Høring: Regional plan for vannforvaltning i Rogaland Eigersund kommune, Dalane vannområde

Transkript

1 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FE-130, FA-M10, FA-M00 Arkivsaksnr.: 14/1418 Journalpostløpenr.: 15/64 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Teknisk avdeling Seksjon vei og utemiljø Jone Christer Omdal Vei og utemiljøsjef Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/15 Planteknisk utvalg Høring: Regional plan for vannforvaltning i Rogaland Eigersund kommune, Dalane vannområde Sammendrag: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland , gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes i hht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Som et tilbud til sine medlemmer har Kommunenes Sentralforbund (KS) laget et utkast til en mal for saksfremlegg om vannforvaltningsplanene. I denne malen er det også gitt et delvis forslag til vedtak, slik det fremkommer av rådmannens forslag til vedtak pkt 1 og 2. En stor del av KS sitt forslag er innarbeidet i saken som fremmes for planteknisk utvalg i Eigersund kommune. Under saksbehandlers vurderinger er det gitt tverrfaglige uttalelser fra aktuelle seksjoner i kommunen. Saksgang: Høringsfristen er satt til Eigersund kommune har fått godkjent en utvidet høringsfrist til Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015.

2 Rådmannens forslag til vedtak : Eigersund kommune ved Planteknisk utvalg gir følgende uttalelse til «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland » med tilhørende «Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland »: 1. Eigersund kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Eigersund kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre en god innarbeidelse av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Miljømål og tiltak som er foreslått i Eigersund kommune synes å være hensiktsmessige. En stor del av tiltakene i planperioden går ut på kartlegging og overvåking av miljøtilstand og å gi forslag til avbøtende tiltak. Dette vil i neste omgang danne et godt utgangspunkt for identifisering og gjennomføring av avbøtende tiltak. 4. For utdypende beskrivelser om særegne forhold i Eigersund kommune, henvisning til kildemateriell og annen kunnskap henvises det til kapittelet «Saksbehandlers vurderinger» Planteknisk utvalg Møtebehandling: TOR OLAV GYA (SP) erklærte seg inhabil og trådte ut da et av punktene i regional plan for vannforvaltning i Rogaland berører hans eiendom, jf. Fvl. 6, 1.ledd, bokstav a. Det fremkom ikke merknader til saken, og Bernt Koldal (SP) tok sete BJØRN CARLSEN (H) foreslo slikt tillegg til punkt 3: «Iverksetting av disse tiltak forutsetter at det finnes budsjettmessig dekning for dette, samt at det redegjøres bedre i forhold til ressursbruk og konsekvensene av dette.» Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Carlsens tilleggsforslag til punkt 3 enstemmig vedtatt. PTU-017/15 Vedtak: Eigersund kommune ved Planteknisk utvalg gir følgende uttalelse til «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland » med tilhørende «Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland »: 1. Eigersund kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Eigersund kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre en god innarbeidelse av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 2

3 3. Miljømål og tiltak som er foreslått i Eigersund kommune synes å være hensiktsmessige. En stor del av tiltakene i planperioden går ut på kartlegging og overvåking av miljøtilstand og å gi forslag til avbøtende tiltak. Dette vil i neste omgang danne et godt utgangspunkt for identifisering og gjennomføring av avbøtende tiltak. Iverksetting av disse tiltak forutsetter at det finnes budsjettmessig dekning for dette, samt at det redegjøres bedre i forhold til ressursbruk og konsekvensene av dette. 4. For utdypende beskrivelser om særegne forhold i Eigersund kommune, henvisning til kildemateriell og annen kunnskap henvises det til kapittelet «Saksbehandlers vurderinger». Vedtaket er enstemmig. Eventuell tidligere politisk behandling: Ingen. Andre opplysninger / fakta i saken: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes i hht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes i hht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Eigersund kommune er med i vannregion Rogaland og vannområde Dalane. Organisering av vannområde Dalane Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot 3

