For øvrig viser vi til våre hjemmesider og

Transkript

1 BKF- NYTT Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen Nr. 1 Februar 2015 Gode medarbeider! I årets første utgave av BKF NYTT kan du lese om Kristuskrusifikset Domkirkehjemmets kapell, løypemelding fra Mariakirken, fagforeningskjempen Henry Bratten, uværet «Nina», babysang i Søreide og jazz i Bønes. For øvrig viser vi til våre hjemmesider og Neste utgave av bladet kommer ut på våren. Velkommen til å bidra med stoff, eller tips om stoff. God lesning! Kjell Bertel Nyland kirkeverge Kristus uten hender Bergen kirkelige fellesråds visjon er å speile Guds himmel i jordnært liv. Målet er gjennom forkynnelse og praktisk tjeneste å formidle glimt av den Gud som ble menneske i Jesus Kristus. På en forståelig måte har organisasjonens visjon fått form og uttrykk gjennom Kristuskrusifikset i Domkirkehjemmets kapell. Kristus er uten hender. Det symboliserer at vi må være hans hender, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland. Det spesielle krusifikset er en kopi av et krusifiks i Hamre kirke på Osterøy. Det var Kulturhistoriske avdeling ved Universitetsmuseet i Bergen som laget noen kopier i gips for noen tiår siden. Domkirkehjemmet fikk overta en av disse kopiene.

2 Vi er veldig glad i dette krusifikset. Det taler til oss alle, sier Aase Stray Ramtoft, styrer ved Domkirkehjemmet. Kjell Bjorvatn var formann i styret for Domkirkehjemmet da det fikk dette krusifikset. Han skrev den gang diktet «Hvor er dine hender, Herre?» Der skriver han i første verset: «Fra et kors i Hamre kirke skåret av en eikeplanke kom du som en ordløs gåte, Kristus Jesus, tornekronet!» På slutten av diktet skriver han: «Vi er dine hender, Herre! Du gir kraften, vi skal bære! Og den kjærlighet som sprenger alle grenser, den skal flyte gjennom dine hender, Herre dine hender, som vi låner!» Krusifikset henger i andaktsrommet i Domkirkehjemmets andre etasje. Rommet har 30 sitteplasser og brukes av ansatte og beboere. Rommet benyttes også til minnestunder og svøpningsandakter. Men rommet er for lite når Domkirkehjemmet skal ha sine faste andakter. Da benyttes aktivitetssenteret. TALENDE: Kristus uten hender. Godt samarbeid med håndverkerne Mer og mer av interiøret i Mariakirken er kommet på plass. Håndverkerne i Akasia står på. I mars begynner stemmingen av orgelet. Byggeteknisk er vi kommet langt. Samarbeidet mellom håndverkerne og meg fungerer godt. Jeg ville ikke klart meg uten Akasias dyktige håndverkere, sier Jan Lohne, arkitekt for restaureringen av Mariakirken. Det er hektisk for tiden slik det alltid er når arbeidet nærmer seg fullføring. Her er mange små detaljer som skal på plass. Prosjektleder Øystein Mortensen har kalt inn en rekke personer for å få et siste overblikk over lyssettingen i kirken før lysekronene henges opp. Det nye orgelet er på plass. På galleriet er det gamle midtpartiet, som har stått lagret på Historisk museum, kommet opp. Arkitekt Ole Landmark foreslo i sin tid det i sine tegninger fra Galleriet er blitt litt større enn det han da tenkte. Sakristiet beholder himlingen fra Nye skap og toalett kommer på plass, men den historiske ånden tas vare på, forsikrer Jan Lohne.

