TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 TYSFJORD KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Margits Minne, Drag Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/11 11/203 SØKNAD OM UTDANNINGSSTIPEND OG STUDIEDAGER 34/11 11/196 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "VARPAVASSDRAGET" 35/11 11/110 INNKJØP AV BOKBUSS TIL LULESAMISKE OMRÅDER 36/11 11/170 KOMMUNEPLAN FOR TYSFJORD KOMMUNE - FINANSIERING 37/11 09/134 REGULERINGSPLAN FOR STORELVA/STETINDOMRÅDET KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK, SAK 95/10 38/11 08/514 STEDSUTVIKLINGSPROGRAM FOR DRAG - BEHANDLING AV FORPROSJEKT 39/11 09/207 HAVNESAMARBEID I OFOTEN 40/11 11/104 MUSKEN LAKS AS - NY LOKALITET MÅHKKE TYSFJORD KOMMUNE Adresse: Tlf: Org.nr.: Postboks Kjøpsvik Fax: Bankgiro:

2 Kjøpsvik, Anders Sæter ordfører

3 Sak 33/11 SØKNAD OM UTDANNINGSSTIPEND OG STUDIEDAGER Saksbehandler: Stig Eriksen Arkiv: 505 Arkivsaksnr.: 11/203 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/11 Formannskapet Innstilling: Lars Filip Paulsen innvilges et stipend på kr og 10 dagers studiepermisjon med lønn i forbindelse med videreutdanning innenfor samisk språk. (LU2) Saksutredning: Lars Filip Paulsen søker om utdanningsstipend og studiedager for videreutdanning innefor samisk (LU2)og som resursskolearbeider. Søknaden gjelder for skoleåret 2010/11 Lars Filip Paulsen fikk innvilget stipend og utdanningspermisjon for skoleåret 2009/10. (LU1) Rådmannen viser til formannskapets vedtak i sak 2/10 hvor kriterier for stipend til høgskolebasert utdanning i lulesamisk språk (LU1 og LU2) ble fastsatt. Foreliggende søknad faller innenfor fastsatte kriteriene. Vurderingstemaet blir derfor om søknaden skal prioriteres innenfor den økonomiske ramme. Rådmannen viser til at det er avsatt kr av tildelte tospråklighetsmidler til formålet. Per i dag er det ikke tildelt økonomisk støtte fra denne budsjettposten. Ut i fra en samlet vurdering anbefaler rådmannen formannskapet å innvilge stipend og permisjon som omsøkt. Vedlegg: Søknad av 19/ Konrad Sætra rådmann Stig Eriksen Prosjektleder Side 3 av 27

4 Sak 34/11 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "VARPAVASSDRAGET" Saksbehandler: Per Arne Rahka Arkiv: K60 Arkivsaksnr.: 11/196 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/11 Formannskapet Innstilling: Forutsatt av at prosjektet kan finansieres som skissert i søknaden innvilges Varpavassdraget grunneierlag inntil kr årlig tilskudd over en fire års prosjektperiode for gjennomføring av fremlagt plan. Årlig rapport med prosjektregnskap skal forelegges Tysfjord kommune Beløpet belastes post ,fondsavsetning fisketiltak. Saksutredning: Varpavassdraget grunneierlag fremla høsten 2010 en søknad samt utkast til prosjektet Varpavassdraget- et unikt sportsfiskevassdrag for alle. Dokumentet er en prosjektbeskrivelse for gjennomføring av fortsatt kultiveringstiltak i vassdraget samt planer om tilretteleggingstiltak. Prosjektperioden er satt til 4 år med oppstart i Etter drøftelser med Nordland fylkeskommune og Statskog SF ble prosjektet noe justert og grunneierlaget har så i brev av 7.mars 2011 søkt Tysfjord kommune om økonomisk støtte for prosjektgjennomføring. I prosjektplanen er følgende visjon for Varpavassdraget skissert: Et vassdrag med en god villaksstamme, fin sjøørret, ingen oppdrettsfisk og fin kvalitet og størrelse på innlandsfisken. Et vassdrag som stimulerer til aktivitet året rundt, som er attraktivt lokalt og regionalt og som er positiv for reiselivsnæringa. Et vassdrag som skal tilrettelegges for samtlige brukere med spennende fiske- og friluftsmuligheter Av konkrete kultiveringstiltak planlegges blant annet: - Kultivering av innlandsfisk i hele vassdraget - Utprøving av tiltak/redskap for tynning av innlandsfisk uten å beskatte laks og sjøørret - Kontrollere oppgang av laks og sjøørret ved bruk av ruse. - Ta ut oppdrettsfisk ved hjelp av ruse - Særlige tiltak for kultivering av røyr i Kvannvatnet - Registrering av gytelaks i elvene om høsten Videre er det i planen skissert tilretteleggingstiltak som informasjonstavler, gapahuk, bord benker, flytebrygge, søppeldunker og rydding av vegetasjon langs stier, fiske- og bålplasser. Disse tiltakene inngår imidlertid ikke i foreliggende kostnads- og finansieringsplan. Side 4 av 27

5 Sak 34/11 Bestandene av innlandsfisken i Varpavassdraget har en betydelig andel små og parasittbefengt røye og ørret. Fortsatt effektivt kultiveringarbeide kan gi svært gode resultater på noe sikt og kan etter hvert også bidra til en mulig næringsrettet produksjon ved foredling av villfisk beregnet for et kommersielt marked. Gjennomføring av selve fiskekultiveringsarbeidet vil foregå på tradisjonelt måte ved utfisking med småmaskede garn og teiner på våren om sommeren og om høsten samt bruk av ruse for fangst av små gyterøye. All fisk vil bli sløyd og analysert, samt målt, veid og antallet summert. Kultiveringsprosjektet skal drives i tråd med strategiske mål i godkjent driftsplan for Varpavassdraget. Årlig budsjett/kostnadsplan: Årlig finansieringsplan: Gjennomføring kultivering kr Hamarøy kommune kr Analyse fangst Tysfjord kommune Rapport / møter Norwegian Crystallites AS Driftskostnader kr Nordland fylkeskommune Dugnad kr Totalt kr Totalt kr Utover dette så skal Varpavassdraget grunneierlag fortsatt drifte ruseprosjektet. Dette er et tiltak som i hovedsak skal bidrag til kartlegging av omfanget av rømt oppdrettslaks i vassdraget og som i svært stor grad finansieres av oppdrettsnæringen samt Fylkesmannen i Nordland og Hamarøy kommune. For øvrig vises det til vedlagte søknad og prosjektplan. Saksvurdering: Varpavassdraget er et av få gode smålaksvassdrag i Nord-Salten og er med sin beliggenhet en attraktivt arena for fiske, friluftsliv og naturbasert rekreasjon for øvrig. Dette fiske- og friluftstilbudet er bygget opp av grunneierlaget over tid gjennom med en betydelig innsats for kartlegging, tilrettelegging og kultivering. Kultiveringstiltak er vektlagt som svært viktig i gjeldene driftsplan. For videreutvikling av et fortsatt godt fisketilbud, særlig på innlandsfiskebestandene må innsatsen intensiveres betydelig og gjennomføringen vil være økonomisk ressurskrevende. Side 5 av 27