4 god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Dalane finner dere under vannregion Rogaland sine sider: Saksbehandlers vurderinger: Forsuring (Uttalelse fra seksjon vei og utemiljø) Rogaland er et av de fylkene i landet som er hardest rammet av sur nedbør. Forsuring av ferskvann er en stor miljøutfordring i Eigersund kommune og Dalane generelt. Forsuringen har pågått over mange år og har ført til tap av artsmangfold. Forsuringen startet allerede på slutten av 1800-tallet og rund 1920 ble det rapportert om massiv laksedød i Dirdal, Frafjord og Espedal. Samtidig ble det meldt om fiskedød av innlandsaura i fjellvatn. Omkring 1980 var fiskebestandene i halve fylket kraftig redusert eller utdødd som følge av sur nedbør. Dalane ble spesielt hardt rammet da geologien i store deler av vår region har liten evne til å nøytralisere sur nedbør. Som en kompensasjon for denne situasjonen har bla. Eigersund kommunen og Eigersund Jeger og fiskerforening søkt og fått heldekkende tilskudd til å kalke opp fiskevann hvor friluftslivspotensialet har vært betydelig. Per i dag inngår 17 vatn i denne ordningen. Formålet har vært å redde eller gjeninnføre tapte fiskebestander og har i liten grad vært motivert av å gjenoppbygge det biologiske 4

5 mangfoldet som var før forsuringen. Det brukes årlig store Statlige og lokale ressurser for å kalke opp Bjerkereimselva og Sokndalselva slik at laks og sjøaure skal gis levelige forhold. De senere årene har imidlertid nedbøren blitt mindre sur. Dette fordi utslipp av svovel til atmosfæren i Europa ble redusert med 40 % fra 1980 til 1993, samt en ytterligere reduksjon på 20 % fram til Innholdet av sulfat i nedbøren har også minket med over 50 % i samme periode. I 2002 analyserte Fylkesmannen i Rogaland ca 400 vannprøver fra ukalka vatn i Rogaland. Målingene viste en markert forbedring av forsuringssituasjonen, men om lag en fjerdedel av vatna er fortsatt for sure til at auren klarer å overleve og reprodusere. Selv om situasjonen er blitt bedre, er forsuring av innsjøer fortsatt et av de største miljøproblemene i Rogaland. De sørøstre delene av Dalane er spesielt hardt rammet av effektene fra sur nedbør. Flere vatn i Dalane er naturlig sure fordi berggrunn og skrinne løsmasser har hatt liten evne til å gi høy ph. Kunnskapen om sur nedbør og dens effekt på det biologiske mangfoldet i Eigersund kommune er forholdsvis godt kjent. Kalking av elver og innsjøer bør videreføres og overvåkes i påvente av at de en gang skal kunne klare seg uten tilført kalk. Vi ser i dag at reduserte svovelutslipp i Europa gjør at det brukes mindre kalk enn tidligere. Det er viktig fylkesmannen tar ansvar for en overordnet miljøovervåking og at det holdes en tett dialog med kommunene. Kommunene bør vurdere å innta en mer aktiv rolle når det gjelder å gjeninnføre tapte fiskebestander etter hvert som forsuringen avtar. Det må imidlertid utøves en streng praksis når det gjelder flytting av fisk, slik at en i størst mulig grad kan bygge videre på de lokale (surhetstålerante) restbestandene av aure og røye som var før forsuringen startet, og for å redusere risikoen for å spre fiskesykdommer. Et annet forhold som må gis fokus er at en ikke setter ut fisk i lokaliteter som opp gjennom tidene har vært naturlig fisketomme. Slike lokaliteter kan ha utviklet seg til viktige gyteområder for amfibier (frosker, padder og salamander) eller viktige leveområder for rødlistede insekter og bunndyr. Før fiskeutsetting må dette undersøkes, slik at disse artene ikke forsvinner (beites ned) som en utilsiktet effekt. Landbrukssektoren (Uttalelse fra landbrukskontoret) Landbruksavrenning er registrert som den største forurensningsutfordringen i vannregionen Rogaland. Dette skyldes spesielt Jæren med svært intensivt husdyrhold. På Jæren er vannkvaliteten godt dokumentert. Enig at det her fortsatt er behov for tiltaksinnsats på de mest forurensa vassdragene som oppsatt i planen. I Dalane har en lite pålitelig data om vannkvaliteten. Enig at det her er behov for problemkartlegging der landbruk er registrert som årsak til risiko, men pålitelighetsgraden til data er liten. Mye taler imidlertid for at det i Dalane er forholdsvis små problemer med landbruksforurensning. Det er mindre intensivt husdyrhold her og mer utmark. Sur nedbør og vannkraftregulering er mer hovedårsak til at vann her havner i risiko (jf. kapittel om forsuring). 5

