SØKNAD OM SAMTYKKE FOR NYTT ABSOLUTTERINGSANLEGG FOR ETANOL

Transkript

1 SØKNAD OM SAMTYKKE FOR NYTT ABSOLUTTERINGSANLEGG FOR ETANOL 1. Firmaopplysninger Bedriftens navn: Borregaard as Postboks Sarpsborg Besøksadresse: Hjalmar Wesselsvei Sarpsborg Telefon: Telefaks: e-post borregaard@borregaard.com Hjemmeside Det henvises til Borregaards Sikkerhetsrapport 2017 (ref /6/) for mer informasjon om virksomheten. 1.1 Borregaards Produksjonsprosess Borregaard utnytter de ulike bestanddelene i tømmeret til en rekke forskjellige produkter. Borregaard sikrer sin tilførsel av trevirke fra skoger som forvaltes etter internasjonalt anerkjente prinsipper. Framstillingen av kjemiske produkter basert på tømmer (spesialcellulose, lignin, vanillin og etanol), foregår i mange trinn: barken fjernes, og tømmerstokken kuttes til flis. Flisen behandles slik at cellulosefibrene frigjøres. Cellulosen går gjennom en rekke bleke- og rensetrinn før tørking og pakking. De øvrige bestanddelene i tømmeret, blant annet bindemidler og sukker- forbindelser, skilles ut i kokeprosessen. Denne råvarestrømmen går til etanolfabrikken hvor sukkeret omdannes til etanol ved gjæring. Den sukkerfrie avluten inneholder, etter utgjæring, lignosulfonat som er utgangspunktet for produksjon av en rekke verdifulle produkter i lignin- og vanillinfabrikkene. Det meste av det organiske restmaterialet fra tømmerstokken som ikke inngår i noen produkter, går til et biologisk renseanlegg hvor materialet brytes ned ved hjelp av bakterier. I denne prosessen utvikles det biogass som benyttes som energi kilde. 1.2 Kort om den nye prosessen endret tilvirkning av vannfri etanol Denne samtykkesøknaden omhandler endret drift i etanolfabrikken. Et nytt anlegg for fjerning av vann fra 96% etanol blir bygd for produksjon av vannfri etanol. Dagens prosess på Borregaard anvender tilsats av cycloheksan til rå-etanol og fjerning av vann gjennom en azeotrop destillasjon. Den nye prosessen anvender kjent og kommersielt utprøvd tørke-teknologi i destillasjonstrinnet for å fjerne vann. Den totale spritproduksjonen vil ikke øke, imidlertid fører endringen til en økt destillasjons-aktivitet. Endret prosess medfører at all foredling av etanol vil foregå i eget anlegg mens det i dag også blir sendt et betydelig volum på jernbane til Tyskland for rektifisering (opprensning og vann-fjerning). 1

2 2. Lokalisering av virksomheten Figur 1: Gul strek er omtrentlig fabrikkområdet til Borregaard. Bildet er orientert rett Nord. (kart: Google Earth) Figur 2: Det henvises til Borregaard Sikkerhetsrapport 2017 (ref /6/) for mer informasjon om lokalisering og omgivelsene. 2

3 3. Arealdisponeringsplan og situasjonsplan Blokkskjema 1 og 2 under viser dagens og nytt absolutteringsanlegg: Blokkskjema 1) Dagens etanol produksjon Blokkskjema 2) Etanol produksjon med nytt absolutteringsanlegg Kjøremønster for tankbil og jernbanevogn blir ikke endret ifm etablering av nytt absolutteringsanlegg. Figurene nedenfor viser hovedbestanddelene i anlegget (figur 3 og figur 4). 3

4 Figur 3: Oversikt over de forskjellige bestanddelene i absolutteringsanlegget (kart: Norgeskart.no) Figur 4: Nærbilde som viser alle hovedbestanddelene, bortsett fra lagringstank B-1052 (kart: Norgeskart.no) 4