3 MER PLASS: Det historiske midtpartiet er kommet på plass foran orgelet. Månedens smil I barnehagen gikk praten livlig i samlingsstunden. «Du», sa en jente, «i gamle dager, da Jesus levde, da hadde vi folkevogn». Fra Audun Stølås: Nye Kirkesmil Har kjempet for de ansatte Få har gjennom årene gjort en slik innsats for de ansatte i Bergen kirkelige fellesråd som Henry Bratten. Nå er han pensjonist med mange jern i ilden. Jeg har fått være med å påvirke utviklingen og har lært mye. Jeg tror jeg har vært en god tillitsvalgt og kan trekke meg tilbake med rak rygg, sier Henry Bratten. 67 år gammel gikk han av som hovedverneombud i Akasia ved nyttår og gikk over i pensjonistenes rekker. Mange verdsetter hans innsats, men ikke alle er like klar over hva han har betydd for de ansatte i kirken de siste 30 år. Sentral i kulissene Da den nye kirkeloven ble vedtatt i 1997, var han en sentral mann i kulissene. Alt i 1996 var han med i forarbeidet til den og var sammen med Arild Lunde fra Stavanger rådgiver for Marit Nybakk på Stortinget. Jeg satt på Stortinget da Odelstingsproposisjonen var oppe til avgjørelse. Selv kjempet jeg for at de ansatte skulle forbli kommunale medarbeidere da de gikk over til fellesrådene. Den saken tapte jeg, men jeg fikk gjennomslag i Bergen, forteller Henry Bratten. Han ventet et døgn i hovedstaden og fikk med seg en rykende fersk odelstingsproposisjon fra trykkeriet hjem til Bergen. Med seg i vesken hadde han, viste det seg, også fått med en hemmelig fiskeriavtale. Bergen kommune hadde fått dispensasjon fra Kirkeloven. Henry Bratten var selv med på forhandlingene om de ansattes overgang fra Bergen kommune til Bergen kirkelige fellesråd. Da spilte han uhyre taktisk.

4 PENSJONIST: Henry Bratten er godt kjent i rollen som korridorpolitiker. Rabalder Jeg var med på Kirkemøtet i Bergen og sto på gangen og kranglet med direktør Frank Grimstad i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. Da roste jeg Fellesrådet og refset Bergen kommune. En medarbeider fra NRK overhørte samtalen. Snart var jeg på luften og det ble rabalder, forteller Henry Bratten. Ikke lenge etter ble han innkalt til kommunaldirektøren. Da fikk han gjennomslag for at kirkegårdsarbeidere og andre kommunalt ansatte kirkearbeidere skulle få fortsette i kommunen om de ble overtallige i Bergen kirkelige fellesråd. Skjær i sjøen dukket opp, men avtalen gikk gjennom i hovedutvalget. Selvsagt var det uhyre spennende, innrømmer Henry Bratten. Hva gjorde at du selv begynte å arbeide på en kirkegård i 1983? Jeg jobbet i trykkeribransjen. Da nedleggelsene kom, ble jeg reddet av Rettedalspakken. Vi som ble overtallige, fikk prøve oss i andre bransjer i tre år. Jeg begynte på Fyllingsdalen gravplass som akkurat ble åpnet, forteller Henry Bratten. Ganske raskt ble han tillitsvalgt, men først i 1986 fast ansatt som kirkegårdsarbeider. Med årene ble han kirkegårdsleder på Solheim og senere konsulent. Han har de siste år vært aktiv i Delta og hovedtillitsvalgt i Akasia. Omorganiseringen har gjort det vanskeligere å være fagforeningsleder. Jeg mistet selv jobben som kirkegårdsleder. Men at vi la ned kirkegårdskontorene og fikk en spesialisering med graveteam og urneteam mener jeg var fornuftig økonomisk sett, sier Bratten. For raskt Han synes likevel omorganiseringen har gått for raskt. At ansatte i Akasia ble pålagt å arbeide lenger hver eneste dag, har han liten sans for. Du kommer brun tilbake fra Syden. Hva skal du bruke tiden til som pensjonist? Jeg er styreleder i Toppe Borettslag med i alt 521 boliger. Vi har arbeidsgiveransvaret for fire heltidsansatte, så jeg har nok å gjøre. Men akkurat nå kjennes det godt å være pensjonist, sier Henry Bratten.

5 Ryddet raskere Gravplassene i Bergen og kirkens bygg ble uvanlig hardt rammet av uværet «Nina». Denne gangen hadde kirkene i Bergen stor nytte av å ha egne mannskaper i Akasia som kunne omdirigeres. Vi kunne raskere enn andre rydde opp. Denne gangen så vi den store verdien av å ha egne ansatte som følger med det som skjer med våre bygg og gravplasser, sier kirkebyggsjef Arne Tveit i Bergen kirkelige fellesråd. Mange trær blåste ned rundt kirkene og på gravplassene. Denne gangen var skadene så omfattende at mange måtte gå utenom sitt fagfelt for å delta i oppryddingen. Gartnerne på gravplassene og graveteamet ble umiddelbart satt inn for å rydde trær. Tømrerne ble engasjert med Kjell Edvardsen som koordinator. Byggdrifterne Arne Kristensen, Øyvind Olsen, Åge Indrefjord, Dan Myksvoll, Eli Duesund og Øyvind Bergmann kjenner byggene og gjorde en innsats der de var med Kristin Moen som koordinator. Dessuten rykket Tor Morten Ommedal, Odd Einar Olsen og Magne Johnsen på teknisk avdeling ut. Sammen med trepleierne ledet av Markus Schwarzmannseder har de ansatte i Akasia ryddet opp i det mest avgjørende etter uværet. Vi var redd for at en begravelse i Arna måtte utsettes, men takket være grytidlig innsats av noen av våre medarbeidere, klarte vi også å unngå det, forteller Arne Tveit. SKADER: Slik så det ut ved mange gravplasser i Bergen etter stormen. Babysang er populært Babysang er blitt et populært tiltak i flere kirker i Bergen de siste år. 15 kirker i Bergen tilbyr i år «Babysang». I Søreide kirke kan vi gå etter lyden av tromme og rytmeinstrumenter. Organist Eli-Johanne Rønnekleiv tar imot barna med en afrikansk tromme. Hver baby får tromme litt på skinnet. Med lek sang og dans tar hun de små barna og deres foreldre med seg rundt i hele kirkerommet. Babysang er noe mer enn trim for store og små. Vi bruker kirkerommet, tenner lys og lar barna utforske døpefonten, mens vi synger dåpssalmen. Vi lar sangen og dansen fylle det vigslede rommet i takk for de små barna, sier Eli-Johanne Rønnekleiv. Stor nytte Barna får boltre seg på store gummimatter og foreldrene sitter mykt ved deres side. Rytmeegg benyttes når sangene synges. Dette er et veldig koselig tiltak. Jeg merker at det er kjekt for min seks måneder gamle sønn Fredrik. Han kjenner igjen sangene og har stor nytte av å forholde seg til andre barn, sier Kariann Kronhaug.

6 Hun kommer til babysang i Søreide kirke hver uke og gikk her også med sitt nå tre år gamle barn. Ikke minst verdsetter hun det sosiale samværet med andre småbarnsforeldre. LYDER: Her lar Eli-Johanne Rønnekleiv Fredrik prøve trommen. Kariann Kronhaug ser at sønnen har stor nytte av å forholde seg til andre barn. «Takk, min Gud, for hele meg: Hjertet, håret, hodet mitt, føttene som du har gitt, ryggen, magen, hud og hender, øyne, ører, munn og tenner. Takk, min Gud, for hele meg! Alltid vil jeg takke deg», synger de. 10 barn og 10 foreldre sitter på gulvet sammen med organisten. Ni av babyene er gutter, bare en jente. Alle blir nevnt ved navn når de tar runden med sangen «Hei, hei, hei! Kan du si meg hvem du er?» Godt kvalifisert Eli-Johanne Rønnekleiv har ikke full stilling som organist. Menigheten lønner henne med midler til trosopplæring for å ta hånd om babysangen. Det passer utmerket for alle parter. Og Eli-Johanne er godt kvalifisert for jobben. Hun er også utdannet teolog. I fem år har hun holdt på med babysang i Søreide. Hun har fulgt noen søskenpar disse årene. De eldste, som har vært med, begynner på skolen i år. Jeg gjør babysangen enkel når det gjelder bruk av rekvisita. Tilknytningen mellom den voksne og barnet ligger i dette å bruke stemmen. Jeg vil gjerne hjelpe foreldrene til å bruke stemmen mer frimodig, sier Eli-Johanne Rønnekleiv. Barn og foreldre synger og leker. Gjennom bevegelsene får både små og store mosjon. Babyene smiler og koser seg. Det er ikke uten grunn foreldrene synger: Du er så fin og jeg er så glad i deg. Ingen er så fin som deg på hele jorden! Bygger nettverk Jeg trives veldig godt sammen med min Leo. Vi har det kjekt og sosial her, sier Anita Aasved. Babysangen bygger nettverk. Noen foreldre har bodd på Søreide lenge. Andre kommer flyttende til fra Finnmark, Brasil eller andre steder. For de som er hjemme med små barn, er det utmerket å treffe andre i samme situasjon. Noen knytter kontakt og treffes i fritiden. De som vil, får også tenne et lys i lysgloben før alle går for å spise. Her er også hjerterom for eldre i Søreide hver torsdag med vafler og kaffe. Der samles også barn og foreldre. Dermed blir det rene generasjonssamlingene i Søreide kirke. Det er ikke minst vitaliserende for de eldre. Hva gir det å drive med babysang?

7 Dette er kjempekjekt og en veldig takknemlig oppgave. Å få et lite barn i huset, kan være krevende. Da er det nyttig å møte andre med små babyer. Å styrke denne kontakten mellom barna og barn og foreldre er givende. Og vi har det så kjekt sammen, sier Eli-Johanne Rønnekleiv. Flere kirker Femten kirker i Bergen har som nevnt babysang. Fana og Ytrebygda har hver andre torsdag klokken 13. Birkeland har babysang annenhver mandag i like uker. Sædalen har på tirsdager i Kringlebotn aktivitetshus. Fridalen har babysang i samarbeid med Åpen barnehage. Arna har babysang i kyrkjelydshuset hver torsdag. Biskopshavn har to kurs med babysang dette semesteret. Påmelding via kirkens nettside. Bønes har hver tirsdag, Eidsvåg hver onsdag og Skjold i kirkekjelleren hver tirsdag klokken Slettebakken bar babysang på tirsdager, Storetveit og Søreide hver torsdag. Det er også babysang i Nykirken hver onsdag og i Sandviken menighetshus hver tirsdag. Det swinger i Bønes kirke Menigheten trampet takten eller klappet med. Det ble en spesiell stemning når det var invitert til jazzgudstjeneste i Bønes kirke sist søndag. Jazzmusikken og gospelsangene skaper noe i oss, sier dagens predikant, seniorprest Jan Ulveseth. Bønes kirke er en av kirkene i Bergen som merker seg ut med stor musikalsk variasjon. Organist Carsten Dyngeland er mannen bak jazzmessen og musikalske tirsdagskvelder gjennom hele året. Denne gangen bruker han flygelet og leker med tangentene. Med seg har han Sigurd Ulveseth på bass, Stian Villanger på trommer og gospelkoret Agape. «Walking on with Jesus» synger koret som preludium og fortsetter med «Walk in the light» og «Come and go with me to my fathers house». Agape har mange solister og slipper dem til etter tur. En tekst om såkornet er søndagens prekentekst. Vi skal være de som sår, så noe kan spire i menneskers liv. Guds ord handler om kjærlighet at Gud vil oss vel. Alt knyttes til Jesus. Han skaper vekst i våre liv når vi lytter til hans ord, sier Jan Ulveseth. Han har selv vært misjonær i Etiopia og gleder seg over at Bønes menighet har inngått avtale med Det Norske Misjonsselskap om å støtte to prosjekt i Etiopia. Siden sokneprest Gunn Kongsvik er oppvokst i det vakre landet, passer det utmerket. «Lean on me» synger gospelkoret Agape som postludium med en energi som varmer. Tirsdagskvelden i februar har Carsten Dyngeland invitert med Bønes Brass. JAZZGUDSTJENESTE: Organist Carsten Dyngeland hadde med seg gospelkoret Agape.

8 Nytilsettinger i BKF fra Fossmark, May-Wenche, frivillighetskoordinator, 40 % fast stilling i Bønes menighet f.o.m Engeberg, Kristin E., menighetspedagog, 100 % fast stilling i Fana menighet f.o.m Vinkler, Elisabeth Saxe, menighetspedagog, 100 % fast i Skjold menighet fra Skoglund, Liv, kantor, 80 % fast i Fyllingsdalen menighet fra