Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014 Norsk pasientregister

Transkript

1 Rapport IS-2305 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014 Norsk pasientregister

2 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014 Utgitt: April 2015 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Illustrasjon: IS-2305 Helsedirektoratet Avdeling Norsk pasientregister Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Rapporten kan lastes ned elektronisk fra Lotte Strandjord Marte Kjelvik Tor Krokan Johnér Bildbyrå AB, Foto: Corbis

3 INNHOLD 1. AKTIVITET I SOMATISK SPESIALISTHELSETJENESTE Somatiske sykehus Antall døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske kontakter Estimert antall pasienter Regional utvikling Andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatiske sykehus «Raskere tilbake» Offentlig finansiert aktivitet ved private sykehus Pasientstrømmer Avtalespesialister Private rehabiliteringsinstitusjoner Sykestuer DATAKVALITET OG KONTROLLARBEID Innhold i Norsk pasientregister Personidentifiserbare data Fødselsnummer for nyfødte Antall dødsfall Ulike datagrunnlag for nasjonal statistikk og aktivitetsbasert finansiering Forskjeller mellom data publisert av Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå Kvalitetskontroller Tertialvise kvalitetskontroller Dokumentkontroller Kvalitetssikring mot andre registre Avregningsutvalget Kvalitetsindikatorer for somatikk 22 i

4 2.3 Datakvalitet Variabler med god kvalitet Variabler med forbedret kvalitet Variabler som kodes om Data som tas ut av statistikken for somatisk spesialisthelsetjeneste Multippel koding BEGREPER OG DEFINISJONER 30 VEDLEGG 34 Antall opphold ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe 34 Estimert antall pasienter ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe 38 Aktivitet ved somatiske sykehus fordelt på institusjon 39 Aktivitet ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på institusjon 45 Regler og endringer i DRG-systemet 47 Eksempler på kvalitetskontroller av administrativ og medisinsk informasjon 47 Innhold i filer for nasjonal statistikk 48 ii

5 FORKORTELSER ABF ATC CPRN DRG DSF HDG HF HKR ICD ISF NCMP NCSP NOMESKO NPK NPR RESH RHF SKDE SSB Aktivitetsbasert finansiering Anatomical therapeutic chemical (classification system) Cerebral pareseregisteret i Norge Diagnoserelaterte grupper Det sentrale folkeregister Hoveddiagnosegruppe Helseforetak Hjerte- og karregisteret International classification of diseases Innsatsstyrt finansiering Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer NOMESKO classification of surgical procedures (kirurgiske prosedyrekoder) Nordisk medisinalstatistisk komité Norsk pasientklassifisering Norsk pasientregister Register for enheter i spesialisthelsetjenesten Regionale helseforetak Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Statistisk sentralbyrå iii

6 iv

7 INNLEDNING Innledning Denne rapporten har to formål: Å presentere hovedtall for aktiviteten i den somatiske spesialisthelsetjenesten i Norge i 2013 og 2014, samt å dokumentere kvalitet og kompletthet i innrapporterte data. Det presenteres ikke analyser av observerte forskjeller eller andre utviklingstrekk i denne rapporten. Avdeling Norsk pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet utgir rapporten. Kapittel 1 presenterer utviklingen i aktivitet for somatiske sykehus, avtalespesialister, private rehabiliteringsinstitusjoner og sykestuer. Kapittel 2 beskriver datakvalitet og kvalitetskontroll av data for somatiske sykehus. Kapittel 3 beskriver begreper og definisjoner som brukes i forbindelse med NPR-data. Vedlegget inneholder tabeller som gir oversikt over antall opphold og estimert antall pasienter fordelt på hoveddiagnosegruppe, antall opphold fordelt på rapporteringsenhet, samt antall opphold fordelt på private rehabiliteringsinstitusjoner. I tillegg inneholder vedlegget informasjon om regler og endringer i DRG-systemet, eksempler på kvalitetskontroller av administrativ og medisinsk informasjon og informasjon om innholdet i filer for nasjonal statistikk. Data fra NPR brukes blant annet til nasjonal og internasjonal statistikk, forskning, kvalitetsindikatorer, aktivitetsbasert finansiering (ABF), styring av spesialisthelsetjenesten og oppfølging av samhandlingsreformen. Bruken av data fra NPR er styrt av Norsk pasientregisterforskriften 1. Informasjon om hvordan man søker om data fra NPR finnes på Aktivitetsdata fra den somatiske spesialisthelsetjenesten publiseres på NPRs nettsider tre ganger per år gjennom rapporter og dynamiske rapportgeneratorer (kuber). 1 v

8 vi

9 1. AKTIVITET I SOMATISK SPESIALISTHELSETJENESTE 1.1 Somatiske sykehus Rapporten inneholder tall for aktiviteten i den somatiske spesialisthelsetjenesten i Norge i 2013 og Tabellene viser oversikt over antall døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske kontakter, samt estimat for antall pasienter. 2 Hvis en pasient har opphold ved flere avdelinger ved samme institusjon i løpet av samme innleggelse vil disse avdelingsoppholdene bli aggregert til ett sykehusopphold Antall døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske kontakter Tabell 1 viser antall døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske kontakter ved somatiske sykehus. Fra 2013 til 2014 var det vekst for alle typer opphold. Antall døgnopphold økte 0,8 prosent og det var de planlagte døgnoppholdene som bidro mest til veksten. Antall dagbehandlinger økte 2,3 prosent, mens antall polikliniske kontakter økte 3,5 prosent. Tabell 1. Antall døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske kontakter ved somatiske sykehus. Type opphold Endring, n Endring, % Døgnopphold totalt ,8 Planlagt behandling ,6 Øyeblikkelig hjelp ,4 Dagbehandlinger ,3 Polikliniske kontakter ,5 2 Tall presentert i denne rapporten avviker noe fra tall publisert i Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste Dette er knyttet til endringer i definisjon av omsorgsnivå. Les mer i kapittel Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 1

