Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Fløysbonn skole

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Fløysbonn skole 1

2 Innholdsfortegnelse: 1.0. Mobbing og krenkende adferd 1.1Definisjon av mobbing og krenkende adferd 1.2. Digital mobbing 1.3. Fløysbonn skole sitt mål 2.0. Avdekking 2.1 Kartlegging ev elevmiljøet 2.2. Rutine for å sikre elevenes opplevelse av skolemiljøet i friminuttene 2.3. Kommunikasjon lærer elev foreldre/foresatte 2.4. Ved mistanke om mobbing eller annen krenkende adferd, aktivitetsplikt 2.5. Tiltaksplan 3.0: Problemløsning 3.1. Rutiner ved mobbing eller mistanke om mobbing og/eller krenkende adferd 3.2. Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd 3.3. Årshjul for internkontroll, elevenes psykososiale læringsmiljø Vedlegg: 1: Handlingsløypa 2: Rutine for elev og utviklingssamtaler 3: Nettvettregler 4:Tiltaksplan 2

3 1.0: Mobbing og krenkende adferd definisjon, mål for arbeid mot mobbing og krenkende adferd 1.1. Definisjon av mobbing og krenkende adferd Opplæringsloven 9A: 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Definisjon av mobbing og krenkende adferd : Opplæringslovens 9a omfatter mer enn mobbing. Mobbing er omtalt som en av flere eksempler på krenkende adferd: (sitat) «..tiltak mot krenkende adferd, som mobbing, diskriminering, vold, eller rasisme...» Lovbestemmelsen gjelder også ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemminger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Definisjonsmakten ligger hos den som opplever seg utsatt for en krenkende handling. Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Definisjonen ivaretar to viktige momenter som vises i forskning om mobbing; at det er ubalanse i styrkeforholdet og at krenkelsen foregår over tid. 3

4 Definisjon på krenkende adferd: En fellesbetegnelse på alle former for adferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende adferd kan skje som enkelthandling eller gjentatt. Krenkende adferd er handling som utføres uten respekt for andres integritet. Eksempler på krenkelser er: Mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Det er også adferd slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv. Bestemmelsen og definisjonen gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medlever og der de kommer fra personalet. 1.2.Digital mobbing mobbing på nett Digital mobbing er en alvorlig form for som foregår via Internett eller mobiltelefon. Mobbingen kan foregå via blant annet blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, SMS, MMS og sosiale medier. Bilder, videoer og kommentarer om personer blir lagt ut på nett eller sendt ut til flere personer uten at personvern blir tatt hensyn til. Informasjon som legges ut på nett er offentlig og hvem som helst har tilgang til dette. Informasjonen kan også legges ut i lukkede samfunn 1.3. Fløysbonn skole sitt mål: Vi skal forhindre mobbing og krenkende adferd ved - å drive et aktivt og forebyggende arbeid - å ha rutiner som avdekker om mobbing og krenkende adferd foregår - å ha rutiner for problemløsning av mobbesaker - å sikre samarbeid med foreldre/foresatte - å ha rutiner for dokumentasjon - jobbe med elevenes skolemiljø etter årshjul med internkontroll 4

5 2.0. Avdekking Mål: Mobbing eller annen krenkende adferd i og ved skolen blir avdekket. 2.1: Kartlegging ev elevmiljøet gjennom Spekter og Elevundersøkelsen Spekter gjennomføres en gang i hver termin, midtveis i terminen. Kontaktlærer følger opp kartleggingen med elevsamtaler i hht Årshjul med internkontroll. Hver vår gjennomfører skolen Elevundersøkelsen for elever på trinn. Resultatene av Elevundersøkelsen drøftes i skolens ulike fora i hht Årshjul med internkontroll Rutine for å sikre elevenes opplevelse av skolemiljøet i friminuttene. Alle voksne som har tilsyn ute bærer gule vester. Det er den enkeltes personlige ansvar å være på rett sted til rett tid i hht inspeksjonsplan. Endringer i inspeksjonsplanen blir gjort kjent på oppslagstavla. Alle voksne som har tilsyn ute har plikt til å gripe inn i situasjoner der kan oppstå mobbing eller annen krenkende adferd. Har det foregått mobbing eller annen krenkende adferd skal rektor varsles umiddelbart. Den voksen: Er en tydelig voksen som oppsøker elevene og skaper trivsel Har god oversikt over sitt område, og er spesielt oppmerksom på elever som går alene Griper inn om det oppstår konflikter, og følger med på områder som kan være mer utsatt Er tidsnok ute og bruker gul vest Informere kontaktlærer og/eller ledelsen om hendelser som ikke er akseptable, jamfør aktivitetsplikten. Se eget skjema i forhold til 9a-3 Ved fravær/sykdom blir det satt inn vikarer som har tilsyn Det henvises videre til skolens trivsels- og ordensreglement 5

