Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 83/16 PS 84/16 PS 85/16 PS 86/16 Innhold Søknad om økonomisk støtte til alpinsatsing Kjøp av bil i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger Innspill til ny struktur i Trøndelag politidistrikt Valg av medlemmer til interimsstyre - kommunesammenslåing Namsos, Arnhild Holstad/sign. ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 83/16 PS 84/16 PS 85/16 PS 86/16 Innhold Søknad om økonomisk støtte til alpinsatsing Kjøp av bil i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger Innspill til ny struktur i Trøndelag politidistrikt Valg av medlemmer til interimsstyre - kommunesammenslåing

3 Namsos kommune Ass. rådmann Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Søknad om økonomisk støtte til alpinsatsing Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 83/ Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling fra rådmannen. Hjemmel for vedtaket er: Reglement for kommunestyrets delegering

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Søknad om økonomisk støtte til alpinsatsing Saksopplysninger Frede Saugestad, Sagtunet 4, 7802 Namsos, søker i epost av 9. juni 2016, på vegne av alpinisten Stian Saugestad, om økonomisk støtte for å finansiere alpinsatsing. Søker oppgir at Stian Saugestad hadde en stor sesong sist vinter. Med europacupseier og start i worldcup ble han tatt ut til Norges skiforbund (NSF) sitt Europacup-lag til kommende sesong. En landslagsplass har en egenandel på kr ,- Med reiser og boutgifter vil årets sesong koste en plass mellom kroner. Det oppgis videre at Stian er Namsosing men har kjørt i hele sin karriere for Grong IL, og at med fortsatt fremgang vil Stian komme til å sette Grong, Namsos og Namdalen på kartet i årene fremover. Vurdering Namsos kommune har tidligere støttet en idrettsutøver på høyt nivå fra Namsos. De siste tre-fire år før Mona Solheims deltakelse i Beijing-OL i 2008 bidro Namsos kommune økonomisk til prosjektet ved å kjøpe reklameplass for Namsos kommunes logo på Mona Solheims bil som var finansiert av andre sponsorer. Kjøpet var på i størrelsesorden kroner pr. år disse årene og hadde egen post i budsjettet. Kriterier som ble drøftet ved tildelingen den gangen var bl.a. krav om medlemskap i idrettslag/-klubb i Namsos og at det ikke skulle gis støtte til opphold, men skulle være kjøp av reklameplass for Namsos kommunes logo. Namsos kommune har ikke budsjetterte midler til dette formålet ut over de årlige bevilgede kulturmidler som fordeles på lag og foreninger av OOK bl.a. etter innspill fra Idrettsrådet. En eventuell økonomisk støtte vil måtte bevilges fra post til formannskapets disposisjon. Saken legges derfor frem uten innstilling. Miljømessig vurdering Ingen relevante miljøaspekter.

5 Namsos kommune Økonomisjefen i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Kjøp av bil i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 84/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune vedtar å kjøpe egnet bil til bruk ved bosetting av enslige mindreårige flykninger. Følgende budsjettendring foretas i investeringsregnskapet: D/ XXX kr K/ kr Hjemmel for vedtaket er:

