HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen. Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen Kl 17:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer: - Sykefraværsstatistikk - Ferieavvikling i PLO hvordan har denne fungert? Eldbjørg Broholm leder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 23/11 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 24/11 Møteplan 2. halvår 2011 PS 25/11 Bo - og omsorgstilbud i omsorgsbolig og sykehjem i Hitra kommune i perioden PS 26/11 Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SIO) - Forslag til framtidig samarbeid PS 27/11 Samhandlingsreformen i Hitra - etablering av lokale tiltak Referatsaker RS 17/11 Beboerstatistikk 2011 medtatt til og med uke 30 RS 18/11 Bosetting av flyktninger i Hitra kommune 2011 RS 19/11 Referat fra styrmøte i den interkommunale sosialtjenesten

4 PS 23/11 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 033 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Møteplan 2. halvår 2011 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Kommunestyre /11 Helse- og omsorgskomiteen /11 Vedlegg: Møteplan 2. halvår 2011 Saksprotokoll i Kommunestyre Behandling: Vedtak: Møteplan for 2. halvår 2011 tas til orientering. Enstemmig. Innstilling: Møteplan for 2. halvår 2011 vedtas slik den er framlagt. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass.rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

6 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

7 Bakgrunn for saken Møteplan for 2. halvår er satt opp ut fra Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

8 Hitra kommune Møteplan 2. halvår 2011 Rett opp internett Oppdatert: EØM UKE Datoer Mandag - fredag Tema i KST KST FSK * PSU Frist rådmann en OPK HOK TEK Eldres Råd Kontrollutvalg Brukerråd H U R juli juli august august (leder HOK) august august (leder OPK) sept sept sept valgstyret sept sept okt. Konstituering okt. 41 Høstferie (leder TEK) okt. 42 Tertialrapport okt (leder HOK) nov nov /14.11 budsjett nov. m/lederne i komiteene nov Budsjett/ des økonomiplan des (leder OPK) des des (leder TEK) des. Juleferie Barman Knarrlagsund Strand Fillan HOK møtestart kl (4 t) TEK møtestart kl OPK møtestart kl (4 t) FSK tirsdager, møtestart kl KST torsdager, møtestart kl Brukerråd kl Kontrollutvalg kl. 10:00. Ungdomsråd kl. 16:00. Skoleferier: Høstferie uke 41

9 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Bo - og omsorgstilbud i omsorgsbolig og sykehjem i Hitra kommune i perioden Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Kommunestyre Vedlegg: 1 Kostra - tall for pleie - og omsorg Husbanken - Veileder til retningslinjer for investeringstilskudd 3 Områdeskisse utbygging Hitra helsetun 4 Skisse for påbygg Hitra helsetun Innstilling: 1. Hitra kommune har i 2011 en tilfredsstillende dekningsgrad av botilbud for heldøgns omsorg og pleie, i form av sykehjemsplasser og boliger med tilbud om heldøgns omsorg. 2. Prioritert tiltak i vedtatt strategisk plan for kommunale omsorgstjenester ,utbygging av bofellesskap for aldersdemente, utredes senere med tanke på mulig utbygging siste del av planperioden( ). 3. Framtidig lokalisering av et nytt og utvidet demenstilbud forutsettes bygd i tilknytning til Hitra Helsetun med sansehage. Det reserves arealer for mulig utbygging. 4. En evt. lokalisering av helse og omsorgstilbud, i form av korttids og øyebikkelig hjelp tilbud på Hitra som omfatter flere kommuner, kan gi behov for en raskere utbygging. Dette fremmes som egen sak når slik avklaring foreligger. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

10 Bakgrunn for saken Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester Vedtak i Hitra kommunestyre i sak 151/10, Budsjett 2011/ økonomiplan Saksopplysninger Hitra kommunestyre har, som del av vedtak i sak 151/10, budsjett 2011/økonomiplan , bedt rådmannen om å utrede muligheter og behov knytta til regjeringens satsing på utbygging av bo og omsorgstilbud. Vedtaket i Hitra kommunestyre er formulert slik: 1. a. Med henvisning til: statsbudsjettets Kap. 586 "Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser", der det framgår at statens investeringstilskudd til slike formål økes fra 25 til 35 % et antatt økende behov for slike bo- og omsorgstilbud den vedtatte kommuneplana for omsorgstjenester, så ber kommunestyret rådmann om å gjennomføre en nærmere klarlegging og utredning av hvilke muligheter og behov som ligger i dette. Denne må foreligge slik at de aktuelle tilskuddsmuligheter kan nyttiggjøres, og senest må den foreligge til budsjettbehandlingen neste år. b. Utredninga må vektlegge å finne fram til en lokalisering og boform som sammen med eksisterende kapasitet og tilbud vil gi en best mulig og bærekraftig drift i åra framover. c. Som foreløpig bevilgning til de aktuelle formål avsettes kr 10 millioner i investeringsbudsjettet for 2012, fordelt med en finansiering på h.h.v. 2 millioner i egenkapital og kr 8 millioner i låneopptak. Med det forutsatte tilskuddet fra staten. Sentrale dokumenter knytta til kommunestyrets bevilgning: Statsbudsjett, som kommunestyret henviser til i sitt vedtak, har slik formulering: Omsorgsboliger og sykehjemsplasser investeringstilskudd Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ble innført i Formålet med tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. For perioden er målsettingen å gi tilskudd til enheter. Tilskuddet kan gis til bygging, kjøp av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, ombygging og utbedring av gamle og uegnede bygninger, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet forvaltes av Husbanken. I 2008, 2009 og 2010 har Regjeringen lagt til rette for tilsagnsrammer som til sammen gir rom for 6000 enheter. Regjeringen foreslår at det i 2011 skal kunne gis tilsagn om investeringstilskudd til ytterligere 2000 enheter. Dette gir et økt bevilgningsbehov fordelt over de fire neste årene på anslagsvis om lag millioner kroner, hvorav anslagsvis 222 millioner kroner i Det kan i 2011 gis maksimalt kroner i tilskudd per omsorgsbolig og maksimalt kroner i tilskudd per sykehjemsplass. (senere endret til kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Kommunens strategiske plan for kommunale omsorgstjenester , vedtatt av Hitra kommunestyre, har slik formulering knytta til bo og omsorgstilbud i planens strategidel: Hitra kommune har de siste årene investert betydelig i kommunal infrastruktur. På helse og omsorgsområdet er følgende større investeringer gjennomført: 1. Utbygging av til sammen 36 omsorgsboliger i Fillan, etter bestilling av Hitra kommunestyre 2000/2002. Ved ferdigstilling etablert Hitra borettslag som i dag driver borettslaget. 2. Utbygging av nytt somatisk sykehjem, Hitra Helsetun, med 54 sengeplasser (2003) 3. Utbygging av barneavlastningsbolig og 20 boliger for ulike grupper funksjonshemmede (2008).. Kapasitet heldøgns omsorg, nivå 2 og 3 Kommunens boenheter med heldøgns omsorg vil gi en dekning som dekker den normale etterspørselen for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg i planperioden Det vil bli behov for å bygge et nytt bofellesskap for demente i planperioden. Samhandlingsreformen kan videre utløse behov for en nærmere gjennomgang av bruken av senger ved Hitra sykehjem og med det også utbygging av bofellesskap for demente tidlig i planperioden. Andre utredninger som berører denne saken: I tilknytning til planer om ombygging / påbygging av Hitra Helsetun og Hitrahallene AL har en også fått tegnet ut en grov skisse for et mulig påbygg av boliger / sykehjemsplasser som utvidelse av sykehjemsdelen i retning nordøst og med tilknytning til sansehagen. Det er i dette forslaget tegnet et tilbygg med inntil 14 nye boenheter (sykehjemsplasser eller bofellesskap) Skissen er utarbeidet med tanke på å se nærmere på mulighet for framtidig utvidelse opp mot tilgjengelige arealer, samtidig som det også er utarbeidet en grov kostnadskalkyle for slik utvidelse. En mulig utvidelse av tilbud til aldersdemente vil være aktuell med en slik plassering / lokalisering. Vurdering Hitra kommune har i perioden 2000 til 2009 foretatt en betydelig utbygging av kommunens boligtilbud til eldre og funksjonshemmede som ikke kan bo i egen bolig grunnet sosiale og/eller helsemessige forhold. Det er bygd ut til sammen 110 boenheter som omsorgsboliger (boliger med tilgang til heldøgns omsorg) og sykehjemsplasser. Utbyggingene gir Hitra kommune en nyere boligmasse med gjennomgående god utforming og beliggenhet. Utbyggingene gir samtidig kommunen en god dekning av tilrettelagte boliger sett opp mot regjeringens målsettinger og snittall for kommuner vi normalt kan sammenligne oss med. Kommunestyret har, som del av vedtak i årsbudsjett 2011 / økonomiplan , bedt rådmannen vurdere muligheter og behov for bo og omsorgstilbud sett opp mot regjeringens satsing på omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Med muligheter legger inn til grunn at dette handler om en gunstig finansiering av mulig prioriterte / nødvendige utbygginger av bo og omsorgstilbud lokalt på Hitra. Videre en hensiktsmessig lokalisering ut fra framtidige faglige driftsutfordringer. Med behov knytter rådmannen dette primært opp mot forventa utvikling i innbyggertallet for de innbyggergruppene som tradisjonelt har de største behovene for tilrettelagte boliger, samt mulige lokale forhold som påvirker framtidige behov på kort og lang sikt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Rådmannen har forsøkt å belyse behov for mulig utbygging av bo og omsorgsboligtilbud opp mot de viktigste påvirkningsfaktorene på kort og lang sikt: I II III IV V Framskriving av befolkning i kommunen dekningsgrader og politiske målsettinger Utbygging lokalisering og driftsform Kostnader ved utbygging statlig finansieringsandel og kommunale investerings og driftskostnader Kommunale prioriteringer i vedtatt strategisk omsorgsplan og kommunale konsekvenser og prioriteringer knytta til samhandlingsreformen Oppgavefordeling mellom kommunen som tilrettelegger / utbygger og private I. Framskriving av befolkning i kommunen dekningsgrader og politiske målsettinger Hitra kommune har vært kjennetegnet av befolkningsvekst siste årene. Veksten i befolkningen har, i motsetning til mange andre distriktskommuner, i stor grad kommet i aldersgruppene 0 44 år. Siden Hitra kommune tok i bruk nytt sykehjem ved årsskiftet 2003/2004 har antall eldre innbyggere over 80 år gått ned, noe som også er atypisk for distriktskommuner. I følge tabell under (SSB s tabell for middels befolknigsframskriving) er andel innbyggere over 80 år svakt stigende fram til 2015, deretter stabilt fram til etter år år år år år år år Sum Fremskrivning - alternativ MMMM Hitra kommune har, medtatt alle boliger med mulighet for heldøgns omsorg i Fillan, en dekningsgrad i 2011 på (110:223) ca 49 % målt mot antall innbyggere 80+. I tillegg har kommunen botilbud på Melandsjø og Sandstad. Sentrale myndigheters målsetting for kommunale boliger med heldøgns omsorg er at kommunene bør ha dekningsgrad på minst 25 % målt som andel boenheter pr innbyggere over 80 år. Etter som kommunen har fått et utvidet ansvar for boliger til mennesker med utviklingshemming, psykiske lidelser og rusproblemer blir en slik definert målsetting noe usikker opp mot faktiske behov i den enkelte kommune. En total dekning på opp mot 30 % for samme gruppe vil erfaringsmessig gi en god dekning for de aller fleste kommuner og bør også være en god dekning for Hitra kommune nærmeste årene. Tar en utgangspunkt i dagens antall boenheter med mulighet for heldøgns omsorg, sett opp mot befolkningsframskriving alternativ MMMM, vil dekningsgraden holde seg over 30 % til godt etter Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 I følge KOSTRA tall for 2010 har vi en institusjonsdekning på linje med snittall for landet (18,4 % på Hitra, 18,7 % i snitt for landet) og antall boliger med heldøgns bemanning over snittet for landet totalt sett (32 % for Hitra, 28 % i snitt for landet). Det vises for øvrig til vedlegg med mer detaljerte KOSTRA tall for pleie og omsorg i I tilknytning til regjeringens satsing på utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, har regjeringen anført følgende: Behovet for tilpassede botilbud til omsorgsformål og sykehjemsplasser vil også øke på lang sikt. Det legges derfor opp til en strategi med større ansvar for tilrettelegging av egen bolig og mer langsiktighet i vedlikehold og investeringer. For å gi økonomisk forutsigbarhet og stimulere til nødvendig utbygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger varsles det også et nytt investeringstilskudd. Dette må bety at det ved nybygging av boliger blir fokusert på universell utforming og for øvrig tilpasning til størst mulig grad av livsløpsstandard ved boligbygging. Kommunen bør søke å påvirke boligutbygging lokalt slik at en størst mulig andel nye boliger bygges med slik utforming. For øvrig må regjeringens signaler også oppfattes slik at den enkelte innbygger / husstand må ta økt økonomisk medansvar for tilpasset bolig i framtiden. Slik endret oppgavefordeling mellom individ og samfunn kan ha påvirkning på hvordan Hitra kommune skal tenke mht framtidige utbygginger, både omfang av utbygginger samt driftsform etter ferdigstilling. Husbankens konkretisert målgrupper for satsingen på investeringstilskudd: Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og diagnose, herunder - eldre - personer med langvarige somatiske sykdommer - personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne - personer med psykiske og sosiale problemer - personer med rusproblemer Ut fra dagens kunnskap om framtidige brukergrupper er det mest sannsynlig innfor følgende fire områder behovene vil komme de nærmeste 15 årene: - Samhandlingsreform lokale tilbud - Yngre funksjonshemmede - Rus og psykiske problemer - Demens Så langt er det ikke kommet fram behov for noen rask utbygging knytta til samhandlingsreformen. En ytterligere konkretisering mht kommuneansvar og mulig interkommunale driftsenheter kan endre på dette, men gir ikke grunnlag for å forsere en utbygging nå. Ut fra statistiske data vet en videre at kommunen vil få flere nye yngre funksjonshemmede innbyggere, noen av disse vil ventelig etterspørre kommunalt tilrettelagte boliger. Sammen med innbyggere med rus og/eller psykiske problemer kan dette medføre behov for utbygging fram mot Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 Det finnes ikke noen konkrete kartlegginger eller prognoser for når slike behov vil komme, men ut fra aldersframskriving synes det mest sannsynlig at dette vil komme første etter Ved utbyggingen på Øytun har en også sett at noen av bygde boenheter har blitt midlertidig benyttet til andre brukergrupper fordi de primære målgruppene har fått dekt sine behov. Andel innbyggere med demens vil øke i tiden framover som følge av livsstilsykdommer m.m. I dag har Hitra den største dekningsgraden i fylket når det gjelder tilrettelagte demensplasser. Samtidig har vi kartlegginger som viser at det samtidig finnes hjemmeboende aldersdemente, anslagsvis et sted mellom personer. De fleste av disse har et tilfredsstillende tilbud i hjemmet, men kan ha behov for et aktivitetstilbud som samtidig kan være et avlastningstilbud for pårørende. For å møte denne utfordringen på kort sikt har kommunen planer om å etablere dagaktivitetstilbud for disse, planlagt oppstart andre halvår Det kan synes som kommunens behov overfor gruppen demente da er tilfredsstillende dekt i kommende 4 års periode. I sin informasjon til kommunene har Husbanken konkretisert på hvilke områder tilskudd kan gis: Hva kan tilskuddet brukes til (kilde:husbanken)? - økt kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold - ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger - fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger og sykehjem Som utgangspunkt har det vel lokalt på Hitra vært tenkt mest på utbygging / nybygging av boenheter som kan gi økt kapasitet. En bedre tilrettelegging for å være tilstede og yte døgnbaserte tjenester ved Hitra borettslag ( Blåfjell ) burde også kanskje vært utredet nærmere, i det dette vil kunne bidra til å tilrettelegge slik at flere kan bo i egen bolig lengre som alternativ til tilbud i Hitra Helsetun. Hvis dette skal utredes nærmere må det skje i et tett samarbeid med styret for borettslaget. II. Utbygging lokalisering og driftsform II.1Lokalisering Hitra kommune har bygd ut til sammen 110 boliger / boenheter utformet og tilrettelagt for bruk som boliger (bofellesskap) med heldøgns omsorg og somatisk sykehjem siden I dag drives / benyttes de slik: a) 36 boliger / boenheter som omsorgsboliger organisert som borettslag b) 40 boenheter som somatisk sykehjem, av dette 13 korttidsplasser som hovedregel ensengsrom men med mulighet for flersengsrom i perioder med høy etterspørsel. c) 14 boenheter som bofellesskap i Hitra Helsetun d) 20 boliger med tilgang til heldøgns omsorg ved Øytun I kommunens vedtatte strategiske omsorgsplan er det bofellesskap for demente som står som prioritert utbyggingstiltak. Dette står fast. Et slikt bofellesskap kan, ut fra et bruker - / beboerperspektiv lokaliseres flere steder i og utenfor kommunesenteret. Lokalene ved Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 tidligere Kvenvær omsorgssenter er vurdert opp mot kommunens framtidige boligbehov. Ut fra dagens krav til fasiliteter i beboerrom og fellesarealer og sammenholdt med vansker med å rekruttere fagkompetanse med høyskoleutdanning utenfor kommunesenteret synes slik framtidig bruk lite aktuelt. Sett opp mot kommunal infrastruktur blir en lokalisering i Fillan naturlig. Her er det nærhet til lege, her er stort sett base for pleie og omsorgstjenestene og ikke minst andre spesialiserte tjenester som denne brukergruppen vil ha behov for tjenester fra. Videre er det lagt ned ressurser i uteområder i form av sansehage ved Helsetunet, som når den blir helt ferdigstilt, bør kunne være en positiv ressurs hvis det kan bygges inntil dette området. Andre typer boliger, i form av mer vanlige omsorgsboliger, eksempelvis for yngre brukergrupper kan lokaliseres andre steder. De fleste av brukerne vil nok kunne ha fordel av en lokalisering i eller nær kommunesenteret. En nærmere vurdering av mulig mindre tilpasning av lokalene ved Hitra borettslag for å tilrettelegge bedre for å yte heldøgns omsorg bør vurderes som eget prosjekt i et tett samarbeid med styret for Hitra borettslag. II.2 Driftsform Hitra kommune har de siste 10 årene høstet erfaringer med ulike driftsformer for kommunens omsorgsboenheter og somatiske sykehjemsplasser. Det kan anføres ulike preferanser for de fleste organiseringsmåtene. II.2.1 Borettslag: Det drøftes i noen sammenhenger om hvor langt kommunene bør se sin oppgave som tilrettelegger i boligmarkedet, eller om kommunen skal prioritere (og bergrense) sine oppgaver til å tilby tjenester i tilrettelagte boliger. Ved å organisere boliger i borettslag kan kommunen konsentrere seg om å yte pleie og omsorgstjenester, samtidig som det offentlige og innbyggere med behov for tilrettelagte boliger deler på kostnadene ved utbyggingen. Mulig ulempe kan være at det begrenser kommunal styrings - / påvirkningsmulighet, så langt dette vurderes å være viktig. Erfaringene kommunen har med slik driftsform er slik at dette også kan være driftsform ved framtidige utbygginger. Det må da likevel forsøkes unngå at et slikt prosjekt bygges ut med for stor andel fellesgjeld. II.2.2 Somatisk sykehjem: Somatisk sykehjem slår sammen innbyggernes behov for bolig og innbyggerens behov for tjenester. En slik måte å organisere tilbud har lang tradisjon i Norge, og er i mange kommuner fortsatt en prioritert måte å organisere tilbud til innbyggere med store behov for kommunale tjenester. Med dagens fokus i lovgivingen på individuelle vurderinger av behov for tjenester og mulighet for individuelle utforminger av tjenestetilbud synes det usikkert om sykehjemsorganisering er en hensiktsmessig måte å organisere boligtilbud i årene framover. Lovgivingen, med tilhørende forskrifter, gir videre kommunen et stort økonomisk ansvar knytta til slik driftsform. Det innebærer at ved å velge sykehjem som driftsform ved framtidige utbygginger begrenser en da raskt samtidig nivået på tjenester som kan gis fra kommunen. Et omsorgstilbud organisert som somatisk sykehjem er også privatøkonomisk sett i de aller fleste tilfellene dyrere for den enkelte enn et tilsvarende botilbud organisert som bofellesskap. Somatisk sykehjem kan fortsatt være et lokalt tilbud for de som skal motta spesialiserte tjenester over et begrenset tidsrom, hvor selve boligtilbudet er av klart tidsavgrenset varighet. For Hitra kommune gjelder dette i hovedsak korttidsavdelinga i Hitra Helsetun. Kommunale boligtilbud for demente kan drives både som sykehjem og bofellesskap. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 II.2.3 Bofellesskap: Slik måte å organisere boligtilbud på er på mange måter likt et boligtilbud i sykehjem, men samtidig slik at alle beboere får sine tjenestetilbud etter individuelle vurderinger. Slik måte å organisere botilbud på gjør også at den normale kostnadsfordelinga mellom innbygger, kommune og stat videreføres på linje med det som er vanlig for øvrig i samfunnet også når innbyggere får behov for bistand i form av tilrettelagt bolig og/eller tjenester fra den kommunale pleie og omsorgstjenesten. Som mulig minus ved slik driftsform kan anføres at for noen, med betydelig funksjonssvikt, kan det by på utfordringer fortsatt å ha et delansvar for oppfølging av forhold knytta til bolig, slik som leiekontrakt, husleiebetaling m.m. Hitra kommune har nå drevet en tidligere sykehjemsavdeling ved Hitra Helsetun som bofellesskap i noen år. Erfaringene ved denne driftsformen, både fra kommunens side og etter å ha innhentet synspunkter fra noen av beboerne og deres pårørende, tilsier at dette er en driftsform som med fordel også kan benyttes ved andre botilbud i regi Hitra kommune i tiden fremover. Økonomisk er denne måten å organisere bolig og tjenester gunstig både for kommunen og innbyggere / beboer, og er for øvrig slik at det viderefører oppgavefordeling mellom stat, kommune og innbygger på linje med det som gjelder for innbyggere flest. II.2.4 Kommunale omsorgsboliger Omsorgsbolig (bolig med tilgang til heldøgns omsorg og pleie) har siste årene vært benyttet som utbyggings og driftsform for innbyggere i ulike aldersgrupper med behov for tilrettelagt bolig samt behov for pleie og omsorgstjenester. Hvis en ser på Husbankens veileder knytta til den statlige satsingen, ligger det klart føringer som tilsier at behov for tilrettelagt bolig i tiden framover vil kunne dekkes gjennom tilbud om omsorgsbolig. Dette synes også å være det framtidige brukere svarer mht ønsket boform når de får behov for tilrettelagt bolig: En undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) signaliserer et skifte i synet på hvordan framtidige eldre vil bo om de skulle bli skrøpelige og hjelpetrengende: bare 6 prosent ønsker å flytte til sykehjem 4 av 10 seniorer ønsker seg et kommunalt omsorgsboligtilbud halvparten foretrekker private tilrettelagte boliger stor interesse for fellesskapsløsninger både i private og offentlige tilbud Kilde: Brevik og Schmidt 2005 Tallene fra undersøkelsen i regi NIBR synes i stor grad også være i samsvar med lokale (regionale) tilbakemeldinger fra folkemøtene som ble avviklet i Orkdalsregionen knyttet til planlegging av ansvarsreformen. På folkemøte på Hitra (og i de fleste kommunene) knytta til planlegging av samhandlingsreformen var det klart flest som så for seg en del av pensjonisttiden sin i eldrekollektiv, hvor det var kombinasjon av nærhet til andre og egen boenhet. II.2.5 Konklusjon utbyggingsform For Hitra kommune betyr de sentrale føringene og lokale erfaringene at en framtidig utbygging i regi Hitra kommune for å dekke behov for tilrettelagte boliger hos Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 innbyggerne kan ivaretas ved å bygge ut omsorgsboliger eller bofellesskap, i tråd med tilbakemelding fra brukere i gjennomførte kartlegginger og brukerundersøkelser. Et noe høyere engangstilskudd knytta til selve utbyggingen av sykehjem eller ved utbygging av omsorgsboliger endrer ikke en slik konklusjon. Dette da de langsiktige faglige og økonomiske avveiningene kommunen må foreta ikke synes forsvare valg av sykehjem som driftsform verken for kommunen eller innbyggeren (brukeren). Forhold som bør vektlegges: - oppgavefordeling mellom innbygger, stat og kommune etter flytting til tilrettelagt bolig - bostøtteordningene - individuelle tjenestetildelinger De mest kortsiktige og mest spesialiserte tilbud, slik som øyebikkelig hjelp tilbud og korttids - / rehabiliteringstilbud, kan bygges ut og organiseres som sykehjemstilbud. En sentral grunn for slik konklusjon er at dette er et tilbud som hovedsakelig er av tidsavgrenset varighet og hvor tilbudet primært ikke er knytta opp mot boligbehov. III Kostnader ved utbygging statlig finansieringsandel og kommunale kostnader ved investering og framtidig drift III.1 Investering Husbanken har slik informasjon om hva kommunene kan få tilskudd til ved lokale investeringer i boliger med heldøgns omsorg og pleie: Hvordan utmåles tilskuddet? De maksimale tilskuddssatsene etter Stortingets vedtak av (prop 65 S ( )) 5.april 2011er følgende: For omsorgsboliger kroner og kroner for sykehjemsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på 2,222 mill. kroner. Tilskuddet til bygging av fellesareal er også blitt økt, fra 30 % til 40 %. De nye maksimalsatsene vil i 2011 da bli kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser. Hensyn til miljø, universell utforming og tilrettelegging for mennesker med demens og kognitiv svikt skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. Som det også fremgår av informasjon fra Husbanken ytes det fullt tilskudd både til oppføring av nye boenheter samt til nye bygninger / arealer i form av fellesarealer m.m. for å heve det kvalitative tilbudet knytta til eksisterende boliger. Hitra kommune har, i tilknytning til utbyggingsplaner knytta til Hitrahallen AL og Hitra Helsetun, foretatt en grov kostnadsvurdering av en utbygging som kan gi rom for inntil 14 nye boenheter som tilbygg til Hitra Helsetun. Det vises til eget vedlegg med skisser. Kostnadsestimat for slik utbygging er skissert til ca 16,4 mill kroner. Hvis det da tas utgangspunkt i et tillegg på 10 % fram mot realisering, bør en nøktern kostnadsramme for utbyggingen være totale prosjektkostnader på 18,1 mill kroner. Kostnadsfordeling mellom statlige tilskudd og kommunal finansiering blir da slik, gitt at det oppnås maksimalt tilskudd til alle de planlagte 14 boenhetene: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 Total investering, brutto Momsrefusjon på 75 % av investeringen Netto kommunal investeringskostnad 18,10 mill kroner 2,72 mill kroner 15,38 mill kroner Statlig finansieringsandel ved sykehjemsutbygging: 15,38 x 40 % som utgjør ca 6,15 mill kroner, som da er innenfor maksimalsatsene for utbygging. For tilsvarende utbygging, men med status omsorgsbolig / bofellesskap vil den statlige finansieringsandelen utgjøre 15,38 x 30 %, tilsvarende ca 4,61 mill kroner. Kommunale netto investeringskostnader for Hitra kommune (fratrukket momsrefusjon og statlig investeringstilskudd) vil da komme på et sted mellom 9,23 mill kroner og 10,77 mill kroner avhengig av driftsform og endelig bygningsmessig utforming. III.2 Driftskostnader Driftskonsekvenser vil ved utbygging til formål utvidet demenstilbud og utvidet lokalmedisinsk senter bli anslagsvis kr ,- pr plass basert på en nøktern bemanningsfaktor og stordriftsfordeler. Netto nye driftskostnader (eksklusive el, renhold og støttefunksjoner) vil da bli ca 7,0 mill ved eksempelvis utbygging av inntil 14 nye boenheter / plasser, hvor beboerne skal ha tilbud om heldøgns omsorgstjenester. En mindre utbygging med netto 7 nye boenheter gir tilsvarende redusert ny driftskostnad ned til 3,5 til 4 mill kroner. Rådmannen er usikker på om kommunen greier å dekke disse utvidede driftsbehovene i tillegg til å gjennomføre kommunens prioriterte forebyggende helsetilbud som del av ny oppgavedeling mellom stat og kommune fra 1. januar I og med at antallet gamle eldre er gått ned mottar også kommunen mindre statlig finanisering, gjennom rammetilskuddet, til pleie og omsorgstjenester enn for eksempel i 2004 når Helsetunet ble tatt i bruk.. IV Kommunale prioriteringer i vedtatt strategisk omsorgsplan og kommunale prioriteringer knytta til samhandlingsreformen. Vedtatt strategisk omsorgsplan har i sin tiltaksdel fokusert på følgende prioriterte områder: - aktivitetstilbud - økt grunnbemanning innenfor nivå 2 i de kommunale omsorgstjenestene (heldøgns omsorg utenfor institusjon) - økt kompetanse - bofellesskap for demente - mulig lokale behov knytta til samhandlingsreform og lokalmedisinsk senter Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 Det framgår av planen at grunnbemanningen i hjemmetjenestene bør prioriteres ved mulig framtidig økte ressursrammer til kommunale pleie og omsorgstilbud på kort sikt. Lokale konsekvenser og lokale tjenestetilbud i pleie og omsorgstjenestene, knytta til kommunens nye oppgaver som følge av samhandlingsreform skal konkretiseres og innarbeides i revidert plan. Så langt har kommunen konkrete planer knytta til utbygging og drift av forebyggende tiltak, og økt fokus på habilitering og rehabilitering, i forma av frisklivstilbud, medisinsk treningsklinikk samt lokalt lærings og mestringssenter. Drift av disse nye tilbudene vil, sammen med økt kommunalt fokus på korttidsopphold (lokalmedisinsk tilbud), beslaglegge en stor andel av kommunens nye og økte rammer som følge av samhandlingsreformen. Samtidig er det en betydelig usikkerhet omkring omfang av kommunal medfinansiering av sykehusopphold etter ny oppgavefordeling, noe som tilsier at kommunen bør være forsiktig med å starte opp for mange nye tiltak som krever betydelig økte driftsrammer. V Oppgavefordeling mellom kommunen som tilrettelegger / utbygger og private På Hitra har utbygginger knytta til tilrettelagte botilbud de senere årene i hovedsak vært initiert fra det offentlige. Unntak er til sammen 36 omsorgsboliger, hvor kommunen tok initiativ til utbygging, men hvor drift av selve bygningsmassen i dag skjer i borettslags modell. Det har også blitt bygd ut et betydelig antall mindre boenheter i Fillan fullt ut i privat regi. Mange av disse er kjøpt av eldre som ønsker en mindre og sentralt beliggende bolig for deler av pensjonisttiden. Lett tilgang til post/lege/apotek/butikk har sannsynligvis vært utslagsgivende for at mange velger slike private botilbud som alternativ til egen enebolig rundt i de forskjellige kretsene i kommunen. I de statlige retningslinjene for investeringstilskudd nå heter det: Tilskuddet kan bare gis til kommunen Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommunen skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Kommunen må i tillegg selv avgjøre om driften skal settes ut. Husbanken lister opp boligbyggelag, private omsorgsfirmaer eller frivillige organisasjoner som mulige avtaleparter hvis kommunen ikke ønsker fullt ut kommunalt utbyggings og driftsansvar. Det opplyses videre at ulike samarbeidsmodeller på dette området er under utvikling av KS og at dette kan påregnes ferdig i løpet av høsten Hitra har i hovedsak gode erfaringer med ren kommunalt drift, avtaler mellom kommune og private og ren privat drift. Det kan likevel uttales noe bekymring for at boliger som er bygd ut og organisert som borettslag har for stor del av kostnadene som fellesgjeld og lang nedbetalingstid på lån. Kommunen har for øvrig ansvar for at regelverket for denne ordningen følges i alle prosjekter, også de som innbefatter private aktører. Ut fra type driftsform og erfaringer med ulike driftsmodeller vil rådmannen foreslå at en evt. framtidig utbygging og drift av sykehjem og bofellesskap for demente skjer fullt ut i kommunal regi. En evt. utbygging av andre typer heldøgns omsorgsboliger bør kommunen vurdere nærmere avtale med boligbyggelag, frivillige organisasjoner eller andre private aktører. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 Konklusjon: Hitra kommune har pr 2011 en god dekning av boliger med heldøgns omsorg i og utenfor institusjon målt opp mot KOSTRA tall for kommunen, sammenlignbare kommuner og i hht. sentrale måltall for kommunal dekning. Dette tilsier at kommunen bør kunne avvente nye utbygginger innenfor omsorgstjenestene til etter Dette innbefatter også planlagt utvidelse av tilbud for aldersdemente. Siden statlig iverksatt Handlingsplan for eldreomsorg på 90 tallet, har det over en periode på ca 15 år vært fremmet flere ulike virkemiddelordninger fra statlig hold med målsetting å tilrettelegge for utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Med de store utfordringene kommunene står overfor, med sterk vekst i aldersgruppen 67+ fram mot 2030, er det sannsynlig at det også vil bli fremmet nye tiltakspakker for utbygging av slike boliger. Hitra kommune kjenner ikke fullt ut mulig nye konsekvenser av samhandlingsreformen som trer i kraft i Mest sannsynlig utløser heller ikke denne nye oppgavefordelingen mellom stat og kommune nye boligbehov lokalt på kort sikt. Det legges da til grunn at korttidsavdelinga ved Hitra Helsetun kan brukes fleksibelt innenfor en total kapasitet på inntil innlagte til en hver tid for å dekke kommunens behov for korttidsplasser og kommunalt øyebikkelig hjelp tilbud. En evt. lokalisering av korttids og øyebikkelig hjelp tilbud på Hitra som omfatter flere kommuner kan gi behov for en raskere utbygging. Dette fremmes da som egen sak når slik avklaring foreligger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21

