Er den nordiske CSD modellen konkurransedyktig og bærekraftig? sett fra det norske markedet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Er den nordiske CSD modellen konkurransedyktig og bærekraftig? sett fra det norske markedet"

Sivert Viken
6 år siden
Visninger:

1 Er den nordiske CSD modellen konkurransedyktig og bærekraftig? sett fra det norske markedet NORDIC POST TRADE OSLO 22. NOVEMBER 2017 SVEINUNG DYRDAL

2 Agenda NORDIC POST TRADE OSLO CSD landskapet Trender Noen nøkkeltal Den nordiske modellen Reguleringer T2S Teknologi/DLT Forretningsmodeller Konkurransen

3 Europeiske CSD-konstellasjoner PREGES AV MANGE AKTØRER OG FORSKJELLIGE EIER- OG GOVERNANCE STRUKTURER 3

CSD-landskapet i Europa INGEN STORE ENDRINGER PÅ 10 ÅR Siste store endring var i 2008 da Euroclear kjøpte Nordic CSD (Finland og Sverige) BNY Mellon etablerte en CSD for tilknytning til T2S.

4 CSD-landskapet i Europa INGEN STORE ENDRINGER PÅ 10 ÅR Siste store endring var i 2008 da Euroclear kjøpte Nordic CSD (Finland og Sverige) BNY Mellon etablerte en CSD for tilknytning til T2S. Denne ble lagt ned. LSEG og J.P. Morgan etablerte globesettle i Luxembourg i Markedet på Island annonserte i 2016 en ny CSD som konkurrent til Nasdaq pga. misnøye med prisnivået. Status er ukjent SIX og Clearstream har forsøkt å samarbeide på produkter/systemer, men samarbeidet ble terminert av SIX tidligere i år De baltiske CSD-ene har vært helt/delvis eid av markedsplasser oppkjøpt av Nasdaq. CSD-ene ble i september 2017 slått samen til én enhet (Nasdaq CSD SE)

Et fragmentert Europeisk CSD landskap BÆRER FORTSATT PREG AV MANGLENDE HARMONISERING NOEN ER «INNENFOR» OG NOEN ER «UTENFOR» Antall CSDer Totalt 41 CSDer - «hvert land sin CSD» Reguleringer T2S

5 Et fragmentert Europeisk CSD landskap BÆRER FORTSATT PREG AV MANGLENDE HARMONISERING NOEN ER «INNENFOR» OG NOEN ER «UTENFOR» Antall CSDer Totalt 41 CSDer - «hvert land sin CSD» Reguleringer T2S Markedsmodeller Eierstrukturer Markedsandel VPS vs EU/EØS Fra nasjonale reguleringer til felles europeisk lovgivning (CSDR) Alle markeder minus Finland pluss Danmark har tilknyttet seg T2S (21 markeder) 50% sluttinvestor markeder og 50% nominee markeder Børseiet (37%), brukereiet (24%), statlig eiet (7%), privat eiet (3%) og andre eierskap (6%) Verdi i registeret 0,9% Antall oppgjørstransaksjoner 2,5% 5 Kilde: ECSDA (European Central Securities Depository Association)

6 Trender PRESSET PÅ DE LOKALE CSD ENE I EUROPA FORVENTES Å ØKE 1. Mulig negativ trend i utviklingen av andelen av oppgjør som går i regulerte oppgjørssystem (SSS) 2. Den globale konkurransen mellom finansielle sentre vil øke 3. Viktigheten av sikkerheter og mobilisering av disse vil fortsette å øke 4. Økende behov for globale infrastruktur løsninger 5. Gradvis endringer i kundenes forretningsmodeller Hva blir fokusområdene for de europeiske CSDene: Corporate actions prosessering harmonisering og standardisering Eier-identfisering Kildeskatt mer effektive prosesser DvP oppgjør i utenlandsk valuta Kilde: ECSDA (European Central Securities Depository Association)

