ronningensgt. 16, Oslo-Dep., 0s T 1f , IO 72/ september 1972 PRISVINST PA REALKAPITAL I NORGE Thomas Tenne

Transkript

1 ronningensgt. 6, Oslo-Dep., s. T f , IO 2/3 3. september 92 PRISVINST PA REALKAPITAL I NORGE Av Thomas Tenne INNHOLD Side Innledning 2. Prisindekser 2 2. Nyinvesteringer i løpende og faste priser 3 3. Realkapitalen i løpende og faste priser 3 4. Avskrivningen i løpende og faste priser 4 5. Prisvinsten på realkapital 5 6. Prisvinsten er nominell 6. Ligning mellom relevante størrelser 6. Kapitalslitets prisstigningskomponent ' 9. Flere sider ved prisvinsten. Nærmere om de benyttede prisindekser. Sammendragstabell Tabellvedlegg 3 Ikke for offentliggjøring. Dette notat er et arbeidsdokument og kan siteres eller refereres bare etter spesiell tillatelse i hvert enkelt tilfelle. Synspunkter og konklusjoner kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk Sentralbyrås oppfatning.

2 2 PRISVINST PA REALKAPITAL I NORGE Innledning Denne fremstilling har i hovedsaken som mål å beregne prisvinst på realkapital i Norge, samt å gjore en del rede for grunnlaget for denne beregning. Realkapitalen gir en prisvinst når det, som i etterkrigsårene i Norge, finner sted en alminnelig prisoppgang. Denne prisvinst har en nominell karakter og betyr ikke at den enkelte eller at samfunnet som helhet reelt sett er blitt rikere. Realkapitalen er uforandret og gir uforandrede realytelser am dens nominelle pris er høy eller lav. For finanskapital er det ikke noen prisvinst som folge av prisstigningen. Ovenstående bemerkninger er ment å være gjeldende som alminnelig regel. Det finnes selvsagt unntak. Det kan tenkes realkapital som ikke stiger i pris og finanskapital hvor det er en prisvinst. I denne fremstilling ser man bare på kapitaleierens aktivaside. Det blir således ikke droftet hvordan en investor under gunstige forhold kunne ha oket sin egenkapital ved å la realinvesteringen helt eller delvis bli finansiert av lånt kapital. Fremstillingen bygger på og danner en videreforing og supplering av "Norges realkapital fordelt på årgang", som er presentert i Arbeidsnotat IO /2. Til beregning av prisvinst m.v. benyttes den realkapital m.v. som er beregnet ved hjelp av regneprogrammet BERKAP i nevnte arbeidsnotat; jfr. for- Ovrig tabellvedlegget. Det er dog gjort enkelte forandringer. Således er antall kategorier av realkapital nå utvidet fra 32 til 36. Det forhold at BERKAP angir kapitalen og avskrivningen i (faste) 955-priser forklarer at man i alle tabeller tar utgangspunkt i kapitalen og avskrivningen beregnet i 955-priser. Det er beregnet årlig prisvinst m.v. i perioden , dvs. for i alt 9 år. Prisvinsten utgjør til dels meget store belop. Forfatteren er kommet til at prisvinsten har en forholdsvis betinget verdi som bidrag til å analysere den Økonomiske utvikling. Prisvinsten på realkapital utgjør en ny post på nasjonalregnskapet i henhold til de reviderte retningslinjer for slike regnskaper.. Prisindekser Størrelsene P ' P 2' P 3' representerer årlige prisindekser (med foregående år som basis = ) for en viss gruppe realkapital. Dermed vil Pl -, P2 -, e, P - n uttrykke prisutviklingen mellom år og år, mellom år og år 2 osv. P P 2' P 3' P n betegner prisindekser over en årrekke (med år som basis = I). Det forutsettes å være denne sammenheng:

3 3 2. Nyinvesteringer i løpende og faste priser StOrrelsene i, il,i2' i n representerer årlige nyinvesteringsbeløp (i hvert av årene) fra år til år n i lopende priser. I I I ' l' 2' n betegner nyinvesteringsbelop for de samme år i faste priser. For enkelhets skyld er år valgt som prisbasis. Det er da følgende sammenheng: I o = i - o 2 i2 P l P 2 i 2 P 2 n i n P n Da år her er prisbasis og man kunne tenke seg å bruke et hvilket som helst år som prisbasis, ville det være mer presist å skrive ID s for å betegne at det dreier seg am nyinvesteringsbeløp i faste priser år s med år som basis for pris. Når Ir betegner nyinvesteringsbelop år s med år r som prisbasis, har man Ir = I sr Og videre I s = i s = I o P s s 3. Realkapitalen i lopende og faste priser Størrelsene k k k ',2' k n representerer realkapitalen i løpende priser pr. 3/2 i hvert av årene til n. K K K ' ' 2' K n betegner realkapitalen 3/2 i faste priser. Det forutsettes at et nyinvesteringsbelop avskrives rettlinjet over s+ år (s+ uttrykker her levetiden). Investeringen fra siste år er ved forste realkapitalberegning (3/2) avskrevet som om den er ett år gammel. Investeringen fra foregående år er avskrevet som am den er to år gammel osv. Man får dermed K = I +. + I +. + I s s s+ Investeringen fra år er helt avskrevet. K s r r s s Pr s+ P s s+

4 4 Dette er realkapitalen i faste priser pr. 3/2 år s. De faste priser er henregnet til år O. Det ville i likhet med ovenfor være mer presist å benytte betegnelsen Ks, idet toppskriften gir til kjenne at året er prisbasis. Realkapital i faste priser år s med år r som prisbasis er Kr K O P s r Realkapital i løpende priser kan tenkes beregnet på to måter: a) =,-T ' + r s r s+ s s+ Denne beregning inneholder summering av belop med ulik valor og representerer vanligvis bokfort verdi (hver årgangs kapital er vurdert i anskaffelsesårets priser). Beregningen svarer til å gi den opplysning at på en bondegård er det f.eks. 5 husdyr, og da er også katten medregnet. Skal opplysningen ha noen storre verdi i retning av å gjore rede for hvilke okonomiske interesser som knytter seg til gårdsdriften, er det nødvendig å fortelle hva slags husdyr det dreier seg om. OverfOrt til vårt problem vil dette si at man må fortelle hva slags kroner, hvilken realkapitalårgang, det gjelder. Dette betyr videre at ved en summering av belop som gjelder flere årganger, må en prisindeks flettes inn i regnestykket. Dermed ledes man naturlig til punkt b) ved beregning av realkapital i lopende priser. Pr. 3/2 år s vil realkapitalen målt i lopende priser kunne skrives r b r s s k p s P s+ P s+ P s+ s r s Man legger merke til at k s Ks Kapital i lopende priser et bestemt år er her m.a.o. lik kapitalen i faste priser det samme år med de faste priser henregnet til dette år. Kapital i lopende priser gir uttrykk for den avskrevne realkapitals gjenanskaffelsespris. Realkapitalen i lopende priser blir i henhold til dette en entydig storrelse; i motsetning til kapitalen i faste priser er den i prinsippet uavhengig av prisbasis. Det er unødvendig a benytte en toppskrift i betegnelsen for å uttrykke seg klart. 4. Avskrivningen i lopende og faste priser Størrelsene alp a l, a 2,, a n representerer den årlige avskrivning på realkapitalen i lopende priser. A, A, A2', A n betegner avskrivningen i faste priser. A = (I() I ) i i l i 2 A s --- s- ( P 2 Ps Da dette er avskrivningen i faste priser år s ned år som prisbasis, kunne man mer presist skrive A. Når Ar uttrykker avskrivningen år s med år r som prisbasis, har man

