Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Refleksjoner etter Områdeløftet

Transkript

1 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Refleksjoner etter Områdeløftet Programleder Lars Eivind Bjørnstad Områdeløft Veitvet/Sletteløkka, Bydel Bjerke,

2 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Refleksjoner etter Områdeløftet Områdeløft Veitvet/Sletteløkka startet opp i 2007, som en del av Groruddalssatsingen. Dette var ett av fire Områdeløft. Senereble fire nye startet opp i 2011,mens de fire første ble «faset ut» i Imidlertid fortsatte arbeidet med enkeltprosjekter i Områdeløftet i 2014 og Dessutener en rekke prosjekter og forbedringstiltak satt i gang etter i regi av kommunale etater. - og øst i Byd el Bjerke 1Område Veitvet/Sletteløkka ligger nord/øst i Oslo Beskrivelse av området ved oppstart Veitvet og Sletteløkka ligger øst i Bydel Bjerke. Av bydelens innbyggere i 2006, bodde på Veitvet og Sletteløkka. Området er delt med Trondheimsveien, som er en stor barriere. Sletteløkka er på oversiden, der 1/3 bor, mens Veitvet er på nedsiden, der 2/3 av beboerne bor. I løpet av de 10 foregåendeårene hadde det vært en stor økning i beboeremed ikke-vestlig bakgrunn; fra 21 prosent til 48 prosent. Dette medførte en aldersrelatert befolkning. Mens den eldre generasjonenhovedsakelig var norske og hadde bodd lenge i området, hadde mange i den yngre befolkningen (barn, unge, familier), innvandrerbarkrunn. Det har blant annet flyttet mange inn fra Sri Lanka, Pakistan, Irak, Tyrkia og Somalia. Det var en folkevekst på vel 13 prosent, noe som førte til flere trangbodde. Samtidig var det høy utflytterfrekvens, dvs. stor befolkningsutskiftning. Sletteløkka Boligområde beståendeav blokkbebyggelse. Innbyggertall: 2108 personer ( ). 1

3 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Veitvet På begynnelsen av 1950-tallet bygde Selvaag ut hele området med 1523leiligheter fordelt på blokker og rekkehus. I 1958 ble Veitvet senter åpnet. Dette ble ogsåbygget av Selvaag. Veitvet skole åpnet ogsådette året. Offentlige tjenester Helsestasjon Veitvet senter Ungdomsklubb Veitvet senter NAV Veitvet senter Eldresenter (privat) Veitvet senter Skole (Veitvet) Barnehage Valgoppslutning Et av områdene i Oslo og landet med lavest oppslutning ved kommunevalget i 2007, på 46,2 % (Veitvet skole). Kollektivt ransport God bussdekning i Trondheimsveien (ca. midt i området). Veitvet T-banestasjon beliggende vis-à-vis Veitvet senter. T-bane hvert kvarter på dagtid. Stedsanalyse Sammendrag av hovedfunn og anbefalinger I starten av Områdeløftet ble det utarbeidet en Stedsanalyse(2008 ) ledet av Civitas rådgivergruppe as med samarbeidende konsulenter. Stedsanalysenfavner både sosiale, kulturelle og fysiske forhold. Arbeidet er gjennomført ved medvirkningsopplegg og ulike faglige analyser. Stedsanalysentok utgangspunkt i målet og delstrategiene for områdesatsingen, knyttet til et levende bomiljø med gode møtesteder, gode bo- og oppvekstmiljøer, samt lokal kunnsk ap og ledelseskapasitet.det ble gjennomført medvirkningsprosesser for barn, unge og voksne, analyseav sosiale aspekter og analyseav fysiske omgivelser. Innhentet informasjon, innspill og analyser med tre ulike tematiske vinklinger støtter opp om hverandre. Dette ga større sikkerhet for at resultatene beskrev de vesentlige sider og utfordringer på Veitvet-Sletteløkka. Sosiale utfordringer Et vesentlig trekk ved utvik lingen av Veitvet-Sletteløkka var en stor folketilvekst og en betydelig endring i befolkningssammensetning de siste ti år. I 2008 var nesten halvparten av befolkningen innvandrere fra asiatiske eller afrikanske land, mens det gjaldt bare hver femte beboer i 1997.Befolkningssammensetningen er svært aldersrelatert, dvs at den eldre generasjonener hovedsakelig etnisk norsk, mens de yngre barn og unge og barnefamiliene for en stor del er innvand rere. Området har ogsåsvært lav valgdeltakelse. En utfordring er 2

4 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka knyttet til at befolkningen har ulike behov og ulik bruk av lokalmiljøet. Tilpasningen til såpassraske endringer for et lokalmiljø er klart mer utfordrende enn mer gradvise endringer. Samtidig hadde stedet det siste tiåret fått en helt ny karakter, som innebær mange muligheter. Kultursatsing og sosiale møteplasser. Vektleggingen av sosialebegivenheter og kulturelle arrangementer som er utviklet med områdesatsingen (for eksempel den årlige Veitvet-uka), ble pekt på som tiltak av stor betydning for lokalmiljøet. Satsingen på kultur var en bevisst del av områdesatsingen, som en viktig integreringsstrategi. Slike temporære, kreative mçteplasser i et lokalmiljç har gjerne en slik samlende så vel som identitetsskapende funksjon. Etableringen av Stikk innom - konto ret på Veitvet-senteret har gitt befolkningen gode muligheter til å få kontakt med områdesatsningen. Samtidig åpnet det for flere typer sosialemøteplasser for ulike typer grupperinger, for eksempel egnesamlinger for landsspesifikke grupper. Et dilemma ved slike møteplasser som er eksklusive for enkelte grupper, er at de kan opplevessom ekskluderende av andre. En større integreringsstrategi kan i så måte bli utfordret. Sosialt og fys isk bomiljø På Veitvet går det et skille i T-banelinjen. Sør for T-banen er boligområdene fysisk sett generelt sett gode. Her har det vært lett å skaffe seggode boliger, relativt billige til å være så sentralt i Oslo. Bebyggelsener godt plassert i terren get, med god avstand mellom blokkene, generelt godt vedlikeholdte uteområder og med kort avstand til større grøntområder. Barna bruker uteområdene nær blokkene mye, og de er jevnt over fornøyd med nærområdene sine. Boligområdene mellom Trondheimsveien og T-banen (Hubroveien og Veitvetstubben) har fysiske utfordringer knyttet til at de har støy fra to sider. Uteoppholdsarealene er bedre skjermet enn på Sletteløkka, men har noe behov for oppgradering for å tilrettelegge for lek og opphold. Sletteløkka har i utgangpunktet god boligstandard og nærheten til Marka som sine kvaliteter. Samtidig var det utfor dringer både fysisk og sosialt med miljøbelastninger (støy, forurensning) og er relativt isolert fordi Trondheimsveien og Krigsskolen fungerer som barrier er i nord-sørlig retning. Det var mangel på utendørs leke- og oppholdsarealer med tilfredsstillende miljøkvalitet. Dette gaet høyt konfliktnivå mellom barn/ ungdom og voksne i området. Det var en økende beboertetthet (flere beboereper leilighet) og stor gjennomtrekk, blant annet på grunn av et betydelig innslag av utleieboliger. Det ble rapportert om forsøpling av oppganger og uteområder som et særlig problem. Disse forholdene va krevende i forhold til en god forankring, deltakelse i og ansvar for eget bomiljø og kontakt beboerneimellom uten spenninger og irritasjonsmomenter. Summen av de fysiske og sosialeutfordringene på Sletteløkka var så vesentlige at konsulentene anbefalte en aktiv satsing på lokalt engasjement og ansvarliggjøring gjennom jevnlig e beboermøter og rask håndtering av de særligeutfordringene for området som det var mulig å gjøre noe med umiddelbart. De anbefalte å gjøre noe med de eksisterendeleke- og oppholdsarealer med lokal støyskjerming, i samarbeid med bydelen. Det ble anbefalt å etablere et nytt møtested/flerbrukshus og nye leke- og oppholdsarealer nord for blokkene på 3