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kjøp av bil i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger Saksopplysninger Med bakgrunn i flyktningkrisen forrige år, vedtok formannskapet den i sak 43/15 at «Namsos kommune er positiv til anmodningen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om å bosette inntil 13 syriske kvoteflyktninger i 2015 og 17 i Dette antallet kommer i tillegg til allerede vedtatt kvote.» Avdeling Enslig Mindreårig (EM) er nå under etablering. Totalt 13 ungdommer i alderen vil bli bosatt i løpet av høsten Av disse vil det vil bli bosatt seks ungdommer i bofellesskap i Vika. Disse vil bli bosatt i løpet av oktober måned. Det er tilsatt seks årsverk for oppfølging av disse ungdommene. Sju ungdommer vil bli bosatt i hybler med tilsyn/alternativt små bofellesskap uten fast bemanning. Det er tilsatt tre årsverk for oppfølging av denne gruppen. Det planlegges videre bosetting av ca. 20 enslige mindreårige (EM) i I forbindelse med etablering av tilbud til EM, er det behov for å anskaffe egnet bil(-er) som kan brukes i tjenesten. Bilene skal brukes til: - Praktiske bistand ved bosetting av EM - Henting av EM ved bosetting - Besøk EM på asylmottak før bosetting - Innkjøp av dagligvarer til bofellesskapet. Bofelleskapet har felles måltider alle dager - Felles aktiviteter innen og utenfor byen for EM for både bofellesskapet og de som bosettes utenfor bofelleskapet: Hyttetur, fisketur og lignende - Oppfølging av EM, hjemmebesøk, skole, legetime m.m. Vurdering Det vurderes å være behov for to biler til formålet, hvor en av bilene bør anskaffes så raskt som mulig siden tilbudet nå er under etablering. Av biltype er det vurdert som mest praktisk å anskaffe en stasjonsvogn som ved behov kan utvides til 7-seter. Det antas at behovet for bil vil vare i minimum tre år, men mest sannsynlig lenger. Rådmannen mener det er hensiktsmessig å se på muligheten for å anskaffe nyere bruktbil-(er) så lenge tilstand og garanti er i henhold til kravene som blir stilt. Dette vurderes nærmere i selve anskaffelsen. Total kjøpesum er inntil kr Finansiering: Investeringen må lånefinansieres, men utgifter til bil refunderes med 80% fra BUF-etat som følge av refusjonsordning knyttet til tilbudet. Resterende driftsutgifter finansieres av bosettingstilskuddet og vil dermed ikke belaste øvrig drift. Det må tas ny vurdering av eventuelt behov for flere kjøretøy når kommunen får økt bosetting av EM våren Budsjettet for kjøp i 2017 innarbeides i økonomiplanen for perioden Miljømessig vurdering Det innarbeides miljøkriterier som en del av vurderingen ved valg av biltype.

7 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Innspill til ny struktur i Trøndelag politidistrikt Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 85/ Rådmannens innstilling Namsos kommune vedtar å oversende vedlagt utkast til uttalelse som innspill til den pågående reformen i Trøndelag politidistrikt. Hjemmel for vedtaket er:

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Innspill til ny struktur i Trøndelag politidistrikt Vedlegg: 1 Diskusjonsgrunnlag Trøndelag politidistrikt 2 Uttalelse til diskusjonsnotat om ny struktur i Trøndelag politidistrikt Saksopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktets lokale struktur. Endringene i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, mens de geografiske driftsenhetene skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktene. Politimesteren i Trøndelag har med dette som utgangspunkt fremlagt et foreløpig diskusjonsgrunnlag for en mulig fremtidig organisering av Trøndelag politidistrikt og gjennomførte den 15. juni et dialogmøte med kommunene i Fylket. Politimesteren ønsker så tidlig som mulig å få inn innspill fra kommunene på det foreløpige forslag og vil i løpet av høsten gjøre de nødvendige vurderinger og beslutninger før ett mere fullstendig forslag kan fremlegges til høring. Denne saken er slik sett ingen fullstendig høring, men en foreløpig uttalelse til de tanker som så langt er fremmet fra Politimesteren sin side. Diskusjonsgrunnlaget beskriver nærmere mål og bakgrunn for omorganiseringen, men bærende elementer kan sammenfattes slik: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige i nærmiljøene. Diskusjonsnotatet skisserer en organisering innad i politidistriktet som organisatorisk består av 3 enheter: 1. Tjenestested: Lokasjon hvor politiet yter tjeneste til publikum (kontorsted). 2. Tjenesteenhet: Lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. En tjenesteenhet kan bestå av flere tjenestesteder. 3. Driftsenhet: En driftsenhet kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Når det gjelder planlagt tjenesteinnhold og oppgaver som skal utøves i de ulike enheter, henvises det til diskusjonsgrunnlaget. Diskusjonsgrunnlaget, samt signaler på mulige organisatoriske løsninger gitt i dialogmøte, gir følgende organisering i vårt politidistrikt: 7 tjenesteenheter, hvor Namsos inngår i tjenesteenhet Namdal. Tjenesteenhet Namdal får 3 tjenestesteder (kontorsteder); Namsos, Nærøy og Grong. 2 ulike alternativ på driftsenheter, hvorav begge alternativene medfører en inndeling på 3 driftsenheter. Tjenestested Namdal vil i begge alternativene inngå i en driftsenhet der driftsenhetsleder med administrasjon blir plassert i Steinkjer.

