Kristen Friskole 2015 nr 1 ISSN Redaksjonen avsluttet 6. februar 2015

Transkript

1 KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF) Tlf Fax E-post: Storgata 10 B, 0155 Oslo Kristen Friskole 2015 nr 1 ISSN Redaksjonen avsluttet 6. februar 2015 Innholdsoversikt: Leder v/generalsekretæren s. 1 Kurs og konferanser s. 2 Politiske saker s. 3 Lover og regler s. 4 Høringer s. 7 Pedagogikk/ideologi s. 9 Organisasjonssaker s. 9 LEDER: Trange kår mellom blått og rødt Av generalsekretær Jan Erik Sundby Det knyttet seg en viss forventing til endringer i privatskolepolitikken da den nye regjeringen kom på plass høsten De fleste hadde en forhåpning om at åtte magre år med rød-grønt styre skulle avløses av bedrede betingelser for våre skoler. Den nye regjeringen signaliserte også ved tiltredelsen at de ville endre gjeldende politikk. I høst kom høringsnotat om ny lov for sektoren. Regjeringen foreslår her å endre navnet på loven tilbake til "lov om frittstående skoler". Det ligger etter vår oppfatning positive signaler i dette, og det gir inntrykk av at regjeringen har forståelse for vår plass i skolelandskapet. I notatet gis det også uttrykk for at man ønsker å finne fram til en bred politisk plattform for friskolepolitikken slik at vi slipper stadige endringer i rammebetingelser for vår virksomhet. Politisk bredde betyr for den blå-blå regjeringen i praksis å oppnå enighet ikke bare med sentrumspartiene, men også med Arbeiderpartiet. Det ville vært bra med noe av den samme stabiliteten som vi for eksempel har på folkehøgskoleområdet. Når vi i forbindelse med høringsarbeidet har gått regjeringens forslag nærmere i sømmene, ser det ut til at ønsket om å finne fram til et største felles politisk mål ikke medfører særlige forbedringer for friskolene. Regjeringen legger ikke opp til et frislipp for etablering av private skoler slik vi opplevde under Bondevik IIregjeringen. Vi mener at det er klokt å ikke gå for et fullt frislipp, men samtidig som man til en viss grad trykker på gasspedalen for nye skoleslag i friskolesektoren, holder man også en fot på bremsepedalen på andre områder. KFF mener at de økonomiske rammebetingelsene for friskoler er svært stramme, og vi er skuffet over at regjeringen ikke imøtekommer friskolesektoren på et eneste punkt. Vi har argumentert for at tilskuddsgrunnlaget bør beregnes på en mer sammenlignbar måte i forhold til den offentlige skolevirksomheten. Dette avvises i notatet. KFF mener også at tilskuddet bør løftes til i hvert fall 90% av tilskuddsgrunnlaget slik at skolepengene kan holdes på et lavest mulig nivå, men regjeringen holder fast på 85%. Friskoler mottar svært liten støtte til dekning av kapitalkostnader. Slike kostnader utgjør i dagens skole en ganske stor andel av de samlede kostnadene. Her er det heller ingen vilje til å bedre rammebetingelsene. Vi mener foreldre og elever på denne måten ikke behandles rettferdig. Alle er medlemmer av samfunnet og bidrar til investeringsmidler i offentlig skole på linje med borgere ellers, og samtidig må denne gruppen også betale for de investeringer som må gjøres i friskolene. Det er vanskelig å finne andre samfunnsområder hvor private aktører som leverer likeverdige tjenester som det offentlige, ikke får dekket sine kostnader. 1

2 Sannsynligvis for å imøtekomme friskoleskeptikerne og for å lukke døra skikkelig igjen for uttak av fortjeneste, foreslås det ytterligere kontrollrutiner og dokumentasjonskrav til friskolene. KFF støtter fullt ut regjeringens prinsipielle oppfatning om at skole ikke skal være forretning, og vi har derfor foreslått at det kan settes krav om at kun non-profitt virksomhet kan være skoleeiere. Vi er imidlertid skuffet over at nettopp denne regjeringen vil møte de utfordringene de ser på dette området med mer detaljstyring og enda mer omfattende byråkrati. Regjeringen foreslår også å doble minimumsstørrelsen for friskoler fra 15 til 30 elever. Grensen på 15 ble innført av den forrige regjeringen, før dette var det ingen nedre grense. Hovedbegrunnelsen er knyttet til troen på at små skoler ofte gir et dårligere sosialt og pedagogisk tilbud til elevene. Da er det påfallende at det ikke er samme krav i den offentlige skolen. Vi mener det er dårlig dekning for en slik begrunnelse. Kan årsaken være at man vil hindre dannelse av friskoler der små offentlige grendeskoler legges ned? KFF er opptatt av å