10 Tabell V1 i vedlegget viser antall døgnopphold ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe. Tabell V2 i vedlegget viser antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe. Tabell V3 i vedlegget viser antall polikliniske kontakter ved somatiske sykehus fordelt på hoveddiagnosegruppe. Tabell 2 viser totalt antall oppholdsdøgn og gjennomsnittlig liggetid per døgnopphold. Det var nedgang i antall oppholdsdøgn og i gjennomsnittlig liggetid fra 2013 til Tabell 2. Totalt antall oppholdsdøgn og gjennomsnittlig liggetid per døgnopphold Endring, n Endring, % Totalt antall oppholdsdøgn ,0 Gjennomsnittlig liggetid per døgnopphold 4,04 3,97-0,07-1, Estimert antall pasienter Tabell 3 viser estimert antall pasienter med minst ett opphold (dvs. døgnopphold, dagbehandling eller poliklinisk kontakt) ved somatiske sykehus, samt andelen av disse som er koblet med fødselsnummer. Personer som ikke er koblet med fødselsnummer får et løpenummer som er unikt innenfor én institusjon i ett kalenderår. Personer med løpenummer kan dermed bli talt som mer enn ett individ hvis de har fått helsehjelp ved ulike institusjoner. Fra 2013 til 2014 var det økning i estimert antall pasienter og i andel koblet med fødselsnummer. Den reelle økningen i antall pasienter er noe større enn det tallene indikerer på grunn av at flere individer er identifisert med fødselsnummer og dermed talt kun én gang i 2014 i forhold til i Tabell 3. Estimert antall pasienter med minst ett opphold ved somatiske sykehus, samt andelen av disse som er koblet med fødselsnummer. År Estimert antall pasienter Andel koblet med fødselsnummer, % , ,4 Tabell V4 i vedlegget viser estimert antall pasienter med minst ett døgnopphold fordelt på hoveddiagnosegruppe, samt andelen av disse som er koblet med fødselsnummer. Selv om koblingen med fødselsnummer for nyfødte har gått opp fra 2013 til 2014 er den fremdeles bare 56,8 prosent. Det står mer om kobling med fødselsnummer for nyfødte i kapittel Tabell 4 viser forbruk av helsetjenester fordelt på type opphold. Det var generelt liten endring fra 2013 til Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

11 Tabell 4. Forbruk av helsetjenester fordelt på type opphold. Forbruk av helsetjenester Endring Estimert antall pasienter med minst ett døgnopphold Gjennomsnittlig antall døgnopphold 1,5 1,5 0,0 Gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn per pasient 6,2 6,1-0,1 Estimert antall pasienter med minst én dagbehandling Gjennomsnittlig antall dagbehandlinger 2,0 2,0 0,0 Estimert antall pasienter med minst én poliklinisk kontakt Gjennomsnittlig antall polikliniske kontakter 3,2 3,2 0, Regional utvikling Tabell 5 viser antall opphold fordelt på pasientenes bostedsregion og type opphold. Antall døgnopphold økte i alle bostedsregioner, bortsett fra i Midt-Norge, fra 2013 til I samme periode økte antall dagbehandlinger i alle bostedsregioner, bortsett fra i Vest. Antall polikliniske kontakter økte i alle bostedsregioner. Tabell 5. Antall opphold fordelt på bostedsregion og type opphold. Bostedsregion* Type opphold Endring, n Endring, % Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Døgnopphold ,0 Dagbehandlinger ,6 Polikliniske kontakter ,1 Døgnopphold ,2 Dagbehandlinger ,3 Polikliniske kontakter ,5 Døgnopphold ,3 Dagbehandlinger ,6 Polikliniske kontakter ,9 Døgnopphold ,4 Dagbehandlinger ,8 Polikliniske kontakter ,6 * Aktivitet registrert med ugyldig kommunenummer, bosted i utlandet eller på Svalbard er utelatt fra tabellen. I 2014 var det døgnopphold, 415 dagbehandlinger og polikliniske kontakter. Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 3

12 Tabell V5 i vedlegget viser antall døgnopphold og dagbehandlinger ved somatiske sykehus fordelt på regionalt helseforetak (RHF), helseforetak (HF) og rapporteringsenhet. Tabell V6 i vedlegget viser antall polikliniske kontakter ved somatiske sykehus fordelt på RHF, HF og rapporteringsenhet. Tabell 6 viser totalt antall oppholdsdøgn fordelt på bostedsregion. Fra 2013 til 2014 var det nedgang i antall oppholdsdøgn i alle bostedsregioner. Tabell 6. Totalt antall oppholdsdøgn ved døgnopphold fordelt på bostedsregion. Bostedsregion* Endring, n Endring, % Sør-Øst ,6 Vest ,4 Midt-Norge ,0 Nord ,7 Totalt ,0 * Aktivitet registrert med ugyldig kommunenummer, bosted i utlandet eller på Svalbard er kun med i totalen. I 2014 var det oppholdsdøgn for døgnopphold Andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatiske sykehus Tabell 7 viser andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatiske sykehus fordelt på bostedsfylke. I 2014 hadde 36,6 prosent av befolkningen i Norge kontakt med somatiske sykehus, og 11,5 prosent hadde døgnopphold i somatiske sykehus. Det var små endringer fra 2013 til Andel av befolkningen som hadde kontakt med somatiske sykehus i 2014 var høyest i Sogn og Fjordane og Finnmark, og lavest i Akershus. Andelen med døgnopphold i somatiske sykehus i 2014 var høyest i Telemark og Sogn og Fjordane og lavest i Akershus. Tabell 7. Andel av befolkningen som har hatt kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på bostedsfylke. Bostedsfylke* Andel med kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste, Andel med døgnopphold, % Østfold 32,5 32,6 11,4 11,5 Akershus 31,0 31,5 10,2 10,3 Oslo 35,8 36,2 10,5 10,8 Hedmark 39,8 39,9 12,2 12,2 Oppland 37,1 37,3 12,1 12,3 4 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

