BYSTASJONEN TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE BYSTASJONEN TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG Bergen, 24. oktober 2012 PROSJEKTGRUPPEN: PGL: Smidt & Ingebrigtsen AS RIB: Smidt & Ingebrigtsen AS TRAFIKK: Asplan Viak AS ARK: Paal Kahrs Arkitekter AS RIV: Multiconsult AS RIE: Multiconsult AS LARK: Asplan Viak AS RIBR: NEAS Norsk Brannconsult AS

2 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG 3 1. ORGANISERING AV ARBEIDET 4 2. BESKRIVELSE HOVEDGREP ARBEIDER UTOMHUS ARKITEKTUR TEKNISKE LØSNINGER TRAFIKKTEKNIKK BYGGETEKNIKK VVS-TEKNIKK ELKRAFTANLEGG TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG KOSTNADSOVERSLAG GENERELT KOSTNADSSAMMENSTILLING VEDLEGG TEGNINGER 29

3 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 3 0. SAMMENDRAG I denne rapporten presenteres kostnadsoverslag for ombygging og nybygg for Bystasjonen Terminal Syd i Bergen. Prosjektet bygger på prinsipper og retningslinjer i tidligere vedtatt prosjekt, utarbeidet av Rambøll Norge AS. I den planlagte Terminal Syd sirkulerer bussene rundt en øy og inn mot en "pir". Bussbrukerne kan komme til terminalen i plan via opphøyde gangfelt. Terminalen inneholder også plass for drosjer og plass for "kiss and ride". Løsningene er universelt utformet. I nordre delen av terminalen etableres det et nytt Terminalbygg.. Det er ikke utarbeidet forprosjekt for Terminal Sør. Kostnadsoverslaget er derfor tilsvarende mindre presist. Ved Søknad om rammetillatelse må det tas hensyn til ny reguleringsplan for området og søkes om dispensasjon fra denne. Det er ikke tatt stilling for fremdriften av byggingen av Bystasjonen Terminal Syd, og prosjekteringen er ikke igangsatt. Kostnadene er beregnet til ca. kr 48,7 mill. ekskl. mva. Dersom skifer og granitt på perronger byttes ut med asfalt, kan det spares i størrelsesorden kr 5,5 mill. ekskl. mva. For prosjekteringsgruppen Smidt & Ingebrigtsen AS 24. oktober 2012 Tore J. Smidt

4 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 4 1. ORGANISERING AV ARBEIDET Arbeidet er blitt organisert med følgende prosjektdeltagere. Byggherre/tiltakshaver: Brukere / Brukergruppe: Prosjektleder: Totalrådgivning/ Prosjekteringsgruppeleder og ansvarlig søker: Arkitekt: Rådg.ing. i byggeteknikk: Rådg.ing. i VVS-teknikk: Rådg.ing. i EL-teknikk: Hordaland Fylkeskommune Eigedomsseksjonen v/ Eigedomssjef Helge Haavardtun. Postboks 7900, 5020 Bergen Hordaland Fylkeskommune/Skyss AS Erstad & Lekven AS v/ Egil Arnesen Paradisalleen 8, 5232 Paradis Smidt & Ingebrigtsen AS v/ Tore J. Smidt Postboks 181, Nesttun, 5852 Bergen Telefon: Paal J. Kahrs Arkitekter AS Holmedalsgården, Bryggen, 5003 Bergen Telefon: Smidt & Ingebrigtsen AS v/ Hilmar Lilleøren Postboks 181, Nesttun, 5852 Bergen Telefon: Multiconsult AS v/ Atle Mjanger Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Telefon: Multiconsult AS v/ Vidar Jetmundsen Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Telefon:

5 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 5 Rådg.ing. i brannteknikk: Rådg.ing. i trafikk: Landskapsarkitektur: Sweco NorgeAS v/ Johan Hereide Storetveitvegen Bergen, Norge Telefon: Asplan Viak AS v/ Audun Kvam Postboks 2304 Solheimsviken 5824 Bergen Telefon: Asplan Viak AS v/ Anna Wathne Postboks 2304 Solheimsviken 5824 Bergen Telefon:

6 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 6 2. BESKRIVELSE 2.1 HOVEDGREP ARBEIDER UTOMHUS INNLEDNING Søndre del av terminalområdet på Bystasjonen skal bygges om og tilrettelegges for nasjonale, regionale og lokale bussruter. Disse skal organiseres rundt to øyer. Det er også satt av oppstillingsplasser for busser, taxi og "kiss and ride". Det er i denne ombyggingen en målsetning å sikre universell utforming i alle ledd. Dette innbefatter bruk av materialer med egenskaper tilpasset dette. Notatet formidler prinsipper for universell og presenterer forslag til materialbruk og utforming i to alternativer: Alternativ 1: Dekker som Bystasjonen terminal nord. Alternativ 2: Dekker som på midlertidig terminal sør. Notatet tar utgangspunkt i: TEK 10 NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder. Håndbok 278 Vegvesenet Universell utforming av veier og gater Håndbok 017 Vegvesenet Vei- og gateutforming Bybanen designhåndbok Bystasjonen terminal nord UNIVERSELL UTFORMING I det videre arbeidet med forprosjektet er universell utforming (UU) et definert hovedmål. Notatet oppsummerer de veiledninger som foreligger for UU ved et kollektivknutepunkt, og søker på dette grunnlag å komme med en anbefalt løsning. Notatet tar utgangspunkt i Statens Vegvesens Håndbok 278 og NS11005:2011. VEILEDERE OG LOVVERK UU er ett av fire hovedmål i Nasjonal transportplan ( ). I kapittel i Nasjonal transportplan står det All ny infrastruktur skal utformast etter prinsippet om universell utforming. Det er i tillegg eit omfattande behov for oppgardering av haldeplassar og knutepunkt. Dette gir føringer for valg av løsninger ved slike anlegg, og beslutningsunderlag og omtale av løsninger bør således redegjør for hvordan UU er ivaretatt. Diskriminerings- og tilgjenglighetsloven (gjeldende fra 1. januar 2009) utvikler, gjennom bruk av loven, grunnlag for vurderinger og praksis for hvor langt mot de ideelle målene en skal strekke seg. Uu blir slik utviklet som en rettslig standard, der bruken av den vil være dynamisk. Dette fordi avgrensning av plikten til UU vil utvikles og endres over tid, blant annet i samsvar med teknologisk utvikling.