7 Hva skjer fremover? ENDRINGENE INNENFOR POST TRADE VIL ØKE OG VEDVARE I ÅRENE SOM KOMMER Kilde: SWIFT WhitePaper

8 Nordiske CSD-er NOEN NØKKELTALL PER 31. DESEMBER 2016 Antall konti: Antall konti: Antall konti: Antall konti: Verdier[mrd NOK]: Verdier[mrd NOK]: Verdier[mrd NOK]: Verdier[mrd NOK]: Transaksjoner [mill]: 23,7 Transaksjoner [mill]: 17,0 Transaksjoner [mill]: 13,2 Transaksjoner [mill]: 6,8 Ansatte: 116 Ansatte: 175 Ansatte: 76 Ansatte: 97 De nordiske markedene preges av mange konti og transaksjoner men mindre verdier dette sett i forhold til resten av Europa Kilde: ECSDA Factbook 2016 (European Central Securities Depository Association)

9 Den nordiske CSD-modellen ER DET EN CSD-NORDISK MODELL I SÅ FALL HVA ER DET SOM KJENNETEGNER DENNE? Fleksible kontostrukturer - både nominee og sluttkundekonti Utstederne i samme system et mangfold i registrerte finansielle instrument Sentrale oppgjørssystemer i flere valutaer - DvP En rekke tilleggstjenester fokus på innovasjon og teknologi God dialog mellom infrastruktur, markedet og kundene Fellesløsninger til det for mellommenn og sluttkunder

10 Thomas Murray rangerer de nordiske CSDene høyt når det gjelder verdiøkende tjenester 10 Kilde: Thomas Murray CSD-survey 2014

Reguleringer EN VIKTIG DRIVER FOR KONKURRANSE Reguleringer krever mye tid og ressurser hos kundene Forretningsmuligheter settes på «hold» på grunn av

virksomhet i andre EU/EØS-land Kravene til å etablere en ny CSD etter CSDR er omfattende CSDR endrer lite på selskapslover, skattelover, konkurslover o.

11 Reguleringer EN VIKTIG DRIVER FOR KONKURRANSE Reguleringer krever mye tid og ressurser hos kundene Forretningsmuligheter settes på «hold» på grunn av arbeidet med ny regulering Nettoeffekten av reguleringene er ofte negativ for de kommersielle aktørene CSDR-konsesjon gir mulighet til å drive virksomhet i andre EU/EØS-land Kravene til å etablere en ny CSD etter CSDR er omfattende CSDR endrer lite på selskapslover, skattelover, konkurslover o.l. Bølgen av reguleringer er ikke over. Nye reguleringer vil følge (SRDII, CSDRII osv.) Vi må tidlig forstå reguleringer som treffer våre kunder og agere på disse

12 T2S HVA ER ERFARINGENE SÅ LANGT? T2S brukes p.t. kun på «domestic flow» Brukerne har investert store beløp Kostnadene har gått opp ECB forventes å øke prisene Brukerne forventer prispress fra kundene T2S legger press på lokale CSDer og lokale custodians T2S vil drive konsolidering i sonen Aktører velger forskjellige T2S strategier T2S åpner for nye tjenester T2S forventes å gi synergier på sikt Første fase av T2S er gjennomført investeringene er tatt det «funker». Neste fase kommer til å innebære store endringer av forretningsmodeller blant annet for å hente ut mer synergier.

Teknologi og DLT* DETTE VI SKAPE STØRRE ENDRINGER FREMOVER Det er fortsatt uenighet rundt hvorvidt DLT er en «hype» eller «reality» Det er etablert en rekke initiativ for å teste teknologien det

13 Teknologi og DLT* DETTE VI SKAPE STØRRE ENDRINGER FREMOVER Det er fortsatt uenighet rundt hvorvidt DLT er en «hype» eller «reality» Det er etablert en rekke initiativ for å teste teknologien det utvikles en rekke prototyper også i Norden CSDen i Australia har arbeidet i 2 år med et nytt CSD system basert på DLT SETL tilbyr en CSD plattform basert på DLT og er i dialog med flere CSDer og global custodians Er også i prosess med å utvikle en TA løsning Andre CSDer tester og til dels utvikler omkringliggende tjenester basert på DLT Sentralbankene er stadig mer aktive innenfor dette området *DLT = Distrubuted Ledger Technology (Blockchain) Med tanke på den teknologiske modenhet i Norden så bør de nordiske aktørene burde ha alle muligheter for å lykkes med å bruke alle former for teknologi for å bidra til et mer konkurransedyktig kapitalmarked.