22

23 HB 8.C Veileder til retningslinjer for investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (HB 8.B.18) Generelle kommentarer Veilederen utfyller retningslinjene og skal være til hjelp i forståelsen av regelverket. Veilederen følger oppbyggingen og har samme nummerering som retningslinjene HB 8.B.18. Det er bare gitt kommentarer og henvisninger til de punktene i retningslinjene hvor det antas å være nødvendig. Retningslinjene bør leses sammen med veilederen. Målgruppen for boligene det kan gis tilskudd til, er personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Husbanken har utarbeidet en egen veileder for utforming av bygningene, Rom for trygghet og omsorg". Utforming er derfor bare kort omtalt i punkt 6.6 i denne veilederen. Link HB 8.B.18 Retningslinjer for investeringstilskudd Link: HB 8.F.7 - Rom for trygghet og omsorg Innledning Investeringstilskuddet er en del av Omsorgsplan Det skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Investeringstilskuddet er samtidig et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene er godt forberedt på veksten i antall eldre som vil komme rundt Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas kommunale omsorgstjenester og angir både strategier og konkrete tiltak fram til Omsorgsplan 2015 oppsummerer tiltakene. Et av dem er det nye investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Link: Omsorgsplan 2015 og Stortingsmelding 25 ( ): 1 Formål Tilskuddene skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Dette inkluderer personer med langvarig somatiske sykdommer, funksjonshemming, utviklingshemming, rusproblemer eller psykiske og sosiale problemer.

24 Dersom kommunen skal oppfylle sine forpliktelser ift tilskuddet, skal omsorgsboligene og sykehjemsplassene bebos av personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Med personer som har behov for "heldøgns helse- og sosialtjenester" menes her personer som trenger tjenester på ulike tider i løpet av hele døgnet. Omfanget av tjenestene vil kunne variere gjennom døgnet og over tid. Kommunen har ansvaret for hvordan tjenestene organiseres. Når det gjelder tjenestetilbudet, reguleres det i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Kommunens tjenestetilbud fastsettes ut fra helse- og sosiallovgivningen i samsvar med beboerens heldøgnsbehov. 2 Hva kan det gis tilskudd til Generelt Tilskudd gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring og leie av lokaler/boliger. Det betyr at dersom kommunene selv står for oppføring, kjøp, ombygging og utbedring, skal tilskuddet inngå i byggeprosjektet og ikke inn i sektoren som sådan. Fra 2011 kan det også gis investeringstilskudd til kommunens leie av lokaler eller boliger. Samtidig ble adgangen til å videretildele investeringstilskudd avviklet. Se pkt 6.4 vedrørende disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene, der det også har kommet endringer. Det gis ikke tilskudd til kjøp som bare representerer et formelt eierskifte (overføring mellom kommunale enheter). Se retningslinjene pkt 6.2. Ombygging innebærer for eksempel endring av rominndeling/bygging av nye bad. Utbedring innebærer heving av standard. Dette kan for eksempel være tiltak som heis, sprinkleranlegg samt ulike tiltak tilknyttet omsorgsteknologi i eksisterende bygningsmasse. Det gis ikke tilskudd til vanlig vedlikehold på grunn av slit og elde, eksempelvis utskifting av varmtvannsberedere, elektrisk anlegg, tak og vinduer. Det gis heller ikke tilskudd til tiltak som skyldes manglende vedlikehold. Ved ombygging/utbedring av eksisterende bygning som er/skal tas i bruk som omsorgsbolig/sykehjem, forutsettes kravene i retningslinjene fulgt så langt som mulig innenfor tekniske begrensninger og fornuftige økonomiske rammer. Ombygging og utbedring skal utføres med henblikk på de målgruppene tiltaket er tiltenkt. Det skal tas høyde for de anbefalinger som er gitt til bogrupper for personer med demens og kognitiv svikt. Kommunene bør under planlegging av nye sykehjem og omsorgsboliger vurdere alle alternativer for fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette kan for eksempel innebære ombygging/utbedring og tilrettelegging av eksisterende bebyggelse eller inngåelse av langvarige leiekontrakter. 2

25 A) Sykehjemsplasser eller boform for heldøgns omsorg og pleie Dette er institusjonsplasser og botilbud opprettet etter kommunehelsetjenesteloven 1-3. Sykehjemmet/boformen skal kunne tilby tjenester til ulike grupper med behov for heldøgnstjenester, herunder både langtidsopphold og korttidsopphold (for eksempel rehabilitering, utredningsopphold og lindrende behandling). Beboerne i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift for opphold i institusjon m.v. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for sykehjem. Link: Kommunehelseloven 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) B) Institusjon eller bolig med heldøgns tjenester Dette er institusjonsplasser og botilbud opprettet etter sosialtjenesteloven 4-2 d og omfatter både barneboliger og aldershjem. Beboere i slike institusjoner betaler vederlag for oppholdet etter forskrift for opphold i institusjon m.v. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for sykehjem Link: Sosialtjenesteloven 4-2.bokstav d Tjenester Link: (HOD) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v nr 0392 C) Omsorgsboliger Dette er omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Det betyr bl.a. at det i større grad enn tidligere skal tas høyde for at det i prosjekter innarbeides baseareal med nødvendige funksjoner, slik at boenhetene kan benyttes som arena for heldøgns helse- og sosialtjenester. Beboerne har husleiekontrakt. Det kan gis bostøtte til beboerne i disse boligene. Husbankens investeringstilskudd utmåles i henhold til satsen for omsorgsboliger, og omfatter også nødvendig fellesareal, ulike aktivitetsrom og lokaler for hjemmetjenestepersonell på døgnbasis i tilknytning til eller i boligens nærmiljø. Link: Sosialtjenesteloven 3-4. Boliger til vanskeligstilte Link: Sosialtjenesteloven 4-1. Opplysning, råd og veiledning og 4-2. Tjenester Link: Kommunehelsetjenesteloven 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) Link: Husbanken bostøtteordning: D) Fellesareal Det kan gis tilskudd til eksisterende omsorgsboliger og sykehjem som mangler eller har utilfredsstillende felles oppholdsareal/aktivitetsrom, personalbase og/eller annet fellesareal som er nødvendig for et døgnbasert tjenestetilbud. Det kan også gis tilskudd til uteareal, herunder sansehager til eksisterende sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. Tilskuddet kan også gis til heving av teknisk standard i eksisterende bygningsmasse, for eksempel heis, sprinkleranlegg samt ulike tiltak knyttet til omsorgsteknologi. 3

26 For å få tilskudd til fellesareal, skal eksisterende omsorgsboliger og sykehjem være tilpasset målgruppen og ha god standard. Se siste setning under Beregningsgrunnlag under pkt 4 Utmålingsregler om kombinasjon av utbedring av eksisterende boliger og bygging av nødvendig fellesareal. Det gis ikke ekstra tilskudd til fellesareal (herunder dagsenter) for nye sykehjem og omsorgsboliger. Fellesareal inngår i beregningsgrunnlaget. Maksimumsbeløp per bolig/sykehjemsplass inkluderer fellesareal. Se pkt. 4. Når det gis tilskudd til aktivitetsareal, herunder sansehager, som primært er tiltenkt beboergruppen ved sykehjem eller omsorgsboliger, kan det ved dimensjoneringen av arealet tas høyde for at også andre hjemmeboende kan nyttiggjøre seg aktivitetstilbudet. Bygging av bare dagsenter kan ikke få tilskudd. Sykehjem/omsorgsboliger i utlandet Ordningen kan også omfatte sykehjem og omsorgsboliger i utlandet. 3 Hvem som kan få tilskudd Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv eller om kommunen skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Kommunen må i tillegg selv avgjøre om driften skal settes ut. Kommunene har ansvar for at regelverket for denne ordningen følges i alle prosjekter, også de som innbefatter private aktører. Se for øvrig pkt. 6.4 om disponering og tildeling og 6.5 om utforming. Kommunen må selv bestemme om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirmaer eller andre. Ulike samarbeidsmodeller på dette området er under utvikling av KS. Dette materiellet kan påregnes ferdig i løpet av høsten Videretildeling i årene 2008 til 2010 En kommune som har søkt om tilskudd etter denne ordningen og som har fått et tilsagn, kunne i årene 2008 til 2010 videretildele tilskudd til frivillige organisasjoner og andre som tilbød egne sykehjem og omsorgsboliger på nonprofitbasis. Fra 2011 vedtok Stortinget å avvikle videretildelingsordningen. Det innebærer at det fra 2011 ikke lenger er mulig å videretildele tilskudd.) Offentlige anskaffelser Kommunen har ansvar for at reglene om offentlige anskaffelser følges. Når kommunen skal leie lokaler, bygge/ombygge eller skal kjøpe inn tjenester, skal dette skje etter reglene om offentlige anskaffelser. 4

27 Bygningsmasse og tjenester kan sees atskilt og anskaffes separat. Kommunen bør eventuelt søke råd hos DIFI, eventuelt KS, som er spesialister på dette området når kommunen skal foreta en anskaffelse. Link: Offentlige anskaffelser Interkommunalt samarbeid Hvis flere kommuner samarbeider om å etablere omsorgsboliger og /eller sykehjem, skal én kommune søke om tilskudd og stå som ansvarlig overfor Husbanken. Link: Kommuneloven: Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. Link: Lov om interkommunale selskaper: 4. Selskapsavtale 4 Utmålingsregler Beregningsgrunnlag A. Hvor kommunen skal stå som eier Tilskuddet beregnes av anleggskostnader/prosjektkostnader inklusive merverdiavgift. Anleggskostnader er det samme som prosjektkostnader definert i NS For ombygginger/utbedringer er beregningsgrunnlaget byggekostnadene. Hvis fellesarealet skal brukes både til eksisterende og nye boliger, gis tilskudd bare til fellesareal til den forholdsmessige delen av fellesarealet som er nødvendig for eksisterende omsorgsboliger. Ved eventuell kombinasjon av utbedring/ombygging av eksisterende boliger/sykehjemsplasser og bygging/utbedring/ombygging av nødvendig fellesareal, kan tilskuddet ikke utgjøre mer enn tilskudd ved nybygging. Spesielt om ombygging/utbedring Selv om kostnadene er høye, kan det være mer samfunnsøkonomisk nyttig å ombygge/utbedre gammel bebyggelse enn å bygge nytt, for eksempel hvor det er mangel på tomter og kostnadene til riving er høye. Installering av heis, nødvendig brannsikring, bygging av nye bad eller utbedring av gamle bad, slik at de blir tilgjengelige for rullestolbrukere og gir plass til personale, er eksempler på tiltak som kan kvalifisere til maksimumstilskudd som ved nybygging. B. Hvor kommunen skal leie lokaler/boliger Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal inngå avtale på forretningsmessig basis med andre aktører om fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjeneste, gis tilskudd etter de samme reglene som når kommunen er eier. Der hvor anleggskostnadene ikke er kjent eller relevante, skal det tas utgangspunkt i teknisk verdi. 5

28 Årlig justering av beregningsgrunnlaget Dersom departementet foretar justeringer, gjelder det for søknader som får tilsagn samme år. Økningen i tilskuddssatsene i 2011 gjelder for alle byggeprosjekter som har fått tilskudd etter at investeringstilskuddet ble innført i Dette gjelder også tilsagn til kommuner som har ferdigstilt prosjekter og tilfeller der tilskudd er utbetalt. Økningen i tilskuddssatsene skal skje med utgangspunkt i satsene som gjaldt det året tilsagnet ble gitt. I de tilfellene der det er gitt tilsagn på lavere beløp enn maksimalsatsene, skal tilsagnene økes tilsvarende veksten fra gammel til ny sats. Husbanken foretar av eget tiltak etterbetaling våren 2011, slik at kommuner som er blitt tildelt tilskudd, ikke behøver å søke om å få utbetalt et tillegg. Maksimalsatsene for investeringstilskuddet for årene 2008 til 2011 fremgår på side 3 i proposisjonen. Se Prop. 65 S 5 Prioriteringer Fra 2011 er det ingen prioritering eller regionvis fordeling av investeringstilskuddet. Departementet kan imidlertid vurdere tiltak dersom det oppstår ulikheter i heldøgnstilbudet i kommunene. Link Tildelingsbrev 2008, Tildelingsbrev 2009, Tildelingsbrev 2010, Tildelingsbrev Presisering av øvrige vilkår 6.1. Sikkerhet Tilsagn pluss undertegnet aksept av vilkår er det samme som tilskuddsavtale. Kommunene skal sende inn tilsagnsbrevet med aksept undertegnet av ordføreren innen 14 dager etter mottatt tilsagn. I motsatt fall er ikke tilsagnet bindende Generelle krav Byggeprosjektene skal være innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan før Husbanken kan gi tilsagn til prosjektet. Kravet gjelder bare for byggeprosjektene, ikke for driften Saksbehandling/ saksgang (Søknader og saksbehandling skjer elektronisk via Ekstranett.) Oversikt over saksgang a) Kommunen skal sende en elektronisk forespørsel via ekstranettet til Husbanken så tidlig som mulig i planleggings/prosjekteringsfasen. I forespørselen opplyser kommunen om behovet for sykehjemsplassene/omsorgsboligene, om det er fattet et politisk vedtak i saken, og om prosjektet er tatt inn i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. Det er imidlertid først på det senere søknadstidspunktet at 6

29 prosjektet må være innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. Det er ikke et krav at det skal følge noen dokumentasjon med forespørselen. b) Husbanken sender mottaksbrev til kommunen og en kopi av forespørselen til Fylkesmannen til orientering. c) Husbanken inviterer kommunen til et oppstartsmøte. Fylkesmannen orienteres om oppstartsmøtet og inviteres til å delta. Tema på et oppstartmøte kan være: - Informasjoner knyttet til investeringstilskudd/nyheter - Om kvaliteter som prosjektene bør inneholde - Presentasjon av prosjektene - Tilbakemelding på prosjektene - Avklaring av videre prosess. Behov for oppfølging av prosjektet vurderes. Husbanken tilbyr å bistå kommunen med veiledning. Kommunen har ansvar for samarbeid med arkitekt om utformingen av prosjektet. Det forutsettes at både Husbanken og kommunene kan innhente faglig veiledning fra Fylkesmannen knyttet til utforming og formålet for ordningen. Der det er mulig, anbefales det at flere kommuner deltar på samme oppstartsmøte, slik at de kan utveksle erfaringer og ideer. d) Når forespørselen er behandlet, får kommunen beskjed om at søknad kan sendes til Husbanken. e) Kommunen utarbeider søknad som sammen med vedlegg sendes til Husbanken. Følgende vedlegg skal følge søknaden: 1) Dokumentasjon på at prosjektet kommer inn under formålet, 2) dokumentasjon på at prosjektet er tatt med i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan, 3) tegninger i PDF-format og 4) dokumentasjon på kostnadene. Hvis kommunen ikke skal stå som eier, men skal leie lokaler/boliger, skal dokumentasjon på leieavtalen følge søknaden. f) Husbanken behandler saken og gir tilsagn eller eventuelt avslag. - Søknader for prosjekter som er i tråd med formålet for ordningen, vurderes fortløpende. - Søknader som ikke kan gis tilsagn innenfor det enkelte års ramme, settes på vent. - Søknader som ikke er i tråd med formålet, skal avslås. Kommunen bør ikke igangsette byggearbeider før tilsagn foreligger. g) Kommunen sender inn tilsagnsbrevet med undertegnet aksept av vilkår iht. tilsagnet. h) Kommunen sender søknad om utbetaling når prosjektet er tatt i bruk i tråd med vilkår gitt i tilsagnet. Søknaden skal undertegnes av ordføreren eller den han/hun gir fullmakt. (Fullmakten skal vedlegges.) i) Husbanken utbetaler tilskuddet til kommunekassereren når alle vilkårene i tilsagnet er innfridd. Det gis ikke økt tilskuddsutmåling selv om investeringskostnadene i prosjektet blir høyere enn oppgitt i søknaden etter at tilsagn er gitt. 7

