SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: 14:00-16:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/20 14/315 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 14/21 14/274 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, VELSTAD NEDRE, GNR 37 BNR 4 14/22 14/248 SØKNAD OM MOTORFERDSEL - HOLMVASSLØPET /23 12/1330 VALG AV VEINAVN - HØRING AV NAVNFORSLAG, ADRESSERING 14/24 14/314 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK EGGEDAL SENTRUM 14/25 13/797 GNR 130 BNR 4, 5 M. FL ANLEGG AV SYKKELSTI 14/26 11/1256 GNR 167 BNR 1 - REGULERINGSPLAN BUINLIAN UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN 14/27 07/1461 GNR 174 BNR 4 OG GNR 173 BNR 1 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE 14/28 14/228 GNR 93 BNR 6 OG 13 TILBYGG FRITIDSBOLIG, RIVING OG OPPFØRING AV NYTT UTHUS 14/29 14/285 1

2 GNR 146 BNR 83 FRITIDSBOLIG 14/30 14/260 GNR 153 BNR 101 FRITIDSBOLIG / SØKNAD OM DISPENSASJON Sakene er utlagt på * fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. * Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, * * 2

3 Sak 20/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/315-2 Løpenr.: 1985/14 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Kitty Reistad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/20 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokollen fra møtet den godkjennes Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll fra møtet SIDE: 3

4 Sak 21/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/274-9 Løpenr.: 1870/14 Arkivnr.: GNR 37/4 Saksbeh.: Lise Kihle Gravermoen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/21 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, VELSTAD NEDRE, GNR 37 BNR 4 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003 innvilger Sigdal kommune søknad fra Even Olav Tandberg om konsesjon på Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4 i Sigdal. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Even Olav Tandberg må bosette seg på eiendommen Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4 innen ett år fra møtedato og konsesjon er gitt etter konsesjonsloven av 28. november Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Søknad om konsesjon av Kart over eiendommen Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4. 1: Oversiktskart 1:12500 Vedlegg i saksmappa: 1. Kjøpekontrakt på Velstad Nedre gnr.37 bnr. 4 av Landbrukstakst av Saksutredning Konklusjon: Søknad om konsesjon på Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4 innvilges med følgende vilkår. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Even Olav Tandberg må bosette seg på eiendommen Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4 innen ett år fra møtedato og konsesjon er gitt etter konsesjonsloven av 28. november Bakgrunn: SIDE: 4

5 Sak 21/14 OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal 37 4 Velstad Nedre Parter: Eier: Kristoffer Velstad 3350 Prestfoss Erverver: Even Olav Tandberg 3350 Prestfoss Velstad Nedre gnr.37 bnr.4 sine arealer i dekar: Fulldyrka Overflate dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal , ,1 58,1 1321,7 Formålet med ervervet: Søker ønsker på sikt å drive eiendommen selv sammen med samboer Karine Hunstad som også er landbruksinteressert. Drift på eiendommen: Jorda er leid bort, men skogen drives av eier. Arealstatus: LNF- område. Overdragelsessum: Kr ,- Søknaden gjelder konsesjon på Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4. Eiendommen ligger vel 15 km syd for Prestfoss sentrum i et godt jordbruksområde. Eiendommen består av 7 teiger med jord og to teiger med skog nær gården. Kristoffer Velstad er i dag eier av eiendommen. Eiendommen består av ett våningshus bygd i 1975 i en etasje med kjeller. I kjelleren er en liten leilighet pluss et vanlig kjellerrom. Driftsbygning med fjøs fra 1952, men ombygd slik at den har korntørke med solpanel. I enden av låven ble det i 1990 satt opp et verksted. To stabbur og et bryggerhus er fra Det er forekomster av sand på eiendommen. Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4 er jf. Skog og landskap samlet på 1321,7 daa, derav 164,9 daa fulldyrket jord, 1098,7 daa skog og 57,1 daa annet areal. Konsesjonssøker er Even Olav Tandberg. Han er utdannet elektriker og interessert i landbruksarbeid. Formålet med ervervet er på kort sikt å bosette seg på eiendommen. På noe lengre sikt etter at forpaktningsavtalen er opphørt, ønsker søker å investere i maskiner og redskap for å drive jorda. Vurdering: Søknaden skal behandles etter Konsesjonslova av 28. november Lovens 9 gjengis i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer) SIDE: 5

6 Sak 21/14 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen og 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom er det for jord- og skogressursene avkastningsverdi, dvs. bruksverdien som skal benyttes. Når det gjelder bygninger er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs. kostnadsverdi som skal brukes. Arealressursene: Dyrket mark er på om lag 165 daa. hovedsakelig lokalisert i nærområdet fordelt på 7 teiger. Jordarten er lettleire. En god del er nydyrket og planert. Grøftetilstanden er tilfredsstillende. Jordverdi er taksert til kr ,- pr.daa. samlet verdi kr ,- Skogen er lokalisert i to teiger. Den minste ned mot elva Simoa og den største rett vest for tunet i en sammenhengende rektangulær teig, opp og forbi Velstadbråtan og videre innover mot vest. Driftsplan for skogen er utarbeidet for perioden Totalt skogareal er 1099 dekar. Marka fordeler seg med 24 % på høg bonitet, 56 % med middels bonitet og 20 % lav bonitet. Arealmessig fordeler skogen seg med 18 % hogstklasse (HKL) II, 28 % i HKL III, 26 % i HKL IV og 27 % i HKL V. Kubikkmassen fordeler seg på 69 % furu, 23 % gran og 8 % lauv. Skogen har for øvrig god dekning med skogsbilveier, har gode driftsforhold og er skjøttet meget bra. Tilveksten pr. år er på 280 m3. Virkesproduksjonen inkl. verdien for jakt gir da verdien kr ,- Sandtak: Det er forekomster av sand på eiendommen. Leveransen har vært forholdsvis beskjeden de siste årene, men ved å investere i teknisk utstyr kan uttaket av sand økes. Bygninger: Våningshuset fra 1975 har en etasje med kjeller, grunnflate 125 m2. Første etasje har stue, kjøkken og 3 soverom samt bad, WC og entre. Kjelleren har en enkel leilighet på 60 m2, resten er vanlig kjellerrom. Våningshuset er i relativt god teknisk stand. Driftsbygningen med fjøs fra 1952 er lite praktisk. Noe av låven er ombygd slik at den har korntørke med solpanel. Gårdens korn kan lagres her. I enden av låven ble det i 1990 satt opp et verksted/lagerrom på 150 m2 som er i god teknisk stand. Stabburene og bryggerhuset er fra om lag Stabburene står ved siden av hverandre og er i dårlig teknisk stand. De planlegges flyttet til andre siden av gårdstunet. Rettigheter: Selger forbeholder seg rett til vedhogst på eiendommen til eget bruk etter avtale med eier. Selger skal ha rett til å låne eiendommens maskiner og redskaper. SIDE: 6

7 Sak 21/14 Takst er lagt til grunn for verdivurderinga: Dyrket mark Kr ,- Skog Kr ,- Forekomster av sand Kr ,- Våningshus Kr ,- Driftsbygning og verksted Kr ,- 2 Stabbur og bryggerhus Kr ,- SAMLET VERDI: Kr ,- Sigdal kommune har ingen merknader til kjøpesummen som ligger noe under verditakst for eiendommen. Jf. våre retningslinjer for håndtering av boplikt pkt. 4c står det Bruk som ligger svært isolert til bør ved søknad gis varig fritak. Brukets situasjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og det skal bl.a. legges vekt på veiforholdene I dette tilfellet synes det å være rimelig å sette vilkår om tilflytting til gårdens våningshus. Gården har en sentral beliggenhet i bygda og har god veiløsning fram til tunet. Avstand til andre gårder med bosetting er liten. Siden Velstad Nedre er av de største gårdene i bygda, er det naturlig at ny eier tilflytter eiendommen. Våningshuset er dessuten i relativt god teknisk stand og ny eier kan flytte direkte inn uten bygningsmessig restaurering. Skal det være boplikt på landbrukseiendommer, er dette en eiendom hvor boplikt må overholdes. Driveplikta følger naturlig av jordlovas 8. Det er positivt at arealene på sikt skal drives av ny eier etter at forpaktningsavtalen utløper. Søker anses skikket til å drive eiendommen og målet for ervervet er å ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. Sigdal kommune innvilger søknad om konsesjon på Velstad Nedre gnr. 37 bnr. 4 som omsøkt med vilkår om at ny eier bosetter seg på eiendommen innen ett år fra møtedato og konsesjon er gitt etter konsesjonsloven av 28. november SIDE: 7

8 Sak 22/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/248-2 Løpenr.: 1778/14 Arkivnr.: 233 Q12 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/22 SØKNAD OM MOTORFERDSEL - HOLMVASSLØPET 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Eggedal Idrettslag gis løyve til bruk av 5 snøscootere til frakt av varer til matstasjoner og patrulje langs løypa til Holmvassløpet av sikkerhetsmessige grunner. Løyvet skal på vegne av Eggedal Idrettslag utøves av følgende personer: Knut Helge Kaugerud med snøscooter nr: JZ 2717 Bjørn Helge Juvet med snøscooter nr: KV 3328 Knut H Ålien med snøscooter nr: BD 6004 Knut Bjertnes med snøscooter nr: JZ 6271 Tom L. Kolbjørnsrud med snøscooter nr: KX 4266 Løyvet er gyldig løpsdagen 13. april, og for nødvendig transport i forbindelse med forarbeid og etterarbeid 12. april og 14. april. Kopi av løyvet må medbringes ved kjøringen. Løyvet forutsetter grunneiers tillatelse til kjøring. Løyvet er gitt i medhold av 6 i nasjonal forskrift i lov om motorferdsel. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Saksutredning Konklusjon: Eggedal Idrettslag bør innvilges løyve for nødvendig kjøring i forbindelse med Holmvassløpet. Bakgrunn: Eggedal Idrettslag søker om tillatelse til bruk av snøscooter i forbindelse med gjennomføring av Holmvassløpet, som arrangeres på Palmesøndag hvert år. De søker om bruk av 5 snøscootere som skal anvendes til transport av varer inn til matstasjonene og patruljer langs løypa under SIDE: 8

9 Sak 22/14 turrennet. Arrangørene håper på opp i mot 2000 deltagere, og det er behov for snøscootere til transport av proviant og utstyr til matstasjoner og for å ivareta sikkerhet langs løypa. Søknaden skal behandles etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark. Vurdering: Søknaden gjelder nyttekjøring i forbindelse med gjennomføring av et stort idrettsarrangement. Sett i et folkehelseperspektiv er dette et positivt arrangement. Det er derfor en svært kurant grunn for å innvilge snøscooterløyve til nødvendig kjøring i forbindelse med arrangementet. Søknaden er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens Etter en helhetsvurdering finner vi at søknaden bør innvilges som omsøkt.. SIDE: 9

10 Sak 23/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 268/14 Arkivnr.: L32 &13 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-13/7 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/11 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/15 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/28 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/38 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/54 Hovedutvalget for næring og drift ND-14/23 VALG AV VEINAVN - HØRING AV NAVNFORSLAG, ADRESSERING Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift Navneutvalget - vedtar på delegert myndighet og med hjemmel i lov om stadnavn samt forskrift om skrivemåten for stadnavn at omhandlede stikkvei Nr får navnet «Fjordbakken» med skrivemåte «FJORDBAKKEN». Navnevedtaket oversendes til Statens kartverk og språkrådet til høring. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Navneutvalget. Vedlegg: Situasjonskart som viser vei Nr samt korrespondanse og uttalelser fra berørte parter i saken. Saksutredning Konklusjon: Da det foreslåtte navn «Utsikten» allerede er vedtatt for annen vei i kommunen er det naturlig at alternativt forslag «FJORDBAKKEN» vedtas med denne skrivemåte. Bakgrunn: De fem berørte eiendommer var opprinnelig tiltenkt å bli adressert med nummerering til Sigdalsveien (Fv. 287), men da oppsitterne ønsket eget navn på sin adkomstvei var det naturlig å imøtekomme dette ønske. Da det opprinnelige forslag «Ulaveien» ikke kunne avledes som eget brukt navn i bygdelitteraturen, ble forslagstillerne bedt om å prøve å komme med et omforent forslag fra alle beboere langs veien Vurdering: SIDE: 10

11 Sak 23/14 Da det opprinnelige forslag «Ulaveien» ikke kunne avledes som eget brukt navn i bygdelitteraturen, ble forslagstillerne bedt om å prøve å komme med et omforent forslag fra alle beboere langs veien. Etter samråd beboerne imellom framkom så to forslag; Utsikten og Fjordbakken. Da Utsikten allerede er et vedtatt veinavn i Prestfoss, blir således alternativet Fjordbakken gjeldende. Dette er for så vidt et greit navn da stikkveien har form av en bakke ned mot Soneren. Da alle oppsittere som blir berørt av navnevalget har fått uttale seg i denne navnesaken, anses det ikke nødvendig å utlyse navneforslaget offentlig annet enn til de offentlige instanser som etter loven skal ha navnet og skrivemåten til uttalelse (språkrådet og statens kartverk). SIDE: 11

12 Sak 24/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/314-1 Løpenr.: 1982/14 Arkivnr.: Q80 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/24 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK EGGEDAL SENTRUM Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift gir sin støtte til barnerepresentantens arbeid med trafikksikkerheten i Eggedal og ber om at arbeidet videreføres. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for Næring og Drift Vedlegg: Kart Beskrivelse av fartsdump Saksutredning Konklusjon: Det er viktig å få øke trafikksikkerheten i våre sentre. Samtidig vil trafikksikkerhet bidra med å redusere muligheten for innsigelser for plan- og byggesaker i sentrum av Eggedal. Vurdering: Buskerud Fylkeskommune har bevilget kr ,- til trafikksikkerhetstiltak i Eggedal sentrum. Tiltakene vil bestå i busslommer og fartsdumper. Videre vil gjennomføringen være et tiltak som kan bidra til forskjønnelse i sentrum. Statens vegvesen (SVV) tok kontakt med Sigdal kommune angående trafikksikkerhet i Eggedal sentrum. SVV hadde fått henvendelse angående av- og påstigningsmulighetene for busspassasjerer, særlig på vinterstid i Eggedal sentrum. Statens vegvesen konkluderte med at forholdene ikke var tilfredsstillende og ønsket å gjennomføre tiltak. Deres forslag er å bygge to nye busslommer samt modifiserte fartsdumper i Eggedal sentrum. SVV har vært på to befaringer med grunneiere og brukere i området og hatt møter med administrasjonen i Sigdal. Første befaring var å vurdere busslomme ved handelslaget og ved SIDE: 12

13 Sak 24/14 Krambua. De kom fram til at løsningen ved Krambua ikke var god, så de så på en annen løsning ved turistinformasjonen i Eggedal. SVV har presisert at busslommer og fartsdumper er to forskjellige prosjekt som ikke påvirkes av hverandre. Videre ser SVV at de har trukket innsigelse til reguleringsplaner på bakgrunn av at det skulle gjennomføres trafikksikkerhetstiltak som busslommer i sentrum. SVV vurderer å fremme innsigelse til boligplan i Eggedal sentrum på bakgrunn av at det ikke er funnet endelig løsning enda. Barnerepresentanten/teknisk sjef i Sigdal er klar på at det å legge til rette for trafikksikkerhetstiltak er svært viktig. Særlig da dette påvirker en trygg skolevei for de barn og unge som er avhengig av buss til skolen. Barnerepresentanten har følgende forslag til gjennomføring, som er i tråd med SVV sitt forslag: Busslomme ved Handelslaget er tegnet med 60-meters lengde. Det er lagt mur bak venteareal på grunn av høydeforskjell mellom venteareal og eksisterende asfalt. G/s-veg blir gjennomgående på denne siden og skal markeres med kantstein med høyde på 4 cm. Busslomme ved Krambua er flyttet til Info-senter med mer plass til både busser og passasjerer. Den regulerte stengning opp til Borgerstua skal stenges og opparbeides i likhet med resten (beplantning) Det er lagt 3 fartsdumper for å redusere farten til 40 km/t. (vi kan prøve å forhandle oss fram til 2 fartsdumper) Det er mulighet til å ha større åpent område ved Handelslaget, se alternativ 2. Den skal også vurderes nå i Statens vegvesen for å unngå framtidige innsigelser til boligplan i Eggedal sentrum. Administrasjonen mener at dette er tiltak som er viktig å få gjennomført, både for å øke trafikksikkerheten i sentrum, samt at man ikke får dette som innsigelsesgrunn for både nåværende saker samt fremtidige plan- og byggesaker i sentrum. SIDE: 13

14 Sak 25/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/ Løpenr.: 1981/14 Arkivnr.: GNR 130/4, 5 m.fl. Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-14/25 Kommunestyret KS-/ GNR 130 BNR 4, 5 M. FL ANLEGG AV SYKKELSTI Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til sakens utredning og ber administrasjonen sette i gang prosess for regulering av sykkelsti, om mulig med formål for ekspropriasjon. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: ingen Saksutredning Konklusjon: Dersom en ikke når enighet om fremføring av ønsket tiltak, må en gå til regulering av et område for å rede grunnen for ekspropriering. Bakgrunn: Det er jobbet med et felles prosjekt for gang og sykkelsti i Norefjellområdet. Planen er at sykkelstien starter ved Tempelseter og går ovenfor hytteområdene via Leppejuv og inn i Krødsherad. Hovedutvalget fattet vedtak om dispensasjon for å framføre sykkelsti med unntak av område man ikke har greid å få til en avtale. Hovedutvalget fattet i tillegg et vedtak om å få en sak som viser prosessen for hva som skal til dersom man ikke når frem med en frivillig løsning. Vurdering: Det er to lovverk som kan komme til anvendelsen når det gjelder ekspropriasjon. Det er Oreigningslova og Plan- og bygningsloven (pbl). For bruk av oreigningslova kan en gå nærmest SIDE: 14

15 Sak 25/14 direkte til ekspropriasjon, mens for ekspropriasjon gjennom pbl må det foreligge en reguleringsplan som er yngre enn 10 år. I oreigningslova 2 remses det opp hvilke tiltak som kan eksproprieres gjennom denne lova. Vi kan ikke se at sykkelsti, skiløype ol er listet opp. En kan dermed ikke benytte seg av oreigningslova. For øvrige tiltak vil en ha mulighet til å benytte pbl. Pbl 16-2.Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort etter fjerde og femte ledd. Staten kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Reglene i tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende. Så langt det er nødvendig for å gjennomføre reguleringsplan, kan kommunestyret selv med samtykke av departementet utvide ekspropriasjonen etter første ledd til å gjelde midlertidige eller permanente inngrep i grunn og rettigheter utenfor reguleringsområdet. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved ekspropriasjon av grunn til vegskjæringer og fyllinger utenfor reguleringsområdet. Før kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon etter første ledd og om å søke samtykke til ekspropriasjon etter tredje ledd, skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet mot, skal ha hatt mulighet til å uttale seg. Oreigningslova 12 og 28 gjelder tilsvarende. 12 første ledd andre punktum gjelder ikke. Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller ubebygde) bør i alminnelighet ikke foretas med mindre kommunen først har gitt eier eller fester en rimelig frist til å bygge i samsvar med planen, og fristen er oversittet. Ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen kan ikke foretas når det gjelder grunn som i planen er satt av til landbruk etter 12-5 nr. 5. For å gjennomføre en ekspropriasjon må en derfor ha en reguleringsplan som er yngre enn 10 år. I dette tilfellet er området uregulert. Dermed så må man regulere området slik at det foreligger en gyldig reguleringsplan på plass. Som det går fram av lovteksten, vil en oppfylle krav gjennom oreigningslova selv om ekspropriasjonen foregår etter pbl. En må kunne dokumentere at det er prøvd å få til en frivillig avtale. Jf oreigningslova 12. Referater, korrespondanse med tilbud og mottilbud må være tilgjengelig. Før ekspropriasjon blir vedtatt skal eieren en ekspropriasjonssak retter seg mot ha mulighet for å uttale seg. Jf oreigningslova 28. I korte trekk vil en slik sak ha følgende steg. - Området reguleres - Det prøves å oppnå enighet om en frivillig avtale. SIDE: 15

16 Sak 25/14 - Når en ikke når frem frivillig kan kommunestyret vedta ekspropriering. Dokumentasjon om at en ikke når frem med en frivilling løsning er viktig. Det er klageadgang både på vedtak om egengodkjenning av reguleringsplan og på vedtak om ekspropriasjon. SIDE: 16

17 Sak 26/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/ Løpenr.: 1909/14 Arkivnr.: GNR 167/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/26 GNR 167 BNR 1 - REGULERINGSPLAN BUINLIAN UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven og legger reguleringsplan for Buinlian gnr 167 bnr 1 ut til offentlig ettersyn. Planarbeidet er så godt opplyst med konsekvensutredning og beskrivelser at hovedutvalget mener kommuneplanen kan avvikes, og at forslag til reguleringsplan kan legges ut til offentlig ettersyn på følgende vilkår: - Det skal legges inn et område for skileik på oversiden av skiløypa ved utgangspunktet for den nye veien. Dette skal legges inn med rekkefølgebestemmelser. Velforeningen gis medhold i at aktivitet ved området er viktig å opprettholde. - Det området som i kommuneplanen er beskrevet for bratt, blir tatt ut av kommuneplanen. Dette skal sikres gjennom neste rullering av kommuneplanen. - Det skal legges inn bestemmelse som ikke tillater hogst av bartrær i området avsatt til LNF. Dette for å sikre at området ikke blir for åpent. Det er en del myrer i området så det er viktig å opprettholde vegetasjon rundt tomtene slik at det ikke blir for åpent. - Bestemmelse om inngjerding endres til 25% jf. tidligere vedtak. - Maksimal høyde reduseres fra 6,3 meter til 5,5 meter. Det er ikke ønskelig fra forslagstiller å kunne bygge med oppstugu. Foreslått høyde vil gi mulighet for oppstugu. - Nytt kryss til fv 211 skal opparbeides og ferdigstilles før tiltak igangsettes i området. - Det skal tilrettelegges for skiløype og skileik før tiltak igangsettes i området. - Følgende tekst legges inn i bestemmelser for kulturminner: Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8, 2. ledd. Alternativ 2 Hovedutvalg for næring og drift viser til kommuneplanen og merknader fra fylkeskommunen og fylkesmannen og legger ikke planen for gnr 167 bnr 1 til offentlig SIDE: 17

18 Sak 26/14 ettersyn. Planen må avvente på rullering av kommuneplanen. Planforslaget legges som innspill til kommuneplanen. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Plankart Bestemmelser Oversiktskart Planbeskrivelse Konsekvensutredning Saksutredning Konklusjon: Alternativ 1 Planen er gjennomarbeidet i forhold til konsekvens og risiko. Analysen gir anbefalinger for hva som skal hensyntas, og at dette sikres gjennom planens kart og bestemmelser. Planforslaget er i stedet for å bygge ut område som ligger i kommuneplanen til utbyggelse. Dette området må tas ut av kommuneplanen ved neste rullering. Alternativ 2 Planen strider med gjeldende kommuneplan. Planen legges i bero til rullering av kommuneplanen er gjennomført. Bakgrunn: Grunneiere er Helje Medalen og Hans Kristian Medalen. Området ligger på Buin med avkjøring på sydsiden av seterområdet Ved Buinlia er det avsatt i kommuneplanen et område for utbygging av fritidsboliger. Grunneier har planlagt utbygging i dette området, men kommet frem til at det er et bratt område som gir ulemper for området. Det planlegges derfor å avvike fra kommuneplanen ved å gå utenfor kommuneplanen. Dermed utløser også planen krav til konsekvensutredning (KU). Konsekvensutredningen avdekker at utenfor planlagt byggeområde er det viktige arealer for visse arealkrevende fuglearter som lavskrike, tretåspett og visse meisearter. Videre avdekker konsekvensutredningen at det også utenfor planlagt byggeområde er spredte funn av rødlistearter som duftskinn, gubbeskjegg, sprikeskjegg, gammelgranskål og svartsonekjuke. Konsekvensutredningen avdekker også at INON blir redusert med ca. 150 dekar. Videre har ikke planen noen vesentlig påvirkning av villreinstammen. Det anbefales i konsekvensutredningen at man sikrer vern av den viktige skogen som sikrer fuglearter samt det biologiske mangfoldet gjennom reguleringsplanen. Dette er lagt inn i planforslaget. Det er ikke gjort funn av kulturminner i området. SIDE: 18

19 Sak 26/14 Adkomsten til fv 211 har statens vegvesen hatt merknader til. Planen legger opp til å bygge om krysset med helning og frisiktsoner i tråd med krav fra Statens vegvesen. Dette er også forhold som er avdekket i Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune viser til at planen avviker fra kommuneplanen og anbefaler at denne reguleringsplanen avventes i påvente av kommuneplanen. Midt Nett Buskerud AS har ingen merknader til planen. Buinlia vel har hatt merknad til planforslaget. Der ny vei vil ha utgangspunkt er det i dag et område som er benyttet til aking og skileik. De påpeker også at naboene som får veien mellom seg ikke ønsker veien. Videre har de merknad til krysset ved fv 211. Advokatfirma Orwall & co på vegne av Ingebjørg Kvam har merknad til veifremføring. At denne ikke kan gå mellom tomtene 167/1 146 Synnes og 167/1 f 47 Kvam. Selv om det var vurdert å legge denne veien slik, er veien videre flyttet lenger opp i området. Videre er det merknad til krysset ved fv 211. Vurdering: Allerede ved oppstartsmøte om planen var det tema at kommuneplanen ikke gav noen god løsning for videre utvikling av Buinlia hytteområde. Videreføringen i kommuneplanen er i et område som både er bratt og vil gi uheldige visuelle virkninger som følge av en utbygging. Ved gjennomgang av de terrengmessige forhold var det tidlig klart at en ville vå færre utfordringer knyttet til terreng ved å flytte utbyggingsområdet sørover. En slik flytting ville uansett kreve konsekvensutredning. Konklusjonen var at en KU ville være grunnlag for om et planforslag kunne fremmes eller ikke. Siden man konkluderer at man ikke ønsker å planlegge bebyggelse i området som er avsatt i kommuneplan bør dette området tas ut dersom denne planen senere egengodkjennes. Ut fra konsekvensanalysen er det viktig at planen løser det analysen setter fingeren på. Det er viktig at skogen rundt beholdes og sikres. Dette for å beholde mangfoldet, særlig for fugl og planter. Planforslaget har løst dette med å legge inn hensynsone med forbud for hogst i dette området. Administrasjonen mener at man i tillegg bør hindre hogst av bartrær i område som er avsatt til friluftsformål i tillegg til hensynssonen. Dette for å sikre vegetasjon rundt hyttene. Merknader fra velforeningen om at området som er benyttet til ski- og akeaktiviteter blir vil bli redusert bør hensyntas ved at det avsettes et område for ski- og akeaktiviteter tilnærmet i samme område som tidligere. Dette bør sikres gjennomført med rekkefølgebestemmelser. I innledende bestemmelser til planen slås det fast at det ikke skal tillates oppstugu. Det er ikke fulgt opp meg høydebestemmelser for maks mønehøyde. Disse er foreslått til 6,3 meter. Oppstugu i henhold til kommuneplanen i Sigdal er på 6,3 meter. Administrasjonen anbefaler at maks mønehøyde settes til 5,5 meter. Her vil man sikre muligheten for hems, men ikke oppstugu. SIDE: 19

20 Sak 26/14 Statens vegvesen og øvrige har hatt merknader til krysset til fv 211. Dette må rustes opp. Planen har lagt opp til å bygge om krysset, men dette er ikke sikret med rekkefølgebestemmelser. Administrasjonen vil anbefale at gjennomføringen sikres med rekkefølgebestemmelser som sikrer at krysset er utbedret før tiltak etter ny plan kan igangsettes. Planen foreslår at man kan gjerde inn inntil 50% av tomtearealet for å hindre beitedyr. Administrasjonen anbefaler at dette reduseres til 25% jf tidligere vedtak i hovedutvalg for næring og drift. Selv om det ikke er gjort arkeologiske funn i området, skal planen sikre at eventuelle funn blir rapportert inn til kulturminnemyndighetene. Fylkeskommunen har anbefalt en standard tekst som er benyttet i alle våre planer. Vi anbefaler at denne legges inn i bestemmelser for kulturminner. Både fylkeskommunen og fylkesmannen har anbefalt kommunen å avvente å legge planen ut til offentlig ettersyn. Dette i påvente av en kommuneplan. Det er ingen restriksjoner som er mot å legge en plan ut til offentlig ettersyn, men det skal være gjennomført en konsekvensanalyse til planen. Konsekvensanalyse er gjennomført av Asplan Viak som har gjort viktige funn i området. Konklusjonene er som følger: - Gjennomgangen viser at planområdet har liten-middels stor naturverdi mens influensområdet har stor naturverdi. - Det vurderes at en utbygging innenfor planområdet vil gi liten negativ konsekvens på naturen i planområdet. Dette begrunnes med at verdiene er liten-middels. Omfanget vurderes å være lite negativt da tiltaket i liten grad vil ødelegge spesielle naturverdier. - Det vurderes at utbyggingen innen influensområdet vil gi liten negativ konsekvens på naturen i influensområdet, men ikke så langt unna liten- middels negativ konsekvens, Verdien er stor men det negative omfanget er lite negativt. Dette begrunnes med at naturtypelokaliteten ikke blir berørt av tiltaket og at økning av menneskelig ferdsel inn mot villreinområdene vil være begrensa da ingen nye turløyper planlegges, at villreinen generelt er lite sky for menneskelig tilstedeværelse og at villrein ikke kalver innenfor influensområdet. Tapet av INON er på om lag 150 dekar noe som anses som lite og den eldre skogen som beslaglegges av utbyggingen har temmelig begrensa verdier. - Det vurderes at utbyggingen innenfor plan- og influensområdet samla sett vil gi liten negativ konsekvens på naturen i plan- og influensområdet, men ikke så lang unna litenmiddels negativ konsekvens. Dette begrunnes med at tiltaket stort sett ikke vil endre artsmangfoldet eller forekomst av spesielle arter og at tiltaket stort sett ikke vil endre viktige biologiske eller landskaps-økologiske sammenhenger. Samtidig er det viktig at de avbøtende tiltakene i størst mulig grad følges da de delvis er en forutsetning for den lave konsekvensvurderingen. Analysen har berørt viktige områder og det er gjort anbefalinger som er fulgt. Administrasjonen har i tillegg valgt å ha et strengere fokus ved å anbefale at bartrær innenfor friluftsområde i sin helhet ikke skal hugges. Sammen med analysen er det viktig at ved en egengodkjenning av denne planen, må det forutsettes at det område i kommuneplan som man ikke har valgt å følge, blir fjernet fra planen. SIDE: 20

21 Sak 26/14 På bakgrunn av ovennevnte er saken utredet med tanke på naturmangfoldet. Vi anser derfor at kunnskapsgrunnlaget som det kreves i naturmangfoldloven 8 12 er tilfredsstillende. Ut fra ovennevnte vil administrasjonen komme med to anbefalinger til vedtak. Et for å legge planen til offentlig ettersyn og et til ikke å legge planen ut til offentlig ettersyn. SIDE: 21

22 Sak 27/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK 174/4 Arkivsaknr.: 07/ Løpenr.: 1092/14 Arkivnr.: GNR 172/2, 173/1, Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-09/57 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/30 Hovedutvalget for næring og drift ND-13/65 Kommunestyret KS-14/7 Hovedutvalget for næring og drift ND-14/27 Kommunestyret KS-/ GNR 174 BNR 4 OG GNR 173 BNR 1 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV EIENDOMMENE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan for del av eiendommene 174/4 og 173/1. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Plankart Referat etter meklingen Saksutredning Konklusjon: Flyttingen er innenfor område med andre tomter. Det er ingen motforestillinger mot løsningen. Vurdering: Grunneiere er Vemund Frøvold og John Bøle. Reguleringsplanen for ovennevnte område samt område for eiendommen 172/2 ble lagt til offentlig ettersyn. Det ble innsigelse til deler av planen og Sigdal kommune vedtok å gå til mekling av planen. Resultatet av meklingen var at Fylkesmannen trakk innsigelsene for eiendommene 174/4 og 173/1. Fylkesmannen bad uansett kommunen finne ny lokalisering for fire tomter samt vei til disse innenfor eiendommen 174/4. SIDE: 22

23 Sak 27/14 Det ble ikke enighet om adkomst frem til hyttetomtene på 172/2. Derfor ble hele denne delen av planen trukket ut av planen og videresendt til departementet for videre behandling. Med andre ord er denne delen ikke ferdig enda. Sammen med de politikere som var med på mekling og grunneier har administrasjonen funnet ny lokalisering for de fire tomtene Fylkesmannen bad om. Alle tomtene legges inntil eksiterende hytter uten å utvide planområdet. Tre av hyttene legges ved Brattebakk, rett ved der de opprinnelig var foreslått og en tomt legges lenger sør i området. Der de nye lokaliseringene er plassert er det ikke eksisterende hytter. Det var kun Fylkesmannen i Buskerud som er hørt angående flyttingen. Fylkesmannen er positiv til flyttingen. Det anbefales at man prøver å legge veien til tomt B 60 i tilknytting til adkomsten til de andre tomtene. Av terrengmessige årsaker ser vi at det bør veien ligge slik det er tegnet i planen. Vi har undersøkt i artsdatabasen og det er ikke gjort registreringer av sjeldne arter i området. Naturmangfoldloven 8-12 anses derfor å være oppfylt. SIDE: 23

24 Sak 28/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/228-2 Løpenr.: 1993/14 Arkivnr.: GNR 93/6, 13 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/28 GNR 93 BNR 6 OG 13 TILBYGG FRITIDSBOLIG, RIVING OG OPPFØRING AV NYTT UTHUS Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å bebygge eiendommen med 170 kvm. Hytta vil bli utvidet fra 45 til 100 kvm BYA, og gammelt uthus vil bli revet og erstattet med nytt på 20 kvm. Det er fra før et uthus på 50 kvm BYA på tomta. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Dispensasjonssøknad, tegninger, situasjonskart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon for å bebygge fritidseiendommen gbnr. 93/6 og 13 med 170 kvm. Tomta er 1,8 mål stor, og utnyttelsesgraden vil bli 9,4%. Søkeren oppgraderer hytta nå med tanke på at han vil søke bruksendring til bolig når han blir pensjonist om noen få år. Bakgrunn: Det er søkt om dispensasjon for å overskride maks tillatt bebygd areal (BYA) med 35 kvm. Eiendommen ligger i uregulert område og det er kommuneplanens bestemmelser om 135 kvm BYA som gjelder. Eieren har et ønske om å bo på eiendommen når han blir pensjonist, og han søker av den grunn nå om dispensasjon for å utvide hytta. Hytta er i dag 45 kvm BYA, og skal utvides med 55kvm slik at den blir 100 kvm BYA. Den vil bli oppgradert slik at den kan benyttes som helårsbolig og det skal legges inn vann, og det vil bli moderne sanitære forhold. Gammelt uthus med utedo skal rives og erstattes med nytt. Det nye uthuset er 20 kvm BYA. I tillegg er det et uthus på 50 kvm på eiendommen som ble bygd i Tomta er 1,8 mål stor, og den prosentvise utnyttelsen av tomta vil bli 9,4 %. SIDE: 24

25 Sak 28/14 Eiendommen ligger på gården Blekeberg, gnr. 93, og den ble opprettet i Vurdering: Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 25

26 Sak 29/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/285-2 Løpenr.: 1984/14 Arkivnr.: GNR 146/83 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/29 GNR 146 BNR 83 FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedtuvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for å overskride tillatt maks BYA med 7 kvm (157 kvm), for å ha slakere takvinkel enn 24 grader, og for å ha fyllingshøyde på 2,5 m i sørøstre del av tomta. Tomta heller med ca 15 m fra nord mot sør, noe som gjør at det er utfordrende å bygge på denne tomta. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Dispensasjonssøknad, tegninger, situasjonskart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon for å overstige maks tillatt bebygd areal, for å ha slakere takvinkel enn 24 grader og for å ha fylling på 2,5 m i sørøstre del av tomta. Bakgrunn: Det er søkt om dispensasjon for å bygge hytte på eiendommen gbnr. 146/83. Gjeldende reguleringsplan er «Reguleringsplan for Rupemyr», dat , rev Utgangspunktet for dispensasjonssøknaden er at tomta er svært bratt. Den heller med ca 15 høydemeter fra nord mot sør. Søker har en overordnet målsetning om å tilpasse bygget til topografien i stedet for omvendt, dvs. at de vil helst slippe å tilføre store mengder fyllmasse til tomta. Det er av den grunn søkt om dispensasjon fra tre plankrav: Det er søkt om dispensasjon for å overstige maks bebygd areal med 7 kvm, fra 150 kvm til 157 kvm. Det er søkt om dispensasjon for å overstige fyllingshøyden i sørøst med 1 m. Tillatt i planen er 1,5 m fylling. Det at tomta er så bratt gjør at det er behov for å fylle ekstra i sørøst. Det er søkt om dispensasjon for å ha slakere takvinkel enn 24 grader. Tomta har adkomst fra nordvest, dvs det høyeste punktet på tomta. For å løse problematikken med det hellende terrenget uten å kjøre til store mengder fyllmasse er det tegnet en bygningskropp som trappes ned med terrenget, med en tverrgående del lengst ned på SIDE: 26

27 Sak 29/14 tomta, hvor det er stue og kjøkken. Bygningen er satt sammen av tre deler, og alle har ulik takvinkel. Den slakeste er på 7 grader. Vurdering: Administrasjonen ser det som positivt at man prøver å finne løsninger der bygget blir tilpasset terrenget slik at tilkjørt mengde fyllmasse blir minst mulig. Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 27

28 Sak 30/14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/260-2 Løpenr.: 1907/14 Arkivnr.: GNR 153/101 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-14/30 GNR 153 BNR 101 FRITIDSBOLIG / SØKNAD OM DISPENSASJON Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om maks tillatt bebygd areal (BYA) på 150 kvm. BYA utvides med 11 kvm til 161 kvm. Det innvilges også dispensasjon for å slå sammen areal for hovedhytte, anneks og garasje, slik at det blir kun ett bygningsvolum på tomta. Samtidig innvilges dispensasjon for å benytte skifer til taktekking og å ha en skjæring i bakkant av hytta som er 1,6 m. Det er en overordnet målsetting å tilpasse bygningen til tomta, som er svært bratt, og det er dette som gjør at alt arealet er samlet i en bygningskropp. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Dispensasjonssøknad, tegninger, situasjonskart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen for 1) å slå sammen areal for hovedhytte, anneks og garasje 2) å overskride maks tillatt bebygd areal med 11 kvm (fra 150 til 161 kvm BYA) 3) å benytte skifer på taket (i stedet for tre eller torv) 4) å ha ei skjæring i bakkant av hytta som er mer enn 1,5 m Bakgrunn: Det er søkt om dispensasjon for å slå sammen alt bygningsvolum og for å overskride maks tillatt bebyggelse på 11 kvm. Det er også søkt om dispensasjon for å benytte skifer til taktekking, samt for en skjæring i bakkant som blir høyere enn 1,5 m. Eiendommen ligger i Åslandsetermarka og er regulert gjennom reguleringsplanen «Reguleringsplan for Åslandseter, øvre del», revidert SIDE: 28

29 Sak 30/14 Vurdering: Søknaden gjelder tomt 9 i øvre del av Åslandsetermarka på Haglebu. Siden tomta er svært bratt (det heller med 15 m fra øst mot vest) er det tegnet ei hytte som er tilpasset det bratte terrenget. Den er lang og smal og alle funksjoner er samlet under ett tak med garasje i underetasje og anneks som er koblet sammen med hytta ved en overbygget terrasse. Totalt kan tomta bebygges med 150 kvm BYA: hovedbygg 100 kvm, anneks/uthus 20 kvm og garasje 30 kvm. Den overbygde terrassen som binder sammen annekset og hovedhytta er på 12 kvm BYA, og gjør at den totale utnyttelsen overskrides med 11 kvm. Bygningen er orientert etter lengdekotene på tomta og tilpasser seg dermed terrenglinjene. Det er også søkt om dispensasjon for å benytte skifer på taket. I reguleringsbestemmelsen pkt. 5.1 står det at «takbelegget skal være torv eller tretak og ha et enhetlig preg for all bebyggelse i samme område/gruppe.» Arkitekten skriver i søknaden at skiferen har en matt rustikk overflate som tilpasser seg fjellmiljøet, og at den ikke vil være solreflekterende. På grunn av tomtas topografi vil det bli en skjæring i bakkant av hytta som blir litt høyere enn det som er tillatt i reguleringsplanen (1,5 m). Det er lagt ved en fasadetegning som illustrerer dette. Dette har sammenheng med at man ønsker å ha så liten fylling som mulig på tomta. Skjæringen er ikke til sjenanse for noen naboer. Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 29