6 2.3: Kommunikasjon lærer elev foreldre/foresatte 1. Lærerne har timeplanlagte elevsamtaler gjennom hele skoleåret. Disse samtalene logges gjennom hele året. Elevenes psykososiale arbeidsmiljø er tema ved hver samtale. Jfr: Rutine for elev og utviklingssamtaler vedlegg 3 2. Elevenes psykososiale arbeidsmiljø er tema på alle utviklingssamtaler med foreldre/foresatte (halvårlig). Jfr: Rutine for elev og utviklingssamtaler, vedlegg 3 3. Elevenes psykososiale arbeidsmiljø er tema på alle foreldremøte i samarbeid med FAU. 2.4: Rutiner ved krenkende ord og handlinger, herunder mobbing 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå: a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og 6

7 trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Når ansatte får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder mobbing, av andre elever eller voksne, inntrer det en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten inntrer når man har: Kunnskap om Mistanke om Ved tvil undersøke Den innebærer at den ansatte skal: Varsle skoleledelsen, skoleeier Snarest undersøke saken Gripe inn dersom det er nødvendig og mulig Aktivitetsplikten innebærer en individuell plikt for alle ansatte, herunder assistenter, skoleledere, kontorpersonale, SFO-ansatte og lærere. Hvordan varsle Varsling kan skje skriftlig eller muntlig så snart som mulig. Dersom varslingen skjer muntlig, skal den alltid dokumenteres skriftlig i etterkant. Skjema A og B Lever varslingsskjemaet til inspektør/rektor (i skoletiden) Dersom det i elev- eller utviklingssamtalen eller i ikke-anonyme undersøkelser, fremkommer opplysninger eller mistanke om krenkende ord eller handlinger, herunder mobbing, skal den ansatte også varsle rektor umiddelbart. Varslingen skal være skriftlig. Den skriftlige dokumentasjonen arkiveres. Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor skriftlig. Rektor skal varsle skoleeier. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Vedlegg: Skjema for aktivitetsplan. 7

8 2.5. Saksbehandling etter reglene om aktivitetsplikt 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. Dersom elev eller foreldre ber om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet, følges samme prosedyre som over. Foresatte kontaktes av skolens ledelse og kalles inn til et møte. Eleven skal høres. I møtet vil fakta søkes klarlagt og aktuelle tiltak bli drøftet. Det utarbeides en plan som beskriver hva som skal løses, planlagte tiltak, gjennomføres når, hvem som er ansvarlig samt en dato for evaluering av tiltak. 8

9 3.0: Problemløsning Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing og krenkende adferd. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-8.Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø. Elevrådet kan oppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga. 9 A-9.Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til Fylkesmannen etter 9 A-6. Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i 9

10 arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet. 10

11 3.2. Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd Tiltak Hva Melding om brudd på 9A-2 og 3 Ansvar Gjennomført dato og signatur 1 1. Mobbe saker, psykisk og fysisk 2. Alvorlige voldssaker 2 Melding om brudd på 9A-2 og -3: Den som observerer eller får opplysninger om at elever blir krenket, har plikt til å reagere i situasjonen og informere elevens kontaktlærer og ledelsen/rektor om saken. 3 Kontaktlærer informerer foreldre/foresatte og skolens ledelse umiddelbart, evt. foreldre/foresatte kontakter skolen direkte om mobbing. Varslingen kan være både muntlig og skriftlig. Alle ansatte Alle ansatte Den som mottar henstillingen 4 I saker der det varsles om voksen krenker elev behandles saken som en 9A sak hvor rektor og/ eller skoleeier varsles Skoleleder/ rektor/skoleeiere 5 Saken drøftes og kartlegges i voksenmiljøet. Kontaktlærer/skoleleder og involverte ansatte 6 Avdekking: Samtale med den som blir utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd. Kontaktlærer/skoleleder skaffer seg grundig informasjon om krenkingens art, hyppighet etc. Hvis den som blir utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd kan henvise til vitner, blir disse også innkalt til samtale. Samtale skal gi den som blir utsatt for mobbing eller annen krenkende adferd støtte. Han/hun skal få informasjon om hva skolen vil gjøre og det skal gjøres avtale om oppfølging. Foresatte varsles. Kontaktlærer/ skoleleder og involverte ansatte 11