30 Prosess (oppstartmøte) Skjemaet nedenfor illustrerer denne prosessen Kommune Forslag til prosjekt / behov Forespørsel HB v/region Mottar og registrerer forespørsel (kopi til Fylkesmann og mottaksbrev til kommunen) HB Utbetaler tilskudd Kommune evt. utbygger/arkitekt HB v/region evt. Fylkesmann Kommune Søknad om utbetaling av tilskudd HB v/region Behandle søknad Gir tilsagn Kommune Utarbeide søknad m/vedlegg 6.4. Disponering og tildeling av omsorgsboligene og sykehjemsplassene Generelt Etter de nye reglene for dette tilskuddet gjeldende fra 2011 har kommunene plikt til å tildele omsorgsboliger og sykehjemsplasser i en periode på minst 30 år. Ved selv å eie omsorgsboligene og leie dem ut til brukergruppene, kan kommunen sikre seg tidsubegrenset kontroll over bruken av omsorgsboligene. Hvis kommunen inngår avtaler om leie av lokaler/boliger, som de kan gjøre etter endringene i investeringstilskuddet i 2011, må kommunen sikre seg disposisjonsrett i minst 30 år for å kunne overholde tildelingsplikten. Ved leie skal leiekontrakten tinglyses på eiendommen. For tilskudd innvilget i årene 2008 til 2010, beholdes den tidligere bindingstiden på 20 år. Spesielle forhold ved videretildeling av tilskudd - for tilskudd innvilget i årene 2008 til 2010 Tinglysingsklausul For å sikre kommunens rett/plikt til å disponere og tildele omsorgsboligene/sykehjemsplassene til riktig målgruppe i minst 20 år i videretildelingsprosjektene som ble innvilget før utgangen av 2010, skal det tinglyses en klausul på eiendommen. Vedlegg 1a og b: Eksempel på tinglysingsklausuler 8

31 Avtale om kommunal disponering og regulering av husleien Tilskudd som er videretildelt, skal inngå i finansieringen av omsorgsboligene/ sykehjemmet og legges til grunn ved beregning av leien mellom eier og kommunen eller eier og beboer. Det understrekes at det her er snakk om leien som faktureres fra den som har fått videretildelt tilskuddet fra kommunen. Kommunen står fritt til selv å fastsette sin husleie til beboer i disse omsorgsboligene innenfor husleielovens regler. Kommunen kan fastsette pris på sine sykehjemsplasser i samsvar med reglene i forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Standard leiekontrakter som også er tilpasset leieforholdet mellom eier og beboer med spesielle behov etter husleieloven kapittel 11, er tilgjengelige i markedet. Eksempel på leiekontrakt mellom eier og kommunen, se vedlegg 2. Eksempel på viktige punkter i avtale mellom kommunen og eier, se vedlegg 5. Link: (HOD) Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v nr 0392 Modeller for beregning av leie I vedlegg 3 vises en modell som kan legges til grunn ved beregning av husleie i prosjekter hvor det videretildeles tilskudd. I modellen legges tilskuddet til grunn ved beregning av leie og kommer kommune (eller beboer som har inngått leiekontrakt direkte med eier) til gode i form av redusert husleie. Rapporten Prosjekt innleie i Bydelene sluttrapport utarbeidet av Oslo kommune inneholder råd og veiledning i forhold til fremforhandling av leiekontrakter. Link: "Prosjekt innleie i bydelene - sluttrapport" 6.5 Utforming av sykehjem og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester Generelle kvaliteter Ved planlegging av sykehjem og omsorgsboliger er målsettingen god kvalitet. Det forutsettes at et prosjekt har en god beliggenhet, funksjonelle/arealeffektive planløsninger og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Estetiske kvaliteter (god byggeskikk) skal vektlegges. I tildelingsbrevet pekes det spesielt på at hensynet til miljø og universell utforming skal følges opp. Omsorgsboliger og sykehjem skal ha energieffektive løsninger og baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig veilederen. - "Rom for trygghet og omsorg" kapitel 6.1 og 6.2. Husbankens veileder Rom for trygghet og omsorg er ett av flere redskaper Husbanken har for å gi råd om nødvendige kvaliteter i prosjektene. Ellers skjer bistand fra Husbanken gjennom ulike fora, som konferanser og rådgiving i forbindelse med det enkelte prosjekt. Kommunene anbefales å ta kontakt med Husbanken tidlig i planleggingsprosessen. Husbankens rolle når det gjelder utforming, er i hovedsak veiledende. Husbanken skal imidlertid i henhold til retningslinjene avslå tilskudd til prosjekter som har dårlig kvalitet, tilpasning eller understandard. Se pkt. 6.3 bokstav f. og retningslinjene pkt 6.2 jfr

32 Fleksible løsninger De boenhetene som etableres med tilskuddsmidler skal være fleksible og over tid kunne nyttiggjøres av ulike målgrupper med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Boenhetene skal utformes med tanke på ulike målgrupper. Ved utformingen av planløsninger og romprogram må det tas høyde for at boliger og institusjoner skal være arena for tjenesteyting i minst 30 år fremover. Det må her tas hensyn til at alle boliger og institusjoner kan bli arena for omfattende og sammensatt helsefaglig tjenesteyting. I planleggingen av boliger og institusjoner må det tas høyde for de særlige hensyn som de tiltenkte hovedmålgruppene stiller til gode bo- og behandlingsmiljøer (for eksempel barn, unge, rusmiddelavhengige, eldre og personer med kognitiv svikt). Den dimensjoneringen av areal som legges til grunn, må også ta hensyn til sentrale føringer, som for eksempel økt legetjeneste i institusjoner. Det forutsettes at kommunene innhenter erfaringer og kunnskap om utforming av gode bomiljøer i sin planlegging av institusjoner og omsorgsboliger. Tilpasning for mennesker med demens. Det følger av omsorgsmeldingen (St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening at det er en betydelig underdekning av tilpassede botilbud til personer med demens. Regjeringen har derfor gjennom Demensplan 2015 Den gode dagen lagt følgende føring: Samtidig bør alt som bygges og moderniseres med finansiering gjennom Husbankens tilskuddsordning til sykehjem og omsorgboliger, tilpasses mennesker med demens. I dette ligger at det skal etableres små bogrupper med aktivitetsmuligheter og tilgang til tilrettelagte uteareal. Behovene til de andre målgruppene for boligene kan tillegges vekt hvis de ikke lar seg forene med føringen om tilpasning for mennesker med demens. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravene til tilpasning for eldre personer med demens og kognitiv svikt. Dette kan bare gjøres i de tilfellene og i den utstrekning tilpasning i forhold til denne gruppens behov klart vil være i strid med behovene til de andre målgruppene for boligene. De spesielle behovene til den bestemte målgruppen (for eksempel barneboliger eller boliger for utviklingshemmede) som er i strid med behovene for demente, må presiseres i søknaden. Det forutsettes at krav i arbeidsmiljøloven, plan- og bygningsloven og byggeforskriftene blir oppfylt. Sikkerhet ved brann Omsorgsboliger og sykehjem skal oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkelanlegg. Ved installering av sprinkelanlegg er vanlig boligsprinkling tilstrekkelig. Link:) HB 7.B.14 Veileder til Husbankens grunnlån, pkt 5 (UU, energi og miljø) Link: HB 8.F.7 - Rom for trygghet og omsorg Link: Husbankens nettsider om universell utforming Link: Plan- og bygningslov Link: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) Link: Demensplan 2015 Link: Glemsk, men ikke glemt 10

33 Link: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Link: Arbeidstilsynet, best.nr. 512 Veiledning om Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner Link: Sikkerhet ved brann 6.7. Krav om tilbakebetaling Det er kommunen som har mottatt tilskuddet, som blir ansvarlig for å tilbakebetale tilskuddet til Husbanken, hvis boligene/sykehjemsplassene overdras eller brukes til andre formål enn forutsatt ved tilskuddstildelingen. Det gjelder også hvis kommunen frasier seg retten til å tildele boligene pga tilskuddsmottakers vesentlige mislighold av inngåtte avtaler. (Dette gjelder videretildelingstilfellene som ble innvilget i ) Forholdet mellom kommunen og eier reguleres av alminnelige avtale- og erstatningsrettslige regler. 7. Andre bestemmelser Vedtak om tilskudd er ikke enkeltvedtak, og det er derfor ikke klageadgang på vedtaket. Tilskudd til utleieboliger eller investeringstilskudd 1. Investeringstilskuddet skal kun brukes til prosjekter beregnet på personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. I boligprosjekter hvor fremtidige beboere ikke vil ha et slikt behov, kan det søkes om tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger. 2. Boliger som også kan komme inn under ordningen med tilskudd til utleieboliger, skal i utgangspunktet ikke få mer tilskudd til utleieboliger enn hva de ville fått i investeringstilskudd. 3. Prosjekter som faller inn under formålet for investeringstilskudd, blir ikke prioritert i forhold til tilskudd til utleieboliger. Link: Retningslinjer for tilskudd til utleieboliger HB 8.B.22 Bostøtte Det gis ikke bostøtte til personer i institusjoner eller boliger hvor det betales vederlag. Det kan gis bostøtte til personer i omsorgsbolig. Dette gjelder ikke for boliger i utlandet. Link: Forskrift om bustøtte HB 9.A.2 (N) Grunnlån Det kan søkes om grunnlån til omsorgsboliger og sykehjem. Link: Retningslinjer for grunnlån HB 7.B.9 11

34 FØLGENDE VEDLEGG KAN VÆRE AKTUELLE I VIDERETILDELINGSPROSJEKTENE DER TILSAGN BLE GITT I ÅRENE 2008 TIL 2010: Vedlegg: Vedlegg 1 a: Eksempel på tinglysingsklausul for omsorgsboliger når tilskuddet blir videretildelt. Følgende erklæring skal tinglyses som en heftelse på eiendommen. Heftelsen skal ha prioritet umiddelbart etter Husbankens pantedokument (ellers 1. prioritet). 1. På eiendommen gnr.:../bnr.: i kommune er det oppført omsorgsboliger. Boligene skal kun eies av/leies ut til (husstander med) personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. 2. Kommunen skal tildele alle boligene i (minst 20) år regnet fra. (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 3. Høyeste lovlige salgspris er kr regulert med..% av Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (eller annen tilsvarende offentlig indeks dersom denne blir opphevet). Leien er prisregulert. Eier kan ikke regulere husleien til gjengs leie etter husleieloven 4-3. Prisreguleringen(e) faller bort etter (minst 20) år regnet fra (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 4. Kommunen har forkjøpsrett til eiendommen. 5. Denne erklæringen kan kun slettes med kommunens og Husbankens samtykke. Sted: Dato: Erklæringen undertegnes av den som forplikter kommunen og eieren 12

35 Vedlegg 1 b: Eksempel på tinglysingsklausul for sykehjem når tilskuddet blir videretildelt Følgende erklæring skal tinglyses som en heftelse på eiendommen. Heftelsen skal ha prioritet umiddelbart etter Husbankens pantedokument (ellers 1. prioritet). 1. På eiendommen gnr.:../bnr.: i kommune er det oppført sykehjem. Sykehjemsplassene skal kun bebos av personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. 2. Kommunen skal tildele alle plassene i (minst 20) år regnet fra. (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 3. Høyeste lovlige salgspris er kr regulert med..% av Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (eller annen tilsvarende offentlig indeks dersom denne blir opphevet). Prisreguleringen faller bort etter (minst 20) år regnet fra (Husbankens utbetalingsdato for tilskuddet). 4. Kommunen har forkjøpsrett til eiendommen. 5. Denne erklæringen kan kun slettes med kommunens og Husbankens samtykke. Sted: Dato: Erklæringen undertegnes av den som forplikter kommunen og eieren 13

36 Vedlegg 2: Eksempel på leiekontrakt mellom eier og kommunen 01. UTLEIER Navn: $ Fnr/Org. nr.: $ Adresse: $ 02. LEIER Navn: $ Org. nr.: $ Adresse: $ 03. EIENDOM Adresse $ Gnr.$, Bnr. $ i $ kommune 04. LEIEOBJEKTET Leieforholdet gjelder $ 05. BRUK AV LEIEOBJEKTET / FREMLEIE Leieobjektet skal kun benyttes til bolig. Utleier er kjent med og aksepterer at objektet skal fremleies til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Kommunen er ansvarlig for forsvarlig oppfølging, relatert til boligforholdet, av de som til enhver tid bebor objektet. 06. OVERTAGELSE OG STANDARD Leieobjektet overtas som $ og skal holde en standard i tråd med vedlegg $ til denne kontrakten. Partene skal i fellesskap holde overtagelsesforretning og føre protokoll fra denne. Protokollen skal gjelde som et tillegg til kontrakten, og legges til grunn ved vurderingen etter punkt 15, 2.ledd (fraflytting). 07. LEIETID Kontrakten løper i $ (minst 20) år fra den $ og opphører uten oppsigelse den $. Leietakeren har rett til fornyelse av leieforholdet for ytterligere $ år på de vilkår som fremgår av denne kontrakt. Dette må i så fall varsles skriftlig av leietaker senest 6 mnd før utløp av kontrakten. 08. LEIESUM Årsleien utgjør kr $,-. Inkludert i leien ligger utleiers FDV-kostnader, herunder kommunale avgifter og eiendomsskatt. Se for øvrig vedlegg $ for spesifisering av de poster som er omfattet av FDV-begrepet i denne kontrakt. I leiesummen er hensyntatt investeringstilskudd fra Husbanken med kr $,-. Se punkt 20 nedenfor. Tilskuddet nedskrives med (maksimum 5%)$% årlig og skal for øvrig komme leietaker fullt ut til gode i hele bindingstiden. Hvis kommunen hever avtalen pga vesentlig mislighold i bindingstiden, kan uavkortet tilskudd kreves tilbake. Det samme gjelder ved salg av eiendommen, se pkt

37 Leien forfaller til betaling forskuddsvis den 1. hver måned med kr $. Betaling anses ikke skjedd før beløpet er mottatt av utleiers bankforbindelse. Ved forsinket betaling av leie og/eller andel fellesutgifter, svares forsinkelsesrente iht. lov av 17. desember 1976 nr. 100 eller lov som trer i stedet for denne. Utleier har rett til å kreve gebyr ved purring. 09. MANGLER Leietakeren kan kreve at utleieren utbedrer mangler som oppdages i leieperioden, forutsatt at mangelen ikke beror på forhold på leietakerens side. Melding må gis utleieren innen rimelig tid etter at mangelen oppdages. 10. ANSVAR FOR OFFENTLIGE TILLATELSER / PÅLEGG Utleier har risikoen for at alle eventuelle offentlige tillatelser i forbindelse med leieprosjektet blir gitt. Dersom manglende offentlig tillatelse skulle medføre at prosjektet ikke kan gjennomføres, skal kontrakten bortfalle uten forpliktelse for noen av partene. Videre er utleier ansvarlig for eventuelle pålegg av bygningsmessig karakter som måtte bli gitt under leieperiodens løp. 11. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN Det påhviler utleier å bekoste og utføre alt utvendig bygningsmessig vedlikehold. Herunder ligger også vedlikehold av utomhusareal. Utleier er videre ansvarlig for vedlikehold av fellesrom som trapper, ganger, kjeller, loft og byggets vinduer/vindusruter. Utleier skal også bytte ut tekniske innretninger, herunder heiser, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg med mer når disse ikke lenger fungerer på en tilfredsstillende måte for leier. 12. LEIETAKERS PLIKTER I LEIETIDEN Leier plikter å vedlikeholde dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og annet inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen. For øvrig vises det til Husleielovens kapittel ENDRING AV LEIEOBJEKTET Enhver innredning, ominnredning, forbedring, installasjoner eller noen som helst forandring i eller vedrørende leieobjektet, herunder tekniske anlegg m.v., skal ikke finne sted uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Unntatt fra denne bestemmelsen er forandringer som er ledd i leietakers kontraktsmessige vedlikeholdsplikt. Utleier kan bare nekte endringer i leieobjektet på et saklig grunnlag. I forbindelse med samtykket, skal det avtales hvorvidt endringen skal tilfalle utleier ved fraflytting eller om lokalet skal bringes tilbake til den stand det var ved innflytting. Dersom leier av hensyn til den forutsatte bruken av leieobjektet må foreta konkrete endringer, kan disse ikke nektes, såfremt endringene ikke påvirker byggets sikkerhet eller for øvrig er i strid med offentlige pålegg. 15

38 14. LEIERS AVTALE-BRUDD/UTKASTELSE a) Leier vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leie eller avtalt tilleggsytelse ikke blir betalt, og leier ikke innen 14 dager etter skriftlig varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-18 er sendt, har fraflyttet objektet, jf. samme lov 13-2 tredje ledd a). I varselet skal det stå at utkastelse vil bli begjært dersom fraflytting ikke skjer, samt at utkastelse kan unngås dersom leien med renter og kostnader blir betalt før utkastelsen gjennomføres. b) Leier vedtar at tvangsfravikelse kan kreves når leietiden er løpt ut, jf tredje ledd b) i tvangsfullbyrdelsesloven. c) Hvis leier ellers vesentlig misligholder leieavtalen, kan leieavtalen heves, jf. husleieloven 9-9. Leier plikter da å fraflytte boligen. Dersom leieavtalen blir hevet etter krav fra utleier, jfr. husleieloven 9-9, plikter leier å betale leie for den tid som måtte være igjen av leietiden. Betalingsplikten opphører idet utleier får leid ut leieobjektet på ny, til samme eller høyere pris. Leier må også betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og rydding/rengjøring av boligen fører med seg, samt utgifter til ny utleie. I tilfelle av fraflytting pga. mislighold får pkt.15 tilsvarende anvendelse. 15. FRAFLYTTING Leier skal ved fraflytting tilbakelevere leieobjektet ryddiggjort, rengjort, med hele vindusruter og for øvrig i kontrakts- og håndverksmessig godt vedlikeholdt stand, og med samtlige nøkler. Vindusruter er kun leiers ansvar i den grad eventuelle skader kan henføres til leiers forhold, jfr. punkt 12 over. Utleier skal akseptere normal slit og elde frem til fraflytting. I god tid før leieforholdets opphør skal det avholdes en felles befaring mellom leier og utleier for å fastlegge eventuelt nødvendige arbeider for å bringe leieobjektet i den stand det skal være ved tilbakelevering. 16. FORSIKRING Utleier forestår eierkostnader, herunder utgifter til vanlig gårdeierforsikring av eiendommen, skatter, samt kommunale avgifter. Utleier sørger for at leieobjektet til en hver tid er fullverdiforsikret. Polise skal fremvises på oppfordring. Forsikring av møbler, inventar og løsøre som befinner seg innen boenheten, er utleier uvedkommende. Utleier har intet ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved innbrudd, brann, vannskade m.v. utover det som dekkes av gårdeierforsikringen. Dette gjelder likevel ikke skader eller tap som skyldes utleiers mislighold. Leietaker er selvassurandør. 17. LEIEREGULERING Begge parter kan årlig, første gang med virkning 1.januar $, kreve leien regulert, basert på $ % av eventuelle endringer i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks (KPI) eller annen tilsvarende offentlig indeks, dersom denne blir opphevet. Opprinnelig kontraktsindeks er indeksen ved overtagelse. Leieregulering baseres på utviklingen fra opprinnelig kontraktsindeks til indeksen for november måned hvert år. Leieregulering skal varsles minst én måned i forveien. Utleier sier fra seg retten til å regulere husleien i henhold til Husleielovens GARANTI OG/ELLER DEPOSITUM Det betales ikke depositum, og det stilles heller ikke andre garantier for leieforholdet. 16

39 19. TINGLYSING/PANTSETTELSE Leieavtalen kan ikke tinglyses uten utleiers skriftlige forhåndssamtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Samtykker utleier, skal leier dekke omkostninger forbundet med tinglysingen. Videre skal leieavtalen, dersom samtykke til tinglysing gis, ikke ha opptrinnsrett, og den skal vike prioritet for nye pengeheftelser som måtte bli tinglyst på eiendommen. Leier gir utleier ugjenkallelig fullmakt til å besørge den tinglyste leieavtalen slettet på det tidspunkt leieforholdet opphører. Kostnader forbundet med slettingen dekkes av leier. Leieavtalen kan ikke pantsettes uten utleiers skriftlige samtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Utleier kan stille vilkår for pantsettelsen. Leier gir utleier ugjenkallelig fullmakt til å besørge pantsettelsen slettet på det tidspunkt leieforholdet opphører. 20. SÆRLIGE BESTEMMELSER Kontrakten forutsetter endelig politisk godkjenning i $ kommune. Det forutsettes at leietaker får innvilget investeringstilskudd fra Husbanken med kr $,- og at dette videretildeles til utleier. Hvis tilskudd ikke innvilges, kan begge parter velge å fri seg fra kontrakten uten ytterligere forpliktelser. Hvis det innvilges tilskudd på et lavere nivå, skal partene gjennom en egen avtale enes om eventuelle endringer i leiesummen. Hvis utleier ønsker å selge hele eller deler av bygget, skal skriftlig forhåndssamtykke foreligge fra $ kommune. Samtykke kan kun nektes på et saklig grunnlag. Salg kan medføre at hele investeringstilskuddet kreves tilbake. Tilsvarende gjelder ved overdragelse av eierandeler eller annen endring av eierstruktur hos utleier. Der kontrakten ikke sier annet, er det Lov om husleieavtaler av 26.mars 1999 nr. 17 (Lov om husleieavtaler), som legges til grunn for avtaleforholdet 21. STED/DATO $/$ $ 22. UNDERSKRIFTER Denne kontrakt er undertegnet i to eksemplarer der partene skal ha hvert sitt. Utleier: Leier: $ $ 17

40 Vedlegg 3: Modell for husleieberegning Nybygg Tomtekostnad + byggekostnad - eventuell egenkapital - tilskudd = Netto anleggskostnader (=lånebehovet i prosjektet) Årskostnad lån (gebyrer, renter og avdrag) + FDV kostnader = Årsleie (reguleres kun etter KPI, utleier fraviker husleielovens 4-3) Ombygging og utbedring Opprinnelig verdi bygg / eiendom + ombyggingskostnader / utbedringskostnader - eventuell egenkapital - tilskudd = Netto anleggskostnader (=lånebehovet i prosjektet) Årskostnad lån (gebyrer, renter og avdrag) + FDV kostnader = Årsleie (reguleres kun etter KPI, utleier fraviker husleielovens 4-3) 18

41 Trenger vi vedlegg 4? Vedlegg 4: Eksempel på prisregulering: Innskudd 2008: ,- Prisjustert innskudd, i.h.h.t. borettslagets vedtekter ,- Her er beløpet justert i forhold til forventet vekst i KPI fram mot Basert på SSBs prognoser for og deretter Norges Banks Inflasjonsmål (2,5 %). Tillegg for investeringer: - Skjønnsmessig generelt tillegg for oppussing/standardheving, ,- - Skjønnsmessig fradrag for slitasje, elde ,- Nedbetalt del av fellesgjeld. Basert på et lån over ,- 30 år med 5 års avdragsfrihet Ifølge borettslagets praksis avrundes beløpet i 2018 til: ,- 19

42 VEDLEGG 5 VIKTIGE PUNKTER I AVTALE MELLOM KOMMUNEN OG EIER AV OMSORGSBOLIGER OM KOMMUNAL TILDELINGSPLIKT OG VIDERETILDELING AV TILSKUDD Dette er et eksempel på punkter som kan inngå i en avtale mellom en kommune og non-profit eier av omsorgsboliger. Punkt 1,2, 3 og 4 er absolutte krav som er satt ifm at kommunen har fått tilsagn om investeringstilskudd. For øvrig må kommunen selv vurdere hva som må tas med i avtalen. Listen er ikke uttømmende, og teksten i hvert punkt må tilpasses. 1. Boligene kan bare tildeles personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming 2. Kommunen skal tildele boligene. Tildelingsplikten gjelder i minst 20 år etter utbetaling av investeringstilskuddet. 3. Husleien(og eventuelt omsetningsprisen) skal fastsettes etter nærmere avtalte regler. Tilskuddet skal legges til grunn ved beregning av leien mellom eier og kommunen, eventuelt eier og beboer. Eier skal frasi seg retten til å regulere husleien til gjengs leie etter husleieloven Punkt 1-3 skal tinglyses, og kan bare slettes med kommunens og Husbankens samtykke. 5. Tomgangsleie 6. Sikkerhet Tilskuddet skal sikres med pantedokument på kr,- $ i gnr. $ bnr. $ i $ kommune Sikkerheten gjelder for krav om tilbakebetaling av tilskuddet i henhold til vilkårene som er beskrevet i denne avtalen 7. Tilskuddsmottakers plikter Tilskuddsmottaker plikter å sørge for forsvarlig stell og vedlikehold av eiendommen slik at sikkerheten ikke reduseres Eiendommen skal holdes tilstrekkelig forsikret Tilskuddsmottaker plikter å følge regelverket om offentlige anskaffelser. 8. Kontroll I henhold til bevilgningsreglementets 10 kan Husbanken iverksette kontroll med bruken av midlene. 9. Krav om tilbakebetaling Dersom omsorgsboligene overdras, disponeres av annen person/husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt før det er gått 20 år fra utbetaling av tilskuddet, kan kommunen kreve hele tilskuddsbeløpet tilbakebetalt. Kommunen har rett til å kreve full tilbakebetaling av hele tilskuddet, dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til kommunen eller Husbanken, som tilskuddsmottaker forsto eller burde ha forstått kunne ha vesentlig betydning for kommunen eller Husbanken 10. Aksept av tilskuddsvilkår Underskrifter 20

