Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Den nye kommunelegen kommer for å presentere seg. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-22/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE SELGES TIL UTVIKLINGSHEMMEDE OH-23/13 VIDEREFØRE DRIFT AV ACT-TEAM Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse OH-18/13 KJØP AV NORDBYVEIEN 23 Sakliste OH-19/13 INFORMASJON OM BETALINGSORDNINGENE I SYKEHJEM OH-20/13 KVALITET I SYKEHJEM - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OH-21/13 RESSURSGRUPPE FOR UNIVERSELL UTFORMING I SKI KOMMUNE Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Knut Tønnes Steenersen FRP Nestleder Gudmund Arnljot Nyrud H Medlem Amara Mehvish Butt H Medlem Kristine Borthen Forfall H Medlem Wencke H. Wiik H Medlem Jacob Wilhelm Karikoski PP Medlem Odd Jørgen Steen AP Medlem Bodil Alvestad Forfall AP Medlem Per Alexander Bratsberg AP Medlem Anne Grethe Slåtten AP Medlem Bård Egil Hogstad SV Varamedlem Trude Connie Nilsen (FRP) Kristine Borthen H Varamedlem Carita Margrethe Dahle (V) Bodil Alvestad AP 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent i møtet. Fra administrasjonen møtte Eli Thomassen og Iren Hagen.

3 Dokumenter som ble delt ut i møtet: - Oversikt over utskrivningsklare pasienter, venteliste til sykehus og fritt brukervalg. - Melding om vedtak fra eldrerådets behandling av saken «Informasjon om betalingsordningene i sykehjem». - Melding om vedtak fra eldrerådets behandling av saken «Kvalitet i sykehjem Forvaltningsrevisjonsrapport». - Melding om vedtak fra eldrerådets behandling av saken «Ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune». - Melding om vedtak fra rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling av saken «Ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune». - Melding om vedtak fra plan og byggesaksutvalgets behandling av saken «Ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune». - Innspill fra privatpraktiserende fysioterapeuter i Ski kommune v/gro Øyehaug. - Notat datert vedr. fastlegeordningen. - Plantegning over uteområde på Finstadtunet. - Brev til Akershus universitetssykehus datert vedr. beredskap ved Akershus universitetssykehus OH-18/13 KJØP AV NORDBYVEIEN 23 Forslag til vedtak: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å kjøpe Nordbyveien 23 på forkjøpsrett for kr ,- Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å kjøpe Nordbyveien 23 på forkjøpsrett for kr ,- OH-19/13 INFORMASJON OM BETALINGSORDNINGENE I SYKEHJEM Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Vedtak: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Saken tas til orientering. Side 2

4 OH-20/13 KVALITET I SYKEHJEM - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Forslag til vedtak: Kvalitet i sykehjem Forvaltningsrevisjonsrapport tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet på vegne av AP, SV, V følgende tilleggsforslag Utvalg for omsorg og helse ber om - At kriterier for tildeling av langtidsopphold sendes til utvalget for endelig behandling når disse er klare. - At status for avvikshåndteringer innenfor utvalgets ansvarsområde rapporteres tertialvis. Vedtak: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Tilleggsforslag fra AP, SV og V tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: 1. Kvalitet i sykehjem Forvaltningsrevisjonsrapport tas til orientering. 2. Utvalg for omsorg og helse ber om At kriterier for tildeling av langtidsopphold sendes til utvalget for endelig behandling når disse er klare. At status for avvikshåndteringer innenfor utvalgets ansvarsområde rapporteres tertialvis. OH-21/13 RESSURSGRUPPE FOR UNIVERSELL UTFORMING I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Det opprettes en ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune 2. Rådmannen utnevner representanter fra aktuelle virksomheter. 3. Rådet for likestilling av funksjonshemmede oppnevner 1 representant og 1 vararepresentant. 4. Rådet for likestilling av funksjonshemmede er referansegruppe for Ressursgruppen universell utforming i Ski kommune Utvalg for omsorg og helses behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgende tilleggsforslag til nytt pkt. 5: Ressursgruppa sitt arbeid skal omfatte området beskrevet i - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. - Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Votering: Forslag til vedtak med Hogstads tilleggsforslag tiltres enstemmig. Side 3

5 Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Det opprettes en ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune 2. Rådmannen utnevner representanter fra aktuelle virksomheter. 3. Rådet for likestilling av funksjonshemmede oppnevner 1 representant og 1 vararepresentant. 4. Rådet for likestilling av funksjonshemmede er referansegruppe for Ressursgruppen universell utforming i Ski kommune 5. Ressursgruppa sitt arbeid skal omfatte området beskrevet i - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. - Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. ORIENTERINGSSAKER Spørsmål om fastlegeordningen fra Odd Jørgen Steen (AP) Eli Thomassen orienterte kort om saken og notat med status ble delt ut i møtet. Informasjon om Kirkeveien 3 Eli Thomassen informerte om oppgraderingen som er vedtatt av kommunestyret. Prosjektet er kostnadsberegnet til 34 mill og 3,5 mill i prosjekteringskostnader. Prosjektet er stoppet og andre alternativer vil vurderes. Informasjon om Finstadtunet Det ble delt ut en plantegning som viser uteanlegg på Finstadtunet med minigolfbane m.v. Utvalget støtter planen. Ski kommunes brev til Akershus universitetssykehus HF vedr. beredskap ved Akershus Universitetssykehus HF. Eli Thomassen orienterte om situasjonen. Innspill fra avtalefysioterapeutene i Ski kommune v/kontaktperson Gro Øyehaug om å øke fysioterapihjemler i kommunen Gudmund Nyrud (H) fremmet følgende: På bakgrunn av tidligere omtale om manglende kapasitet for behandling av pasienter som henvises til fysioterapeuter, ber utvalg for omsorg og helse administrasjonen om en snarlig vurdering av den aktuelle behandlingssituasjonen for pasienter med henvisning, og hvilke tiltak som kan gjennomføres på kort og lengre sikt for å kunne redusere ventetiden for behandling av denne pasientgruppen. Utvalget henstiller administrasjonen om å legge frem en sak om dette. Side 4