12 Tiltak Hva Melding om brudd på 9A-2 og 3 Ansvar Gjennomført dato og signatur 7 Ved henstilling om tiltak i hht Opplæringslovens 9A eller ved annen varsling om mobbing eller annen krenkende adferd, utarbeider skoleleder en aktivitetsplan 8 Den som mobber eller på annen måte viser krenkende adferd overfor medelever innkalles til samtale med skoleleder. Stoppsamtale. 9 Foreldre/foresatte til den som mobber blir konfrontert med det skolen har fått kjennskap til. Han/hun gis mulighet til å forklare seg. Diskusjon i samtalen bør unngås. Dersom det er flere som viser krenkende adferd, skal det gjennomføres samtaler med personene hver for seg. Disse skal ikke snakke med hverandre før samtalen. 10 På bakgrunn av samtaler kan det om hensiktsmessig utarbeides en kontrakt med den som mobber. 11 Dersom den som utfører krenkende handlinger ikke stopper, må foresatte kontaktes igjen, og evt. andre instanser som barnevernet, PPT eller politi informeres om saken. 12 Hvis saken ikke løses, skal kontaktlærer og skoleleder arbeide videre med tiltak i forhold til saken i samarbeid med foreldre/foresatte på begge sider med videre tiltak. Skoleleder/ rektor Skoleleder Skoleleder, kontaktlærer og foreldre/foresatte Skoleleder/ mobber, foresatte Kontaktlærer/ skoleleder og involverte kontaktlærere Skoleleder/ Kontaktlærer og foreldre/foresatte 12

13 Tiltak Hva Melding om brudd på 9A-2 og 3 13 Enhver krenkelsessak skal avsluttes med en evaluering hvor ledelse sammen med aktuelle parter deltar. 14 Tiltak skal iverksettes når krenkende adferd avdekkes, innen en uke etter avdekking. Samtale med den som er utsatt for krenkende adferd og den/de som utsetter andre for krenkende adferd bør skje innen en uke etter at forholdet er avdekket. 15 Dersom ein elev ikke har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. 9A-6 Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling. 16 Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. 17 Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltnings-loven. Skoleeigaren har ikkje klagerett Ansvar Skolens ledelse Skolens ledelse Skoleleder Fylkesmannen Skoleleder /Skoleier Fylkesmannen Skolens ledelse Gjennomført dato og signatur 13

14 3.3. Årshjul for internkontroll, elevenes psykososiale læringsmiljø NÅR HVA HVORDAN ANSVAR UTFØRT (signer ut) A Gjennomgang av 9a i I personalgruppa på én av Skoleleder u G U S T Opplæringsloven Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Klargjøre hvem som har ansvaret for hva. planleggingsdagene I personalgruppa på én av planleggingsdagene Skoleleder Gjennomgang av skolens visjon og pedagogiske plattform og virksomhetsplan I personalgruppa på én av planleggingsdagene Skoleleder Revidering av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Planene legges ut på skolens hjemmeside og som e- post/ranselpost til foreldre/foresatte. I administrasjonsmøte Skoleledelsen S E P T E M B E R Drøfting av begrepet krenkende adferd Gjennomgang av 9a i Opplæringsloven. Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Gjennomgang av 9a i opplæringsloven I personalgruppa på en av planleggingsdagene I elevrådet I elevrådet I klassa Skoleledelsen Kontaktlærer for elevrådet Kontaktlærer for elevrådet Kontaktlærer Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd I klassa Kontaktlærer 14

15 NÅR HVA HVORDAN ANSVAR UTFØRT (signer ut) Utarbeide sosiale klasseregler. I klassa Kontaktlærer og Gjennomgang av 9a i Opplæringsloven. Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. I FAU, SU og SMU I FAU, SU og SMU klasselærere. Skoleleder Skoleleder H Ø S T E N Gjennomgang av skolens visjon og pedagogiske plattform. Gjennomgang av 9a i Opplæringsloven. Gjennomgang av skolens ordensregler og handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Informasjon om skolens planer med spesiell vekt på det psykososiale miljøet og trivsel på skolen. Legge til rette for et godt samarbeid hjem-skole. Gjennomføre Spekter gjennom klassetrivsel.no Legge til rette for dialog i forb. med trivsel, mobbing og krenkende atferd Legge til rette for dialog i forb. med trivsel, mobbing og krenkende atferd I FAU,SU og SMU På foreldremøter På foreldremøter På foreldremøter I klassen På elevsamtalen På utviklingssamtalen Skoleleder Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer Brukerundersøkelser og Elevundersøkelsen trinn. Drøfting av svar på brukerundersøkelser iht. det psykososiale miljøet I personalgruppa, på trinn, på foreldremøter og I FAU Skoleleder 15