6 Sak 34/11 Årlige prosjektkostnader, kr søkes finansiert av flere aktører, der Nordland fylkeskommune og Norwegian Crystallites AS er de største bidragsyterne. Fylkeskommunens deltakelse er basert på Statskogmidlene som krever årlig søknad. Det foreligger tilsagn for 2011, kr Norwegian Crystalittes AS har gitt tilsagt for hele prosjektperioden, årlig kr Hamarøy kommune har erfaringsmessig også bidratt i finansiering for tiltak i Varpasvassdraget da vassdraget utgjør et grensevassdrag mot Hamarøy kommune. Utvikling av Varpavassdraget for aktiviteter innen fiske og friluftsliv er positivt for Tysfjord kommune og tilgjengelige kommunale økonomiske virkemidler kan inngå som delfinansiering. Forutsatt av at årlig finansiering i prosjektperioden lar seg finansiere som skissert tilrås omsøkt årlig andel, kr fra Tysfjord kommune innvilget. Vedlegg: - Søknad - prosjektplan Konrad Sætra rådmann Per Arne Rahka skogmester Side 6 av 27

7 Sak 35/11 INNKJØP AV BOKBUSS TIL LULESAMISKE OMRÅDER Saksbehandler: Stig Eriksen Arkiv: C62 Arkivsaksnr.: 11/110 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/11 Formannskapet Innstilling: Rådmannen gis fullmakt til kjøp av bokbuss i samsvar med Sametingets kriterier og i henhold til offentlige innkjøpsregler. Kostnaden finansieres via særskilt tilskudd fra Sametinget, merverdiavgiftrefusjon og salg av dagens bokbuss. Saksutredning: Den lulesamiske bokbussen ble etablert i Kjøpet ble finansiert via statlige midler til innkjøp av bokbusser. Driftsutgiftene ble fordelt mellom Sametinget, fylkeskommunen og deltakende kommuner. Tysfjord kommune eier bokbussen og er vertskommune for driften. Deltakende kommuner kjøper tjenesten fra Tysfjord kommune. Bokbussen har følgende ansatte 2,5 stillinger - bibliotekar, sjåfør og kontormedarbeider og er administrativt og faglig underlagt folkebiblioteket. Bokbusskontoret er samlokalisert med bibliotekfilialen på Drag. Bokbussen kjører i ti kommuner ni i Norge og i Gällivare kommune i Sverige. Folkebiblioteket og bussen samarbeider om innkjøp av litteratur og øvrige medier. Driftsbudsjettet er på kr for år Sametinget har prioritert innkjøp av ny bokbuss til lulesamiske områder i budsjettet for Det er avsatt inntil kr til investeringsstøtte. Kriteriene for slik stønad er følgende: 1): Plan for gjennomføring av innkjøp med spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan må godkjennes av Sametinget før kjøpekontrakt inngås 2): Tilskudds mottaker forplikter seg til å drifte bokbussen i minst 10 år. Hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt ved opphør eller endring av drift før periodens utløp 3): Det ytes ikke ytterligere tilskudd til tiltaket eller til eventuelle kostnadsoverskridelser 4): For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning. Tilskudds størrelse beregnes på grunnlag av begrunnet søknad Søknadsfrist: 1. april Side 7 av 27

8 Sak 35/11 På bakgrunn av at rådmannen har vurdert driftssituasjonen i bokbussen er saken ikke fremmet til politisk vurdering før nå. Driftsbudsjettet ble oversendt Sametinget 28. mars. Rådmannen ønsker å se driftsutgiftene i sammenheng med innkjøp av ny buss på grunn av Sametingets kriterier om drift i minst 10 år. Rådmannen har likevel igangsatt prosessen med kjøp av buss under henvisning til tidsfaktoren og søknadsfristen. Det er derfor tatt forbehold om fullfinansiering i konkurransegrunnlaget. Følgende prosedyre er igangsatt: Innkjøpsservice Advokatfirma AS bistår Tysfjord Kommune med gjennomføringen av konkurransen. Konkurransegrunnlaget er utarbeidet og en åpen anbudskonkurranse er lyst via doffin.no Innkjøp av PC-er, skriver, strekkodeleser, prosjektør inkludert lerret og tv blir lyst ut via en forenklet anbudsforespørsel når det foreligger en bedre oversikt over innredningen, slik at teknisk utstyr tilpasses relevant bruksområde. I anbudsgrunnlaget innngår eget prisskjema, slik at det er enkelt å kvalitetssikre at bokbussen leveres i henhold til spesifikasjonene. Dette er en sikkerhet for både tilbyder og oppdragsgiver. Antatt verdi er satt til ca eks mva. Dette beløpet er kun en antakelse. I tillegg kommer kostnader til teknisk utstyr som beskrevet. Restfinansieringen forberedes via salg av dagens bokbuss, tilbakeføring av mva og bruk av fondsmidler. Rådmannen forventer at kjøp av bussen fullfinansieres via støtte fra Sametinget, tilbakeføring av mva og salg av dagens buss. Dette er også i samsvar med erfaringer fra andre kommuner. Saksvurdering: Bibliotekene er møteplasser og arena som skal medvirke for å nå samfunnets overordnete mål for kultur- og kunnskapspolitikken. Verdigrunnlaget og legitimiteten i bibliotekene bygger på tanken om at kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle, uhavhengi av sosiale, økonomiske, og geografiske skillelinjer. Folkebibliotekene er frie, selvstendige kulturarenaer og målbærer av grunnleggende fellesverdier. Bibliotekene spiller derfor en viktig rolle i å styrke demokrati, ytringsfrihet, integrering, inkludering og livskvalitet i samfunnet. Det er et mål at bibliotekene og de tjenester bibliotekene tilbyr skal være tilgjengelig for alle. Dette perspektivet må bygges inn planverket for å utvikle bibliotektjenesten i fremtiden. Det er viktig å se samisk bibliotektjeneste i sammenheng med statens overordnete mål med kultur og kunnskapspolitikken, tuftet på demokrati og ytringsfrihet. Side 8 av 27