6 I Eigersund kan det være noe landbruksforurensning i Hellelandsvassdaget. Ellers kan det også være fare for noe forurensning i Eptavanet, Hålandselva, Eigerøy bekkefelt, Hellviksvassdraget, Teksevatnet, Fotlandsvatnet, Lygre, Grøsfjellvatnet og Fotlandsvatnet. En er derfor enig i forslag til overvåkingsplan (vedlegg 3 i tiltaksprogrammet) for disse områdene. I Eigersund har grunneiere høyt fokus på å følge miljøplan og gjødsle rett og dermed hindre tap av næringsstoffer. Mange grunneiere langs Hellelandsvassdraget har ugjødsla randsoner mot vassdraget. Mange grunneiere i Eigersund har søkt om drenering/grøfting de senere år som fører til mindre landbruksforurensning. Det er positivt. Grunneiere har tilstrekkelig med spredeareal til sine dyr her i Eigersund. Krav om gjødselplan, tilstrekkelig med spredeareal og lagring av husdyrgjødsel i 8 måneder for alle bruk kom på slutten av 90-tallet. En har ikke full oversikt om alle tilfredsstiller kravet til 8 måneders lagring av husdyrgjødsel, selv om det var en kartlegging på 90-tallet. Det kan være behov for å kartlegge dette nærmere. Enig at det er viktig med økonomiske støtteordninger (SMIL og RMP) til grøfting, randsoner, informasjons- og motivasjonsarbeid mot bøndene og ha forebyggende /kunnskapsbyggende tiltak som forebygge og kartlegge punktutslipp, god jordstruktur, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, å ha oppdaterte normtall for utregning av gjødsellager og vurdere om en skal øke kravet til spredeareal og øke kravet til bredde på randsoner langs vassdrag. Renseparker er nok mest aktuelt på Jæren. Tilstrekkelig med tiltak er forslått i tiltaksprogrammet. I Eigersund er det ofte flom i Hellelandsvassdraget på Slettebø, Sleveland, Svindland, Lomeland, Kvåle og Helleland høst, vinter og tidlig vår. Dette fører til betydelig utvasking av næringsstoffer som havner i vassdraget. Det kan virke som om landbruksarealene nyttes som buffer for å hindre flomproblemer i bebygde områder i Egersund. Vannkraftreguleringer (Uttalelse fra plankontoret) I Eigersund kommune ligger det 3 kraftverk som er avmerket i gjeldende kommuneplan. Nye kraftverk er også avmerket i gjeldende kommuneplan. Videre utbygging av Hellelandsvassdraget vurderes som svært positivt og nødvendig og en vil videreføre å avmerke nye kraftverk, dammer etc. Utbygging av vannkraft er lønnsomt, miljøvennlig og kostnadseffektivt. Utbyggingsplanene for vannkraft i Eigersund kommune vil medføre bedre utnyttelse av etablerte magasin og i tillegg vil en hente ut i alt 165 GWh ved å utnytte fallet i sidevassdrag og hovedvassdraget. Utbyggingsområdet ligger i det vesentlige i Gyadalen i Eigersund kommune. Lund kommune berøres også av reguleringsområdet på sørsiden av Gyadalen. Anlegget vil i hovedsak få adkomst fra riksveg 42 gjennom Gyadalen. Det forutsettes sluppet vann for å sikre en minimumvannføring på viktige steder i vassdraget. Etter utbygging vil flommer som opptrer når det er ledig magasin, bli dempet i magasinene. Flommene vil også bli dempet med den vannføringen som går gjennom kraftverkene. Om sommeren vil minstevannføringene sikre til dels vesentlig høyere vannføring i de tørreste periodene nedstrøms Åmot kraftverks inntak i utløpet av Hølen. Dette skyldes slipp av minstevannføring som reguleringen i Botnavatnet gir grunnlag for. I samband med Flerbruksplan for Hellelandsvassdraget blir mulighetene for å bedre oppvandringsforholdene utredet, slik at laks igjen kan gå til Gya. Tiltakshaver ønsker at utbedring av Slevelandsåna skal sikre oppgangsmuligheter for anadrom fisk til 6