16 NÅR HVA HVORDAN ANSVAR UTFØRT (signer ut) Des/ Jan Evaluering av planer sett i sammenheng med 9A i Opplæringsloven. På trinn, personalgruppe, FAU, SU og SMU skoleleder Novmars Brukerundersøkelser og Foreldreundersøkelsen og Medarbeiderundersøkelsen Skoleleder og IT-ansvarlig V Å R E N Gjennomføre Spekter gjennom klassetrivsel.no I klassen Kontaktlærer Legge til rette for dialog i forb. med trivsel, mobbing og krenkende atferd Legge til rette for dialog i forb. med trivsel, mobbing og krenkende atferd På elevsamtalen På utviklingssamtalen Kontaktlærer Kontaktlærer Evaluering og revidering av årshjul for internkontroll i forb. med Opplæringsloven og 9a. I MBA og AMU Skoleleder 16

17 Vedlegg 1: Handlingsløypa Handlingsløypa ved mobbing Oppegård kommunes plan ved mistanke eller varsling om mobbing «Alle elever har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Opplæringslova 9A-2 Denne planen skal brukes på alle skolene i Oppegård kommune ved mistanke eller varsling om mobbing. Planen må leses i sin helhet og hver del følger naturlig på hverandre. «Mistanke» og «Varsling» beskriver hvordan skolen blir oppmerksom på at enkeltelever ikke har det bra. Hva skolen skal gjøre med dette står beskrevet i de neste kapitlene «Avdekking», «Intervensjon» og «Oppfølging». Mistanke Varsling Avdekking Intervensjon Oppfølging Hva er mobbing? Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Definisjonen ivaretar to viktige momenter som vises i forskning om mobbing; at det er ubalanse i styrkeforholdet og at krenkelsen foregår over tid. Ved brudd på opplæringslovens 9A-2 trer aktivitetsplikt inn ( 9A-4). For å løse mobbesaker skal skolen følge handlingsløypa. Det er skolens rektor som har ansvar for å følge opp mobbesaker. Det er viktig å merke seg at det kan skje brudd på 9A-2 uten at det skyldes mobbing. I disse sakene skal skolen sette inn tiltak, jf. 9A-4, men ikke nødvendigvis i tråd 17

18 med hva handlingsløypa beskriver. Mistanke: Når skolens ansatte fatter mistanke om mobbing, trer aktivitetsplikten inn, jf. 9A-4. Aktivitetsplikten gjelder alle ansatte på skolen og innebærer å følge med og gripe inn i hendelser de er vitne til. Ved mistanke om brudd på 9A-2 skal de undersøke saken (avdekke) og varsle rektor (se handlingsløypas beskrivelse av avdekking). Dette skal skje umiddelbart etter at mistanken fattes. Avdekkingen kan få to utfall: 1. Mistanken om mobbing avkreftes. Det var andre årsaker til mistanken. Skolen dokumenter bakgrunn for mistanken og beskrivelse av hvorfor den er avkreftet. 2. Mistanken om mobbing bekreftes. Se handlingsløypas beskrivelse av intervensjon og oppfølging. Varsling: Varsling er når en ansatt på skolen får beskjed om at noen blir mobbet. Varslingen kan skje skriftlig (f.eks. gjennom elevundersøkelse/spekter, mail, mobbeknapp) eller muntlig (f.eks. telefon, elevsamtale, utviklingssamtaler). Muntlig og skriftlig varsling er likestilt, men det anbefales at varslingen skriftliggjøres. Når en ansatt mottar varsling om mobbing, skal skolens rektor alltid informeres. Skolen skal innen to virkedager gi beskjed til den som varsler om at varslingen er mottatt og at det iverksettes nærmere undersøkelse/avdekking. Hvem det er som varsler er, jf. 9A-4, avgjørende for hvordan skolen skal håndtere varslingen. 1. Varsling fra andre enn den som blir utsatt: Aktivitetsplikten til de ansatte slår inn. De setter i gang avdekking og rektor varsles. Avdekkingen kan få to utfall som beskrevet over. 2. Ved varsling fra den som blir utsatt skal skolen (rektor), så snart som mulig, sette inn tiltak. Skolen skal legge elevens subjektive opplevelse til grunn for videre arbeid. Avdekkingen skal avgjøre hva slags intervensjon som iverksettes. Når det er mistanke om/varsles om barn som krenkes av voksne, har skolen skjerpet aktivitetsplikt, jf. opplæringslovens 9A-5. I disse sakene er det alltid rektor sitt ansvar å følge opp avdekkingen og skoleeier skal alltid informeres. Dersom det er en fra ledelsen som står bak krenkingen, skal skoleeier varsles direkte av den som oppdager det. Når det er mistanke om/varsles om voksne som mobbes av barn, har rektor ansvar for å følge opp avdekking, intervensjon og oppfølging. 18