9 Sak 35/11 I dag er det Sametinget som har det hovedansvaret ansvaret for å styrke og videreutvikle bibliotektilbudet for det samiske folket, mens staten har ansvaret for at det innenfor rammen av nasjonal bibliotekpolitikk sikres et godt bibliotektilbud for alle grupper. Sametinget forvalter både investeringstilskudd og driftsstøtte til samiske bokbusser. Tysfjord kommune ønsker å være en sentral aktør i utvikling av tjenestetilbudet også for den samiske befolkning innenfor rammen av nasjonale målsettinger og prioriteringer og egne valg. Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak og uttalte poliske vilje når det gjelder samisk språk, kultur og samfunnsliv. Rådmannen vurderer en fortsatt langsiktig prioritering av et samarbeid mellom folkebiblioteket og den samiske bokbussen, som et viktig politikkområde for å nå denne målsettingen. Det er derfor avgjørende med et langsiktig og systematisk utviklingsarbeid på dette området. Tysfjord kommune har gjennom EU finansierte samarbeidsprosjekt mellom folkebibliotekene i kommunene Tysfjord og Gällivare bygd opp mediesamlinger og kompetanse innenfor det samiske bibliotekområdet. Filialen på Drag har også kjøpt inn samisk kunst innenfor dette prosjektet. Som en sideeffekt av denne satsingen ble samisk bokbuss etablert. Mediesamlingen brukes både i bokbussen og i folkebiblioteket og suppleres via lån i Samisk spesialbibliotek og ved innkjøp. Å bygge opp en mediesamling på samisk og om samiske forhold er tidskrevende og koster penger. Det er derfor fornuftig å koordinere bruken av samlingen rundt bokbussen og folkebibliotekene. I et slikt system er samlingen lett tilgjengelig for befolkningen, samt tilbakeført bokbussens boksamling på en effektiv måte. Tysfjord kommune har også brukt penger på innkjøp av litteratur via avsetninger til samiske formål i tillegg til kjøp via bokbussens budsjett. Samlingen har også en rekke antikvariske bøker og tidsskrifter. Kommunen har derfor en samling den kan være stolt av og som gir et godt omdømme for kommunens bibliotektjeneste. Bokbussen er aktiv formidler av samisk kultur gjennom å tilby utstillinger og foredrag som; duodjiutstillinger, samisk dukketeater, fortellerstunder og forfatterbesøk. Bokbussen har også avsatt plass for offentlig informasjon. Med bokbussen kan kommunen således gi et godt tilbud. Mange som ikke har muligheten til å komme til er fysisk bibliotek vil kunne benytte seg av bussen. I Tysfjord har bussen hele syv stoppesteder. Mange skolebarn benytter seg av bussen. Når barn og unge får oppleve leseglede vil det være med på å stimulere språkutviklingen. Dette er viktig med tanke på det lulesamiske språket. Tysfjord kommune bidrar også positivt til hele det lulesamiske område ved å være vertskommune for bussen. Bokbussen gir også et tilbud i det lulesamiske området på svensk side og er derfor et godt forbilde på kommunalt samarbeid over landegrensen. Gode samnordiske tiltak som fungerer er viktig også for den samiske befolkning. Side 9 av 27

10 Sak 35/11 Rådmannen understreker at driften av bokbussen ikke skiller seg ut fra andre kommunale driftsoppgaver. Det vil alltid være utfordringer knyttet til praktiske oppgaver og økonomi. Særlig i samarbeidstiltak som involverer mange kommuner og forvaltingsnivåer. Rådmannen vil likevel presisere at kommunen er avhengig av gode rammevilkår fra Sametinget for at bokbussen skal kunne løse sine oppgaver. Ansvaret for bokbusstilbudet i det lulesamiske området er et ansvar som Tysfjord kommune ikke kan bære alene. Det er en nødvendig at finansiering av drift av bokbussen også i fremtiden løses av Sametinget, stat, fylkeskommune og andre aktuelle parter. Rådmannen forutsetter derfor at dersom vilkårene endres vil dette forelegges kommunen for merknader og konsekvensanalyse. Rådmannen viser til at Sametinget prioriterer innkjøp av nye samiske bokbusser og vurderer det derfor som sannsynlig at Sametinget harmoniserer denne prioriteringen med driftsstøtte i årene som kommer. Driftsstøtte til samisk bokbuss fra Sametinget gis etter samme tildelingskriterier som øremerkete overføringer fra Staten til kommunene via fagdepartementene. Det medfører at kommunen forplikter seg til tiltak, men at departementene har et ansvar for å utrede de økonomiske og andre konsekvenser ved endringer i driftsstøtte. Nyansen ligger i at departementene som regel fører tilsyn via Fylkesmannen, mens Sametinget i de fleste sakene er i direkte dialog med kommunene. Rådmannen mener at kommunen ikke bør stille strengere krav for å motta støtte til øremerkete tiltak fra Sametinget enn hva som er tilfelle ved sammenliknbare stønader fra departementene. Slik rådmannen ser det er det ikke mulig innenfor dagens system å foreta en forskyvning av ansvaret mellom stat og kommune når det gjelder ansvaret for å gi de lulesamiske områdene et godt bibliotektilbud. Det er derfor innlysende at dersom driften av bokbussen må opphøre på grunn av endringer i driftsstøtten, vil Sametinget og kommunen måtte komme fram til en avtale om avvikling av bokbussen. Etter en helhetsvurdering anbefaler rådmannen formannskapet å innfri Sametingets kriterier for støtte til kjøp av ny bokbuss for lulesamiske områder. Vedlegg: Konrad Sætra rådmann Stig Eriksen Prosjektleder Side 10 av 27