5 5 Ar P r Avskrivningen i lopende priser på realkapitalen kan tenkes beregnet på to måter: a) (. gs s+ ' + i s ) b) a = s i i i l 2 s) p (T Ps s Det er isningen under punkt b) som må velges. Jfr, bemerkningene under punkt 3. Det er følgende likhet: a s =A s Ved beregningen av realkapital og avskrivning i lopende priser har vi gått via realkapital og avskrivning i faste priser. 5. Prisvinsten på realkapital Prisvinsten på realkapital kommer til syne når realkapitalen målt i lopende priser sammenlignes på to forskjellige tidspunkter (under prisstigning). Prisvinsten er lik produktet av realkapitalen (målt i beregningsårets priser) og prisstigningen. Hvis man eksempelvis vil beregne prisvinsten i en forholdsvis kort periode ved slutten av år s ved å danne produktet av realkapitalen og prisstigningen, må det sorges for at det virkelig dreier seg om kapitalen ved slutten av år s beregnet i prisnivået på dette tidspunkt, og om prisstigningen i den nevnte (korte) periode. Når man (som i praksis) skal beregne prisvinsten for kalenderåret s+, gjor man formodentlig best i å gå ut fra realkapitalen 3/2 år s i prisnivået år s og prisstigningen mellom årene s og s+ (= p s+i - ). En korrekt beregning av prisvinsten v s år s+ vil i henhold til dette være: v s = k (p - ) = K s (p -) s s+ s5+ En feilaktig beregning av prisvinsten vil være K: (p s+ - ). I dette regnestykke inngår kapitalen i år s med faste priser fra år r og prisstigningen år s+. Denne kombinasjon kan neppe gi noe fornuftig resultat. Prisvinsten år s+ er i henhold til foranstående uttrykt i prisnivået år s; prisvinsten år s+2 blir tilsvarende uttrykt i prisnivået år s+ osv. Hvis man vil summere prisvinsten over flere år, synes det i likhet med tidligere å være påkrevet å la beløpene bli målt i like gode kroner prismessig sett. Summen av prisvinstene i årene s+ og s+2 kan i henhold til dette skrives slik uttrykt i prisnivået år s+: k s (p s+ - ) p s+ + k s+ (p ) Vi skal senere komme tilbake til denne losning, som ved nærmere undersokelse viser seg å være lett angripelig. Det blir ingen prisvinst når kapitalen måles i faste priser. Prisstigningen forsvinner i og med at beløpene deflateres med en prisindeks.

6 6. Prisvinsten er nominell Prisvinsten på realkapital er nominell og uttrykker ikke noen reell vinning for den enkelte eller for samfunnet som helhet. Realkapitalen er uforandret og gir uforandrede realytelser om dens nominelle pris er høy eller lav. Prisvinsten har betydning når man under prisstigning vil knytte forbindelse mellom realkapital-tallene for flere år. Jfr. punkt. Videre er prisvinsten et viktig moment på den måte at den viser at realkapitalen gir en fordel som finanskapitalen ikke gir. For sistnevnte er det ikke noen prisvinst. Ser man problemet i faste priser, er det ingen prisvinst, og for realkapitalen vil det hverken være fortjeneste eller tap (ved en uniform prisstigning). Besittelse av finanskapital betyr derimot tap i og med at kapitalen har mindre kjøpekraft enn før. Dette tapet svarer til en gevinst på det hold som har lånt kapitalen. Prinsipielt sett er det selve låntakingen og ikke det forhold at man eier en realkapital som gir gevinsten. Vi kommer ikke nærmere inn på denne gevinsten, idet vi - slik som det er sagt i innledningen - bare ser på kapitaleierens aktivaside.. Ligning mellom relevante størrelser Det vil være denne ligning mellom noen av de størrelser som er behandlet foran: k s + v s + s+ a k s+ Denne ligning sier at kapitalen målt i løpende priser ett år (3/2) tillagt prisvinsten og investeringen og redusert med avskrivningen er lik kapitalen (3/2) målt i løpende priser det følgende år. Investeringen og avskrivningen er i løpende priser og gjelder siste år. Det skal føres bevis for riktigheten av denne påstand. Summen k s + v s = k s + k(p -) s+ = k s ps+ (= K s ). Videre er P s p s+ = P 5 +. På venstre side av likhetstegnet står dermed (forste linje inneholder k s p s+, tredje linje -a s+ ): i P i 2P i rp isp s+ 2 s+r +. s +. + s s+ P (s+l) p (s+) p (s+) P (s+) 2 r s + s+ i P P P i l P s+ i2ps+ r s+i s s+i s+ s+ P (s+) P (s+) " P (s+) P (s+) Ps.(s+) 2 i P -)P i(s-)ps+ s i 4, sp s+ 2 s+ s P (s+) Pr(s+) P (s+) P (s+ 2 s s+ = k Det er også denne ligning: K O + I O -A = K s+ s+ s+ Her er alle opptredende størrelser i faste priser med år som prisbasis. Ligningen vil besta om alle dens ledd multipliseres med P. Det vil si at ligningen også gjelder når år r er prisbasis. Ligningen kan skrives slik når år s+ er prisbasis:

7 K s+ + I s+ - A s+ = K s+ s+ s+ s+ K+ +i a k s s+i s+ s+. Kapitalslitets prisstigni -, sko ponent I punkt. finnes denne ligning: k ss + k (p s+ -) + i s+ - a s4./ = k s+i Det skal nå vises at også folgende ligning gjelder: i a +a (p -) + s +i P = a s s s+ s+ s+ s+ s+ Bevis: as+ i l i 2 2 i i s s P P ) Ps+ s s+. p s+ s+ = s+ - s+ _ i s+ s+ p s+ P 's+ q+ P s+ s+ s+ i s+ s+ a i P - s+ P s+ s+ s+ P s+ P s+ = i l i 2 (i s ss+ + s+ P P P5+ 2 s+ 's+ ) s 4. ' - P s+ =a S P = asps+i Den ligning som det er gjort rede for under dette punkt, knytter forbindelse mellom avskrivningsbelop (i lopende priser) på forskjellige tidspunkter. Uttrykket a 5 (p s+-) kan betegnes som kapitalslitets prisstigningskomponent. Uten prisstigning blir ligningen: i s+ a 4. -; q: as+ s s+ T; I faste priser blir ligningen:, s+ A -r = A S s+ s+ s+ 9. Flere sider ved prisvinsten Som nevnt i punkt 5. kan prisvinsten beregnes av realkapitalen, som er den del av de samlede investeringer som til enhver tid er uavskrevet. Ved beregningen benytter man realkapitalen målt i lopende priser. Hvis en investering (årgang) avskrives over s+ år, kan man tenke seg investeringen