19 Avdekking: Avdekkingen skal starte umiddelbart etter at skolen har fattet mistanke eller blitt varslet om mobbing. For å lykkes med å stoppe mobbing er det nødvendig å se mer enn bare de enkelte krenkelsene. En må finne mekanismene i det som skjer. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er den eleven føler seg plaget av/den læreren først ser, som «styrer» mobbingen. Redskaper skolen skal ta i bruk ved avdekking/undersøkelse av mobbing er: Samtale med den som blir utsatt ved varslet sak/mistanke. - Gi eleven beskjed om at saken skal følges opp av skolen (jf. handlingsløypa). - Trygge eleven i situasjonen og skape tillit. Samtale med foreldrene til den som blir utsatt ved varslet sak/mistanke. - Informere om at det har kommet en varsling/mistanke om mobbing av deres barn og at skolen undersøker saken. - Innhente opplysninger om hva barnet/ungdommen gir uttrykk for hjemme. Viser barnet/ungdommen vegring for skole og eller aktiviteter på fritiden? Få informasjon om barnets nettverk, bruk av digitale verktøy o.l. - Trygge foreldrene i situasjonen og skape tillit. Legge til rette for videre samarbeid. Saken drøftes med kollegaer (f.eks. trinnmøte, ressursteam, sosiallærer). Systematisk observasjon i timer, overganger og friminutt. Husk SFO dersom barnet oppholder seg der. Andre redskaper som kan brukes: Elevundersøkelser/spekter Elevsamtaler med spørsmål om trivsel/mobbing Hvordan skolen velger å gjøre avdekkingen vil variere fra sak til sak. På bakgrunn av avdekkingen, vil skolen kunne konkludere om mobbing skjer eller ikke. Dersom skolens konklusjon er at det ikke skjer mobbing, må de involverte elevene likevel ofte følges opp med tiltak. Det skal alltid dokumenteres hva som er gjort i saken. Avdekkes mobbing, starter intervensjonen. Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller elevens foreldre melde sak til Fylkesmannen, etter å ha tatt saken opp med rektor, jf. opplæringslovens 9A-6. Fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten etter 9A-4 eller 9A-5 er oppfylt. Hvis saken ikke er tatt opp med rektor, eller det er mindre enn fem arbeidsdager siden saken ble tatt opp, skal Fylkesmannen avvise saken. 19

20 Intervensjon: Intervensjon betyr å gripe inn og stoppe. Målet er at det ikke skal skje en ny krenkelse av den som blir utsatt. Alle ansatte har plikt til å stoppe krenkende ord og handlinger. Intervensjonen må være inndelt i tiltak mot mobber(ne), den som blir utsatt og hele gruppa (trinnet, klassen). Når skolen intervenerer mot mobbing, er det slått fast og dokumentert at elevens rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ikke er oppfylt. Jf. opplæringsloven 9A-4 har skolen i disse sakene aktivitetsplikt. Når det skal gjøres tiltak i en sak skal skolen alltid lage en skriftlig plan. I planen skal det stå: a) Hvilke problem tiltak(ene) er ment å løse. b) Hvilke tiltak skolen har planlagt. c) Når tiltak(ene) skal gjennomføres. d) Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltak(ene). e) Når tiltak(ene) skal evalueres. Det er ingen formkrav for dokumentasjonen ut over at disse punktene skal være med. Jf. Opplæringslovens 9A-4 skal skolen sørge for at alle involverte elver blir hørt. Intervensjonen mot mobber(ne) og den (de) som blir mobbet: 1. Individuell samtale(r) med den/de som er mobbet: - Samtalen skal gjennomføres med en voksen eleven har god relasjon til. - Prosessen må føles trygg, og den voksne skal gi støtte og trygghet i forhold til det som skal skje fremover. - Hvor mange samtaler som trengs med den som blir mobbet før man snakker med mobber(ne) vil variere. Ofte trengs flere enn én. 2. Samtale med den/de som mobber: - Samtalene skal gjennomføres av en person med kompetanse til å gjøre det. - Det anbefales å avslutte med den vanskeligste samtalen (den man antar styrer mobbingen). - Samtalene skjer individuelt, uten at mobberne får snakket sammen mellom samtalene. - Konfrontere mobberne med situasjonen. - Få eleven(e) til å forplikte seg til å stoppe mobbingen. 3. Gruppesamtale med de som mobber: - Gi elevene beskjed om at alle har forpliktet seg til å stoppe med mobbingen. Forsøk på å forhandle om denne forpliktelsen stoppes umiddelbart. Det er avgjørende at det ikke gis rom til den man antar har makta. Det anbefales å være to voksne tilstede. 20