understreke at dannelse av friskoler er en mindretallsrettighet som i praksis i mange tilfelle vil bli forhindret på grunn av dette størrelseskravet. Når regjeringen også foreslår å legge større vekt på kommuners og fylkeskommuners uttalelse om friskolesøknader, får vi inntrykk av at subjektive lokale økonomiske vurderinger skal kunne trumfe menneskerettigheter som er nedfelt i norsk lov. Disse ligger til grunn for privatskoleloven og særlig for de rettigheter som knytter seg til livssynsskoler. Det blir en viktig oppgave å følge prosessen videre, og det blir spennende hva slags politikk man kommer fram til og om den vil bli basert på en bred politisk enighet. Betydningen av respekt for menneskerettighetene har vært sterkt fokusert i samfunnsdebatten i den siste tiden. KFF er opptatt av at en reell implementering av de retter Norge anerkjenner, betinger levelige rammebetingelser og reguleringer som gir elever i friskoler samme vilkår som i offentlige skoler. Vår oppgave er å påvirke den politiske utviklingen slik at skolegang på en friskole vil være en reell valgmulighet. KURS OG KONFERANSER Kurs siden sist Skolelederkonferansen oktober Nesten 200 deltagere kom til årets konferanse på Gardermoen mange gamle og mange nye. Det er en viktig samling, ikke minst fordi den gir anledning til å knytte nye kontakter og opprettholde gamle, utveksle erfaringer og spørre om hjelp. Foredrag og seminarer hadde mange engasjerte tilhørere, særlig tidligere rektor Håkon Eiken fra Bergen Kristne Grunnskole fikk mye skryt. Friskoleprisen ble delt ut til Lars Johan Danielsen, mangeårig rektor ved Danielsen videregående skole i Bergen og en sterk og tydelig forkjemper for friskoler generelt. At representantskapsmøtet ble lagt inn tirsdag ettermiddag førte til større oppslutning og valgene gikk fort unna. KFF-KSS-kurs 11. og 27. november Småkursene i KFF-KSS er fortsatt populære. I november hadde vi to, ett på kontoret og ett i Stavanger, med til sammen 18 deltagere. Med så små grupper blir kursene skreddersydd for deltagerne og derfor veldig effektive. Forsøket med å ha det ene i Stavanger og ikke alltid være på kontoret i Oslo falt heldig ut og kan gjentas andre steder i landet. Høringskonferanse ny friskolelov Det er over sju år siden det såkalte friskoleforliket, da vi fikk nåværende privatskolelov. Ut fra regjeringserklæringen var det å forvente et forslag med åpning for hvem som helst til å starte nye skoler, men regjeringen har likevel valgt å sende på høring et forslag til lov som er mer restriktivt. 9. desember hadde KFF invitert medlemsskoler og andre til konferanse for sammen å se på hva forslaget innebærer og hvilke forandringer vi vil argumentere for. Cirka 50 personer var samlet, seniorrådgiver Roger Spidsberg i KD svarte på spørsmål, KrF-politiker Anders Tyvand i KUF-komiteen var innom, og deltagerne var engasjert og kom med mange gode forslag og formuleringer til KFFs høringsuttalelse. Kurs om å starte ny skole Dette er et kurs som blir avholdt hvert år i januar for å gi hjelp til å skrive gode søknader om å starte ny skole. Denne gang var det få deltagere som ville starte grunnskole kanskje de venter på ny lov? Derimot var det representanter for to bibelskoleprosjekter. Det er lenge siden det ble godkjent nye bibelskoler, KD/U-dir har strammet inn godkjenningspraksisen, så nå er det på tide at noen når gjennom. 2

3 Kursplaner for 2015 Program og påmelding for alle kurs finnes etter hvert på Gjengangere for skoleledere og styremedlemmer KFF arrangerer jevnlig generelle kurs om styrearbeid, regelverkkurs og kurs om styrets ansvar for opplæringen i fag. Skolene får stadig nye styremedlemmer som trenger opplæring, og også for nye rektorer, inspektører, avdelingsledere o.l. er det nyttig med oppfrisking og ny lærdom. I 2015 er kursene planlagt slik: Regelverkkurs 14. april. Styrets ansvar for opplæringen i fag 12. mai Kurs for styremedlemmer og nye skoleledere 30. september KFFs ansatte kommer gjerne også til skolene og har kurs for styret og andre. KFF-KSS-kurs Det er planlagt tre KFF-KSS-kurs, alle på kontoret i Oslo. Disse kursene holdes dersom det melder seg minst seks deltagere. Datoene er 18. mars, 22. juni og 8. september påmeldingsliste for det første er lagt ut. Dersom noen ønsker at vi skal arrangere et kurs et annet sted, ta kontakt. Seksjonskonferanser våren 2015 Styret har vurdert det slik at