11 Sak 36/11 KOMMUNEPLAN FOR TYSFJORD KOMMUNE - FINANSIERING Saksbehandler: Konrad Sætra Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 11/170 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i kommunelovens 13 treffer Tysfjord formannskap slikt vedtak: 1. Tysfjord kommune godkjenner ei økonomisk ramme på kr ,- ekskl. moms til utarbeidelse av revidert kommuneplan for Tysfjord kommune 2. Restfinansieringsbehovet på kr ,- ekskl. moms innarbeides i budsjettet for Saksutredning: Tysfjord kommunestyre vedtok i møte den sak 59/10 å godkjenne igangsettingen av arbeidet med å revidere kommuneplanen for Tysfjord og fattet i den anledning slikt vedtak: 1. Det fremlagte planprogram for en samlet revidering av kommuneplanen for Tysfjord godkjennes 2. I starten av planprosessen, og etter en nærmere utredning, vil kommunestyret på ny vurdere behovet for en todeling av arealplanarbeidet, slik det fremgår av planprogrammet punkt siste setning 3. Kommunestyret vil etter nærmere utredning og behandling bevilge nødvendige økonomiske ressurser og sikre planfaglig kompetanse for gjennomføring av planarbeidet. Tysfjord kommune har søkt Fylkesmannen i Nordland om skjønnsmidler til planarbeidet. I 2010 ble det gitt en bevilgning på kr ,-. Planarbeidet har vært utlyst på anbud.av de 7 innkomne oppfyller 5 av disse kravspesifikasjonen. Det laveste anbud er på kr ,- ekskl. moms.anbudet er således høyere enn de økonomiske midler som en har til rådighet. Vedståelsesfristen for anbudet er ultimo april og innen det tidsrom må det foreligge en beslutning på at utvidelsen av den økonomiske rammen utover kr godkjennes.dette er årsaken til at formannskapet oppfordres til å tre inn i kommunestyrets sted og fatte vedtak etter kommunelovens 13. Jeg vil anta kr vil være tilstrekkelig for inneværende år, men at en må forplikte seg til å bevilge mer midler over neste års budsjett. Med bakgrunn i overnevnte vil jeg tilrå at det fremlagte anbud på kr ,- ekskl. moms godkjennes Konrad Sætra rådmann Konrad Sætra rådmann Side 11 av 27

12 Sak 37/11 REGULERINGSPLAN FOR STORELVA/STETINDOMRÅDET KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK, SAK 95/10 Saksbehandler: Tor Svein Skogstad Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 09/134 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet innstiller til kommunestyret å fatte følgende vedtak: De mottatte klagene fremmer ingen nye momenter i saken som skulle tilsi endringer av den vedtatte reguleringsplanen for Storelv-Stetind. Kommunestyrets vedtak i sak 95/10 opprettholdes. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 84/10 Resultat: Saken utsatt Behandling i utvalget: Forslag v/tor Asgeir Johansen: Saken utsettes, og ses i sammenheng med rullering av arealdel i Tysfjord kommunes kommuneplan Enstemmig vedtatt. Vedtak: Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 99/10 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Med bakgrunn i saksutredningens pkt. 1.2 Innkomne merknader/innsigelser og 1.3 Oppsummering tilrår rådmannen formannskapet å gjøre følgende vedtak: Side 12 av 27

13 Sak 37/11 I. Merknadsbehandling: 1. Ønsket om nye hyttetomter/hytteområder innenfor planområdet tas ikke til følge da disse ikke er i tråd med planens formål. 2. Utvidelse av og oppføring av nye hytter innenfor planområdet H1 tas ikke til følge da disse ikke er i tråd med planens formål. 3. I det videre arbeidet tas dette opp med den enkelte grunneier spørsmålet om kjøp/erstatning/ grunnerverv av privateid areal som er regulert til byggeområde. 4. Etablerte og planlagte stier samt leir/teltplass opprettholdes. Disse er gitt anviste plasser for å begrense slitasje og styre ferdsel i området, samt å sikre atkomst i planområdet. Merknaden tas ikke til følge. 5. Innsigelse fra Statens vegvesen vedr. småbåtanlegg (SB1) og tilhørende gangatkomst (T1/T2) tas til følge og områdene tas ut av planen. 5.a) Merknader til plankart og bestemmelser tas til følge ved at: 1. Naturformål (NA) langs rv.827 eiendomsområde gjøres om til annen veggrunn. 2. Privat parkering (PP1) ved rv.827 flyttes minimum 6 m fra vegkant. 3. Kart og bestemmelser rettes opp slik at det blir samsvar mellom disse. 4. Frisiktsoner inntegnes i atkomstene til rasteplassen. Bestemmelse 4.1 b) stemmer overens med kart og opprettholdes. 6. Merknad fra Sametinget tas til følge ved at gjennomføring av tiltak i henhold til planen skal skje i samråd med Sametinget og med grunnlag i reguleringsplanens bestemmelser. II. Godkjenning: Med hjemmel i plan- og bygningsloven godkjennes forslag til reguleringsplan for Storelv-Stetind med de endringer som framgår av merknadsbehandlingen, jf. innstillingen del I. Saken utsettes, og ses i sammenheng med rullering av arealdel i Tysfjord kommunes kommuneplan Saksutredning: Tysfjord kommunestyre vedtok , sak 95/10, reguleringsplan for Storelv-Stetind. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven (Pbl) og ble kunngjort i tråd med lovens bestemmelse. Kommunestyrets vedtak kan påklages i henhold Pbl 1-9 og Forvaltningslovens bestemmelser. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Klage på kommunestyret vedtak: Klage fra grunneieren til gnr. 11 bnr. 7, Mona Lise Knutsen i brev av : Side 13 av 27

14 Sak 37/11 Bakgrunnen for at jeg ønsker å ha muligheten til å føre opp en fritidsbolig, er at eiendommen i dag ikke er bebygd og kan derfor ikke benyttes til ferie og fritid for meg. Dette medfører at eiendommen ikke har noen verdi for meg og min familie. Jeg kan ikke se at en enkel fritidsbolig vil komme mer i konflikt med områdets verdi som viktig natur og friluftsområde, enn de bygningene som er regulert inn i planen. Jeg ber derfor at punkt 2 under merknadsbehandling endres slik at jeg får mulighet til å kunne føre opp en fritidsbolig på eiendommen og at denne fritidsbolig plasseres der hvor tidligere bebyggelse sto. Klage fra Einy Andorsen og Lotte Henriksen i brev av : Som grunneiere av gnr. 11 bnr. 6 påklages kommunestyrets vedtak. Klagen begrunnes med at reguleringsplanen innbærer sterke restriksjoner og inngripen av eiendommen fra Tysfjord kommune's side. Dette kan ikke vi som grunneiere godta. I brev av fremmer eieren av gnr. 11 bnr. 20 og 29 følgende merknad/klage til kommunestyret: Vi er kjent med at kommunestyret sitt vedtak under sak 95/10 er påklaget av grunneiere. Ved klagebehandlingen ber vi Tysfjord kommunestyre vurdere å omgjøre sitt vedtak under sak 95/10 pkt. 1. Vi vedlegger vår søknad av , der vi som grunneiere av gnr. 11 bnr. 20/29 søkte om innregulering av mindre parsell av eiendommen til byggeområde for 1-en hytte. KLAGEBEHANDLING: I klagen fra grunneieren til gnr. 11 bnr. 7 framføres de samme momenter som framgikk av høringsuttalelsen. Dette når det gjelder det alternative ønsket om å få mulighet til å kunne føre opp en fritidsbolig på eiendommen og at denne fritidsbolig plasseres der hvor tidligere bebyggelse sto. Vurdering. I klagen blir det fremmet det samme ønsket som i høringsuttalelse, men med en sterkere begrunnelse av ønsket om oppføring av fritidsbolig på eiendommen. Ingen nye momenter blir anført enn det som ble lagt til grunn i merknadsbehandlingen. Merknaden ble ikke tatt til følge. Tilrådning: Kommunestyrets vedtak i sak 95/10 bør opprettholdes I klagen fra grunneierne til gnr. 11 bnr. 6 påklages generelt de forhold i planen som griper inn i denne eiendommen, og som oppfattes som sterke restriksjoner i eiendomsretten. Vurdering: Begrunnelsen må anses som en påpeking av de forhold som ble begrunnet i høringsuttalelsen. Disse forholdene ble behandlet under merknadsbehandlingen. Merknadene ble ikke tatt til følge. I klagen fremmes ingen nye momenter. Tilrådning: Kommunestyrets vedtak i sak 95/10 bør opprettholdes. I merknaden/klagen fra grunneierne av gnr. 11 bnr. 20/29 fremmes igjen ønsket om innregulering av en mindre parsell av eiendommen til byggeområde for 1-en hytte. Det gjentas videre de forhold som ble tatt opp i høringsuttalelsen. Her påpekes det at kommunen i samråd med Fylkesmannen i Nordland tidligere har gitt tillatelse til gjenreising av mindre fritidsbolig på eiendommen. Denne tillatelsen er bortfalt, jf. Pbl 21-9 om 3-års frist. Vurdering: Side 14 av 27

