OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Nesset u.skole NB! Merk oppmøtested! Dato: Tid: 14:00 - Oppmøte på parkeringsplassen ved Nesset u.skole for befaring til Mule skole og Nesheim skole, før møtet settes på Nesset u.skole ca. kl Det vil bli bevertning i etterkant av møtet og mulighet for omvisning på skolen. Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 21/11 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll PS 22/11 Driftskomiteen's valg av medlemmer til andre råd, nemnder og utvalg PS 23/11 Bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner (BARK) PS 24/11 Etablering av Familiens Hus i Levanger kommune Orienteringer: Pågående rustiltak i Levanger - økonomi, drift og tenkninga rundt tiltakskjeden v/prosjektkoordinator/ruskoordinator Heidi Hammer. Diverse orienteringer v/kommunalsjef helse Jon Ketil Vongraven. Levanger, den 9. november 2011 Per Anker Johansen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 21/11 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll Side 2 av 14

3 Levanger kommune Sakspapir Driftskomiteen's valg av medlemmer til andre råd, nemnder og utvalg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /11 Valgnemndas forslag til vedtak: Valgnemndas forslag på medlemmer til utvalg, råd og nemnder , legges fram i møtet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Driftskomiteens møte , sak 18/11 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 3 av 14

4 Levanger kommune Sakspapir Bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner (BARK) Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Marjane Sivertsen Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Halsstein bygdeborg foreslås som kommunens kulturminne i det nasjonale programmet for bevaring, skjøtsel og tilrettelegging av automatisk freda kulturminner og kulturmiljøer (BARK). Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Riksantikvaren har bestemt å iverksette ett nasjonalt program for bevaring, skjøtsel og tilrettelegging av automatisk freda kulturminner og kulturmiljøer (arkeologiske kulturminner). Dette etableres som et program fra og med 2011 og fylkeskommunene er gitt i oppdrag å forestå utvalg av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i løpet av Det er viktig at utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer gis en god tilrettelegging og skjøtsel slik at de kan sikres for fremtiden og gi god formidling. Formidling av slike kulturminner og kulturmiljøer vil bidra til å øke kunnskapen om dem og gjennom dette gi forståelse for det vern disse kulturminnene og deres kulturmiljø er underlagt (den automatiske fredningen av disse kulturminnene ble første gang bestemt av Stortinget i 1905). Hva er BARK? BARK skal være et program hvor til sammen ca. 450 utvalgte arkeologiske kulturminner og/eller kulturmiljøer velges ut i hele Norge. Det er et effektmål at et representativt utvalg av slike kulturminner og kulturmiljøer velges ut. Utvalget må forsøksvis speile bestanden av slike kulturminner innen fylket. Målet for programmet er at et Side 4 av 14