13 Bostedsfylke* Andel med kontakt med somatisk spesialisthelsetjeneste, Andel med døgnopphold, % Buskerud 35,3 35,3 11,2 11,1 Vestfold 34,9 35,9 11,7 11,8 Telemark 38,8 40,0 13,0 12,8 Aust-Agder 37,9 38,5 11,8 11,7 Vest-Agder 34,7 35,1 11,0 11,0 Rogaland 32,5 33,1 11,0 11,0 Hordaland 36,4 36,7 12,1 12,1 Sogn og Fjordane 42,0 42,9 12,5 12,8 Møre og Romsdal 40,5 40,9 11,5 11,5 Sør-Trøndelag 34,5 35,4 10,7 10,7 Nord-Trøndelag 38,3 39,6 12,0 11,9 Nordland 41,4 41,8 12,2 12,1 Troms 38,5 37,5 10,8 10,6 Finnmark 42,3 42,8 12,6 12,7 Totalt 36,1 36,6 11,4 11,5 * Aktivitet registrert med ugyldig kommunenummer, bosted i utlandet eller på Svalbard er kun med i totalen «Raskere tilbake» Siden 2007 har sykemeldte arbeidstakere hatt tilbud om behandling gjennom ordningen «Raskere tilbake». Målet med ordningen er å redusere perioden sykemeldte arbeidstakere er ute av arbeidslivet. Tabell 8 viser antall døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske kontakter registeret som «Raskere tilbake» ved somatiske sykehus. Fra 2013 til 2014 var det nedgang i antall opphold registrert som «Raskere tilbake» innenfor alle typer opphold. Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 5

14 Tabell 8. Antall opphold registrert som «Raskere tilbake» ved somatiske sykehus. Type opphold Endring, n Endring, % Døgnopphold ,4 Dagbehandlinger ,0 Polikliniske kontakter , Offentlig finansiert aktivitet ved private sykehus I 2014 hadde 26 private somatiske sykehus avtale med ett eller flere RHF. I tillegg rapporterer de private ideelle sykehusene, LHL-klinikkene Glittre og Feiring, aktivitet til NPR. Tabell 9 viser antall offentlig finansierte opphold ved private sykehus inkludert LHL-klinikkene Glittre og Feiring. Fra 2013 til 2014 økte antall dagbehandlinger og polikliniske kontakter, mens det var nedgang i antall døgnopphold. 3 Tabell 9. Antall offentlig finansierte opphold ved private sykehus fordelt på type opphold. Type opphold Endring, n Endring, % Døgnopphold ,5 Dagbehandlinger ,2 Polikliniske kontakter , Pasientstrømmer Tabell 10 viser antall døgnopphold og dagbehandlinger fordelt på pasientens bostedsregion og behandlende RHF. I 2014 foregikk over 90 prosent av oppholdene ved sykehus i eget RHF. Pasienter bosatt i Sør-Øst ble oftere behandlet ved regionens egne sykehus enn pasienter bosatt i andre regioner. Pasienter bosatt i Vest, Midt-Norge og Nord som ble behandlet utenfor eget RHF, ble i hovedsak behandlet ved sykehus ved Helse Sør-Øst RHF. Pasienter bosatt i Midt-Norge brukte private sykehus i større grad enn pasienter bosatt i de øvrige regionene, men andelen opphold gikk ned fra Andelen opphold ved private sykehus økte for pasienter bosatt i Sør- Øst og Nord. 3 Nedgangen i antall døgnopphold skyldes endringer i Aleris Trondheim sin avtale med Helse Midt-Norge RHF. 6 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

15 Tabell 10. Totalt antall døgnopphold og dagbehandlinger fordelt på pasientens bostedsregion og behandlende RHF. Bostedsregion* Behandlende RHF Antall Andel, % Antall Andel, % Helse Sør-Øst , ,0 Helse Vest , ,5 Sør-Øst Helse Midt Norge , ,4 Helse Nord 858 0, ,1 Private sykehus , ,9 Alle RHF , ,0 Helse Sør-Øst , ,8 Helse Vest , ,2 Vest Helse Midt-Norge , ,5 Helse Nord 291 0, ,1 Private sykehus , ,4 Alle RHF , ,0 Helse Sør-Øst , ,8 Helse Vest , ,6 Midt-Norge Helse Midt-Norge , ,8 Helse Nord 366 0, ,2 Private sykehus , ,6 Alle RHF , ,0 Helse Sør-Øst , ,6 Helse Vest 685 0, ,7 Nord Helse Midt-Norge , ,7 Helse Nord , ,4 Private sykehus , ,6 Alle RHF , ,0 * Aktivitet registrert med ugyldig kommunenummer, bosted i utlandet eller på Svalbard er utelatt fra tabellen. Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 7

16 1.2 Avtalespesialister Avtalespesialister er leger med godkjent spesialistutdanning som mottar driftstilskudd fra RHF. Med hjemmel i 2-1a i spesialisthelsetjenesteloven har RHF et samlet ansvar for at befolkningen får tilgang til spesialisthelsetjenester. Dette blir gjerne omtalt som RHF enes sørge-for ansvar. I nasjonal helseplan ( ) 4 var det en målsetning at spesialister som har driftsavtale med et RHF skulle bidra til å oppfylle dette ansvaret. I nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 5 påpekes det at avtalespesialistene er viktige bidragsytere i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og at de bidrar til økt tilgjengelighet til helsetjenesten. I 2014 var det registrert 707 rapporteringspliktige avtalespesialister innen somatiske fagområder. Av disse rapporterte 641 (90,66 prosent) aktivitetsdata for 2014 til NPR. Aktiviteten finansieres gjennom refusjonskrav til HELFO. Gjennom ISF-ordningen får de regionale helseforetakene refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus. Ordningen har eksistert siden I 2014 hadde fire avtalespesialister ISF-avtale med et RHF. I løpet av 2014 ble det utført 818 dagkirurgiske behandlinger hos avtalespesialist med ISF-avtale. Det var 636 færre behandlinger enn året før. Helsedirektoratet publiserer årlig en egen rapport om aktivitetsdata for avtalespesialistene. 4 Nasjonal helseplan ( ): nasjonal_helseplan_saertrykk.pdf 5 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): 8 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