15 Sak 37/11 I merknaden/klagen framføres de samme momenter som ble tatt opp i høringsbrevet. Ingen nye momenter blir anført. Tilrådning: Kommunestyrets vedtak i sak 95/10 bør opprettholdes Vedlegg: Mottatte brev med klage på kommunestyrets vedtak. Konrad Sætra rådmann Tor Svein Skogstad plan- og utviklingssjef Side 15 av 27

16 Sak 38/11 STEDSUTVIKLINGSPROGRAM FOR DRAG - BEHANDLING AV FORPROSJEKT Saksbehandler: Konrad Sætra Arkiv: L05 Arkivsaksnr.: 08/514 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/09 Formannskapet /10 Formannskapet / Formannskapet 38/11 Formannskapet Innstilling: 1. Utviklingsprogram for Drag med tilhørende forretningsplan godkjennes 2. Ordfører og Rådmann gis fullmakt til å organisere det videre arbeid med finansiering av programmet. 3. Finansieringsplanen for hovedprosjektet fremlegges for kommunestyret som egen sak. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 30/09 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Tilleggsforslag v/ Mette Seljenes og Jan-Einar Pedersen: Skissen sendes også til administrasjonen for administrativ behandling. Det forutsettes at det skal være en ungdomsrepresentant i en eventuell prosjektgruppe. Votering: Ordførerens innstilling enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Seljenes og Pedersen enstemmig vedtatt. Vedtak: Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 40/10 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Forslag v/ellbjørg Mathisen: Side 16 av 27

17 Sak 38/11 1.Det lages en helhetlig plan over stedsutvikling i Tysfjord Kommune. En prinsippskisse for stedsutvikling Drag er gjennomført, med den som mal utarbeides det tilsvarende prinsippskisser for stedsutvikling Kjøpsvik og Storjord. (For Muskensamfunnet er det vedtatt igangsatt en slik prosess.) 2.Prinsippskissene for helhetlig stedsutvikling for de 4 stedene legges samlet frem for formannskap og kommunestyret for videre behandling. 3.Kostnadene til forprosjektene vil i sin helhet bli omsøkt finansiert eksternt. 4.Forprosjektene vil deretter bli forelagt formannskap \kommunestyret som egen sak. Votering: Mathisens forslag ble satt opp mot innstillingen. Innstillingen vedtatt med 3 mot 1 stemme som ble avgitt for Mathisens forslag. Protokolltilførsel fra Ellbjørg Mathisen: Vi mener at Tysfjord Kommune skal sees på som en helhet, ved å trekke fram enkelte steder for særs utredning vil være uheldig. Stedsutvikling må være et ledd i en helhetlig plan for Tysfjord kommune. Vedtak: Vedlagte notat danner et godt grunnlag for utarbeidelse av en prosjektplan for stedsutvikling for Dragsområdet. Kommunen går i dialog med Nordland fylkeskommune og øvrige aktører med sikte på å etablere prosjektgruppe og igangsetting av arbeidet snarest mulig. Prosjektet utføres innenfor rammene av næringspolitiske plan vedtatt i kommunestyret den 30. mars Skissen sendes også til administrasjonen for administrativ behandling. Det forutsettes at det skal være en ungdomsrepresentant i en eventuell prosjektgruppe. Protokolltilførsel fra Ellbjørg Mathisen: Vi mener at Tysfjord Kommune skal sees på som en helhet, ved å trekke fram enkelte steder for særs utredning vil være uheldig. Stedsutvikling må være et ledd i en helhetlig plan for Tysfjord kommune. Vedlagte notat danner et godt grunnlag for utarbeidelse av en prosjektplan for stedsutvikling for Dragsområdet. Side 17 av 27