43 -01 Mulig utvidelse Idrett/trening m! Kultur m! 133 m! Bowling 348 m! Svømmehall 743 m! Utst. 103 m! Personalbase 334 m! Evt. massasje-/boblesenger Evt. boblebad Nye gard. 76 m! Innebygget gang 150 m! 47 m! Alternativ utbedring av HC-gard Kantine/Kjøkken 562 m! Sykehjem m! Lege-/ helsesenter 803 m! Lekekrok Alternativ ny interntrapp HITRA KOMMUNE HITRAHALLEN SITUASJONSPLAN SKISSEN MÅL 1: m 0968 SKISSEPROSJEKT E G G E N A R K I T E K T E R A S Havstein Vestre tlf N-7021 Trondheim

44 -02 Mulig utvidelse Stue 31 m! Kjøkken 31 m! Foyer 19 m! Lager 6 m! 5 m! Beboerrom 23 m! 6 m! Renhold/Lager 13 m! 3 m! 5 m! Beboerrom 23 m! Nattevakt/Personal 19 m! 5 m! Beboerrom 25 m! 5 m! Beboerrom 23 m! 5 m! Beboerrom 25 m! 5 m! Beboerrom 23 m! 5 m! Beboerrom 25 m! HITRA KOMMUNE HITRAHALLEN 1.ETASJE UTSNITT NY AVDELING N MÅL 1: m 0968 SKISSEPROSJEKT E G G E N A R K I T E K T E R A S Havstein Vestre tlf N-7021 Trondheim

45 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 020 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Heidi Taraldsen Dato: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SIO) - Forslag til framtidig samarbeid Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2009/ ) Delrapporter Ståstedanalysen 2010 ( 2009/ ) Scenarieprosess 2030 ( 2009/ ) GAP-analyse ( 2009/ ) Veivalgsprosess 2011 ( 2009/ ) Lokale prosjektlederes anbefalinger til regional arbeidsgruppe (2009/ ) Veien til SIO helseregion statusrapport (2009/ ) Delprosjektrapporter Statusrapport 1. halvår for delprosjektet Bedre pasientforløp mellom 1. og 2. linjetjenesten (2009/ ) Folkehelse Rapport (2009/ ) Statusrapport SiO delprosjekt IKT (2009/ ) Forslag fra regional arbeidsgruppe (2009/ ) Referat fra møte i styringsgruppa i Rindal (2009/ ) Innstilling: 1.Hitra kommune som en del av SIO viderefører lokalt prosjekt inn i en etableringsfase for å: Planlegge endring/styrking av tjenester i egen kommune Delta i utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenester i den enkelte kommune. Vurdere om helse- og omsorgstjenesten er godt nok rustet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra Utrede lokal og regional modell for å ivareta folkehelsearbeid Delta i planlegging av regionale tiltak herunder planlegge og etablere et tilbud om Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

46 øyeblikkelig hjelp for helse- og omsorgstjenester utenfor åpningstid lokalt og regionalt mot Få på plass tiltak og rutiner som bidrar til bedre samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Det videre arbeid skal blant annet baseres på anbefalinger fra lokale prosjektledere og det utredningsarbeid som er i gang i SIO 2. Den enkelte kommune innfører en felles basismodell for helse- og omsorgstjenesten i sin kommune som skal møte kommende utfordringer slik som beskrevet i sakspremissene. Basismodellen konkretiseres ytterligere av fagnettverk etter evnt. vedtak om å gå sammen i et formalisert samarbeid. Hitra kommune tar individuelt utgangspunkt i ståstedsanalyse, gap-analyse, nytt lovverk, politiske og faglige føringer for reformen og resultater fra forskning for å finne fram til hvilke områder som bør styrkes. 3. Styringsgruppen gis fullmakt til: Å justere og detaljere arbeidsopplegget etter behov, etter at kommunene har behandlet saken i august Å legge nødvendige rammer for det videre arbeidet og gi rådmannskollegiet ansvar for detaljplanlegging og gjennomføring. Å fastsette framdrift og frister. Å innstille til likelydende vedtak i deltakerkommunene om tilslutning og oppstart. 4. Rådmannskollegiet i SIO gis i oppdrag å videreføre arbeidet inntil prosjektet er i en driftsfase. Regional arbeidsgruppe videreføres som ressursgruppe for kollegiet. Rådmannskollegiet gis følgende mandat: Utvikle plan for videreføring av prosjekt fram til driftstart Utarbeide forslag til samarbeidsavtaler mellom kommunene Forberede grunnlag for forhandlinger mellom helseforetak og kommuner, samt regionale tilpasninger av avtalene mellom helseforetak og kommunene i regionen (kan gjelde enkeltkommuner, grupper av kommuner og alle kommunene) Videreføre lokale og regionale aktiviteter Videreføre iverksatte tiltak Videreføre delprosjekter som ikke er avsluttet Utvikle plan for driftsfase inkl. organisering og finansiering 5. SIO videreføres inntil 1 mnd etter at permanent driftsorganisasjon er på plass (tentativ 1. juli 2012). Fram til finansieres SIO innenfor dagens finansielle ramme. Fra setter kommunene samlet av kr av tildelte samhandlingsmidler til prosjekt ut Rådmannskollegiet i SIO gis mandat til å foreslå egnet finansiell fordelingsnøkkel og presentere dette for styringsgruppen og kommunene. 6. Følgende tiltak prioriteres fram mot drift: Videreføre møteserie med Helseforetak vedr. avtale, og sluttføre avtaleforhandling mellom SIO regionen og Helseforetak innen Rådmannskollegiet i SIO oppretter et forhandlingsutvalg som skal forhandle med Helseforetaket. Forhandlingsutvalg skal gjenspeile geografi og kommunestørrelse. Styringsgruppen fastsetter mandat etter forslag Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

47 fra rådmannskollegiet i SIO. Rådmannskollegiet i SIO oppnevner representant til fylkesgruppen i forhandlingene mellom kommunene og helseforetaket. Tilrettelegge for etablering av en regional samhandlingsenhet i tilknytning til LIO i samarbeid med Helseforetaket. Første trinn er utlysning av stilling som daglig leder for samhandlingsenheten. Sammen med Helseforetak skal kommunene utrede etablering av en observasjonspost sammen med et eventuelt regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LIO. Dette forutsetter finansiering. Tilrettelegge for etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i region iht ny lov om folkehelse. Samarbeid om kompetanse og IKT er nødvendige forutsetninger for å lykkes i samarbeid. Videreføring av IKT prosjekt. 7. Som styringsstruktur for SIO etableres vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28 c. Valg av vertskommune(r) avgjøres i den videre prosessen. 8. En videre deltakelse i en etableringsfase i SiO forutsetter at alle kommunene deltar i hele samarbeidet. Dette forhindrer allikevel ikke lokale tilpassninger i et etablert samarbeid, for eksempel gjeldende praksis i LIO. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Heidi Taraldsen Prosjektleder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

48 Bakgrunn for saken Regjeringen la i juni 2009 fram St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Reformen er konkretisert gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan, forslag til ny Helse- og omsorgslov og Lov om folkehelse. Reformen skal gjennomføres over flere år med oppstart fra 1. januar Arbeidet med utredning av samhandlingsreformen i Orkdalsregionen startet for litt over 2 år siden. Det ble innledet med en mulighetsstudie, som etter hvert ble gjennomgått i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Samarbeidskomiteen ba deretter om at arbeidet ble videreført. Dette resulterte i at det ble fremmet sak i samtlige kommuner i samarbeidskomiteen, samt 3 kommuner i tillegg Oppdal, Surnadal og Halsa. I saken ble det organisert et prosjekt og nedsatt en gruppe med et utredningsmandat. Dette gjentas ikke her. Regional arbeidsgruppe har arbeidet i henhold til mandat og vedtatt prosjektplan og avga sine forslag til styringsgruppen den 29. juni 2011 i Rindal. Regional arbeidsgruppes forslag ble tilrådd som felles forslag fra kommunene med noen endringer som går på administrativ organisering av videreføring av prosjektet og formell organisering etter kommuneloven. Både forslag fra regional arbeidsgruppe og styringsgruppen forslag følger som vedlegg. Ellers ser en ingen grunn til å redegjøre for prosessen da den har vært preget av bred involvering og grundig informasjon til kommunestyrene underveis. Saksopplysninger GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING AV REFORMEN Endring i lovverk: I forbindelse med samhandlingsreformen er det produsert en stor mengde informasjon. Det er ikke nødvendigvis enkelt å orientere seg i hva dette egentlig dreier seg om. Samhandlingsreformen er vedtatt i 2 nye lover, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og Lov om folkehelsearbeid, som trer i kraft fra og med 1. januar I tillegg er det gjort endringer i en rekke andre lover. Lovverket vil bli utfylt med forskrifter og detaljering av finansieringsordninger. Dette arbeidet har startet. En ser det som nødvendig å gjennomgå hovedtrekkene i de 2 omtalte lovene. Hovedkilde er proposisjonene med tittel: Prop. 91L ( ) Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helse- og sosialtjenesteloven) og Prop.90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Disse utgjør alene rundt 800 sider. Proposisjonene inneholder vurderinger og bakgrunn for lovforslagene. De er ikke vedlagt, men kan hentes fra nettstedet Helse- og omsorgsdepartementet. Selve lovtekstene er vedlagt saken. Selv om saksframlegget blir omfattende er en av den oppfatning at sakens karakter krever en grundig behandling som synliggjør kilder hvor den enkelte kommunestyrerepresentant kan gå inn og hente ytterligere informasjon. Samhandlingsreformen er stor nasjonal reform som vil bli faset inn i perioden Helse- og omsorgstjenesteloven: Den nye loven erstatter og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Det blir nå en felles tjeneste med felles regelverk. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

49 Helsepersonelloven vil heretter gjelde for alt personell som arbeider i sektoren også for de som ikke er helsepersonell. Forvaltningsloven skal gjelde med hensyn til enkeltvedtak for bestemte tjenester hvis tjenestene forventes å vare lengre enn 2 uker. Dette er smidigere enn i dag og er gjort for å legge til rette for etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp ved behov for helse- og omsorgstjenester. Loven pålegger kommunene et sørge-for ansvar for helse- og omsorgstjenester. Den er profesjonsnøytral og pålegger ikke kommunene noen bestemt organisering av tjenestene. Kommunene pålegges å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav i lov og forskrift. Dette innebærer krav til dokumentasjon både på systemnivå og på tiltaksnivå. Et eksempel på systemnivå vil være en konkret plan med konkrete tiltak og med dokumentasjon på gjennomføring og systematisk forbedring. En beskrivelse av tjenester, kompetanse og organisering er et annet eksempel. Et virkemiddel vil bl.a. være systematiske brukerundersøkelser og forbedringsplaner. På tiltaksnivå dreier det seg om tradisjonelle kvalitetssikringssystemer hvor system for avvikshåndtering er sentralt. Det lovfestes at kommunene og regionalt helseforetak skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere, og at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud. Hovedtrekk i lovforslaget: Plikt til å sørge for døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (nytt innebærer en oppgaveoverføring fra helseforetak til kommuner). Plikt til å tilby døgnopphold for demente (fra 2015) Medfinansiering av somatiske lidelser fra 1. januar % av kostnaden (ex. fødsler, kirurgi, psykiatri og rus). Plikt til å betale for ferdigbehandlede pasienter fra dag en fra 1. januar Krav om kommunal pasientkoordinator for pasienter / brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester (individuell plan vil være et verktøy). Tydeliggjøring av kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid (også i folkehelseloven). Dagens kommunelegeordning inkl. fastlegesystemet videreføres, men fastlegens sentrale rolle for å nå målsettingene for reformen tydeliggjøres. Det legges opp til endringer i fastlegeforskriften. Mer skal reguleres i forskriften og mindre i avtaleverket. Det vil i denne forbindelse bli vurdert presiseringer og utdypinger av hvilke tjenester fastlegen har ansvar for å gi innbyggerne på sin liste. Samtidig innføres nasjonale kvalitets og funksjonskrav med tilhørende krav om rapportering. Dette skal øke kvaliteten og sikre at prioriterte oppgaver blir ivaretatt av fastlegene. Det blir et tydeligere nasjonalt rammeverk for fastlegene, noe som kan bidra til bedre kommunal styring. Forsvarlighetskrav på systemnivå. Plikten innebærer at kommunen skal tilrettelegge sin tjeneste slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud og slik at helsepersonell som utfører tjenesten blir i stand til å utføre sine lovpålagte plikter. Lovfesting av systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse og omsorgstjeneste. Lovfesting av krav til systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerhet. IKT lovfester departementets myndighet til å stille krav i forskrift om at behandling av helseopplysninger, herunder dokumentasjon og kommunikasjon skal skje elektronisk. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

50 Loven overlapper spesialisthelsetjenesteloven. Overlappingen detaljeres ikke, men skal utfylles med lovpålagte lokale avtaler mellom helseforetak og kommuner. Dette vil bli et viktig tiltak for en felles forståelse av hvilke oppgaver de to tjenestenivå skal løse. Lovpålagt ordning med at kommunen må ha en systematisk tilnærming til å involvere pasient og bruker i utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenester. 2. Folkehelseloven: Loven erstatter folkehelsebestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, inkludert miljørettet helsevern, og lov om fylkeskommunale oppgaver i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven blir et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for framtida gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. En bedre balanse mellom behandling og forebygging og folkehelsearbeid over tid, vil føre til en reduksjon i kostbar behandling som overstiger utgiftene til forebygging. I tillegg til de økonomiske gevinstene dette medfører, vil det være vesentlige menneskelige og velferdsmessige gevinster ved lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning. Det lovreguleres at statlige helsemyndigheter har plikt til å bistå og støtte opp om lokalt og regionalt folkehelsearbeid og prinsippet om helse i alt vi gjør forankres også på statlig nivå. Ansvar for folkehelsearbeidet legges klart til kommunen og ikke på helsetjenesten. I dag er dette uklart formulert. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt - herunder lokal samfunnsutvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Dette er også i tråd med prinsippet om å integrere helse i alle sektorer, jfr. helse i alt vi gjør. Krav til internkontroll og dokumentasjon vektlegges. Hovedtrekk i lovforslaget: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen framfor til kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelige og gi støtet til kommunene. Oversikt over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunens helseutfordringer bør inngå i lokal planstrategi. Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Krav om kommunelege videreføres. Samfunnsmedisinsk kompetanse vil være viktig for å gjennomføre de analyser, vurderinger og tiltak som følger av loven. Bestemmelsen om at departementet har myndighet til å pålegge kommunesamarbeid når det er påkrevet, videreføres når det er påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelseoppgavene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

51 Øvrige saksdokumenter: Saksdokumentene for øvrig er produsert i prosjektet. De er ordnet kronologisk for å gi muligheten til å få en tråd i prosjektet. Dokumentene kan deles i 3 kategorier: Delrapporter i hovedprosjektet (5 stk inkl. statusrapport ), delprosjektrapporter (3 stk) som er faglige utredninger som har gått / går parallelt med hovedprosjektet. Disse aktivitetene videreføres uavhengig av prosjektfasen. Spesielt nevnes IKT-prosjektet hvor SIO-kommunene er inne i et nasjonalt prosjekt i regi av Norsk Helsenett. Den siste kategorien er anbefalinger gitt av de forskjellige aktørene i prosjektet, lokale prosjektledere, regional arbeidsgruppe og styringsgruppe. Utfordringersbilde ved innføring av Samhandlingsreformen slik SIO ser det: Endringer i sykehusfunksjoner; behov for å sentralisere spissfunksjoner og desentralisere det som er mulig ut til et kommunalt ansvar. SIO er etablert fordi en vet at de fleste kommunene i regionen ikke vil makte alle disse faglige krevende oppgavene alene. De er avhengig av forpliktende samspill med andre kommuner og en helt ny måte å samhandle med Helseforetaket på. Samhandling mellom kommuner og mellom SIO og HF gjøres for å trygge kvaliteten på tjenestene til regionens innbyggere. Dette er hovedbegrunnelsen. Stortinget har innsett at fremtidsbildet krever nytt løft for kommunene, i et forpliktende samhandlingsløp. Sammenslåing av kommuner er ikke på agendaen. Alternativet er forpliktende kommunesamarbeid, og etablering av tiltak, tjenester og funksjoner kommunene står sammen om og sammen med HF om. Regional samhandlingsenhet etableres for å være det redskapet kommunene trenger for å oppfylle lovkrav og forventning til faglighet, robusthet og trygghet i tjenestene. Arbeidskraftsutfordringene og kompetansekravene som kommer, vil kreve interkommunale løsninger. ØKONOMI Statlig finansiering av reformen i 2012 Temaet er omtalt både i proposisjonene og i pressemeldinger. Kommuneøkonomiproposisjonen for 2012, Prop. 115 S ( ), behandler finansieringsordningene noe grundigere. 1.Kommunal medfinansiering av innleggelser og betaling for utskrivingsklare pasienter: Økning i rammetilskudd til kommunal medfinansiering og til utskrivingsklare pasienter i 2012 fordelt på kommunene i SiO. (Kommunal- og Regionaldepartementet ) Fordeling av samhandlingsmidler pr kommune i 2012 Beløp i 1000 kr. Surnadal Rindal Halsa Hemne Snillfjord Hitra Frøya Agdenes Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Skaun Dette er frie midler som kommunene selv må disponere til nødvendige tiltak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

52 Som nevnt vil kommunene få et medfinansieringsansvar på 20 % av kostnaden for innleggelser på sykehus fra 1. januar Medfinansieringen gjelder alle aldersgrupper. Kirurgi, fødsler, psykiatri og rus er unntatt. Finansieringsordningen treffer da i hovedsak medisinske diagnoser. Det legges opp til et tak på kr for særlig kostnadskrevende behandling. Kommunene vil også få plikt til å betale for ferdigbehandlede pasienter fra første dag fra 1. januar Prisen er satt til kr ,- pr. pasient pr. døgn. Kommunenes betaling vil skje etter regning fra det helseforetak i helseregionen der kommunen geografisk hører til. Betalingsgrunnlag for den enkelte kommune fastsettes av Helsedirektoratet basert på retningslinjer for ordningen. Det arbeides med å få minimert den administrative byrden det nye systemet medfører. Kommunal- og Regionaldepartementet sier i sin pressemelding at enkelte kommuner vil kunne ha et høyere kostnadsnivå ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordelinga i inntektssystemet fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover det som blir fordelt gjennom kostnadsnøkkelen. De sier videre at Regjeringen vil komme tilbake til nivå og retning på kompensasjonen i statsbudsjettet. 2. Finansiering av plikt til etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp for kommunale helse- og omsorgstjenester: I følge ny helse- og omsorgslov skal tilbudet fases inn i perioden Det skal, i følge kommuneøkonomiproposisjonen, fullfinansieres gjennom gradvis overføring av midler fra regionale helseforetak til kommunene i perioden med sikte på innlemming av plikt i Dette innebærer at 50 % av midlene overføres fra bevilgninger til regionalt helseforetak til kommunene gjennom øremerkede tilskudd basert på søknad, og 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlige for å bygge opp tilbud. Det er lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag liggedøgn og en liggedøgnkostnad på kr ,- inkludert kapitalkostnader. Kommunene vil kunne søke om investeringstilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser, basert på de kriterier som gjelder for ordningen. Ut fra en tommelfinger-beregning for vår region, utgjør liggedøgn i SIO-kommunene ca liggedøgn til en samlet kostnad på ca. 12 mill i I SiO-kommunene samlet kan en ut fra dette grovt stipulere et behov for ca. 8 plasser. 3. Dagtilbud til demente Det er nå innført lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagtilbud for demente. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne gi slikt tilbud. For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet, innføres det et øremerket tilskudd. Det skal gi rom for at demente i 2012 kan gis tilbud om dagaktivitet i deler av uken. Årsverkskostnadene tiknyttet utvidelse av tilbudet vil inngå som en del av veksten i kommunens frie inntekter i En grov beregning for vår region, vi utgjør ca. 1,15 % av landets innbyggere, viser ca. 58 plasser totalt hos oss uten at vi tar hensyn til andre faktorer som påvirker dette. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

53 VURDERING: Om tilrådingen fra styringsgruppen utdypende forklaringer: Tilrådingen er delt inn i 8 punkter. Pkt. 1 og 2 I punkt 1 foreslås det å videreføre lokalt prosjekt inn i en etableringsfase. Innføring av samhandlingsreformen er en stor oppgave. Når i tillegg 13 kommuner har ambisjoner om å løfte i flokk, sier det seg selv at det ikke har vært mulig å utrede reformen mer konkret enn det som er gjort på dette stadium. En har vært i utredningsfasen i ett år. Reformen har vært utredet samtidig. Lovvedtak ble først fattet 24. juni i år. Utredning og forslag til finansiering kom først i vår / sommer. Det er derfor nødvendig nå å sjekke ut hvem som blir med videre (forhåpentligvis alle), og konkretisere videre derfra. En har nå tilstrekkelig informasjon til å konkretisere og finansiere tiltak framover. Punkt 1. og 2. i tilrådingen handler om kommunene. Vi må ikke glemme at dette er en kommunehelsereform. Kommunene må vurdere, endre og styrke egne tjenester lokalt ut fra utfordringene trukket opp i reformen. Forskning viser at forebygging, rehabilitering og enkelte ganger behandling, gir best resultater når pasienten er nærmest mulig hjemmet. Dette er flere ganger belyst gjennom foredrag fra professor dr.med i samfunnsmedisin Anders Grimsmo. Dette er det beste argumentet for at vi skal spre det vi kan ut på den enkelte kommune. Det er imidlertid en kjensgjerning at en rekke tiltak kan løses bedre i et interkommunalt samarbeid både mellom enkeltkommuner og i et større regionalt samarbeid hvor også helseforetaket er en partner. Dette kommer en tilbake til under drøftingen av pkt. 6 i tilrådingen. Basismodell for helse- og omsorgstjenester: I tilrådingen er det brukt et nytt begrep basismodell for helse- og omsorgstjenester. Begrepet ble født under samling med lokale prosjektledere hvor oppgaven var å formulere hvilke tjenester en vil anbefale at hver kommune bygger opp selv. Dette viste seg å være svært vanskelig. En ville også få en detaljeringsgrad som ble vanskelig å håndtere i en tilråding. Ståstedsanalysen og GAP-analysen viser i tillegg at kommunene har forskjellige utfordringer ut fra hvordan de enkelte tjenesteelementer er vektlagt og organisert. Kommunene har også et varierende sett av kompetanse. For å løse dette, ble det formulert at kommunene skulle jobbe hver for seg med sine tjenester ut fra lokale forhold og utvikle tjenestene mot en felles standard som en blir enig om og som svarer best mulig på reformens utfordringer. Dette er visualisert i modellen basismodell for helse- og omsorgstjenester, se statusrapport pr Videre punktvis begrunnelse / forklaring: Innebærer en erkjennelse av at ytre rammebetingelser, statlig reform og incitamenter påkaller en retning i utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester i forhold til organisering, innretning, dimensjonering og kompetanse Flere statlige reformer og endringer i rammebetingelser har ført til endringer i kommunenes basismodell eksempler: Sykehjemsreformen, HVPU-reformen, vekst i antall eldre, rettighetslovgiving, den stille reform, dreining mot hjemmebaserte tjenester, den store og den lille integrasjon (sammensmelting av hjemmehjelptjenester og hjemmesykepleie og integrering av hjemmesykepleie og sykehjem i en pleie- og omsorgstjeneste). Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