i stedet for tre seksjonsmøter rett etter hverandre på skolelederkonferansen vil det være lurt å ha bare to og så ha et seksjonsmøte i tillegg om våren. Da vil det være en hel dag for hver seksjon, med hele administrasjonen til stede, som vil gi større mulighet både for å ta opp temaer mer i dybden og for å få avklart konkrete spørsmål der og da. Administrasjonen får rett som det er spørsmål som "Vet dere om det er noen av skolene som har laget/forsøkt...", disse møtene vil også være en god anledning for å stille slike spørsmål. Representantskapet støttet denne ideen, og datoene for våren ligger i det generelle arbeidsprogrammet som representantskapet vedtok. Datoene er: 17. mars for bibelskolene. 15. april for grunnskolene. 11. mai for de videregående skolene. Dato for fagskolene vil bli fastsatt senere. Seksjonslederne vil være ansvarlige for programmet. Påmeldingslister vil ligge på KFFs nettside. Skolelederkonferansen 2015 I 2015 blir konferansen oktober, på samme hotell på Gardermoen. Pga årets vedtak om å bare ha representantskapsmøte annethvert år blir det litt ekstra tid til andre programposter eller mer luft mellom postene. Evalueringene fra de siste konferansene viser at noen synes det er for tett program, andre synes det er for mange pauser, så da er det vel omtrent passelig. I forkant av konferansen, mandag formiddag, blir det forkurs for nye skoleledere. POLITISKE SAKER Ny friskolelov Det viktigste politiske arbeidet så langt har vært den grundige høringsuttalelsen som KFF har sendt inn. Vi sier oss glade for at departementet har som utgangspunkt å lage en lov som kan få bred støtte og stå seg over tid, men gir samtidig uttrykk for at vi samlet sett er lite fornøyd med innholdet i forslaget. Før vi går inn i detaljene løfter vi fram fem grunnleggende prinsipper som vi mener loven må bygge på: - Foreldrerett, religionsfrihet og samvittighetsfrihet - Elever i friskoler skal ha likeverdige rettigheter som elever i offentlig skole - Friskoler skal ha finansiering som gjør det mulig å gi elevene likeverdig opplæring som i offentlig skole. - Non-profit - Forenkling av regelstyring KFFs høringsuttalelse kommenterer de fleste kapitlene i notatet. Her er noen av punktene som er tatt med hele uttalelsen ligger på KFFs nettside under Høringer: 3

4 Vi understreket at åpningen må være stor for å godkjenne nye skoler som skal drives for å sikre foreldres/vergers frihet "til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning" (Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 18.4). Vi uttrykker glede over at når det gjelder læreplaner "er det rom for å gi friskolene ytterligere spillerom sammenlignet med dagens praksis" og ber om at dette må vise igjen i forskriften.vi foreslår at begge bestemmelsene KD foreslår å ta ut når det gjelder lærerkompetanse, videreføres. Når det hvilke elever de videregående skolene har lov til å ta inn og hvilke rettigheter elevene har til å gå på friskoler, mener KFF at det i ny lov må tydeliggjøres at alle elevrettigheter i offentlige skoler også gjelder i friskoler. Særlig når det gjelder voksne har vi flere forslag til forbedringer. Nåværende lovs formulering om "annen virksomhet" blir ofte tolket så restriktivt at skolene mister muligheter for å gi elevene et bedre tilbud og også mister inntekter som kunne kommet elevene til gode. KFF argumenterer for at det bør åpnes mer for annen virksomhet uten søknad om godkjenning og uten å opprette egne selskaper, og kommer med en rekke konkrete forslag. Det vil minske det anselige byråkratiet som har bygd seg opp rundt denne bestemmelsen. KFF argumenterer mot hevingen av minste elevtall og sier at det er nødvendig med en lav terskel for foreldre som av samvittighetsgrunner ikke vil sende sine barn til offentlig skole. Når det gjelder tilskuddet, peker vi igjen på urimeligheter når det gjelder avskrivninger, kapitalutgifter, rentekompensasjon, elevtellinger, 20 dagersregelen mm. I tillegg til å kommentere departementets forslag tar KFF i sin uttalelse opp noen andre punkter i nåværende lov som vi gjerne vil ha gjort noe med. Det gjelder bl.a. tolkningen av forbudet mot fjernundervisning, bestemmelsen om at skoleanlegget må ligge samlet, variasjonen i satsene for spesialundervisning og tilrettelegging av og betaling for skyss. LOVER OG REGLER Bibelskoleelever og oppholdstillatelse Forskrift til utlendingsloven, 