7 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 7 Håndbok 278, Universell utforming av veger og gater, er laget av Vegdirektoratet for å bidra til å oppfylle målet om universell utforming av all ny infrastruktur. NS11005:2011 «Universellutforming av opparbeidete uteområder. Krav og anbefalinger» Strukturen i pbl og TEK 10 er lagt til grunn i standarden, men dekker flere områder og tema enn det loven og forskriften omfatter. OVERORDNEDE PRINSIPPER I målsetningen om å ivareta hensyn til alle brukergrupper i trafikksystemene er målet å ivareta forhold relatert til variasjoner i alder, funksjonsevne eller bruk av hjelpemidler. Ved tilrettelegging for personer med ulik funksjonsnedsettelse deler en inn i tre hovedgrupper: 1. Bevegelses og forflytting 2. Orientering; syn, hørsel og kognitiv funksjonsevne 3. Miljøhemming, overfølsomhet for luft og materialer Bevegelse og forflytting Nedsatt bevegelses evne kan skyldes mange typer funksjonsnedsettelse, permanente eller forbigående. For mange kan dette medføre behov for hjelpemidler for å kunne bevege seg og delta i samfunnslivet. Når en skal legge til rette for denne gruppen er det mange forhold som må tas hensyn til, som f.eks trinnfrie løsninger, jevnt og fast underlag, minst mulig stigning, manøvreringsareal, håndlist i to høyder med mer. Orientering Flest mulig skal kunne orientere seg i trafikkmiljøet, også om evnen til å se, høre eller forstå er redusert. Diskusjonen rundt stoppesteder knytter seg til tilrettelegging med hensyn til orientering. Overordnet betyr dette en logisk oppbygging av omgivelsene. Å ferdes i trafikken på egen hånd krever en generell forutsetning om å føle trygghet. Dette setter krav til en forutsigbarhet i de fysiske omgivelsene. Orientering baserer seg også mye på erfaring fra en tillært rute. Å kjenne seg igjen er en av faktorene for å oppfatte omgivelsene riktig så raskt som mulig. Overordnet bør trafikkmiljø generelt imøtekomme tre grunnleggende behov hos brukeren med hensyn til orientering. Dette innbefatter: Å kunne følge veien (ruta bør kunne leses og følges så enkelt som mulig se/føle vegen) Å kunne vite hvor en er langs ruta (kjenne igjen steder underveis for å vite hvor en er kommet og om en har nådd målet identifisere møteplasser, holdepunkter) Å kunne unngå farer

8 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 8 Miljøhemming Dette omfatter alle med nedsatt toleranse for luftforurensning og allergifremkallende stoffer og fanger en stor gruppe av befolkning. Ved å gjøre beviste valg i forhold til materialbruk og lokalisering av aktiviteter reduseres omfanget av astmatiske eller allergiske lidelser. KNUTEPUNKT OG UU I kap 9.10 i NS11005:2011 og HB 278 kap 8.3 stilles det krav som må oppfylles for at knutepunkt skal betegnes som universelt utformet. Mye av dette går på informasjon, som Skyss er ansvarlig for, det øvrige er: Alle skal kunne gjennomføre bytter mellom transportmidler raskt og effektivt. Universell utforming på forbindelser mellom servicetilbud. Alle skal kunne orientere seg raskt og bruke minst mulig tid og unngå å gjøre feil Ledelinjesystem i hovedforbindelsene på større kollektivknutepunkt ihht Trafikkinformasjonen skal være plassert mest mulig lesbart fra forbindelseslinjene og ventearealene. Det skal være tilstrekkelig med hvilemuligheter (benker) i ventearealer og langs lange forbindelseslinjer. Personer med synshemninger orienterer seg i stor grad etter erfaring fra tillærte ruter. Endringer og variasjoner i denne vil således skape hindringer i forhold til å kunne ferdes på egen hånd. En trafikksituasjon der de ulike busslinjer har definerte stoppepunkt vil kunne tilfredsstille kravene denne brukergruppen har til orientering. Brukere av knutepunkt har store variasjoner i evne til å oppfatte trafikksystemet og til å rette seg etter anvisninger. Det er derfor viktig at terminal nord og sør følger samme system innen informasjon og prinsipper for uu. MERKING AV HOLDEPLASSER Lovverket har ingen spesifikke krav til markering av holdeplasser ved knutepunkt. I NS11005:2011 stilles det følgende krav til av- og påstigningsområdet for buss i kap 9.8 og i HB 278 i kap 8.1: 18cm kantstein, der kasselkantstein anbefales. Bredde på minst 2,5m Møbler plassert i soner Sykkelstativer skal plasseres avskjermet og utenfor holdeplassen. Skal være merket med navn, ruteinfo og rutenettinfo. Ledelinjesystem Markering av stoppunkt for fremre dør til bussen (farefelt med bredde 0,9m og dybde 0,6m) Jevnt og sklisikkert dekke Belysning som i kap

9 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 9 GANGATKOMST I NS11005:2011 kap settes det følgende krav til gangatkomster: Oversiktlig og lett å orientere seg Ikke større stigning enn 1:20 (maks 1:12 for strekninger under 3m) Tverrfall skal være høyst 2% Fri bredde på min 1,8m 2,25m fri høyde i hele gangatkomsten Møbler, skilt etc skal plasseres utenfor gangatkomsten Jevnt og sklisikkert Unngå nivåforskjeller og ikke overstige 20mm Godt belyst (kap ) TAXIHOLDEPLASS I NS11005:2011 kap 9.9 og HB 278 kl 8.2 settes det følgende krav: Sentral plassering Lett å forstå Skille seg ut fra andre typer holdeplasser og være skiltet Settes av min 1m bredde til kø Passasjerbredde 2m på fortau hvis langs fortau Tilgjengelighet til taxi med rullestol Ledelinjesystem som for bussholdeplasser (kap ) Møbler (kap ) Belysning iht kap Det bør være rekkverk som markerer kø