8 inndelt i s+ deler; den del som avskrives I år, den del som avskrives 2. år osv. Det er prisvinst i alle år av hver del inntil det tidspunkt delen går til avskrivning. Dette forhold forandres ikke om man slår sammen i én kapital de uavskrevne deler fra flere investeringsår (årganger). Den foretatte beregning av prisvinst m.v. er i samsvar med denne fremstilling av saken. Det er imidlertid påkrevet a supplere redegjørelsen, og som eksempel i denne forbindelse vil vi tenke oss prisvinsten på maskiner i industri og bergverk. Skal det være realistisk ri tale om en prisvinst i likhet med ovenfor, er det nødvendig a gå ut fra at de høyere nominelle verdier pd maskinene finner et uttrykk i bedriftens inntekts- og selvkostendeberegning. Slik g forstå at det i denne beregning inngår renter og avskrivning av et høyere beløp. Bedriften ma ha løpende inntekter slik at disse renter og denne avskrivning kan dekkes. En bedrift som skal drive sin virksomhet, kan normalt ikke realisere prisvinsten ved å selge maskinen. La oss på den annen side forutsette at det i et samfunn er fastsatt strenge prisforskrifter som går ut på at det bare kan regnes avskrivning av den sum maskinen en gang har kostet og renter av det nedskrevne beløp uten prisjustering. Det vil da ikke bli realisert noen prisvinst ved a bruke maskinen (ved å selge bedriftens prisregulerte produkter). Vi vil se nærmere på dette og andre viktige spørsmål ved å følge en enkelt investering (eller en :3-gang) noen år. La oss betrakte en investering som har kostet i og som skal avskrives rettlinjet over s+ dr. I tabellen nedenfor er angitt realkapital, prisvinst, kapitalslit og kapitalslitets prisstigningskomponent. Alle disse størrelser er i løpende priser. Jfr. punkt når det gjelder størrelsene p l, p 2 osv. og P l, P 2 osv. Realkapital 3/2 Prisvinst / Kapitalslit 3/2 Kapitalslitets prsstigningskomponent 3/2. år s+. år. s- r s+ S S+ Pi ) P.., -- ) s+ s+ - P. s -2 s+ P 2. s - 2. år - - ) s+ S+. P s: (p 2. s-3. s-2 3. år r (p ) s+ 3P2 s+ 3. P 2 + (p 3 - ) Kapitalslitet er en voksende størrelse, som øker med kapitalslitets prisstigningskomponent og i samsvar med prisutviklingen. Realkapitalen 3. år er eksempelvis (s-3) ganger større enn kapitalslitet 3. år. Mellom 2. og 3. års størrelser er det denne ligning: Realkapital 2. år + prisvinst 3. år - kapitalslit 3. realkapital 3. år. Tilsvarende gjelder for de andre år. Hvis ligningen tenkes gjentatt over hele avskrivningstiden, fremkommer: E prisvinst = E kapitalslit - investeringen Denne ligningen gjelder også om man starter summeringen fra et hvilket som helst senere tidspunkt idet man i stedet for investeringen skriver realkapitalen 3/2. Ved denne summeringen av prisvinst og kapitalslit er beløpene via renten ikke henregnet til et bestemt tidspunkt.

9 9 P P. 2 Realkapital 3/2 i. år er i-; TT, og de tilh Orende avskrivninger er I, itte osv., s- i alt s ganger. Realkapitalen 3/2 i. år er i -sq-f P l, og de tilhørende avskrivninger er. P 2. P 3-4, ;-4- s. osv., i alt s- ganger. Er avskrivningen av i -44 tilfredsstillende med tanke på s- prisstigningen, må også avskrivningen av.teï P være tilfredsstillende med tanke på prisstigningen. Osv. Realkapitalen ett år fremkommer ved å ta realkapitalen det foregående år og legge til den storrelse som er kalt prisvinsten. T)en tankerekke som nettopp er gjennomgått, viser at prisvinsten er et vel treffende navn. Der er (forutsetningsvis) prisjusterte avskrivninger som dekker prisvinsten. Skal ovennevnte ligninger eksistere, skal det m.a.o. være en prisvinst av nevnte storrelse, må kapitalslitet være prisjustert. Et ikke prisjustert kapitalslit harmonerer med det tilfelle at det ikke er beregnet noen prisvinst. Det følger så et talleksempel med investering og rettlinjet avskrivning over år. De årlige prisstigninger er rundt regnet 4 prosent. Ar Prisstigning Prisindeks Realkapital 3/2 Prisvinst / Kapitalslit 3/2 Kapitalslitets prisstigningskomponent 3/2, 4, pst., ,2, ,4, ,6, ,3, ,, ,9, u n Talleksemplet illustrerer en rekke forhold av stor interesse. Punktene a) - g). a) Man har det alminnelige forhold at investeringen går forut for avskrivningen, og at investor må regne renter av den kapital som til enhver tid er bundet til foretagendet. Jfr. punkt e). b) Summen av kapitalslitet over år (92 92) er ikke tilstrekkelig til kjøp av ny maskin, som etter år forutsetningsvis koster x,335 = 6. Systemet gir som resultat at realkapitalen ikke kan opprettholdes, hvis kapitalslitet bare oppnår vanlig rente. (Vanlig rente er belønning til kapitalen og kan prinsipielt sett ikke reserveres kapitaloppsamling til kjøp av ny maskin.) Tenker man seg derimot at kapitalslitet straks kan realinvesteres, vil kapitalens reelle verdi bestå. Denne forutsetning synes å være realistisk hvis man ser hele landets Okonomi under ett. Landets kapital realinvesteres, enten av eierne direkte eller via låneinstitusjoner. Sluttsum etter år når kapitalslitet realinvesteres: x, x, x + = 6.,4,3 c) Prisvinsten fremkommer ved en omregning av kapitalen i forbindelse med at kapitalslitet er prisjustert. Det er en meget sterk tidsforskyvning mellom prisvinst og kapitalslit. Den forste prisvinst 2 blir samme år bare avskrevet med 4. Resten må avskrives senere. Prisvinsten blir først frigitt og disponibel for realinvestering gjennom kapitalslitet. Det følger av dette at selv om kapitalslitet straks kan realinvesteres, kan ikke prisvinsten straks realinvesteres og beskyttes mot verdiforringelse. Hvis man forutsatte at prisvinsten straks kunne realinvesteres, ville man ved utløpet av avskrivningsperioden være i den heldige stilling å ha flere midler enn en ny maskin koster. Dette