5 Figur 5: Nærbilde som viser hovedbestanddelene, bortsett fra lagringstank B-1052, i et fugleperspektiv Den røde linjen indikerer rør for etanol (bilde: Google Earth) Se vedlegg 1) D01 Situasjonsplan 4. Risikoanalyse Lloyd s Register har gjennomført Hazid for nytt absolutteringsanlegg i samarbeid med Borregaard (ref/3/). Lloyd s Register har videre gjennomført en kvantitativ risikoanalyse, QRA (ref/4/) basert på innledende fareidentifikasjon. Den kvantitative risikoanalysen er utført i henhold til Lloyds rapport «Retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff» (ref/5/). Følgende aktiviteter er inkludert i analysene: Det nye absolutteringsanlegget for etanol Tilknyttede rørledninger for etanol (fødelinjer og eksportlinjer) Tanker for etanol (B-1009, B-1010, B-1019 og B-1052) Eksport av etanol med tankbiler og jernbanevogner (inkludert fylling og transport av etanol ut av anlegget) 4.1 Ulykkeshendelser Alvorlig hendelser i forbindelse med produksjon av etanol er primært knyttet til varmelast fra brann og/eller overtrykk som følge av eksplosjon. Følgende fatalitetsrater er anvendt i analysen: 5

6 Absolutteringsanlegget: I absolutteringsanlegget kan en eventuell lekkasje av etanol være i gass- eller væskefase, og den kan være lokalisert inne i selve skiden (altså prosessanlegget) eller utendørs. I analysen ble prosessen brutt ned til fem ulike avsnitt med tilhørende lekkasjefrekvenser og kategorisering avhengig av initiell rate. Relevante driftsbetingelser er hensyntatt i analysen. Fyllplass: Aktivitetsnivået som er lagt til grunn er lasting av 200 tankbiler og 130 jernbanevogner per år. Risikobildet for dette avsnittet domineres av mulige lekkasjer fra lasteslanger. Det er antatt at 90 % av lekkasjene oppdages og stoppes innen 180 sekunder, og at 10 % av lekkasjene oppdages og stoppes etter 600 sekunder. Lagringstanker: Det er brukt standard feil-rater for lekkasje fra de fire lagringstankene som er inkludert i analysen. I tillegg er det brukt en egen frekvens for tankeksplosjon. Rørledninger: Det er brukt standard lekkasjefrekvenser med tilhørende utslippsrater fra rørledninger. Lengde på rørstrekninger er som følger: Fra B-1019 til absolutteringsanlegg: 260 meter Fra absoluttering til tankpark nord: 120 meter Fra tankpark nord til B-1052: 1250 meter Fra B-1052 til fylleplass: 985 meter Det er gjort en egen sensitivitetsvurdering av påkjørsels-fare. Transport av produkt: Transportrutene inne på fabrikkområdet er inkludert i analysen med tilhørende påkjørsels-fare knyttet til bil eller jernbane-transport av etanol. Tankene på jernbanevognene er tykke (20 mm stål vegger) noe som gir beskyttelse mot de fleste påkjenninger. Eskalering: Grunnet nærheten til andre anlegg og lager på industriområdet har også eskaleringsmuligheter av disse hendelsene (ovenfor) blitt vurdert. 6

7 4.2 Sammendrag, konklusjon og anbefalte tiltak i QRA Analysen viser at farene knyttet til produksjon av etanol og endret prosess er i god overenstemmelse med retningslinjene for risikoaksept gitt i DSBs temahefte «Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer». Figur 6: Risikokonturer som beregnet i QRA-analysen. Her kan det observeres at risikokonturen med en frekvens på 1E-7 pr. år ligger innenfor anleggsgrensen og påvirker ikke i seg selv tredjepart. Risikoanalysene har videre avdekt behov for tiltak som vil forsterke sikkerheten ytterligere med hensyn på håndtering, transport og lagring av etanol som vil bli ivaretatt. Med unntak av fangdam rundt B-1052 er ikke tiltakene medregnet (inkludert) i risikokonturene (figur 6). 1. Oppsamling med deteksjon og varsling ved utlasting av etanol til bil. 2. Implementere automatisk varsling ved lekkasje fra rør. 3. Etablering av fangdam rundt B Beskytte rørgaten, som går fra dagtankene ned til B-1052 og opp igjen til utlastingsplassen med passende autovern/betongkonstruksjoner Etanol kan være utsatt for tyveri og uønskede villede handlinger. Denne problematikken er ikke adressert i QRA analysen (ref/4/). Barrierer ift tyveri og sabotasje er imidlertid uendret med nytt absolutteringsanlegg, ref Borregaard sikkerhetsrapport 2017 (ref /6/). 7

8 4.3 Sensitivitet knyttet til tiltak Alle de tre risikoreduserende tiltakene (1, 2 og 4) som er vurdert i denne analysen gir en positiv effekt på risikobildet. Ved å legge opp til oppsamling under jernbanevogner og tankbiler fjerner man en av de største risikodriverne i systemet. Her vil konsekvensen av, f.eks., et slangebrudd bli betraktelig mindre. Tiltaket har effekt på alle typer hendelser knyttet til fyllestasjonen, dvs. at både 1E-5, 1E-6 og 1E-7 pr. år risikokonturene påvirkes av tiltaket. Når det gjelder nivåovervåking under overførsel av etanol fra tankpark nord til B-1052 og opp igjen fra B til fyllestasjonen, så kan man finne en tilsvarende effekt som nevnt over. Tiltaket har effekt på de risikodrivende hendelsene det vil si fullt rørbrudd og store lekkasjer og vil således ha påvirkning på alle risikokonturene. De aller minste hendelsene vil uansett være vanskelig å oppdage, selv med et slikt system installert. Beskyttelse av rørgatene med autovern og lignende tar ned frekvensene på rørbrudd, men gjør lite for å begrense konsekvensen når et brudd først skjer. Derfor vil utstrekningen av 1E-7 kurven være tilnærmet uforandret, mens tiltaket har god effekt på fatale hendelser med frekvens høyere enn 1E-5 pr. år. Kombinert tilbyr de tre tiltakene en betraktelig risikoreduksjon: Figur 7 Risikokonturer når alle tre tiltak implementeres 8

9 4.4 Borregaard har besluttet å gjennomføre følgende risikoreduserende tiltak: Etablering av oppsamlingssystem med deteksjon og varsling ved fylleplassen for tankbil (ikke jernbanevogn) Overvåking av overføringen av etanol til og fra Melløs-tanken (B-1052). Implementere automatisk varsling ved lekkasje fra rør. Beskyttelse av rørgatene for etanol til og fra Melløs-tanken (B-1052) med autovern eller lignende Etablering av fangdam rundt B Dette tiltaket er allerede kreditert i den beregnede risikoen, og det anbefales at tiltaket gjennomføres. 5. Arealmessige begrensninger Gjennomført QRA viser at aktivitetene knyttet til nytt absolutteringsanlegg av etanol ikke gir bidrag til risikonivået utenfor industriområdet. Borregaard er et komplekst anlegg med mange forskjellige kjemikalier i omløp. Noen er brannfarlige, andre er giftige eller både brannfarlige og giftige, og eskalering kan derfor ikke utelukkes. Eskalering grunnet hendelser i absolutteringsanlegget anses å være relativt usannsynlig. Omliggende bygninger håndterer ikke farlig stoff og bygningsmassen består av ubrennbart materiale. Referer til Borregaard Sikkerhetsrapport 2017 (ref. /6/) og QRA analysen (ref. /4/). 6. Informasjon til befolkningen Gjennomført QRA viser at aktivitetene knyttet til nytt absolutteringsanlegg av etanol ikke gir bidrag til risikonivået utenfor industriområdet. Rutiner for informasjon til befolkningen beskrives i Borregaards Sikkerhetsrapport (ref. /6/). 7. Mengder av farlige stoffer Kapasitet er 3460 kg/h med ferdigvare, 100% etanol. Og det er ingen lager, eller buffertanker i det nye anlegget. Slik at all etanol som er i anlegget er under produksjon. Det gamle anlegget var basert på cyklohexan, som da vil utgå når det nye anlegget er på plass. Innmelding av farlige stoffer kvittering datert (ref/8/) viser for brannfarlige væske, kategori 1 og 2 Etanol stoffmengde m 3. Denne mengden vil ikke bli økt ved etablering av nytt absolutteringsanlegg for etanol. 8. Teknisk underlag Dette kan ettersendes ved behov. Generelt blir alle Borregaard as fagstandarder fulgt, som igjen er basert på gjeldende EN- og NS-standarder. 9. Overordnet opplysninger om drift og vedlikehold Kontinuerlig anlegg, som vil gå hele døgnet, alle dager i året. Anlegget er helautomatisk og vil være self-safe. Dvs gå til sikker tilstand om parametere ikke er som ønsket, eller sikkerhetsalarmer vil slå ut. Det vil være sniffere i anlegget, og også avstenging av avløp ved detektering. Lange rørtraseer vil ha avstenging i begge ender om lekkasje vil skje der. Anlegg blir overvåket, styrt fra driftssenter, og kontrollrunder vil bli etablert. Dette er også beskrevet i QRA analysen (ref. /4/). 9

10 10. Tidsplan for prosjektet Se vedlegg 2) Forenklet fremdriftsplan 11. Andre myndigheter som er involvert. Sarpsborg Kommune. Se vedlegg 3) _Borregaard_ABS_Brannteknisk-prosjekteringsgrunnlag_A signed 12. Brannvern- og beredskapstiltak Se vedlegg 3) _Borregaard_ABS_Brannteknisk-prosjekteringsgrunnlag_A signed Se vedlegg 4) Brannskisse A-20-PL Plan 1- Etasje Se vedlegg 5) Brannskisse A-20-PL Plan 2- Etasje Se vedlegg 6) Brannskisse A-20-PL Plan 3 Se vedlegg 7) Brannskisse A-23-FA Fasader Nord Øst Sør og Vest Se vedlegg 8) Brannskisse A-23-SN Snitt AA og BB Se også beskrivelser i Borregaard sikkerhetsrapport 2017 Ref (ref. /6/). 13. Områdeklassifisering Sonekart er ikke utarbeidet for det nye anlegget. 14. Internkontroll BRGQMS Prosjekthåndbok for Borregaard Sarpsborg etterfølges (ref /7/). 15. Aksept av melding eller sikkerhetsrapport etter storulykkeforskriften. Viser til søknadens punkt 7 Mengder av farlige stoffer. Borregaard sikkerhetsrapport er etablert (ref. /6/). 16. Tilleggsopplysninger for prosessanlegg Viser til søknadens punkt 12. Brannvern- og beredskapstiltak Se vedlegg 9) P&ID _512_10501_RevD Se vedlegg 10) P&ID _512_10502_RevD Det blir også laget oppsamlingsbasseng for B-1052 iht tanklagringsforskriften (ref/10/), som er eksisterende lagertank for etanol 5 000m Tilleggsopplysninger for rørledning Viser til QRA analysen (ref. /4/). 10

11 18. Referanser /1/ DSBs Forskrift om håndtering av farlig stoff 17 /2/ DSBs temaveiledning om innhenting av samtykke /3/ Lloyd s Register Rapport HAZID av nytt absolutteringsanlegg. Rapportnr.: /R1 Sluttrapport /4/ Lloyd s Register Rapport QRA for nytt absolutteringsanlegg for etanol. Prosjektfase. Rapportnr.: /R2 Sluttrapport /5/ Lloyds Register Rapport «Retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff». Rapportnr.: /6/ Lloyd s Register Rapport Sikkerhetsrapport 2017 Unntatt offentligheten. Rapportnr.: Rev: /7/ BRGQMS Prosjekthåndbok for Borregaard Sarpsborg /8/ Kvittering på innmeldt farlig stoff datert /9/ DSBs temahefte «Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer» /10/ Tanklagringsforskriften 19. Vedlegg Vedlegg 1) D01 Situasjonsplan Vedlegg 2) Forenklet fremdriftsplan Vedlegg 3) _Borregaard_ABS_Brannteknisk-prosjekteringsgrunnlag_A-signed Vedlegg 4) Brannskisse A-20-PL Plan 1- Etasje Vedlegg 5) Brannskisse A-20-PL Plan 2- Etasje Vedlegg 6) Brannskisse A-20-PL Plan 3 Vedlegg 7) Brannskisse A-23-FA Fasader Nord Øst Sør og Vest Vedlegg 8) Brannskisse A-23-SN Snitt AA og BB Vedlegg 9) P&ID _512_10501_RevD Vedlegg 10) P&ID _512_10502_RevD 11