18 Sak 38/11 Kommunen går i dialog med Nordland fylkeskommune og øvrige aktører med sikte på å etablere prosjektgruppe og igangsetting av arbeidet snarest mulig. Prosjektet utføres innenfor rammene av næringspolitiske plan vedtatt i kommunestyret den 30. mars Skissen sendes også til administrasjonen for administrativ behandling. Det forutsettes at det skal være en ungdomsrepresentant i en eventuell prosjektgruppe. Saksutredning: Formannskapet behandlet i møte sak 30 en prinsippskisse for utvikling av Dragsamfunnet og vedtok følgende: Vedlagte notat danner et godt grunnlag for utarbeidelse av prosjektplan for stedsutvikling for Dragsområdet. Kommunen går i dialog med Nordland Fylkeskommune og øvrige aktører med sikte på å etablere prosjektgruppe og igangsetting av arbeidet snarest mulig. Prosjektet utføres innenfor rammene av næringspolitisk plan vedtatt i kommunestyret den 30. mars Skissen sendes også til administrasjonen for administrativ behandling. Det forutsettes at det skal være en ungdomsrepresentant i en eventuell prosjektgruppe. Formannskapet foretok slik beslutning i møte den 29.4 sak 40/10: 1. Prinsippskisse for stedsutvikling på Drag videreføres til et forprosjekt 2. Kostnadene til forprosjektet vil i sin helhet bli omsøkt finansiert eksternt 3. Forprosjektet vil bli forelagt formannskapet/kommunestyret som egen sak 4. Rådmannen gis fullmakt til å igangsette arbeidet med forprosjektet herunder fullmakt til å engasjere ekstern bistand til utredningsarbeidet. Rådmannen søkte den om prosjektmidler på kr til gjennomføring av forprosjektet. Det omsøkte beløp ble i sin helhet innvilget av Nordland Fylkeskommune i sak A-169/2010. I begrunnelsen for tildelingen har Fylkeskommunen anført følgende: Tettstedet Drag er inne i en god utvikling og det er en positiv holdning til denne utviklingen i kommunen og i befolkningen på Drag. Tysfjord kommune, i samarbeid med lokalt næringsliv og Nordland Fylkeskommune, har besluttet å igangsette arbeidet med et utviklingsprogram for Drag. Forprosjektet skal gjennom en bred og involverende prosess resultere i et forslag til Strategisk plan/forretningsplan for et femårig hovedprosjekt. Prosjektet er i tråd med fylkesplanenens strategier og tiltak knyttet til regionbygging og anses som spesielt viktig i forhold til den samiske befolkning i fylket. Side 18 av 27

19 Sak 38/11 Konsulentfirmaet Bedriftskompetanse har vært engasjert til utredningsarbeidet og planarbeidet har vært gjennomført i nær kontakt med Fylkeskommunen. Husbanken har også bidratt med viktige innspill i prosessen. Det har vært avholdt 2 folkemøter på Drag knyttet til utviklingsplanen..på det første møtet var det over 100 deltakere. På det andre møtet deltok 50 personer. Prosjektet er således godt forankret gjennom sterk involvering fra lokalsamfunnet. Det overordnede målet med Utviklingsprogrammet for Drag er å utvikle 50 nye arbeidsplasser i den 5-årige prosjektperioden. For å oppnå dette målet velges følgende hovedstrategier: 1. Vekstmiljøer og institusjonsbygging i et samisk perspektiv 2. Kompetansebygging 3. Infrastrukturutvikling 4. Folkehelse For å gjennomføre Utviklingsprogrammet er det forutsatt å etablere et eget selskap Stetind Utvikling A/S. Forretningsplanen for selskapet fremgår som et eget dokument, men det er viktig å presisere at Utviklingsplanen og forretningsplanen for Drag Utvikling ses under ett. Det arbeides med at regionale myndigheter og statlige myndigheter bidrar i finansieringen. Konklusjon: 1. Utviklingsprogram for Drag med tilhørende forretningsplan godkjennes 2. Arbeidet med finansiering av programmet intensiveres. Vedlegg: 1. Utviklingsprogram Drag 2. Forretningsplan Stetind Utvikling A/S Konrad Sætra rådmann Konrad Sætra rådmann Side 19 av 27

20 Sak 39/11 HAVNESAMARBEID I OFOTEN Saksbehandler: Stig Eriksen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/207 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/09 Kommunestyret /11 Formannskapet Innstilling: Tysfjord kommune slutter seg til arbeidsgruppens tilrådning forutsatt at deltagende kommuner også gir sin tilslutning. Tysfjord kommunes kostnad belastes kraftfondet, kontonummer Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 42/09 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Forslag v/jan Ivar Jakobsen: Tillegg til pkt 1: Forutsatt at forespurte kommuner også gir sin tilslutning. Votering: Formannskapets innstiling enstemmig vedtatt. Jakobsens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tysfjord kommunestyre gir sin tilslutning til at det inngås intensjonsavtale om interkommunalt havnesamarbeid i Ofoten. Forutsatt at forespurte kommuner også gir sin tilslutning. 2. Tysfjord kommunestyre anbefaler at forprosjektet også omfatter utredning om organisering av samarbeidet. 3. Tysfjord kommunes kostnader til forprosjektet forutsettes inndekt i budsjettregulering nr. 2 i Saksutredning: Side 20 av 27

21 Sak 39/11 Kommunene som samarbeider i prosjektet fremmer et felles saksfremlegg utarbeidet av sekretariatet for forprosjektet. 1. BAKGRUNN Allerede i 2005 tok Narvik Havn KF et initiativ til å kartlegge muligheten og interessen for et interkommunalt havnesamarbeid Ofoten regionen. Det ble avholdt et felles møte med kommunene i regionen den 8. juni Av ulike årsaker kom dette arbeidet ikke ordentlig i gang. Det ble derfor pånytt tatt initiativ for å utrede/vurdere de muligheter og utfordringer som et interkommunalt havnesamarbeid vil kunne gi Ofoten. Med dette som grunnlag ble det avholdt et informasjonsmøte i Narvik den 28. januar kommuner var representert i dette møtet, overveiende ordfører og rådmenn, og det ble uttrykt en positiv interesse for et videre arbeid knyttet til havnesamarbeid i Ofoten regionen. Det ble utarbeidet et felles saksfremlegg som ble behandlet i de ulike kommunene som resulterte i inngåelse av en intensjonsavtale mellom alle deltagende kommuner; Lødingen- Evenes-, Ballangen, Tysfjord kommuner og Narvik Havn KF. Havnedirektør Rune J. Arnøy har vært prosjektleder og Narvik Havn KF v/ havnekaptein Ivan Jørgensen, har fungert som sekretariat sammen med innleid konsulent fra Kristiansund Port Services (KPS). Nordland fylkeskommune (NFK) og Landsdelsutvalget (LU) har vært økonomiske bidragsytere i tillegg til deltagende kommuner. Resultatet av forprosjektet er vedlagte forprosjektrapport avlevert 28. desember MULIGHETER I ET FORMALISERT HAVNESAMARBEID Forprosjekt Havnesamarbeidet i Ofoten har belyst muligheten som regionen har i et formalisert samarbeid på havnesiden. Disse mulighetene er blant annet: en bedre resursutnyttelse av eksisterende infrastruktur en mer behovsrettet utvikling av det offentlige havnetilbudet private havneeiere kan sikres bedre muligheter for videreutvikling av egne tilbud bedre informasjonsflyt i regionen det kan bli mulig for foretak som ikke benytter sjøtransport i dag å gjøre det i fremtiden regionale spesialiseringsmuligheter på havnesiden samordnet planlegging av infrastruktur og næringsutvikling i regionen det kan være mulig å etablere knutepunkts-terminaler i regionen 3.Målsetting Målsetningen for hovedprosjektet er å belyse utrede de ulike samarbeidsformer som kan være aktuelle samt å gjøre konkrete vurderinger om hvilke premisser samarbeidet skal ha. Dette omhandler blant annet juridiske vurderinger vedrørende samarbeidsform og konkrete anbefalinger med hensyn på samarbeidets aktiva. Hovedprosjektet skal avlevere en prosjektrapport som skal inneholde følgende; Side 21 av 27