5 representativt utvalg av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer skal sikres gjennom langsiktig skjøtsel og gjøres tilgjengelig for publikum innen Det er ikke bare ett enkelt kulturminne som kan velges ut; men også ett område med en særlig tetthet av arkeologiske kulturminner, eller hvor et antall slike inngår i en historisk helhet. Fylkeskommunen skal levere en liste med forslag over kulturminner fra Nord-Trøndelag før utgangen av Kommunene har frist til 1. desember med å komme med sine forslag. Det er ikke sikkert at det vil bli kommunens foreslåtte kulturminne som velges, da fylkeskommunen må ta hensyn at et representativt utvalg av kulturminner/kulturmiljøer velges ut. Se mer her: Vurdering: Vi har svært mange arkeologiske kulturminner/kulturmiljø i Levanger kommune. Disse er av ulik art og fra mange tidsepoker. Et av de mest interessante kulturminnene i kommunen, i både regional og nasjonal sammenheng, er Halssteinen bygdeborg. Hvorfor er dette kulturminnet spesielt? Halssteinen er en av ca. 35 kjente bygdborger i Midt-Norge, og en av ca. 400 i hele Norge. Bygdeborgene i Norge er en kulturminnekategori som er lite undersøkt. Halssteinen er en av de største bygdeborgene vi kjenner i Midt-Norge. Borgen står i en særstilling i nasjonal sammenheng pga den spesielle plasseringen. Den ligger nede i bygda, like ved en havn, ikke langt inne i landet som andre bygdeborger. Den har også en unik struktur og oppbygging i forhold til andre bygdeborger. I tillegg er det påvist tjukke kulturlag som vitner om bosetting inne i borgen over en lengre periode. Hva var det som foregikk på Halssteinen? Hvorfor ble den enorme muren bygd? Hvorfor har den brent ned, for å bli bygd opp igjen? Hva slags aktiviteter var det der inne? Hvor lenge var den i bruk? Arkeologene har foreløpig flere spørsmål enn svar. De vet at borgen ble anlagt rundt Kristi fødsel og at den mest aktive bruksfasen var i yngre romertid og folkevandringstid (AD ). Funn i Sverige tyder på at bygdeborger av denne størrelse var befestede gårder for en eliteklasse i samfunnet. Halssteinen kan ha vært en slik befestet gård/borg hvor en høytstående familie bodde med husdyr, tjenere, slaver og bevæpnede menn. Undersøkelser har påvist mulige veggvoller etter langhus på ca. 30 m. Halssteinen ligger i et område hvor det finnes gravfelt og gravminner som vitner om stor rikdom. Gravhaugen på Alstadhaug er trolig bygd i eldre jernalder, og flotte gjenstander funnet i gravfeltet på Geite er importert fra Romerriket i eldre jernalder. Hvor kom rikdommen og maktgrunnlaget fra? Det er sannsynlig å tenke seg at den store jernproduksjonen som foregikk i Frolfjellene i samme tidsepoke kan være noe av grunnlaget. Produksjonen var så omfattende at den måtte ha vært ment for eksport. Produksjonen var på topp ca. AD 200. Halssteinen må ha vært viktig for å verne om makt og verdier. Spor etter brann og ødeleggelser viser at borgen antagelig har vært angrepet flere ganger. Side 5 av 14

6 Det er gjort lite for bevaring, skjøtsel og tilrettelegging fram til i dag. Kommunen eier grunnen som Halssteinen bygdeborg ligger på. Friområde Halsstein ble etablert i Området leies ut som beiteområde for sau. Dette er et viktig tiltak for å drive vegetasjonsskjøtsel på området, slik at det ikke gror ned. Dette tiltaket er gjort i samråd med fylkeskommunen. Området er heller ikke tilrettelagt i særlig grad. Noe skilting med informasjon er satt opp inne på området i samarbeid med fylkeskommunen. Arkeologer fra Vitenskapsmuseet har i sommer undersøkt ei gravrøys inne på området. Gravrøysa var delvis ødelagt, og stod i fare for å bli mer ødelagt slik at informasjon gikk tapt. Funn fra gravrøysa er nå registrert, og røysa er rekonstruert. Ved å få Halsteinen med på det nasjonale programmet for bevaring, skjøtsel og tilrettelegging av automatisk freda kulturminner og kulturmiljøer (BARK), vil dette viktige kulturminnet bli løftet fram. I løpet av BARKs tiårige programperiode er målet at alle de rundt 450 arkeologiske lokaliteter skal sikres og gjøres tilgjengelige for publikum. Side 6 av 14

7 Levanger kommune Sakspapir Etablering av Familiens Hus i Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /11 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Familiens hus etableres som en tverrfaglig arbeidsform i Levanger kommune med utgangspunkt i dagens fagtjenester i Barne- og familieenheten. 2. Rådmannen bes om å arbeide med å finne egnede lokaler i sentrum for denne etableringen og å utarbeide en finansieringsplan for tiltaket. Det legges fram en sak til politisk behandling om finansiering av ny lokalisering. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunedelplan oppvekst mot år Punkt 1.1.2: Opprette Familiens hus (2011) Vedlegg: 1 Familiens Hus - anbefalinger fra BaFa Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge Folkehelseinstituttet: Rapport 2011: 1 Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport om forsøk med familiesentre i Norge Saksopplysninger: I kommunedelplan oppvekst mot år 2020, pkt står opprettelse av Familiens hus tidfestet til I forbindelse med dette, har Barne- og familietjenesten på oppdrag fra rådmannen laget et framlegg som ligger som vedlegg til denne saken. Bakgrunnen for Familiens hus i Norge Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) kom som resultat av signaler om at det ikke er gode nok hjelpevilkår for mennesker i psykososial risiko. Dette gjeldt også for barn og barnefamilier. Fragmenterte hjelpesystemer, mange dører, høye terskler, og for dårlig samordning mellom tjenestene er eksempler på noen av erfaringene. I perioden ble det satt i gang forsøksprosjekter med familiesenter (fra 2006 kalt Familiens hus ) i Norge etter initiativ fra daværende sosial- og helsedepartement. Målet for prosjektene var bedre samordning av tjenester for de yngste i befolkningen. Seks Side 7 av 14