5 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Sletteløkka (på Krigsskolens område), som et tilbud til befolkningen og spesielt barn og ungdom fra både Sletteløkka og Veitvet. Beboernei østre del av Sletteløkka var spesielt plaget av aktiviteten på det nedbrente gartneriet i Sletteløkka 44, som trolig er ulovlig. Tomten var under omregulering og det var ogsåstor lokal motstand mot reguleringsforslaget. For at områdesatsningen skulle oppleves som vellykket av beboerne øst på Sletteløkka, mente rådgiverne at ulike offentlige instanser måtte gå sammen og få satt en stopper for eventuell ulovlig aktivitet på Sletteløkka nr 44. De anbefalte en rask avklaring av fremtidig arealbruk med en aktiv medvirkning fra beboerne. Manglende møtesteder på Sletteløkka På Sletteløkka var (og er) det mangel på offentlige funksjoner (for eksempel barnehage, grendehus) og gode møteplasser for å gi stedstilhørighet. I tillegg sokner området til ulike skoler og alle organiserte fr itidsaktiviteter skjer utenfor området. Sammen med en langstrakt karakter og andre faktorer som splitter opp boligområdet, og det at området er sterkt belastet med støy og forurensning, gir dette totalt sett et betydelig problem knyttet til stedstilhørighe t og positiv opplevelseav stedet. Møteplasser på Veitvet Veitvet senter og området med Veitvet skole, Veitvetbanen og Veitvetparken ble pekt på som viktigste møteplassenepå Veitvet. Disse er ogsåfysiske tyngdepunkter med Veitvetveien som viktig forbin delseslinje og grunnstruktur for Veitvet som helhet. Veitvet senter og T-banestasjonen er sentralt på Veitvet og tett inntil hverandre. Det ble pekt på behovet for opprusting av Veitvet senter, både utendørs og innendørs. Beboerne ønsket segflere forret ninger og tilbud, samt flere kafeer og møtesteder som bl.a. bibliotek. T- banen var ogsånedslitt. De anbefalte opprusting av senteret og T-baneholdeplassengjøres samlet. En utvikling av senteret med en lokal profil, hvor handel og møtesteder bør utvikles ut fra lokalt marked og seesi sammenheng med lokale aktivitets - og kulturtilbud. Veitvet skole, Veitvetbanen og Veitvetparken ble fremhevet som svært viktig e sosiale møtesteder, spesielt for barn og unge. Ny skole var under planlegging, både pga. at den var nedslitt og kapasiteten skulle dobles. Skolens funksjon som møtested og nærheten ti l Veitvetveien og nærmiljøet ble pekt på som viktige faktorer ved lokalisering og utbygging av ny skole. Høyspentledningen over skoleområdet bør samtidig vurderes lagt i jordkabel, både fordi dette vil frigjøre mye areal til andre formål (blant annet skole) og fordi det vil le gi en stor kvalitetsmessig gevinst for området. Veitvetparken og Veitvetbanen ble trukket fram som gode aktivit etssteder for barn og unge og vikti g for Veitvet som helhet. Bredtvetdalen ble trukket fram som en lite brukt ressurs for beboerne, grunnet mangel på turstier. Marka er ogsåen ressurs, dersom det gjennomføres tilretteleggingstiltak. Trafikk et betydelig problem Alle delene av stedsanalysen peker på forurensning, støy og barriereeffekt fra Trondheimsveien som et betydelig problem. Realisering av prosjektet Fossumdiagonalen og nedbygging av Trondheimsveien vil le gitt en betydelig reduksjon av trafikkmengdene og bedre miljøet betraktelig. Dette vil le ogsåbedret miljøforholdene for mange boliger som er tett på veien i bydelen. Konsulentene anbefalte derfor intensivering av arbeidet for 4

6 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka nedbygging av Trondheimsveien. Fordi dette kan gå mange år før dette realiseres, anbefalte de lokale midle rtidige tiltak for å redusere støyplager og helseproblemer, for eksempel lokal skjerming av uteområder. Alle delene av stedsanalysenpåpekte at Veitvetveien som en viktig kommunikasjonsåre og spesielt gangforbindelse. Det ble pekt på problemer med gjennomgangstrafikk og for høy fart, og at myke trafikanter ikke prioriteres tilstrekkelig høyt. De anbefalte derfor en ny i utforming av Veitvetveien med utgangspunkt i rollen som bydelsgate. Veisystemet, med en stor hovedvei gjennom boligområdet og kanaliserte kryssløsninger, gjør at Veitvet oppleves som vanskelig å komme til og fra, fordi man må kjøre lange omveier. Trafikalt sett er ikke Sletteløkka knyttet til Veitvet og er splittet i to med adkomst fra to forskjellige kryss på innsiden og utsiden av bomringen. Veisystemet bidrar til oppsplitting av Veitvet og Sletteløkka. Nedgradering av Trondheimsveien vil kunne avhjelpe dette, da kryssløsningene kunne gis mer bymessigutforming med flere svingmuligheter og fotgjengerkryssing. Veitvet-Sletteløkka ble bygget med lav parkeringsdekning. Dette opplevessom problematisk, både fordi det er vanskelig å finne parkeringsplass og de parkerte bilene dominerer uteområdene og beslagleggermye plass, på bekostning av uteareal til lek og opphold. Dette er mest kritis k på Sletteløkka der det ikke er et tydelig skille mellom parkeringsplasser og leke- og oppholdsarealer og der det generelt er lite uteareal. Det er trolig vanskelig å finne andre løsninger for parkering, på grunn av kostnadsnivå og arealmangel. I stedet bør det enkelte av dagensparkeringsarealer avsettestil lek- og opphold og det bør sikres klare grenser mellom lek- og oppholds arealer og kjøre- og parkeringsarealer. Området har godt kollektivtilbud og bør tilrettelegges for miljøvennlig transport. Anb efalinger Stedsanalysenanbefalte at Områdesatsningen på Veitvet-Sletteløkka et samspill med andre prosjekter i Groruddalssatsingen som kunne påvirke bomiljø og nærmiljø på Veitvet- Sletteløkka. De mente prosjekter som nedbygging av Trondheimsveien (del av prosjektet Fossumdiagonalen), ny Veitvet skole, eiendomsutvikling av Østre Aker vei 100, styrking av tverrforbindelsen mellom Østmarka og Lillomarka og bekkeåpninger. I tillegg pekte de på prosjektene som ville utvikle et levende bomiljø på Veitvet-Sletteløkka. Områdesatsingen og andre prosjekter i Groruddalssatsingen tar tid å gjennomføre. På bakgrunn av dette ble det skissert en utviklingsst rategi med tre faser, hvor forslag ti l tiltak i områdesatsningen ble sett i sammenheng med andre prosjekter i Groru ddalssatsingen. Fasenevar kort, mellomlang og lang sikt. På denne måten ble det et samlet bilde av aktuelle tiltak og hvordan disse kan samspille. Anbefalte tiltak i områdesatsningen er illustrert på prinsippnivå. 5

7 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Tiltak på kort sikt Tiltak på mellomlang sikt Tiltak på lang sikt 6

8 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka Mål og strategier erfaringer og refleksjon over de valgene som ble gjort opprinnelig og de endringer som ble gjort I oppstart av områdeløftet i 2007 ble det utarbeidet en handlingsplan som fulgte føringer fr a Husbanken og Groruddalssatstingen. Det ble det satt opp følgende overordnet mål «Det skal gjennomføres et aktivt stedsutviklingsarbeid basert på lokal forankring og eierskap i Veitvet og Sletteløkka.» Og delmål fra Husbanken. 1. Utvikling av gode møtesteder og sentra/næringsarealer i de utvalgte stedene 2. Utvikling av bo- og oppvekstmiljøer 3. Utvikling av lokal kunnskap og ledelseskapasitetfor bærekraftig utvikling av delstrategi 1og 2 Overordnet mål ble justert i 2008 og 2009: «Å utvikle Veitvet Sletteløkka til et levende, solid og trygt nærmiljø ved å hjelpe (endret til «veilede» i 2008 og «styrke» i 2009) beboereog andre i nærmiljøet i stand til å takle endringer, utfordringer og problemer som eksisterer eller kan oppstå i deres eget nærmiljø.» For ble strategiene justert til: 1. Deltakelse og lokalt eierskap. 2. Forankring i egenorganisasjon 3. Synlige resultater 4. Langsiktig tenkning Og følgende innsatsområder 1. Demokrati og deltakelse 2. Fysiske tiltak 3. Omdømmebygging Arbeidet med Stedsanalysenble startet opp i 2007 og resultatene forelå høsten 2008, slik at den lå til grunn for Handlingsplanen Strategiene ble imidlertid beholdt, men det er verdt å merke segat det ble lagt mer vekt på «mobilisering i tillegg til «deltakelse og lokalt eierskap». Som en erkjennelse av at etatene måtte sterkere med for å løseområdets utfordringer, ble det ogsålagt inn «forankring i etater» i tillegg til egenorganisasjon. I tillegg ble miljøperspektivet lagt til. Etter gjennomgang av stedsanalysen, og erkjennelse av det var behov for en klarere prioritering, ble det fra 2009 lagt inn 5 langsiktige innsatsområder, eller Spor, for områdesatsingen på Veitvet + Sletteløkka: 1. Demokrati, deltakelse og omdømmebygging 2. Nedgradering av Trondheimsveien 3. Miljø - og kulturgate - Perlekjedet Veitvetveien 4. Møteplasser på Sletteløkka 5. Kulturhus - kultursenter 7