6 Saksbehandler: Arild Olsen Mathisen Arkiv: 613 &70 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21/ Utvalg for omsorg og helse 22/ Formannskapet / Kommunestyret / TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE SELGES TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres et pilotprosjekt hvor kommunen tilbyr seg å bygge 8 samlokaliserte boliger, etablere et borettslag for boligene, og etter ferdigstillelse selge borettslaget til de private initiativtagerne. 2. Før igangsettelse fremlegges budsjett, kjøpsavtaler, vedtekter for borettslaget, prinsipper for fremtidig videresalg og prisfastsettelse o.l, for kommunestyret for godkjenning. 3. Etter ferdigstillelse og salg av borettslaget evalueres tiltaket med sikte på at tilsvarende fremgangsmåte kan benyttes for å bistå andre private initiativtakere som er vanskeligstilte på boligmarkedet, og som har behov for- og ønsker om å bygge/kjøpe egen bolig i et samlokalisert boligkompleks. Ingress/hovedbudskap: Kommunen har blitt kontaktet av en gruppe foresatte som ønsker å bygge en samlokalisert bolig bestående av 8 leiligheter på Kråkstad. Boligene er planlagt for deres utviklingshemmede ungdommer og de foresatte etterspør bistand fra kommunen, i første omgang i form av en nærmere angitt tomt. Av hensyn til den enkeltes finansiering av boligen anses det nødvendig at kommunen bidrar på andre/flere måter enn i form av å tilby en tilrettelagt tomt. Saksopplysninger: Foreldregruppen har sammen med sine ungdommer et ønske om å bygge 8 samlokaliserte boliger på Kråkstad. Ungdommene kjenner hverandre godt da de har gått sammen på Follo barne- og ungdomsskole siden 1.klasse. De ønsker å i fremtiden få bo selvstendig men da i felleskap med sine venner. Da foreldregruppen kontaktet kommunen var det med spørsmål om å få kjøpe en opparbeidet, kommunal tomt på Kråkstad. Under vurderingen av saken fremkom det at finansieringen av prosjektet fordret tilskuddet som Husbanken gir til bygging av omsorgsboliger. Imidlertid er dette et tilskudd som kun ytes til kommunene. Tilskuddet er for 2013 på kr pr. leilighet og utgjør dermed en vesentlig andel av finansieringen. Det finnes en måte kommunen kan bistå de private initiativtagerne slik at disse kan få realisert sitt prosjekt i samsvar med den stipulerte økonomiske rammen. Dersom kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og deretter selger borettslaget til initiativtagerne, vil pris per boenhet bli lavere enn om de skulle bygge disse selv. Kommunen vil få tilskuddet fra Husbanken og vil i tillegg få momskompensasjon på byggekostnadene noe som vil kunne komme beboerne til gode. Side 2

7 Ski kommune har fått en egen juridisk betraktning fra KS-advokatene. De fastslår at kommunen kan bygge, etablere borettslag og deretter selge leilighetene til brukerne uten at tilskuddet inndras. Husbankens veileder for investeringstilskudd fastslår det samme i punkt Etter samme modell er det også mulig å beholde kommunens momsfritak ved videresalg av leiligheter/omsorgsboliger til privatpersoner. 3 For å kunne oppnå og beholde begge fordelene er det knyttet klare vilkår som kort oppsummert er: 1. Kommunen må både selv bygge på egen tomt og opprette et borettslag eller lignende. Deretter kan kommunen selge borettslaget. 2. Ettersom byggingen skjer i kommunal regi er regelverk for offentlige anskaffelser gjeldende. 3. Leilighetene må være bygd for og bebodd av personer som har krav på et omsorgstilbud. For å unngå krav om refusjon av merverdiavgift ved salg har Skatteetaten fastslått at omfanget av tjenester i omsorgsboligen må tilsvare heldøgns helse- og omsorgstjenester. Dersom eierne ikke oppfyller disse kravene de 10 første årene etter ferdigstillelse kan momskompensasjon kreves tilbakebetalt fra kommunen, 4. For å beholde investeringstilskuddet må kommunen benytte dette selv i byggeprosessen. Videre må kommunen ha tildelings- og disponeringsrett over enhetene i minst 30 år. Modellen er kompleks og krever at det gjøres en grundig juridisk vurdering og etablering av avtaler som avklarer forhold som: Prinsipper for prisfastsettelse ved salg fra kommunen og senere videresalg. Dette må sikre både at selgere senere får riktig pris og at det ikke kun er førstegangskjøper fra kommunen som får fordelen av investeringstilskuddet og momsfritaket. Regler og praksis for tildeling av enheter i kommunens regi. Etablering må oppfylle krav i lov om borettslag eller lignende. Prinsipper for dette må nedfelles i juridisk bindende dokumenter som vedtekter og lignede lignende. Vurdering: 3 faktorer er vektlagt i vurderingen. De er imøtekommenhet, likebehandling og kompleksitet. Imøtekommenhet Initiativet fra de foresatte er positivt og deres forslag vurderes å være gunstig for så vel ungdommene som for kommunen. Ungdommene får sin egen bolig som de eier på linje med andre innbyggere i kommunen. De får velge hvem de vil bo sammen med siden en hel gruppe av foresatte og ungdommer har gått sammen om prosjektet, noe som vurderes å være verdifullt for deres fremtidige trivsel. Fra kommunens side er det fordelaktig at ungdommene bosetter seg på samme sted da det ved behov vil være enklere å yte tjenester til dem på en faglig god og kostnadseffektiv måte. Likebehandling Innbyggerne har krav på likebehandling. I utgangspunktet betyr det at dersom kommunen bygger boligene i dette prosjektet, så burde det være de innbyggerne med det største behovet som først fikk tilbudet om å kjøpe andeler i borettslaget. Imidlertid vurderes det verdifullt for trivselen til beboerne at de gis mulighet til selv å velge hvem de skal bo sammen med. For å sikre likebehandlingen er siktemålet at andre som tar tilsvarende initiativ også møtes med velvilje fra kommunen, slik at også deres prosjekt kan realiseres. Siden kommunen ikke har erfaring med denne modellen for bygging og videresalg anbefales det foreliggende prosjektet å være et pilotprosjekt. Dersom erfaringene er gode vil kommunen videreføre modellen slik at andre private initiativ kan imøtekommes på samme måte.