9 Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: - Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. - Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. - Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. - Politiråd etableres i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. - Frivillige beredskapsorganisasjoner søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. - Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse. Prosessen videre: Med bakgrunn i bl.a. vedlagte diskusjonsgrunnlag ber politimesteren om kommentarer og tilbakemeldinger på et tidligst mulig tidspunkt og da helst innen 8. september Et forslag til endelig struktur blir deretter sendt på høring i uken etter høstkonferansen den Høringsfristen blir fram til Endelig forslag fra politidistriktet oversendes politidirektoratet (POD) innen Pod utarbeider deretter et endelig forslag som også sendes kommunene på høring tidlig vår Kommunene kan klage på POD s avgjørelse. Klager skal være avgjort innen Vurdering Diskusjonsgrunnlaget slik det er framlagt fra politimesteren sin side kan på mange måter være noe krevende å forholde seg til. Dette skyldes at selv om en del av innholdet er konkret og spesifikt, så vil til syvende og sist det faktiske innholdet av tjenester være avgjørende. Hvordan dette innholdet blir organisert og hvordan dette rent faktisk vil slå ut i forhold til bemanning, tjenester og beredskap er i dag vanskelig å si. Målene og premissene bak reformen er allikevel forankret i stortinget og refereres også i dokumentet og må kunne legges som en forutsetning i uttalelsen. Når politimesteren nå på et tidlig tidspunkt ber om innspill til en fremtidig struktur og organisering av politiet er det positivt. Tidlig involvering og god dialog er viktig for å komme fram til et godt resultat også for kommunen. Rådmannen er derfor av den oppfatning av at Namsos kommune bør ta invitasjonen fra politimesteren og respondere positivt på denne. Siden mye i strukturen og innholdet i denne fortsatt er uklart, bør uttalelsen basere seg på å presisere de forhold som på generelt grunnlag er vurdert som viktige for Namsos Kommune. Samtidig må det også gis tilbakemelding på enkelt av de konkrete forhold som det er mulig å ta foreløpig stilling til. Spesielt er det vurdert som viktig å understreke at målsetningene i Nærpolitireformen slik stortinget har vedtatt denne også skal gjelde Namsos og Namdalen område. Det innebærer at kommunen kan stille seg positiv til at det rent faktisk gjennomføres en evaluering og reorganisering av virksomheten. Det forutsetter allikevel at det må være en viktig premiss at de gevinster som realiseres i endringene ikke må trekkes ut av Namsos eller

10 Namdalen, men brukes til å skape bedre beredskap og polititjenester i området. Det er alternativt lett å se for seg at besparelsene vil kunne ha en sentraliserende effekt slik at de besparelser som gjøres heller tas ut i mere befolkningstette områder. Det vil være uheldig for Namdalen og etter rådmannens syn heller ikke i tråd med premissene i nærpolitireformen. Namsos er planlagt som ett av tre tjenestesteder i Namdalen. Det er sammenhengen viktig å være oppmerksom på at beredskapen i Namsos også avhenger av den øvrige beredskapen i distriktet. I den grad en patrulje fra Namsos må dekke hendelser i øvrig geografi vil også Namsos i perioder ha lite lokale ressurser tilgjengelig. Derfor er det viktig også for Namsos at det blir riktig dekning av tjenestesteder og resurser i Namdalen som helhet. Rådmannen er her særskilt opptatt av den spesielle situasjonen Lierne og Røyrvik er i med en lang riksgrense mot Sverige. Store avstander i området med relativt mange grenseoverganger tilsier at det er gode argumenter for også et tjenestested i Lierne. Videre er det viktig også å merke seg at Namdalen ikke lenger vil være egen driftsenhet med egen lokal ledelse i Namsos. Det er fremlagt ulike varianter for grensene på driftsenheten, men felles for disse er at ledelsen med administrasjon foreslås lagt til Steinkjer. Det vil kunne ha viktige konsekvenser for betjeningen i Namsos og hvilke type tjenester og stillinger som legges til byen. Primært bør det være et ønske fra Namsos at Namdalen fortsetter som egen driftsenhet og det kan diskuteres hvor sterkt ett slikt syn skal frontes og kjempes for. Etter rådmannens syn er det ikke først og fremst de administrative stillingene som har størst betydning, men dersom alt av etterforskingskraft og fagmiljøer forøvrig trekkes inn til Steinkjer kan det ha stor betydning. Ikke minst vil dette kunne ha betydning for rekrutteringssituasjonen dersom det ikke lenger er mulig å gjøre karriere i området. Namdalen er samlet sett avhengig av at et gitt antall kompetansestillinger faktisk beholdes og sentreres rundt Namsos for å sikre tilstrekkelig kvalitet og kompetanse som også er attraktivt på arbeidsmarked. Alternativt vil det på sikt kunne redusere både beredskapsevne og rettssikkerhet i Namdalen. Forholdet er viktig og anbefales trukket fram i uttalelsen. I dagens politi har lennsmannen en sentral rolle i dialogen og samarbeidet med kommunen. Politimesteren foreslår en ordning med politikontakt uten at det er fullt ut klart hva innholdet i en slik rolle skal være. Det er allikevel klart at denne kontakten er av avgjørende betydning for både politi og kommune. I Namsos i dag er denne tette dialogen både gjennom løpende politiråd, lennsmannens deltakelse i kommunens kriseledelse og løpende kontakt forøvrig av stor betydning for beredskap og det forebyggende arbeidet som gjøres i fellesskap. Rådmannen er av den oppfatning at rollen som tegnes er godt mulig å få til å fungere også i en ny organisering, men det er da avgjørende at politikontakten som møter kommunen også har tilstrekkelig myndighet til å forplikte politiet på de vedtak som fellesskapet beslutter. Dette er også en viktig premiss i dagens politiråd hvor beslutningstakere møter både fra politiet (lennsmann) og fra kommune (Ordfører og rådmann). I praksis vil en slik rolle langt på vei ligne på den rolle lennsmannen i dag praktiserer mot kommunene. Rådmannen har med dette bakteppe skrevet et utkast til uttalelse og anbefaler formannskapet å avgi en uttalelse til politimesteren i henhold til invitasjonen før den antydede fristen 8. september. Uttalelsen er vedlagt saken. Miljømessig vurdering Ingen

11 1 Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur. Det er fastsatt ulike prosesskrav og beslutningsløp for endringene i tjenesteenheter og tjenestesteder, og de geografiske driftsenhetene. Endringene i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, mens de geografiske driftsenhetene skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktene. 1.1 Sentrale begreper Tjenesteenhet: Tjenestested: Driftsenhet: Lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. En tjenesteenhet kan bestå av flere tjenesteder. Lokasjon hvor politiet yter tjeneste til publikum (kontorsted). En driftsenhet kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Driftsenhetsleder er også tjenestestedsleder. 2. Overordnede målsettinger Målet med nærpolitireformen er: Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Nærpolitireformen skal bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen, mer effektiv ressursbruk og en frigjøring av personell til prioriterte oppgaver. Politiressursene skal slik rettes mer mot politiets kjerneoppgaver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati og virker kostnadsdrivende. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved de geografiske driftsenhetene. Mål for lokal struktur: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktene lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi.

12 2 2.1 Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av politidistriktets lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, kravene og føringer som er gitt for tjenesteenheter og tjenestesteder og de geografiske driftsenhetene. Hensynet til: tilgjengelighet og service overfor publikum kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap effektiv ressursbruk i politidistriktet helhetlig styring og ledelse i politidistriktet fleksibilitet i politidistriktet 3. Forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. Med "tjenestested" menes lokasjon hvor politiet yter tjeneste til publikum (kontorsted). Med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder menes konkret: Ny inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter Sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner Det følger av Politiloven 16 annet ledd at politidistriktene skal inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Myndigheten til inndeling i lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter er delegert til Politidirektoratet ved Justis- og beredskapsdepartementets brev av 18. februar Tjenesteenhetenes oppgaver Tjenesteenhetene skal i vareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Tjenesteenhetene må ha tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. 3.2 Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Tjenesteenhetene skal ivareta følgende kvalitetskrav: Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet

13 3 Tjenestestedene har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag i uken Tjenestestedene lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested 4. Organisering av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag politidistrikter Tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag politidistrikter hadde ved etableringen av Trøndelag politidistrikt noe forskjellig organisasjonsmodell. Nord-Trøndelag politidistrikt var inndelt i tre geografiske driftsenheter bestående av et antall lensmannskontorer og politistasjoner. I Sør-Trøndelag politidistrikt var hvert lensmannskontor og politistasjon en selvstendig driftsenhet. I tillegg var det i Sør-Trøndelag inndeling i samarbeidsregioner, som hver for seg besto av flere driftsenheter (lensmannskontor eller politistasjon). 5. Grunnlag for forslagene Det foreligger klare politiske føringer for nærpolitireformen både når det gjelder krav til oppgaveutførelse og organisering, jfr. pkt Tidligere OU-prosesser i NTPD og STPD Begge politidistrikter har i de senere år gjennomført lokale OU-prosesser med stor grad av involvering, både internt og eksternt. Politimesteren i Nord-Trøndelag etablerte en ordning med "kontaktlensmenn" hvor en lensmann/stasjonssjef representerte et geografisk område ut over eget lensmannsdistrikt. Dette var en representant som møtte i ledermøter med politimesteren, og etter hvert fikk i oppdrag å utvikle driftskonseptet som vi kjenner i dag med tre geografiske driftsenheter. Møter med lensmenn ble fra dette tidspunkt begrenset til 3-4 pr år. I denne endringsprosessen ligger utvikling og etablering av felles planprosess, mål- og resultatoppnåelse. De enkelte driftsenhetene og funksjonelle enheter fikk egne rammebudsjetter, med forventning om flerårig planlegging. All ressurs innenfor den enkelte driftsenhet ble betraktet som felles. Den enkelte driftsenhet etablerte egne lederfora og medbestemmelsesarena. Det ble etablert tilsvarende ny plattform for medbestemmelse og inndeling av verneområder i politidistriktet. Etableringen la til rette for et fundament av ledelse hvor videre utvikling internt i driftsenheten og på tvers i politidistriktet var mulig. Utviklingen av tjenestekontoret som støtte for lederne i tjenesteplanlegging var en styrke i denne prosessen, spesielt med tanke på en helhetlig effektiv ressursutnyttelse. I tillegg ble virksomhetsstyringsmodell, lederstruktur og flere fagområder utredet og videreutviklet i et distriktsperspektiv med utgangspunkt i forventningene i Resultatreformens fase 2. Nord-Trøndelag ble formelt etablert ved forhandlinger i POD med tre geografiske driftsenheter, hvor driftsenhetsleder har som oppgave å "samordne administrative oppgaver på

14 4 vegne av flere lensmenn". Driftsenhetslederne er rekruttert inn i rollen med utgangspunkt i funksjonsbeskrivelser fremforhandlet i dette møtet. Driftsenhetsleder har ansvar for ressursstyring, budsjett og personalansvar, virksomhetsplanlegging og den samlede resultatoppnåelsen i regionen. Driftsenhetslederne har ikke personalansvar for lensmennene, disse er forankret til politimesteren. I Sør-Trøndelag politidistrikt ble det i forbindelse med politireform 2000 foretatt organisatoriske endringer ved at distriktet ble inndelt i fire samarbeidsregioner, hvor hver region valgte en lensmann som representant inn i politimesterens ledergruppe. Ressursen i hver region ble sett på som en helhet og det ble etablert samarbeidsforum bestående av både ledere og tillitsvalgte. I samarbeidsregionene har det over tid blitt etablert konkrete samarbeid innenfor alle saksområder. Blant annet har dette samarbeidet vært avgjørende for overgangen til helkontinuerlig patruljetjeneste i hele politidistriktet. Også innenfor etterforskning og sivile oppgaver har det utviklet seg samarbeidsordninger. Ansvaret for å styre ressurs og økonomi har også i stor grad vært tillagt en driftsenhetsleder i samarbeidsregionen. Endringene har også utfordret ledelsesstrukturene gjennom å se samarbeidsregionen som en helhet, samtidig med behovet for samarbeid og utvikling på tvers av regionene. Som et resultat av regionsamarbeidet har også personellressursen blitt flyttet internt i regionene for å utnytte ressursen på en mest mulig effektiv måte. Allerede i 2008/2009 ble det igangsatt konkret arbeid med tanke på omorganisering av regionene. I 2010 ble det etablert arbeidsgrupper med representanter fra berørte kommuner, arbeidstakerorganisasjonene og ledelsen i regionene 2 og 3. Mandatet for dette arbeidet var å utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionene som skulle bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. I region 4 (Fosen) ble det allerede i 2005 igangsatt en prosess med tanke på en sammenslåing av Ørland og Bjugn lensmannsdistrikter, og formell sammenslåing ble gjennomført fra Arbeidet ble videreført og ved kongelig resolusjon av ble Ørland og Bjugn, Rissa og Åfjord lensmannsdistrikter sammenslått til Fosen lensmannsdistrikt. I de to andre regionene ble det også foreslått sammenslåing av lensmannsdistrikter, men på grunn av manglende enighet med berørte kommuner lot sammenslåingen seg ikke gjennomføre. I 2013/2014 ble på nytt etablert prosjekter i region 2 og 3 med tanke på å organisere regionene som administrative driftsenheter under ledelse av en regionlensmann med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Arbeidet ble gjennomført med involvering av egne ansatte og berørte kommuner. Ny organisasjonsmodell ble foreslått, men ikke gjennomført da man fra Politidirektoratet mottok signaler om at ny organisering måtte ses i sammenheng med nærpolitireformen. Samarbeidsformen internt i regionene har blitt utviklet over tid, og ressurs har blitt flyttet mellom driftsenhetene. Det har medført at flere driftsenheter har lite eller ingen ressurs, mens noen større enheter har blitt ytterligere styrket. Dette har gjort det mulig å etablere fagmiljøer innfor flere saksområder med de fordeler det har. I tillegg har det vært mulig å effektivisere vakt- og patruljeberedskapen ved at den operative styrken har fått færre oppmøtesteder, som igjen har medført at man har brukt mindre tid på at få samlet patruljen og tjenesten har blitt mer effektiv.

15 5 I 2014 ble det også igangsatt et prosjekt som skulle se på organiseringen av region 1 sør for Trondheim. I første omgang omfattet dette arbeidet Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannskontorer med mandat om å vurdere en sammenslåing og etablering i en politistasjon Sør som en administrativ driftsenhet under ledelse av en lensmann/politistasjonssjef med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Midtre Gauldal lensmannskontor ble også vurdert med tanke på en eventuell innlemming i den nye stasjonen. Her ble det foreslått en administrativ driftsenhet bestående av Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter med en samlokalisering i nye lokaler. Også dette arbeidet ble stanset som en følge av arbeidet med nærpolitireformen, men prosjektet medførte at det ble etablert et eget byggeprosjekt for en ny politistasjon Sør. 6. Ny struktur for tjenesteenheter og tjenestesteder Diskusjonsgrunnlaget er utarbeidet med bakgrunn i den organisering som har vært i de to politidistriktene og de oppgaver og kvalitetskrav som stilles til tjenesteenhetene. Både befolkningsutvikling og kriminalitetsutvikling er tatt inn i vurderingene. I tillegg er innføring av nye arbeidsmetoder, som for eksempel politiarbeid på stedet, politikontaktens rolle og innføring av ny teknologi, tatt inn Diskusjonsgrunnlag: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestested Nærøy, Namsos og Grong. Muligheter for å bruke virkemidler for å få tjenestepersonell til å bosette seg i Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestested Ørland. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestested Steinkjer og Levanger/Verdal Om tjenestestedet skal plassers i Levanger eller Verdal må besluttes ut fra det som er mest hensiktsmessig. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Gauldal bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestested Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestested Orkdal og Hitra. Et alternativ er at det også er et tjenestested i Hemne.

16 6 7. Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografisk driftsenhet har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og beredskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet. Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i politidistriktet, som har ansvar for politioppgavene innenfor det geografiske området. Driftsenheten skal i sum levere fullverdig polititjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. Forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (forutsatt ny lovgivning som gir hjemmel til det) samles i politidistriktet, jfr. overordnet organisasjonsmodell. Det meste av publikumskontakten i politidistriktet ivaretas av tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: - Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. - Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. - Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. - Politiråd etableres i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. - Frivillige beredskapsorganisasjonene søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. - Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse.

17 7 7.1 Krav til geografiske driftsenheter De geografiske driftsenhetene skal: Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område Ha tilstrekkelig ressurs med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område Ha hensiktsmessig vakt- og beredskapsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov Ha evne til fleksibel bruk av ressurs Ha tilstrekkelig slagvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i den geografiske driftsenheten (minst mulig behov for lokale administrative funksjoner ved tjenesteenhetene). Spesialistoppgaver som skal ivaretas i den geografiske driftsenheten, kan vurderes samlet ett eller flere steder i den geografiske driftsenheten. 7.2 Ny struktur for geografiske driftsenheter Det diskusjonsgrunnlag til ny tjenesteenhetsstruktur som foreligger medfører at den geografiske driftsenhetsstrukturen også må vurderes på nytt. Diskusjonsgrunnlaget tar utgangspunkt i de oppgaver som er beskrevet og de krav som stilles til de geografiske driftsenhetene. Diskusjonsgrunnlag: Alternativ 1: GDE 1: Namdal, Innherred, Fosen. Driftsenhetsleder Steinkjer GDE 2: Værnes, Trondheim. Driftsenhetsleder Trondheim Sentrum GDE 3: Gauldal og Orkdal. Driftsenhetsleder Gauldal Alternativ 2: GDE 1: Namdal, Innherred. Driftsenhetsleder Steinkjer GDE 2: Værnes, Trondheim. Driftsenhetsleder Trondheim Sentrum GDE 3: Gauldal, Orkdal, Fosen. Driftsenhetsleder Gauldal