9 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Handlingsplanen 2010 bygger på disse fem innsatsområdene, men noe justert: 1. Demokrati, deltakelse og omdømme 2. Trygt bo- oppvekst og nærmiljø 3. Bomiljø Sletteløkka med nedgradering av Trondheimsveien 4. Miljø - og kulturgate - Perlekjedet Veitvetveien 5. Kultursenter og møteplasser I handlingsplanen for 2011ble hovedmålet/visjonen endret til: Veitvet og Sletteløkka skal være et attraktivt boligområde med et tydelig sentrumsområde og aktivt lokalmiljø for dagens og fremtidens beboere gjennom å styrke og kombinere det beste fra fortiden og nåtiden. Den nye visjonen/hovedmålet ga tydeligere retninga for utvikling av området, mens den gamle var mer en strategi for få beboerne selv til å engasjeresegsterkere i utviklingen av området. Det var viktig med et sterkere engasjement, og dette ble tatt ogsåtatt med videre i innsatsområdene. Den nye hovedvisjonen var ogsåmer i tråd med anbefalingene i stedsanalysen Handlingsplanen I 2011utarbeidet Husbanken en mal for lokale handlingsplaner for områdeløft. Denne var ment for de nye områdene, men det var et ønskeom at de «gamle» ogsåbrukte disse. For Områdeløft Veitvet/Sletteløkka ble denne brukt til å samle kunnskap som vi hadde opparbeidet oss.det hadde dessuten vært noe utskiftning i Områdeteamet. Det ble ogsåen rydding i prosjektene, der vi gikk fra fem til to innsatsområder, som fikk hvert sitt strategiske mål. Disse målene bygger på begge av de to visjonene/hovedmålene fra tidl igere handlingsplaner. Bydelens visjon ble satt inn som områdeløftets visjon. De to innsatsområdene med strategiske mål: Kunnskap, kultur og deltakelse; Veitvet - Sletteløkka har en engasjert og aktiv befolkning som er stolte av å bo i området. De påvir ker sentrale, og gjennomfører egne lokale beslutninger og aktiviteter/tiltak i eget bomiljø. Valgdeltakelsen i området har økt. Perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka Veitvetveien er en attraktiv kultur - og miljøgate som binder Veitvet og Sletteløkka sammen og gir forbindelse til Marka og tydeliggjør Veitvet sentrum som en attraktiv møteplass.veitvet og SletteløkkasPerlekjedeskal synliggjøre stedetsmultikulturelle identitet og rike kulturarv, gi trygghet for myke trafikanter, bidra til å byggestolthet og godt omdømme. Handlingsplanen for 2013 var en videreføring av 2012 planen. 8

10 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka Hovedretninger og endringer i handlingsplanen Bakgrunn for de valgene som ble gjort opprinnelig og de endringer som ble gjort underveis: Disse to innsatsområdene mobiliseri ng (Kunnskap, kultur og deltakelse) og fysiske prosjekter (Perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka) har vært gjennomgåendei hele programperioden. Den første handlingsplanen må seespå som en litt famlende oppstart. Samtidig er det verdt å merke segat mye av det som ble satt i gang i starten, ble med hele veien og videreført i etterkant. Dette gjelder bl.a. Stikk Innom og brobyggendearrangementer Det ble ogsålagt vekt på den gode dialogen og til å få realisert synlige, fysiske prosjekter i oppstarten av Områdeløftet (Solparken og Veitvetparken). Da Stedsanalysenforelå høsten 2008, ble Handlingsplanen omarbeidet t i tråd med denne. Dessuten fikk områdeteamet og bydelen større kunnskap, bedre kontaktnett og prosjektene utviklet segi hele innsatsperioden. Det er derfor ogsånaturlig at Handlingsplanene utviklet segi tråd med dette. Dessutenfikk vi påfyll fra Husbanken gjennom studieturer og frokostmøter, som ogsåpåvirket innsatsen og innholdet. Dialogen i programgruppa, gjennom Stikk innom og gjennom ulike medvirkningsprosesser, var ogsåviktig faktor i utvikling av handlingsplanene og ikke minst de forskjellige prosjektene. Tidlig i innsatsperioden satte vi opp r eduksjon av trafikkstøy fra Trondheimsveien med etablering av Fossum-diagonal. Dette fikk to eksterne reaksjoner; Plan- og bygningsetaten påpekte at «det var bestemt» at Groruddalssatsingen ikke skulle brukes til å ta de store grepene. Statens koordinator for Groruddalssatsingen mente det var riktig at Områdeløftet og bydelen måtte jobbe med dette, siden det kom opp som et stort ønskegjennom medvirkningen fra innbyggerne. Bydelen jobbet med dette ordinært og gjennom områdeløftet ved å delta på møter og workshops hos Statens Vegvesen.Vi kom i dialog og StatensVegvesenprosjekterte støyskjerming, (som foreløpig ikke har kommet høyt nok på den økonomiske prioriteringslista). Det ble ikke brukt store ressurser i områdeløftet, men problemet ble løftet fram. Det ble ogsåtatt inn beboer-initierte prosjekter. Vakre Veitvet og Sletteløkka var et slikt prosjekt, der noen beboereønsket å få med andre til å rydde området. Et annet var oppstart av beboerkafé som ble forløperen til beboerdrevet pub (Villa Veitvet). Prioriteringene og gjennomføringen av handlingsplanene sto i en spenning mellom hva som det er behov å få utbedret og som beboerne ønsket å få på plass på den enesiden og hva bydelen hadde ansvar for og hva bydelen ikke hadde ansvar for, på den andre. Selvfølgelig er det lettere å få gjort noe med det vi selv hadde ansvar for. Im idlertid ble det pekt på store utfordringer med trafikk i Veitvetveien (ansvar Bymiljøetaten), Veitvet Senteret, støy fra Trondheimsveien og andre større infrastrukturelle utfordringer. I områdeløftet ble det brukt mye tid for å få eierskap hos de rette instanser for å få realisert nødvendige endringer og oppgraderinger. Det ble brukt en del ressurser på (arbeidsinnsats fra prosjektmedarbeider) på å få engasjement fra disse. I ettertid ser det ut til at dette har vært riktig prioritering. De fleste prosjektene ser nå til å bli realisert; Senteret blir oppgardert, miljøgate Veitvetveien er under realisering, T-banen blir pusset opp neste sommer, boligselskapeneutbedrer sine uteområder og ny skole ble åpnet i høst med lokalisering slik det ble anbefalt i stedsanalysen. 9