17 1.3 Private rehabiliteringsinstitusjoner Tabellene nedenfor gir en oversikt over aktiviteten ved private rehabiliteringsinstitusjoner som hadde avtale med et RHF i 2013 og Tabell 12 viser antall døgnopphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner i 2013 og 2014 fordelt på pasientens bostedsregion. I 2014 var det 7,8 prosent færre døgnopphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner enn i Tabell 12. Antall døgnopphold ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Bostedsregion* Endring, n Endring, % Helse Sør-Øst ,6 Helse Vest ,8 Helse Midt-Norge ,8 Helse Nord ,0 Totalt ,8 * Døgnopphold registrert med ugyldig kommunenummer, bosted i utlandet eller på Svalbard er kun med i totalen. Tabell 13 viser antall dagbehandlinger ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. I 2014 var det 30 prosent flere dagbehandlinger ved private rehabiliteringsinstitusjoner enn i Avtalene mellom de regionale helseforetakene og private rehabiliteringsinstitusjoner er i større grad basert på dagbehandling enn tidligere. Noe av veksten i antall dagbehandlinger kan imidlertid forklares av endret registreringspraksis for dagbehandlinger, samt at en ny institusjon, Diabetikersenteret, har rapportert aktivitetsdata fra og med Tabell 13. Antall dagbehandlinger ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Bostedsregion* Endring, n Endring, % Helse Sør-Øst ,6 Helse Vest ,1 Helse Midt-Norge ,5 Helse Nord ,5 Totalt ,0 * Dagbehandlinger registrert med ugyldig kommunenummer, bosted i utlandet eller på Svalbard er kun med i totalen. Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 9

18 Tabell V7 i vedlegget viser antall døgnopphold, dagbehandlinger og oppholdsdøgn fordelt på rehabiliteringsinstitusjon. Tabell 14 viser antall oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Det var 9,4 prosent nedgang i antall oppholdsdøgn fra 2013 til Tabell 14. Antall oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på bostedsregion. Bostedsregion* Endring, n Endring, % Helse Sør-Øst ,1 Helse Vest ,9 Helse Midt-Norge ,3 Helse Nord ,7 Totalt ,4 * Oppholdsdøgn registrert med ugyldig kommunenummer, bosted i utlandet eller på Svalbard er kun med i totalen. 10 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

19 1.4 Sykestuer Rapportering av aktivitetsdata fra sykestuer i Finnmark er en forsøksordning som startet i Det er totalt 16 sykestuer med i prosjektet og disse har til sammen 40 sengeplasser. Aktiviteten er definert som spesialisthelsetjeneste og skal derfor rapporteres til NPR. Formålet med datainnsamlingen er å følge opp og evaluere ordningen med ABF av sykestuene i Finnmark. Kvaliteten på innrapporterte data varierer. Tabell 15 viser antall døgnopphold og dagbehandlinger ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Antall døgnopphold og dagbehandlinger ved sykestuene i Finnmark økte 1,4 prosent fra 2013 til Tabell 15. Antall døgnopphold og dagbehandlinger ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Kommune Endring, n Endring, % Vadsø kommune ,4 Gamvik kommune ,0 Lebesby kommune ,5 Alta kommune ,9 Berlevåg kommune ,2 Tana kommune ,7 Nesseby kommune ,4 Kautokeino kommune ,4 Karasjok kommune ,7 Hasvik kommune ,5 Måsøy kommune ,4 Loppa kommune ,4 Båtsfjord kommune ,3 Porsanger kommune ,7 Vardø kommune ,4 Nordkapp kommune ,3 Totalt ,4 Tabell 16 viser antall døgnopphold og gjennomsnittlig liggetid ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Fra 2013 til 2014 var det 2,4 prosent flere døgnopphold ved sykestuene i Finnmark, og gjennomsnittlig liggetid økte 0,1 døgn. Aktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste 11

20 Tabell 16. Antall døgnopphold og gjennomsnittlig liggetid ved sykestuene i Finnmark fordelt på bostedskommune. Kommune Antall døgnopphold Gjennomsnittlig liggetid Endring, % Endring, n Vadsø kommune ,2 10,4 7,5-2,9 Gamvik kommune ,4 3,1 3,1 0 Lebesby kommune ,5 5,2 4,4-0,8 Alta kommune ,3 8,4 8,6 0,2 Berlevåg kommune ,2 5 4,7-0,3 Tana kommune ,0 4 4,3 0,3 Nesseby kommune ,6 3,5 6,7 3,2 Kautokeinokommune ,5 7,1 11,1 4 Karasjok kommune ,0 9,4 9,6 0,2 Hasvik kommune ,9 6,2 5-1,2 Måsøy kommune ,9 3,1 3,2 0,1 Loppa kommune ,7 7,7 4,7-3 Båtsfjord kommune ,2 14,3 7,3-7 Porsanger kommune ,7 7,6 18,6 11 Vardø kommune ,9 3,7 3-0,7 Nordkapp kommune ,8 3,3 2,9-0,4 Totalt ,4 6,6 6,5-0,1 12 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

21 2. DATAKVALITET OG KONTROLLARBEID 2.1 Innhold i Norsk pasientregister NPR er et av Norges sentrale helseregistre. Når pasienter blir henvist til eller får helsehjelp i spesialisthelsetjenesten blir en rekke opplysninger registrert ved behandlingsstedet. Et utvalg av disse opplysningene rapporteres til NPR. NPR-forskriften 6 regulerer innsamling, behandling og bruk av opplysningene i NPR. NPR inneholder sensitive data, og NPR-forskriften setter strenge krav til informasjonssikkerhet. NPR har opplysninger om fødselsår, kjønn og bostedskommune for samtlige pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste. Fra 2008 har NPR fått rapportert inn fødselsnummer. De ansatte i NPR kan ikke se fødselsnummer og aktivitetsdata i sammenheng. Fødselsnummeret erstattes av et kryptert identifikasjonsnummer i NPR. Det krypterte identifikasjonsnummeret gjør det mulig å knytte episoder til enkeltindivider, samt å følge ett individ over tid og mellom institusjoner. I tillegg til personopplysninger inneholder NPR administrative og medisinske opplysninger. Administrative opplysninger inkluderer: Henvisningstidspunkt og prioritering i forhold til rett til nødvendig helsehjelp Avdeling, behandlingssted, institusjon Omsorgsnivå (døgnopphold, dagbehandling, poliklinisk konsultasjon) Dato og klokkeslett for helsehjelpen (utredning, behandling eller kontroll ) Om helsehjelpen var planlagt eller akutt Hvor pasienten kom fra ved innleggelse Hvor pasienten ble utskrevet til Tidspunkt for avsluttet behandling Om pasienten er skrevet ut som død og ev. dødstidspunkt Hvordan helsehjelpen finansieres Medisinske opplysninger inkluderer: Fagområde for helsehjelpen 6 Datakvalitet og kontrollarbeid 13