18 8 8. Videre prosess Diskusjonsgrunnlaget vil være utgangspunktet for en intern medvirkningsprosess i politidistriktet. Lederne vil være sentrale i forhold til å informere om innholdet i dette dokumentet, og samtidig starte en lokal prosess hvor de ansatte får mulighet til å bidra med kommentarer og innspill. Politimesteren vil gjennomføre informasjonsmøter med ordførere, rådmenn og lensmenn/stasjonssjefer i Nord-Trøndelag den 15. juni og tilsvarende i Sør-Trøndelag den 17. juni. Forslaget til fremtidig struktur vil bli sendt kommune i etterkant av disse møtene med invitasjon til å komme med innspill. Det er også planlagt med en høringskonferanse i uke 39. Politimesterens forslag til fremtidig geografisk struktur sendes på høring til kommunene med høringsfrist Før endelig forslag blir utarbeidet skal det også gjennomføres work-shops internt i politidistriktet med risiko- og sårbarhetsvurdering som hovedtema. I etterkant av den formelle høringen med kommunene vil endelig forslag til ny geografisk struktur bli utarbeidet. Etter lokal behandling i ledergruppen og styringsgruppen blir politimesterens forslag behandlet i lokalt IDF. Politimesterens tilrådning til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder oversendes POD innen 15. desember 2016 for videre behandling. Endring i driftsenhetsstrukturen avgjøres lokalt. Lokale forhandlinger skal være gjennomført innen 1. april 2017.

19 Namsos kommune Innspill til struktur i Trøndelag politidistrikt Innledningsvis vil Namsos kommune understreke at vi har forståelse for at endringer i samfunn og rammevilkår også vil innebære behov for endringer i hvordan politiet yter sine tjenester. Vi har derfor forståelse for den prosessen politiet er inne i, og deler mange av de politiske målsetninger som ligger til grunn for nærpolitireformen. I det ligger det at vi aksepterer endringer i tjenestetilbudet på en måte som omfordeler ressurser til et mere tilgjengelig, effektivt og synlig politi som leverer bedre tjenester, beredskap og trygghet for innbyggerne. Det er da en iboende forutsetning at de besparelser man faktisk oppnår i Namsos og Namdalen ikke skal trekkes ut av regionen, men pløyes tilbake i form av bedre tjenester i området. Dette er overordnet viktig og et forhold vi vil vie stor oppmerksomhet i fortsettelsen av reformen. I forhold til det konkrete forslaget til struktur som politimesteren har lagt på bordet har Namsos kommune følgende tilbakemeldinger: Tjenestesteder i Namdalen. Namsos kommune mener politimesterens forslag om tjenestesteder i Namdalen er et greit utgangspunkt. Under forutsetning av at tjenestestedene bemannes med et tilstrekkelig antall patruljer i til at målsetningen om responstid også vil kunne oppnås for Namdalen. Vi tror allikevel at den store geografien som Namdalen utgjør sammen med en lang riksgrense mot Sverige, burde forsvare et tjenestested også i Lierne. Vi mener at selv med et tjenestested i Lierne vil det for Namdalen som helhet være utfordrende å nå målsettingen om maksimalt 45 min reisetid for 90 % av innbyggerne til nærmeste tjenestested. Vi anbefaler derfor politimesteren å opprette et tjenestested i tillegg til Namsos, Grong og Nærøy i Lierne. Politikontakten Namsos kommune er av den oppfatning at det vil kunne være mulig å opprettholde en tilfredsstillende kontakt mellom kommune og politi gjennom etableringen av den foreslåtte ordningen med politikontakt. Det er allikevel viktig at den politikontakten som opprettes kan møte kommunen med tilstrekkelig myndighet og fullmakt til at det blir et reelt samarbeidsorgan hvor forpliktende beslutninger fattes. Dette er spesielt viktig i forhold til det forebyggende arbeidet hvor kommune og politi over tid har bygd opp et godt samarbeid. For Namsos har den løpende kontakten med lennsmannen vært svært positiv og vi har klare forventninger til at ordningen med politikontakt vil ivareta dette samarbeidet på en lignende måte. Geografiske driftsenheter Namsos kommune vil beklage at Namdalen i forhold politimesteres forslag ikke lenger vil være en egen driftsenhet med ledelse i Namsos. Det er åpenbart at det for oss ville vært å foretrekke, og vi er fortsatt av den oppfatning at størrelsen på geografien i Namdalen burde kunne forsvare en slik organisering. Samtidig er vi tydelige på at det ikke er de administrative funksjonene som følger med en driftsenhet som vil ha størst betydning og som er viktigst for oss. Vi kan derfor under gitte forutsetninger akseptere at Namdalen inngår i en større driftsenhet som ledes fra Steinkjer. Det som i den sammenhengen er viktig for Namsos er at tjenestestedet, på tross av at man ikke er egen