6-19, sier at studenter som har tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, kan få oppholdstillatelse. Det er et vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltidsutdanning. Studenter ved livssynskole kan bare få tillatelse for til sammen ett år. KFF har blitt informert av medlemsskoler om at enkelte studenter som har fått opphold i Norge med begrunnelse i opptak ved den aktuelle skolen, uteblir fra opplæringen enten fra starten eller utover i skoleåret. Vi har spurt UDI om dette. UDI understreker, i tråd med forskriften, at opphold er gitt med forutsetning om gjennomføring av studier. KFF anbefaler derfor sine bibelskoler å melde fra om studenter som uteblir fra opplæringen når det er grunn til å tro at vedkommende har søkt om skoleplass for å skaffe seg opphold i landet. Skolen bør så langt det er mulig avklare med vedkommende om det kan være andre grunner til at vedkommende uteblir og som legitimerer fraværet. Vedkommende bør informeres hvis mulig om at studenter som uteblir uten grunn, bryter forutsetningen for opphold og at skolen vil melde fra om dette til UDI. Hvordan dette kan legges til rette på en praktisk måte vil bl.a. bli tatt opp på seksjonsmøtet i mars. Det har siden forrige nummer av Kristen Friskole vært avholdt to møter mellom U-dir og friskoleorganisasjonene (FK). Her følger en oversikt over de viktigste sakene som er tatt opp. Løpende inntak i vgs På regelsamling arrangert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus for privatskolene i september ble det fra U-dir i forbindelse med inntaksreglement sagt at videregående ikke kan ha løpende inntak. Dette ser ut til å være i strid med U-dirs rundskriv U-dir presiserer at rundskrivet gjelder, men at det i praksis ikke er mulig for en videregående skole å ha løpende inntak for alle elever, fordi voksne elever med rett skal prioriteres etter 4

5 ungdommer med rett og derfor ikke kan tas inn fortløpende. Skolen kan ha løpende inntak for unge med rett inntil en viss dato, deretter kan skolen ta inn voksne med rett og eventuelt ha fortløpende inntak så lenge det er plass. Skolen må sørge for at prioriteringen i 3.1. blir oppfylt. Husleietilskudd Det står i tilskuddsbrevet fra 2014, datert , at tilskuddet "skal bidra til dekning av husleie og kapitalutgifter". Hva med skoler som enkelte år ikke har husleieutgifter? U-dir presiserer at det er krav om at pengene går til dette og at det må dokumenteres i regnskapet (fakturaer). Hvis skolen ikke betaler husleie, er skolen pliktig til å tilbakebetale kapitaltilskuddet. Men legg merke til at tilskuddet også kan brukes til å dekke vedlikeholdsutgifter som skolen har, hjemlet i en husleiekontrakt eller avtale, der dette dokumenteres. Annen virksomhet U-dir har sendt ut et revidert skriv om om annen virksomhet, datert 3. september FK mener det er en innstramming, mens U-dir kaller det lovforståelse. Men de fastholder at det ligger en innstramming i brevet i at skolen ikke har lov til å leie ut ubrukte lokaler på dagtid. "Når lokalene er i bruk" tolkes som "når skolen er i bruk", dvs i hele skoletiden. Det er ikke noe slingringsmonn i tolkningen slik det er formulert i teksten nå, sier de. Likevel har vi opplevd i ettertid at skoler kan leie ut f.eks. skolekjøkken i skoletiden dersom elevene ikke bruker det, så det er litt slingringsmonn likevel. Forståelsen av "annen virksomhet" blir tatt opp i forbindelse med ny lov. E-sigaretter Verken ansatte eller elever over 18 år har lov til å snuse eller røyke på skolen etter 1. juli i fjor. Den nye regelen om tobakksfrie skoler omfatter ikke e-sigaretter (elektroniske sigarettter). Skolene bør regulere dette i ordensreglementet sitt. Vedrørende omvalgselever i videregående skole Det presiseres at en sluttvurdering vil følge eleven selv om han eller hun gjør et omvalg fra for eksempel yrkesfag til studiespesialiserende. Hvis eleven ønsker å forbedre karakteren, må han eller hun gjøre det som privatist. Spørsmål om skyss Dette er en gjenganger, privatskolene har etterlyst svar på flere spørsmål. Det er nå kommet skriftlig svar som vil bli tatt opp på neste møte, 4. mars. Etter det vil svarene bli gjort tilgjengelige for medlemsskolene. Kortvarig gjesteelev Noen av skolene får av og til spørsmål om å ta i mot elever som barnevernet for kortere tid har plassert i institusjon eller beredskapshjem i nærheten av skolen. Det kan