54 Grunnlaget for samhandlingsreformen er en erkjennelse av at vi står foran nye store utfordringer mht finansiering og rekruttering hvis dagens velferdsmodell skal kunne opprettholdes. Med bakgrunn i incitamenter, retning i reformen, krav om samhandling og interkommunalt samarbeid, må kommunene ta utgangspunkt i en felles standardisert modell slik at det blir en forutsigbarhet i uttak av tjenester interkommunalt og for å møte forventet samhandling med helseforetaket. Anbefalt utviklingsretning av kommunale helse- og omsorgstjenester: Sterkere vekt på åpen omsorg - gunstig for pasienten Frigjøre sykehjem til de dårligste og til øyeblikkelig hjelp, korttid og rehabilitering, kontinuerlig kapasitet Mer robust tverrfaglig kompetanse (fysio / ergo etc.) Omsorgsboliger med tilgang til døgntilsyn kan erstatte sykehjem for mange Fleksibel organisering av tjenestene kompetanse og ressurser tilgjengelig når du trenger det der du trenger det Endret arbeidsmåte i forhold til hjemmeboende eldre og kronisk syke - hjemmebesøk av lege / sykepleier / fysioterapeut Kronisk syke / eldre - oppfølging etter sykehus Øyeblikkelig hjelp helse- og omsorgstjenester Dagtilbud demente Endret ansvar, endret arbeidsmåte i legetjenesten - tettere oppfølging av listepasienter / pasienter på sykehus. Behov for økning av kapasitet? Samhandlingskjeden kronisk syke - pasientkoordinatorer og sømløs oppfølging over tjenestenivå Friskliv eller lignende lav terskel. Rus og psykiatri inkludert. Folkehelse: helse i plan et mestringsperspektiv på kommuneplan alle med Samarbeid med frivillig sektor f.eks. frivillighetssentral. Pkt og 5. Punktene handler om prosjektets organisering fram mot etablering av tiltak, permanent driftsorganisasjon og formell juridisk forankring i en organisasjonsformsom er legal etter kommuneloven. Det er avgjørende at den videre utvikling og konkretisering forankres tettere mot SIO rådmannskollegiet. Det er også nødvendig å gå gjennom arbeidsdelingen mellom rådmennene. Samtidig er det viktig å ivareta kontinuitet ved at regional arbeidsgruppe fortsetter inntil driftsorganisasjon er etablert. Forslaget innebærer også at prosjektleder blir med videre inn i oppstart av en driftsfase. Det er en forutsetning at en beholder en fleksibel arbeidsform slik at det blir mulig å få framdrift. Vide fullmakter til styringsgruppa er derfor nødvendig med hensyn til detaljering. Fullmakter til styringsgruppen som foreslått i pkt. 3, er derfor nødvendig. Det kommer mange korsveier fram mot etablering. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

55 Budsjett 2012 Kostnader: Prosjektledelse SIO fram til iverksetting drif -samlinger, ekstern bistand, reisekostnader m.m Daglig adm. og faglig ledelse av driften i SIO/LIO Samhandlingsenhet ( det vil bli overlapping mellom prosjektledelse og daglig ledelse) Kr Kr Kr Finansiering: Eierkommuner Kr Det er vanskelig å være mer konkret enn dette på nåværende tidspunkt. Budsjettet legger opp til at kommunene i fellesskap finansierer overgangen mellom prosjektfase og driftsfase. Tiltakene som kommer i gang i 2012 må finansieres særskilt etter hvert. Det forutsettes at det fremmes egne saker om dette. Under saksopplysninger er det vist til hvordan finansiering av reformen er innrettet. Kommunene anbefales å sette av økning i rammetilskuddet relatert til samhandlingsreformen på fond slik at alle har en finansieringskilde å regulere mot når regning på 20 % medfinansiering og ferdigbehandlede pasienter begynner å komme. Samme kilde må benyttes til oppbygging av tilbud. Budsjett forutsetter at det aktivt arbeides med å finne eksterne finansieringskilder for å finansiere tilleggsaktiviteter. Pkt. 6 Dette punktet handler om prioriterte tiltak i samarbeidet mellom kommunene, og mellom kommunene og helseforetaket. Arbeidet må gå parallelt med at kommunene jobber med sine tjenester (jfr. pkt 1). De forskjellige nivåene på helse- og omsorgstjenestene kan illustreres på følgende måte: (Figuren er utviklet av lokale prosjektledere). Forklaring av modellen 1.Trekantens sokkel illustrerer basisoppgavene som skal ligge i hver kommune. To eller flere kommuner kan samarbeide om deler av disse tjenestene hvis de ser det som hensiktsmessig. De må da inngå avtaler seg imellom om dette. Disse avtalene er det øvrige samarbeidet uvedkommende så lenge det befinner seg innenfor rammen av helheten. En av kommunene i et slikt samarbeid vil da være vertskommune for den (de) andre. 2.Trekantens andre nivå illustrerer to typer samarbeid regionalt. På dette nivå dreier det seg om en for alle og alle for en jfr. tilrådingens pkt. 8. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

56 På venstre side finner vi rene kommunale tjenester som vi velger å samarbeide om regionalt og samlokalisert. På høyre side finner vi det regionale samarbeidet i samarbeid med helseforetaket. Vi snakker her om å samle det vi må - jfr. drøfting under pkt 1. spre det vi kan. Her snakker vi om tjenester / tiltak som ikke er direkte pasientrelatert og direkte pasientrelaterte tiltak som vi har en faglig, økonomisk og organisatorisk gevinst av å samarbeide om. LiO (legevakta i Orkdalsregionen) vil inngå som et element i trekantens andre etasje, venstre side. Den vil i tillegg være en ressurs inn mot samarbeidet med helseforetaket i på høyre side i forbindelse med etablering av f.eks. en observasjonspost/ øyeblikkelig hjelp-tilbud etablert sammen med helseforetaket. De tilbud kommunene etablerer som alternativ til sykehus, skal være like gode eller bedre enn sykehusinnleggelse. I en del tilfeller vil det være helt nødvendig med tilgjengelig lege hele døgnet. Dette har ingen av kommunene i dag. Regularitet er et annet argument. Illustrasjon under saksopplysninger finansiering, viser at behov for øyeblikkelig hjelp representerer relativt få liggedøgn. Hvis hver kommune skal løse dette selv, må det samme apparatet bygges opp i alle kommuner. Kapasitetsvurderingen tilsier at tilbudet vi stå ubrukt i periode i de fleste / alle kommunene. Dette er verken faglig eller økonomisk gunstig. 3.Trekantens øverste nivå representerer spesialisthelsetjenesten. Dette kan f. eks for kommunene i vår region bestå av et utvidet og mer helhetlig poliklinikktilbud ved Orkdal sjukehus. I tilrådingen er begrepet samhandlingsenhet i tilknytting til LIO brukt. Samhandlingsenheten vil bli et helt nødvendig og sentralt redskap for at kommunene skal oppfylle lovkrav, ved at en systematiserer ressursbruken og kompetansen i hele regionen (for de kommunene som er med), slik at en enkelt kommune har de andre kommunene å støtte seg til både hva gjelder desentraliserte spesialisthelsetjenester, ambulant kompetanse og sårbare tilbud. I tillegg vil samhandlingsenheten bli portvokteren for overgangene mellom tjenestenivåene samt navet i det interkommunale samarbeidet innenfor helse og evt. andre individrettede tjenester en velger å samarbeide om. Uten samhandlingsenheten vil de 13 kommunene stå svært svakt i møtet med forventningene til oppbygging lokalt og regionalt, både fra staten og foretakene. Helse Midt-Norge har i møte i juni signalisert at en prosess med reduksjon av aktivitet og antall senger som følge av utskrivingsklare pasienter, øyeblikkelig hjelp og/døgntilbud samt kommunal medfinansiering, starter før kommende årsskifte for å få effekt i Dette forutsetter at kommunene i SIO er rigget for å ta over oppgavene. Det florerer mange begrep med hensyn til hva en skal bygge opp; observasjonssenger, etterbehandlingssenger, øyeblikkelig hjelp/døgntilbud, intemediærpost, DMS (distriktsmedisinsk senter) osv. Vi vet ikke på nåværende tidspunkt hva som blir anbefalt etablert i SIO og størrelsen på dette. Statlige incitamenter er en ting forskning/kunnskap om hva som virker må også styre oss. Sykehus og kommuner (pasient) kan ha langsiktig nytte av samarbeid uten statlig finansiering på tvers av ansvarsområdene. Dette må utredes nærmere. Noe av dette kan ikke kommunene drive selv. Det krever lege og sykepleier hele døgnet. Ingen av kommunene har som nevnt dette på plass. Slike tilbud må samlokaliseres med spesialisthelsetjenesten. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

57 Modell av et samarbeid: Fra Hallingdal Lokalmedisinske senter ( kilde Anders Grimsmo) Pkt.7 Tilrådingens pkt 7 omhandler den organisatoriske overbyggingen av samarbeidet. Kravet er at samarbeidet må være en egen juridisk enhet eller tilsluttes en annen juridisk enhet. Dette på grunn av at det vil være ansatt personell i samarbeidet I tillegg kan det tenkes myndighetsoverføring innenfor helselovgivingen noe som utelukker en del organisasjonsformer som IKS og AS. Regional arbeidsgruppe har ikke beskjeftiget seg mye med dette spørsmålet. De foreslo en midlertidig løsning med administrativt vertskommunesamarbeid med Orkdal kommune som vertskommune. Bakgrunnen for dette var pragmatiske/praktiske årsaker pga sannsynlig lokalisering av en regional samhandlingsenhet i tilknytting til LiO, samt at Orkdal kommune allerede i dag leverer administrative og økonomiske støttetjenester. Styringsgruppen har foreslått fast organisering i et vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd. Dette møter behovet for å innlemme folkevalgt nivå fra alle deltakerkommunene i styringen. Dette er et system som kan leve godt parallelt med det øvrige tjenestesamarbeidet som er under utredning og som omfatter 9 av 13 SiO-kommuner. Styringsgruppen har valgt å ikke si noe om hvem som skal være vertskommune(r). Det som her er viktig, er nok at en ser nødvendigheten av at den operative ledelsen / fagpersonell i en regional enhet har en felles arbeidsarena og at den må være integrert med LiO. Det er ikke hensiktsmessig å dele opp den felles regionale enheten på flere kommuner da dette vil skape store samordningsproblemer. To eller flere kommuner kan som nevnt operere med vertskommunesamarbeid uavhengig av dette. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

58 Når det gjelder selve vertskommunerollen i det regionale samarbeidet, vil denne omfatte arbeidsgivertilknytting, regnskap og saksbehandling og sekretariatsfunksjon opp mot folkevalgt nemnd m.m. Pkt. 8 Tilrådingens pkt. 8. sier at de som blir med videre enten er med på alt eller på intet som tidligere formulert en for alle og alle for en. Samarbeidet kan ikke baseres på shopping da dette vil bli uforutsigbart og vanskeliggjør planlegging og administrering. Det kan allikevel bli nødvendig med lokale tilpassinger. Geografi er blant annet en utfordring. I LIO er det valgt noe forskjellig innretting på vaktsamarbeidet bl.a. ut fra avstand til legevakten. Det er også reist spørsmål om deltakelse i SiO forutsetter deltakelse i LiO (legevakten i Orkdalsregionen). Ut i fra den kjensgjerning at LiO allerede var etablert når utredningsarbeidet startet, så er det nå i ettertid urimelig å sette dette som forutsetning. Det burde i tilfelle vært gjort ved inntreden i SiO-prosjektet.. På den annen side vil en måtte løse noen praktiske utfordringer knyttet til at LiO-legene vil være en sentral ressurs i forhold til det øvrige regionale helsesamarbeidet som bygges opp. Dette gjelder i første rekke hvordan de som ikke deltar i legevaktsamarbeidet skal bidra finansielt. Det at alle ikke deltar i LiO vil også reise utfordringer organisatorisk ved at LiO da ikke kan inngå i vertskommunesamarbeidet med folkevalgt nemnd (jfr. pkt 7.). De tjenestene som legges til en vertskommune med folkevalgt nemnd, må være felles for alle deltakerkommunene. Samtidig er det avgjørende for sammenhengen i tjenestene at det er en felles organisatorisk overbygging. Dette er et dilemma. Det aller enkleste ville vært om alle kommunene i SiO hadde vært med i LiO. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av ikke å bygge opp et godt lokalt tilbud er store og negative for den enkelte kommune. Kommunene vil få ansvar for å finansiere 20 % av medisinske diagnoser ved sykehusinnleggelser og ansvar for å betale for ferdigbehandlede pasienter fra 1. januar Omvendt kan kommunene få opp et adekvat tilbud raskere og til en lavere kostnad hvis de samarbeider. De økonomiske incitamentene fungerer slik at de som ikke gjør jobben blir straffet og de som gjør jobben godt kan få ned kostnadene og få handlingsrom til for eksempel å satse på forebyggende tiltak. Hvis kommunene gjennom en felles godt utbygd basismodell for helse- og omsorgstjenester greier å følge opp mennesker med kroniske lidelser og eldre med begynnende funksjonstap bedre, vil dette kunne gi store økonomiske gevinster ved siden av bedret livskvalitet. Ved å utsette / redusere funksjonstap blir det mindre bruk av kommunale omsorgstjenester. Ved bedre oppfølging etter utskriving fra sykehus vil vi få færre innleggelser og redusere betalingsplikt. Dette kan få kommunene over i en god sirkel hvor det blir mer ressurser til forebygging. Miljømessige konsekvenser: Ikke relevant. Mulige personalmessige konsekvenser: Reformen betyr utvilsomt flere årsverk både i den enkelte kommune og i det regionale samarbeidet. Den berører både kompetanse, organisering og arbeidsmåter. Det er nødvendig å trekke med fagorganisasjonene i arbeidet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

59 Konsekvenser for universell utforming: Universell utforming er et krav i lovverket. Det er viktig å ha et sterkt fokus på dette momentet i all planlegging både av bygg og uteområder. Rådgiving i forhold til tilrettelegging av egen bolig er også viktig. Kommunene må tenke at det skal legges til rette for at flest mulig skal mestre de fysiske omgivelsene og at dette lønner seg. Konsekvenser for barn og unge: Samhandlingsreformen gjelder alle uavhengig av alder. Barn og unge med langvarige behov for koordinerte tjenester vil få et bedre tilbud. En bedre tilrettelegging og styrking av de lokale tjenestene vil være positivt. Barn og unge vil ha stor gevinst av å være nærmest mulig hjemmet ved behov for tjenester som ikke krever innleggelse i sykehus. Når det gjelder primærforebygging (helse i plan) og oppfølging av folkehelseloven, snakker vi om tiltak som virker på lang sikt. En gjennomgående forebyggende strategi innenfor alle kommunale sektorer, vil på sikt kunne gi bedre muligheter for dagens barn og unge til å velge en helsefremmende livsstil. Dette gir bedre livskvalitet senere i livet og store samfunnsmessige gevinster. Totalvurdering: Forebygging som vurdert under økonomiske konsekvenser og barn og unge er den egentlige kjernen i reformen. Det er her kommunene må lykkes på kort og lang sikt. Som det framgår av saksframstillinga med gjennomgang av lovverk etc., innebærer samhandlingsreformen i stor grad systemendring, bedre koordinering og samhandling, øket krav til kvalitetssikring og systematisk forbedringsarbeid, øket grad av kontraktsstyring gjennom avtaler og håndtering av finansieringsordninger. Systemer for å ivareta pasientsikkerhet og rettssikkerhet er en del av dette. Skriftlig dokumentasjon innenfor alle disse områdene vil være et krav. Dagens krav til kvalitetssikring utvides. Reformen vil da også ledsages av oppfølging fra helsetilsynets side med tilsyn innrettet mot at kommunene oppfyller krav i lov og forskrift og sitt sørge-for ansvar. Reformen innebærer med andre ord en sterk vekt på byråkratiske funksjoner som vil være både arbeidskrevende og kompetansekrevende for kommunene. Disse funksjonene vil være til pasientens beste. En kan ikke samtidig forvente bedre og mer omfattende systemer og dokumentasjon uten samtidig å akseptere et øket helsebyråkratisk innslag. Disse elementene er berørt i SiO- kommunenes høringsuttalelse til lovverket. Innenfor disse utvidede helsebyråkratifunksjonene vil kommunene sannsynligvis ha en stor gevinst av å samarbeide om oppbygging og forvaltning av felles systemer. I stedet for å gjøre arbeidet 13 ganger og etablere 13 funksjoner, kan vi på mange områder gjøre arbeidet 1 gang og ha 1 funksjon i fellesskap. Dette vil teoretisk kunne frigjøre arbeidskapasitet, fagressurser og penger til direkte tjenesteproduksjon. For å være med videre må alle kommunene vedta den felles foreliggende tilrådingen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

60 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 020 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Heidi Taraldsen Dato: Samhandlingsreformen i Hitra - etablering av lokale tiltak Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /11 Brukerråd Eldres Råd Formannskap Kommunestyre Vedlegg: 1 Samhandlingsreformen i Hitra kommune - Prosjektrapport pr. juni Veien til SIO helseregion- prosjektrapport Pleie- og omsorgsmodell Hitra 4 Modell Livsstil- og folkehelsesenter 5 Ståstedsanalyse 6 Kommentarer samlet 7 Gap analyse Innstilling: 1. Hitra kommunestyre viderefører lokalt prosjektet i en gjennomføringsfase fram til Prosjektleder, har sammen med rådmann og kommunalsjef for helse- og omsorg, ansvar for nødvendig framdrift mot etablering og drift av vedtatte kommunale og interkommunale tjenestetilbud. 3. Prosjektet organiseres med HOK som styringsgruppe, og strategisk ledergruppe som referansegruppe. Det opprettes arbeidsgruppe(r) for hvert tiltak/ utviklingsområde. 4. Hitra kommunestyre gir sin tilslutning til arbeidet med tiltakene/utviklingsområdene som helsetjenesten i Hitra ønsker å prioritere med bakgrunn i ståstedsanalyse 2010, gap-analyse og føringer i lovverk og lokale planer, slik som beskrevet i saksframstillingen 5. Utgifter/ investeringer i forbindelse med de ulike tiltakene vil bli behandlet i budsjett og økonomiplan for Mottatte prosjektmidler skal i hovedsak benyttes i Ubrukte prosjektmidler overføres til Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Heidi Taraldsen Prosjektleder Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

61 Bakgrunn for saken I tillegg til deltakelse i utredningsprosjekt i regi samarbeidskomiteen for Orkdalsregion- SIO, besluttet Hitra kommunestyre i K-sak 2010/43 å opprette et to-årig lokalt prosjekt i forbindelse med St. meld. Nr. 47 Samhandlingsreformen. Det ble tilsatt prosjektleder og etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe som fikk i mandat fra rådmannen å utrede forslag til hvordan oppgavene i samhandlingsreformen kan løses lokalt og regionalt (interkommunalt) i samarbeid med St. Olavs Hospital og samarbeidende kommuner. Arbeidsgruppen skulle se over hvilke oppgaver som kan løses lokalt og hvilke oppgaver/nye tjenester vi må samarbeide om. Samhandlingsreformen er i løpet av våren 2011 konkretisert gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og to nye lover; Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om Folkehelse. Forskrifter til det nye lovverket er nå ute på høring. Veien til SIO helseregion, statusrapport beskriver prosessen som er gjennomført i 13 kommuner, for å komme fram til tjenesteområder som må løses gjennom interkommunalt samarbeid og i et samarbeid med helseforetaket. Saksopplysninger Arbeidsgruppens anbefalinger er gjort med bakgrunn i en ståstedsanalyse av helse- og omsorgstjenestene og en gapanalyse for å peke ut utviklingsområder og tiltak vi må prioritere i 2012 og i årene som kommer. Helse- og omsorgstjenestene på Hitra har siden 2004, hatt en planlagt utvikling som langt på vei imøtekommer anbefalt utviklingsretning av kommunale helse- og omsorgstjenester jfr. Samhandlingsreformen. Slik sett står Hitra godt rustet til å møte omleggingen av helsetjenestene. Anbefalt utviklingsretning av kommunale helse- og omsorgstjenester (jfr. Samhandlingsreformen i Orkdalsregion (SIO) Forslag til framtidig samarbeid(2009/ ) og status for Hitra: - En dreining mot mer hjemmebaserte tjenester Vi har vektlagt at befolkningen skal få bo hjemme i egen bolig med utbygging av en fleksibel og døgnbasert hjemmetjeneste - Frigjøre sykehjem til de dårligste pasientene, til øyeblikkelig hjelp, avlastning og rehabilitering Vi har prioritert sykehjemsplass til de dårligste pasientene og plasser til avlastning og rehabilitering jfr. pleie- og omsorgsmodell - Omsorgsboliger med tilgang til døgnfunksjon kan erstatte sykehjem Vi har mange omsorgsboliger og bofellesskap med tilsyn hele døgnet - Fleksibel organisering av tjenestene Vi har en fleksibel organisering av tjenestene kompetanse og ressurser tilgjengelig på tvers av tjenesteområdene ( eks sykepleiepool) - Endret arbeidsmåte i forhold til eldre og kronisk syke Hjemmeboende eldre og kronisk syke får vurdert sine behov for tjenester ved hjemmebesøk av tverrfaglig kartleggingsteam lege, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. Retten til pasientkoordinator styrkes i forskriften om individuell plan Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

62 - Oppfølging etter sykehusinnleggelse Vi er i gang med å innarbeide et standardisert oppfølgingsopplegg etter sykehusinnleggelse,(helhetlig pasientforløp i hjemmet se skjematisk framstilling) i et samarbeid mellom fastlege, hjemmetjeneste og sykehus. - Kommunen skal ha et tilbud om øyeblikkelig hjelp Vi har i korttidsavdelingen reservert et rom for øyeblikkelig hjelp pasienter, og som legevakten disponerer ved behov. - Samarbeid med frivillig sektor Vi har etablert samarbeid med Frivilligsentralen og LHL gjennom samarbeidstiltak. Samarbeidet må utvikles og systematiseres. - Mer robust tverrfaglig kompetanse Helse- og omsorgstjenesten på Hitra har tverrfaglig kompetanse, men vi er sårbare på fysioterapi-, ergoterapi-, sykepleier-, og legeressurser. - Dagtilbud demente Kun tilbud til demente i institusjon. Har ikke dagtilbud til hjemmeboende demente. - Endret ansvar og arbeidsmåte i legetjenesten- større oppfølgingsansvar for pasienter på sin liste større krav om samarbeid med de ulike nivåene i helsetjenesten Vi har planlagt utvidelse med en fastlege fra 4 til 5 for å møte nye oppgaver. - Forebyggende tiltak for å redusere livsstilssykdommer, og opprettholde helse og livskvalitet til grupper som har livsstilssykdommer inkludert rus og psykiatri Mangler tilbud satt i system. Forebygging skjer i noen grad av personell i helse- og omsorgstjenesten ved individuell kontakt/oppfølging av pasienten. - Folkehelse- helse i plan er et kommunalt ansvar (ikke bare helsetjenesten)og skal inn i arbeidet til alle kommunale sektorer Folkehelsearbeidet i Hitra kommune er ikke systematisert og organisert slik loven forutsetter Forslag til utviklingsområder/ tiltak : ( se vedlegg 1) Pleie- og omsorgsmodellen beskriver lokalmedisinsk senter/ korttidsavdelingen i pleie- og omsorgstrappa. For å møte utfordringene med utskrivingsklare pasienter med fokus på ferdigbehandling og rehabilitering, øyeblikkelig hjelp tilbud og tilbud til mennesker i livets siste fase, må avdelingen videreutvikles: Hovedstrategien i Hitra lokalmedisinske senter må utvikles mot behandling og rehabilitering for at pasienten fortest mulig skal bli selvhjulpen for å utskrives til egen bolig. Endre kompetansesammensetningen øke andelen helsepersonell med utdanning fra høgskole/universitet som leger og sykepleiere, og personell med utdanning i rehabilitering. Avdelingen må få ansvar for koordinering av tjenester til pasienter og samhandle med helseforetaket og regionale tjenester for å sikre at pasienten får rett hjelp til rett tid på rett sted. Etablere tverrfaglige fagteam og i samarbeid med regionale tjenester sikre god nok kompetanse Avdelingen må oppgraderes når det gjelder medisinsk utstyr Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