21 4. Samtale med foresatte til den som blir mobbet: - Samme dag som intervensjonen har startet. - Den voksne som har hatt samtalene med den som blir utsatt og med mobberne skal være den som kontakter/møter foresatte. Hvis det blir et møte, skal en fra ledelsen være tilstede. - Informere om hva skolen har gjort og skal gjøre videre for å stoppe mobbingen. - Planlegge/avtale videre møter og hvordan de iverksatte tiltakene skal evalueres. 5. Samtale(r) med foresatte til den/de som mobber: - Samme dag som intervensjonen starter/det har vært samtale med deres barn. - Skolen kan innkalle til individuelle samtaler eller til gruppesamtale (dersom det er flere mobbere), avhengig av den enkelte saken. Dersom det er svært vanskelig og møtes kan man ringe. - Den voksne som har hatt samtalene med den som blir utsatt og med mobberne skal være den som kontakter/møter foresatte. Hvis det blir et møte, skal en fra ledelsen være tilstede. - Informere om at mobbing har funnet sted og hvordan skolen har tatt tak i det. Skolen må ha en plan for hvordan de skal håndtere ulike scenarier, alt fra sinne/fornektelse til fortvilelse. - Fortelle om møtene med elevene og forpliktelsene de har gjort. - Få informasjon om at hver enkelt elev vil følges opp i etterkant. Hvordan det enkelte barnet skal følges opp, avtales med dem det gjelder på neste møte (se punkt 7). 6. Der det er hensiktsmessig, kan alle parter møtes for en felles samtale: - Det må brukes skjønn på hvor tidlig i prosessen et slikt møte kan finne sted. - Den som blir utsatt for mobbingen må være trygg i situasjonen og ha ønske om et slikt møte. 7. Oppfølgingssamtale med mobber(ne) og foresatte: - Kort tid etter første samtale. - Samtalen bør inneholde følgende punkter: informasjon, forpliktelse/avtaler, konsekvens hvis mobbing skjer igjen (konsekvenstrapp), varsel om oppfølging og ny avtale. Foresatte, elev, lærer og rektor signerer en avtale. 8. Etter en avtalt periode skal vedtak/avtaler evalueres sammen med eleven(e) de gjelder for og deres foresatte. Det er vanlig å gi en advarsel først og sette inn konsekvenser dersom mobbingen ikke opphører. Noen ganger kan det være fordelaktig å sette inn konsekvenser med en gang. Dette gjelder i situasjoner når man mistenker at mobberen(e) ikke tar saken alvorlig, eller saken har pågått så lenge at den har blitt en viktig del av mobberen(e) sin rolle/identitet. Konsekvenstrapp: 21