22 Sak 39/11 avklaring vedrørende mulige samarbeidsformer avklaring vedrørende eksisterende infrastruktur avklaring vedrørende fremtidige satsningsområder Prosjektrapporten skal gjøre omfattende vurderinger og kunne konkludere med en anbefalt innstilling. Den enkelte problemstilling skal være tilstrekkelig belyst slik at det enkelte kommunestyre kan fatte nødvendig beslutning i sakens anledning. 4.TILRÅDNING: Arbeidsgruppen har med bakgrunn i møtevirksomhet, befaring, samt det arbeid som er gjort i utredningsperioden og oppsummeringsrapporten, fått et godt grunnlag for å vurdere et havnesamarbeid i Ofoten regionen. Målsettingen er at et slikt samarbeid formaliseres og iverksettes fra 1. januar Det videre arbeidet vil kreve økonomiske bidrag i størrelsesorden NOK ,- med samme fordelingsnøkkel som sist. Narvik Havn KF Rune J Arnøy Havnedirektør Ivan Jørgensen Havnekaptein Rådmannes kommentarer Rådmannen tar utgangspunkt i Fiskeri- og kystdepartementet forarbeid til ny lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) av Loven erstatter lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. Loven er vedtatt av Stortinget, men departementet har pr. dato ikke gitt nærmere forskrifter med hjemmel i loven. På bakgrunn av denne endringen delegerte kommunestyret politisk forvaltning i medhold av loven til formannskapet og administrativ saksbehandling til rådmannen. ( sak 97/10. ) Rådmannen presiserer at den nye havneloven får administrative og økonomiske konsekvenser for Tysfjord kommune - enten gjennom å opprette en egen forvaltningskonstruksjon eller å inngå i et større havnedistrikt. Loven medfører administrative forskyvinger i forholdet mellom stat og kommune. Etter tidligere lov har kommunen myndighet og ansvar innenfor havnedistriktet og staten utenfor havnedistriktet. Det er opprettet til sammen ca. 100 havnedistrikt. Uavhengig av dette, er staten gitt et særlig ansvar i hovedled og i viktige bileder. I kommuner hvor det ikke er opprettet havnedistrikt påhviler hele ansvaret staten. Ny lovendring opphever havnedistriktet som reguleringsenhet og innfører et skille hvor kommunene får ansvaret for forvaltningen og reguleringen av sjøområdet i kommunen som sammenfaller med planmyndighet etter plan- og bygningsloven (For tiden ut til Side 22 av 27

23 Sak 39/11 grunnlinjene), mens det statlige ansvaret konsentreres til hoved- og biled. I tillegg får staten ansvar og myndighet utenfor grunnlinjen. Endringen i Loven får administrative konsekvenser i form av behov for et vedtaks-, kontrolleller oppsynsapparat, men som vil måtte tilpasses aktivitetsnivå i kommunen, etablert infrastruktur og tjenester samt konkrete behov. Disse oppgavene får økonomiske konsekvenser for kommunen i form av prioritering av økonomiske ressurser for å håndtere oppgavene. Loven gir imidlertid kommunene frihet til å innføre lovregulert anløpsavgift. Avgiftene utløses ved anløp til offentlige eller private kaier i kommunen. Kommunen fastsetter avgiftens størrelse. Avgiftene skal i utgangspunktet dekke de økonomiske konsekvensene for kommunen. Kommunen eller regionale sammenslutninger kan også fastsette andre avgifter som kaiavgift og vareavgift. Rådmannen påpeker at havneavgifter sannsynligvis påfører næringslivet merkostnader. Det er derfor viktig å vurdere hvordan kommunen kan styre avgiftsnivået. Rådmannen antyder allerede på dette tidspunktet i utredningen at avgiftsnivået innenfor et eventuelt IKS - samarbeid bør differensieres. Det er ikke naturlig at nivået i Narvik og i Tysfjord samordnes. Rådmannen viser til departementets vurdering av den nye havneloven: Forslaget innebærer at kommunene automatisk får forvaltningsansvar og myndighet ved lovens ikrafttredelse. Plikter som pålegges kommunene i loven vil særlig omfatte plikt til å sørge for sikkerhet og fremkommelighet i egne sjøområder, plikt til å sørge for at ferdselen i farvannet ikke hindres eller vanskeliggjøres og plikt til å påse at løsøre som brukes i havnevirksomheten samt kaianlegg, havnearealer og andre havneanlegg er i forsvarlig stand. For å løse disse oppgavene er det gitt en rekke myndighetshjemler til bl.a. å gi ordensforskrifter i havner og farvann, adgang til å gi pålegg og hvis nødvendig gripe inn i faresituasjoner. Denne endringen vil slå noe ulikt ut for kommunene. Mange av de kommuner som har opprettet havnedistrikt i dag, har et havnedistrikt som omfatter hele kommunens sjøområde, mens kommuner som ikke har havnedistrikt vil måtte tilpasse seg det nye ansvarsområdet. Rådmannen viser videre til KS sitt høringsinnspill: KS fremholder at forslaget til ansvarsdeling vil være positivt ved at ordningen bl.a. medfører at det blir større samsvar mellom plan- og bygningslovens virksomhetsområde og havnedistriktene. Dette kan også medføre et større lokalt engasjement for det kommunale kystområdet og et ønske om å inngå i større havnedistrikt. Imidlertid påpekes det at forslaget vil berøre det kommunale selvstyret i og med at alle kystkommuner blir pålagt å opprette og administrere et havnedistrikt. Dette vil kreve kompetanse og økonomiske ressurser. Det vises til at det er ca. 280 kystkommuner, og vel 100 havnedistrikter i dag, og KS ber på denne bakgrunn om at dette området utredes nærmere før en konkluderer. Side 23 av 27