11 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Organisering av arbeidet refleksjon og erfaringer Program Områdeløftet hadde en programorganisering, selv om det fra starten av ble betegnet som prosjekt. Programgruppe (referansegruppe) En programgruppe (kalt prosjektgruppe i starten) ble oppnevnt i starten av arbeidet. Denne besto av «håndplukkede» beboere, slik at den i større grad skulle reflektere beboersammensetningen.den ble ledet av programansvarlig (koordinator for Groruddalssatsingen i bydelen) og programleder var sekretær. Bydelen ga programgruppa mye makt, uten at den hadde beslutningsmyndighet. De årlige handlingsplanene ble utarbeidet i en prosessmellom programgruppa og områdeteamet. Underveis ble de ogsåtatt med på råd, de reflekterte over ulike sider ved innsatsen og evaluerte gjennomførte tiltak. Programgruppa hadde månedlige møter. I tillegg var det dagsseminar på høsten, ifm utarbeidelse av handlingsplanen for kommende år. Erfaring med programgruppa: Programgruppa har vært en stor styrke i Områdeløftet. Med programgruppa har bydelen flyttet makt fra forvaltningen til beboerne. De har gitt korreksjoner, bidratt til å gi retning og legitimitet. Det har ogsåvært en stabil gruppe i hele perioden. De som har gått ut har hatt legitime grunner (flyttet eller lignende). Det var ogsåsvært positivt at Husbankens observatør deltok på alle møtene. Områdeteamet Områdeteamet besto av prosjektansatte i Områdeløftet Veitvet/Sletteløkka. Midt i programperioden ble områdetemaet utvidet med ansatte fra samarbeidende tjenester. Dette ble forsterket mot slutten av perioden, med seksjonsleder med ansvar for videreføring av noen av prosjektene. Erfaring og refleksjoner Programgruppa var en stor styrke. Ved å ha en sterk vektlegging av deres mening, sikret vi i sterkere grad å ha fokus på beboerperspektivet i satsingen. I noen prosjekter trakk vi inn ansatte fra tjenesteapparatet i prosjektutviklingen, bl.a. etablering av Veitvetakademiet. I disse tilfellene ble anbefalingene at bydelen skulle drive prosjektet videre. I forarbeidet på Sletteløkka reflekterte prosjektgruppa en balansemellom ansatte og representanter fra boligselskapene.her ble det ogsåen mer balansert anbefaling. Det er imidlertid viktig at de som skal overta ansvaret for et prosjekt, ogsåer med på å utvikle prosjektet, helst helt fra starten av. Som med beboere, har ogsåansatte i tjenesten behov for eierskap til prosjektet. I oppstarten av Områdeløftet var resultatsjefene (avdelingssjefene) med i programutviklingen. Utfordringene i området var imidlertid av en slik karakter at det ikke var naturlig at disse var tungt inne i arbeidet. Det var viktigere å få etater og private aktører i tillegge til beboere, med i arbeidet. Det ble derfor arrangert «rundebordskonferanser» med etatene som hadde ulike prosjekter i området. Flere prosjekter ble gjennomført i samarbeid med ulike etater, bl.a. kunst på Veitvet. Det ble inngått skriftlige avtaler om «Kunst på Veitvet». Likevel var det tungt å få til engasjement fra alle etatene. Unntaket her er Plan- og bygningsetaten. Erfar ingen er at Områdeløftet ikke var forankret høyt nok i enkelte av etatene, bl.a. Bymiljøetaten. Dessutenvar det for dårlig forankret sentralt i Oslo kommune. Det medførte at det ikke ble gitt sterke nok styringssignaler om at etatene skulle prioriter Groruddalssatsingen. I ettertid skulle vi etablert en egen «gruppe» med aktuelle etater med 10

12 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka forpliktende skriftlige avtaler. Imidlertid kan vi likevel konstatere at etatene gjennomfører prosjektene sine etter at Områdeløftet er ferdig. Selv om bydelen følger opp og har dialog med etatene, ville det vært lettere å realisere «perlekjedet». Resultatet hadde blitt bedre om samarbeidet hadde vært bedre mens bydelen ennå hadde gode ressurser og bedre spisskompetanse Det ble ogsålagt vekt på å få synliggjort det nye kulturlivet i området. Derfor ble det satset på å etablere en egenparaplyorganisasjon for det frivillige organisasjonslivet. Denne var representert i programgruppa. Når det gjelder samarbeidet mellom Områdeløftet og prosjektet «Skolen som inkluder ende møteplass», kom det aldri i gang. Sett fra bydelens side skylles dette feil organisering og liten kunnskap om Områdeløft og bydel fra skolens side. Områdeløftet ble aldri en del av dette prosjektet, hverken organisatorisk eller i gjennomføring av pr osjektet på skolen. Kunnskapsgrunnlag- refleksjon over erfaringer og nytte Bydelen fikk utarbeidet en sosial-kulturell stedsanalyseav en tverrfaglig konsulentgruppe, ledet av Civitas rådgivergruppe as. Analysen var en stor investering i starten av Områdeløftet. På mange måter bekreftet den en del av de antagelsenesom bydelen hadde. Den ga også anbefaling om retning og prioriteringer. Stedsanalysenvar en svært nyttig analyse.her fikk vi samlet stedets utfordringer, den ga legitimitet ovenfor etater (kommunale og statlige), politisk og beboere.analysen har vært et viktig redskap gjennom hele innsatsperioden. Før utarbeidelsen av handlingsplanen for kommend e periode, har stedsanalysenvært nyttig for evaluering og videre prioriteringer. Medvirkning og dialog med fokusgrupper var en viktig del av arbeidet med stedsanalysen. Denne medvirkningen ble gjennomført i samarbeid mellom konsulentgruppa og programmedarbeidere. Det var svært viktig at Områdeløftets medarbeidere deltok i medvirkningsarbeidet. Her ble det opprettet kontakter og vi fikk nyansenei den direkte dialogen, inn i det videre arbeidet. Bydelen foretok på egenhånd,en kartlegging av kulturlivet i området. Dette avslørte en mye større kulturell aktivitet, enn bydelen var klar over på forhånd. Her knyttet vi ogsåkontakter og denne kartleggingen ble trukket inn i utviklingen av flere prosjekter. Dette var både innen kultur aktiviteter, utvikling lokal ledelseskapasitetog ble ogsåen forstudie til kultur - og nærmiljøsenteret. Senter for forskni ng på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning, foretok ogsåen studie av organisasjonslivet på Veitvet. De pekte på følgende utfordringer: a. Manglende kollektive møteplasser b. Forvitring av det tradisjonelle foreningslivet c. Løseaktivitetsnettverk Denne kart leggingen ble foretatt etter at områdeløftet hadde startet arbeidet med «organisasjonsutvikling» og opplæring av nye organisasjoner. Det ble både brukt som en evaluering av det arbeidet vi allerede hadde gjort og en mer teoretisk dokumentasjon for utvikling av sosial kapital i lokalsamfunnet. 11

13 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Resultater og spesielt sett opp mot de to foregående punktene. Gjennomføring av prosjektene i de årlige handlingsplanene har hatt forskjellige utfordringer i framdriften. Der bydelen har hatt hovedansvaret, har vi ogsåhatt større mulighet til å styre fremdriften og resultatet. Der gjennomføringen har vært avhengig av samarbeid med etater eller næringsliv, har bydelen ikke hatt samme kontroll på framdriften. Dette har gitt store utfordr inger. Resultatene delesinn i de tre a. Deltakelse b. Møteplasser c. Fysisk opprustning Deltakelse: Forsker Guro Ødegård, leder for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved Institutt for samfunnsforskning, sier følgende i sin kartlegging: «Å byggelokalsamfunnsidentitet i en sammensatt og dels «ny» befolkningsgruppe er krevende. Gjennom feltarbeider fra Veitvet (Oslo), Fjell (Drammen), Saupstad(Trondheim) og Møhlenpris (Bergen) er det vist at deltagelsesbarriereneknyttes til: manglende indi viduelle ressurser, organisatoriske begrensninger, systembetingedehindringer knyttet til demografiske forhold, lokale myndigheters rolle som motor i det lokale utviklingsarbeidet for sosial og politisk integrasjon. Ser vi de ulike lokalsamfunnene i sammenheng, er det for Veitvet Sletteløkka grepet fatt i disse utfordringer på en måte de andre lokalsamfunnene ikke har hatt kapasitet til.» Eksempler på resultater: 12 Gjennom opplæring/kursing har ildsjeler som har drevet ulike aktiviteter, fått opplæring ti l å starte opp og drive egenorganisasjon. Resultatet er 17nye organisasjoner i området. På Sletteløkka er det etablert en ny organisasjon «Sletteløkka arrangementer» på tvers av de tre boligselskapene.denne tar ansvar for sosialeog kulturelle aktivite ter, som gatefest, turer og julegrantenning. «Aksjon Veitvetveien» er en beboeraksjon som jobbet for å realisere miljøgate Veitvetveien. De skapte mye blest, fikk politikkere på banen og klare vedtak i bystyret om å realisere miljøgata og gjennomkjøring forbudt for tungtransport Veitvet og Sletteløkka kulturforum er en paraplyorganisasjon for alle organisasjonene på Veitvet og Sletteløkka. De engasjerte segi å få realisert et nytt kultursenter med gode øvingslokaler. De hadde møte med fagkomiteen i bystyret og møtte opp på bydelsutvalgets møte for å få positive vedtak. Dette bidro sterkt til at byrådet godkjente en 20 års leieavtale for lokaler til kultursenter på Veitvet Senteret. Gjennom «arrangørskolen» - en kursrekke i regi av Musikkrådet, fikk kulturli vet økt kompetanse for å gjennomføre små og store arrangementer. De er nå bedre rustet til å gjennomføre egnearrangementer og det er stort engasjement rundt felles arrangementer, bl.a folkefest i Veitvetparken.

14 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka Møteplasser Stikk innom som var møteplassenmellom beboere og områdeløftet. Dette er videreført som en tjeneste i bydelen og skal ogsåvære en frivilligsentral. Brobyggendearrangementer og felles kulturproduksjoner på Veitvet Senteret og i Operaen. Det er både sosiale/kulturelle og fysiske møteplasser. her er noen eksempler: Veitvet/Sletteløkka kultur forum som er en paraplyorganisasjon for alle organisasjonenei området Opprusting av eksisterende og etablering av nye parker og plasser på Sletteløkka Opprusting av Veitvetparken Etablering av nytt kultur - og nærmiljøsenter inne på Veitvet Senteret. Fysisk opprust ning Det var stort fysisk forfall i området. En effekt av områdeløftet er at flere etater, boligselskaper og næringsliv har og vil ta tak i det de har ansvar for. Fullstendig oppussing av undergangen mellom Veitvet og Sletteløkka. Et samarbeid mellom områdeløftet og Statens Vegvesenregion Øst. Nye Veitvet skole. Det ville nok kommet ny skole ogsåuten Omr ådeløftet. Imidlertid påvirket Områdeløftet både lokalisering og utforming. Den ble lokalisert som en del av perlekjedet, i tråd med stedsanalysesanbefaling. Og den fikk en arkitektonisk utforming, slik at den bidrar til perlekjedet. Veitvet Senteret planlegger nå å pusseopp hele senteret, ikke bare den delen som skal bli nytt kultur - og nærmiljøsenter. Områdeløftet har bidratt til å få denne prosesseni gang. Anbefalinger fra mulighetsstudiet blir fulgt opp med å rydde opp og samle samme type aktiviteter. Sporveien planlegger oppussing av T-banestasjoneni de vil ogsåutvide torget mellom Veitvet Senteret og stasjonen. Veitvetveien. Bymiljøetaten satte i gang arbeidet sommeren I tråd med nye regler for kunst i offentlig rom i Oslo, er det satt ned en gruppe for etablering av kunst ifm realisering av Veitvetveien. Denne består av en beboer, Bymiljøetaten, kunstkonsulent og bydelen/områdeløftet. Kulturetat en er observatør, sørger for finansiering og er oppdragsgiver for kunstkonsulenten. Markaportalen opprydding og istandsetting av inngangsområdet til Lillomarka fra Sletteløkka. Hva fikk vi ikke til som vi gjerne skulle fått til? Sletteløkka ble løftet fram gjennom Områdeløftet. Det var liten bevissthet i bydelen om dette området før Områdeløftet. Mye har skjedd på Sletteløkka. Men det er ogsåher vi så gjerne skulle fått til mer: 13

15 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka 14 Etter en forstudie, der vi vurderte forskjellige muligheter, måtte vi konstatere at vi ikke får til noen forsamlingshus på Sletteløkka i denne omgang. Støyskjermingen mot Trondheimsveien er ikke realisert. Pengeneble saldert bort av StatensVegvesensom hadde budsjettsprekk på andre prosjekter. Det er ikke funnet noen tomt for å få en barnehagepå Sletteløkka. Selv om det er realisert flere parker og plasser i området, er det fortsatt behov for mer fysisk oppgradering på Sletteløkka. I to omganger har vi forsøkt å etablere et felles forum for boligselskapene,ved starten og mot slutten av innsatsperioden. Det har vi ikke lykkes med. De ser ikke nytten av et slikt organ. Vi kom for kort i arbeidet med å etablere Veitvet Akademiet. Det har flere grunner, men hovedårsakenligger nok at eierskapet lå mest i områdeteamet og bydelen og ikke hos organisasjonene. Økt valgdeltakelse var et tydelig mål for samfunnsengasjement i området. Av flere grunner måtte dette dropps. Valgstyret i Oslo satte en stopper for å oppfordre til bruk av stemmeretten. De mente det kunne bidra til å vri stemmeresultatet. Det er heller ikke mulig å måle valgdeltakelsen, da forhåndsstemmene ikke blir fordelt på stemmekrets etter valget. Idrettstilbudet er fortsatt svart, til tross for at Områdeløftet og bydelen har brukt mye tid og engasjement på å få en positiv utvikling i idrettslaget. Det er flere grunner. Mye ligger i historien med personkonflikter som fra tidligere tider. Valgte metoder (medvirkning, samarbeidspartnere mv) og erfaringer / refleksjon med disse. Andre anbefalinger nå sett i ettertid? En helhetlig utvikling i et område er det mange parter som det er behov for å få en aktiv dialog med: Beboere Boligselskaper Frivillige organisasjoner Kommunale og statlige etater Næringsliv Beboermedvirkning Helt fra oppstart har medvirkning og beboerinvolvering stått sentralt i Områdeløftet Veitvet/Sletteløkka. Lokal forankring har tatt utgangspunkt i at beboerne selv må ha stor påvirkning på å definere problemene og hvilke løsninger som det skal fokuseres på. I et område med 6000 innbyggere, er det umulig å få en bred dialog som favner alle grupper. Selvom vi har brukt ulike metoder for å nå flest mulig, vil det likevel væreet utvalg som engasjerer seg.det hindrer likevel ikke at Områdeløftet må ha stort fokus på beboerinvolvering. I et flerkulturelt samfunn, der mange innbyggere har forholdsvis kort botid i Norge, er det behov for å leggemer vekt på direkte dialog og tilrettelagt medvirkning, framfor «folkemøter».

16 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka Informasjon Først må beboerne få god informasjon og en invitasjon til å komme med innspill. I starten fikk alle brosjyre om Områdeløftet. Programgruppa, områdeteamet, direktør og leder av bydelsutvalget banket på alle dørene og leverte ut informasjon. Dette var ogsåførste direkte dialog med beboere. Senereble samme runden tatt for å spre informasjon om status, hva som er gjort og videre planer. Det ble det ut en DVD med film som fortalte hva som var gjort. Dessuten var det invitasjon til en «fokus uke». Under fokusuka informerte etater og næringsdrivende om planer for deres planlagte prosjekter og tiltak på Veitvet og Sletteløkka. Her var en mulighet for beboeretil å få direkte informasjon fra ansvarlige, som miljøgate Veitvetveien, nye skolen, støyskjerming, planer for senteret osv. I tillegg ble det gjennomført en workshop for å få innspill til andre fysiske bomiljøprosjekter. Noen tema (nye skolen og Veitvetveten) hadde bra oppmøte, men oppslutningen totalt sett var for dårlig. Dialog Den direkte dialogen er viktig. Mange er usikre på om de er meningsberettiget, noen er årl ig i Norsk, eller det kan væreandre personlige hindringer. Muligheten for direkte dialog er derfor viktig. I løpet av Områdeløft-perioden ble det tatt flere grep for å leggetil rette for dette: Stikk innom beboerkontor på torget til Veitvet Senteret, ble startet opp ettersommeren Det er utarbeidet en egenbeskrivelse av Stikk innom. Bomiljøkontor på Sletteløkka ble etablert som en del av bomiljøprosjektet. Områdeløftet leide en leilighet i ett år, som en basefor bomiljøprosjektet. H er var det både uformell kontakt, «bo-sammen» kurs og andre temakvelder. Banke på dørene aksjoner ble gjennomført på Sletteløkka som en del av bomiljøprosjektet. Det ble gjennomført en undersøkelseom beboernesholdning til eget bomiljø. Her ble det knyttet kontakter for å rekruttere beboeretil å væreoppgangskontakter og til å væremed i Sletteløkka Arrangementer. Beboereble ogsåinvitert til «Bo-sammen» samlinger og andre temakvelder, der fellesansvar for utvikling av bomiljøet ble satt på dagsorden. Fokusgrupper Det kan være lettere å bidra med innspill når du sitter sammen med en gruppe som du er trygg på eller som har samme interesse som deg. Ved flere anledninger opprettet vi fokusgrupper: Ved utarbeidelse av Stedsanalysenble det laget egneopplegg for å få innspill fra bestemte grupper: barneskoleklasse,ungdomsskoleklasse,programgruppa, kvinnenettverk og utvalgte representanter fra boligselskapene. For å gi innspill til plan for miljøgate Veitvetveien, ble fire fokusgrupper bedt om innspill: Skoleungdom på Veitvet skole, FAU i barnehagen og skolen, kvinnenettverk og representanter for boligsselskapenepå Veitvet. Det ble brukt kart, der gruppene skulle komme med innspill om farlige/utryg ge steder. Etterpå skulle de komme med forslag på tiltak. Innspillene ble oversendt til Bymiljøetaten og plan- og bygningsetaten for videre bearbeiding. Innspillene ble brukt i «Områdeprogram for perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka» fra Plan og bygningsetaten. 15