være fordi foreldrene ønsker en spesiell type privatskole, eller fordi dette er den eneste skolen i bygda. Det har også hendt at en kommune har bedt om å få overføre en elev til en privatskole fordi eleven sliter der han/ hun er og privatskolen da er den mest nærliggende å flytte til. Skolene ønsker å ta i mot disse elevene, forutsatt at de har plass og inntaksreglene åpner for det, men dersom overflyttingen skjer etter 1. oktober kan det bli vanskelig rent økonomisk. Det er også eksempler på at kommunen ønsker å overføre midler til privatskolen i forbindelse med enkeltelever, men der det er uklart hvordan dette kan gjøres. U-dir sier at kommunen står fritt til å bevilge penger til en privatskole utover det kommunen er pålagt. Privatskolen må derfor gå i dialog med hjemkommunen vedrørende å motta refusjon. Info til saksbehandlere i fylkeskommunene om KRI1001, KRI1002 og KRI1003 KFF får av og til tilbakemeldinger fra de videregående skolene om problemer med godkjenningen av kristendomsfagenes plass på elevenes vitnemål o.l. Nå sist er det en fylkeskommune som ikke godkjenner at KRI1002 har tatt timer fra Prosjekt til fordypning (PFO). Skolene kan selv sende over godkjenningsskrivet for faget, som ligger på KFFs nettside under Ledertips/Læreplander. U-dir henviser til at fagkodene står i listen over alle koder på deres nettside. 5

6 ME-elever i vgs Ungdommer som har ME er syke i varierende grad. Mange av dem kan klare å være litt på skolen, men ofte blir det uregelmessig som ved annen sykdom. Mange vil ha problemer med å klare vgs på tre år, men de er ikke elever som skal utredes av PPT og ha IOP og kommer dermed ikke inn under unntaksregelen om at de kan få to år ekstra. De skal ikke ha et tilpasset tilbud, men de klarer kanskje bare å komme på skolen et par timer hver dag. Elevene leverer selvsagt sykemelding. Det vil være naturlig, også for motivasjonens del, at eleven forsøker å konsentrere innsatsen om noen fag og lar andre fag seile sin egen sjø, slik at det f.eks. blir noen firere/ femmere og resten IV i stedet for en haug med enere og toere på slutten av året. Spørsmålet er da hva som skjer når eleven ved slutten av vg1, ev. ved slutten av vg2, ikke har nok beståtte fag til å gå videre, og hvordan det kan legges til rette for at eleven kan fullføre vgo. Direktoratet viser i sitt svar til skolenes plikt til å gi hjemmeundervisning hvis det fattes vedtak om det. Disse elevene vil ha rett til utvidet skoletid, altså utvidet ungdomsrett, slik som elever som har rett til spesialundervisning og kan altså få to ekstra år, se Det er opp til skolen å vurdere om elevene kan fortsette i vg2/vg3 selv om de ikke har bestått alle fagene og selv om de ikke på det tidspunkt har fått utvidet tid. Mobbing på små skoler Flere små medlemsskoler følte seg urettmessig uthengt i media i forbindelse med offentliggjøringen før nyttår av listen over skoler med mye mobbing. Lederne på disse skolene vet akkurat hva som har gjort at mobbeprosenten har gått opp enkelte år. At prosenten i så stor grad er avhengig av enkeltelever gjør også at det er uholdbart å publisere tall som er noen år gamle. Noen av skolene er opptatt av hva dette gjør med ryktet deres. Skolene har ikke hatt tilgang til resultatene fra egen skole, de har bare fått en indeks. Denne indeksen kan gi et helt annet bilde av situasjonen enn prosenten som nå ble offentliggjort. Noen skoler opplever seg lurt fordi myndighetene dermed forteller allmennheten noe annet og verre enn det de selv har fått vite gjennom flere år. U-dir vil nå gå over til å publisere prosentlister selv. De vil vurdere å øke antallet elever som har svart pr år fra 10 til 15 før skolenes resultater tas med i oversikten over skoler med en høy andel mobbing over tid. Gratisprinsippet I tilsynssak med Akademiet videregående skole A/S i Bergen er det fastslått at elever kan betale for skoleturer ut over skolepengene hvis elever på friskoler har undervisning ordinært på skolen som et gratis tilbud parallelt med det som koster. Det er en grei presisering selv om enkelte Fylkesmenn i samtaler med skoler har gitt annen veiledning. Vi forutsetter at U-dirs tilsynsavdeling gir riktig lovforståelse pr nå. Et par andre saker som ligner: a) Skoler har skidager: Det legges opp til langrenn og tur som ikke koster noe. Turen går til vintersportssted hvor det er skitrekk. Skolen lar elevene kjøpe heiskort på egen regning og regner med at med et alternativ eller to og med lærere på begge er det lovlig. Hvis det er buss til stedet må skolen betale for denne. b) Også ekskursjoner med ulik betaling og hvor ett alternativ er å ha undervisning på skolen vil etter lovforståelsen i nevnte tilsyn på Akademiet være lovlig. Eksemplene her handler ikke om obligatoriske opplegg hvor skolen betaler eller hvor f.eks. enkeltklasser har skaffet penger til felles turer. Det går noen grenser her hvis f.eks. en stor gruppe drar og én til to elever velger å bli hjemme av økonomiske grunner. Det handler sannsynligvis ikke om jus, men om å være oppmerksom på spesielle situasjoner. U-dir siet at tilsynet ser på hva skolen krever i skolepenger i sin helhet. Skolepenger + "turpenger" må totalt ikke overstige 15-prosenten. Tar skolen lav foreldrebetaling, er det rom for å ta mer betalt for andre ting så lenge man ikke overstiger 15 %. Men skolen må være klar over at det kan være i strid med markedsføringsloven hvis man markedsfører at skolen har betydelig lavere foreldrebetaling enn det som i realiteten er tilfelle når man ser på de samlede utgiftene for elevene/ foreldrene. Skoleturer det tas betalt for må være en del av opplæringen, og ikke noe som tilbys elevene utenom. Direktoratet presiserer at de tar utgangspunkt i den høyeste satsen når de har tilsyn med 15-prosentsatsen. 6

7 Forenklet realkompetansevurdering av 19-åringer Det er avklart at elever kan ta om igjen fag når de har strøket, for da har de ikke realkompetanse i faget. Når en elev går ut av vg3 i juni og ikke har bestått i alle fag, kan eleven tas opp som deltidselev ved samme skole påfølgende år for å ta disse fagene, dersom skolen har kvote for voksne uten rett. Både skoler og fylkeskommuner mener det er helt unødvendig og en sløsing med ressurser å realkompetansevurdere disse elevene. En fylkeskommune ønsker å bruke en forenklet rutine med mye hurtigere behandling, men U-dir sier nei. Uavhengig av alder skal voksne som har brukt opp retten sin realkompetansevurderes. HØRINGER Høringer sendt Alle KFFs høringsuttalelser ligger på Høring om utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon. Stortinget har besluttet å omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Høringsnotatet ber om synspunkter på valg av modell og på fag- og timefordelingen. U-dir sier at omleggingen ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser for skoleeier, men for privatskoler kan overgangen fra klasser med 15 elever til klasser med 30 elever medføre endringer i tilbudet og få økonomiske konsekvenser. Det er også viktig at det legges til rette for rask behandling av søknader om flere elever/nye tilbud for at skolene skal kunne tilpasse seg den nye situasjonen. Høring - Forslag til endring i Prosjekt til fordypning for vg1 og vg2, yrkesfag. Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket så tidlig som mulig i opplæringen. Prosjekt til fordypning er fastsatt i forskrift til opplæringsloven, men gjelder også for privaskoler. Forskningsresultater viser at det bør legges opp til at mer av opplæringen foregår i bedrift. KFFs godkjente kristendomsplan for yrkesfag får sine timer fra faget Prosjekt til fordypning. Vi kan ikke se at det er noe i forslaget her som vanskeliggjør dette, men har likevel påpekt at det må presiseres at timene fortsatt kan brukes slik. Vi har også foreslått at fag fra idrettsfag og musikk, dans og drama beholdes som en mulighet, fordi disse kan være relevante for yrkesutøvelsen i hvert fall for elever som tar helse og oppvekst. Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Høringen omfatter endringer i RLE-faget, krav om relevant kompetanse i undervisningsfag og klargjøring av hvilke avgjørelser i skolesammenheng barneverntjenesten kan ta på vegne av barnet. KFF har bare uttalt seg om det andre punktet. KD vil oppheve dagens unntaksbestemmelse for lærere som er utdannet før 1. januar 2014 og fastsette kompetansekrav i forskriften. Hensikten er at lovbestemmelsen skal gjøres gjeldende for alle lærere som underviser i fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk i grunnskolen. Den unntaksmuligheten skoleeierne har i dag bør i utgangspunktet videreføres i ti år for å gi tid til å kunne videreutdanne lærere som i dag ikke oppfyller kompetansekravene. KFF går i mot dette forslaget, vi mener det ikke er riktig