10 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 10 MATERIALVALG Robuste materialer er en viktig faktor for å oppnå universell utforming. Dette, sammen med god utførelse i anleggsfasen, sikrer holdbare løsninger. Skader og sprekker i dekket kan skape problem for brukere, spesielt for bevegelseshemmede og synshemmede. Kollektivknutepunkt bør (i henhold til HB 278) ha sammenhengende kunstige ledelinjer og varselsmerker som viser vei mellom av- og påstigningspunkt og som varsler om servicepunktene langs denne linjen (informasjon, innganger, billettautomat etc). Dette er orienteringselement for alle brukere av et terminalområde, og bør således være enkle å finne og følge, også når det er mange mennesker på arealene. Kunstige ledelinjer bør knyttes opp mot naturlige ledelinjer på utsiden av knutepunktet. Gangareal bør ha jevne og sklisikre materialer. Jevne overflater gir god taktil kontrast mot ledelinjer og varselsmerker, og medvirker til at disse kan tre tydelig frem i belegget. I tillegg til den taktile kontrasten mellom belegg og ledelinjer og varselsmerker, må det tas hensyn til fargekontrasten mellom disse elementene. HB 278 setter krav til minimum k=0,3, helst k=0,5, til omgivende overflate for alle elementer. Fokus på gode visuelle kontraster i gatemiljøet er viktig for å sikre at de ulike elementer synes godt og slik reduserer fare for sammenstøt. Kjørebane Dekke i kjørebanen må tåle de belastninger busstrafikk og varetransport medfører. Det anbefales asfalt i kjørearealet da dette er brukt på terminal nord. Ledelinjer For ledelinjer og varselsindikatorer bør det benyttes støpejern. Disse orienteringselementene bør være lett gjenkjennelige, for å være lette å finne og følge. Da dette materialet er brukt både i forbindelse med Bybanen, Bystasjonen terminal nord og Åsane og Loddefjord terminaler, kan man på denne måten skape en sammenheng mot resten av kollektivpunktene i byen. Kontrasten mellom ledelinjer og varselsindikatorer og omsluttende dekke må følge de anbefaling HB 278 gir, og før endelig valg av material bør det derfor kontrolleres at dette er tilfredsstillende.

11 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 11 Bilde 1: Dekke i skifer. Bilde fra eksisterende anlegg på Nonneseter terminal. Bilde 2: Ledelinjer i støpejern. Dekker Alternativ 1 dekker som terminal nord For å videreføre materialbruken fra Bystasjonen terminal nord anbefales bruk av skifer som dekke på gangarealer og granitt i samme format på kjørbare gangarealer (inn til garasje, bossrom etc). Alternativ 2 dekker som midlertidig terminal sør På midlertidig terminal sør er det asfalt på gangarealene, det er denne løsningen som er lagt inn i alternativ for terminal sør. Vi vil imidlertid ikke anbefale asfalt på den permanente løsningen av flere grunner: Det gir liten kontrast kontrasten til ledelinjer av støpejern, dårlig gjenkjennbarhet og sammenheng mellom terminal nord og sør og bybanestoppet og fjernbussene burde ha samme standard som bybanen og lokalbussene. Kantstein For å redusere behovet for påstigningshjelpemiddel og lette overgangen mellom påstigningssted og transportmiddel anbefales bruk av profilkantstein (kasselstein). Dette gir en konstant og liten avstand mellom plattform og buss. Kantsteinen bør ha vis 18cm og være rettlinjet. Den bør samtidig ha glatt overflate i busslommer og ved holdeplasser, for å unngå slitasje av dekksider. Det bør sikres en tilfredsstillende kontrastmarkering (min k=0,3, ønsket k=0,5) mot dekket i kjørebane, og HB 278 anbefaler lys kantstein mot mørkt kjørefelt. Profilkantstein (kasselstein) bør benyttes i tilknytning til perronger på terminalen. For enklere tilpasning til nærliggende kanter bør den være i granitt. Det gjelder spesielt

12 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 12 mot eksisterende kanter i granitt på Nonneseter terminal. Profilkantstein i granitt er også mer holdbar og ser visuelt bedre ut enn tilsvarende løsning i betong. Illustrasjon 1: Snitt viser hvordan busshjul kan trille inn mot bunnen av profilkantsteinen (kasselsteinen), og gi liten avstand til plattform. Møblering Det bør være muligheter for hvile i de ulike ventesituasjoner en reisekjede kan bestå i. For at så mange som mulig skal kunne ha mulighet for dette, bør stoler/benker ha god sittehøyde (45 cm) og en blanding av benker med og uten ryggstøtte og armlener. Det kan også være en del som kan ha problemer med å benytte ordinære benker/stoler, og det anbefales å tilrettelegge for alternative hvilemuligheter, som ståbenker. Dette er i tråd med NS 11005:2011. Denne standarden sier øvrig at avfallsbeholdere skal ha en betjeningshøyde på mellom 0,8 og 1,1m og ha egnet åpning uten lokk. TEK 10 setter krav om at håndlister på rekkverk og vegghengte håndlister bør ha høyde 70cm og 90cm og diameter 45mm. Om håndlist festes direkte mot vegg, skal håndlisten ha god kontrast mot denne (K=0,8). NS11005:2011 sier at håndlister skal plasseres ca 50 mm avstand fra vegg og begynne/slutte 300mm før/etter øverste punkt på rampe/trapp. Generelt bør gatemøbler, benker, som nevnt ovenfor, avfallsspann, informasjon mm, plasseres i møbleringssoner. Slik kan man sikre at ferdselssoner holdes åpne og lette å ferdes i for alle. Gatemøbler er gjerne er en av de elementene brukerne lett legger merke til, og slik gjenkjenner eller forbinder med et område. De valg i møblering som de nærliggende referansene har gjort er derfor særlig interessante for prosjektområdet. Både holdeplassen til bybanen og terminal nord ligger nært opptil prosjektområdet. Områdene har ulike element innen gatemøbler. For prosjektområdet bør det derfor tas et standpunkt til om gatemøblene skal følge en av disse eksisterende profilene eller om det skal bryte med begge disse. Fordi områdene ligger så nært hverandre bør gatemøblene innenfor prosjektområdet ha gatemøbler og rekkverk som på terminal nord. Slik kan man skape en mer rolig og helhetlig kontakt mellom de ulike områdene.

13 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 13 Materialbruk alternativ 1 og 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Kjørebane Asfalt Asfalt Ledelinjer Støpejern Støpejern Dekke på fotgjengerareal Skifer og granitt Asfalt Kantstein Granitt profilkantstein Granitt profilkantstein Møblering Samme som nord og midlertidig terminal sør Samme som nord og midlertidig terminal sør