8 4 Kompleksitet Som det framgår over er modellen kompleks. Den krever gjennom hele prosjektet et tett samarbeid mellom kommune og foresatte/brukere. I tillegg må husbank involveres og forhold mot skattemyndighetene kvalitetssikres. Viktige avklaringer og gjøremål er: I samarbeid med kjøpere (initiativtakere) endelig fastsettelse og deretter juridisk kvalitetssikring av modell. Intensjonsavtale med kjøperne. For å redusere Ski kommune og framtidige kjøperes risiko er det viktig å ha en klar avtale som regulerer alle sentrale forhold før bygging starter. På denne måten reduseres potensielle framtidige konflikter. Kvalitetssikring av valgt modell og intensjonsavtale mot Husbank og skattemyndigheter. Dette må gjøres for å redusere kommunens risiko. Bygging i regi av Ski kommune: Prosjektet må gjennomføres som vanlig byggeprosjekt med Ski kommune som byggherre. Etablering av borettslag/sameie i regi av Ski kommune Kommunen overtar fra entreprenør og selger borettslaget. Kommunen kvalitetssikrer at senere nye eiere oppfyller omsorgsbehov og tildeler til nye kjøpere ved eierskifte Økonomiske konsekvenser: Under forutsetning av at aktuelle brukere uansett har krav på et botilbud, reduserer en slik modell Ski kommunes eget investeringsbehov fordi kapital frigjøres ved salg. For aktuelle brukere gjør dette det enklere å skaffe seg sitt eget bosted til en mer overkommelig pris. Selve byggeprosessen og drift av tjenester knyttet til boligene har samme kostnad som om kommunen skulle bygge og eie selv. Kostnader til senere vedlikehold og bygningsteknisk drift blir mindre for Ski kommune med en slik modell. Årsak er at dette dekkes av eiere gjennom en borettslagsmodell. Som det framgår av punktet kompleksitet, kreves arbeid og ytterligere juridisk bistand for å etablere den detaljerte modellen. Dette medfører både direkte og indirekte kostnader. I tillegg vil selve salgsprosessen kreve en del arbeid fra kommunens side. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Om boliger eies av Ski kommune eller privatpersoner innebærer ikke forskjellige konsekvenser for bærekraftig utvikling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) KS advokatenes skriv om investeringstilskudd til omsorgsboliger. b) Husbankens regler om : investeringstilskudd: Vedlegg som ligger i saksmappen: c) Foreldregruppens beskrivelse av prosjektet av d) Plan og visjon for boligprosjektet på Kråkstad av august 2013

9 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: 026 &40 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 22/ Utvalg for omsorg og helse 23/ Formannskapet / Kommunestyret / VIDEREFØRE DRIFT AV ACT-TEAM Forslag til vedtak: 1. Ski kommune inngår samarbeid med Ahus/Follo DPS og andre aktuelle Follokommuner om videreføring av ACT-teamet. Ski kommunes deltagelse er betinget av at minst 3 av de øvrige kommunene også deltar og at Ahus fortsetter sin støtte med finansiering av halve driften. 2. Rådmannen gis fullmakt til å undertegne endelig samarbeidsavtale. 3. En videreføring medfører en merkostnad utover det som allerede er avsatt i budsjettet, tilsvarende ca kroner. Dette beløpet søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan Ingress/hovedbudskap: ACT-teamet (Assertive Community Treatment) har vært drevet på prosjektbasis med delvis statlige tilskudd siden 2010/11, og prosjektperioden avsluttes februar Det kan ikke forventes videre statlige tilskudd, og en videreføring med fast drift av ACT-team forventes å gi merkostnader for Ski kommune på om lag kr Resultatene av prosjektet synes gode for en målgruppe med store omsorgs- og behandlingsbehov og som ellers er vanskelig å nå med ordinære tilbud. Ski kommunestyre fattet vedtak om at Ski skulle inngå i et samarbeid med opprettelse av ACT-team i Follo. Prosjektperioden skulle være i 3 år med opsjon på ytterligere 2 år. Oslo universitetssykehus/aker og kommunene Vestby, Ås, Oppegård, Frogn, Nesodden og Ski inngikk i 2010 en samarbeidsavtale vedrørende oppstart for ACT-team. Avtalen er senere overført til Akershus universitetssykehus HF/Ahus. Inntak av pasienter startet mars Staten har i en overgangsfase gitt stimuleringstilskudd for oppstart av ACT-team, og Folloprosjektet har fått tilskudd med ca 2 mill kr pr år i en treårsperiode som går ut i februar Saksopplysninger: ACT står for Assertive Community Treatment og kan oversettes til Aktivt oppsøkende behandling i lokalmiljøet. Bakgrunnen for utprøvingen av modellen i Norge var anbefalinger i Helsedirektoratets rapport IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Helsedirektoratet satte av statlige stimuleringsmidler til organisatorisk forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommuner og helseforetak innen psykisk helsefeltet, deriblant etablering og drift av ACT-team. ACT er i utgangspunktet en amerikansk modell for organisering av behandling, og behandling av mennesker med alvorlige psykiske helse- og rusproblemer. Side 5

10 6 ACT-teamet i Follo er et av 14 team i Norge. 12 av teamene, deriblant Folloteamet, blir evaluert av Nasjonal evaluering av ACT-team på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen blir foretatt av en forskergruppe fra KoRus Øst (Kompetansesenter Rus region Øst) og Ahus. Forskergruppen publiserte høsten 2012 en halvveisevaluering med gode resultater. Denne finnes på rop.no og helsedirektoratet.no. Datainnsamling til evalueringen varer ut februar Avsluttende evalueringsrapport er planlagt høsten Målgruppe ACT-teamets målgruppe er i følge Helsedirektoratets retningslinjer, pasienter med langvarige psykotiske sykdommer, alvorlige bipolare lidelser og rusmiddelmisbruk/-lidelser og tentativt alvorlige psykiske lidelser. I tillegg er målgruppen kjennetegnet ved liten evne til å samarbeide om foreskrevet behandling, at de opplever gjentatte krisepregede innleggelser, har store begrensninger i sosial fungering, får tilbakefall med negative konsekvenser, mangler sosial støtte og at tidligere behandling har hatt begrenset effekt. I forprosjektet til ACT-teamet i Follo fra mars 2009 ble det anslått et pasientgrunnlag på mellom personer. Erfaringen fra andre ACTteam viser at det tar tid å komme opp i maksimalt pasientantall. Formålet med aktivt oppsøkende behandling Formålet er å opprettholde en regelmessig og tett kontakt med pasienten for å kunne følge tilstanden, og med dette utgangspunkt gi effektiv behandling og rehabilitering. Formålet er også å tilgjengeliggjøre tjenester for brukere som ikke nyttiggjør seg ordinære behandlingstiltak i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten. Det er også viktig å møte pasientene andre steder enn på et kontor. Dette sikrer at brukeren får behandling og oppfølging som kan bidra til økt mestring av hverdagen. Finansiering De totale driftskostnader til ACT-teamet i Follo er ca 6 mill kr pr år. Teamet har mottatt statlig tilskudd på 2 millioner pr. år i Refusjoner for poliklinisk behandling fra HELFO har i 2012 vært ca kr Resterende kostnader har vært delt mellom Ahus og kommunene. I 2012 beløp dette seg til ca 1,4 millioner i utgifter for kommunene. Kostnadene for kommunene fordeles delvis etter andel av totalbefolkningen i Follo og delvis etter antall gjennomførte pasientbesøk i kommunene. Aktivitet Teamet har i dag åtte ansatte; teamleder, psykiater (60 %), psykologspesialist, tre spesialsykepleiere (hvorav en russpesialist), en sosionom (arbeidsspesialist) og en merkantil.

