En undersøkelse av kunnskap og holdninger til kommunismen og nazismen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "En undersøkelse av kunnskap og holdninger til kommunismen og nazismen"

Vibeke Eggen
8 år siden
Visninger:

1 1 En undersøkelse av kunnskap og holdninger til kommunismen og nazismen Civita, 30.januar 2008

2 2 Metoden Datainnsamlingen er foretatt av TNS Gallup, basert på et landsomfattende utvalg. Det er foretatt 998 intervjuer, gjort ved hjelp av . Respondentene er en del av Gallups faste utvalg og fikk forespørsel om å delta i denne undersøkelsen. Tanken var at Gallup skulle spørre inntil man fikk inn ca 1000 intervjuer, hvilket altså er gjort. Respondentene er mellom 15 og 20 år, relativt få 15 åringer (4.3 prosent) flest 20-åringer (24 prosent), med en tendens ellers til flere 18- og 19-åringer enn 16- og 17-åringer. Det er skjev kjønnsfordeling i utvalget med 62.7 prosent kvinner. Årsaken til dette er ikke kjent, men det kan jo spekuleres på om ikke gutter (menn) har vondt for å være med på noe de muligens ikke kan så mye om enn hva tilfellet er med jenter (kvinner)? Dette blir bare en spekulasjon, men det er litt underlig at kjønnsforskjellene er såpass store. Vi har gått undersøkelsen etter i sømmene her og kontrollert flere steder for kjønnsforskjeller. Det virker som om kjønn ikke er en spesiell relevant variabel, men det kan altså skyldes at en spesiell type menn (gutter) ikke har vært villige til å delta i undersøkelsen. At dette skulle ha noen betydning for resultatene, er vanskelig å se. Det bør også nevnes at med et såpass stort utvalg har man den fordelen at data blir ganske robuste, dvs tåler at noen svarer ekstremt, rart, inkonsekvent eller bare er ute etter å tøyse med selve spørreskjemaet. Sannsynligvis har et ørlite mindretall gjort dette, blant annet ser vi at individer som har svart topp positivt på Nelson Mandela har gjort det samme på Adolf Hitler, hvilket åpenbart er gjort av underholdningshensyn. Dette er altså gjort av ytterst få individer og påvirker i minimal grad prosentfordelingen. Den svenske undersøkelsen Den svenske undersøkelsen Att tro men inte veta. En undersökning om svenska skolungdomars kunskaper och värderingar om kommunismen, nutidshistorien och vårt närområde kring Östersjön ble gjennomført for Föreningen för upplysning om kommunismen og utført av Demoskop i Denne undersøkelsen har vært inspirasjonskilde for vårt spørreskjema. Undersøkelsen fra Sverige viste for eksempel at 90 prosent ikke kjente til hva Gulag var for noe. 99 prosent kjente ikke til ordet bolsjevik. Vi har likevel valgt å konsentrere oss mer enn den svenske undersøkelsen, som hadde enkelte spørsmål det var vanskelig å se hva man ville med. For eksempel kan man utmerket godt ha en positiv vurdering av Karl Marx og samtidig være konservativ politisk, hvis man vet å verdsette Marx som filosof/tenker. Den svenske undersøkelsen hadde flere spørsmål der det var vanskelig å se hensikten med svarene; hva man faktisk svarte på. Vi har valgt å skjære ned på antall spørsmål, men gjort disse desto mer presise.

Respondentene er mellom 15 og 20 år, relativt få 15 åringer (4.3 prosent) flest 20-åringer (24 prosent), med en tendens ellers til flere 18- og 19-åringer enn 16- og 17-åringer.