17 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Opplæring og ansvarliggjøring I en beboergruppe som på Veitvet og Sletteløkka er det både liten bevissthet og kunnskap om demokratiske prosesser.selv om de blir invitert inn, er det liten forståelse for muligheten til å påvirke. Dessutener det mangler på kunnskap om hvordan det er mulig å påvirke. Derfor satte områdeløftet i gang med ulike opplæringstiltak. Dette er ogsåbasis for ansvarliggjøring av innbyggerne. Invitasjon til «bo sammen kurs» Opplæring i oppstart og drift av organisasjoner Kurs i «hvordan påvirke kommunens beslutningstakere» Større medvirkningsopplegg Noen ganger kan det værehensiktsmessig å gjennomføre større medvirkningsopplegg. Uteområdene på Sletteløkka I arbeidet med å utarbeide en plan for fysisk forbedring av uteområdene på Sletteløkka, ble det gjennomført et stort medvirkningsop plegg. Det ble laget en utstilling i en container med «inspirasjonsbilder» for hvordan uteområdene kunne opparbeides. Denne utstillingen sto 3-4 dager på hver to steder på Sletteløkka. Den var åpen både i hverdagen og noen helgedager. Noen dager på forhån d «banket vi på dørene» og delte ut informasjon og innspillsark. I tillegg ble beboereinvitert til «workshop» inkludert en spasertur i området for å diskutere mulige forbedringstiltak i bomiljøet. På forhånd hadde vi sikret oss at det ville komme en betydelig bevilgning fra Husbanken til å gjennomføre en del oppgraderinger. Det var viktig for at det faktisk ville bli mer enn bare en medvirkning. Det var ogsåen medfinansiering fra boligselskapene. Mange kom med innspill. Særlig var barna viktige som budbr ingere fra de voksne. De tok med innspillskjema med hjem, fikk de til å fylle ut og leverte inn. Dette ga en bra deltakelse. Innspillene gjenspeilte beboersammensetning på en tilfredsstillende måte. Høy deltakelse fra barn og unge og over 50 prosent med innspill fra beboere ed innvandrerbakgrunn. All erfaring med slike store medvirkningsprosesser er faren for å skapefor høye forventinger. Såogsåher. En side var bildebruken til inspirasjon. Her ble det presentert for mange tiltak og tiltak som viset seg å væreumulig å gjennomføre. Dessuten tar alltid gjennomføringsfasen for lang tid. For å forebyggemot en for lang gjennomføringsfase, satte vi av noen penger til strakstiltak. Beboerneble invitert til å søkeom støtte til mindre tiltak. Dette skapte et positivt engasjement. Noen var små enkle tiltak, som blomster i eller utenfor oppganger. Andre viste segå bli større enn først tenkt og derfor ogsålengre gjennomføringstid. Invitasjon til planting av blomsterløk, som end el av bomiljøprosjektet, var med på å holde engasjementetoppe. Midlertidig aktivering Veitvets hengende hager I ventetiden på at de store planene skal gjennomføres, er det mulig å bruke byrommet til «midlertidig aktivering». Hensikten er å engasjerebeboere, sette fokus og få oppmerksomhet 16

18 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka fra ansvarlige i etater og politiske beslutningstakere og det kan brukes til å påvirke det endelige resultatet. Miljøgate Veitvetveien var en viktig sak for beboerne. Mange av henvendelsenepå Stikk innom, handlet om Veitvetveien. Frustrasj onen ble formidlet til Områdeløftet og bydelen som formidlet den videre til Bymiljøetaten og inn i Groruddalssatsingens programgrupper. Både for å bruke dette engasjementetkonstruktivt og får å få det synliggjort ovenfor de ansvarlige, inviterte Områdeløftet til «Veitvets hengendehager». Det gikk rett og slett ut på å invitere enkeltbeboere og grupper til å byggeom paller til flotte blomsterkasser. Blomsterkasseneble satt opp langs hele Veitvetveien og opp på Sletteløkka. Det åpne dugnadsverkstedet skapte møter mellom mennesker som ikke hadde en felles arena tidligere. Engasjementet for å bedre forholdene i Veitvetveien bandt dem sammen. Det viste segi løpet av pro sjektperioden at saken ble satt i bevegelseog dermed at beboernes engasjement er vikti g. Det synliggjorde at de har store muligheter for faktisk å påvirke beslutningsprosessene. I ettertid ble «Aksjon Veitvetveien», etablert som en selvstendig gruppe. De arrangerte aksjoner og tok direkte kontakt med politisk ansvarlig i Oslo kommune (byråden for miljø og samferdsel). Lokalt engasjement var helt avgjørende for å få realisert miljøgate Veitvetveien. Arrangementer og samlinger I Oppstart av områdeløftet ble det satt i gang prosjektet «Brobyggende arrangementer». Dette ble en ikke bar en vikt ig samarbeidsarena.her fikk vi et godt kontaktnett og vi kom i dialog med mange grupper. Dette kontaktnettet ble viktig i det videre utviklingsarbeidet og vi brukte det direkte i flere prosjekter. Dette gjelder særlig i utvikling av kultur - og nærmiljøsenteret. Organisasjonenepåvirket politikere både lokalt og sentral, noe som førte til positivt vedtak om en 20 års leieavtale. Lokalt engasjement har betydning når vedtak skal fattes. Det ble ogsågjennomført flere samlinger som utviklet samarbeidet mellom organisasjonene og med Områdeløftet. Disse var viktige for å få en bedre kontakt, styrke fellesskapet og legge grunnlag for et samarbeid ut over innsatsperioden. Samarbeidspartnere Ut over beboereer det viktig å få med alle de andre aktørene med på omr ådeutvikling. Disse er: Boligselskaper borettslag og sameier Kommunale og statlige etater Næringsliv Erfaringene med å få kontakt og etter hvert forpliktende samarbeid er at det må leggesen god plan og strategi for dette arbeidet. Boligselskaper borettslag og sameier I starten av områdeløftet ble det invitert til dialog og fellesskap. Det var imidlertid boligsselskapenepå Sletteløkka som var interessert i samarbeid. De hadde noen konkrete 17

19 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka utfordringer og ønsker. Det enevar utbedring av noen områder og det andre var å få bistand til noen sosialeutfordringer. Opparbeiding av to små parker, et på ved innkjørselen der det var et villnis og en park på et garasjeanlegg,ga energi til samarbeidet. Dette var noe boligsameiet hadde ønsket å få til lenge, men ikke fått til. Det ble «før og etter Groruddalssatstingen». Områdeløftet krevde tilbake at måtte ta skjøtsel av området selv og at de skulle ta kontakt med de tre andre boligselskapenei område for å ha jevnlige møter. Dette ble nedfelt i skriftlige avtaler mellom partene. Boligselskapenevar ogsårepresentert i programgruppa og deltok i forprosjektet for det sosialebomiljøprosjektet. Det ble ogsånedfelt skriftlige avtaler om større fysisk forbedring av utemiljøene på Sletteløkka. Først en avtale om å lage en plan for uteområdene. Så,etter at den finansielle rammen var på plass, en avtale om hvordan det skulle gjennomføres. Det ble satt ned en styringsgruppe med en representant fra hver av boligselskapeneog en fra bydelen. Disse prioriterte bruk av midlene. Ogsåi disse avtalene ble det stilt krav om at boligsselskapene måtte ta ansvar for skjøtsel, ha tilsyn til lekeapparater og foreta nødvendige oppgraderinger. På Øvre Veitvet ble det ogsåsatt krav for å få utløst midler fra Groruddalssatsingen. Øvre Veitvet borettslag og sameiet Veitvetveien 1,3,5 ligger helt inntil hverandre. Det var imidlertid et gjerde i tomtegrensen. Områdeløftet gå støtte til å utarbeide en plan. Kravet var at de måtte samarbeidet. Dette ble fulgt opp av Husbanken, da de fi kk tilsagn om bomiljøtilskudd. Statlige og kommunale etater Både stilige og kommunale etater sitter i programgruppene i Groruddalssatsingen. I Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen, var planene klare. Likevel var det ingen selvfølgeat etatene var klar e til samarbeid med bydelene. Det var nok en stor overraskelseat bydelen ble satt i stand til å ta initiativ og føringen i arbeidet. Det var ogsåviktig for Områdeløft-arbeidet at bydelene var med i programgrupper på lik linje med statlige og kommunale etater og virksomheter. Her ble det knyttet kontakter som førte til konkrete prosjekter. Et av disse er undergangen mellom Veitvet og Sletteløkka. I arbeidet med å få fart på arbeidet med Veitvetveien, prøvde vi både «Rundebordskonferanse» og «Workshop». Dette gå gode innspill til plan og bygningsetaten som utarbeidet «Planprogram for perlekjedet gjennom Veitvet og Sletteløkka». Bymiljøetaten (Samferdselsetaten), deltok imidlertid på et for lavt nivå i organisasjonen. Dette reflekterte nok etatens priorit ering av Veitvetveten. Først da det kom «penger på bordet» fra Programgruppe 1, ble det fart i planleggingen. Kunst på Veitvet Kunst på Veitvet, var et temporært kunstprosjekt som hadde flere hensikter: Det ene var å få innspill og prøve ut ulike kunstpr osjekter som kunne bidra til å realisere «perlekjedet». Det andre var å få etater og næringsliv. Dessutenønsket vi å seområdet som helhet uten å nødvendigvis måtte forholde segtil tomteavgrensningene og enkeltprosjekter til den enkelte utbygger. 18

20 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka Etter et positivt møte med aktuelle offentlige og private utbyggere ble det skrevet forpliktende avtaler med sikring av en god grunnfinansiering for prosjektet, med ,- fra Utdanningsetaten, fra Bymiljøetaten, fra Veitvet senteret DA, fra Aspelin Ramm. I tillegg satt vi av fra Områdeløftet. Dette ga positiv respons på en søknad fra Kunst i offentlig rom (KORO) som støttet prosjektet med , -. Kulturetaten tok en prosjektlederrolle og engasjerte kunstkonsulent. Selv om ikke Sporveien var direkte med i prosjektet, ble de invitert til møter og holt informert. Dessutenga de tillatelse til å realisere kunstprosjekter på sin eiendom (T-banestasjonen). Aspelin Ramm realiserte et eget kunstprosjekt for egenregning på eiendommen sin. Sisyfos Grenseland, en aktivitetspark utformet som et teletubby-landskap. Kunst på Veitvet ga positive resultater på flere plan. Samtidskunst er kontroversielt av natur og det har vært en utfordring for en del beboereå forstå at man kan bruke penger på kunst - når det er mange andre uløste oppgaver. Men det bidro positivt til refleksjon omkring stedets identitet og styrking av denne gjennom å bidra til bevissthet om Veitvet som et rikt kulturelt sted. Det ga blest utenfor området både ved at flere grupper besøktestedet og omtale i rikspresse. På det strukturelle planet, bidro prosjektet både til bedre samarbeid mellom etatene i det videre arbeidet, bevissthet om nye kommunale retningslinjer, der kunst ikke bare gjelder offentlige bygg, men ogsåat det skal settes av penger til kunst ved etablering av uteanlegg. Kulturetaten kom med i arbeidet på sine premisser. Samarbeidete mellom Bymiljøetaten, Kulturetaten og bydelen er videreført i et kunstprosjekt ved realisering av miljøgate Veitvetveien. Samme kunstkonsulent er engasjert av Kulturetaten til dette arbeidet. Næringsliv På Veitvet og Sletteløkka er det få næringslivsaktører. Ut over Veitvet Senteret DA, var det en liten butikk på Sletteløkka og en investor som kjøpte Sletteløkka 44. Bydelen hadde ingen kontakt med eierne av Veitvet Senteret, ut over parter i et leieforhold. Det som startet med en gunstig leieavtale for lokaler til Stikk innom, utviklet segtil et tett samarbeid. Imidlertid tok det lang tid med å få til de langsiktige og godegrepene. Det måtte nye eiere til, før det ble fart på nødvendig omstrukturering og oppgradering. Mulighetsstudie og midlertidig aktivering Med forankring i stedsanalysen,tok Områdeløftet initiativ til å samarbeide med eierne om en mulighetsstudie i for utvikl ing av Veitvet Senteret. Innbyggerne på Veitvet pekte på behovet for å ruste opp senteret både bygningen og innholdet. Det ble inngått en avtale, der partene utgiftene ble delt 50 prosent på hver. En konflikt med konsulentene(uenighet om en tilleggsregning), medførte at områdeteamet fullførte mulighetsstudien i samarbeid med eierne. Samarbeidet med Veitvet Senteret utviklet segpositivt. Det ble inngått skriftlige avtaler om midlertidigs aktivering (gratis bruk av tomme lokaler til kunstnere, filmskapere, arkitekter, designere osv.). De ga økonomisk støtte til å aktivere torget, inkludert en scene.likevel bel det ikke fart å gjennomføre de nødvendige store grepene. Selv ikke inngåelse av en 20 års leieavtale for lokaler til kultur - og nærmiljøsenter, medførte fart i rehabiliteringsarbeidet. Det viste segat eieren først og fremst var investorer og gjorde kun grep for å klargjøre for salg. De nye eierne er forretningsutviklere. 19