63 Hitra livsstil- og folkehelsesenter, herunder treningsklinikk, frisklivssentral og læringsog mestringssenter Det foreligger plantegninger som er utarbeidet i samarbeid mellom arkitektkontoret Eggen Arkitekter og lokal arbeidsgruppe. Samarbeidet har hatt som utgangspunkt å utforme et bygg som understreker innholdet og legger til rette for samarbeid og fleksibilitet for at innbyggeren skal nå sine mål. Den videre prosessen tar sikte på å utvikle treningsformer og frisklivstilbud for enkeltpersoner og utsatte grupper, samt utvikle samhandlingsstrategier mellom lokalmedisinsk senter og fagpersonell i livsstils- og folkehelsesenteret. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Kartlegging av folkehelsen i kommunen og foreslå helsefremmende tiltak Folkehelse som en strategi i alt planarbeid i kommunen, som vises i budsjett og økonomiplanlegging. Interkommunalt samarbeid på folkehelseområdet, for eksempel felles folkehelsekoordinator for Hitra og Frøya og felles legeressurs for offentlige legeoppgaver. Helhetlig pasientforløp i hjemmet Pleie- og omsorgstjenesten i Hitra har deltatt i prosjektet Samhandlingskjede kronisk syke som hadde som mål å lage pasientforløp for pasienter med kols, hjertesvikt og slag. Hensikten var bedre oppfølging av pasientene for å gi større trygghet som igjen skulle hindre reinnleggelser i sykehus. Pleie- og omsorgstjenesten i Hitra tok i bruk standardiserte pasientforløp for alle pasienter med behov for oppfølging høsten 2010 (se vedlegg) Dette er et samarbeid mellom pasienten, sykehuset, fastlegen og pleie- og omsorgstjenesten som skal sikre pasientene riktig og god oppfølging i alle ledd. Programmet inneholder: Forberedelse av hjemkomst kommunen har kontakt med sykehuset for på bakgrunn av informasjon om pasienten, tilrettelegge oppfølgingen lokalt best mulig Alle med behov for oppfølging får tjenester ved utskrivelsen, og alle får besøk av sykepleier innen 3 dager Kontrolltime til fastlege etter 2 uker avtales ved utskrivelsen Samtale med primærkontakt etter 4 uker Ved en eventuell reinnleggelse skal funksjonsjournal følge med henvisningen fra lege Pasientforløpet blir dokumentert i pasientens journal Arbeidsgruppa ønsker at standardiserte pasientforløp/ oppfølging skal videreutvikles til å omfatte andre pasientgrupper som for eksempel mennesker med rus- og psykiske lidelser. Standardiserte pasientforløp vil komme som et viktig samarbeidspunkt i avtalen mellom helseforetaket og kommunen. IKT- meldingsutveksling Orkdalsregion -SIO er valgt som pilot for Norsk helsenett for å innføre meldingsløftet i kommunene. Trondheim kommune har vært en nasjonal pilot i innføring av elektroniske meldinger, og har fått ansvar fra Helsedirektoratet om å videreføre sin kompetanse og erfaring til tre andre kommuner. Hitra sammen med Meldal og Molde er valgt ut. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

64 Meldingsløftet er et sikkert elektronisk system for utveksling av informasjon om pasienten mellom fagtjenestene i kommunen og mellom kommunen og helseforetaket. Framdrift i arbeidet; Det er utarbeidet prosjektplan for innføring av meldingsløftet i Hitra kommune Det tilsettes prosjektleder/ kvalitetskoordinator som får ansvar for å innføre meldingsløftet i helse- og omsorgstjenesten sammen med prosjektgruppa Prosjektgruppa har hatt 2 møter med Trondheim kommune Det er lagt til rette for tekniske løsninger i samarbeid med Visma Link Innføring av muligheter for meldingsutveksling vil skje parallelt med at hjemmetjenesten får håndholdte enheter( små datamaskiner) våren 2012 Prosjektleder har gitt høringsuttalelse til en Veiviser for innføring av meldingsløftet i kommunene utarbeidet av Helsedirektoratet. Prosjektmidler kr ,- Strategisk kompetanseplanlegging og rekruttering Ståstedsanalysen viser at Hitra har lavest andel av høgskoleutdannet personell i helse- og omsorgstjenesten sammen med Frøya og Meldal. I tillegg har vi høy gjennomsnittsalder på de som arbeider i helse- og omsorg. Strategisk kompetanseplanlegging innebærer en styrt planlegging og utvikling av dagens personellressurs, ny kompetanse vi har bruk for, og tiltak for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Framdrift i arbeidet; Hitra deltar i KS- prosjektet Flink med folk i første rekke som har som mål å utarbeide en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet steg for steg. Prosessen innebærer forankring administrativt og politisk, og til ledere og ansatte Det er utarbeidet en prosjektplan og opprettet en prosjektgruppe med Ester Aune som prosjektleder Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet skal være ferdig innen Prosjektmidler kr Interkommunalt samarbeid Det er etablert et samarbeidsforum mellom Hitra og Frøya kommuner som består av rådmennene og deres strategiske ledergrupper. Det har vært 5 i møter i 2010/2011 der tema har vært interkommunalt samarbeid på mange områder, men der samhandlingsreformen har hatt et spesielt fokus. I møte den på Frøya la prosjektlederne Terje Korsnes og Heidi Taraldsen fram forslag til samarbeidsområder innen helse- og omsorgstjenestene i øyregion; Felles forvaltningskontor for helse- og omsorgstjenestene for Hitra og Frøya Samarbeid rundt lindrende behandling Innsatsteam/ fagteam Folkehelsearbeid felles folkehelsekoordinator Felles kommuneoverlege, med ansvar for miljøretta helsevern IKT, Meldingsløftet samarbeid er etablert Felles utvikling av Profil fagprogram for helse- og omsorgstjenestene Felles dagsenter for demente, eks.2 dager Hitra, 2 dager Frøya, samme personell i begge kommuner. Felles helse og omsorgsplan utvikling av tjenestetilbud i øyregion Samarbeid rundt pasienter - øyeblikkelig hjelp, legges inn i sykehjem på Hitra eller Frøya. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

65 Videre arbeid: Det settes ned en gruppe på Hitra og Frøya som ser på samhandlingsmulighetene i praksis Gruppa bør være tverrfaglig sammensatt, og hensiktmessig med tanke på utfordringene vi ønsker å utrede samarbeide om. Økonomi Arbeidsgruppene skal i løpet av høsten arbeide med de ulike tiltakene å komme med forslag til organisering ( se helhet/ sammenhenger ), inkludert personellbehov og økonomi. Organisasjonen har i hele 2011 forberedt seg ved organisatoriske tilpasninger. Det er iløpet av våren tilsatt 3 nye ledere i pleie- og omsorg og opprettet to nye stillinger; leder for aktivitørtjenesten og stilling som fagkoordinator. Begge stillingene er finansiert innfor vedtatt årsverksramme og lønnsbudsjett. Stillingenes arbeidsoppgaver er rettet mot utvikling og etablering av tilbud innenfor aktivitet, IKT, pasientforløp, internopplæring, kvalitetssystem, internkontroll m.m, og vil inngå som ressurs i det videre arbeidet med flere av tiltakene. Nye stillinger som er foreslått i budsjett/ økonomiplan for 2011 som ny stilling kommunal fysioterapeut og ny hjemmel for fastlege er finansiert med kr. 300,000. Stillingene er foreløpig ikke utlyst, men blir prioritert iløpet av høsten. Kommunen skal fra finansiere 20% av pasientkostnadene ved alle medisinske innleggelser og konsultasjoner i sykehus. Til denne medfinansieringen får Hitra overført kr i frie midler. Det er her kommunen kan få midler til gode til etablering av nye tiltak. Det vil imidlertid avhenge av at antall innleggelser og konsultasjoner går ned, noe som ikke vil vises før mot slutten av året. Helsetilstanden i befolkningen, samarbeid med helseforetaket og satsing på utvikling av lokale tilbud og tjenester vil være avgjørende for om vi får penger til gode. Bevilgninger på investeringsbudsjettet for 2011 er: - Korttidsavdelingen kr ,- - Legekontor og det øvrige helsetun kr ,- - Sansehage/ beboernes uteområde kr ,- - Mobil-Profil kr ,- - Meldingsløftet kr ,- - Treningsklinikk kr ,- Hitra kommune har i skrivende stund mottatt etter søknad kr i prosjektmidler med tema i samhandlingsreformen. Alle prosjektsøknadene forutsetter kommunal medfinansiering. Hvordan de kommunale midlene skal brukes vil komme fram i de prioriteringer som blir gjort i budsjett og økonomiplanen for Egenfinansiering er en forutsetning for tildeling av prosjektmidler og må synliggjøres i rapporteringen om bruken av midlene. Det er mottatt tilsagn om prosjektmidler til følgende prosjekt; - Hitra Livsstil- og folkehelsesenter/ Lokalmedisinsk senter kr Kompetanseplan for helse- og omsorg ( ) kr Rus- og rusforebygging kr IKT- meldingsløftet kr Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

66 Kostnader vedrørende forlengelse av SIO prosjektet inn i en etableringsfase er beregnet til kr delt på de 13 deltakerkommunene, under forutsetning om at alle blir med videre. Vurdering Rådmannen er optimistisk på kommunens vegne med hensyn til det utgangspunktet vi har, og også muligheter til å videreutvikle tjenester, slik at vi kan iløpet av en 5- års periode langt på vei kan oppfylle samhandlingsreformens intensjoner. Satsingen framover vil dreie seg om riktig og nok kompetanse for å bygge opp/ styrke tjenester innenfor forebyggende arbeid, rehabilitering, behandling og samhandling. For å lykkes lokalt er det nødvendig å samarbeide om regionale tjenester som styrker den lokale helse- og omsorgstjeneste. Et tettere samarbeid med Frøya om basistjenester som beskrevet i saksframlegget vil styrke tjenestetilbudet til befolkningen i øyregion. Suksessfaktoren er samarbeid som styrker kvaliteten og gjør oss mer robuste. Rådmannen ser at de foreslåtte lokale utviklingsområdene/ tiltakene er godt begrunnet og forankret i lov og planverk. Rådmannen ser at reformen vil medføre endrede økonomiske rammer for helse- og omsorgsområdet allerede fra Kostnadsbildet for det interkommunale/ regionale samarbeidet er enda ikke klart, men en hovedtanke er at disse tjenestene ikke skal koste mer (helst mindre) enn det kommunen kunne etablert tjenesten for. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

67 Helse-og omsorgstjenesten Prosjektrapport Juni juni 2011 Samhandlingsreformen i Hitra kommune Heidi Taraldsen

68 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn Organisering Mandat Mandat for SIO prosjektet Mandat for lokal arbeidsgruppe Nytt lovverk Aktivitet / prosesser Arbeidsgruppa Prosjektledergruppa i SIO Delprosjekt i SIO Informasjon Kartlegging av helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune Resultat ståstedsanalyse: Resultat scenarioprosess Resultat Gap- analyse Resultat veivalg SIO- Faglig anbefaling pr Satsingsområder i helse- og omsorgstjenesten i Hitra Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Betaling for utskrivingsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Prosjektregnskap pr juni Veien videre implementering av lokale konsekvenser og tiltak Organisering Vedlegg: Prosjektrapport ståstedsanalyse Prosjektrapport senario Prosjektrapport Gap-analyse Prosjektrapport Veivalg Oppsummering fra folkemøte , Pleie- og omsorgsmodell Hitra Modell for Hitra Livsstil- og Folkehelsesenter Standardisert pasientforløp skjematisk framstilling Veien til SIO helseregion rapport Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 2 av 16

69 1. Sammendrag Regjeringen la i juni 2009 fram St.meld.nr.47( )- Samhandlingsreformen. Ved stortingsbehandlingen av meldingen ble det gitt tilslutning til hovedlinjene i reformen. Reformen er nå konkretisert ved at regjeringen har lagt fram forslag til nytt lovverk, nye økonomiske virkemidler og stortingsmelding om nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Reformen skal gjennomføres over tid fra 1.januar 2012 og første implementeringsfase følger Nasjonal helse- og omsorgsplan. Hitra kommune har deltatt i SIO et samarbeidsprosjekt mellom 10 kommuner i Orkdalsregion og 3 kommuner fra Møre- og Romsdal. Mandatet for prosjektet er å få utarbeidet en mulighetsstudie som peker på mulige løsninger for å håndtere nye kommunale oppgaver som følge av samhandlingsreformen i et samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Hitra kommune vedtok som følge av dette et lokalt 2 årig prosjekt, for å se spesielt på hva Hitra måtte forbedre for å møte utfordringene samhandlingsreformen la opp til. Hittil i prosjektperioden (1 år) har den lokale arbeidsgruppen synliggjort og arbeidet med forbedring/ utvikling på følgende områder; -Hitra lokalmedisinske senter, utvikling av korttidsavdelingen -etablering av Hitra Livsstils- og folkehelsesenter, -standardiserte pasientforløp i samarbeid med helseforetaket, -utarbeidelse av strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg og -identifisering av områder for interkommunalt samarbeid mellom Hitra og Frøya. Arbeidsgruppen og prosjektleder har også bidratt i det regionale prosjektet med å konkretisere oppgaver og tjenester som må løses på regionalt nivå, for å hjelpe kommunene til å ivareta flere og nye oppgaver de ikke kan løse alene. Hitra kommune har bygd opp en framtidsrettet pleie- og omsorgstjenesten på mange måter. Det gjør at vi nå står bedre rustet enn de fleste kommuner til å tilpasse oss flere oppgaver som følge av reformen. Hovedretningen i reformen er større satsing på helsefremming og forebyggende arbeid, flere skal tilbys behandling, rehabilitering og oppfølging i kommunen, bedre oppfølging av pasienter med kroniske lidelser skal hindre reinnleggelser, og det skal etableres et øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunen. De økonomiske insentivene som ligger i reformen kan gi kommunen mulighet til å utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne over tid. Fra høsten 2011 vil utvikling av tjenestetilbudet innenfor de valgte satsingsområdene være fokus. Opptrappingen må innarbeides i budsjett for 2012 og i økonomiplanen for Satsingen framover vil dreie seg om riktig og nok kompetanse for å bygge opp/ styrke tjenester innenfor forebyggende arbeid, rehabilitering, behandling og samhandling. For regionale tjenester i SIO vil kommunen måtte bidra med økonomiske ressurser og faglig rådgiving. En interkommunal samhandlingsenhet med legevakt og en sengepost for ø.hjelp og pasienter kommunen ikke har kompetanse til å gi et tilbud, er foreslått lagt til Orkdal sykehus. Etablering av fagnettverk og kompetansemiljø vil også være en regional oppgave. Forslag til regionale tjenester legges fram for politisk beslutning i SIO kommunene i løpet av august Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 3 av 16

70 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Målsettingen med dette dokumentet er å beskrive lokale og regionale prosesser som har vært gjennomført i perioden juni 2010 til juni 2011, å foreslå modell for videre utvikling og implementering av reformen i Hitra kommune. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen-Rett behandling på rett sted til rett tid ble vedtatt av Stortinget i juni Denne helsereformen kom som følge av et utfordringsbilde for helsetjenesten i Norge som beskriver fragmenterte tjenester, for lite forebygging og en demografisk utvikling som truer økonomisk bæreevne. Samhandlingsreformen og Hitra kommune Lokale arbeider i tilknytning til samhandlingsreform ble vedtatt i sak 43/10 i Hitra kommunestyre den Det lokale prosjektet kom i tillegg til deltakelse i utredningsprosjektet SIO Samhandlingsreformen i Orkdalsregion - i regi av samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen vedtatt i K-sak 13/10. Oppgaver som skulle prioriteres i det lokale arbeidet var; Forberede Hitra kommune på den varslede samhandlingsreformen, herunder Foreslå tiltak knytta til kommunens framtidige ansvar og oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen Utrede etablering av Frisklivssentral i Hitra kommune Treningsklinikk, som forebyggende helsetiltak til innbyggerne Utredningsoppgave knytta til Hitrahallene AL, med sikte på: treningsavdeling lokaler for helse og rehabilitering Etablere og ta i bruk helseforebyggende tiltak i nærværs og sykefraværsarbeidet Andre prioriterte oppgaver knytta til lokalt forebyggende arbeide 2.2 Organisering Lokalt Lokal prosjektleder ble tilsatt for perioden til Stillingen er plassert i sentralledelsen med rådmann som nærmeste overordnet. Kommunestyret er eier av prosjektet og helse- og omsorgskomiteen er styringsgruppe. Arbeidsgruppen har hatt slik sammensetning; Harald M. Hatle, kommunalsjef helse- og omsorg Ester H. Aune, enhetsleder for Helse-familie og rehabilitering Leif J. Langdahl, kommuneoverlege Geir E. Nilsberg, fastlege Marit K. Olsen, helsesøstertjenesten og FYSAK Anne Silja Makitalo, kommunefysioterapeut Ann Merete Østmark, pleie-og omsorgsleder Hans Petter Rabben, leder for aktivitetstjenester Eskil Lervik, IKT-sjef Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 4 av 16

71 Wenche L. Helsø, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Heidi Taraldsen, prosjektleder Regionalt Hitra kommune deltar i SIO prosjektet- Samhandlingsreformen i Orkdalsregion sammen med kommunene Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne, Orkdal, Meldal, Skaun, Rennebu, Oppdal, Rindal, Halsa og Surnadal. Det er tilsatt prosjektleder for SIO prosjektet som har samarbeidet med alle lokale prosjektledere i de 13 deltakerkommunene. Det er oppnevnt en regional arbeidsgruppe, og Samarbeidskomiteen i Orkdalsregion ( ordførere og rådmenn ) er styringsgruppe. 2.3 Mandat Mandat for SIO prosjektet Formålet med prosjektet er å finne ut om de berørte kommunene under gitte forutsetninger ser det som hensiktsmessig å gå sammen om å møte utfordringene kommunene ser og som Stortingsmelding nr. 47 trekker opp. Det skal utarbeides en prosjektrapport som skal tjene som et fullverdig beslutningsgrunnlag for deltakerkommunene Mandat for lokal arbeidsgruppe Arbeidsgruppen skal utrede forslag til hvordan oppgavene i samhandlingsreformen kan løses lokalt og regionalt (interkommunalt) i samarbeid med St. Olavs Hospital og samarbeidende kommuner, for å gi befolkningen i Hitra et godt og faglig forsvarlig helsetjenestetilbud. Arbeidsgruppen skal se over hvilke oppgaver vi kan løse alene og hvilke oppgaver vi må samarbeide om. Hovedsatsingen lokalt skal bygge opp under det forebyggende arbeidet i kommunen og tydeliggjøre folkehelsearbeidet i planverk og i praksis 2.4 Nytt lovverk Nasjonal helse- og omsorgsplan er et redskap for politisk og faglig styring i planperioden. Den beskriver samhandlingsreformens mål og virkemidler og er et langsiktig utviklings-program for å sikre bærekraft og kvalitet. Den beskriver et sett av virkemidler som skal gi bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Samordner lovverket innenfor helse- og sosial området. Det er ikke gjort store endringer fra kommunehelseloven, men det stilles krav til hvilke funksjoner kommunens helse- og omsorgstjeneste skal ha, mens kommunen står friere i forhold til type personell og organisering av funksjonene. Det er krav til at kommunen skal ha en koordinerende enhet og pasient koordinatorer ved behov. Folkehelseloven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Loven avklarer ansvar og oppgaver og gir kommuner og fylkeskommuner et verktøy for å møte framtidens helseutfordringer. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 5 av 16

72 Hovedtrekk i loven er at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for å få konkretisert et tydelig bilde av helseutfordringene i kommunen. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. En bedre balanse mellom behandling og forebygging over tid vil føre til at færre vil bli syke og at sykdom utsettes. 3 Aktivitet / prosesser 3.1 Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa har hatt 12 møter etter fastsatt møteplan. Deltakerne har bidratt med kunnskap om tjenestene innenfor helse- og omsorg. De er engasjerte og tar ansvar for utvikling av tjenestene til det beste for kommunens innbyggere. Arbeidsgruppa har fulgt planprosessen i SIO (fig.1) med de milepeler som er lagt. Arbeidsgruppa har deltatt i utarbeidelse av ståstedsanalyse for helse- og omsorgsområdet, deltatt i prosess for å beskrive bilder om framtiden scenario prosess, en gap-analyse i forhold til det vi har og dit vi skal. Likedan veivalg for hvilke løsninger vi skal samarbeide om og hvilke oppgaver som kommunen må løse. ( se vedlegg; Veien til SIO helseregion- statusrapport pr ) Planprosessen Delprosjekt Forskerprosjekt Pra ksis - konsulent Forsker - prosjekt F orebyggende Forskerprosjekt Forskerprosjekt Hovedforløp Stås ted s - analys e Scenarier GAPan aly se Veiva lgprosess Forslag til løsnin g Hoved te ma/ pro se sser IKT JUS Øk onom i Sam - handlng Kom - petanse Styringsmod el l Struktur Fig 1 Det foreligger rapporter for hver milepel i planprosessen ( se vedlegg ) 3.2 Prosjektledergruppa i SIO Lokal prosjektleder har deltatt i prosjektledersamlinger i SIO. Lokal prosjektleder har også sammen med prosjektlederne fra Agdenes og Hemne vært med i en gruppe med oppgave å gi faglige råd til regional prosjektleder. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 6 av 16

73 Lokal prosjektleder har deltatt i referansegruppa for delprosjektet pasientforløp/praksiskonsulent. 3.3 Delprosjekt i SIO IKT- SIO har inngått avtale med Norsk Helsenett om gjennomføring av en nasjonal pilot der innføring av e- meldinger mellom helsetjenesten i kommunen, mellom kommuner i vår region, og mellom kommuner og helseforetak er tema. Delprosjekt SIO IKT vil i første omgang løpe ut 2011 med mål om videreføring i FOLKEHELSE Fokuset i delprosjektet har vært helsefremming. I prosjektet er det arbeidet med å finne modeller for evidensbasert (målbart) folkehelsearbeid i SIO-regionen sammen med senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HIST. PASIENTFORLØP- Hovedfokus i prosjektet har vært standardiserte pasientforløp mellom kommuner og helseforetak for å hindre brudd i behandlingskjeden mellom nivåene. Det er arrangert fagmøter for personell i kommunene med tema samarbeid om bedre pasientforløp. Alle kommuner i SIO samarbeidet vil ta i bruk standardiserte pasientforløp etter modell fra prosjektet Samhandlingskjeden kronisk syke. 3.4 Informasjon Prosjektleder har informert om Samhandlingsreformen i helse- og omsorgskomiteen, formannskapet, kommunestyret, eldres råd og LHL Hitra. I tillegg har regional prosjektleder informert kommunestyret 3 ganger. Det har vært arrangert ett folkemøte med tema Samhandlingsreformen og framtidens helsetjenester. Det møtte 110 personer ( se vedlegg oppsummering fra folkemøte) Det har vært arrangert 2 fagdager i SIO for alle arbeidsgruppene, på Oppdal i februar og på Hitra i juni Alle delrapportene i SIO er lagt ut fortløpende på kommunens hjemmeside. Hitra-Frøya avisa har hatt oppslag om samhandlingsreformen i forkant av folkemøtene på Hitra og Frøya. 4. Kartlegging av helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune Arbeidsgruppa har utført en analyse av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenesten basert på statistikk fra SSB, KOSTRA og IPLOS rapportering for Hitra, samt annen lokal informasjon. Resultatet av analysen er holdt opp mot hvordan vi ser for oss framtidens helse- og omsorgstjenester ( framtidsscenario), og forventningene som ligger i samhandlingsreformen ( statlig retningsreform). Hva vi må utvikle på Hitra beskrives som et gap mellom dagens ståsted og framtid. 4.1 Resultat ståstedsanalyse: Andel netto driftsutgifter i helse- og omsorg samlet viser at vi har satset på hjemmebasert omsorg Institusjonstilbud er forbeholdt demente og korttidsopphold God dekning av boliger til pleie- og omsorgsformål Tjenester blir gitt ut fra individuelle behov i bolig og bofellesskap God dekning på plasser i institusjon avsatt til korttidsplasser Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 7 av 16

74 God dekning av plasser i institusjon for demente Høyt antall unge hjemmeboende ( 0-66 år) med omfattende bistandsbehov Forholdsvis mange brukere med individuell plan Strukturert tverrfaglig samarbeid barn og unge God dekning til forebygging helsestasjon og skolehelsetjeneste 0-20 år God dekning av helsesøstre, jordmor, fysioterapeut og leger pr innbyggere 0-5 år Lav dekning av legetjenester til generelt forebyggende arbeid ( miljøretta helsevern) Lav andel årsverk med utdanning fra høyskole/ universitet Lav dekning av leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter til forebyggende arbeid og rehabilitering Sosio- økonomiske forhold Befolkningsframskriving 2030: Størst økning i aldersgruppen 67 år og eldre med 337 personer. Lavt utdanningsnivå i befolkningen Høy levekårindeks (dødelighet, uføreandel, arbeidsledighet, barnevern, grunnstønad/ hjelpestønad, sosialhjelp) Høy andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn Flere fritidsboliger enn faste husholdninger i kommunen 4.2Resultat scenarioprosess I prosessen ble drivkrefter for utvikling i helsesektoren identifisert til; globalisering, eldrebølge, teknologisk utvikling og knapphet på behandlingsressurser. Hovedelementene i et framtidsbilde ble med bakgrunn i drivkreftene; et større ansvar for egen helse og bolig, privat samarbeid i helsekollektiv, frivilligheten inn i omsorgsarbeidet, større privatisering av omsorgsarbeid og flere og bedre tjenester der folk bor. Utvikling av velferdsteknologi vil redusere behovet for oppsøkende virksomhet og personell. 4.3 Resultat Gap- analyse Positive gap: Befolkningsvekst, høy aktivitet i næringslivet, kompetansetilførsel arbeidsinnvandrere og fritidsbefolkning, satsing på forebygging, erkjennelse av helseperspektivet i planlegging, et rikt kulturliv, dugnadsånd og aktivt foreningsliv, boliger med livsløpsstandard på det private markedet Satsing på barn og unge Tidlig intervensjon/ foreldreveiledning/mestring barn og unge. Tverrfaglig samarbeid etablert med faste strukturer God fysisk (lokaler) kapasitet i Helsetunet til observasjon, behandling og rehabilitering. Oppfølging av kronisk syke helhetlig pasientforløp i hjemmet Leger med spesialkompetanse innen psykiatri og røntgen Sykepleiere og fagarbeidere med spisskompetanse på ulike fagområder som kreft, diabetes, geriatri, psykisk helse, demente, rehabilitering osv. Godt utbygd IKT verktøy på tjenesteområdene i helse- og omsorgstjenesten Brukerrettet IKT : trygghetsalarm og for bestilling av legetime og medisiner Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 8 av 16