11 Prosentvis andel av total 7 Tall fra Follo samlet: Antall pasienter: 41 Utskrevne pasienter: 10 Mottatte henvisninger: 82 Avslåtte henvisninger: 31 Ski har i gjennomsnitt hatt 8 pasienter tilknyttet ACT-teamet. Disse har i snitt hatt flere besøk enn brukere fra andre kommuner. Alle pasienter, unntatt to, er innenfor målgruppen definert av ACT-modellen. 17 pasienter har diagnostisert både en alvorlig psykisk lidelse og en ruslidelse. 15 pasienter er underlagt tvungent psykisk helsevern. ACT-teamet gjennomfører et besøk med varighet på 1,5 time og så videre ukentlig kontakt med hver pasient. Det er store variasjoner alt etter pasientens behov. ACT-teamet holder også kontakt med pasienten selv om han/hun er innlagt. I registrert aktivitet bruker ACT-teamet ca en tredjedel av tiden på tilbakefallsforebygging ifht rus og psykisk lidelser.ca en tredjedel av tiden er samarbeid med andre instanser, både med og uten pasienten tilstede. Tidsbruk relatert til medisinering og psykologisk behandling utgjør ca 20%. ACT-teamet gjennomfører også pårørendekurs og veiledning av pårørende og holder kurs for kommunalt ansatte samt ad hoc - veiledning av samarbeidspartnere. Det gis også mulighet for anonymiserte drøftinger/veiledning med kommunene om mulige ACT-pasienter og kompliserte problemstillinger. Andel pasienter og aktivitet sammenliknet med andel befolkning Andel pasienter/konsultasjoner sammenliknet med andel befolkning 30 % 25 % 20 % 15 % Prosentvis andel kons Prosentvis andel pas. Prosentvis andel bef. 10 % 5 % 0 % Vestby Frogn Ski Oppegård Ås Nesodden Kommune

12 8 RESULTATER Av pasienter henvist og tatt inn i teamet er det bare en pasient det ikke har lyktes i å etablere kontakt med. Tre pasienter har avsluttet kontakten mot råd fra ACT-teamet. Ved opptelling av døgninnleggelser i spesialisthelsetjenesten et år før inntak til ACT-teamet og et år etter inntak til ACT-teamet ses en signifikant nedgang i både antall innleggelser og antall døgn innlagt av teamets brukere. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Antall innleggelser Før Etter Antall liggedøgn Før Etter

13 9 Vurdering: Det eksisterende ACT-prosjektet synes å ha vært til god nytte for en gruppe brukere med sammensatte og alvorlige utfordringer innefor rus og psykiske lidelser. Perioden med prosjekttilskudd fra statens side har gjort det mulig å prøve ut arbeidsmodellen, og resultatene så langt synes å være gode for dem som har mottatt tilbudet. Den økonomiske oversikten indikerer at Ski kommunes andel av det totale budsjettet vil utgjør ca kr. I kommunen har det fra 2010 vært avsatt en ramme på kr til ACT-team. En viderføring uten prosjektmidler, vil medføre en økt kostand for Ski kommunes andel tilsvarende kroner. Rådmannen vurderer at et slikt beløp, kan være vanskelig å dekke innenfor eksisterende budsjett, og vil komme tilbake til dette under høstens behandling av budsjettet for Dersom de seks Follokommunene og Follo DPS ikke inngår avtale om at ACT-teamet skal over til ordinær drift, vil de aktuelle brukerne henvises til kommunenes og spesialisthelsetjenestens ordinære tilbud, hvilket for de aktuelle brukerne vil bety et svekket tilbud. Fortsatt samarbeid og drift av ACT forutsetter ny samarbeidsavtale. Fremtidig samarbeid vil også medføre en vurdering av utvidelse av målgrupper. Dette blant annet på bakgrunn av en pågående evaluering. Økonomiske konsekvenser: Tabellen nedenfor viser kostnader med dagens bemanning beregnet med og uten statlig tilskudd. Beløpene vil kunne endres både i forhold til fordeling av antall brukere fra de ulike kommunene, og i forhold antall konsultasjoner for den enkelte bruker MED statlig tilskudd UTEN statlig tilskudd Totale driftsutgifter Totale driftsutgifter Statlige tilskudd Refusjon HELFO Refusjon HELFO Brutto driftsutgifter Brutto driftsutgifter AHUS (50%) AHUS (50%) Follokommunene (50%) Follokommunene (50%)

14 10 Kostnad pr kommune Kostnad pr kommune Vestby Vestby Frogn Frogn Ski Ski Oppegård Oppegård Ås Ås Nesodden Nesodden En videreføring av tilbudet uten statlig tilskudd, vil for Skis vedkommende bety en merkostnad per år i størrelsesorden ca kr. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kroner søkes innarbeidet i budsjett- og handlingsplan , for videre drift av ACT-team. Ski kommunes deltagelse bør være betinget av at minst 3 andre Follokommuner deltar og at Ahus dekker halvparten av nettoutgiftene til tilatekt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Samlet saksfremstilling K-sak 124/09: Opprettelse av ACT-team i Follo. b) Samarbeidsavtale