10 fremgår av følgende regnestykke, jfr. punkt b x, x x ' 335 > 6.,4,3 4. d) Den enkelte investor kan innkassere prisvinsten ved salg av maskinen, jfr. punkt e). Dette vil dog ikke medføre at prisvinsten er blitt fri og kan realinvesteres på nytt, hvis man ser hele landets Okonomi under ett. Selger fr utbetalt en prisvinst som kjoper må skaffe til veie. Man br være oppmerksom på at prisvinsten ved salg år 2 f.eks. er = 4 5. Dette beløp er ikke lik (2, men lik (= 4 4). e) Kapitalslitet gir like god dekning for prisvinsten som for den foretatte investering; = Så har man det forhold som er omtalt tidligere, at er avskrivningen av initialinvesteringen tilfredsstillende, er også avskrivningen av kapitalen på senere tidspunkter (inklusive prisvinst) tilfredsstillende. Det skulle m.a.o. være mulig å selge maskinen til en pris som inkluderer prisvinsten. Det synes derfor å være likeså godt begrunnet ved en selvkostendeberegning å regne renter av prisvinsten som å regne renter av investeringen. Det regnes renter av O. år. år 2. år 3. år o s v.. år Det er her forutsatt at det ved selvkostendeberegningen regnes årlige renter av selve investeringsbelopet og prisvinsten inntil disse beløp avskrives gjennor kapitalslitet (som er prisjustert). De beløp som det regnes renter av, gjelder pr. / og ikke pr. 3/: som er datoen for realkapitalen. De årlige renter som,-;iledes er beregnet og kapitalslitet hvis disse poster faktisk kan dekkes av bedriftens inntekter) kan settes i banken til forrentning eller forrentes og beskyttes mot verdiforringelse ved å realinvesteres på nytt. For prisvinsten oppstår det på denne måte en forrentning med renter og rentes-rente. f) Tross denne forrentning av prisvinsten kan prisvinsten p.g.a. tidsforskyvningen som er nevnt ovenfor, bare for en liten dels vedkommende straks realinvesteres og beskyttes mot verdiforringelse. Dette forhold skaper visse problemer hvis man stiller seg det mål a få rede på hva prisvinsten utgjør gjennom en viss tid (noen år). Ved summering av prisvinsten over en rekke år skulle det være enkelt nok A ta i betraktning renten. (Begrunnelse: den første av to prisvinster opptjener renter osv., jfr. beregningen ovenfor.) Men hva skal man gjøre med at prisvinsten fra to år er uttrykt i ulike prisnivåer? Da prisvinsten ikke straks kan realinvesteres, kan man ikke tillate seg å regne med at prisvinsten år s+ kan legges til prisvinsten år s+2 ved å anta at beløpene kan bringes på samme nivå prismessig sett. Det er en grunnleggende forutsetning at skal to eller flere beløp bringes på samme prismessige nivå ved å benytte en prisindeks, må kapitaleieren ha anledning til å realinvestere midlene. g) I ovenstående enkle investering på er det forholdsvis lett under forutsetningen realinvestering av kapitalslitet å beregne prisvinsten over hele avskrivningstiden som er år. Man vil nemlig etter år ha midler til å kjøpe ny maskin, jfr. punkt b). Den nominelle prisvinst blir' dermed 6 - = 26. Til dette kommer renter. Man bør være oppmerksom på at i denne beregning er det også tatt med prisvinst på kapitalslitet (som forutsettes å kunne realinvesteres). Beløpet 2 92 som er oppgitt ovenfor som prisvinst på investeringen, pluss prisvinst på kapitalslitet forer frem til prisvinsten 26. Konklusjo n: = Det vil i en redegjørelse hvor prisutviklingen er et sentralt moment, være en lett angripelig fremgangsmåte å summere prisvinsten over flere år ved å ta i betraktning renten og prisindeksen. Man må ved en summering ha for Øye at det bare er en del av prisvinsten som straks kan realinvesteres og som dermed gir grunnlag for å benytte en prisindeks. En beregning (summering) av prisvinsten over

11 flere år blir således iallfall praktisk sett en meget sammensatt sak, som vi i denne redegjorelse ikke vil befatte oss mer med. Resultatene ovenfor indikerer at prisvinsten har en forholdsvis betinget verdi som bidrag til å analysere den økonomiske utvikling. Det gjelder den uttrykkelige forutsetning at bedriftene har inntekter som gir en rett til å tale am prisvinster.. Nærmere om de benyttede prisindekser Beregningene er utfort ved hjelp av programmet NATBLES, og alle data finnes i NATBLES-arkivene. Tabellen har identifikasjonen "CT2 Bruttoinvestering etter art". Tabellen er laget med gamle og nye koder. Prisindeksene er beregnet ut fra nasjonalregnskapets realhovedbøker med tall for bruttoinvesteringene i kroner. Indeksene har desimal; den årlige prosentvise endring blir regnet ut for indeksene avrundes. BoUget: Bruttoinvesteringer i boliger uten nettokjøp (+, -) av fast eiendom. Bygninget og antegg: Bruttoinvesteringer i bygninger og anlegg for de spesifiserte sektorer uten artene grunnforbedringer i jord- og skogbruk, endring i trekapital og nettokjøp av fast eiendom. &let: Bruttoinvesteringer i transportmidler for de spesifiserte sektorene. Ma4kinek m.v.: Bruttoinvesteringer i maskiner m.v. for de spesifiserte sektorene. Skip og båtek: Bruttoinvesteringer i skip og båter for de spesifiserte sektorer uten salg av brukte skip. Verdien av kjøpte, brukte skip inngår i indeksen. Ruttende matmidt: Bruttoinvesteringer i rullende materiell for sporveier og forstadsbaner. For jernbaner er bruttoinvesteringer i maskiner slått sammen med rullende materiell. Fey: Bruttoinvesteringer i fly uten salg av brukte fly. Verdien av kjøpte, brukte fly inngår i indeksen.. Sammendragstabell Denne oversiktstabell krever en nærmere forklaring, som vil bli gitt i eksempelform med henvisning til linjen for år 96. Tallene viser summen av alle 36 grupper, som =fatter vårt lands hele realkapital. Jord og skog er ikke medregnet i realkapitalen, som i prinsippet består av produserte varige realobjekter. Jfr. for øvrig nærmere forklaring i "Norges realkapital fordelt på årgang", s.5. Kolonne og 2 viser kapitalen ved utgangen av 96 og avskrivning år 96 i 955-kroner. Kolonne 3 gir prisstigningen I kolonne 4 og 5 finner man kapital og avskrivning år 96 i 96- kroner. Kolonne 6 gir prisstigningen år 96, med den følge at kolonne og viser prisvinst og kapitalslitets prisstigningskomponent år 96. Prisvinsten og kapitalslitets prisstigningskomponent år 96 er i 96-kroner. Tilsvarende gjelder for de andre år. Kolonne 3 i utdragstabellen er funnet som kvotienten mellom kolonne 4 og kolonne. Kolonne 6 er et resultat av kolonne og kolonne 4. De absolutte tall angir antall millioner kroner. Dette gjelder også de enkelte tabellark. Et talleksempel om sammenhengen mellom relevante størrelser: I punkt finnes ligningen k s + v s + s+ - a s+ = k s+