14 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG ARKITEKTUR Arkitektfag generelt Arkitektfagene omfatter nytt Venteromsbygg med hvilerom for sjåfører samt rom for drift av terminalen. PUBLIKUMSBYGG Arkitektonisk utforming Venteromsbygget formes stort sett etter de samme forutsetningene som ved Publikumsbygget i nordre terminal. De reisende som bruker bygget er i der for å søke ly for vær og vind, for å ha en trygg venteplass, for å få informasjon om reisen og for å kunne følge med når bussen kommer til perrongen. Sjåførene skal ha et hvilerom der de kan ha utsyn til trafikkarealene og samtidig være tilbaketrukket fra publikum. Bygningen er satt sammen av to hovedvolumer der det laveste, som blant annet rommer hvilerommet for sjåførene, er satt inn under en del av taket til det største volumet med venterom for passasjerene. Som i nordre terminal brukes det overflater av tre for å gi et varmt og intimt inntrykk i forhold til de grovere dimensjonene og det tunge trafikkmiljøet i terminalen for øvrig. Glassvegger bidrar sammen med gjennomgående himling til å gi visuell sammenheng mellom rom inne og ute. Ytterveggene i Venterommet er bygget med glass slik at det blir god visuell kontakt mellom perrongene og venteområdet. Material- og fargebruk holdes i en dempet tone for ikke å forstyrre i forhold til klar og tydelig informasjon til de reisende. Belysning er i hovedsak tenkt som integrert del av himlingen. Det monteres lange, smale lysarmaturer innfelt i systemhimlingen. I tillegg til generelt lys fra disse, blir det supplert med ekstra lys fra downlightarmaturer for å fremheve viktige soner som innganger, billettautomater med mer. Universell Utforming Hensyn til universell utforming har vært medvirkende ved plassering av bygg og atkomster i forhold til overordnet plan og ganglinjer, i planløsning, detaljering, material- og fargebruk og belysning. Det vil også bli tatt hensyn til universell utforming ved utforming, plassering og belysning av skilting og annen informasjon. Lydforholdene i bygningen ivaretas ved akustiske tiltak. Akustikk Store glassflater og hardt belegg på gulv gjør det nødvendig med lydabsorberende og akustisk regulerende flater. Det bygges systemhimling av perforerte finerte gipsplater som har gode

15 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 15 akustisk regulerende egenskaper. Vegg i akse 12.1 i Venterom bygges med treprofiler som også regulerer akustiske forhold i rommet. Brannteknisk løsning Bygningen sprinkles og samlet bredde på døråpninger er tilstrekkelig i forhold til krav til rømningsvei. Fri åpning for hvert dørfelt er 1,1 m og samlet åpning fra 1. etasje i Venterommet er 2,2 m (Dvs dimensjonert for å evakuere inntil 220 personer Det er vist sittebenker til vel 40 personer). Det plasseres slokkeutstyr i henhold til krav. Varme/ Energi Venterommet for publikum og Hvileromsdelen for sjåførene med, toaletter og teknisk rom er i prinsippet to bygg satt inntil hverandre. Hvileromsbygget blir oppvarmet og bygges i henhold til forskriftskravene i TEK10. Venterommet blir ikke oppvarmet og har ikke de samme forskriftskrav til varme og energibruk. Brukt oppvarmet luft fra Hvileromsbygget ledes ut til det fri via Venterommet. Det legges varmekabler i gulv ved innganger for å tørke opp fuktighet som dras med inn i bygningen. Bygningsdeler Yttervegg/ Fasade: Fasader i Venterommet utføres som glassfasader avstivet av stålkonstruksjoner. Vindusprofiler bygges av lakkerte aluminiumsprofiler. Fasaden beskrives med lys- og varmeregulerende sikkerhetsglass og laminert støyglass mot innside. Fasaden har lyddemping på 35 dba. Skyvedører har åpningsautomatikk. Hvileromsbygget har 25 cm isolasjon i yttervegger (U-verdi 0,18 W/m 2 K) Ytterkledning er tenkt som vandalsikre Steniplater (som ny veggkledning i gangtunell).. Glassdør til Hvileromsdelen er uten åpningsautomatikk. Bossrom får dobbel ståldør og garasje får motorisert leddheiseport. Innervegger: Innervegger i Hvileromsbygget får malte flater på 15 mm gipsplater. WC-rom får keramiske fliser på vegger. I Venterom kles vegg i akse 12.1 med vertikale profiler av eik. Vegg mot WC-rom kles med Steniplater. Innerdører utføres med overflater av høytrykkslaminat. Yttertak og himlinger: Bærende takkonstruksjon består av profilet stålplatetak med profilhøyde110 mm lagt mellom hatteprofiler av stål. På dette legges 270 mm isolasjon (U-verdi 0,13 W/m 2 K). Takflaten tekkes med folie (Sarnafil). Da yttertak ikke vil være utsatt for nedbør og da det også er liten fri høyde til underkant av bjelkene i Bygarasjen, bygges det ikke opp fall i takflaten. Men det bygges renne langs gesims og det monteres innvendige taknedløp fra denne. Dette gjøres med hensyn til vann fra eventuelle lekkasjer fra Bygarasjen og med hensyn til spyling av underside av dekket over terminalbygget.

16 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 16 Himling i Venterom bygges som perforert systemhimling med Gustafs takpaneler eller tilsvarende med finért overflate av eik. Utvendig himling i Venteromsdelen bygges med høytrykkslaminerte plater eller tilsvarende med farge og mønster som innvendig himling. I Hvilerom bygges systemhimling i T-profiler. I WC-rom bygges fast, nedfôret himling av malt gips. I Garasje, Bossrom og tekniske rom blir det ikke nedfôret himling. Gulv: Gulv i Venterom og Hvilerom får lyst skiferbelegg i fallende lengdeformat og variert bredde. Det legges felt med mørkere skifer for å markere soner i rommet. Overflaten skal ha sklisikker overflate som lett kan rengjøres. I VF legges avskrapingsmatter med børster. (Utvendige avskrapingsrister medtas i annen beskrivelse). Det legges ledelinjer i gulvet som inngår i overordnet plan for Universell Utforming av gangsystemet. Ledelinjene utføres av profilerte støpejernsplater. I WC-rom legges keramiske fliser. Gulv i garasje og redskapsrom males med epoymaling. I avfallsrom legges epoxybelegg. Ventiasjon, ITV/ Tavle og BK får vinylbelegg. Innredning og utstyr: Venterommet møbleres med frittstående innvendige sittebenker som monteres til gulv. Benker designes for bygget og utføres av trespiler av oljet eik montert på lakkerte stålrammer. Benkene vil være beslektet med dem som nyttes ved Bybanen og i Nordre terminal. Innvendig blir det ca 40 sitteplasser. I publikumstoaletter blir det innredning og utstyr av rustfritt stål. Det medtas 21 oppbevaringsbokser i VF ved Venterom. Det medtas også innvendige og utvendige avfallsbeholdere av rustfritt stål. I hallen blir det avsatt plass for 2 billettautomater og 4 digitale informasjonsskjermer for ruteopplysninger Arealer Publikumsbygget har et bruttoareal på 256 m 2 BTA. Oppvarmet del utgjør ca 83 m 2 BRA.

17 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG TEKNISKE LØSNINGER 3.1 TRAFIKKTEKNIKK Det vedtatt at Terminal Sør skal baseres skisseprosjekt fra Rambøll, alternativ 2. Ved utarbeidelse av kostnadsoverslaget er det kun foretatt noen grove vurderinger av geometri, svingradiuser for busser, kjøremønster, avstander til faste elementer, mv. Disse og flere forhold må bearbeides ved videreføring av prosjektet. i denne sammenhengen må det også vurderes om "midlertidig utkjøring" til Fjøsangerveien eventuelt kan utgå. Det visers til vedlagt tegning "Situasjonsplan, Busstasjonen Søndre del".