75 Negative gap: Brytningstid i tenking omkring ansvarsfordeling mellom individ, gruppe og samfunn Mangler systematiske tilbud til behandling og oppfølging av livsstilssykdommer Mangler systematisering av folkehelsearbeidet Har ikke identifisert helsefremmende faktorer i Hittersamfunnet Mangler fagnettverk på området barn og unge Forventningsgap i befolkningen til; hvor tjenestene skal mottas - kommune/sykehus ansvar for egen helse og bolig kontra kommunens ansvar For lite foreskriving av livsstilsendring og trening som medisin i tillegg til tradisjonelle behandlingsmetoder Mange ufaglærte og få med høgskoleutdanning Mangler fagnettverk på flere områder, diabetes, kols, kreft, hjerte-/kar, fedme osv. Lav kapasitet/kompetanse til saks- / klagebehandling og kvalitetskontroll Små stillingsandeler, uønsket deltid, arbeidstidsordninger med arbeid hver 2. og 3.helg. Vi vet lite om hvordan utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for reformen For lite kommunikasjon gjennom elektroniske løsninger som fjern-diagnostisering/ behandling/ undervisning Lave fødselstall Få kompetansearbeidsplasser i kommunen Liten grad av interkommunalt samarbeid på pleie- og omsorgsområde Mange henvendelser til legevakt og legevaktsentral sammenlignet med andre kommuner i Orkdalsregion Mange innleggelser i sykehus for aldersgruppen 80+ sammenlignet med andre kommuner i Orkdalsregion 4.3Resultat veivalg I denne delen av prosjektet er det arbeidet på tiltaksnivå ut fra følgende spørsmål: Hva skal hver enkelt kommune gjøre selv? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med andre kommuner om? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med HF om? SIO- Faglig anbefaling pr SIO kommunene viderefører lokalt prosjekt inn i en etableringsfase for å: Planlegge endring/styrking av tjenester i egen kommune Delta i utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenester i den enkelte kommune Vurdere om helse- og omsorgstjenesten er godt nok rustet til å ta i mot utskrivingsklare pasienter fra Utrede lokal og regional modell for folkehelsearbeid Delta i planlegging av regionale tiltak- herunder planlegge og etablere et tilbud om øyeblikkelig hjelp for helse- og omsorgstjenestene utenom åpningstid- lokalt og regionalt mot 2016 Få på plass tiltak og rutiner som bidrar til bedre samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Tilrettelegge for etablering av regional samhandlingsenhet i tilknytning til LIO i samarbeid med helseforetaket. Sammen med helseforetaket skal kommunene utrede Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 9 av 16

76 etablering av en observasjonspost sammen med et eventuelt regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LIO Samarbeid om etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i region og Samarbeid om kompetanse og IKT som nødvendige forutsetninger for å lykkes i samarbeidet 5. Satsingsområder i helse- og omsorgstjenesten i Hitra Satsingsområdene er valgt med bakgrunn i politiske føringer, ståstedsanalysen, scenario og Gap- prosess, og den samlede kunnskapen arbeidsgruppa innehar på helse- og omsorgsområdet på Hitra. Det har vært stort engasjement i arbeidsgruppa med gode faglige diskusjoner. Arbeidsgruppa har arbeidet med og ønsker å utvikle helse- og omsorgstjenesten innenfor følgende områder for å møte utfordringene som samhandlingsreformen og det nye lovverket representerer. Hitra lokalmedisinske senter korttidsavdelingen Hitra helsetun Pleie- og omsorgsmodellen beskriver lokalmedisinsk senter/ korttidsavdelingen i pleie- og omsorgstrappa (se vedlegg). For å møte utfordringene med utskrivingsklare pasienter med fokus på ferdigbehandling og rehabilitering, øyeblikkelig hjelp tilbud og tilbud til mennesker i livets siste fase, må avdelingen videreutvikles. Hovedstrategien i Hitra lokalmedisinske senter må utvikles mot behandling og rehabilitering for at pasienten fortest mulig skal bli selvhjulpen for å utskrives til egen bolig. Endre kompetansesammensetningen øke andelen helsepersonell med utdanning fra høgskole/universitet som leger og sykepleiere, og personell med utdanning i rehabilitering. Avdelingen må få ansvar for koordinering av tjenester til pasienter og samhandle med helseforetaket og regionale tjenester for å sikre at pasienten får rett hjelp til rett tid på rett sted. Etablere tverrfaglige fagteam og i samarbeid med regionale tjenester sikre god nok kompetanse Avdelingen må oppgraderes når det gjelder medisinsk utstyr Hitra livsstil- og folkehelsesenter, herunder treningsklinikk, frisklivssentral og læringsog mestringssenter Det foreligger plantegninger som er utarbeidet i samarbeid mellom arkitektkontoret Eggen Arkitekter og lokal arbeidsgruppe. Samarbeidet har hatt som utgangspunkt å utforme et bygg som understreker innholdet og legger til rette for samarbeid og fleksibilitet for at innbyggeren skal nå sine mål. Den videre prosessen tar sikte på å utvikle treningsformer og frisklivstilbud for enkeltpersoner og utsatte grupper, samt utvikle samhandlingsstrategier mellom lokalmedisinsk senter og fagpersonell i livsstils- og folkehelsesenteret. Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Kartlegging av folkehelsen i kommunen og foreslå helsefremmende tiltak Folkehelse som en strategi i alt planarbeid i kommunen og som vises i budsjett og økonomiplanlegging. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 10 av 16

77 Interkommunalt samarbeid på folkehelseområdet, for eksempel felles folkehelsekoordinator for Hitra og Frøya. Helhetlig pasientforløp i hjemmet Pleie- og omsorgstjenesten i Hitra har deltatt i prosjektet Samhandlingskjede kronisk syke som hadde som mål å lage pasientforløp for pasienter med kols, hjertesvikt og slag. Hensikten var bedre oppfølging av pasientene for å gi større trygghet som igjen skulle hindre reinnleggelser i sykehus. Pleie- og omsorgstjenesten i Hitra tok i bruk standardiserte pasientforløp for alle pasienter med behov for oppfølging høsten 2010 (se vedlegg) Dette er et samarbeid mellom pasienten, sykehuset, fastlegen og pleie- og omsorgstjenesten som skal sikre pasientene riktig og god oppfølging i alle ledd. Programmet inneholder: Forberedelse av hjemkomst kommunen har kontakt med sykehuset for på bakgrunn av informasjon om pasienten, tilrettelegge oppfølgingen lokalt best mulig Alle med behov for oppfølging får tjenester ved utskrivelsen, og alle får besøk av sykepleier innen 3 dager Kontrolltime til fastlege etter 2 uker avtales ved utskrivelsen Samtale med primærkontakt etter 4 uker Ved en eventuell reinnleggelse skal funksjonsjournal følge med henvisningen fra lege Pasientforløpet blir dokumentert i pasientens journal Arbeidsgruppa ønsker at standardiserte pasientforløp/ oppfølging skal videreutvikles til å omfatte andre pasientgrupper som for eksempel mennesker med rus- og psykiske lidelser. Standardiserte pasientforløp vil komme som et viktig samarbeidspunkt i avtalen mellom helseforetaket og kommunen. IKT- meldingsutveksling Orkdalsregion -SIO er valgt som pilot for Norsk helsenett for å innføre meldingsløftet i kommunene. Trondheim kommune har vært en nasjonal pilot i innføring av elektroniske meldinger, og har fått ansvar fra Helsedirektoratet om å videreføre sin kompetanse og erfaring til tre andre kommuner. Hitra sammen med Meldal og Molde er valgt ut. Meldingsløftet er et sikkert elektronisk system for utveksling av informasjon om pasienten mellom fagtjenestene i kommunen og mellom kommunen og helseforetaket. Framdrift i arbeidet; Det er utarbeidet prosjektplan for innføring av meldingsløftet i Hitra kommune Det tilsettes prosjektleder/ kvalitetskoordinator som får ansvar for å innføre meldingsløftet i helse- og omsorgstjenesten sammen med prosjektgruppa Prosjektgruppa har hatt 2 møter med Trondheim kommune Det er lagt til rette for tekniske løsninger i samarbeid med Visma Link Innføring av muligheter for meldingsutveksling vil skje parallelt med at hjemmetjenesten får håndholdte enheter( små datamaskiner) våren 2012 Prosjektleder har gitt høringsuttalelse til en Veiviser for innføring av meldingsløftet i kommunene utarbeidet av Helsedirektoratet. Strategisk kompetanseplanlegging og rekruttering Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 11 av 16

78 Ståstedsanalysen viser at Hitra har lavest andel av høgskoleutdannet personell i helse- og omsorgstjenesten sammen med Frøya og Meldal. I tillegg har vi høy gjennomsnittsalder på de som arbeider i helse- og omsorg. Strategisk kompetanseplanlegging innebærer en styrt planlegging og utvikling av dagens personellressurs, ny kompetanse vi har bruk for, og tiltak for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Framdrift i arbeidet; Hitra deltar i KS- prosjektet Flink med folk i første rekke som har som mål å utarbeide en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet steg for steg. Prosessen innebærer forankring administrativt og politisk, og til ledere og ansatte Det er utarbeidet en prosjektplan og opprettet en prosjektgruppe med Ester Aune som prosjektleder Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgsområdet skal være ferdig innen Interkommunalt samarbeid Det er etablert et samarbeidsforum mellom Hitra og Frøya kommuner som består av rådmennene og deres strategiske ledergrupper. Det har vært 5 i møter i 2010/2011 der tema har vært interkommunalt samarbeid på mange områder, men der samhandlingsreformen har hatt et spesielt fokus. I møte den på Frøya la prosjektlederne Terje Korsnes og Heidi Taraldsen fram forslag til samarbeidsområder innen helse- og omsorgstjenestene i øyregion; Felles forvaltningskontor for helse- og omsorgstjenestene for Hitra og Frøya Samarbeid rundt lindrende behandling Innsatsteam/ fagteam Folkehelsearbeid felles folkehelsekoordinator Felles kommuneoverlege, med ansvar for miljøretta helsevern IKT, Meldingsløftet samarbeid er etablert Felles utvikling av Profil fagprogram for helse- og omsorgstjenestene Felles dagsenter for demente, eks.2 dager Hitra, 2 dager Frøya, samme mannskap i begge kommuner. Felles helse og omsorgsplan utvikling av tjenestetilbud i øyregion Samarbeid rundt pasienter - øyeblikkelig hjelp, legges inn i sykehjem på Hitra eller Frøya. Videre arbeid: Det settes ned en gruppe på Hitra og Frøya som ser på samhandlingsmulighetene i praksis Gruppa bør være tverrfaglig sammensatt, og hensiktmessig med tanke på utfordringene vi ønsker å utrede samarbeide om. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 12 av 16

79 HELSE I ALT VI GJØR 6. Økonomiske virkemidler 6.1 Kommunal medfinansiering Fra og med 2012 innføres 20 prosent kommunal medfinansiering av medisinske innleggelser og konsultasjoner i somatiske sykehus for alle pasienter i alle aldersgrupper. Kirurgi, fødsler, nyfødte barn, psykiatri og rus er unntatt fra medfinansieringsgrunnlaget. Kommunal medfinansiering omfatter i første omgang aktiviteter omfattet av innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen). Det innebærer at aktivitet hos privatpraktiserende avtalespesialister ikke er inkludert ved innføringen. Midlene som overføres til kommunene fra 2012 for å innføre kommunal medfinansiering vil bli finansiert ved en reduksjon i ISF- bevilgningen til helseforetakene. Hitra kommune får overført som frie midler kr kroner i 2012 til medfinansiering av i alt 3718 (524 DRG-poeng) sykehusinnleggelser/ konsultasjoner ( 2010 tall er lagt til grunn) DRG står for diagnoserelaterte grupper. Ulike diagnoser og prosedyrer er verdt et bestemt antall DRG poeng basert på et eget klassifiseringssystem. Ett DRG- poeng i 2010 var kroner Hitra Frie midler Innleggelser/ konsultasjoner DRG-poeng Kronebeløp tot. kostn. 20% Differanse Frøya Frie midler Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 13 av 16

80 6.2 Betaling for utskrivingsklare pasienter Dagens betalingsforskrift innebærer at kommunen betaler for utskrivingsklare pasienter fra og med ti dager etter at kommunen er varslet om utskriving dersom ikke annet er avtalt. Det legges fra opp til betalingsplikt fra første dag for å sikre at kommunene gis et økonomisk insentiv til å etablere tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i sykehus. Betalingssatsen er satt til kr 4000 per døgnopphold. Kommunen vil få overført midler for utskrivingsklare pasienter tilsvarende kr ,- Midlene overføres i rammetilskuddet til kommunene. Endelig beløp som skal innlemmes presenteres i statsbudsjettet for Hitra Frie midler Antall innleggelser med minst ett liggedøgn Sum liggedøgn status utskrivingsklar Kronebeløp kr pr.liggedøgn / gj.snitt 8, / gj.snitt 8, Frøya Frie midler / gj.snitt 4, / gj.snitt 8, Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Dette er en oppgaveoverføring fra sykehus til kommunene. Driftskostnadene fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra regionale helseforetak til kommunene i perioden , med sikte på en lovfestet plikt fra Dette innebærer at 50 prosent av midlene overføres fra bevilgningene til regionale helseforetak til kommunen gjennom øremerket tilskudd basert på søknader, og 50 prosent tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Endelig utforming av det øremerkede tilskuddet presenteres i statsbudsjettet for Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud. Det er lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag liggedøgn og en liggedøgnkostnad på kroner inkludert kapitalkostnader. Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 14 av 16

81 7. Prosjektregnskap pr juni 2011 Prosjektregnskap samhandlingsreformen pr. juni Regnskap Regnskap Budsjett Lønn inkl. sos.utg. - prosjektleder Kontorutgifter Bevertning Andre driftsut6gifter Kursavgifter Reiseutgifter Folkemøte Andel SiO Sum utgifter Medgått arbeidstid til prosjektet ikke beregnet for ansatte og ledere i helse- og omsorg. Finansiering Skjønnsmidler - etter søknad - andel SIO Helsedirektoratet - etter søknad - Tema pasientforløp Helsedirektoratet - etter søknad - Rus og rusforebygging - tilsagn Helsedirektoratet - etter søknad - Meldingsløftet - tilsagn Helsedirektoratet - etter søknad - Lokalmedisinsk senter - tilsagn LHL - ekstramidler treningsklinikk * FMST - kompetanseplan KS -etter søknad - strategisk kompetanseplan Sum inntekter *Alle søknader er behandlet og innvilget, med unntak av søknaden sammen med LHL om ekstramidler. Denne blir avgjort i november Veien videre implementering av lokale konsekvenser og tiltak Fra og med høsten går prosessen med innfasing videre mot konkretisering gjennom felles saksframlegg for de 13 SIO- kommunene. Noen av kommunens utfordringer vil få sin løsning i regional tjenestestruktur, noen kan få løsning i interkommunal struktur for Hitra og Frøya og noen skal i sin helhet etableres lokalt. For å kunne opprettholde nødvendig trykk på de største og tyngste lokale og Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 15 av 16

82 interkommunale utfordringene fram til etablert drift fortsetter prosjektleder ut prosjektperioden til Prosjektleder har følgende oppgaver sammen med kommunens fagpersonell: Et fortsatt hovedansvar for, sammen med rådmann og kommunalsjef helse- og omsorg, å se til at det er nødvendig framdrift fram mot etablering og drift av vedtatte kommunale og interkommunale tjenestetilbud knytta til nasjonal helseog omsorgsplan Planlegge etablering og iverksetting av felles interkommunal enhet for folkehelse, Hitra og Frøya kommuner Planlegge og etablere livsstils- og folkehelsesenter, medtatt treningsklinikk, frisklivssentral og lærings- og mestringstilbud. Bidra til å ferdigstille strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenesten Bidra som prosessveileder ved etablering av nye tjenestetilbud eller endring av tjenestetilbud, og eller organisering som følge av nye oppgaver og innsatsområder. 8.1 Organisering Prosjektet opprettholder den etablerte strukturen med HOK som styringsgruppe, strategisk ledergruppe som referansegruppe og den etablerte arbeidsgruppen. Det konkrete arbeidet kan utføres av deler av arbeidsgruppa der dette er hensiktsmessig i forhold til faglige hensyn og framdrift. Arbeidsgruppa knytter til seg eksterne samarbeidspartnere som frivillige lag og organisasjoner, DalPro AS og eventuelt andre fagmiljø Det etableres en interkommunal arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til interkommunalt tjenestesamarbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene i tråd med de forslagene som er lagt fram Prosjektrapport Samhandlingsreformen Side 16 av 16

83 VEIEN TIL SIO HELSEREGION Statusrapport pr Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Oppdal, Rindal, Surnadal og Halsa

84 2 samhandling i praksis

85 Vi har skapt faglige møteplasser for utvikling SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) er en innovativ klynge av kommuner som har utredet, og som videre skal utrede samarbeidsformer og løsninger, fram mot reformstart i Fokus i prosjektet er best mulig helse- og omsorgstjenester for alle innbyggere i regionen. Strategien i SiO er å videreutvikle mest mulig i den enkelte kommune ut i fra en faglig forsvarlig vurdering. Når oppgaven blir for stor for den enkelte kommune er løsningen regionalt samarbeid som støtter den enkelte kommunes gjennomføring av Samhandlingsreformen. Gjennom 1 år har prosjektet kjørt lokale prosesser der ansatte, politikere, innbyggere, brukere, FoU-miljøer og andre partnere har vært involvert. Vi kan allerede nå presentere en del tiltak som svarer på en del av de utfordringer Samhandlingsreformen trekker opp. Gjennom SiOs prosessmodell og kunnskapsbaserte beslutningsmodell har vi sikret at alle i prosjektet har vært med på utforming av tiltakene som kommer fram. Tiltakene skal videreutvikles og slik vi ser det er det nå arbeidet starter. Grunnlaget er lagt og vi er stolt over å kunne si at SiO er samhandling i praksis på vei mot en samlet SiO helseregion. Takk til alle som har bidratt til at SiO har fått den tillit vi opplever at vi har! Torger Aarvaag leder av SiO regional arbeidsgruppe samhandling i praksis 3

86 Visjon Samhandlingen mellom kommunene i SiO regionen og spesialisthelsetjenesten skal være helhetlig og strømlinjeformet. Fremtidens helseutfordringer møtes med faglige kvalitative, robuste og bærekraftige helse- og omsorgstjenester - på rett sted - til rett tid. Visjonen innebærer bl.a.: en tydelig samkjørt SiO helseregion felles helse- og omsorgsplan felles IKT plattform robuste fagmiljøer som arbeider i nettverk ambulerende kompetanse innenfor flere felt felles innsats for å begrense og forebygge sykdom Varemerket SiO er synonymt med nytenking, handlingskraft, lydhørhet og åpenhet samt profesjonalitet. Nasjonalt utfordringsbilde Utfordringsbildet som trekkes opp i Samhandlingsreformen er: aldersskred økende krav til kvalitet knapphet på helsepersonell svakere økonomisk vekst Nasjonale føringer Kommunene får større ansvar for folks helse, med penger til å betale for en andel av kostnadene for enkelte pasientgrupper som legges inn på sykehus. SiOs svar på dette Vi skal forebygge og begrense sykdom, og gi bedre helsetjenester der folk bor fremfor at pasienter legges inn på sykehus. Lokaltilbud nærmere der pasientene bor skal lønne seg. SiO ser på Samhandlingsreformen som en viktig samfunnsreform der ansvar for egen helse og bolig er helt sentralt. 4 samhandling i praksis

87 Fakta om SiO: 13 eierkommuner innbyggere i region fritidsinnbyggere i region husstander i region har mottatt informasjon om prosjektet 150 personer er involvert i prosjektet 13 lokale arbeidsgrupper 13 lokale prosjektledere driver prosjektet lokalt 1 prosjektleder og 3 delprosjektledere utgjør sekretariatet 5 eksterne fagpersoner er innleid i prosjektet 20 eksterne fagmiljøer utgjør partnerskapet arbeidstimer er lagt ned i prosjektet i løpet av 1 år 8 rapporter er produsert på til sammen sider med vedlegg 39 presentasjoner av SiO i 13 kommunestyrer NOK er prosjektets ramme + eksterne midler for 2010/ personer deltok på 13 folkemøter 350 personer har deltatt på 3 samhandlingsdager 150 arbeidsmøter er gjennomført i 13 lokale arbeidsgrupper 30 møter er gjennomført på 3 ulike styringsnivå 50 møter er gjennomført med partnerskapet 2 studieturer er gjennomført 50 medieoppslag om prosjektet Bilde: prosjektleder i SiO samhandling i praksis 5

88 Formål Formålet med SiO er å presentere en god forståelse av helse- og omsorgssektorens samhandlingsutfordringer til målgruppene og på dette grunnlaget beskrive og drøfte aktuelle tiltak for å møte utfordringene innen helse- og omsorgssektoren. Viktige oppgaver i SiO er bl.a. å: utvikle arenaer for samhandling og faglig utvikling utvikle faglig beslutningsgrunnlag skape engasjement og sikre eierskap stimulere til åpenhet og samhandling Målgrupper i prosjektet (i ikkeprioritert rekkefølge) er: politikere prosjektdeltakere ansatte innbyggere samarbeidspartnere 6 samhandling i praksis Bilde: lokale prosjektledere i SiOs 13 eierkommuner

89 Oppdraget Utgangspunktet for prosjektet SiO er St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, rett behandling - på rett sted - til rett tid. Det er dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer som står i fokus i stortingsmeldingen. Meldingen peker på 3 hovedutfordringer: 1. Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne For å møte disse utfordringer skisseres det i meldingen 5 hovedgrep: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Kommunene vil gjennom Samhandlingsreformen få et større ansvar, og flere oppgaver innenfor helse- og omsorg sammenlignet med dagens situasjon. Den enkelte kommune vil ha store problemer med å møte økte krav som følge av Samhandlingsreformen alene. Gjennom et godt samarbeid med andre kommuner og med spesialisthelsetjenesten vil den enkelte kommune være i stand til å tilby befolkningen gode helse- og omsorgstjenester også i framtiden. Samhandlingsreformen er et stort nasjonalt løft som stiller kommunesektoren overfor betydelige utfordringer når den skal utvikle regionale løsninger i samsvar med reformen. Utfordringene kan grupperes innenfor 7 hovedtema: samhandling, kompetanse, styringsmodell, struktur, IKT, helsejus og økonomi. De samarbeidsløsninger vi utvikler gjennom SiO vil representere gode svar på utfordringene vi møter innenfor hvert hovedtema. Gjennom prosjektet SiO ønsker eierkommunene å møte framtidens utfordringer med et offensivt utgangspunkt. Samarbeidsløsningene skal utvikles langs 2 hovedlinjer: 1. Samarbeid mellom kommunene 2. Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Fokusområder innenfor samarbeidet vil bl.a. være å sikre gode tilbud i kommunehelsetjenesten gjennom helhetlige standardiserte pasientforløp, kompetanseutvikling, styrking av fagmiljø og utstrakt bruk av IKT. Bilde øverst: regional arbeidsgruppe SiO Bilde venstre: styringsgruppemøte SiO samhandling i praksis 7

90 SiO partnerskap modell I SiO er vi opptatt av å knytte til oss eksterne fagmiljøer som kan arbeide sammen med oss i regionen og bidra til at vi når vår visjon. Vi ønsker å framstå som en innovativ region som har ambisjoner og som er profesjonell på prosjektutvikling og forskning. P.t. er over 150 personer knyttet til SiO i prosjektarbeid. SiOs aktive partnerskap består p.t. av: SiOs 13 eierkommuner St.Olavs Hospital HF Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal KS Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Helsedirektoratet Norsk Helsenett SF SINTEF NTNU HiST Diabetesforbundet Trondheim Helseklynge/senter for samhandling (SeSam) 8 samhandling i praksis