15

16

17

18

19

20

21

22

23 HB 8.C.8 Veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Alle skal bo godt og trygt

24 2 Innhold Innledning Side 3 1. Formål Side 4 2. Hvem det gis tilskudd til Side Tiltak det gis tilskudd Side Kommunen som eier Side Kommunene som leier Side Tiltak det ikke gis tilskudd Side Ulike typer boformer og fellesareal Side Sykehjem/omsorgsboliger i utlandet Side 5 3. Hvem som kan få tilskudd Side 6 4. Utmålingsregler Side 6 5. Prioriteringer Side 7 6. Presisering av øvrige vilkår Side Sikkerhet Side Generelle krav Side Saksbehandling/saksgang Side Disponering og tildeling Side Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgnshelse- og sosialtjeneste Side Avskrivning Side Krav om tilbakebetaling Side Andre bestemmelser Side Definisjoner og begreper Side Mer informasjon og lenker finner du på Husbanken.no Side 14

25 Innledning Denne veilederen er til hjelp for kommuner som planlegger oppføring, kjøp, ombygging, utbedring og leie av sykehjem og omsorgsboliger. Stortingsmelding 25 ( ) «Mestring, muligheter og mening», beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas kommunale omsorgstjenester og angir både strategier og konkrete tiltak fram mot Omsorgsplan 2015 oppsummerer tiltakene. Et av dem er investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Investeringstilskuddet er en del av «Omsorgsplan 2015». Det skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Investeringstilskuddet er samtidig et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene er godt forberedt på den økte veksten i antall eldre som er forventet i årene mot Husbanken forvalter tilskuddsordningen på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet og Regional- og kommunaldepartementet. Retningslinjene er gjengitt i farget boks ved innledningen til hvert kapittel. Veiledningsteksten utfyller retningslinjene og er til hjelp i forståelsen av regelverket. For å innhente mer kunnskap og nyttig informasjon anbefales veilederen på Husbanken.no. Her vil du i tillegg finne en rekke lenker som kan bidra til at arbeidet med planlegging og søknadsprosess blir enklere. Husbanken vil også vise til egen veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem «Rom for trygghet og omsorg» Hele veilederen med lenker finner du i nettutgave på Alle skal bo godt og trygt 3

26 4 1. Formål Tilskuddene skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal bebos av personer med behov for heldøgns helseog sosialtjenester. Dette er en forutsetning for tildeling av tilskuddet. Med personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske lidelser og sosiale problemer. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres. Når det gjelder tjenestetilbudet, reguleres det i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven har bestemmelser om helse- og omsorgstjenester som tilbys av kommunene, eller private som har avtale med kommunen. Se helse- og omsorgstjenesteloven 1-2, første ledd. Kommunens tjenestetilbud fastsettes i samsvar med beboerens behov på døgnbasis. 2. Hva kan det gis tilskudd til Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av følgende typer pleie- og omsorgsplasser etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: a) plass i institusjon, blant annet sykehjem etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c b) omsorgsbolig til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, tilrettelagt for at slike tjenester kan ytes etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, jf. 3-7 c) fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgns- tjeneste, og lokaler for dagaktivitetstilbud d) døgnomsorgsplasser til personer med behov for øyeblikkelig hjelp etter helseog omsorgstjenestelovens 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, jf. også 3-5 Kommunene bør under planlegging av nye sykehjem og omsorgsboliger vurdere alle alternativer for fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette kan for eksempel innebære ombygging/ utbedring og tilrettelegging av eksisterende bebyggelse eller inngåelse av langvarige leiekontrakter. 2.1 Tiltak det gis tilskudd til > > Oppføring av ny bolig > > Kjøp > > Ombygging Dette innebærer for eksempel endring av rominndeling/bygging av nye bad. > > Utbedring Dette innebærer heving av standard og kan for eksempel være tiltak som heis, sprinkleranlegg samt ulike tiltak tilknyttet omsorgsteknologi i eksisterende bygningsmasse. > > Ombygging og utbedring skal utføres med henblikk på de målgruppene tiltaket er tiltenkt. Det skal tas hensyn til de anbefalinger som er gitt til bogrupper for personer med demens og kognitiv svikt. Ved ombygging/utbedring av eksisterende bygning som er, eller skal tas i bruk som omsorgsbolig/sykehjem, forutsettes kravene i retningslinjene fulgt så langt som mulig innenfor tekniske begrensninger og akseptable økonomiske rammer. > > Leie Det kan også gis investeringstilskudd når kommunen leier lokaler til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 2.2 Kommunen som eier Der kommunene selv står for oppføring, kjøp, ombygging og utbedring, skal tilskuddet inngå i byggeprosjektet. 2.3 Kommunen som leier Tilskuddet må inngå i kommunens investeringsbudsjett og kan eventuelt også