24 Sak 39/11 Et annet viktig perspektiv i vurderingen er havnenes bidrag til å utvikle et lønnsomt næringsliv. Gode løsninger for næringslivet som bruker havnene er viktig for å fremme verdiskapning og sysselsetting. Det er viktig for næringslivet at infrastrukturen er samordnet med det internasjonale transportnettet. Narvik Havn KF er sentral i utviklingen av effektive transportsystem på tvers av landegrensene. Rådmannen er derfor av den oppfatning at det er en fordel å utrede konsekvensene i samarbeid med kommunene i regionen og Narvik Havn KF. En samlet havneplanlegging i regionen vil også kunne bidra til bedre utnyttelse av ressursene og en helhetlig investering i infrastruktur. Rådmannen konkluderer med Tysfjord kommune bør gå inn i hovedprosjektet for å få problemstillingen nærmere utredet. Siden kommunen uansett må utrede konsekvensen av den nye havneloven, er det både faglig og økonomisk fordelaktig å delta i herværende utredning. For Tysfjord kommunes del er det viktig å kunne velge løsninger som er mest mulig hensiktsmessig, ikke koster for mye og ikke fratar kommunen selvbestemmelserett på bekostning av eget næringsliv. Tysfjord kommunes kostnad til omsøkte hovedprosjekt beregnes til inntil kr Forprosjektets kostnad var på kr Kommunens totale kostnader blir dermed kr Rådmannen er positiv til arbeidsgruppens tilrådning, men understreker at hovedprosjektet skal gjennom en grundig administrativ og politisk behandling før et eventuelt samarbeid formaliseres. Rådmannen forutsetter at næringslivet får en sentral plass i utredningen. Konrad Sætra Rådmann Stig Eriksen Prosjektleder Vedlegg: 1. Prosjektrapport - forprosjekt 2. Finansieringsplan - hovedprosjektet 3. Aktivitetsplan - hovedprosjekt Side 24 av 27

25 Sak 40/11 MUSKEN LAKS AS - NY LOKALITET MÅHKKE TYSFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Konrad Sætra Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 11/104 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/11 Formannskapet Innstilling: Tysfjord kommune kan ikke tilrå at Musken Laks A/S gis tillatelse til å etablere en ny lokalitet Måhkke for produksjon av laks,ørret og regnbueørret. Vedtaket begrunnes med hindringer for utøvelsen av tradisjonelt fiske, vanskeliggjøre utnyttelsen av lokale fiskeplasser, arealomfanget, begrensninger på tilgjengelighet lokale eiendommer, det visuelle, frykt for forurensing og hindringen for sjøverts kommunikasjon. Saksutredning: Innledning Musken Laks A/S søker om klarering av ny lokalitet Måhkke for produksjon av laks, ørret og regnbueørret i Tysfjord kommune. Nordland Fylkeskommune har vurdert søknadens behov for konsekvensvurdering og har kommet frem til at søknaden ikke vil ha vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn som tilsier at den må konsekvensutredes. Nordland Fylkeskommune har vurdert søknaden opp mot naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning med hensyn til verneområder, friluftsområder og leveområder for ulike dyrearter. Fylkeskommunen kan ikke se at søknaden kommer i konflikt med data lagt ut i denne basen og anfører blant annet videre at anlegget med fortøyninger ser ut til å bli liggende i et område avsatt til blant annet akvakultur i Tysfjord kommune sin kystsoneplan. Beskrivelse av søknaden Den omsøkte lokaliteten ligger utenfor Måhkke ved Mannberget i Tysfjord kommune. Anleggets plassering på lokaliteten krever et areal på 540x 150m. Bunnen under det planlagte anlegget er noe kupert, dybdene vareierer fra 60m i sydenden til 120 m i nordenden. I sydenden av sundet er det en terskel på ca 50m før Hulløysundet med dyp på over 370m, og i nord er det ingen terskel, bunnen skråner jevnt ned mot Kjøpsviksundet med dyp på 250 m. Anlegget vil bli orientert i nordvest-sydøstlig retning og vil dermed fange opp hovedstrømretningen på 15m dyp som går i sys-sydvestlig retning. Bakgrunnen for søknaden er økt lokalitetsbehov p.g.a større produksjon og lengre brakklegging av lokaliteter. Vedlagt søknaden følger en beredskapsplan som består av 2 deler en generell del og en spesiell del for den ømsøkte lokaliteten. Hensikten med dette planverket er å forebygge, oppdage og iverksette tiltak ved økt dødelighet, rømming eller mistanke om rømming. Side 25 av 27

26 Sak 40/11 Forholdet til kommunens kystsoneplan I h.h.t. Tysfjord kommunes kystsoneplan ligger lokaliteten i et område for ferdsel,fiske og akvakultur(ffa) og det er flerbruksområder der kommunen er åpen for at det etableres akvakulturanlegg, men der kommunen ikke tar stilling til lokalisering i denne planen. Det sies videre i kommentarene til planen at evt. lokaliseringer avklares i konsesjonsbehandling etter oppdrettsloven.kommunen vil utarbeide egne retningslinjer som gjelder omfang, lokalisering og utforming av akvakulturanlegg til hvert område. Innkomne uttalelser Det er innkommet følgende uttalelser: Knut Jacobsen,Kjøpsvik Kjell Arne Bjerkenes,Bjørg Bjerkenes og Per Arne Olsen Karl G. Karlsen,Kjøpsvik Harold Nordgård,Evenskjær Grunneiere på Tørnes v/svein Berg Nordland Fylkes Fiskarlag. Med unntak av Nordland Fylkes Fiskarlag som har ingen merknaden til søknaden er uttalelsene negative. Begrunnelsene er blant annet forholdet til utøvelsen av tradisjonelt fiske, lokale fiskeplasser, arealomfanget, begrensninger på tilgjengelighet lokale eiendommer, det visuelle, frykt for forurensing og hindringen for sjøverts kommunikasjon. Saksvurdering: Som anført foran er det aktuelle området definert som et såkalt FFA område(område for ferdsel,fiske og akvakultur) Samtidig sier planen at en ikke tar stilling til lokalisering direkte i planen.her må det foretas en vurdering av hver enkelt søknad. I høringsrunden har det kommet klare negative tilrådinger fra de som har uttalt seg i saken. Området ligger også i ferdselsåren for sjøverts kommunikasjon for både hurtigbåt, fiskebåter og betydelig fritidsbåttrafikk. Ut fra disse klare uttalelsene kan jeg derfor ikke tilrå at søknaden anbefales. Vedlegg: 1. Søknad ny lokalitet Måhkke 2. Uttalelser Knut Jacobsen,Kjøpsvik Kjell Arne Bjerkenes,Bjørg Bjerkenes og Per Arne Olsen Karl G. Karlsen,Kjøpsvik Harold Nordgård,Evenskjær Grunneiere på Tørnes v/svein Berg Nordland Fylkes Fiskarlag. Konrad Sætra Side 26 av 27

27 Sak 40/11 rådmann Konrad Sætra rådmann Side 27 av 27