8 forsøkskommuner deltok, og erfaringene fra disse prosjektene var svært positive, og har ført til at ca 150 kommuner nå (2011) har opprettet Familiens hus som et lavterskeltilbud for småbarnsfamilier. Både (NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttets rapport (2011)Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger framhever Familiens hus, og anbefaler norske kommuner å organisere sitt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter denne modellen. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Dette innebærer at kommunens primære helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres foreldre samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Familiens hus er et fysisk sted / et hus/senter hvor tjenester er samlet, slik at de i sum kan tilby helhet og faglig bredde for brukerne. Familiens hus vil kunne bidra til at flere familier blir i stand til å ta vare på seg selv og sin egen helse, noe som er uttrykte mål i folkehelsearbeidet. I de fleste kommuner er Familiens hus samlokalisert med Helsestasjonen 0-6 år, og utgjør et forsterket tilbud noen, eller alle ukedager. Det forsterkede tilbudet kan være i form av en åpen barnehage med fast foreldreveileder for barn i risiko, og fast tilgjengelige fagpersoner i tillegg til helsesøster på oppgitte tidspunkt. Disse kan eksempelvis være fysioterapeut, logoped, psykolog, spesialpedagog, barnevernkurator m. flere. Helsestasjonen møter alle barn, og vil være den arenaen som plukker opp aktuelle familier først. I Familiens hus skal barn og familier i risiko kunne motta hjelp og støtte uten å gå veien om henvisning og ventelister. Her kan foreldre få råd og veiledning, uten å bli en sak i hjelpesystemet, og de kan loses videre ved behov. Målet er å avdekke barn i risiko for skjevutvikling på et tidlig stadium, og å komme inn tidlig med hjelp og støtte for med små midler å hjelpe familier til å klare seg selv. Tilbudet kan sammenlignes med en poliklinisk avdeling, i den forstand at hjelpen gis på stedet av et tverrfaglig team, og eventuelle avtaler om oppfølging og viderehenvisninger gjøres også på stedet. Familiens hus kommer i tillegg til øvrige tjenester, men bemannes fra disse, og innebærer en annerledes måte å jobbe på. Vurdering: Levanger kommune bruker anslagsvis 100 mill på barneverntjenester, spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, støttetiltak og hjelpetjenester for barn 0-18 år. Det er en gjennomgående trend at det brukes minst ressurser på de yngste og mest på de eldste. I forhold til kunnskapsbasert forekomst av barn med hjelpebehov, brukes det for lite på de yngste. Det er grunn til å anta at for mange barn ikke får hjelp før problemer har vokst seg store, og den psykiske helsen kan være skadet. Hjelp på senere stadier vil være mer omfattende og kostnadskrevende. For å snu denne trenden må det jobbes på flere fronter. Strategier for det forebyggende arbeidet i kommunen bør være rettet mot flere risikofaktorer og favne bredt, men å samordne innsatsen overfor en gruppe eller et enkeltindivid er også en stor utfordring. Hovedmålet er hjelp til selvhjelp og omsorg for egen helse. Dette betyr i praksis å avdekke problemer så tidlig som mulig, før denne utviklingen har satt seg, og mens endringspotensialet er aller størst. Et annet mål er å sette inn riktig hjelp for de som er i Side 8 av 14