27 benyttes til nedbetaling av annen gjeld. Muligheten for å videretildele investeringstilskudd til prosjekter som eies av andre enn kommunen ble avviklet for tilsagn om tilskudd gitt fra Se kap. 6.4 vedrørende disponering og tildeling av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. 2.4 Tiltak det ikke gis tilskudd til Det gis ikke tilskudd til vanlig vedlikehold på grunn av slit og elde, eksempelvis utskifting av varmtvannsberedere, elektrisk anlegg, tak og vinduer. Det gis heller ikke tilskudd til tiltak som skyldes manglende vedlikehold. Det gis ikke tilskudd til kjøp som bare representerer et formelt eierskifte som kjøp/salg mellom stiftelser og kommune. Se også veileder kap Ulike typer boformer og fellesareal Sykehjemsplasser eller boform for heldøgns omsorg og pleie Dette er institusjonsplasser og botilbud som opprettes etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, første ledd nr 6 pkt c. Sykehjemmet/boformen skal kunne tilby tjenester til ulike grupper med behov for heldøgnstjenester, herunder både langtidsopphold og korttidsopphold. Eksempler på dette er ved rehabilitering, utredningsopphold og lindrende behandling. Beboerne i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Husbanken gir også investeringtilskudd til intermediære sykehjemsplasser som eies av kommunen. Det forutsettes at disse plassene er utformet som ordinære sykehjemsplasser i henhold til Husbankens veileder for utforming. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for sykehjem Institusjon Dette er institusjonsplasser og botilbud med heldøgns omsorgstjenester etter 3-2, og omfatter både barneboliger og aldershjem. Beboere i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenster. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for sykehjem Omsorgsboliger hvor beboeren har egen leiekontrakt Dette er omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Det skal innarbeides baseareal med nødvendige funksjoner i tilknytning til prosjektet. Formålet med dette er at boenhetene kan benyttes som arena for heldøgns helse- og sosialtjenester. > > Beboerne skal ha egne husleiekontrakter. > > Det kan søkes om bostøtte til beboerne i disse boligene. > > Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for omsorgsboliger. Utmålingen omfatter også nødvendig fellesareal, ulike aktivitetsrom og lokaler for hjemmetjenestepersonell på døgnbasis. Disse skal lokaliseres i tilknytning til, eller i boligens nærmiljø Kommunen kan etablere omsorgsboliger og deretter opprette borettslag > > Beboerne kjøper sine andeler. > > Salget må skje direkte fra kommunen til den enkelte andelseier. En slik modell er komplisert og krever god kompetanse på etablering av borettslag og fortrinnsvis juridisk kompetanse Fellesareal m.m. Det kan gis tilskudd til: > > Fellesareal For å få tilskudd til fellesareal, skal eksisterende omsorgsboliger og sykehjem være tilpasset målgruppen og ha god standard. > > Dagaktivitetstilbud Tilbudet er primært beregnet på hjemmeboende som demente, eldre, utviklingshemmede og andre personer som på grunn av helseproblemer har behov for et slikt tilbud. > > Uteareal og sansehager Det kan gis tilskudd til uteareal, herunder sansehager til eksisterende sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Når det gis tilskudd til aktivitetsareal, herunder sansehager, som primært er tiltenkt beboergruppen ved sykehjem eller omsorgsboliger, kan det ved dimensjoneringen av arealet tas med i beregningen at også andre hjemmeboende kan nyttiggjøre seg aktivitetstilbudet. > > Sprinkleranlegg og omsorgsteknologi Tilskuddet kan gis til heving av teknisk standard Alle skal bo godt og trygt 5

28 6 i eksisterende bygningsmasse, for eksempel sprinkleranlegg og ulike tiltak knyttet til omsorgsteknologi. Det gis ikke tilskudd til: > > Fellesareal for nye sykehjem og omsorgsboliger. Fellesareal inngår i beregningsgrunnlaget for maksimumsbeløp per bolig/sykehjemsplass. Se kap Sykehjem/omsorgsboliger i utlandet Ordningen kan også omfatte sykehjem og omsorgsboliger i utlandet. 3. Hvem som kan få tilskudd Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/ omsorgsboligene selv eller om kommunen skal fremskaffe sykehjemsplassene/ omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Kommunen må i tillegg selv avgjøre om driften skal settes ut. Kommunene har ansvar for at regelverket for denne ordningen følges i alle prosjekter, også de som innbefatter private aktører. Se for øvrig pkt. 6.4 om disponering og tildeling og 6.5 om utforming. Kommunen må selv bestemme om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirmaer eller andre. Foreligger det uklarheter i avtalegrunnlaget, anbefales det å ta kontakt med KS. VIDERETILDELING I ÅRENE 2008 TIL 2010 Kommuner som fikk tilsagn om investeringstilskudd i årene 2008 til 2010 kunne videretildele tilskudd til frivillige organisasjoner og andre som tilbød egne sykehjem og omsorgsboliger på non profit basis. Stortinget vedtok å avvikle denne ordningen fra Det innebærer at investeringstilskudd med tilsagn fra og med 2011 ikke kan videretildeles. OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Kommunen har ansvar for at reglene om offentlige anskaffelser følges. Når kommunen skal leie lokaler, bygge/ombygge eller skal kjøpe inn tjenester, skal dette skje etter reglene om offentlige anskaffelser. Bygningsmasse og tjenester kan sees atskilt og anskaffes separat. Når kommunen skal foreta en anskaffelse kan de søke råd hos DIFI, eventuelt KS, som er spesialister på dette området. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hvis flere kommuner samarbeider om å etablere omsorgsboliger og /eller sykehjem, skal én kommune søke om tilskudd og stå som ansvarlig overfor Husbanken. 4. Utmålingsregler Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal stå som eier, gis tilskudd på: > > 30 % av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger med fellesareal (jf pkt 2 c) begrenset oppad til kroner per bolig > > 40 % av godkjente anleggskostnader for sykehjem, herunder palliative enheter og boform med heldøgns omsorg (jf pkt 2 a og b) begrenset oppad til kroner per plass > > Inntil 40 % av godkjente anleggskostnader til lokaler for dagaktivitetstilbud, og til nødvendig fellesareal for å yte heldøgnstjeneste i eksister- ende omsorgsboliger Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal inngå avtale på forretningsmessig basis med andre aktører om fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjeneste, gis tilskudd etter de samme reglene som når kommunen er eier. Der hvor anleggskostnadene ikke er kjent eller relevante, skal det tas utgangspunkt i teknisk verdi. For 2013 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2. 8 mill.kroner per sykehjemsplass eller omsrogsbolig. Ved ombygging/utbedring av sykehjemsplasser, herunder palliative enheter og omsorgsboliger, settes maksimumstilskuddet noe lavere enn de respektive maksimumstilskuddene ved nybygging. I tilfeller hvor samfunnsnytten av en ombygning/utbedring er særlig stor til tross for høye kostnader, kan det gis