12 2 Ligningen anvendes på boliger, og s settes lik 959. k v 959 = i96 = + 39 (finnes ikke i nærværende tabeller) a 96 = - 5 k 96 = 3 65 På beregningsarket finner man at kapital boliger år 96 er ført opp med SAMMENDRAGSTABELL kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner Pris- Ar Kapital Avskriv- stigning 3/2 nin 955/ Kapital Avskriv- Pris- Pris- 3/2flingstigning vinst Kapitalslitets prisstigningskom onent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

13 3 Beregning av realkapitalens prisvinst og kapita:slitets prisstigningskomponent. Realkapital og kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner 95-kroner Kapital- Av- Pris- Av- Pris- Pris- slitets Kapital skriv- stig- Kapital skriv- stig- vinst pris- (3/2) ning fling (3/2) ning ning stigningskomponent / Boliger Jordbruk, skogbruk, fiske forretningsbygg Elektrisitets-, gassverk Jernb., sporv., havn. PTT , ,6 9 32, , , ,9 54 2, ,6 43, , Bygninger Anlegg 6 566, , 22 4, , 634 Jordbruk 26 4 Skogbruk Industri, bergverk 4 4 Bygge- og anl.virksomhet 3 3 Elektrisitets-, gassverk 2 Varehandel 3 25 Biltransport 3 4 Post, telefon, telegraf 4 Andre tj.yt. næringer 3 2, , 5, , 2,5 63 9,3 2 2,5 2 6, 2, 2,,59 2 2, 2 4, ,3 3, 4,,5 4,3 2 Jordbruk, skogbruk 69 5 Fiske 2 4 Industri, bergverk Bygge- og anl.virksomhet 3 23 Elektrisitets-, gassverk Varehandel 56 9 Havner 23 2 Post, telefon, telegraf 3 Andre tj.yt. næringer 233 2, ,3 5, ,5 9, , ,5 9 6, 2 3, , 2 2, 35 6,3 4 2,5,,9 62 5,4 9, 25 24, 6 2 Fiske 34 2 Hvalfangst - - SjOfart 5 66 Tj. i tilkn. til sjfart 2 3 Jernbaner Sporveier, forstadsbaner 3 5 Lufttransport 29 9, ,9 62 5, 4,5, ,3 9 69,66 3 2,,4 34 6,5 29, , 5, ' 3, 3 Transportmidler Transportmidler S u m

14 4 Beregning av realkapitalens prisvinst og kapit.,slitets prisstigningskomponent. Realkapital og kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner Av- Pris- Kapital skriv- stig- ning (3/2) ning / kroner Av- Kapital skriv- (3/2) ning Prisstigning 952 Kapital- Pris- slitets vinst prisstigningskomponent Boliger , ,2 Jordbruk, skogbruk, fiske , , forretningsbygg 6 2 5, ,9 Elektrisitets-, gassverk 4 4, ,4 Jernb., sporv., havn. PTT , , Bygninger , , Anlegg 6 62, , Jordbruk 23 5, ,2 Skogbruk 2,25 2, Industri, bergverk,22 9-2,2-2 Bygge- og anl.virksomhet 9 4, 9 4, Elektrisitets-, gassverk 3, 3, Varehandel 3 32, ,9-4 - Biltransport 22 5, ,6-3 - Post, telefon, telegraf 6, 6, Andre tj.yt. næringer 6 3, lu 3, Jordbruk, skogbruk , , Fiske 29 45,92 4 -,9 Industri, bergverk , , Bygge- og anl.virksomhet 46 22, 46 22, Elektrisitets-, gassverk 63 45, ,2 Varehandel 2, ,3 Havner 24 2,5 33,3 Post, telefon, telegraf 5 3, , Andre tj.yt. næringer 2 3, , Fiske 35 3, ,3 Hvalfangst, 2,4 SjOfart 2 6, , Tj. i tilkn. til sjøfart 9 3, , Jernbaner 4 22,2 46 9, Sporveier, forstadsbaner. 4 5, 4 5 -, Lufttransport 3, ' 6, Transportmidler Transportmidler S um

15 5 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner 952-kroner Av- Pris- Av- Pris- Pris- Kapital skriv- stig- Kapital skriv- stig- vinst (3/2)fling ning (3/2) ning ning Kapital slitets prisstigningskomponent / Boliger , ,6 44 Jordbruk, skogbruk, fiske , ,9 9 5 forretningsbygg 6 4 5, , 2 Elektrisitets-, gassverk , , Jernb., sporv., havn. PTT , , 32 Bygninger 2 2 5, ,3 Anlegg 6 93, ,3 26 Jordbruk 45 6, , Skogbruk 2 3, 2 3, Industri, bergverk 34 22, ,5-6 - Bygge- og anl.virksomhet 24 5, ,9 - Elektrisitets-, gassverk 4, 4, Varehandel 23 4, , Biltransport 26 5, , Post, telefon, telegraf,, Andre tj.yt. næringer 9 3, 9 3-6, - Jordbruk, skogbruk 5 6, , Fiske 4 5, , Industri, bergverk 3 2, , Bygge- og anl.virksomhet 6 26, ,9-9 - Elektrisitets-, gassverk 6 4, ,2-6 - Varehandel 2 23, ,9-9 - Havner 25 2, 25 2, Post, telefon, telegraf 9 3, ,6-3 Andre tj.yt. næringer 3 32, ,5 6 2 Fiske , ,6 3 Hvalfangst,965-2,9 Sjofart , , Tj. i tilkn. til sjfart 9 2, 9 2, Jernbaner , ,6-3 - Sporveier, forstadsbaner. 9 5, , - 5 Lufttransport 43 4, ,4 Transportmidler Transportmidler Utstyr ellers (maskiner) S u m

16 6 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner kroner Av- Pris- Av- Kapital skriv- stig- skriv- (3/2) ning fling (3/2) ning / Prisstigning Prisvinst 954 Kapitalslitets prisstigningskomponent 954 Boliger , , 96 3 Jordbruk, skogbruk, fiske , , 4 3 forretningsbygg ,932 6, , Elektrisitets-, gassverk , , 45 Jernb., sporv., havn. PTT , , 4 2 Bygninger , ,2 6 Anlegg 226, ,2 4 Jordbruk 52, , 3 Skogbruk 2 3, 2 3, Industri, bergverk 52 26, ,2 3 Bygge- og anl.virksomhet 2 6, ,3 2 Elektrisitets-, gassverk 5, 5, Varehandel , ,5 6 Biltransport 2 59, , 2 Post, telefon, telegraf,, Andre tj.yt. næringer 25 4, , 2 Jordbruk, skogbruk 24 3, , 3 3 Fiske 4 55, , 3 Industri, bergverk , , 2 9 Bygge- og anl.virksomhet 225 3, ,9 6 Elektrisitets-, gassverk 95 52, , Varehandel , , 4 Havner 36 2, 36 2, Post, telefon, telegraf 2 4, ,5 2 Andre tj.yt. næringer 33 34, , -2 - Fiske 42 39, 56 4,3 2 Hvalfangst,93,9 Sjfart 4, , T.i tilkn. til sjøfart 2, 2, Jernbaner 5 25, ,3 22 Sporveier, forstadsbaner 4 5, , 4 Lufttransport 5 5,95 4 4, Transportmidler Transportmidler Su m