9 risiko, og sørge for tilpasset behandling og oppfølging for å snu forløpet for de som har utviklet problemer eller er i en vanskelig livssituasjon. Foreldrene er grunnpilarene i barns liv, og god foreldrefungering gir trygge barn. Når barn trenger hjelp, er det derfor i mange tilfeller viktig å ha er sterkt fokus på foreldrenes omsorgs- og oppdragerrolle, og å kunne tilby støtte- og hjelpetiltak der det er behov. Barne- og familietjenesten tilbyr i dag foreldreveiledningskurs og familiebehandling på individ- og gruppenivå. Familiens hus er ment å være en enda lavere terskel, der foreldre også kan lære av hverandre, i tillegg til å kunne få tilbud om kurs og direkte veiledning på egen rolle. Familiens hus er også et svar på sentrale føringer om generelt større fokus på helsefremming og forebygging. Samarbeid med Frisklivssentral og helseforetak vil kunne gi mange muligheter for å se familien som en helhet. Et eksempel på dette er fedmebehandling, hvor isolerte tiltak rettet mot barnet ikke vil ha noen varig effekt. Samarbeid mellom Familiens hus og andre, for eksempel ernæringsfysiolog, fysioterapeut og trenere i lokale idrettslag kan gi et samlet og helhetlig tilbud til foreldrene i form av kostveiledning, kjøkkentreff og trening/trim. Et annet eksempel kan være mulig samarbeid med saniteten om etablering av Home Start i Levanger. Det foreslås at Familiens hus drives som et helhetlig, tverrsektorielt og tverrfaglig samhandlingstiltak med utgangspunkt i de fagtjenestene som i dag er i Barne- og familietjenesten, og bygges opp som en avdeling med definerte stillingsprosenter hentet fra ulike avdelinger ved behov. Det kan på sikt være naturlig å utvikle tilbudet ved å knytte til seg fagmiljø fra andre enheter gjennom samarbeidsavtaler. Familiens hus representerer en annen måte å drive på enn i dag, og forutsetter ikke nødvendigvis flere stillinger totalt. Familiens hus vil ha en etableringskostnad på det tidspunkt det etableres i egnede lokaler på gateplan, og må da utstyres for formålet. Det er ønskelig å kunne disponere sentrumsnære lokaler, og helst nært eller i rådhuset for å kunne utnytte fagavdelingene i Barne- og familietjenesten. Basistjenester som inngår i familiens hus er Barne- og familietjenestens (BaFa s) fagtjenester som Helsestasjon 0-6 (helsesøster, lege, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut) svangerskapsomsorg, PPT/førskole, forebyggende barnevern og åpen barnehage. På sikt kan Familiens hus også ha samarbeide med ansatte i fra eks NAV, Pleie/omsorg og Helse/rehab, PLO/avlastningsenheten for barn og innvandrertjenesten for å utvide det tverrfaglige tilbudet. Dette kan konkretiseres i samarbeidsavtaler. Naturlige samarbeidspartnere er også Helseforetaket (familieambulatoriet, Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP), Habiliteringstjenesten, ernæringsfysiolog, Frisklivssentral, frivillige lag og organisasjoner, barnehager, med flere. Åpen barnehage vil være et sentralt tilbud i Familiens hus. Barnehagen er et gratis, pedagogisk tilrettelagt lavterskeltilbud med frivillig oppmøte. I tråd med det helsefremmende perspektivet er det et mål at deltakelse i åpen barnehage kan bidra til at familien får styrket sitt sosiale nettverk. Dette vurderes også/spesielt som et styrket tilbud til familier med innvandrerbakgrunn. Side 9 av 14

10 FAMILIENS HUS - anbefalinger fra Barne- og familietjenesten FORSLAG 1. Det skaffes til veie lokaler på gateplan i eller i nærheten av Levanger sentrum som har plass følgende fasiliteter: Åpen barnehageavdeling m garderober og lignende, kjøkken, inkl et lite uteområde for barna, helsestasjon 0-5, møte/familie/grupperom for min 8 personer, kontorer, lokaler for svangerskapsomsorg/reisevaksiner/helsestasjon for ungdom samt lager. 2. Dette vil frigjøre rommene helsestasjonen i dag benytter i 3. etasje åpner for muligheter for intern omrokkering av kontorer i Barne- og familie, samt muligheter annen plassering av andre enheter på rådhuset. 3. Det hadde vært en fordel å samlokalisere tjenesten med andre lavterskeltilbud som frisklivssentral, helsestasjon for eldre og lignende HVA ER FAMILIENS HUS? Familiens hus (heretter FH) er en del av Barne- og familietjenesten i Levanger kommune, og inngår i Levanger kommunes strategi for tidlig og tverrfaglig innsats. FH er et tverrfaglig kommunalt lavterskeltilbud, hvor målet er EN DØR, som innebærer både et dropp-inn -tilbud og et sted hvor foreldre/ansatte i barnehager kan bestille time på kort varsel, uten henvisning, lang venting og lang saksbehandlingstid. FH yter tjenester på både universelle, selekterte og indikerte nivå. FH har et flerkulturelt perspektiv og tilrettelegger tiltak på individ- og gruppenivå. FH gir direkte hjelp og endringsorienterte tiltak. FH har høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønske og behov. FH-tjenestene skal også være en "los" videre i systemet, og FH er en refleksjonspartner i forhold til "veien videre". Målgruppe for FH er barn og familier generelt, barn og familier i risiko for skjevutvikling.(må tas stilling til. ) A: Barn 0-5 og deres familier. B: Gravide, barn 0-5 og deres familier C: Gravide, barn og ungdom (0-20) og deres familier. Side 10 av 14