29 maksimumstilskudd som ved nybygging. Kriterier for dette fastsettes nærmere i en veileder. Øvre grense for beregningsgrunnlaget for anleggskostnader kan bli justert i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. BEREGNINGSGRUNNLAG > > Tilskuddet beregnes av anleggskostnader/ prosjektkostnader inklusive merverdiavgift. Anleggskostnader er det samme som prosjektkostnader definert i NS > > For ombygginger/utbedringer er det byggekostnadene som er beregningsgrunnlaget. > > Hvis fellesarealet skal brukes både til eksisterende og nye boliger, gis tilskudd bare til fellesareal til den forholdsmessige delen av fellesarealet som er nødvendig for eksisterende omsorgsboliger. > > Ved eventuell kombinasjon av utbedring/ombygging av eksisterende boliger/sykehjemsplasser og bygging/utbedring/ombygging av nødvendig fellesareal, skal tilskuddet ikke utgjøre mer enn tilskudd ved nybygging. > > Beregningsgrunnlaget er uavhengig av om kommunen står som eier eller leier. > > Det gis 40 % tilskuddsutmåling til ulike former for fellesareal som nevnt under kap > > Det gis også 40 % tilskuddsutmåling til etablering av lokaler for dagaktivitetstilbud. Tilbudet er primært beregnet på hjemmeboende som demente, eldre, utviklingshemmede og andre personer som på grunn av helseproblemer har behov for et slikt tilbud. KOMMUNEN SOM LEIER AV SYKEHJEMSPLASSER OG OMSORGSBOLIGER Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal inngå avtale på forretningsmessig basis med andre aktører om fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjeneste, gis tilskudd etter de samme reglene som når kommunen er eier. Der hvor kostnadene ikke er kjent eller relevante, skal det tas utgangspunkt i teknisk verdi. ÅRLIG JUSTERING AV BEREGNINGSGRUNNLAGET Dersom departementet foretar justeringer, gjelder det for alle søknader som får tilsagn samme år. SPESIELT OM TILSAGN SOM ER GITT I PERIODEN > > Økningen i tilskuddssatsene i 2011 gjelder for alle byggeprosjekter som har fått tilskudd etter at investeringstilskuddet ble innført i Dette gjelder også tilsagn til kommuner som har ferdigstilt prosjekter og tilfeller der tilskudd er utbetalt. > > Økningen i tilskuddssatsene skal skje med utgangspunkt i satsene som gjaldt det året tilsagnet ble gitt. > > I de tilfellene der det er gitt tilsagn på lavere beløp enn maksimalsatsene, skal tilsagnene økes tilsvarende veksten fra gammel til ny sats. > > Maksimalsatsene for investeringstilskuddet for årene 2008 til 2011 fremgår på side 3 i proposisjonen. Se Prop. 65 S. 5. Prioriteringer Det er ingen prioritering eller regionvis fordeling av investeringstilskuddet. Departementet kan imidlertid vurdere tiltak dersom det oppstår ulikheter i heldøgnstilbudet i kommunene. 6. Presisering av øvrige vilkår 6.1. Sikkerhet Det skal opprettes en tilskuddsavtale for investeringstilskuddet mellom Husbanken og kommunen. Kommunen skal sende inn en kopi av tilsagnsbrevet med aksept underskrevet av ordfører/fullmaktshaver innen 14 dager etter mottatt tilsagn. I motsatt fall er ikke tilsagnet bindende. Dette er den skriftlige avtalen mellom Husbanken og kommunen Generelle krav Prosjektene skal være innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. Det er en forutsetning at kommunen Alle skal bo godt og trygt 7

30 8 kan dokumentere et reelt behov for sykehjemsplassene/omsorgsboligene i tråd med formålet for ordningen. Søknader om tilskudd til prosjekter som har dårlig kvalitet, dårlig tilpasning, understandard eller av andre grunner ikke tilfredstiller alle kravene i pkt skal avslås. For å få tilskudd til sykehjemsplasser/ omsorgsboliger, er det en forutsetning at disse tildeles personer med behov for heldøgns tjenester etter pkt 2 a, b og d i retningslinjene. Tilskuddet utbetales når kommunen har tatt i bruk boenhetene i tråd med formålet. Tilskudd til kjøp av eksisterende boliger eller lignende gis bare der prosjektet inneholder klare elementer av nyinvestering. Kjøp av eksisterende boliger som bare representerer et eierskifte, vil ikke få tilskudd. Det kan normalt ikke gis tilskudd til gjennomførte prosjekter og prosjekter som er igangsatt. Etablering av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal være innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan før Husbanken kan gi tilsagn til prosjektet. Kravet gjelder bare for anskaffelsen og ikke for driften Saksbehandling/saksgang Kommunen skal sende en forespørsel til Husbanken. I forespørselen opplyser kommunen om behovet for sykehjemsplassene/omsorgsboligene, om det er fattet et politisk vedtak i saken, og om prosjektet er tatt inn i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. I de tilfellene der det er aktuelt at helseforetak skal kunne disponere plasser i en intermidiær avdeling, skal kommunen opplyse om dette i forespørselen. Husbanken sender deretter en kopi av forespørselen til Fylkesmannen til orientering, og inviterer kommunen til et oppstartsmøte. Fylkesmannen orienteres om oppstartsmøtet og inviteres til å delta. I oppstartsmøtet klarlegges kommunens behov og partenes syn på løsningsforslag som presenteres. Fremdrift i søknadsprosessen og eventuell deltakelse fra Fylkesmannen avtales også. Kommunen har ansvar for samarbeid med arkitekt om utformingen av prosjektet. Husbanken tilbyr å bistå kommunen med veiledning. Det forutsettes at både Husbanken og kommunene kan innhente faglig veiledning fra Fylkesmannen i forbindelse med utforming av prosjektene, og i vurderinger av om prosjektet det søkes om kommer inn under formålet for ordningen. Kommunen utarbeider søknad som sammen med vedlegg sendes Husbanken for behandling og vedtak. Søknader for prosjekter som er i tråd med formålet for ordningen, vurderes fortløpende. Søknader som ikke kan gis tilsagn innenfor det enkelte års ramme, settes på vent. Søknader som ikke er i tråd med formålet, skal avslås. OVERSIKT OVER SAKSGANG a) Kommunen skal sende en elektronisk forespørsel med vedlegg via ekstranettet til Husbanken så tidlig som mulig i planleggings/ prosjekteringsfasen. Størrelsen på filvedlegget må ikke overstige 50MB. I forespørselen må det bekreftes (krysses av i søknadskjemaet) at prosjektet er innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. b) Husbanken sender mottaksbrev til kommunen og en kopi av forespørselen til Fylkesmannen til orientering. c) Det gjennomføres et oppstartmøte hvor tema kan være: > > informasjoner knyttet til investeringstil skudd > > om kvaliteter som prosjektene bør inneholde > > orientering om bruken av velferdstekno logi > > presentasjon av prosjektene > > tilbakemelding på prosjektene > > avklaring av videre prosess og behov for oppfølging av prosjektet Der det er mulig, anbefales det at flere kommuner deltar på samme oppstartsmøte, slik at de kan