å innføre en lov som gjør over kvalifiserte lærere formelt inkompetente i jobben sin. Vi går ut fra at skoler og skoleeiere ønsker høy kompetanse og at de uansett gjør sitt beste for å gi de ansatte videreutdannelse ut fra skolens behov. KD foreslår også å ta vekk unntaksordningen for skoler med små ungdomstrinn. De henviser til den ordinære unntaksordningen, men samtidig foreslår de at denne skal tas vekk senest om ti år. Det vil fremdeles finnes små ungdomsskoler som har behov for unntak, fordi de med maks fem ansatte vanskelig kan få lærere som har riktig kompetanse i alle fag. Høring - endringer i faget utdanningsvalg Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet når det gjelder formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurderingsordningen. KD ønsker å tydeliggjøre fagets egenart og å gi elevene bedre innsikt i arbeidslivet og krav til utdanning. Utkastet som ble sendt på høring har som mål å få fram kunnskap om betydningen av utdanning og deltakelse i arbeidslivet og har et større fokus på valg i et livslangt perspektiv. 7

8 KFF er positiv til at faget tydeliggjøres slik at det blir nyttigere for elevene. Vi går sterkt i mot at det innføres karakter i faget, det vil ødelegge noe av fagets særpreg og funksjon som et fag for utprøving og bevisstgjøring av interesser. KFF mener det er viktig å beholde muligheten for å bruke 60 % til vgs-fag. Med nåværende ordning kan elever i tillegg til å ta fag på videregående nivå også tilbys valgfag. Høring forslag til læreplan i arbeidslivsfag U-dir har sendt på høring forslag til permanent læreplan som skal avløse forsøkslæreplanen for arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Faget skal være et frivillig tilbud for skolene, som et alternativ til fremmedspråk eller til språklig fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Intensjonen med faget er å gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Arbeidslivsfaget skal knyttes tettere til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Utdanningsdirektoratet ønsker at alle skoler skal få anledning til å tilby matematikk som et alternativ til språkfag og arbeidslivsfag fra høsten 2015 uten å gå veien om forsøk. Direktoratet foreslår derfor et nytt ledd i forskriftene for å gi hjemmel for dette. Forslag til en midlertidig læreplan i fordypning matematikk vil bli sendt på høring i løpet av høsten. KFF støtter forslaget. Høring om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) KFF har sendt en grundig høringsuttalelse. Både forslaget til lov og høringsuttalelsen er omtalt lenger framme. Høringer nå Høring Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov. Høringsfrist 27. februar. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har sendt på høring et utkast til veileder. Veilederen er en oppfølging av Handlingsplan Habilitering av barn og unge, IS-1692, utgitt av Helsedirektoratet i Den skal bidra til å gi et oversiktlig og helhetlig tjenestetilbud til barn og unge og deres familier, samt sikre et godt og likeverdig tjenestetilbud til alle. Veilederen legger særlig vekt på å beskrive barns og unges rettigheter og sektorenes plikter og tilbud slik at tjenesteytere i både utdanningssektoren og helse- og omsorgstjenesten kan planlegge for og samarbeide om et koordinert tilbud. Veilederen omtaler barns og unges rettigheter både i skole og SFO. KFF vil se på muligheten for å hente ekstra ressurser til SFO til barn som trenger det fra helse- og sosialtjenesten. Det ligger lenke til forslaget på KFFs nettside, under Høringsuttalelser/Høring nå. Høring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Høringsfrist 25. mars KD har sendt på høring Fagskoleutvalgets innstilling om fagskoleutdannelsen. Utvalget ble oppnevnt for å foreta en gjennomgang av fagskolesektoren for å se på hvordan denne sektoren kan videreutvikles. Fagskoleutdanningene er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og har et omfang tilsvarende minimum et halvt og maksimum to hele studieår. I fagskoleloven er yrkesrettede utdanninger definert som «utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak». Utvalget slår fast at det er behov for en mer helhetlig politikk på området. Når det gjelder private tilbydere av fagskoleutdanning må det stilles som krav at også deres utdanningstilbud er forankret i fagskolesektorens samfunnsmandat. Høring om endringer