18 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG BYGGETEKNIKK Terminalbygget Grunnarbeidet består av planering / avretting med stedlige masser og avretting for ringmur og gulv på grunnen med tilkjørt pukk. Bygget fundamenteres direkte på grunnen med ringmur/såle og såle under bærende vegger og enkeltfundamenter for søyler. Gulv på grunnen isoleres med generelt 200 mm EPS, 100 mm i garasje og mindre oppvarmete rom. Gulv påstøp generelt 80 mm, i garasje 150mm. Primærbæring med stålsøyler, foreløpig dimensjonert til RHS 100 og bjelker HEA 220/240, brannbeskyttet til motstand R30. Sekundærbæring i stålkonstruksjoner. Bærende takplater av korrugert stål, dimensjon ca. 110 mm Utomhusarbeider Riving Rivningsarbeidene omfatter fjerning av ledegjerder, sitte- og ståbenker, infosøyler, billettautomater, perrongskilt etc, samt betongfundamenter for disse. Dessuten fjerning av ledelinjer av støpejern. Disse installasjonene skal rives på en skånsom måte og fraktes til lagring. Videre omfatter arbeidene fjerning av all asfalt på perronger og i kjørearealer inkludert asfaltert pukk(ap) som øvre bærelag i kjørearealene, samt betong kantstein. Fjerning av disse materialene inkluderer opplasting, transport til og levering på godkjent mottak. Det samme gjelder for diverse trekkerør for el-kabler, samt for elkummer Utomhusarbeider Nye konstruksjoner Nye konstruksjoner omfatter graving, fylling / avretting med stedlige masser for perronger og kjørearealer, samt avretting med tilkjørt pukk til uk settemørtel for granitt- og skiferbelegg og til uk for bærelag i kjørearealer. Gravemassene er ikke forurenset. Videre omfatter arbeidene mindre betongfundamenter for infosøyler / billettautomater, perrongskilt, sitte- og ståbenker, sykkelstativ etc. Arbeidene omfatter også betongforsterkning / støtte for Kessel kantstein Asfaltarbeider i kjørearealer Kjørearealene skal ha dekke av varmprodusert asfalt med topplag av 35mm bindelag og 45mm slitelag. Inkludert i dekket er et nedre og øvre bærelag av henholdsvis 50mm asfaltert pukk(ap) og 70mm asfaltert grus(ag).

19 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG VVS-TEKNIKK VVS-anlegget omfatter følgende tekniske installasjoner: VA-installasjoner. Sanitæranlegg. Sprinkleranlegg Luftbehandlingsanlegg m/automatikk Følgende dimensjoneringsgrunnlag er benyttet i prosjektet: Uteklima Ved dimensjonering av klimaanlegg er følgende utetilstander lagt til grunn: Lufttemp Relativ fuktighet Vinter - 12 o C - Sommer + 25 o C 60 % RF Krav til romklima Venteareal er definert som uoppvarmet rom, men skal ha en grunnoppvarming som gjør at rommet blir frostfritt. Da er ikke kravene til romklima gitt fra arbeidstilsynet/plan og bygningsloven aktuelle. Pauserom/WC etc, skal ha oppvarming og følgelig gjelder kravene til romklima gitt fra Arbeidstilsynet, og i plan og bygningsloven. Bygget har ingen solbelastede fasader/tak grunnet beliggenheten under parkeringsdekke. Innemiljø For å sikre et godt innemiljø er det viktig å ha god luftkvalitet i bygget. For å oppnå dette er det nødvendig å: Fjerne alle unødvendig forurensning og unngå forurensningskilder. Sikre tilstrekkelig luftskifte til å fjerne den resterende" uunngåelige" forurensninger. Holde et høyt nivå på daglig og periodisk renhold. Bygningsmaterialer Det må benyttes bygningsmaterialer som i minst mulig grad avgir partikler og gasser til inneluften. Materialer og konstruksjon av innredningselementer må utføres slik at de virker som minst mulig lagringssteder for støv. Maling må ha lavt innhold av helsefarlige stoffer, god holdbarhet og lang levetid. Alle betongflater støvbindes og males. All mineralullfiber i vegger og himlinger må fullforsegles.

20 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 20 Renhold i byggetiden Periodisk renhold i byggetiden er svært viktig for å forhindre at byggestøv blir liggende igjen i bygget etter ferdigstillelse. Følgende forhold må ivaretas: Soner med støvende arbeider som skjæring i betong må avskjermes fra "rene soner". Produksjon av støvede arbeider i egne "produksjonsrom". Fremdriften må planlegges slik at installasjon av himlinger, belysning og ventiler kan foregå i rene lokaler uten betong- og gipsstøv. Alle kanaler og rør må forsegles ved både lagring og montasje. Ukentlig rengjøring av bygget i byggeperioden, fortrinnsvis med utvendig støvsugeraggregat eller industristøvsuger. Fortløpende rydding for alle entreprenører. Bygget ferdigstilles seksjonsvis, vaskes ned og fortrinnsvis låses av hvis det er praktisk mulig. VA-ANLEGG Det skal fremlegges vann- og avløpsledninger til nytt terminalbygg. Iht eksisterende VA-tegninger, er løsningen å føre vann- og spillvannsledninger til offentlige VAledninger i Lungegårdskaien, på østsiden av planområdet. Bygget skal ha sprinkleranlegg, vannledning må dimensjoneres iht krav for sprinkleranlegg. Vannledning splittes i kum utenfor nytt bygg i en forbruksvannledning (Ø32 mm) og en sprinklervannledning (Ø160) som ledes inn i bygget. Separate utvendige stengeventiler for forbruksvann og sprinkleranlegg monteres i kum. Det er to eksisterende hydranter i planområdet. Disse opprettholdes. Det eksisterer ikke fallplan på det nåværende tidspunkt. Det tas utgangspunkt i at det plasseres like mange sluker og sandfang som på Bystasjonen Nord. Nye sluker og sandfangskummer monteres ut i fra ny fallplan for planområdet. Eksisterende overvannskummer demonteres da eksisterende plassering ikke vil stemme overens med ny fallplan. Overvann fra terminalområdet ledes til eksisterende offentlig overvannskulvert, 1500 x 1500, som går på langs av terminalområdets vestlige del, samt delvis inn på eksisterende off. overvannsledning som ligger langs terminalområdets østlige del. Opprettholder samme løsning som dagens fordeling av overvannet, men med plassering av sandfangskummer tilpasset ny situasjonsplan. Spillvannsledning/vannledning til eks. midlertidige brakke frakobles og plugges/fjernes.