22 Tilstandskoder (ICD-10) Kirurgiske prosedyrekoder (NCSP) Medisinske prosedyrekoder (NCMP) ATC-koder Kur-id for medikamentell kreftbehandling I tillegg til omfattende kvalitetskontroller i NPR blir somatiske data bearbeidet av Norsk pasientklassifisering (NPK). NPK er programvare som aggregerer innrapporterte episoder til sykehusopphold og plasserer dem i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. Basert på medisinske og administrative opplysninger om pasienten blir hver episode og hvert sykehusopphold plassert i én diagnoserelatert gruppe (DRG) Personidentifiserbare data Fra og med 2008 har fødselsnummer blitt rapportert til NPR. Internt i NPR blir fødselsnummeret erstattet med et kryptert identifikasjonsnummer som kan dekrypteres ved behov. Ved manglende rapportering av fødselsnummer blir det generert et løpenummer som er unikt for én pasient ved én institusjon gjennom ett kalenderår. Ved manglende fødselsnummer er det ikke er mulig å følge en pasient ved ulike institusjoner og over år. Et personentydig identifikasjonsnummer er nødvendig blant annet for å kunne følge et pasientforløp og for å kunne lage statistikk over antall pasienter. For å kunne sammenstille data fra NPR med data fra andre datakilder er det nødvendig at det krypterte identifikasjonsnummeret kan dekrypteres. Dette gjelder for eksempel sammenstilling med andre sentrale helseregistre, eller i forskningsprosjekter hvor NPR utgjør en av flere datakilder. Tabell 17 viser antall opphold og andel koblet med fødselsnummer fordelt på type opphold. Andelen opphold koblet med fødselsnummer økte fra 98,8 prosent 2013 til 98,9 prosent i Det var lavere kobling for døgnopphold enn for dagbehandlinger og polikliniske kontakter. Det skyldes at mange nyfødte ikke er registrert med fødselsnummer. Tabell 17. Antall opphold og andel koblet med fødselsnummer fordelt på type opphold. Type opphold Antall Andel koblet, % Antall Andel koblet, % Døgnopphold , ,2 Dagbehandlinger , ,8 Polikliniske kontakter , ,3 Totalt , ,9 14 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

23 2.1.2 Fødselsnummer for nyfødte Mange rapporteringsenheter sender ikke fødselsnummer for alle nyfødte til NPR. En sannsynlig forklaring er at fødselsnummer blir tildelt i løpet av barnets to første leveuker. Innrapportering av fødselsnummer for nyfødte kan derfor kreve at sykehuset kobler pasientnummer mot fødselsnummer etter utskrivning av barnet. Mangelfull innrapportering av fødselsnummer for nyfødte resulterer i at det ikke kan tilrettelegges data til forskning hvor informasjon om nyfødtperioden inngår. Datakvaliteten i NPR avhenger av at alle RHF og HF har systemer for å registrere fødselsnummer for nyfødte, samt at disse blir rapportert til NPR. Tabell 18 viser antall døgnopphold i hoveddiagnosegruppe 15 Nyfødt med tilstand i perinatalperioden og andel koblet med fødselsnummer fordelt på institusjon. I 2014 var det betydelige regionale forskjeller i andel døgnopphold for nyfødte hvor fødselsnummer var innrapportert til NPR. I Helse Vest RHF var 98,1 prosent av døgnopphold for nyfødte koblet mot fødselsnummer, mens andelen i Helse Sør-Øst RHF var bare 27,9 prosent. De to sykehusene som hadde lavest andel nyfødte med fødselsnummer var Oslo universitetssykehus (6,1 prosent) og Vestre Viken (8,4 prosent). Tabell 18. Antall døgnopphold i hoveddiagnosegruppe 15 Nyfødt med tilstand i perinatalperioden og andel koblet med fødselsnummer fordelt på institusjon. Institusjon Antall Andel koblet, % Antall Andel koblet, % Helse Sør-Øst RHF , ,9 Oslo universitetssykehus , ,1 Sykehuset Telemark , ,4 Sykehuset i Vestfold , ,5 Sykehuset Østfold , ,5 Vestre Viken , ,4 Akershus universitetssykehus , ,5 Sykehuset Innlandet , ,6 Sørlandet sykehus , ,0 Helse Vest RHF , ,1 Haukeland universitetssykehus , ,5 Stavanger universitetssjukehus , ,6 Helse Fonna , ,2 Helse Førde , ,6 Datakvalitet og kontrollarbeid 15

24 Helse Midt RHF , ,8 Molde sjukehus , ,6 Krisitansund sjukehus , ,9 Ålesund sjukehus , ,0 Volda sjukehus , ,1 St.Olavs hospital , ,1 Sykehuset Namsos , ,2 Sykehuset Levanger , ,8 Helse Nord RHF , ,5 Nordlandssykehuset, Bodø , ,9 Helgelandssykehuset, Sandnessjøen , ,9 Helgelandssykehuset, Mosjøen , ,3 Helgelandssykehuset, Mo i Rana , ,5 Nordlandssykehuset, Lofoten , ,9 Nordlandssykehuset, Vesterålen , ,1 Universitetssykehuset i Nord-Norge , ,5 Finnmarkssykehuset, Klinikk Hammerfest , ,3 Finnmarkssykehuset, Klinikk Kirkenes , ,2 Totalt , ,8 16 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

25 2.1.3 Antall dødsfall Tabell 19 viser antall døgnopphold hvor pasienten var utskrevet som død fordelt på kjønn og alder. Færre pasienter var utskrevet som død i 2014 i forhold til i Tabell 19. Antall døgnopphold hvor pasienten var utskrevet som død fordelt på kjønn og alder. Menn Kvinner Aldersgrupper (år) Endring, Endring, Endring, Endring, n % n % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 Totalt , , Ulike datagrunnlag for nasjonal statistikk og aktivitetsbasert finansiering NPR har som hovedformål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester, herunder ABF, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter 7. Datagrunnlagene for nasjonal statistikk og for ABF er ulike. Nasjonal statistikk publisert av NPR inneholder også aktivitet som ikke finansieres gjennom ABF. Eksempler på dette er aktivitet ved statlige spesialsykehus, aktivitet registrert med ugyldig eller manglende kommunenumre, aktivitet for pasienter med bostedsadresse utenfor Norge og aktivitet med andre finansieringskilder. ISF-regelverket 8 gir mer informasjon om forhold ved datagrunnlaget for ABF Datakvalitet og kontrollarbeid 17

26 NPR mottar oppdaterte data fra somatiske rapporteringsenheter hvert tertial. Disse dataene kan inneholde etterregistreringer og korreksjoner av data innsendt tidligere samme år. For nasjonal statistikk brukes de oppdaterte dataene, mens for ABF brukes de dataene som faktisk ble rapportert inn ved hvert tertial Forskjeller mellom data publisert av Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå Aktivitetsdata fra NPR er grunnlag for nasjonal statistikk. Avvik mellom tall publisert av NPR og tall publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) skyldes at SSB i sin statistikk for somatiske sykehus holder utenfor aktiviteten ved fødestuer og institusjoner som ikke er definert som sykehus i Virksomhets- og foretaksregisteret Kvalitetskontroller Tertialvise kvalitetskontroller Hvert tertial gjør NPR en rekke kvalitetskontroller av innrapporterte data. 9 Feil som avdekkes meldes tilbake til rapporteringsenhetene for korrigering. Tilbakemeldingene til somatiske sykehus deles inn i tre kategorier: kritiske feil som må korrigeres (60 kontroller), mulige feil som må sjekkes og eventuelt korrigeres (56 kontroller) og oversikter som er til orientering (18 oversiktstabeller). Se vedlegget for eksempler på kvalitetskontroller av administrativ og medisinsk informasjon Dokumentkontroller Dokumentkontroll er en god metode for å validere for eksempel tilstandskoder (ICD-10) som er rapportert til NPR og bidrar til å øke kunnskapen om datakvaliteten i registeret. NPR har hjemmel til å utføre dokumentkontroller gjennom NPR-forskriften 2-4 Mottakers ansvar for kvalitetskontroll. Forskriften sier at NPR kan sammenligne innsendte opplysninger med avsenders dokumentasjon. Kontrollen skal skje hos avsender, noe som gjør dokumentkontroller relativt ressurskrevende. Koding av cerebral parese 9 En oversikt over kvalitetskontroller for somatisk aktivitet finnes her: dinger-kvalitetskontroll-somatikk.pdf 18 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

27 En dekningsgradsanalyse fra 2013 viste at barn født i perioden 1996 til 2007 var registrert med CP i NPR. Av disse barna var 833 ikke registrert i cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN). Videre var barn registrert i begge registrene, mens 43 kun var registrert i CPRN. To erfarne barneleger med spesialkompetanse i barnenevrologi vurderte journalene for 780 av barna som ikke var registrert i CPRN. Resultatene viste at CP-diagnosen ble bekreftet for 464 av de 780 pasientene. For 302 pasienter var CP-diagnosen i NPR ikke korrekt, mens det for 14 pasienter ikke var mulig å avgjøre om pasienten hadde CP. Dokumentkontrollen ble gjennomført av NPR med hjemmel i NPR-forskriften 2-4, 2. ledd, og utført i samarbeid med CPRN. Gjennomgangen av pasientjournalene har gitt verdifull informasjon om kvalitet og kompletthet i data for CP-pasienter i NPR. Basert på denne informasjonen er det utført nye analyser som viser at dekningsgraden er 75,6 prosent for CPRN og 97,7 prosent for NPR. Den lavere dekningsgraden i CPRN kan skyldes at registeret er samtykkebasert. Dekningsgraden for CPRN er økende og rundt 85 prosent for barn født etter Resultatene fra dokumentkontrollen gir verdifull informasjon til forskere, kvalitetsregistre og andre som bruker data fra NPR. For eksempel kan NPR utlevere validert informasjon om CPpasienter til forskningsprosjekter. Rapporten fra dokumentkontrollen kan lastes ned fra Helsedirektoratets nettsider. 10 Koding av kontakter gruppert til DRG 462O og DRG 910C NPR gjennomførte i 2014 en dokumentkontroll av aktivitet registrert hos FysMed-klinikken basert på et utvalg av polikliniske konsultasjoner rapportert til NPR. Bakgrunnen for dokumentkontrollen var analyser av ISF-data for 2013 som viste at pasienter bosatt i Sør- Trøndelag hadde et betydelig større antall kontakter gruppert til DRG 462O Poliklinisk rehabilitering og DRG 910C Poliklinisk konsultasjon vedrørende fedme og overvekt enn pasienter bosatt i andre fylker. Dette skyldes svært mange kontakter registrert ved klinikken. To leger i Helsedirektoratet gikk gjennom dokumentasjon for 100 pasienter som var registrert i klinikkens pasientjournalsystem. Disse pasientene hadde til sammen konsultasjoner rapportert til NPR. Journaldokumentasjonen som lå til grunn for kontrollen var notater fra legekonsultasjoner samt samledokumenter skrevet av fysioterapeut. Kontrollen avdekket avvik mellom journaldokumentasjon og data rapportert til NPR. Resultatene fra kontrollen er detaljert beskrevet i en egen rapport. Funnene fra kontrollen resulterte i at ISF-utbetalinger til Helse Midt-Norge for 2013 ble endret Datakvalitet og kontrollarbeid 19

28 2.2.3 Kvalitetssikring mot andre registre Kobling mot andre registre er viktig for å kontrollere datakvaliteten både i NPR og i andre registre. Fra desember 2013 har NPR mottatt daglig oppdatert informasjon fra Det sentrale folkeregisteret (DSF). Informasjonen brukes blant annet til å validere innrapporterte administrative data som kommunenummer, bydelskoder, dato for utskrivning og utskrivningstilstand «som død». NPR sammenligner dato for innskriving mot dato for død i DSF. Kreftregisteret NPR har tidligere gjennomført et samarbeidsprosjekt med Kreftregisteret hvor formålet blant annet var å vurdere kvaliteten på medisinsk koding i dataene til NPR. Med bakgrunn i dette prosjektet overføres det data til Kreftregisteret hvert tertial. Disse dataene benyttes i Kreftregisterets purrerutiner. Dataene i NPR kan inneholde foreløpig diagnose. NPR vil blant annet kunne få informasjon om endelig diagnose fra Kreftregisteret. Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret (HKR) ble etablert i Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2012 med NPR, Dødsårsaksregisteret og DSF som nøkkelregistre for basisregisteret. I tillegg skal HKR omfatte mer detaljerte opplysninger om det enkelte sykdomstilfellet gjennom tilknyttede medisinske kvalitetsregistre. Formålet med HKR er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Nøkkelregisterfunksjonen for NPR innebærer at det hvert tertial overføres opplysninger til HKR om pasienter med hjerte- og karsykdom. Mer informasjon om HKR finnes på hjemmesidene til Nasjonalt folkehelseinstitutt 11. Nasjonalt system for dekningsgradsanalyser og medisinske kvalitetsregistre Hovedformålet til NPR er å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenesten. Et av tilleggsformålene er at NPR skal danne grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre. Disse formålene kombinert med tilgangen til personidentifiserbare data fra spesialisthelsetjenesten gjør at NPR er i en unik posisjon til å kunne utføre gode og nøyaktige dekningsgradsanalyser for landets medisinske kvalitetsregistre. Nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013 og er forankret i NPR. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har hovedansvar for administrasjon og prioritering av søknader om dekningsgradsanalyser fra medisinske kvalitetsregistre. NPR gjennomfører analysene og har ansvar for å utarbeide rutiner og registerspesifikke maler som muliggjør årlige oppdateringer av sammenstilling og analyse. Juridiske vurderinger, logistikk og kvalitetssikring for dekningsgradsanalysesystemet skjer i henhold til NPRs vanlige rutiner Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

29 For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning, samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det helt avgjørende at flest mulig av de aktuelle observasjonene (pasienter, diagnoser, operasjoner) blir registrert. Dekningsgraden i registeret må være tilfredsstillende. Behovet for informasjon om individbasert dekningsgrad i nasjonale medisinske kvalitetsregistre har vært adressert i Nasjonalt helseregisterprosjekt og i møter for Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. Resultater fra dekningsgradsanalyser publiseres i form av rapporter utarbeidet av NPR i samarbeid med SKDE og de registeransvarlige. Resultatene inngår også i det nasjonale systemets årsrapport, som er en felles publikasjon for SKDE og NPR. 12 I 2014 ble følgende medisinske kvalitetsregistre validert: Nasjonalt korsbåndregister, Dekningsgraden for korsbåndoperasjoner var relativt høy, både for Nasjonalt Korsbåndregister og NPR. Nasjonalt register for leddproteser, kneprotese, Dekningsgraden for primære kneproteseinngrep var høy i begge registrene, mens det var noe lavere dekningsgrad for revisjoner. Nasjonalt hoftebruddregister, For begge registrene var det høy dekningsgrad for primæroperasjoner og lavere for reoperasjoner. Nasjonalt register for leddproteser, hofteprotese, Registeret ble validert også i I 2014 ble det utført en oppdatert dekningsgradsanalyse der tall for 2012 ble lagt til. Sammenstillingen viste at dekningsgraden for begge registrene var svært høy for primære hofteproteseinngrep. For reoperasjoner var det imidlertid lavere dekningsgrad og større forskjell mellom registrene. Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN). Med utgangspunkt i resultatene fra dokumentkontrollen for pasienter med kode for CP (se kapittel 2.2.2) kunne ny dekningsgrad beregnes. Dekningsgrad for CPRN økte fra 62,6 % til 75,6 % når validerte data ble benyttet. NPR hadde en dekningsgrad på om lag 98 % i begge analysene. Rapporter fra dekningsgradsanalysene kan lastes ned fra Helsedirektoratets nettsider. 13 I tillegg er det utført noen enklere dekningsgradsanalyser i Disse ble utført ved å telle opp antall tilfeller av gitte tilstands- og/eller prosedyrekoder som deretter ble sammenlignet for at de skulle kunne sammenlignet med registrenes egne volumtall. Det gjelder følgende registre: Norsk MS Register og biobank Norsk ERCP-register Gastronet 12 Se mer på For dekningsgradsanalysen for CPRN, se forrige fotnote. Datakvalitet og kontrollarbeid 21

30 Norsk Register for Analinkontinens (NRA) Avregningsutvalget Avregningsutvalget er et rådgivende utvalg som bistår Helsedirektoratet i spørsmål knyttet til medisinsk kodepraksis og kvalitetskontroll av innrapporterte data i spesialisthelsetjenesten. Utvalget gir Helsedirektoratet råd knyttet til utbetalingsgrunnlaget i ABF og bidrar til at utbetalingene skjer i tråd med intensjonene. Anbefalingene fra utvalget er av prinsipiell art og legger føringer for utvalgets og Helsedirektoratets behandling av lignende saker. Alle som ønsker det kan fremme saker til utvalget gjennom sekretariatet som er lagt til NPR. Anbefalinger og møtereferater er offentlige og publiseres på utvalgets nettside Kvalitetsindikatorer for somatikk Helsedirektoratet publiserer kvalitetsindikatorer 15 hvert tertial. Kvalitetsindikatorer er statistikk som bidrar til å belyse kvaliteten i tjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Kvalitetsindikatorer kan for eksempel brukes til å følge med på helsetjenestens ressurser, struktur og organisasjon, pasientforløpet og resultater av helsetjenestene for pasientene. Kvalitetsindikatorer kan brukes som et ledd i en samlet vurdering og bør alltid tolkes i sammenheng med andre forhold. Noen av kvalitetsindikatorene gir grunnlag for kvalitetsbasert finansiering. 16 I 2014 leverte NPR data til 34 av 66 nasjonale kvalitetsindikatorer 17. Av disse er ni kvalitetsindikatorer basert på somatiske data. NPR bidrar til utvikling av nye kvalitetsindikatorer og revisjon av eksisterende kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorer deles inn i tre typer: Strukturindikatorer; rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m. Prosessindikatorer; aktiviteter i pasientforløpet (f. eks. diagnostikk og behandling) Resultatindikatorer; overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m. Følgende prosessindikatorer lages på grunnlag av somatiske data innrapportert til NPR: Andel epikriser sendt ut innen én uke Andel pasienter over 65 år med lårhalsbrudd som blir operert innen 24 og 48 timer Andel fødsler som skjer ved planlagt og akutt keisersnitt Se 16 Les mer om kvalitetsbasert finansiering på 17 I 2013 var det totalt 54 nasjonale kvalitetsindikatorer. 22 Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

31 Andel pasienter år med blodpropp i hjernen som får trombolysebehandling Andel pasienter der første behandling av tykktarmskreft startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisningen Andel pasienter der første behandling av lungekreft startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisningen Andel pasienter der første behandling av brystkreft startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisningen Amputasjoner blant pasienter med diabetes (kun antall amputasjoner leveres fra NPR) Antall Korridorpasienter (kun sum liggetid i perioden leveres fra NPR) Øvrige somatiske kvalitetsindikatorer samles inn og beregnes i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2.3 Datakvalitet Dette kapittelet inneholder vurderinger av datakvaliteten for utvalgte variabler. Rapporteringen av mange variabler er komplett, men NPR har ikke alltid mulighet til å vurdere om kodingen er korrekt. For eksempel er «omsorgsnivå» rapportert inn for alle episoder, men NPR kan ikke vite om omsorgsnivået er korrekt kodet Variabler med god kvalitet Data for somatiske sykehus vurderes å ha god kvalitet når det gjelder kompletthet i koding av flere variabler. Dette gjelder særlig de variablene som må være utfylt for at data skal kunne grupperes i DRG. Følgende variabler anses å være komplette og har få ugyldige og/eller manglende koder: Institusjonsnummer, avdelingskode, pasientnummer, kommunenummer, kjønn, fødselsår, alder i dager for nyfødte, innleggelsesmåte, inntilstand, uttilstand og inndato. Tilstandsfeltene har god kvalitet med hensyn til kompletthet og gyldige koder. I 2013 inneholdt nasjonale filer for statistikk to felter for koding av hovedtilstand og 19 felter for koding av andre tilstander. Tabell 20 viser andel opphold med registrert hovedtilstandskode og gjennomsnittlig antall koder per opphold fordelt på type opphold. I 2014 var alle opphold registrert med hovedtilstandskode. Det var ingen endring fra 2013 til Datakvalitet og kontrollarbeid 23

32 Tabell 20. Andel opphold registrert med hovedtilstandskode og gjennomsnittlig antall koder per opphold fordelt på type opphold. Type opphold Andel med registrert hovedtilstand, % Gj.snittlig antall koder per opphold Andel med registrert hovedtilstand, % Gj.snittlig antall koder per opphold Døgnopphold 100,0 2,7 100,0 2,7 Dagbehandlinger 100,0 1,4 100,0 1,4 Polikliniske kontakter 100,0 1,2 100,0 1,2 Totalt 100,0 1,4 100,0 1,4 Prosedyrekoder: Nasjonale filer for statistikk inneholdt i 2014 inntil 20 kirurgiske prosedyrekoder (NCSP) og inntil 20 medisinske prosedyrekoder (NCMP). Tabell 21 viser andel opphold med NCSP-koder og gjennomsnittlig antall koder per opphold fordelt på type opphold. I 2014 var totalt 19,7 prosent av oppholdene registrert med minst én NCSP-kode, og det var i gjennomsnitt registrert 1,5 NCSP-koder per opphold. Andel opphold med registrert NCSP-koder økte 0,2 prosent fra 2013 til Tabell 21. Andel opphold registrert med NCSP-koder og gjennomsnittlig antall koder per opphold fordelt på type opphold. Type opphold Andel med registrert NCSPkode, % Gjennomsnittlig antall koder per opphold Andel med registrert NCSPkode, % Gjennomsnittlig antall koder per opphold Døgnopphold 39,1 2,1 39,5 2,1 Dagbehandlinger 50,9 1,6 50,1 1,6 Polikliniske kontakter 13,6 1,2 13,9 1,2 Totalt 19,5 1,5 19,7 1,5 Tabell 22 viser andel opphold med NCMP-koder og gjennomsnittlig antall koder per opphold fordelt på type opphold. I 2014 var totalt 43,2 prosent av oppholdene registrert med minst én NCMP-kode, og det var i gjennomsnitt registrert 1,7 NCMP-koder per opphold. Andel opphold registrert med NCMP-kode økte 0,4 prosent fra 2013 til Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014

33 Tabell 22. Andel opphold registrert med NCMP-koder og gjennomsnittlig antall koder per opphold fordelt på type opphold Type opphold Andel med registrert NCMPkode, % Gjennomsnittlig antall koder per opphold Andel med registrert NCMPkode, % Gjennomsnittlig antall koder per opphold Døgnopphold 36,8 2,5 38,1 2,6 Dagbehandlinger 41,8 1,2 42,1 1,2 Polikliniske kontakter 44,0 1,6 44,2 1,6 Totalt 42,8 1,7 43,2 1,7 DRG-opplysninger: Alle variablene som blir generert under DRG-grupperingen holder god kvalitet og er komplette etter gjeldende regler. Dette gjelder variablene DRG-kode, korrigerte vekter, vekter, trimpunkt, DRG-type, kompliserende DRG, dagkirurgisk DRG, spesifikk DRG og type rehabilitering Variabler med forbedret kvalitet Tjenestestartdato og tjenestestarttid: I 2. tertial 2014 ble kvalitetsindikator for «lårhalsbrudd operert innen 24/48 timer» ikke publisert på grunn av manglende rapportering av prosedyredato og/eller klokkeslett fra en rekke helseforetak. På bakgrunn av dette innførte NPR to nye kvalitetskontroller i arbeidet med årsdata for 2014: Opphold som mangler tjenestestartdato eller som har en tjenestestartdato før inndato. Videre gis det en oversikt over alle lårhalsrelaterte opphold som mangler tjenestestarttid eller som har verdien 00:00:00. Resultatet av de nye kvalitetskontrollene ble meldt til helseforetakene sammen med et informasjonsbrev om konsekvensene av manglende rapportering. I produksjonen av kvalitetsindikatorer for 2014 har NPR validert data for preoperativ liggetid ved lårhalsbrudd. Kvaliteten, dvs. komplettheten, i tidspunkt for tjenestestart er nå forbedret betraktelig. I 2014 manglet 394 opphold tidspunkt for denne indikatoren, sammenlignet med opphold i Variabler som kodes om Omsorgsnivå: Det tredelte omsorgsnivået som rapporteres i NPR-meldingen har hatt ujevn kvalitet. Registreringspraksis, spesielt for dagbehandlinger og polikliniske kontakter, har vært ulik over tid og mellom ulike helseforetak. Endringer i kodeverk, registreringskrav og regelverk over Datakvalitet og kontrollarbeid 25