7 områdene oppstrøms Øgreivatnet, og ser på denne utbedringen som en del av tiltaksplanene. Lakseførende strekning vil på denne måten kunne bli utvidet ca. 22 km. Ved bygging av Tekse kraftverk vil man overføre vann med god vannkvalitet fra Teksevatnet til Gydalsåna fra Hølen og ned til samløpet med Tekseåna, og dermed bedre forholdene for laks. Gjennomsnittlig ph i Gydalsåna vil øke noe, men neppe nok til at vannkvaliteten blir tilfredsstillende for laks. Steinbrua Terland klopp er oppført som prioritert vegmiljø i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (Statens Vegvesen 2002). Innenfor utbyggingsplanene finnes Tverrådalen naturreservat og landskapsvernområdet Førland/Sletthei som er båndlagt etter naturvernloven. Utbyggingsplanene berører disse områdene kun gjennom fraføring av noe vann fra vassdraget. Det foretas ingen fysiske inngrep i landskapsvernområdet eller naturreservatet. Naturreservatet Vasshusvika i Bilstadvatnet ligger innenfor nedbørfeltet i sørøst. Her består vernegrunnlaget i at området er et viktig oppvekstområde for fugl tilknyttet våtmarkslokaliteter. Vannstanden i Bilstadvatnet vil ikke bli endret, men gjennomstrømningsforholdene blir annerledes. Foreslåtte avbøtende tiltak som det må arbeides videre med: Områdene rundt utløpet fra kraftverkene sikres mot erosjon. Dette gjelder spesielt utløpet i Gyavatnet. I den grad det teknisk/økonomisk er realistisk vil en finvurdere deponiområdene og andre fysiske inngrepssteder, der det er forekomster av sårbare fuglearter, med sikte på å unngå konflikt. Anleggsarbeidet i tilknytning til sårbare fuglelokaliteter vil i størst mulig grad utsettes til etter hekketiden. Traséen for kraftledningen mellom Gya og Eigestad vil bli justert i forhold til hekkeplassen for vandrefalk. For å begrense de negative konsekvensene av redusert vannføring vil en vurdere terskler som vil bidra til å opprettholde vanndekket areal og vanndyp. Ved Gya vil det bli lagt til rette for fortsatt bruk av tursti-nettverket til Opplev Dalane under anleggsarbeidet. Alle tipper vil bli anlagt i samarbeid med en landskapsarkitekt (Krav i konsesjonen og ev. reguleringsplan). Den samlede utbyggingen er vist som hensynssone etter 11-8 d i plan og bygningsloven. Dette er sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Habitatforbedrende tiltak (Uttalelse fra seksjon vei og utemiljø) Med habitatforbedrende tiltak, menes fysiske tiltak for å gjenopprette en tidligere naturtilstand som er blitt ødelagt eller forringet. Typisk kan for eksempel være bekker som har blitt lukket eller elver som er kanalisert pga landbruksinteresser og vandringshinder for fisk etter utbygging av veier og lignende. Eigersund kommune har tidligere vært i dialog med Eigersund jeger og fiskerforening om å få til et prosjekt for å få kartlagt viktig gytebekker for sjøaure langs kysten, samt lage en tiltaksplan for å bedre oppgangsforhold. Vi vet at flere gytebekker med utløp i havet er ødelagt eller forringet etter veiutbygging og andre tekniske inngrep. Dette er viktige produksjonsområder for den lokale sjøaurebestanden og det skal gjerne små tiltak til for å bedre fiskeoppgangen. 7