11 MÅL FOR FAMILIENS HUS 1. Familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus. 2. FH skal fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. 3. Tidlig innsats, å oppdage barna tidlig og å nå definerte risikogrupper på et tidlig tidspunkt. 4. En dør, - helhetlige og koordinerte tjenester. Delmål: For å oppnå hovedmålet må følgende delmål innfris: 1. Samordning av tjenestetilbudet i kommunen og mellom 1. og 2.linje 2. Helhetlige framfor fragmenterte tjenester og parallelle løp 3. Felles faglig grunnmur i huset i møte med brukerne. Den felles faglige grunnmuren bør bygges via felles kompetanseheving gjennom felles jevnlig veiledning samt kursing samt tydelig faglig ledelse. 4. Samordning i kommunen opp mot andre enheter og også inkludere innsats fra innvandretjenesten og Helse- og rehab, PLO m.flere. Viser ellers til prosjektrapporten 0-6 vedr. felles faglig plattform. Bla. understrekes viktigheten av å se på foreldre og barn som ett system og jobbe foreldrefokusert i arbeidet med måkgruppa da det er foreldre og familien som har hovedansvaret for barns forstring og læring. GRUNNMUR/Faglig plattform for FH: Samarbeid med brukerne er avgjørende for oppnå endring. Den enkelte blir møtt med et empowerment / mestringsfokus der fagpersonene skal fungere som katalysatorer for at brukerne selv myndiggjøres og ansvarliggjøres på en god måte gjennom eierskap til problemet og prosessen. Dette innebærer hjelpeholdning preget av åpenhet, respekt og anerkjennelse. Det er brukerens egne ønsker, kunnskap og forståelse som må være utgangspunkt for hjelpen som tilbys. ORGANISERING OG BEMANNING I FAMILIENS HUS FH bygges opp som en avdeling etter matriseprinsippet med definerte stillingsprosenter hentet fra ulike avdelinger/evt.enheter. Enkelte ansatte kan også være ansatt med tjenestested i FH. Tiltaket representerer en annen måte å drive på enn i dag, og forutsetter ikke nødvendigvis flere stillinger totalt. FH drives som et helhetlig, tverrsektorielt og tverrfaglig samhandlingstiltak av Barneog familietjenesten. Side 11 av 14

12 Kjernen i Familiens hus er Helsestasjon 0-5. Dette er et universelt lavterskeltilbud, og oppmøte er godt innarbeidet. De øvrige tjenestene betraktes som supplerende og forsterkende til dette universelle tiltaket, og representeres samtidig et mangfold av universelle, selekterte og indikerte tiltak, avhengig av problematikk. Dette krever også en tverrfaglig ledelse, representert ved fagledere. FH har egen leder med ansvar for organiseringen av det tverrfaglige arbeidet, bemanningsplaner, tverrfaglig kompetanseutvikling, økonomi, informasjonsvirksomhet, bruk av lokaler, samt rapportering. Leder rapporterer direkte til enhetsleder. Aktuelle fagpersoner er helsesøstre, jordmor, psykolog, spesialpedagog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom/barnevernspedagog, logoped. Familiens hus kan også ha ansatte i delprosenter fra eks NAV, Pleie/omsorg og Helse/rehab og innvandrertjenesten. Frisklivssentral og frivillige organisasjoner vil være en viktig og sentral samarbeidspartner for FH. Spesialpedagoger i førskoleteam kan ha tilhørighet til familiens hus, og kan eksempelvis inngå som spesialpedagogisk bemanning i åpen barnehage. Aktuelt fra 2.linje: Psykolog fra BUP Levanger sitt nyopprettede spe- og småbarnsteam En representant fra Familieambulatoriet, Helse Nord- Trøndelag. Ernæringsfysiolog (eks. 1g per mnd) DRIFT AV FAMILIENS HUS- AKTUELLE TJENESTETILBUD Huset skal kunne brukes på dagtid og på kveldstid. Aktuelle tilbud kan være: 1) Helsestasjon 0-5 Helsestasjonsprogrammet Foreldreforberedende kurs. Barselgrupper, ammehjelpen Lavterskelkonsultasjoner med fagpersonell: Direkte konsultasjon med fysioterapeut, logoped, psykolog, spesialpedagog- i tillegg til, eller sammen med konsultasjoner hos helsesøster. Miljøterepeut i heim. Head-start (i samarb med frivillige org) 2) Foreldreveiledning: PMTO-terapi, Side 12 av 14

13 Familieterapi DUÅ/ foreldreprogrammet PMTO-rådgivning Marte-Meo, Småbarnslosen, Mor/barn lære norsk, språkgrupper, Unge mødre Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste 3) Kursvirksomhet og temamøter av div slag Godt Samliv Tegn til Tale Foreldrenettverk kosthold/helse, barn med diabetes, barn med alvorlige funksjonsnedsettelser mv (samarbeid med helse NT) 4) Gruppetilbud for barn Ser du meg BAPP Sorg og selvhjelpsgruppet (barn og foreldre/familie) 5) Gruppetilbud for foreldre/fagpersonell Ansvarsgrupper 6) Åpen barnehage: del av tilbudet. Her kan tiltak i regi av barnevernet også være aktuelle å benytte. Førskoleteam kan mulig legges under dette. LOKALER OG ROM I FAMILIENS HUS Grunnleggende: Ved etablering av Familiens hus må det tas hensyn til tilgjengelighet og krav om universell utforming. Dette innebærer at vi ønsker bruk av grunnplan, samt tilgang til heis. Rommene må være innredet for formålet, og tilrettelagt for barn og familier. Dette utelukker ikke sambruk med andre, men det innebærer at noen rom må innredes på barns-. Og familiers premisser mht møbler/utstyr og utsmykning. A. Felles, fast bemannet mottakelse/ekspedisjonsfunksjon med infotavle og venteavdeling. Kort vei fra mottakelse til åpen barnehage. Være en uforpliktende plass for "drop in" for foreldre/barn. B. Helsestasjon (og skolehelsetjenesten - helst hele avdelingen) med legekontor, konsultasjonsrom for 2 helsesøstre. Helsestasjonen må ligge i 1. etasje med dør til Åpen barnehage.( lett tilgang). Antall kontor må regnes ut fra hvor mange som skal jobbe der og hvilken funksjon de skal ha. Samtalerom og Side 13 av 14

14 konsultasjonsrom kan ligge på annet plan, hvis tilgang til heis (universell utforming)grunnen er at jeg mener at det er viktig å få en åpen og stor 1. etasje med stort venteareal, romslig helsestasjon og romslig barnehage med kjøkken og allrom. (Barnas og familienes plass) og at ikke plassen blir spist opp av kontor og møterom. C. Åpen barnehage: oppholdsrom felles, kjøkken, ett grupperom, garderobe til barn/foreldre (sambruk med helsestasjonen?) bad med stellebenk, vask tilpasset små barn, bod/lagerrom, vaskerom, vognoppstillingsplass under tak/ plass for at barna evt kan sove ute. Skjermet uteplass,lekestativ, disser, sandkasse. D. Kjøkken/allrom med flere komfyrer (for bruk i opplæring) Bør fungere som et kjøkken, flerbruksrom til feks. mødregrupper, matgrupper osv. E. 2 Jordmorkontor F. Fysioterapirom/undersøkelses- og obs.rom G. 2 konsultasjonsrom for logoped/spesialpedagog/ped.psyk.rådg/barnevernkurator, psykolog mv H. 2 grupperom m plass til min 8 (familierom/samtalerom) I. Møterom til min 30, alt teknisk utstyr på stedet(videokamera, kanon, PC, DVD spiller o.l) J. Kontor leder familiens hus, kontorplass for førskolelærer på Åpen barnehage K. WC/sanitærrom, garderober for ansatte, garderobe for besøkende. L. Lagerplass for utstyr(spesialutstyr, brosjyrer/litteratur og lignende) April 2011 Marit E. Aksnes enhetsleder Side 14 av 14