21 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 21 SANITÆRANLEGG Spillvannsystem Bunnledninger for terminalbygg utføres med rør i polypropylen (PP). Innvendige spillvannsledninger utføres i støpejern for å oppnå god støydempning og brannsikre rørgjennomføringer. Spillvann luftes over tak. Sanitærutstyr Sanitærutstyr til publikums toalett utføres i rustfritt stål, hærverk sikker utførelse. Toaletter i vegghengt utførelse. Sanitærutstyr til betjening/sjåfører, utføres med servanter og toalett i hvit porselen. Vannledninger i bygget føres frem til fordelerskap som faste rør med klemringskoplinger. Fra fordelerskap i vegg føres vannrør frem til utstyrsenheter med rør i rør system. Det monteres 1 stk utvendig spylekran, samt 1 stk innvendig kran i bossrom. Brannskap iht. forskriftskrav med maks. 30 m slangelengde. Samt iht brannrapport. Utvendig på søyler er det montert tilstrekkelig antall brannslukkeapparat iht brannrapport. Antall utstyrsenheter i terminalbygget fremgår av arkitekttegninger. Det monteres vannmåler og trykk-reduksjonsventil for bygget VARMEANLEGG Det forutsettes el. som oppvarmingskilde. Det er ikke medtatt noen form for vannbåren oppvarming. Så lenge ventearealet defineres som uoppvarmet rom, har vi beregnet at varmebehovet for bygget ligger under 17000kw/h ved bruk av normtall. Da faller første ledd i 8-22 energiforsyning bort. Denne paragraf omhandler: At en vesentlig del (min 40 %) av netto varmebehov skal dekkes inn av annen energiforsyning enn el/fosilt brennstoff. Imidlertid ligger bygget innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Innenfor konsesjonsområdet er det i utgangspunktet tilknyttingsplikt. Fjernvarmeledninger ligger på østsiden av Nonneseter terminalbygget og følger hovedvei. Prosjektet må i rammesøknaden søke om fritak for tilknytningsplikt til fjernvarme. Vi forutsetter at det får vi, og har ikke lagt inn kostnader for fjernvarme/vannbåren varme. Begrunnelsen er at bygget har et meget lavt energibehov til oppvarming/ ventilasjon/oppvarming av forbruksvann. Så lenge ventearealet er definert som uoppvarmet rom, er det kun arealet for pauserom med tilhørende toaletter/ lagerrom som skal ha oppvarming.

22 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 22 BRANNSLUKKEANLEGG Terminalbygget skal fullsprinkles iht brannrapport. Iht byggningstype/bruk Dimensjoneres anlegget som et OH anlegg med Kvikk Respons hoder. Sprinklerventil monteres i teknisk rom. Siden det forutsettes at ingen arealer skal ha temperatur under frysepunktet, er det i kalkylen tatt utgangspunkt i et tradisjonelt våtanlegg. Gjelder også garasje. Blir noen rom definert som kalde, med mulighet for temperaturer under frysepunktet, må det vurderes enten å legge varmekabler på utsatte rør, eller glycolsløyfe. Dette er ikke medtatt i kostnadene. LUFTBEHANDLINGSANLEGG Det monteres ballansert ventilasjon i terminalbygget. Ventilasjonsanlegg plasseres i teknisk rom på gulvplan. Anlegget betjener hele bygget, samt venteareal. I og med at venteareal defineres som uoppvarmet rom, dimensjoneres el. batteri i aggregat med en max tilluftstemp. på ca 12gr.C, samt at det settes inn ettervarmebatteri i tilluftskanal for pauserom/wc sone, dimensjonert for tilluftstemperatur på 22 C. Luftmengden i venteareal m³/h/m², luftmengden i pauserom 15 m³/h/m². Luftmengden for aggregatet ca 2000m³/h Det forutsettes roterende gjenvinner for høyest mulig gjenvinning av energi. Luftinntak plasseres utvendig på østfasade parkeringshus i plan 2. Avkast føres ut av terminalbygg på tak. I kalkylen medtas kjøling for el. rom ved bruk av fan. coil, ca 2 kw. Vi legger også inn i kalkylen en luft varmepumpe for venteareal, for å holde arealet frostfritt. BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS Bygningsmessige hjelpearbeider består av: Grøfter til nye utvendige/innvendige spillvannsledninger, utvendig og innvendig, vannledninger, overvannsledninger, nye kummer og graving rundt eksisterende kummer som skal fjernes. Diverse hulltakinger i vegger for fremføringer av rør og kanaler. Diverse hulltakinger i himlinger og vegger for ventiler/rister. Forutsetning for grøfter: Grøfter ned til ca 1.0 m i sprengsteinsfylling. Grøfter under 1.0 m i forurenset masse. Her er lagt inn et beløp på kr ,- for fjerning av forurensede masser i VAgrøfter.

23 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG ELKRAFTANLEGG Tekniske hjelpearbeider Grøfter, kjerneboringer og hulltaking, spikerslag etc. fore elektroutstyr. Elkraft generelt Rigg og drift, FDV-dokumentasjon og idriftsettelse for egne arbeider. Basisinstallasjoner for elkraft i Ny terminal Sør Alle eksisterende armaturer demonteres og erstattes med nye. For felles oppheng av armaturer og annet utstyr samt for føringer for kabel installeres det kabelbro og/eller armaturskinne. Montasje av broer, skinner etc. skal utføres med "klemmer" til ståldragere. Montasje av installasjoner (kabelbroer, armaturer, bokser etc.) direkte i betongdekke tillates ikke. Det tillates heller ikke å borre eller sveise i ståldragere. Alt som skal henges opp skal primært festes til ståldragere med klemmesystem, eller i eksisterende eller nye broer/skinner. For fremføring til utstyr på bakkeplan, som infosøyler, billettautomater etc., legges det trekkerør i bakken. Til alle steder legges det minimum et rør for elkraft og et rør for tele/automatisering. Eksisterende rør og kummer benyttes der det er hensiktsmessig. Omfang tilpasses behovet til hvert enkelt utstyr. Det medtas trekkekummer for å unngå for lange strekk. Jording utføres med egen leder eller skjerm i kabler. Hovedjordingsskinne i eksisterende hovedtavle. Det skal føres frem jording til alt utstyr, selv om dette utstyret ikke skal jordes. Alle utsatte ledende deler som kabelbroer, ventilasjonskanaler, billettautomater etc. skal ha utjevningsjording. Jordingsanlegg for øvrig iht gjeldende forskrifter. Branntetting etter egne arbeider i alle branncellebegrensende konstruksjoner. I eksisterende teknisk bygg, er branntetting svært mangelfull og må utbedres. Høyspent forsyning Hovedtavle er forsynt fra trafo plassert under rampe til parkeringsdekke. Det medregnes ingen arbeider på høyspentanlegget. Lavspent forsyning (tavler og stigekabler) Inntak i hovedtavle er sikret med 3200A.Det er ikke registrert behov for å øke dette, og ingen arbeider medtas her. Det legges nye stigekabler fra hovedtavle for forsyning av underfordeling i venterom, ventilasjonsanlegg og andre tekniske installasjoner. I hovedtavle benyttes eksisterende avgang til underfordeling for midlertidig terminal som flyttes til tavlerom i nytt terminalbygg. Avganger til eksisterende belysning på terminal sør skal beholdes.

24 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 24 Kursopplegg for alminnelig forbruk Alt kursopplegg på grunnplan vil i hovedsak utføres som nytt. Kursopplegg for belysning i gang og kjøresoner utendørs legges opp nytt, fra eksisterende avganger i fordeling. Alt annet kursopplegg for belysning inne i venterom, stikkontakter, fremlegg til billettautomater, infosøyler, kursopplegg for kiosk, toaletter etc. utføres som nytt og legges fra ny tavle i venterom. Fordeling og kursopplegg for driftsteknikk Fremlegg til, anmeldelse av og bistand ved idriftsettelse av automatikktavle for ventilasjon, samt til et varmebatteri. Kursopplegg for ventilasjonsanlegg. Belysningsutstyr Ny terminal Sør Alt belysningsutstyr for trafikkarealene, samt inne i nytt venterom blir nytt. I trafikkarealene søkes det å legge belysningen etter ledelinjer (ganglinjer). Behov for supplering i kjørearealene beregnes i detaljprosjekteringen. Det tas med forsterket belysning ved inn/utkjøring, samt ved fotgjengeroverganger. Belysning i trafikkarealer uføres som lyskastere med metallhalogen lyskilder med hvitt lys. For venterommet vil det bli lagt downlight armatur i himling. I øvrige rom som toaletter, tekniske rom, heissjakt etc. benyttes det fortrinnsvis armaturer for lysrør. Det søkes å benytte færrest mulig varianter av lavenergi lyskilder, med lang levetid. I trafikkområder utendørs vurderes metallhalogen som det beste alternativet. Belysningsnivå iht Lyskulturs retningslinjer for stasjonsområder og parkeringshus: Venterom, bagasjeoppbevaring, toaletter Billettautomater Forbindelsesområder (gangfelt, fortau ol) Kjørebaner 200lux 300lux 150lux 75lux Nødlysutstyr Det medtas nødlys i hht. brannrapport fra SWECO, som markerings-/ledelys som viser rømningsveier, samt sikkerhetslys i tilknytning til slokkeutstyr.

25 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 25 Elvarme Venterom er kategorisert som uoppvarmet areal. Det er derfor ikke medtatt utstyr for generell oppvarming. For opptørking av inngangspartier medtas det varmekabler i et begrenset felt innenfor dører. Det medtas videre luftporter over inn-/utgangsdører for å begrense gjennomtrekk. Disse er foreløpig beregnet uten elektrisk varmeelement, men dette vurderes nærmere i detaljprosjektet. Det legges varmekabler i toaletter, hvilerom for sjåfører og det tas med en ovn til grunnoppvarming i garasje. Riving, demontering og avfallshåndtering Alle eksisterende elektriske installasjoner som ikke skal benyttes videre demonteres og kastes. En del føringsveier (og kabling) går gjennom arealet som bygges om. Disse installasjonene må tas vare på, og kan om nødvendig/ønskelig benyttes videre. Dersom eksisterende belysning på terminal sør skal skiftes ut, skal gammel belysning kastes, dersom annet ikke avtales. 3.5 TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG Tele- og automatisering generelt Se kapittel Elkraft generelt Basisinstallasjoner Medtatt i kapittel Basisinstallasjoner for elkraft IKT Det legges frem et strukturert spredenett for IKT til alle billettautomater, informasjonssøyler, infoskjermer o.a utstyr med dynamisk visning. Spredenett utføres i kategori 6A. Alle punkt avsluttes i RJ45 kontakter i begge ender. På grunn av lange lengder opprettes en egen svitsj i forbindelse ny terminal, for terminering av alle datapunkt til infoskjermer, billettautomater etc. Fra svitsj legges fiber til eksisterende datarack. For sammenkobling av datanett mellom terminal nord/sør og Nonneseterterminalen, benyttes eksisterende fiber. For flytting av rack i teknisk rom under rampe, er det medtatt skjøting av fiberkabel. Brannalarm Utendørs i trafikkarealer er det et eksisterende aspirasjonsanlegg i terminal sør. Detektorer er defekte og må skiftes og disse blir erstattet med samme type som i terminal nord og kobles til samme sentral som for terminal nord. I tillegg til å detektere på brann vil det i de samme rørene settes inn gassdetektorer. Innendørs vil dette utføres med punktdeteksjon med adresserbare meldere, samt manuelle meldere og kobles opp mot sprinkleranlegget. Brannalarmanlegg skal videre fristille alle automatiske dører i åpen tilstand.

26 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 26 Det etableres et eget brannmannspanel i venterom, samt nøkkelsafe for Bergen brannvesen. I innvendige arealer (venterom) medtas talevarsling. Plassering av anropsmikrofon må vurderes i detaljprosjektet. Videre etableres det audiovisuelt signal om utløst alarm ved innkjøringer, for å hindre busser å kjøre inn på stasjonen, når alarm er utløst. Brannalarm skal kobles sammen med gassdeteksjonsanlegg. Adgangskontroll Det er ikke medtatt adgangskontroll på dører, men det legges frem til stikkontakter over dører til toalett i venterom. Gassdeteksjonsanlegg I forbindelse med bruk av gassbusser skal det etableres et gassdeteksjonsanlegg. Dette utføres i kombinasjon med aspirasjonsdetektorene. Gassdetektoranlegg skal ha kommunikasjon til brannalarmanlegg og gi varsel om evakuering. Vedrørende varsling via talevarsling, se kap. vedr. Brannalarm. Det er videre i rapport fra SWECON foreslått å etablere punktdetektorer i tekniske rom som kan representere antennelsesfare. I utgangspunktet vil alle tekniske rom som trafo, hovedtavlerom, likeretter for Bybanen etc. representere en antennelsesfare, og det foreslås derfor å stenge av disse installasjonene. Foreløpig er dette ikke medregnet. ITV For midlertidig terminal sør ble det etablert et ITV-anlegg med sentral og lagringsenhet plassert i teknisk rom under rampe. Anlegget benyttes slik det er i dag, men 19 rack flyttes fra rom under rampe til nytt ITV / Tavlerom i terminalbygg. Videre monteres det kamera overvåking i venterom.

27 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG KOSTNADSOVERSLAG 4.1 GENERELT Kostnadsoverslaget er utført med basis i mengdeberegning og enhetspriser basert på erfaringstall fra lignende arbeider. Det er medtatt ytelser som beskrevet i kap. 2 og 3. Kostnadene knyttet til felles rigg og drift er lagt inn i budsjettet med et % -påslag med basis i erfaringer fra terminal nord. Dvs 12 %. Den samlede avsetningen LPS er vurdert til 6 %. Det understrekes at pga. at fremdriften av prosjektet ikke er klarlagt og pga. markedssituasjonen i byggebransjen er vurderingen av LPS usikker. Det er medtatt margin/reserve på 15 %. Følgende kostnader er ikke tatt med i kostnadsoverslaget: Kunstnerisk utsmykning. Evt. ombyggingsarbeider i eksisterende Nonneseterterminal og i teknisk rom under ByGarasjens kjørerampe. Byggherrekostnader. Informasjonselementer, billettautomater, mv. Brukerutstyr knyttet til tele, data og AV-anlegg. Løst utstyr. Byggelånsfinansiering. 4.2 KOSTNADSSAMMENSTILLING Kostnadssammenstilingen er vist i det etterfølgende. Kostnadene er beregnet til ca. kr 48,7 mill. ekskl. mva. Dette tilsvarer alternativ 1 som beskrevet i kap. 2.1 Dersom skifer og granitt på perronger byttes ut med asfalt kan det spares ca. kr 5,5 mill. ekskl. mva. Dette tilsvarer alternativ 2 som beskrevet i kap. 2.1

28 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG 28 KOSTNADSART SUM KOMMENTARER Felleskostn. - rigg og drift 12% Forberedende arbeider - riving Grunnarbeider inkl. div. fundamenter/konstr. utvendig Kostnader knyttet til Terminalbygg Asfalt i kjørearealer Sum byggeteknikk Nytt Terminalbygg Sum arkitektfag Overflater Skifer og granitt på perronger Rekkverk, trafikkmerking/regulering, skilting m.v Utstyr utomhus Sum utomhusarbeider Bygnm.hjarb. VVS Bygnm.hjarb. EL Sum bygnm. hjarb. tekn. fag VA - anlegg Sanitæranlegg i terminalbygning Sprinkleranlegg Luftbehandlingsanlegg Sum VVS-fag Elektrotekniske anlegg Tele- og automatisering Sum EL-fag Midlertidig trafikkavvikling / omlegginger Usikkert anslag SUM ENTR. KOST, eks. mva GENERELLE KOSTNADER Prosjektering 15% av E Anslag Prosjekt og byggeledelse Erstad & Lekven AS Gebyrer, forsikring og bikostnader Usikkert anslag SUM generelle kostnader SPESIELLE KOSTNADER Kunstnerisk utsmykning, - Ikke medtatt Byggherrekostnader - Ikke medtatt Leskur Erstad & Lekven AS Informasjonselementer, bilettautomater m.v Erstad & Lekven AS MVA 25% - Ikke medtatt Byggelånsfinansiering - Ikke medtatt Sum spesielle kostnader SUM Lønns- og prisstigning 6% Margin / reserve 15% PROSJEKTKOSTNAD

29 TERMINAL SYD KOSTNADSOVERSLAG VEDLEGG 5.1 Tegninger Situasjonsplan, Busstasjonen Søndre del. Oversiktsplan. Plan 1. 3D illustrasjon.

30 R1.00 Vindkryss Ny plassering R0.50 R9.00 Lavbrekk B +2,68 Se Landskapsplan Bybanen O1096 fra Norconsult R0.50 R20.00 Spilerekkverk G R1.00 R22.00 R ,61 +2,67 R C 133 R ,28 R Av Holdeplass bybanen Holdeplass bybanen R Tilkomst BKK 2,67+ Mur Sykkelp R12.00 R6.00 R18.00 R18.00 Spilerekkverk Prosjektgrense Infosøyler m/billettautomat Benk/ståbenk Ledelinjer Varselindikator Profilkantstein Platekantstein Nedsenket kant Spilerekkverk Mur Nytt bygg Sykkelstativ Overgangsfelt Rampe, trafikk Skifer Asfalt Blastret betong Lungegårdskaien Info-E Taxi Sykkelp Likeretter Kommentarer ,8 8,4 Info-G Info-F Spilerekkverk Kiss & ride Rev. Dato Tekst Sign. N Sykkelp Trapp Info-I Heishus Info-H SITUASJONSPLAN Busstasjon søndre del Tegn. Nr _ZB_001 Tegn. Dato Målestokk Tegnet av Kontrollert Rev. Rev Dato :250 (A1) VJM AW/AK Spilerekkverk PGL/RIB ARK RTRA LARK RIV RIE RIBR Smidt & Ingebrigtsen AS Østre Nesttunv. 12, 5221 Nesttun Tel: Faks: , epost: post@smias.no Paal J Kahrs Arkitekter AS Holmedalsgården, Bryggen, 5003 BERGEN Tel: Faks: , epost: paal@kahrs-arkitekter.no Asplan Viak AS Fabrikkgaten 3, 5059 Bergen Tel: Faks: , epost: bergen@asplanviak.no Asplan Viak AS Fabrikkgaten 3, 5059 Bergen Tel: Faks: , epost: bergen@asplanviak.no Multiconsult AS Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Tel: , Faks: , epost: bergen@multiconsult.no Multiconsult AS Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Tel: , Faks: , epost: bergen@multiconsult.no NBC Conrad Mohrsvei 11, Minde Tel: , Faks epost: fki@nbc.no

31

32

33

34 (9) 6 Sykkelp Lavbrekk 20 sykler eksist. Eksist. dekke beholdes Eksist. rist beholdes Lavbrekk 5 Lavbrekk 2 Eksist. rist beholdes 3 Lavbrekk Eks. bed Eks. mast Lavbrekk Høybrekk Spilerekkverk Fall i bunn 1:100 7 Lavbrekk Tilkomst BKK Lungegårdskaien Holdeplass bybanen Mur Sykkelp Info-E Taxi Sykkelp Likeretter Info-G 2.09 Info-F Spilerekkverk Kiss & ride Info-I Trapp _LB_001 Heishus Info-H Spilerekkverk