8 Det bør settes som mål å få gjennomført en kartlegging av aktive og potensielle gytebekker for sjøaure langs Egersundskysten, samt etterfølgende tiltak for å bedre gyte- og oppgangsforhold. Tiltaket kan søkes delfinansiert med tilskudd fra offentlige tilskuddsordninger. Bekkelukking og kanalisering kan være et problem i enkelte områder, men antas å være av mindre betydning for vannressursene i Eigersund kommune. Vi er imidlertid kjent med at det lokalt kan ha negative effekter både mht. dyreliv, forurensing og biologisk mangfold generelt. Det vises for øvrig til eget avsnitt om landbruksforvaltningen. Landbruksforskriftene har tilstrekkelige virkemidler for å kunne forebygge en negativ utvikling, samt økonomisk stimulans til å gjenåpne bekker der dette skulle være hensiktsmessig. Den mest omfattende kanalisering i vår kommune er trolig kanaliseringen av Slevelandsåna, som er en del av Hellelandsvassdraget. Her gikk det tidligere opp store mengder laks og sjøaure til øvre deler av Hellelandsvassdraget. Etter vannkraftregulering ble denne elvegreina omgjort til et flomløp og den ble for en stor del kanalisert gjennom et aktivt jordbruksareal. I det regionale tiltaksprogrammet er det for Hellelandsvassdraget foreslått kartlegging og utbedring av vandringshinder innen Dalane energi har i forbindelse med forarbeidene til en flerbruksplan for Hellelandselva gjort et godt stykke arbeid for å få vurdert muligheten for å reetablere Slevelandsåna som en vandringsvei for laks og sjøaure. Status på dette arbeidet er ikke kjent for saksbehandler per dags dato. Opp- og utvandring av laks og sjøaure i Lundeåna (Hellelandsvassdraget) har i mange år vært dårlig pga. vannkraftutbygging, men dette ble ytterligere forverret etter rehabilitering av Svanedal kraftverk. Det har over flere år blitt forsøkt å enes om en løsning som kan bedre oppgangsforholdene og for å øke overlevelsen hos utvandrende smolt, uten at det har resultert i konkrete tiltak. Det er dokumentert at utvandrende fisk som går i turbinen har svært lav overlevelse. Det er foretatt flere undersøkelse om opp- og utvandringsforholdene i Lundeåna og det foreligger flere rapporter om forholdet. Det bør settes større fokus på Hellviksvassdraget. Dette er et flott vassdrag med et stort potensiale. Her er det flere kjente utfordringer når det gjelder leve- og oppgangsforhold for laks og sjøaure. Det anbefales at en i første omgang forsøker å få etablert et grunneierlag/elveeierlag. Dersom en lykkes med dette, må neste steg være en full gjennomgang av vassdraget (statusrapport), gi forslag til habitatforbedrende tiltak og deretter iverksette en planmessig gjennomføring av tiltakene. Tidlig på 90-tallet tok kommunen et initiativ for å danne et elveeigarlag for Hellviksvassdraget, men dette førte den gang ikke frem. I det regionale tiltaksprogrammet er Hellviksvassdraget nevnt i forhold til å kartlegge mulig negativ påvirkning fra industrivirksomhet og om nødvendig gi pålegg om tiltak. Vann- og avløpssektoren (Uttalelse fra seksjon vann og avløp) Eigersund kommune har utarbeidet en egen sektorplan for offentlige vann- og avløpsanlegg. Denne fastsetter mål og prioriteringer, samt framtidige satsinger og tiltak innen vann- og avløpssektoren, fram til Planens utgangspunkt er sikring av gode vannforsynings- og avløpstjenester, samt bidra til et godt vannmiljø innenfor gitte utviklingsrammer, som feks. befolkningsutvikling. 8