31 utveksle erfaringer og ideer. d) Når forespørselen er behandlet, får kommunen beskjed om at søknad kan sendes til Husbanken. e) Kommunen utarbeider søknad som sammen med vedlegg sendes elektronisk til Husbanken. Følgende vedlegg skal følge søknaden: > > tegninger i PDF-format > > dokumentasjon på kostnadene. Det må bekreftes (krysses av i søknadskjemaet) at prosjektet er innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. Hvis kommunen ikke skal stå som eier, men skal inngå avtale med en privat aktør, f.eks. leie lokaler/boliger, skal dokumentasjon på denne avtalen følge søknaden som vedlegg. f) Husbanken behandler saken og gir tilsagn eller eventuelt avslag. > > Søknader for prosjekter som er i tråd med formålet for ordningen, vurderes fortløpende. > > Søknader som ikke kan gis tilsagn innenfor det enkelte års ramme, settes på vent. > > Søknader som ikke er i tråd med formålet, skal avslås. Byggearbeidene bør ikke igangsettes før tilsagn foreligger. g) Kommunen sender inn tilsagnsbrevet med undertegnet aksept av vilkår innen 14 dager etter at tilsagnet er mottatt. h) Kommunen sender søknad om utbetaling når prosjektet er ferdigstilt og tatt i bruk. Utbetalingssøknaden skal undertegne av ordføreren eller den han/hun gir fullmakt. Fullmakten skal vedlegges. i) Husbanken utbetaler tilskuddet til kommunekassereren når alle vilkårene i tilsagnet er innfridd. Det gis ikke økt tilskuddsutmåling selv om investeringskostnadene i prosjektet blir høyere enn oppgitt i søknaden etter at tilsagn er gitt, men tilskuddet kan reduseres hvis faktiske kostnader er lavere enn det er opplyst i søknaden. 6.4 Disponering og tildeling Kommunen skal disponere og har plikt til å tildele omsorgsboligene og/eller sykehjemsplassene i en periode på minst 30 år til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. For tilsagn gitt i årene 2008 til 2010 har kommunen en tildelingsplikt i 20 år. Helseforetak kan også disponere plasser i intermediære avdelinger hvis tilbud og heldøgns helse- og omsorgstjenester ved disse plassene gis i samarbeid med kommuner. Disponering av slike plasser foreutsetter en klar fordeling av ansvar for plassene mellom kommunen og helseforetaket, og at helseforetaket forplikter seg til å finansiere driften av de plassene helseforetaket har ansvaret for. Forutsetningene om bruk, disponering og tildeling av sykehjemsplassene/ omsorgsboligene skal tas inn i en egen tilskuddsavtale mellom Husbanken og den enkelte kommune. Ved selv å eie omsorgsboligene og leie dem ut til brukergruppene, kan kommunen sikre seg kontroll over bruken av omsorgsboligene uten tidsbegrensning. Hvis kommunen inngår avtaler om leie av lokaler/boliger, som de kan gjøre etter endringene i investeringstilskuddet i 2011, må kommunen sikre seg disposisjonsrett i minst 30 år for å kunne overholde tildelingsplikten. Ved leie skal leiekontrakten tinglyses på eiendommen. SPESIELLE FORHOLD VED VIDERETILDELING AV TILSKUDD Videretildeling gjelder kun for tilskudd innvilget i årene 2008 til Bindingstiden for disse tilskuddene er 20 år. For å sikre kommunens rett/plikt til å disponere og tildele omsorgsboligene/sykehjemsplassene til riktig målgruppe i minst 20 år skal det tinglyses en klausul på eiendommen. Alle skal bo godt og trygt 9

32 Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helseog sosialtjeneste Det forutsettes at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både omsorgsboliger og sykehjem kan fungere som gode hjem og gi rammen om et verdig liv. Sykehjem og omsorgsboliger skal væretilpasset personer med demens og kognitiv svikt i tråd med Demensplan Dette innebærer små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. Det understrekes at boenhetene ikke skal ha institusjonsliknende preg, og at antall boenheter som lokaliseres sammen derfor ikke skal være for stort. Boenhetene bør også plasseres i ordinære bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Det forutsettes at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd, skal > > være universelt utformet i henhold til NS > > ha energieffektive løsninger > > oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkelanlegg > > tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven > > være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi > > tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven og byggeforskriftene > > oppfylle prinsippene om integrering og normalisering ved etablering av boligløsninger Det vises til veilederen «Rom for trygghet og omsorg» om utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Det stilles de samme kravene til utforming av de plassene som skal disponeres av helseforetak Kommunen kan etter uttalelse fra Fylkesmannen og melding til Husbanken omgjøre (avhjemle) sykehjem (jf. pkt. 2a i retningslinjene) til omsorgsboliger (jf. pkt. 2b i retningslinjene). På tilsvarende måte kan kommunen omgjøre omsorgsboliger til sykehjem. Omgjøring kan bare foretas hvis omsorgsboligene/sykehjemsplassene tilfredsstiller kravene til utforming, standard og areal for omsorgsboliger/ sykehjemsplasser. Det er i tillegg en forutsetning at helsefaglige grunner og behovene til de aktuelle brukergruppene i kommunen totalt sett tilsier omgjøring. Se pkt 6.7 om tilbakebetaling. Omsorgsboliger og sykehjem skal ha energieffektive løsninger og baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig veilederen. HB 8.F.7 «Rom for trygghet og omsorg» del 4, kapitel 6.1 og 6.2. Denne veilederen er ett av flere redskaper Husbanken har for å gi råd om nødvendige kvaliteter i prosjektene. Selv om kostnadene er høye, kan det være mer samfunnsøkonomisk nyttig å ombygge/utbedre gammel bebyggelse enn å bygge nytt. Eksempel på dette kan være der hvor det er mangel på tomter og kostnadene til rivning er høye. Eksempler på tiltak som kan kvalifisere til maksimumstilskudd som tilsvarende ved nybygging er: installering av heis, nødvendig bygging av nye bad eller utbedring av gamle bad. Disse tiltakene skal sikre at det blir tilgjengelighet for rullestolbrukere og gir plass til personale. Innføring av ny velferdsteknologi og brannsikrings-tiltak kan også kvalifisere til maksimumstilskudd. VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Retningslinjene ble endret fra og med I punkt 6.5 er det kommet til et krav om at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi I Hagen-utvalgets innstilling: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni