Foredrag, 9.nov på møte i Nettverk for skolebibliotek og læremidler

Transkript

1 Hva er en skolebibliotekar? Om rolleforventninger, bibliotekarprofesjonen og den pedagogiske rammen Foredrag, 9.nov på møte i Nettverk for skolebibliotek og læremidler

2 BIBLIOTEKET ER HJARTET der det er bibliotek, er det bøker der det er bøker, er det folk som les der det er folk som les, er det kultur der det er kultur, er det deltaking der det er deltaking, er det demokrati gi meg språk, gi meg språkkompetanse gi meg lesing, gi meg lesekompetanse gi meg informasjon, gi meg informasjonskompetanse gi meg kultur, gi meg kulturkompetanse gi meg demokrati gi meg biblioteket biblioteket er hjartet i kroppen som heiter språk kultur demokrati gi meg biblioteket Marit Kaldhol

3 Arenaer for læring i skolen Klasse- Gruppe- Spesialrom Elev Skolegård Natur Lokalmiljø Skolebibliotek

4 Vanskelige paradokser og utfordringer Skolebibliotekarrollen er knyttet til ett rom i skolen med innhold og aktiviteter hva med det som skjer utenfor rommet? Rollen forholder seg til alle elever og lærere, men på avgrensete områder Formidle det grenseløse i et begrenset handlingsrom Fri adgang til informasjon i relasjon til skolens oppdrag om å kontrollere, begrense og forme

5 Biblioteket en læringsarena med muligheter? Elev møter tekst eksistensiell opplevelse Elev møter differensierte læremidler tro på egen læringskompetanse Elev møter seg selv ansvar for egen læring Elev møter faglige utfordringer forskende og kritisk utprøvende læring Elev møter andre elever sosiokulturell læring Elev møter en læremester modell-læring, ledsagende læring Elev møter en veileder problembasert læring

6 IFLA - beskrivelse av skolebibliotekarfunksjonen Skolebibliotekaren har ansvar for planlegging og styring av arbeidet i skolebiblioteket i samarbeid med ansatte i skolen og med folkebibliotek og andre aktører Avgjørende kunnskapsområder er: bibliotekadministrasjon, informasjonshåndtering og pedagogikk En effektiv virksomhet forutsetter: At det angis tydelige mål At skolebiblioteket organiseres og drives etter profesjonelle standarder At skolebiblioteket er tilgjengelig for hele skolemiljøet og utgjør en del av lokalmiljøet for øvrig

7 Den typiske bibliotekaren?

8 Utdanningsbakgrunn og profesjonsrammer for skolebibliotekarer Lærerbibliotekar Lærerutdanning og tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap Primær læreridentitet Egen interesseorganisasjon: Skolebibliotekarforeningen og IASL Egne internasjonale konferanser Deltidsansatt Fagutdannet bibliotekar 3-årig bibliotekarstudium eller Bachelorgrad med to-årig bibliotekfaglig fordypning Primær bibliotekaridentitet Skolebibliotekgruppen under NBF (for alle) IFLA: Section for School Libraries and Learning Resource Centres (for alle) Heltidsansatt

9 Fra skolebibliotekkartlegging 2007 sluttrapport -Møreforsking 80 prosent av dei vidaregåande skulane har bibliotekansvarleg utan andre oppgåver enn å leie og drive biblioteket. I grunnskulen er berre 18 prosent av dei bibliotekansvarlege utan andre oppgåver. I vidaregåande har 60 prosent av bibliotekarane bibliotekfagleg kompetanse på bachelornivå mot 11 prosent i grunnskulen. Kvar tredje bibliotekansvarleg i grunnskulen har anten lærarutdanning med minst ei halvt års tilleggsutdanning eller full bibliotekutdanning. Bruk av fagutdanna personale avheng likevel av storleiken til biblioteket.

10 Hva har de fagutdannete bibliotekarene lært? Bibliotek og samfunn gjennomgående i tre år Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning gjennomgående i tre år eller bare litteratur og bruker siste året. Litteratur og bruker gjennomgående i 3 år eller bare Korg siste år Bibliotek og læring i 2.studieår 5 studiepoeng. Valgfritt emne på 15 studiepoeng i 3. studieår i tillegg

11 Etterutdanning for lærere ved Universitetet i Agder Skolebibliotekkunnskap 1 er delt inn i tre hovedemner med tilhørende delemner: 1. Skolebiblioteket i skolens læringsmiljø (10 studiepoeng) 2. Bibliotekfaglig kunnskap (10 studiepoeng) 3. Litteratur- og mediekunnskap (10 studiepoeng) Skolebibliotekkunnskap 2 er delt inn i to hovedemner: 1. Litteratur på småskoletrinnet og mellomtrinnet 2. Litteratur på mellomtrinnet og ungdomstrinnet

12 Forskjellige rolleforventninger mulige konsekvenser Uklare Urealistiske Uriktige Fraværende Klare Realistiske Ambisiøse Forvirring Forvirring Lav kvalitet Kaos Trygghet Motivasjon Handlekraft

13 Hvilke faktorer kan påvirke skolebibliotekarrollen? Hos ledelsen: Forståelse for skolebiblioteket som ide og pedagogisk ressurs fulgt opp av prioritering og satsing Hos læreren: Et lærings og elevsyn som inkluderer målrettet bruk av skolebiblioteket i deres pedagogiske virksomhet. Troen på at biblioteket kan gi rom for læring både av fag og ferdigheter. Mot til å satse på andre kilder enn seg selv og læreboka. Villighet til å ta sjansen på å utsette elevene for uforutsigbare eksistensielle møter med tekster og teksttyper de selv ikke har full kontroll på. Ser på skolebibliotekaren som en viktig samarbeidspart Hos eleven: leselyst, faglig nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å ta ansvar for egen læring Hos bibliotekaren: Den legale og legitime maktbasen

14 Skolebibliotekarens maktbaser - eller hva myndiggjør dem i rollen? Legalitetsbase Posisjonsmakt Stillingsautoritet Formell myndighet Delegasjon og fullmakter Legitimitetsbase Personlig makt Faglig autoritet Tillit og oppslutning

15 Kilder til myndigjøring ( empowement ) Opplæringslov med forskrifter Den nasjonale læreplanen med fagplaner Strategiplaner og statlige tiltak Vedtatte skolebibliotekplaner på kommune- og skolenivå Budsjett og frihet til å disponere det Tidsressurs og bemanningens størrelse og kvalitet Ansettelsesforhold og stillingens plassering i skolens formelle struktur Utdanningsbakgrunn Relevant tidligere praksis Personlig kompetanse Verv Nettverk Posisjon i kollegialt fellesskap

16 Fra ekskludering til inkludering : Limbergs skolebibliotektaksonomi 1. Skolebiblioteket som lagerlokale - systematiserte samlinger, men lite brukt i undervisningen 2. Sporadisk bruk av skolebiblioteket - noe opplæring, noe brukt i undervisningen, men uten overordnet system 3. Strukturert bruk av skolebibliotek - biblioteket er integrert i undervisningen og årsplanene til noen av lærerne alternativt lærerteamene 4. Pedagogiske utviklingsarbeid - skolebiblioteket er integrert i lokalt læreplanarbeid på systemnivå

17 Skolebibliotekarroller Ressursforvalter Tilrettelegger Likeverdig samarbeidspart - kilde(?) (Giorgis, 1994)

18 Fra ekskludering til inkludering : Limbergs skolebibliotektaksonomi 1. Skolebiblioteket som lagerlokale - systematiserte samlinger, men lite brukt i undervisningen skolebibliotekarrollen: ressursforvalter 2. Sporadisk bruk av skolebiblioteket - noe opplæring, noe brukt i undervisningen, men uten overordnet system skolebibliotekarrollen: tilrettelegger 3. Strukturert bruk av skolebibliotek - biblioteket er integrert i undervisningen og årsplanene til noen av lærerne alternativt lærerteamene skolebibliotekarrollen: tilrettelegger eller samarbeidspart 4. Pedagogiske utviklingsarbeid - skolebiblioteket er integrert i lokalt læreplanarbeid på systemnivå - skolebibliotekarrollen: likeverdig samarbeidspart

19 Skolebibliotekaren som veileder og formidler Veilederrolle i kraft av å være informasjonsspesialist dvs. å h god oversikt over og innsikt i trykte og nettbaserte faglige kilder,søkestrategier, søkeprosesser, kildekritikk, og hvordan bruke kilder i eget arbeid Formidlerrolle i kraft av å være spesialist på barne- og ungdomslitteratur.

20 Hvilken rolle kan skolebibliotekaren fylle som veileder? faglig garantist kontrollør samtalepartner pådriver inspirator følelsesmessig støtte klage- og trøstemur faglig ballvegg (Handal og Lauvås, 2006)

21 Samarbeidsmodell for skolebibliotekar og lærer (Rafste,2008) Emne/fase/element Ansvarlig 1. Planlegging av elevaktivt og undersøkende arbeid Lærer(L) og skolebibliotekar (SBK) 2. Faglig introduksjon av temaet L 3. Informasjon til elevene. Utvikling av problemstilling 4. Godkjenning av problemstilling/spørsmål til tema L 5. Opplæring og veiledning i å søke informasjon SBK L og SBK 6. Opplæring og veiledning i kritisk bruk av kilder SBK og L 7. Opplæring og veiledning i bruk av innhentet informasjon 8. Opplæring og veiledning i presentasjon av arbeidet L og SBK L og ev. SBK 9. Evaluering av elevenes arbeid L og SBK

22 Jean McNiff: Welcome, my friend, to the land of tomorrow. Look for the answers within your own mind. Drink of the cup of the joy and your sorrow. Seek, and be open to what you might find. You, more than I, are aware of your living Yours for the asking, and yours for the giving. See how you stand on the edge of decision, See how you act, and consider, and plan; See how your practice is honed to precision, See how you weigh what you can t and you can. You, more than I, may judge your own ability, How to turn chaos to easy stability. You have the questions to some of my answers, I have the questions to some of your own. Consciously tuned dialectical dancers, We are the knowers of that which is known. Yours is the key to your own education. Open your mind to the power of creation.