9 Mye vann er imidlertid på avveie gjennom lekkasjer i vannledningsnettet og innlekking av fremmedvann i avløpsnettet. Den helt dominerende innsatsen for å forbedre vannmiljøet og vann og avløpstjenestene er derfor lekkasjereduksjon og et langsiktig arbeid med fornyelser av ledningsnettet, inklusive stikkledningene. Avløpsvannet skal håndteres på miljømessig forsvarlig måte. Renseanleggene og avløpsnettet skal driftes forsvarlig etter lovverket og på en slik måte at ytre miljø ikke påvirkes negativt. Det er utarbeidet egne arbeidsplaner for separering/sanering av ledningsnettet og for utbygging, utbedring og forsterkning av vann- og avløpssystemet. Plan for separering/sanering omhandler arbeid med utskiftninger av fellesledninger. Ved sanering av fellesledninger reduseres utslipp til vassdrag/sjø. Plan for utbedring, utbygging og forsterking av vann og avløpssystemet i Eigersund kommune omhandler utslipp fra kommunale slamavskillere og utbedring av dårlig ledningsnett. Klimatilpasningen skal også møtes gjennom flere konkrete tiltak innen vann- og avløpssektoren og miljøet skal ivaretas på best mulig måte. Forurensa sedimenter (Uttalelse fra seksjon vei og utemiljø) Et av tiltakene i tiltaksprogrammet for vannområde Dalane er å samle inn eksisterende informasjon om miljøtilstanden i «Egersund havneområde og Tengsvågen» og ut fra dette vurdere behovet for videre kartlegging og overvåking. Det foreligger en del data på dette området, men disse dataene begynner å dra på årene og det kunne nok være hensiktsmessig å foreta supplerende kartlegginger. Det kan i denne anledning nevnes at Eigersund kommune i deltok i et samarbeid med blant annet Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland (i dag Mattilsynet) og flere av kystkommunene i Rogaland om å kartlegge miljøforurensning i havneområder og på bakgrunn av dette vurdere behovet for å gi kostholdsråd. Stoffer som ble kartlagt var bl.a. PCB 7, DDT, TBT, PAH, bly, kadmium, kvikksølv og kobber. Det ble hentet inn og analysert sedimentprøver fra antatt forurensede områder i indre og ytre havnebasseng. I tillegg ble torsk, taskekrabbe og blåskjell i disse områdene fanget og analysert for miljøgifter. Resultatet av arbeidet er utgitt i en omfattende rapport. Det ble den gang ikke funnet grunnlag for å gi kostholdsråd for spiselige organismer i Egersund havn, men det ble i noen få områder avdekket til dels stor, lokal punktforurensning i sedimentene. Dette arbeidet kan være en referanse ved ev. senere undersøkelser, eller danne utgangspunkt for videre undersøkelser. Det er utført en del spredt og fagspesifikk kartlegging av forurensningssituasjonen i havneområdene langs Eigersundskysten, blant annet i forbindelse med etablering av kommunale renseanlegg. I den regionale tiltaksplanen er det foreslått å kartlegge utslippskilder i Lygrefjorden og foreslå mulige avbøtende tiltak. Her er det tidligere gjort en del undersøkelser i regi av Samfundets skole, men det er ikke kjent om det er innhentet og analysert prøver av sedimentene. Universell utforming: Ikke aktuelt. 9

10 Økonomiske konsekvenser: Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Rogaland gir flere forslag om tiltak i Dalane vannområde. Hvor store de økonomiske konsekvensene vil være for Eigersund kommune er i liten grad konkretisert. For Dalane vannområde som en helhet er det skissert et usikkert estimat på kr ,- for problemkartlegging (en gang i tiltaksperioden). Det er i samme vannområde estimert en kostnad på kr ,- til foreslåtte utredninger og tiltaksplaner. De mest kostnadskrevende tiltakene er knyttet til kyst- og fjordområdene. I tillegg til budsjettmidler, vil tiltaksplanen kreve at Eigersund kommune må bruke vesentlige administrative ressurser for å følge opp arbeidet. Driftsmessige forhold Inneværende år Neste år (x 1000) År 3 (x 1000) Diverse kartleggings- og overvåkingsarbeid* Sum * Meget usikre estimat. Investeringsmessige forhold Ikke kjent vil ev. være tiltak etter kartleggingsarbeid Sum ~ o ~ Inneværende år Neste år År 3 Alternative løsninger: ~ o ~ Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tittel på vedlegg Høringsforslag_FU_godkjent_Regional_plan_vannregion_Rogaland_ Høringsforslag_FU_godkjent_-Tiltaksprogram_for_vannregion_Rogaland_ Journalposter i arkivsaken ikke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Rogaland fylkeskommune 2 I Miljødirektoratet Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i Vannregion Rogaland Invitasjon til nasjonal høringskonferanse regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram 10

11 3 I KS 6 I Kommunenes sentralforbund 4 I Eigersund Jeger og Fisker Forening EJFF Rammebetingelser for gjennomføring av vannressursdirektivet Utkast til mal for saksframlegg vedrørende vannforvaltningsplaner Innspill til tiltaksplan Dalane vannområde fra EJFF Parter i saken: 11