22 Målet med en konsekvenstrapp er at den skal virke preventivt mot gjentatt mobbing. En virkningsfull konsekvenstrapp skisserer konsekvenser som en slipper å ta i bruk. Det er helt nødvendig at en finner konsekvenser som passer i den aktuelle saken. Konsekvensene må tilpasses situasjonen og elevene som er involvert. Konsekvenser skal relateres til kommunens forskrift om ordensreglement. Konsekvenstrappen skal skissere trinn med ulik alvorlighetsgrad. Det er viktig at konsekvensene som velges er kjent for eleven de gjelder for og elevens foresatte før konsekvenstrappen tas i bruk (Moen 2014, s. 86). Foresatte skal alltid orienteres hvis skolen må ta i bruk en konsekvens. Konsekvenstrappen skal være tydelig for eleven den gjelder for, og konsekvensene skal tre i kraft umiddelbart ved første brudd på avtalen om å stoppe mobbingen. 1. Ved første brudd på forpliktelse/avtale: Mild, men virkningsfull konsekvens. 2. Ved andre brudd på forpliktelse/avtale: Kraftigere konsekvens, mer omfattende. 3. Ved tredje brudd på forpliktelse/avtale Kraftig konsekvens, omfattende. Intervensjonen overfor klassen/gruppa/trinnet: Disse tiltakene skal, jf. 9A-4, dokumenteres på lik linje med tiltak rettet mot enkeltelever. - Strukturelle endringer i klassen bør finne sted samtidig som intervensjonen skjer mot enkeltelevene som er involvert. Dette kan f.eks. være nye plasser, endring i arbeidsmåter, ekstra voksenressurs, trygge overgangssituasjoner, planlagte overganger og/eller forbedret tilsyn. - Der det er hensiktsmessig bør gruppa informeres om at mobbing har skjedd og at mobbingen umiddelbart skal opphøre. Den bør også få informasjon om evt. konsekvenser hvis mobbingen ikke stopper. Det bør dokumenteres når og hvordan denne informasjonen gis og hvem som har fått den. - Det er viktig å mobilisere elevene og gjøre dem ansvarlig for det potensialet de har for å korrigere medelever og stoppe mobbingen. - Foreldregruppa kan engasjeres i de sakene det anses som nødvendig eller til hjelp. I disse tilfellene er det viktig at skolen ikke bryter taushetsplikten de har overfor enkeltelever. 22

23 Oppfølging: Når mobbingen er stoppet skal det alltid skje en oppfølging av den som har vært utsatt, mobberen og klassen. Rektor har ansvar for at oppfølgingen ivaretas. Tiltakene vil endre seg i karakter, men plikten til å sette inn tiltak varer helt til eleven opplever miljøet som trygt og godt, jf. 9A-4. Disse tiltakene skal dokumenteres som tidligere beskrevet. Oppfølgingen av den/de som blir utsatt for mobbing vil kunne innebære: - Få hjelp og støtte i sosiale settinger for å skape trygge, gode relasjoner. Målet er å reetablere tillit til andre, både barn og voksne. - Jevnlige samtaler på skolen med vekt på relasjoner og tillit, og å gi eleven økt bevissthet og trygghet i at de voksne følger opp. - Vise til det positive som skjer og hjelpe til å gjenopprette skadde relasjoner. - Jevnlige møter med foresatte. - Vurdere evt. helsehjelp. Oppfølgingen av mobber(ne) vil kunne innebære: - Erstatte mobbingen med andre opplevelser av å lykkes ved å erstatte driverne/gevinstene/motivene (tilhørighet, makt, kontroll etc.). - Få hjelp og støtte i sosiale settinger for å klare å ta gode valg. - Forsterke positive sider. - Følge opp foresatte til mobber(ne). - Hyppige samtaler med fokus på det positive. - Vurdere evt. helsehjelp. Oppfølgingen av klassen/gruppa: I klassen/gruppa skal det jobbes med sosial tilhørighet og skolemiljø med mål om at alle elevers rett til trygt og godt psykososialt skolemiljø er ivaretatt (jf. 9A-2, 9A-3 og 9A-4). Dersom en elev forlater et elevmiljø fordi det har pågått mobbing, må skolen likevel alltid undersøke og iverksette tiltak mot mobbingen i det miljøet som eleven forlater. Dette må skje uavhengig av at eleven har flyttet, siden det er overhengende sannsynlig at andre elever vil bli utsatt for mobbing i det samme elevmiljøet (Moen, 2014, s. 133). 23

24 Kilder: (red.), Ø. Stette. (2017). Kapittel 9A Opplæringsloven Elevenes skolemiljø. Oslo: Pedlex. Jostein Alberti-Espenes, B. J. (2015). En for alle, hvordan håndtere konflikt, krenkelse og mobbing i skolen. Oslo: Cappelen Damm. lovdata. (u.d.). Hentet 01 09, 2017 fra Moen, E. (2014). Slik stopper vi mobbing - en håndbok. Oslo: Universitetsforlaget. Stavanger, L. U. (u.d.). Læringsmiljøsenteret UiS. Hentet november 25, 2016 fra Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Hentet november 25, 2016 fra 24

25 Vedlegg 2: Nettvettreglene 12 nettvettregler for barn og voksne 1. Ikke fortell noen etternavnet ditt, adressen din eller hvor du bor, telefonnummeret hjemme eller hvilken skole du går på. 2. Ikke gi fra deg kredittkortnumre eller informasjon om bank, pass eller liknende. 3. Send heller ikke ut bilder av deg selv eller andre du kjenner, eller annen personlig informasjon. 4. Passord til datamaskinen og annet skal holdes hemmelig! Fortell det ikke engang til dine beste venner. 5. Spør foreldrene dine, eller andre voksne, om lov før du laster ned spill, plug-in - programmer eller annet, før du melder deg på i konkuranser, eller før du gir ut e- postadressen din til noen. 6. Si fra til foreldrene dine, eller andre voksne, hvis noen sender deg meldinger eller bilder som du synes er ekle eller skumle, eller hvis du ser noe slikt på Internett. 7. Husk at ingen kan tvinge deg til noe! Hvis du snakker med noen i et praterom som spør om noe du ikke har lyst til å svare på, så skal du ike svare. Svar heller aldri hvis noen sier noe du synes er ekkelt eller skummelt. Forlat i stedet praterommet. 8. Svar aldri på ekkel eller skummel e-post, for eksempel fra folk i nyhetsgrupper. 9. Husk at folk du møter på Internett, ikke nødvendigvis er den de sier de er! 10. Skal du møte noen du har truffet på Internett, må du ALDRI gjøre det alene! En voksen må bli med deg på det første møtet, som bør skje på et offentlig sted og ikke hjemme hos noen. 11. Ikke gå på tilbud som virker usannsynlig gode. De innebærer antakelig noe lureri. 12. Bruker du hodet, så kan Internett være en fantastisk port som åpnes ut mot verden. Vær smart på nett, så får du mange spennede og fine opplevelser fremover! Læringssenteret, Oslo

26 Vedlegg 3:Rutine for elev og utviklingssamtaler Elevsamtalen Hentet fra Forskrift til opplæringslova: 3-8.Dialog om anna utvikling Eleven har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket Undervegsvurdering Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget. Eleven har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga Eigenvurdering Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven opp mot kompetansemåla i læreplanen for faget. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Samtalen skal inneholde: Faglig utvikling i forhold til kompetansemål Hvordan læringsmiljøet oppleves og om det forekommer mobbing Elvens trivsel Elevens sosiale kompetanse Hvordan eleven samarbeider Elevens motivasjon for læring Noe om læringsstrategier Hvordan opplæringen kan tilpasses Opplevelsen av elevmedvirkning Fremover meldinger for videre utvikling Målsetninger frem mot neste samtale Rutine: Kontaktlærer gjennomfører elevsamtale midt i høst- og vårsemesteret Vi bruker skjema som skolen har utarbeidet for samtalen Skjemaet er et minimum og kan utdypes eller suppleres om ønskelig Dersom det i samtalen fremkommer opplysninger om mobbing eller krenkelser 9A inntrer handlingsplikten som er beskrevet i skolen sin handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd. Den ansatte plikter å varsle ledelsen. Signerte skjema fra elevsamtalen legges i elevmappen. 26

27 Utviklingssamtalen Hentet fra Forskrift til opplæringslova: 20-3.Foreldresamarbeid i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Foreldra skal få munnleg eller skriftleg: a)varsling om eleven sitt fråvær b)varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c)informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta d)anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt teieplikt etter anna lovgiving Samtalen skal i tillegg til punktene fra elevsamtalen inneholde: Varsel om elevens fravær Orden og oppførsel (spesielt i forhold til ordens- og oppførselskarakter på ungdomstinnet) Annen viktig informasjon om eleven og elevens rettigheter og plikter Rutine: Kontaktlærer innkaller eleven og foreldrene til en samtale Det gjennomføres en samtale i hvert semester Fra eleven er 12 år har han/hun rett til å være med på i samtalen Samtalens varighet er ca. 30 min Vi bruker skjema som skolen har utarbeidet for samtalen Læreren skal i undervegsvurderingen vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Dersom det i samtalen fremkommer opplysninger om mobbing eller krenkelser 9A inntrer handlingsplikten som er beskrevet i skolen sin handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd. Den ansatte plikter å varsle ledelsen. Signerte skjema fra utviklingssamtalen legges i elevmappen. 27

28 Vedlegg 4 SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til informasjon om krenkende handling der skolen iverksetter tiltak for elev i klasse på Fløysbonn skole Gjelder:, med hjemmel i opplæringsloven 9A. Elev: elev klasse Fløysbonn skole Melder: melder Det foreligger krav om tiltak fra elev/forelder om tiltak som vedkommer: Beskrivelse av problemet Beskrivelse av tiltak Iverksettes og gjennomføres Ansvarlig for tiltakene Evaluering av tiltak 28