91 SiO prosjektmodell I SiO har vi arbeidet systematisk og faglig iht prosjektplan. Prosjektplanen er brutt ned i en planprosessmodell med 5 faser: ståsted, scenario 2030, GAP-analyse, veivalg og forslag til løsning. I tillegg har modellen med delprosjekter, forskningsprosjekter og ulike fokustemaer. Faglig utredningsarbeid Iht. prosjektets ulike faser og delprosjekter er det produsert følgende faglige delrapporter: Ståstedsanalyse (KS) Scenario 2030 (SINTEF) GAP-analyse (KS) Veivalgsanalyse (KS) Pasientforløp (St. Olavs Hospital/Helsedirektorat) Folkehelse (NTNU/HiST) IKT (Norsk Helsenett SF) FoU miljø som står anført bak den enkelte delrapport har vært hovedsamarbeidspartner i fasen. Alle delrapporter med vedlegg (ca sider) er tilgjengelig på SiO prosjektweb. Ståstedsanalyse Ståstedsanalysen tegner et bilde av en region som har en størrelse og struktur som gir et godt utgangspunkt for samarbeid iht. Samhandlingsreformen. Kommunene i SiO-regionen har erfaring fra interkommunalt samarbeid. Mange av dem iht stasjonær legevaktordning LiO. Analysen viser at ingen av kommunene i regionen har forutsetninger for å håndtere framtidens helseutfordringer uten å samarbeide med andre kommuner. Det er variasjoner mellom kommunene iht hvordan oppgaver løses. Noen kommuner står foran omfattende arbeid med å dreie tjenester mot hjemmebasert omsorg for å frigjøre plasser til dagbehandling og korttidsopphold. samhandling i praksis 9

92 Scenario 2030 Scenarioprosessen gir oss fortellinger om framtiden til bruk i strategiske diskusjoner. Viktige drivkrefter for utvikling i helsesektoren er bl.a. miljø/klimaendringer, økonomisk utvikling, økte forventninger til helse, privatisering/nye eierformer, flerkulturelle lokalsamfunn, økt pasientkompetanse. Drivende drivkrefter i scenariene er globalisering, eldrebølge, teknologisk utvikling og knapphet på behandlingsressurser. Under følger oppsummering av scenarioenes hovedelementer, utviklet i samarbeid med SINTEF: Noen av avisartiklene om SiOs folkemøter i alle 13 kommuner 10 samhandling i praksis

93 Nært Helsekollektiv Helse Au-pair Trygg kontroll Omskiftelig Høyteknologisk helsefabrikk Innsatsstyrken Sentralisert I forbindelse med scenarioprosessen ble det arrangert folkemøter i samtlige 13 kommuner. Hele 812 innbyggere deltok på folkemøtene. I samtlige folkemøter orienterte innbyggerne seg mot scenarioet helsekollektiv med innslag av scenarioet helse au-pair og høyteknologisk helsefabrikk. I scenarioet helsekollektiv er det fokus på ansvar for egen helse og bolig, frivillighet, kollektivtankegangen og nærhet. samhandling i praksis 11

94 GAP-analysen GAP-analysen viser gap mellom nåtid og framtid. De viktigste gapene er relatert til tilrettelegging for hjemmebasert omsorg, systematisk forebyggende og helsefremmende arbeid, rekruttering av fagpersonale som er interessert i å bosette seg i distriktet, bruk av teknologiske løsninger og et fremtidsrettet utdanningstilbud innen helse- og omsorgstjenesten. Det er også avdekket GAP i både tradisjoner og holdninger som må forbedres og endres for å kunne møte morgendagens behov og krav fra brukerne av helse- og omsorgssektoren. Styrken ligger i en bred arbeidsprosess i den enkelte kommune og regional prosess i prosjektledergruppen der en har samlet seg om de viktigste felles GAP for kommunene i SiO som grunnlag for videre prosess. Hovedfunn Institusjonsorientering vs hjemmebasert omsorg Småkommunedilemmaet Frivillighet Arbeidsform og holdninger Folkehelse og forebyggende arbeid Boligpolitikken Yter og mottaker problematikk Kompetanse Det sektoriserte lovverk Gap mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Teknologi Bilde: lokale prosjektledere på workshop 12 samhandling i praksis

95 Veivalgsprosess I veivalgsprosessen har vi metodisk arbeidet ut i fra følgende veiledende spørsmål på tiltaksnivå: Hva skal hver enkelt kommune gjøre selv? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med andre kommuner om? Hvilke tiltak må det søkes samarbeid med Helseforetaket (HF) om? I veivalgsprosessen har vi forsøkt å fange alle hovedtemaene i utfordringene med Samhandlingsreformen. Lokale behov, demografiske og geografiske forutsetninger er grunnleggende kunnskap for å skissere gode tiltak. Tiltakene som er skissert er mulighetsbilder som vi ser pt. Disse må bearbeides videre. I modellen under er de ulike nivåer i helse- og omsorgssektoren i SiO regionen visualisert. Som vi ser av modell utgjør basisoppgavene den største andelen og denne andelen vil øke med utgangspunkt i at kommunene i fra vil få overført oppgaver i fra Helseforetaket (HF-tjenester). Andelen regionale oppgaver vil være avhengig av de behov kommunene har iht. faglige robuste miljøer SiO nivåmodell HFtjenester Regionale oppgaver I regionen I samarbeid med HF Basisoppgaver lokalt I den enkelte kommune I flere kommuner samhandling i praksis 13

96 Basisoppgaver lokalt SiO har som policy å samle det en kan i den enkelte kommune og spre det en må. Iht. Samhandlingsreformen skal behandling skje der folk bor. Lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere anbefaler at oppgavene som kommunene allerede leverer til innbyggerne innen helse- og omsorgssektoren, må videreutvikles innenfor en basismodell som i stor grad kan være standardisert, med lokale tilpasninger, og som det regionale system kan støtte faglig. Basisoppgavene tar utgangspunkt i en omsorgsmodell basert på lovverk og lokale behov. Det anbefales at et regionalt fagnettverk videreutvikler denne modellen. Eksempler på basisoppgaver som kan legges inn i en basismodell: Lovpålagte oppgaver (se lovdata.no) Generelle dag tilbud (sosialt/avlastning) Døgnkontinuerlige tilbud/sykehjem Helsefremmende og forebyggende tiltak System for håndtering av drop-outs Rekruttering og kompetanse Plan Rehabilitering/habilitering Koordinering Samarbeid med frivillige og pårørende Legetjeneste Helsestasjon Fysioterapi Omsorgstjenester Demente Psykisk helsevern Eldre PU Rus Hjemmesykepleie Sykehjem Omsorgsboliger Barnebolig Kortidsplass Botilbud Universell utforming Livsløp Frisklivtiltak Frisklivssentral Foreldreveiledning Kostholdsveiledning Livsstilsendring Utredning Arbeidstrening Kvalifisering Opplæringsplanlegging Tverrfaglig samarbeid Flerkultur Helse i plan Lærings- og mestringssenter Koordinerende enhet for individuell plan Rutiner og systemer 14 samhandling i praksis

97 Kommunale oppgaver som kan løses i et regionalt samarbeid For å løse framtidens utfordringer innen helse- og omsorgssektoren, og for å løse nye oppgaver som kommunene får tildelt i fra , anbefaler lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere et formalisert, regionalt samarbeid innenfor helse- og omsorgssektoren i SiO regionen. Under ser vi en modell som viser omsorgstrappen med dagens oppgaver til venstre og de nye oppgaver som blir overført til kommunene pr på høyre side. Pilen viser faglig formalisert koordinert samhandling som bør etableres mellom nivåene. SiO helsetrappmodell HF har Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten nytt Ambulant kompetanse REGIONALT LIO Samhandlingenhet - intermediær/observasjonspost - helsefaglig ansvarlig lege - avtale, helseforetak/kommune - kompetanse/rekruttering/ utvikling/fou - ikt - ambulant kompetanse - nettverk/fagringer STANDARDISERTE PASIENTFORLØP BASIS Lov om kommunale helsetjenester og sosiale tjenester - koordinerende enhet - avlastning, rus - praktisk bistand - lege, hjemmesykepleie - helsestasjon Ny helse- og omsorgslov, folkehelselov - 20 % medfinansiering ansvar 1. dag - øyeblikkelig hjelp/døgn forebyggende koordinator - fou - dagtilbud demente - utvikling/framtidig helse- og omsorgsmodell Kommunene i SiO arbeider i dag etter omsorgstrappen. Iht illustrerte nye oppgaver i helsetrappen ser vi at samhandlingen mellom nivåene er satt i system gjennom bl.a. samhandling iht helhetlige standardiserte pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. I dag er det delprosjektet Pasientforløp i SiO som arbeider med den grunnleggende verdikjeden i helsetjenesten pasientforløpet. IKT er også et viktig redskap i samhandlingen mellom nivåene. Delprosjektet IKT SiO arbeider i dag med elektroniske meldinger mellom nivåene. Folkehelsearbeidet har blitt løftet fram i nytt lovverk og innbyggere i SiO regionen har på folkemøter sagt tydelig ifra om viktigheten av at folkehelsearbeid og forebygging må prioriteres av kommunen. Lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere anbefaler at delprosjektene pasientforløp, IKT og folkehelse videreføres. samhandling i praksis 15

98 Oppgavene beskrevet under er de oppgaver lokale arbeidsgrupper og lokale prosjektledere anbefaler løst i et regionalt samarbeid for å sikre kvalitet og trygghet i de lokale leveranser i kommunene. Det regionale samarbeidet representerer ikke et nytt forvaltningsnivå men et system som kommunene etablerer for å sikre faglig robusthet i kommunene. Regional, kommunal oppgaveløsning anbefales koordinert på vegne av eierkommunene ut i fra en regional samhandlingsenhet i tilknytning til LiO (Legevaktordningen i Orkdalsregionen). Eksempler på kommunal oppgaveløsning som kan legges inn i et regionalt samarbeid: Regional samhandlingsenhet i tilknytning til LiO Regionale tjenester/tilbud som støtter kommunene Regional ambulant kompetanse Regional modell for folkehelsearbeid Strategisk bruk av IKT innen helse Stasjonær legevakt Intermediær, observasjon og akuttsenger Utvikle øyeblikkelig hjelp tilbud (kommune HF) Helsefaglig ansvarlig lege Koordinering av ambulant kompetanse, fagnettverk, utdanning, FoU Kontraktsforvaltning/jus Bestillingskontor (koordinering av kapasitet) Saksbehandling Rekrutterings- og opplæringsplanlegging Regionalt planarbeid innen helse og omsorg Jordmor Psykolog Psykiater Ernæringsfysiolog Rehabilitering Habilitering Avlastning (barn og unge) Døgntilbud psykiatri (samarb. Orkdal DPS) Forsterket enhet (ressurskrevende pasienter) Psykisk helsearbeid Diabetes Kreft Kols Geriatri Rus (ettervern og kompetanse) BUP Demens Oppflg barn og unge med spes. somatiske tilstander Overordnet folkehelsekoordinator som støtter kommunene Modell for innhold i kommunenes Frisklivsentraler/LMS Modell for organisering av frivillighetsarbeid Modell for helse i plan Norsk Helsenett som plattform Felles fagsystemer Telemedisin Felles rutiner/standarder/tekniske løsninger 16 samhandling i praksis

99 Helseforetak (HF-tjenester) Kommunene i SiO har i dag god dialog med Helseforetaket iht lokaltilpassede løsninger. Det er en ambisjon om at dette skal videreutvikles og at en som samlet SiO helseregion skal kunne forhandle fram enda bedre løsninger for innbyggerne i regionen. Finansielt er det en ambisjon om å få forhandlet fram avtaler om spleiselag iht nye tilbud med Helseforetaket for å få mest mulig helse lokalt for hver krone. IKT SiO har inngått avtale med Norsk Helsenett SF om gjennomføring av en nasjonal pilot der innføring av e-meldinger innad i kommuner, mellom kommuner i vår region og mellom kommuner og helseforetak er tema. Delprosjektet SiO IKT vil i første omgang løpe ut 2011, med mål om videreføring i Norsk Helsenett vil samarbeide med kommunene i SiO om å: Utvikle en tjeneste for rådgivning og bistand for effektiv implementering av elektronisk kommunikasjon i kommunene. Undersøke og prøve ut sentrale elementer i en infrastruktur med elektronisk kommunikasjon mange til én - én til mange, som gir en sikker og effektiv elektronisk samhandling. Løsningene skal understøtte målene i samhandlingsreformen og kunne eskaleres til bruk på nasjonalt nivå. Implementere og ta i bruk elektroniske meldinger, elektronisk epikrise og laboratoriesvar i hjemmetjenesten og sykehjem Relevante ELIN-k meldinger i samarbeidet mellom fastlegene og PLO-tjenestene Elektronisk samhandling med sykehusene Gi veiledning i organisasjonsutviklingen Gi veiledning i forberedelser til tilkobling og implementering av elektronisk kommunikasjon - teknisk, i forhold til sikkerhetsnormen og relevant for samhandlingsreformen Norsk Helsenett skal utarbeide en veileder Se på muligheter for å utvikle en «blackbox» (åpning og pakking av meldinger) Infrastruktur for kommunikasjon mellom kommunene i SiO-regioner Folkehelse SiO har ut juni måned 2011 hatt delprosjektet SiO Folkehelse løpende. Fokuset i delprosjektet har vært helsefremming. Helsefremming er prosessen med å bidra til at mennesker øker kontroll over, og bedrer helsen sin og dermed gjøres i stand til å leve et aktivt og produktivt liv med god livskvalitet. I prosjektet har vi arbeidet for å finne modeller for evidensbasert (målbart) folkehelsearbeid i SiO regionen sammen med senter for helsefremmende forskning ved NTNU/HiST. Kommunene i SIO tenker til dels ulikt når det gjelder hvordan en skal løse fremtidens utfordringer - også på folkehelseområdet. I delrapporten og i vedleggene er det vist hvordan kommunene så langt har tenkt å møte disse utfordringene. To store utfordringer er imidlertid ny for kommunene i Norge, og det er det klare kravet som er kommet til at måten en velger å løse disse utfordringene på skal være kunnskapsbasert. Da menes det ikke at folkehelseområdet har vært kunnskapsløst før, men det har i langt større grad enn de andre helseområdene manglet god forskning som basis for beslutninger. Dette har gjort at utviklingen på dette området har vært langsommere og mer usikker enn det en har sett på de sykdomsrelaterte helseområdene, hvor kunnskapen har utviklet seg raskt. En annen utfordring er at folkehelsearbeidet i kommunene går fra å være kan tjeneste til skal tjeneste. Vi ønsker å vise at et kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene slett ikke er en utopi. Det handler om å benytte de evaluerings- og forskningsmetodene som er tilgjengelige, gjennomføre evalueringer systematisk og på den måte skaffe seg kunnskap om hva som har effekt og hva som ikke har effekt. samhandling i praksis 17

100 Pasientforløp SiO og St.Olavs Hospital ved Orkdal Sjukehus søkte 2010 Helsedirektoratet om midler til gjennomføring av praksiskonsulentprosjekt i regionen. Fra høsten 2010 ble prosjektet rigget opp og delprosjektet SiO pasientforløp ble iverksatt med innleie av leger, sykepleiere og fysioterapeut ifra 1. og 2. linjetjenesten. På bakgrunn av spørreundersøkelser og dialogmøter er flaskehalser i pasientflyt mellom kommuner og helseforetak avdekket. Ulike tiltak er gjennomført i prosjektperioden. Gjennomgående tema har vært standardisering av pasientforløp. Alle faggrupper har igangsatt prosesser som omhandler bedre pasientflyt. Prosjektet har skapt arena for informasjon om helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH- samhandlingskjeden kronisk syke og kommunene planlegger oppstart implementering høsten På bakgrunn av tilbakemeldinger og ønsker fra kommuner/spesialisthelsetjenesten har prosjektet gjennomført en rekke tiltak. Bl. a. har det vært gjennomført fagdager for alle leger i regionen, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Vi har ambisjon om å tilrettelegge flere tverrfaglige fagdager. Organiseringen av SiO er styrken At organisasjonen SiO fungerer, løftes og utvikles for å møte de økende krav omverden setter til oss det arbeider vi hardt for. Den lokale forankringen med lokale arbeidsgrupper i samtlige 13 kommuner og med en lokal prosjektleder i hver enkelt kommune er en suksessfaktor i SiO. At de som skal gjøre jobben etter prosjektperioden er de samme som har vært med på å utvikle de faglige tiltakene blir rett for oss! En annen suksessfaktor er tydelig strategisk ledelse av SiO med styringsgruppe, regional arbeidsgruppe, lokale prosjektledere, delprosjektledere og prosjektleder for hele prosjektet. Og ikke minst at SiO har 13 stolte kommunestyrer som eiere av prosjektet er en suksessfaktor. Vi tror at måten SiO er organisert og forankret på har gitt prosjektet en merverdi i form av at prosjektet har fått mange eksterne samarbeidspartnere som vil prosjektet vel. Det er nå jobben starter Denne statusrapporten gir retning for det videre samarbeidet mot en SiO helseregion. Åtte rapporter, vel arbeidstimer og et ganske samlet korps underbygger anbefalingene. Utfordringene innen helse- og omsorgssektoren står nærmest i kø. Hvor skal vi begynne? Pasientforløp starter gjerne med behandling hos en fastlege. Behandlingen fortsetter så videre i spesialisthelsetjenesten og avsluttes i kommunehelsetjenesten. Utfordringen blir her hvordan sikre et helhetlig pasientforløp der pasienten er i fokus uavhengig av de ulike forvaltningsnivåene. Målet er en sømløs behandling på rett sted til rett tid En utfordring, som en følge av dette, er ulik oppfatning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten om hva som er målet for tjenesten. Spesialisthelsetjenesten er både i organisering og funksjon opptatt av at målet er medisinsk helbredelse, mens kommunehelsetjenesten er opptatt av pasientens funksjonsnivå og mestringsevne Vi har arbeid i mange år framfor oss og vi tror at samhandling er svaret på mye! Svein Jarle Midtøy prosjektleder SiO 18 samhandling i praksis

101 Faglig anbefaling pr Regional arbeidsgruppe opplever at lokale prosjektlederes anbefalinger med eksempler er et meget godt grunnlag for det videre arbeid. Regional arbeidsgruppe har videreutviklet anbefalingene i fra lokale prosjektledere og fremmer med dette følgende anbefalinger pr (det gjøres oppmerksom på at det kan komme mindre justeringer på anbefalingene iht videre gang i SiO kunnskapsbaserte beslutningsmodell): 1. SiO kommunene viderefører lokalt prosjekt inn i en etableringsfase for å: Planlegge endring/styrking av tjenester i egen kommune Delta i utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenester i den enkelte kommune Vurdere om helse- og omsorgstjenesten er godt nok rustet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra Utrede lokal og regional modell for å ivareta folkehelsearbeid Delta i planlegging av regionale tiltak herunder planlegge og etablere av et tilbud om øyeblikkelig hjelp for helse- og omsorgstjenester utenfor åpningstid lokalt og regionalt mot Få på plass tiltak og rutiner som bidrar til bedre samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. 2. Kommunene innfører en felles basismodell for helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune som skal møte kommende utfordringer. Kommunene tar individuelt utgangspunkt i ståstedsanalyse, gap-analyse, nytt lovverk, politiske og faglige føringer for reformen og resultater fra forskning for å finne fram til hvilke områder som bør styrkes. Basismodellen konkretiseres ytterligere av fagnettverk etter evt. vedtak om å gå sammen i et formalisert samarbeid. 3. Regional arbeidsgruppe videreføres inntil prosjektet er i en driftsfase. Regional arbeidsgruppe gis følgende mandat: Utvikle plan for videreføring av prosjekt fram til drift Utarbeide forslag til avtaler mellom kommunene Forberede grunnlag for forhandlinger mellom helseforetak og kommuner og regionale tilpassninger av avtalene mellom helseforetak og kommunene i regionen (kan gjelde enkeltkommuner, grupper av kommuner og alle kommunene) Videreføre lokale og regionale aktiviteter Videreføre iverksatte tiltak Videreføre delprosjekter som ikke er avsluttet Utvikle plan for driftsfase inkl. organisering og finansiering 4. SiO videreføres inntil 1 mnd etter at permanent driftsorganisasjon er på plass. Fram til finansieres dette innenfor dagens finansielle ramme. Fra setter kommunene samlet av 2 mill. kr. av tildelte samhandlingsmidler til prosjekt fram til drift 2. kvartal Rådmannskollegiet i SiO gis mandat til å foreslå egnet finansiell fordelingsnøkkel og presentere dette for styringsgruppen. 5. Følgende tiltak prioriteres fram mot drift: Videreføre møteserie med Helseforetak vedr. avtale og sluttføre avtaleforhandling mellom SiO regionen og Helseforetak innen Rådmannskollegiet i SiO oppretter et forhandlingsutvalg som skal forhandle med Helse foretaket. Forhandlingsutvalg skal gjenspeile geografi og kommunestørrelse. Styringsgruppen fastsetter mandat etter forslag fra rådmannskollegiet i SiO. Rådmannskollegiet i SiO oppnevner representant til fylkesgruppen i forhandlingene mellom kommunene og helseforetaket. Tilrettelegge for etablering av en regional samhandlingsenhet i tilknytning til LiO i samarbeid med Helseforetaket. Første trinn er utlysning av stilling som daglig leder for samhandlingsenheten. Sammen med Helseforetak skal kommunene utrede etablering av en observasjonspost sammen med et eventuelt regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LiO. Dette forutsetter finansiering. Tilrettelegge for etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i region iht ny lov om folkehelse. Samarbeid om kompetanse og IKT er nødvendige forutsetninger for å lykkes i samarbeid. Videreføring av IKT prosjekt. 6. Inntil beslutning og etablering av permanent styringsstruktur, organiseres SiO midlertidig som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b. Orkdal kommune forespørre om å ta på seg vertskapsrollen. 7. En videre deltakelse i en etableringsfase i SiO forutsetter at kommunene deltar i hele samarbeidet. Dette forhindrer allikevel ikke lokale tilpassninger i et etablert samarbeid, for eksempel gjeldende praksis i LiO. samhandling i praksis 19

102 For informasjon om SiO se For ytterligere informasjon kontakt SiOs sekretariat ved prosjektleder Svein Jarle Midtøy, tlf , Foto: Lasse Berre / VibekeOddevik / Svein Jarle Midtøy Grafisk produksjon: Orkla Grafiske AS / / samhandling i praksis

103 Pleie- og omsorgsmodellen Trinn 3 27 demente 14 korttid Før-i stedet for og etter sykehus Nye brukere/ Kronikere Ø.hjelp/ Palliativ beh. Bomiljø1og2 Plasser for lengre opphold, og utredning av demens Korttidsavdeling Plasser for rehab. Avlastning, observ. Utredning m.m. Koordineringsansvar for tildeling av helseog omsorgstjenester ReHabiliteringsavdeling Aktivitører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykolog, ped. personell, og andre etter behov Målgruppe: barn / voksne Trinn2 38 heldøgn 48 omsorgsb. Helsetunet Bomiljø 3 Bofellesskap 14 rom/m bad og fellesarealer Melandsjø Omsorgssenter 12 leiligheter med fellesareal Fillan borettslag/omsorgssenter 36 leiligheter hvorav 7 kommunalt eid med fellesarealer Øytun bofellesskap 20 leiligheter m/fellesareal 1 barneavlastningsbolig med plass til 4 barn Trinn1 Ca.200 brukere Ambulerende pleie- og omsorgstjenester i hjemmet

104 Hitra livstils- og folkehelsesenter Kommunalt kompetansesenter med strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for habilitering / rehabilitering, mestring og endring av helseadferd. Frisklivssentral Treningsklinikk Lærings- og Helsefremmende Samarbeid er arbeid ikke et Behandlingstilbud mål i seg selv, i form av men trening et virkemiddel mestringssenter for å skape Tobakk og rus etter henvisning med systematisk Lære å leve med kronisk bedre og mer robuste tjenester/tilbud til folk der de bor Kostholdsveiledning Trening og aktivitet Hvordan Hitrahallen vi vil lykkes i å gi rett behandling (Korttidsavdelinga) på rett sted til rett tid vil avhenge Idrettslag av hvordan vi sammen løser utfordringene innenfor Ernæringsfysiolog områdene; Friluftsliv FYSAK Lag- og Fagmiljø organisasjoner Kompetanse Teknologi Egenadministrerte tiltak oppfølging og måling av effekt. Lege Idrettspedagog Fysioterapeut Trener / instruktør Gruppetiltak Psykisk helse Samfunnsmedisiner Helsesøstertjenesten Andre aktører Lokalmedisinsk senter Behandling etter henvisning sykdom Rehabilitering og habilitering Rehabilitering og habilitering Forskning