17 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner Av- Kapital skriv- (3/2) ning / kroner Kapital (3/2) 954 Avskrivning Prisstigning Prisstigning Prisvinst 955 Kapitalslitets prisstigningskomponent 955 Boliger , ,9 6 Jordbruk, skogbruk, fiske , , 23 5 forretningsbygg 4 4, , Elektrisitets-, gassverk 5 3 9, , Jernb., sporv., havn. PTT , ,4 39 Bygninger , ,9 4 3 Anlegg 54 -, , 425 Jordbruk 62, ,6 2 Skogbruk 4 3, 4 3, Industri, bergverk 9 32, ,5 5 Bygge- og anl.virksomhet 32, 32, Elektrisitets-, gassverk,, Varehandel 3 56, ,6 Biltransport 224 6, , 2 Post, telefon, telegraf 2, 2, Andre tj.yt. næringer 32 5, 32 5, Jordbruk, skogbruk 92 9, , Fiske 6 6,9 5 5, 2 5 Industri, bergverk , ,9 4 6 Bygge- og anl.virksomhet 26 3, ,2 6 Elektrisitets-, gassverk 3 5, , Varehandel 3 3, ,3 Havner 4, 4, Post, telefon, telegraf 2 5, , - 4 Andre tj.yt. næringer 36 36, ,3 5 Fiske , , Hvalfangst 66 5, , 3 2 SjOfart , , - -5 Tj. i tilkn. til sjfart 9 2, 9 2, Jernbaner 6 2, ,5 26 Sporveier, forstadsbaner 6 5,9 4 9, Lufttransport 44 3, , Transportmidler Transportmidler ^. S u m

18 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner 955-kroner Av- Pris- Av- Pris- Kapital skriv- stig- skriv- stig- (3/2) ning ning (3/2) fling fling 955/ Prisvinst 956 Kapitalslitets prisstigningskomponent 956 Boliger , Jordbruk, skogbruk, fiske , forretningsbygg , 65 Elektrisitets-, gassverk , 52 9 Jernb., sporv., havn. PTT 4, Bygninger , Anlegg 95 9, 2 Jordbruk , 3 Skogbruk 6 4, Industri, bergverk , 2 Bygge- og anl.virksomhet 34 5,3 2 Elektrisitets-, gassverk, Varehandel , 2 Biltransport , 9 2 Post, telefon, telegraf 2 2, Andre tj.yt. næringer 4 6 4, 2 Jordbruk, skogbruk , 5 4 Fiske ,3 4 Industri, bergverk ,5 66 Bygge- og anl.virksomhet ,4 2 Elektrisitets-, gassverk , Varehandel ,6 4 Havner 4, Post, telefon, telegraf 2 5-3,6 - - Andre tj.yt. næringer ,6 Fiske ,5 4 3 Hvalfangst 64 46, SjOfart,4 4 2 Tj. i tilkn. til sjøfart 2 2, Jernbaner ,5 6 Sporveier, forstadsbaner 5, 9 Lufttransport 43 3, Transportmidler 3, Transportmidler 33, Utstyr ellers (maskiner) ^a. Sum

19 , Beregning av realbc- tit.vinst og kapitalslitets prisstigningskomponent. Realkapital og kapitalslit i savn.,,u ),EPP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, midlere leveti. rditall i millioner kroner kroner 956-kroner Kapital- Av- Pris- Av- Pris- Pris- slitets Kapital skriv- stig- Kapital skriv- stig- vinst pris- (3/2) iling fling (3/2) ning ning stigningskomponent / Boliger , , 95 3 Jordbruk, skogbruk, fiske 5 3 3, , 23 6 forretningsbygg , ,4 462 Elektrisitets-, gassverk 5 65, , jernb., sporv., havn. PTT 4 2 2,6 5 2, 45 Bygninger... 9:)... 69, , 3 Anlegg 4,9 9, 2 Jordbruk 3,3 5 -, Skogbruk , 5 4, Industri, bergverk , ,5 4 Bygge- og anl.virksomhet 35 (), , -2 Elektrisitets-, gassverk *., 9, Varehandel :,4,, ,9 3 Biltransport... Y5I i',6, , 5 Post, telefon, telegraf.. I], 3 2, Andre tj.yt. næringer... A.E,,4 4 -, Jordbruk, skogbruk..., 6.,, i, , 6 Fiske...,. '-:6,23 6 4, 3 Industri, bergverk... ':3, , Bygge- og ani.virksomhet '/i.,, ,4 6 Elektrisitets-, gassverk 6 6 5,5 5 4 Varehandel...!,4,/, :: (6 )4 :i , Havner..., 4, Post, telefon, telegraf,., , 25 2 Andre tj.yt. nrrfcifr :,- L, ,3 Fiske...,..._._.,q ,2 3 3 Hvalfangst......, , 9 Sjøfart, -,(' ,4 3 9 Tj. i tilkn. til,,iflr, 2 2, Jernbaner j, l', , 49 2 Sporveier, forstadskiner. r, ,4 4 Lufttransport.....,,,) 24,2 2 Transportmidler..., 9 2, Transportmidler, 3, Utstyr ellers (maskine.). Utstyr ellers (maskine S u m U

20 2 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner 95-kroner Kapital- Av- Pris- Av- Pris- Pris- slitets Kapital skriv- stig- Kapital skriv- stig- vinst pris- (3/2) ningfling (3/2) ning ning stigningskomponent / Boliger , Jordbruk, skogbruk, fiske , forretningsbygg 253 2, Elektrisitets-, gassverk 6 2 6,23 32 Jernb., sporv., havn. PTT 4 2 3, , , , , ,4 23 Bygninger , ,5 2 2 Anlegg 33, ,4 23 Jordbruk 2,36 Skogbruk 4 4, 4 Industri, bergverk ,63 25 Bygge- og anl.virksomhet 34, 34 Elektrisitets-, gassverk, Varehandel 39, 42 Biltransport 23 6,6 25 Post, telefon, telegraf 3 2, 3 Andre tj.yt. næringer 52 9, , , 45,5,2 2 6, 6 -, ,4 2 6, 9 3,6 2 Jordbruk, skogbruk 2 9,4 33 Fiske 9 69, 9 Industri, bergverk , Bygge- og anl.virksomhet 442 6,69 42 Elektrisitets-, gassverk,2 23 Varehandel 52 5, 55 Havner 6 4, 6 Post, telefon, telegraf 242, 25 Andre tj.yt. næringer 49 52,5 52 -, , 3 35, ,4 6 2, 55-6, ,3 2,2 54 -, Fiske 64 59,2 55 Hvalfangst 54 43,4 644 Sjofart 646 9, Tj. i tilkn. til sjgart 2 2, 2 Jernbaner 9 3,9 Sporveier, forstadsbaner 3 6,4 Lufttransport 2 3, , , 5 6 5, , , - 6-5, , 4 Transportmidler 9 2, 9 Transportmidler 39, 39 Utstyr ellers (maskiner) 2 5,3 6,4 2 S um