i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. Høringsfrist 27. mars KD har sendt på høring forslag til to endringer i forskriften om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. Det foreslås en utvidelse av Lånekassens hjemmel for å hente inn opplysninger fra Skatteetaten, begrunnet i vesentlige endringer i vilkårene for behovsprøving av stipend til søkere som har rett til videregående opplæring. Det foreslås også en endring i forskriften for å ta inn og presisere innholdet i en foreslått lovendring i 23 i lov om utdanningsstøtte. Endringen gir hjemmel for å hente inn visse bestemte opplysninger fra fylkeskommunen om lærlinger og lærekandidater. 8

9 PEDAGOGIKK/IDEOLOGI Besøk av en kapasitet på forskning om kristne skoler Elizabeth Green fra England har inntil nylig vært leder av Centre for Christian Education ved Hope University i Liverpool og har forsket på "distinctively Christian approaches to teaching and learning" i samarbeid med the National Institute for Christian Education ved Canterbury Christ University. Hun har skrevet hefte "Mapping The Field", som er en oversikt over forskning om kristne skolers innflytelse, særlig i Storbritania. Elizabeth Green er en engasjerende foreleser. Hun kommer til Norge rett før påske, og det blir anledning for alle som vil til å høre henne på Norsk Lærerakademi onsdag 25. mars. Hun skal snakke om hva vi vet om kristne skoler, hva vi ikke vet og om hvordan forskningen kan forbedres slik at vi får mer pålitelige svar. Hun skal også ha et tema om kristne tilnærminger til undervisning og læring, hvor hun bl.a. diskuterer hvordan dette kan gjøres på høyskolenivå. Bible-shaped teaching Hva med en liten bok på under 70 sider der forfatteren reflekterer over hvordan Bibelen kan forme måten vi underviser på? Boken er skrevet av John Shortt ( mangeårig reisesekretær i EurECA (nettverk for kristne lærere i Europa) med kontakter blant kristne lærere i de aller fleste europeiske land. Han har mange bøker bak seg, bl.a. sammen med David I. Smith som er kjent i KFF-kretser. David skriver i forordet til boken at John Shortt er "a fine choice of guide for those wanting to push a little further into questions about how the Bible might speak to teaching and learning". Boken finnes også som e-bok. ORGANISASJONSSSAKER Generalsekretærskifte For første gang har det vært skifte av generalsekretær i KFF. Etter 26 år i sjefsstolen har Torgeir Flateby nå gått over i en 60 % stilling som seniorrådgiver. Jan Erik Sundby har overtatt, han ble presentert i forrige nummer av Kristen Friskole. En fortid i både skole og politikk er et godt grunnlag for å gå inn i de varierte oppgavene. Med Lars Eirik Sandvik i 50 % og Signe Sandsmark i 80 % har KFFs sekretariat nå tilsammen nærmere tre årsverk, altså omtrent som de siste årene. Nytt styre og seksjonsledere På representantskapsmøtet i oktober ble det vedtatt noen forandringer i KFFs grunnregler, bl.a. ble styret utvidet fra seks til sju medlemmer, med tre varamedlemmer. På første styremøte ble nestleder og seksjonsledere valgt. Styret for perioden fram til representantskapsmøtet i oktober 2016 har følgende sammensetning: Odd Anders With (KVT), styreleder Hilde Grimm (Oasen skole), nestleder Ingvill Kvalsnes Blom (Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra), seksjonsleder grunnskole Hallgeir Solberg (Øya vgs), seksjonsleder videregående skole Elisabeth Thielemann (St. Eystein skole) Marion Bojanowski (Bibelskolen i Grimstad), seksjonsleder bibelskole Astrid Aarhus Byrknes (Kongshaug Musikkgymnas) Varamedlemmer for to år: 1. vara: Morten Thomassen, Tomb videregående skole 2. vara: Anna Gausland, Stavanger Kristne Grunnskole 3. vara: Raimo Hansen, Tyrifjord videregående skole Fagskoler og høyskoler har ingen representanter i styret nå, men hhv Inger Johanne Aa Shelay (Hald Internasjonale Senter) og Bjarne Kvam (NLA Høgskolen) blir bedt om å lede seksjonene på skolelederkonferansen. 9

10 Ny medlemsskole Hoppensprett Barneskole Brårud i Akershus er nyeste skudd på stammen i KFF og fører til at KFF nå har 66 grunnskolemedlemmer. Skolen startet i høst som en 1-7-skole. Vi ønsker skolen velkommen i fellesskapet. Facebook KFF er på Facebook, med adressen Vi oppfordrer til å skrive kommentarer. Du som er på Facebook utfordres til å tipse dine venner om siden. Vær med å skape interesse for friskolesaken ved å bruke den. 10