20 Side 2 av 2 driftsenhet, blir tillagt tilstrekkelig med kompetansestillinger. Forslaget fra politimesteren åpner så langt vi kan se for denne muligheten, men konkretiserer det så langt ikke. Ut i fra likeverdighet i tjenester, beredskapshensyn og rettsikkerhet for innbyggerne er det viktig at ikke alle slike stillinger sentraliseres og trekkes ut av en svært stor geografi. Det er viktig for hele Namdalen at det også i dette området eksisterer karrieremuligheter i Politiet. Dette har ikke minst stor betydning for rekruteringen til Namdalen og bidrar til å sikre et fortsatt godt politi også i denne delen av politidistriktet. Videre har Namsos kommune klare forventninger om at politimesteren også tar hensyn til at Namdal tingrett er beliggende i Namsos og derfor opprettholder stillingene som politiadvokat ved tjenestestedet. Vi er også av den oppfatning at det bør vurderes å etablere en ordning med barnehus også i Namdalen. Avstanden til Trondheim er stor og vi er bekymret for rettssikkerheten i forhold til om reisebelastningen i seg selv også kan innebære en påvirkning på resultatet av samtalene. Vi er kjent med at det andre steder i landet er etablert forsøk med satellitt-barnehus og mener dette absolutt er på sin plass også i tilknytning til Namdal tingrett. Avslutningsvis vil Namsos kommune presisere at det som til syvende og sist er avgjørende for suksessen til enhver organisering og struktur, er hva man fyller denne med av reelt innhold. Vi ser at det kan skapes et bedre politi for innbyggerne også i Namsos og Namdalen innenfor hovedtrekkene av rammer i det som så langt er forslaget. Det er derfor ikke strukturen som sådan vi tror er mest avgjørende, men det innholdet av tjenester og den beredskap vi blir møtt med lokalt. Her er det viktig at det tas nødvendig hensyn til at Namdalen representerer en svært stor geografi. Også i Namdalen må innbyggerne kunne ha forventninger til en god beredskap og en akseptabel responstid ved hendelser fra politiet. Vi må også kunne forvente likeverdighet i tjenestene i den forstand at innbyggerne skal kunne nå det aller meste av tjenester i nærområdet. Dette er også slik vi forstår stortingsmeldingen intensjonen i Nærpolitireformen og noe vi har klare forventninger om at følges opp. Vi takker for invitasjonen til en konstruktiv prosess og god dialog og ser fram til et fortsatt godt samarbeid til det beste for våre innbyggere. Namsos kommune 6. September 2016 Namsos Formannskap

21 Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Tine Nermark Johnsen Saksframlegg Valg av medlemmer til interimsstyre - kommunesammenslåing Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 86/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Valg av medlemmer til interimsstyre - kommunesammenslåing Vedlegg: 1 Intensjonsavtale for kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos - underskrevet Saksopplysninger Intensjonsavtalen for kommunesammenslåing mellom Fosnes, Namdalseid og Namsos kommune ble vedtatt i kommunestyret I avtalens punkt 5: «Gjennomføring av kommunesammenslåingen» står det om fellesnemnd som skal nedsettes etter endelig vedtak i Stortinget. I siste ledd står det: Et arbeidsutvalg valgt av kommunestyrene med sammensetning tilsvarende fellesnemnda skal, inntil fellesnemnda er formelt etablert i 2017, fungere som et interimsstyre for arbeidet med etablering av den nye kommunen. Rådmennene er ansvarlige for gjennomføringen. Fellesnemnda skal velges av og blant kommunestyrets medlemmer, og skal være sammensatt slik: Fosnes 3 medlemmer Namdalseid 4 medlemmer Namsos 7 medlemmer Det bes i henhold til dette om at det oppnevnes 7 representanter fra Namsos.

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32