21 2 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, Prisvinst kroner Av- Kapital skriv- (3/2) ning / kroner Av- Kapital skriv- (3/2) ning Prisstigning Prisstigning 959 Kapitalslitets prisstigningskomponent 959 Boliger , ,6 6 Jordbruk, skogbruk, fiske , ,6 2 forretningsbygg 6 2, ,3 33 Elektrisitets-, gassverk , , Jernb., sporv., havn. PTT , , Bygninger , , Anlegg 642,2 5,5 53 Jordbruk 2, 6 2 -,5 Skogbruk 3 4, , Industri, bergverk 26 49, ,3 4 Bygge- og anl.virksomhet 32,2 34 2,6 Elektrisitets-, gassverk 2 2,6 2 2, Varehandel 446 3,64 44,5 Biltransport 29 6, ,4-3 Post, telefon, telegraf 4 3, , Andre tj.yt. næringer 5, 62 5, 3 - Jordbruk, skogbruk 2 2,9 4 -, -23 Fiske, , -3 Industri, bergverk , ,4 5 Bygge- og anl.virksomhet 49 6, ,5-24 Elektrisitets-, gassverk 5 4, , -4 Varehandel 549 5,4 5 59,5 3 Havner 5 4,63 4-4,4-4 Post, telefon, telegraf 262, ,3 6 Andre tj.yt. næringer 59 5, , 3 Fiske 5 63, , - Hvalfangst 542 4, , Sjofart , ,2 43 Tj. i tilkn. til sjofart 25 2, ,9 Jernbaner 53 33, , 4 Sporveier, forstadsbaner 9 6, ,4 6 Lufttransport 3, , Transportmidler 2,53 2, Transportmidler 42 9, , 4 Utstyr ellers (maskiner) S um

22 22 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner Av- Pris- Kapital skriv- stig- fling (3/2) ning / kroner Av- Prisstigning (3/2) ning Kapital skriv Kapital- Pris- slitets vinst prisstigningskomponent Boliger , ,6 33 Jordbruk, skogbruk, fiske ,6 2 3, 2 6 forretningsbygg 95 2, ,9 42 Elektrisitets-, gassverk 6 655, ,9 5 Jernb., sporv., havn. PTT 4 9, , 62 Bygninger , ,2 2 Anlegg 9, , 296 Jordbruk 2 3,65 3, 5 2 Skogbruk 4, , 2 Industri, bergverk 23 54, , 2 5 Bygge- og anl.virksomhet 3 9, ,9 5 Elektrisitets-, gassverk 2 2,6 3 2,4 Varehandel 42 93, 52-3, Biltransport 9 6,5 2 64, 22 Post, telefon, telegraf 4 3,2 5 3, 2 Andre tj.yt. næringer 6, ,5 4 Jordbruk, skogbruk 364, 364 5, 9 6 Fiske 6 3,2 99-5, Industri, bergverk , ,6 - - Bygge- og anl.virksomhet. 55, ,5 56 Elektrisitets-, gassverk 25, ,6 2 3 Varehandel 52 63, ,5 2 3 Havner 3 4, 4,5 Post, telefon, telegraf 29 2, ,6 Andre tj.yt. næringer , , Fiske 6 66,22 9 6,6 6 5 Hvalfangst 59 42, , SjOfart , , Tj. i tilkn. til sjgart 25 2, ,4 2 Jernbaner 34, ,2 Sporveier, forstadsbaner 23 6,3 3 6,6 Lufttransport 6 33, , -4 - Transportmidler 2,36 9 2, Transportmidler 44 9,6 5 5, 2 Utstyr ellers (maskiner) S u m

23 23 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner Prisvinst Av- Kapital skriv- (3/2) ning /6_ kroner Av- Kapital skriv- (3/2) ning Prisstigning Prisstigning 96 Kapitalslitets prisstigningskomponent 96 Boliger , ,3 Jordbruk, skogbruk, fiske , , 39 forretningsbygg , ,9 34 Elektrisitets-, gassverk , ,4 3 Jernb., sporv., havn. PTT 5 3 9, , Bygninger , , 3 Anlegg 9 36,25 5, 56 3 Jordbruk 2 4, , -5 Skogbruk 3, ,3 - Industri, bergverk 26 59, ,4 Bygge- og anl.virksomhet 3 9, , -2 Elektrisitets-, gassverk 3 2, ,3 Varehandel 524 5, , 4 Biltransport 23 62, , 3 Post, telefon, telegraf 4 3,24 3-5,9 - Andre tj.yt. næringer 63 2, , Jordbruk, skogbruk 46 5, ,9 45 Fiske 9 5,5 99 6,9 2 Industri, bergverk 6 4, , 35 Bygge- og anl.virksomhet 644 9, ,6 5 Elektrisitets-, gassverk 34 5, ,5-25 Varehandel 645 2,93 4 2,5 Havner 3 5,2 2 5,6 Post, telefon, telegraf 3 2, ,5 2 Andre tj.yt. næringer 56, , Fiske 9, 99, Hvalfangst 44 4, , -33 Sjøfart , , -29 Tj. i tilkn. til sjøfart. 2 2, ,6 Jernbaner 3 35, , 54 Sporveier, forstadsbaner 2 6, ,4 32 Lufttransport 23 55, , Transportmidler 2, , Transportmidler 44 9, ,4 - Utstyr ellers (maskiner) - S um

24 24 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, Prisvinst kroner kroner 6 Av- Pris- Av- Pris- Kapital skriv- stig- skriv- stig- (3/2)fling fling (3/2) ning ning / Kapitalslitets prisstigningskomponent 962 Boliger , , 2 Jordbruk, skogbruk, fiske , ,9 399 forretningsbygg , ,5 5 Elektrisitets-, gassverk 32 3, ,2 5 Jernb., sporv., havn. PTT 5 6 2, , Bygninger 5 6 9, , 295 Anlegg 9 654, , Jordbruk 6 5,6 6, Skogbruk 3,6 3,3 Industri, bergverk , , 24 Bygge- og anl.virksomhet 32,93 3 6,9 3 Elektrisitets-, gassverk 2, , Varehandel 5 3, ,3 39 Biltransport 26, 3 3 6,5 2 Post, telefon, telegraf 5 3,6 3 9,2 2 Andre tj.yt. næringer 6 3, , Jordbruk, skogbruk , ,5 92 Fiske 25, ,3 - Industri, bergverk , ,5 33 Bygge- og ani.virksomhet 42 3, ,6 24 Elektrisitets-, gassverk 45 92, ,6 46 Varehandel 4 3, ,3 9 Havner 2 5, ,9 5 Post, telefon, telegraf 33 22, ,3 3 Andre tj.yt. næringer 629, , Fiske 936 4, 2 4,3 4 Hvalfangst 43 3,94 4 4,3 Sjøfart , , -4 Tj. i tilkn. til sjgart 2 2, , 2 Jernbaner 3 35,3 3 4, 4 Sporveier, forstadsbaner 2 6,39 9,5 Lufttransport 9 55, , I 4 Transportmidler 9, ,4 Transportmidler 4,6 55 4, 3 Utstyr ellers (maskiner) S um