3 3 Holdning og kunnskap Spørsmålene vi stilte kan deles i to kategorier: hva du mener og hva du kan. Et holdningsspørsmål vil derfor være hvordan man rangerer for eksempel Lenin på en skala fra 1 til 10, mens et kunnskapsspørsmål for eksempel er hvorvidt respondenten kjenner til Molotov-Ribbentropp-pakten. Hvilke av de følgende landene mener du har diktatur i dag? 100,00 % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % 64,00 % 59,30 % 34,50 % 20,00 % 21,20 % 17,60 % 11,10 % 7,00 % 2,00 % Hviterussland Vietnam Kina Nord-Korea Sør-Korea Cuba USA Ingen av disse Hviterussland Vietnam Kina Nord-Korea Sør-Korea Cuba USA Ingen av disse Verdt en kommentar er kanskje at Nord-Korea ikke blir vurdert som diktatur av 36 prosent. Nord-Korea er vel av de land der alle kan være enige om at landet faktisk er et diktatur. Dermed burde man vel også kunne forvente et høyere tall. Over 40 prosent mener Cuba ikke er et diktatur, tross landets utvilsomme ettparti-system, styrt av Castro siden Mener du at kommunismen har bidratt til økt velstand noen steder i verden? ; 18,40 % Ja; 34,50 % Nei; 47,10 % Ja Nei Her er det interessant å se at 34.5 prosent svarer ja, mens 18.4 prosent svarer vet ikke. Skal man forsvare ja-svarerne, kunne man si som flere skriver om Cuba at man har gratis helsevesen og ingen analfabetisme. Dessuten vet jo ingen hvordan landet ville sett ut uten Castro og hans

Molotov-Ribbentropp-pakten. Hvilke av de følgende landene mener du har diktatur i dag?

4 4 kommunistiske parti. Likevel burde man forventet mer vektlegging av de dårlige resultater kommunismen i Øst-Europa kunne vise til sammenlignet med Vest-Europa, for ikke å snakke om kommunistisk skapt nød i land som Sovjetunionen og Kina. Kjenner ikke til: 100,00 % 74,90 % 86,00 % 80,00 % 64,00 % 62,90 % 65,00 % 60,00 % 41,60 % 40,00 % 20,00 % 6,60 % 8,40 % 0,00 % Det store spranget Auschwitz Gulag Moskva-prosessene Kollektiviseringen Bolsjevik Berlinmuren Molotov-Ribbentroppakten Et metodisk kommentar: De som svarte at de hadde kjennskap til de ulike fenomenene, måtte skrive ned det de visste. Derfor måtte vi lese gjennom svarene og se om de som hevdet at de hadde kjennskap, faktisk hadde det. I det store og hele stemte dette, men ikke alltid. Derfor er fordelingen ikke nødvendigvis helt korrekt, og den vil i realiteten falle ut noe dårligere for respondentene enn i tabellen over. For eksempel svarte noen, kanskje velmenende, at det store spranget var månelandingen, hvilket jo også var et stort sprang, så derfor skal man ikke raljere. Likevel har det store flertallet svart riktig når de påstår å vite hva et begrep eller en hendelse innebærer. De gode nyheter må sies å være at 93.4 prosent kjenner til Auschwitz. Og kanskje må Molotov-Ribbentropp-pakten ansees som vanskelig å kjenne til? 86 prosent kjente i alle fall ikke til den. Verre er det vel at prosent ikke kjente til Moskva-prosessene. Det store spranget altså Maos tiltak i Kina må sies å være lite kjent, og nesten to av tre kjenner ikke til Gulag, et av de mest forferdelige følger av kommunismen i Sovjetunionen. Personvurderinger Her er det spurt etter vurdering av historiens skurker og helter, i tillegg til et par personer som muligens er vanskeligere å innordne i et slem/snill skjema. En helt som Nelson Mandela kjenner nesten alle og 67 prosent av de som kjente til ham svarer at de vurderer ham svært positivt. De negative stemmene her er så få at de muligens kan settes på kvoten for respondenter som tøyser med selve undersøkelsen.

5 5 Mandela får en snittscore på 9.3, hvilket er gledelig av to grunner: For det første og viktigste - fordi norsk ungdom verdsetter denne frihetshelten. Det andre er at det styrker undersøkelsens seriøsitet med såpass mange riktige svar der det må sies å foreligge et riktig svar. Hvordan vurderer du de følgende personene på en skala fra 1-10? 1 er svært negativt, 10 svært positivt, eventuelt kjenner ikke til. Her følger snittscore for den enkelte: Hvordan vurderer du de følgende personene på en skala fra 1-10? 1 er svært negativt, 10 svært positivt, eventuelt kjenner ikke til : Adolf Hitler 1,4 1,5 1,8 2,2 Saddam Hussein Pol Pot Josef Stalin Mao Zedong 2,5 Vladimir Lenin 3,2 Fidel Castro 3,5 3,2 George W. Bush Che Guevara 5,2 Mahatma Ghandi 9 9,3 Nelson Mandela Ronald Reagan 6,3 7 Winston Churchill Verdt en kommentar er vel at 64.9 prosent ikke kjenner til Pol Pot, og at mer en hver fjerde ungdom ikke kjenner til Mao. Hitler får som fortjent, Stalin slipper billigere unna. Og Castro slår Bush. Kjenner ikke til: 70 64, Adolf Hitler Saddam Hussein 34 26,9 16,3 13,5 13,2 4,5 5,9 2,6 Pol Pot Josef Stalin Mao Zedong Vladimir Lenin Fidel Castro George W. Bush Che Guevara Mahatma Ghandi Nelson Mandela Ronald Reagan Winston Churchill 10,9