21 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Nå ser det ut til at de nye eierne følger opp ideene og anbefalingene fra muli ghetsstudien. Det viser at med næringslivet er det ikke bare eierskap til løsningene som må til. Vilje og evne til å investere er ogsåviktig faktor. Suksesskriterier og forut setninger for å lykkes Fra sluttrapporten som ble bestilt av Samarbeidsutvalget for Groruddalen (SUG), kom bydelen med følgende anbefalinger før igangsettelseav nye områdesatsinger: «Berørteetater og aktuelle kommunaleinstansermå væregodt informert om en slikekstraordinærinnsatsog få et klart oppdragom å prioritereressurser til å bidra, jfr midtveisevalueringen.bydelbjerkehar brukt unødvendigressurserpå «parallellkompetanse»og arbeidetmedå få etatenetil å prioriterearbeidmedå realisereplanersomer vedtatt i bystyretog somer en del av plangrunnlagetfor satsingen,for eksempel samferdselsplanfor Groruddalen.Deter viktig å ha et samarbeidmellombydelenog etater, når etateneskal realisereegnetiltak i området. Enstedsanalyseer viktig for å få et grunnlagtil en langsiktigutviklingsplan.enslikanalysevil ogsåværeen nåsituasjonbeskrivelse.denkanderforogsåbrukessomgrunnlagtil en evaluering. Tverrfagligteam: Deter nødvendigå ha et bredt, tverrfagligteam for å ha enhelhetliginnsats. Beboerkontoret- Stikkinnom har vist segå væreet viktig møtepunktmellombeboereog bydelen/områdeløftet. Lokalprogramgruppebeståendeav beboeresomhar representertulikebeboergrupper,har vist segå ha en viktig funksjoni forholdprioriteringerog utviklingav innsatsen.» Suksesskriterier Eiers kap de som skal ha ansvaret etter at satsingen er over, må væremed på prosjektutviklingen. Dette kan virke innlysende, men ofte sette det i gang prosjekter som skal «løse problemet» for andre. Hva er problemet som må gjøres. tydelig analyseav områdets utfordringer med anbefalinger om hva Medvirkning fra beboere de som vet «hvor skoen trykker» må ogsådefinere problemet og bidra med hva som kan være løsningen. Forpliktende samarbeid Det kan være utfordrende å få til samarbeid de rette instanser enten det er kommunale instanser, næringsliv eller beboerorganisasjoner. De kan ha andre agendaer/oppgaver de er opptatt av. Det kan derfor ta tid å få forankret et forpliktende samarbeid. Langsiktighet I mylderet av ideer, prosjekter og tiltak, må springe ut far en langsiktig idé. Vise resultater Det er noe som alltid noe er opplagt at må gjøres. Å vise raske resultater, gir legitimitet til satsingen. Dessuten bidrar det til tålmodighet med det som tar lengre tid å løse. Bærekraft Helt fra starten må det tenkes hva som skjer etter innsatsperioden. De prosjektene og tiltakene som skal leve etter innsatsperioden, må ha en prosjektutvikling som er bærekraftig. Det betyr noe om hvem som er med (eierskap) og økonomi. 20

22 Områdeløft Veitvet/Sl etteløkka Bærekraftperspektivet, bl.a. forankring og utvikli ng av kommunal / egen organisasjon Helt fra starten må det tenkes hva som skjer etter innsatsperioden. Prosjektutviklingen er forskjellig mellom hva som skal videreføres ogdet som ikke alt skal videreføres. Noe settes bare i gang for å prøve ut, påvirke, være midlertidig, mobilisere, bidra til positivt omdømme eller rett og slett bidra til å styrke samarbeidet og samholdet i området. De prosjektene og tiltakene som skal leve etter innsatsperioden, må ha en prosjektutvikling som er bærekraftig. Det betyr noe om hvem som er med (eierskap) og økonomi. Det kan være beboere,organisasjoner, næringsliv, kommunal eller statlige etater, private eller egen organisasjon. I Områdeløft Veitvet/ Sletteløkka gjorde vi følgende for å få bærekraft Skriftlige avtaler med boligselskapene : På Sletteløkka tok Områdeløftet ansvar for å etablere eller fornye plasser og parker. Her har vi inngått skriftlige avtaler med de aktuelle boligorganisasjonene, som er grunneiere. De har ansvar for vedlikehold og nødvendige utbedringer. Nye frivillige organisasjoner : for å få et levedyktig kulturliv i området, satset vi stort på å styrke de fr ivillige aktivitetene. De fikk opplæring og veiledning til i etablering og drif t av frivillige organisasjoner. Dette har ført til 17.nye organisasjoner. Det er ogsåetablert et samarbeidsorgan mellom organisasjonene. Stikk innom: ble etablert som en møteplass mellom Områdeløftet og beboerne. Tidlig ble det konstatert både i prosjektet, i administrasjonen og politiske at dette måtte bli en varig tiltak. Det ble derfor etablert som en frivilligsentral og kom inn på bydelens ordinære budsjett. Kultur - og nærmiljøsenteret: Denne etableringen har hatt en lang vei som startet allerede i En klar forutsetning for å få dette etablert, var at bydelen kunne drifte dette innenfor akseptable økonomiske rammer. Omstilling og ekstern støtte til etablering, kombinert med gunstig leieavtale, gjorde dette mulig. H er var det mange aktører som måtte trekkes med i prosessen: Helt i starten ble brukere av eldresenteret trukket med i prosessen.de var opptatt av at senteret ikke skulle leggesned som følge av færre brukere. Løsningen ble å åpne stedet for flere brukere til et nærmiljøsenter. Samtidig ble driftsbudsjettet beholdt i bydelens budsjett og kunne danne grunnlaget for driftsbudsjettet i det nye kultur - og nærmiljøsenteret. Lokalpolitikerne var opptatt av at eldresentertilbudet ble opprettholdt. Derfor var det viktig at brukerne på eldresenteret var med i prosessen.dessutenvar det den totale økonomien, viktig. Det var derfor viktig med lokal politisk forankring og vedtak gjennom hele prosessen.de vedtok først at bydelen skulle jobbe med å få dette etablert. Lokalt kulturliv ønsket lokaler. Ved at de tok kontakt med poli tikkere lokalt og sentralt i bystyret, ga det stor legitimitet for forslaget om å inngå en 20 års leieavtale. 21

23 Områdeløft Veitvet/Sletteløkka Bydelens egenorganisasjon skal drive stedet. De var med fra starten av prosessen, men kom tyngre inn etter at det ble inngått en leieavtale og prosjektet skulle realiseres. De overtok ogsåansvaret for Stikk innom, og dermed bel en ekstra ansatte ressurs overført til linja. Avklare videreføring i egen organisasjon bydelen I bærekraftig prosjektutvikling pekesdet ofte på samspillet mellom den ordinære tjenesten / linja og prosjektorganisasjonen. Der «linja» skal overta, er det viktig at prosjektet forankres og at de er tilstrekkelig med på prosjektutviklingen. Dette må skje «i tide». Samtidig må det ikke være for tidlig. Det er ikke noe automatikk i at «bare linja er med, så blir prosjektet videreført». Det ordinære tjenesteapparatet har ikke noen «ledige budsjettmidler» eller ledig tid. Det må frigjøres eller tilføres, slik vi fikk til med kultur - og nærmiljøsenteret. En bydel er først og fremt en tjenesteprodusent, mens Områdeløftet er et utviklingsarbeid. Det er forskjellige ståsteder og linja kan ha andre hensikter med å bidra i en prosjektutvikling, enn utviklingsarbeid. Det kan f.eks. være tilgang på ressurser. Derfor er det viktig med bevisstgjøring og opplæring i prosjektutvikling. Dessutenmå tjenesten sette av tid. Samtidig må prosjekt-organisasjonen ha respekt for den ordinære tjenesten. For å sikre at «tjenesten ikke tar tiden», har vi «frikjøpt» viktige nøkkelpersoner i tjenesten. Omorganisering av bydelens ordi nære tjeneste, nøkkelpersoner som slutter eller for andre og flere oppgaver, er faktorer som kan hindre god vider eføring i bydelen. For innsatsen på Veitvet og Sletteløkka, har det vært viktig at noen sentrale personer i linja (bl.a. seksjonsleder for ungdom og kultur), ble involvert tidlig i arbeidet med kultur - og nærmiljøsenteret, at leder for Stikk innom ble fast ansatt ogfår driftsansvaret for kultur - og nærmiljøsenteret og at programleder fortsatt kan følge opp en del prosesseri området og er prosjektleder for etablering av kultur - og nærmiljøsenteret. Dessutenble oppfølging av miljøgate Veitvetveien overtatt av en spesialkonsulent i bydelsadministrasjonen. Programarbeid Den erfaring og kunnskapen som bydelen har fått med bruk av program som metode, videreføres nå på andre områder. Program blir nå brukt i omstillingsarbeid både innen pleie og omsorg og folkehelse. Bedre levekår? Bydelen har ikke målt om levekårene er bedret i området. Fortsatt er det vil ut og innflytting, spesielt på Sletteløkka, væreen utfordring og en faktor for destabilisering. Større engasjement i utvikling av lokalmiljøet, styrket sosial kapital, ny skole og flere møteplasser, kan imidlertid ha ført til stabilisering, spesielt på Veitvet. Ferdigstilling av kultursenteret på Veitvet, vil væreviktig i den videre utviklingen. Spesielt samlokalisering av tjeneste og bedre lokaliteter for som jobbsenteret og fri sklivssentralen, vil leggetil rette for bedre arbeid med sysselsettingog opprykk i boligkarrieren. Det er ogsåaktuelt å organisere folkehelsearbeidet som en områderettet innsats. 22