25 25 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, midlere levetid. _rditall i millioner kroner Prisvinst kroner kroner 6 Av- Pris- Av- Pris- Kapitalskriv- stig- stig- (3/2) fling ning (3/2) ning ning / Kapitalslitets prisstigningskomponent 963 Boliger , , 9 Jordbruk, skogbruk, fiske , ,6 3 forretningsbygg , ,6 52 Elektrisitets-, gassverk 6 3, ,3 462 Jernb., sporv., havn. PTT 5 3 5, , Bygninger 6 5 3, , 24 Anlegg, ,4 6 4 Jordbruk 6 5,266 3,2 3 Skogbruk 9 3,2 3 3,6 Industri, bergverk 356, , 4 Bygge- og anl.virksomhet 32 9,25 4 3,6 I Elektrisitets-, gassverk 9 3, ,4 Varehandel , ,2 22 Biltransport 26 2, ,5 2 Post, telefon, telegraf 5 3, ,5 Andre t] y'- næringer 6 4,3 9 2, Jordbruk, skogbruk 6 33, , -39 Fiske 22 4, ,6 2 Industri, bergverk ,2 4 55,4 34 Bygge- og ani.virksomhet 3,26 6 5,2 2 Elektrisitets-, gassverk 59, ,4 - Varehandel 59 c, /46 94,2 2 Havner 5, ,6 6 Post, telefon, telegraf 36 24, ,5-2 Andre tj.yt. næringer 692 4,25 5 i',6 -, 9 Skip og bater: Fiske... 96, ,9 Hvalfangst 42 3, ,3-23 Sjofart , * -3, -5 Tj. i tilkn. til sjfart. 2 -, 3, ,3 2 Jernbaner 5 36, , 5 Sporveier, forstadsbaner 2 6, ,9 Lufttransport 5 56, 6 65, Transportmidler _,93 9 4,5 Transportmidler ,3 Utstyr ellers (maskiner) Utstyr ellers (maskine S um

26 kroner 963-kroner Av- Pris- Av- Pris- Kapital skriv- stig- Kapital skriv- stig- (3/2) ning ning (3/2) ning ning / Boliger ,32 36 Jordbruk, skogbruk, fiske ,394 forretningsbygg 6 262,395 5 Elektrisitets-, gassverk 26 46,445 Jernb., sporv., havn. PTT 5 439,443 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, Prisvinst ,2 444 Kapitalslitets prisstigningskomponent , , , , Bygninger 6 54,359 Anlegg 632, , ,9 44 Jordbruk 6,3 Skogbruk 3,334 Industri, bergverk 39,335 Bygge- og anl.virksomhet. 35 9,322 Elektrisitets-, gassverk 22 3,35 Varehandel ,55 Biltransport 3 6,29 Post, telefon, telegraf 4 3,269 Andre tj.yt. næringer 4 5, , , , , , 6 4 2, , , , 3 Jordbruk, skogbruk 69 43,25 Fiske 233, Industri, bergverk 45 49,26 9 Bygge- og anl.virksomhet 3,29 Elektrisitets-, gassverk 66,252 2 Varehandel 94,49 Havner 5,294 Post, telefon, telegraf 45 26,5 Andre tj.yt. næringer 9 94, 9 6 5, , , , , , , , , - - Fiske 95 4,239 Hvalfangst 3 36,3 Sjofart ,4 6 Tj. i tilkn. til sjgart 2 2,39 Jernbaner 4 3,549 Sporveier, forstadsbaner 2 6,52 Lufttransport 22 4, , , , , , , ,9 4 Transportmidler 2,24 Transportmidler 53,22 Utstyr ellers (maskiner) 2 2, 6 2 4, S um

27 2 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner 964-kronerKapital Av-Pris- Av- Pris- Pris- slitets Kapital skriv- stig- Kapital skriv- stig- vinst pris- (3/2) ning ning (3/2) ning ning stigningskomponent / Boliger , Jordbruk, skogbruk, fiske , forretningsbygg , Elektrisitets-, gassverk 22 54, Jernb.,sporv., havn. PTT ,4 26 9, ,4 6, ,2 64 9, Bygninger 4 9, Anlegg 225, , 5 3,2 33 Jordbruk 6,34 2 Skogbruk 3, Industri, bergverk 434 2, Bygge- og anl.virksomhet 3, Elektrisitets-, gassverk 23 3, Varehandel , Biltransport 34, Post, telefon, telegraf 5 3,25 3 Andre tj.yt. næringer 9 6, , 2 9,3, , 3 -,5 4,2 35 4, 4,5 2 3, 4 Jordbruk, skogbruk 6 54, Fiske 25 96, 2 3 Industri, bergverk 5 49, Bygge- og anl.virksomhet 9 45, Elektrisitets-, gassverk 9 9, Varehandel 3 23, Havner 5, Post, telefon, telegraf , Andre tj.yt. næringer 95 4, , ,4-9 -4, ,4 54 3, , -6-3,2 3, 6 3 4,5 4 5 Fiske 9, Hvalfangst , Sjøfart 492 5, Tj. i tilkn. til sjfart 3 3, Jernbaner 24 3, Sporveier, forstadsbaner 35, Lufttransport 92 4, ,9 24, 5 9 5,5 96 6, 6, 4,,4.4 Transportmidler 2, Transportmidler 54,332 4 Utstyr ellers (maskiner) 5,3 5,9 4 S u m

28 2 kapitalslit i samsvar med BERKAP. prosent avskrivning i levetiden, ingen produktivitetsforbedring, kroner Av- Kapital skriv- (3/2) ning Prisstigning 955/ kroner Av- Kapital skriv- (3/2) ning Kapital- Pris- Pris- slitets stig- vinst prisning stigningskomponent Boliger Jordbruk, skogbruk, fiske forretningsbygg 23 Elektrisitets-, gassverk 9 6 Jernb., sporv., havn. PTT , ,3 55, , 26, ,6 63, ,9 25, , Bygninger 45 Anlegg 26 26,49 5,,64 9 5, Jordbruk Skogbruk Industri, bergverk 45 Bygge- og anl.virksomhet 39 Elektrisitets-, gassverk 2 Varehandel 5 Biltransport 3 Post, telefon, telegraf Andre tj.yt. næringer 4 6, ,5 3, ,2, ,2, , 4, ,6 45, ,, ,6 3, ,, , O O 6 Jordbruk, skogbruk Fiske Industri, bergverk Bygge- og anl.virksomhet Elektrisitets-, gassverk Varehandel Havner Post, telefon, telegraf Andre tj.yt. næringer , ,2, , 52, ,5 64, , 2, ,2 39, ,6 5, , 3, ,2 5, , Fiske Hvalfangst Sjofart Tj. i tilkn. til sjgart Jernbaner Sporveier, forstadsbaner Lufttransport , ,2 36, , 6, ,6 3,5 49 4, 39, 42 66,9, ,4 39,32 5-2, o o - Transportmidler Transportmidler , ,9 2,4 6 4, 3, , 46,9 65 5, 3 S um