1 er svært negativt, 10 svært positivt, eventuelt kjenner ikke til. Her følger snittscore for den enkelte: Hvordan vurderer du de følgende personene på en skala fra 1-10?

6 6 Hvor mange tror du døde som følge av kommunismen på 1900-tallet? Antall døde Prosent svar ,6 % ,0 % ,7 % ,2 % eller flere 18,5 % 16,9 % Total 100,0 % 18,50 % 16,90 % 1,60 % 8,00 % 30,20 % 24,70 % eller flere Hvor mange tror du døde som følge av nazismen på 1900-tallet? Antall døde Prosent svar ,4 % ,8 % 7,1 % 5,40 % 0,40 % 1,80 % 7,10 % ,5 % eller flere 30,8 % 5,4 % 30,80 % 54,50 % eller flere Total 100,0 % Hovedfunnet er enkelt: norsk ungdom undervurderer de to autoritære samfunnsformene fra det 20. århundre hva gjelder deres evne til drap. Som vi vet i dag døde anslagsvis 20 millioner borgere av Sovjetunionen som følge av Nazi-Tysklands angrep, mens anslagsvis to av tre unge svarer under 10 millioner samlet som ofre for nazismen. Det samme gjelder for kommunismen: 64.5 prosent av de som mener å vite, svarer under 10 millioner ofre, mens mange forskere mener tallet er over 100 millioner ofre. Her er riktignok vet ikke-prosenten på 16.9 prosent.

000 100.001-1.000.000 1,8 % 7,1 % 5,40 % 0,40 % 1,80 % 7,10 % 1.000.001-10.000.000 54,5 % 10.000.001 eller flere 30,8 % 5,4 % 30,80 % 54,50 % 0-10.000 10.001-100.000 100.001-1.000.000 1.000.001-10.000.000 10.000.001 eller flere Total 100,0 % Hovedfunnet er enkelt: norsk ungdom undervurderer de to autoritære samfunnsformene fra det 20.

7 7 Konklusjon Disse resultatene forteller at mange norske ungdommer ikke har spesielt gode kunnskaper om sentrale historiske hendelser og personer. Man skal likevel være veldig forsiktig med moralisering og bedre før -holdninger. Samtidig er det et tankekors at norsk skole som skal legge vekt på opplæring til demokrati og toleranse ikke i større grad klarer å formidle i større grad bedre kunnskap om sentrale historiske skikkelser som Pol Pot eller et fenomen som Gulag. Faktum er også at norsk ungdom vet mer om nazismens forbrytelser enn om kommunismens, og at norsk offentlighet generelt bruker adskillig mer spalteplass på nazismen enn på kommunismen. Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek minner om at nazismens 3.rike varte i 12 år, mens kommunismen underla seg sentral-europa i 40 år. Skal de to store autoritære europeiske regimene være i nærheten av å bli behandlet likt i norsk samfunnsdebatt, må også yngre lære mer om kommunismens mange forbrytelser. Prosjektleder i Civita, Pål Veiden

Samtidig er det et tankekors at norsk skole som skal legge vekt på opplæring til demokrati og toleranse ikke i større grad klarer å formidle i større grad bedre kunnskap om sentrale historiske

Like dokumenter

KUNNSKAP OM OG HOLDNINGER TIL KOMMUNISMEN OG NAZISMEN

KUNNSKAP OM OG HOLDNINGER TIL KOMMUNISMEN OG NAZISMEN Nazismens tredje rike varte i 12 år. Kommunismen underla seg sentral-europa i 40 år. Skal de to store autoritære europeiske regimene være i nærheten