14 Forretningsmodeller DISSE VIL I STØRRE GRAD BLI UTFORDRET Mange viser interesse for de norske og nordiske forretningsmodellene Globale banker fortsetter å flytte operations og IT til lavkostland Flere kunder vurderer å gå direkte mot CSDene Kombinert med egne og/eller agenters tjenester Flere av de nordiske og globale bankene etterspør mer harmonisering i Norden Aller helst en nordisk CSD Global custodians og ICSDs ønsker å flytte risikoen fra forretningsbank til infrastruktur og sentralbank Flere CSDer etablerer samarbeid med global custodians for tilby investor CSD tjenester Blant annet på grunn av mangfoldet og fleksibiliteten som tilbys av nordiske aktører så er vår region relativt godt forberedt til å møte endringer i forretningsmodeller.

Samarbeid SAMARBEID MELLOM AKTØRER VIL ØKE FREMOVER Andre CSDer uttrykker ønske om å utrede muligheter for samarbeid - primært innenfor: Tjenester Produkter Teknologi ICSDer uttrykker det samme Flere

15 Samarbeid SAMARBEID MELLOM AKTØRER VIL ØKE FREMOVER Andre CSDer uttrykker ønske om å utrede muligheter for samarbeid - primært innenfor: Tjenester Produkter Teknologi ICSDer uttrykker det samme Flere av disse ønsker å vokse i verdikjeden Vi vil se nye former for samarbeid CSDer og CSDer CSDer og ICSDer CSDer og sentralbanker CSDer og banker CSDer og Fintech osv. Behovet for «time to market», kostnadseffektive løsninger og deling av investeringer vil i økende grad drive frem samarbeid på tvers av aktører innenfor områder som ikke er konkurransesensitive.

16 Konkurranse HVA SKJER I NORDEN? CSDene i Norden vurderer Norden i økende grad som hjemmemarked ICSDs som Euroclear og Clearstream er mer aktive i Norden Alle mener at konkurransen kommer først i rentemarkedet Aksjeutsteder er vanskeligere å flytte De nordiske bankene bencmarker de nordiske CSDene på tjenester og pris De nordiske custody bankene lever til en viss grad av fragmentering Hvor hardt ønsker de å drive harmonisering? DNB avvikler sin sub custody virksomhet Vil andre i Norden følge etter? Nye konkurrenter vil komme inn i markedet Eksisterende og nye aktører Konkurransen i Norden har vært liten den har allerede begynt å øke den vil tilta betydelig i årene som kommer og den vil endre forretningsmodeller. Blir det en evolusjon eller en revolusjon?

17 Har de nordiske CSDene forutsetninger for å møte konkurransen? ER DEN NORDISKE CSD MODELLEN KONKURRANSEDYKTIG OG BÆREKRAFTIG? De nordiske CSDene har et godt utgangspunkt for å møte den økende konkurransen, men vi må: Være kostnadseffektive i leveransen av kjernetjenestene Utvikle og levere relevante løsninger og tjenester både innenfor kjerne- og tilleggstjenester Fortsette arbeidet med å harmonisere og standardisere markedene Søke samarbeid med andre der hvor vi ikke konkurrerer Sikre at det er lave «entry barriers» i markedene Være smarte og agile i vår måte å drive utvikling på Utnytte teknologien til vår fordel Fortsette å arbeide tett med våre kunder og deres kunder forstå deres forretning og behov Arbeide for best mulig rammebetingelser fra myndigheter og andre Utvikle neste generasjon «post trade» medarbeidere i Norden

18 SVEINUNG DYRDAL MOBIL:

Like dokumenter

T2S i det norske markedet. Adm. direktør Ola Forberg

T2S i det norske markedet. Adm. direktør Ola Forberg T2S i det norske markedet Adm. direktør Ola Forberg Oslo, 9. Juni 2011 Impact CSDL T2S SLD ICSs ESMA AIFMD SSR EMIR UCITSV MiFIDII 2011 2012 2013 2014 Direkte virkning for Oslo Børs VPS konsernet EMIR: