RAPPORT. Forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde. Forslag til høringsutkast. Fylkesmannen i Vestfold

Transkript

1 RAPPORT Forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde Forslag til høringsutkast Fylkesmannen i Vestfold November 2009

2

3 FORVALTNINGSPLAN Kunde: Fylkesmannen i Vestfold Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde Emneord: Fuglefredning, forvaltningsplan, brettseiling, forstyrrelse. Sammendrag: Det er utarbeidet et forslag til høringsutkast til forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde for Fylkesmannen i Vestfold. Det er foreslått inndeling i flere forvaltningssoner. Til hver sone er det foreslått retningslinjer for forvaltningen. Utkastet inneholder en rekke forslag til tiltak. Rev. Dato Utarbeidet av: Leif Simonsen Kontrollert av: Torgeir Isdahl Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Leif Simonsen E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo Rapportnr

4 FORORD Fylkesmannen i Vestfold tok våren 2008 initiativ til å få utarbeidet en forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde. Området hadde ikke noen forvaltningsplan fra før og konflikt mellom enkelte brukerinteresser og forvaltningen viste tydelig behovet for en forvaltningsplan. Leif Simonsen i Ask Rådgivning AS ble engasjert til å utarbeide forslaget til høringsutkast til planen. Kontaktpersoner hos Fylkesmannen i Vestfold har vært Lene Berge og Erik Blomdal. Oslo Leif Simonsen Fylkesmannen i Vestfold 3 Forvaltningsplan

5

6 INNHOLD 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn og prosess Hva er en forvaltningsplan? Mål Utfordringer Områdebeskrivelse Generelt Beliggenhet og bunnforhold Sjøfuglens bruk av fredningsområdet Brukerinteresser Oversikt Båtplasser Båttrafikk Fiskeretter Tangretter Ikkemotorisert vannsport Bading Småflyplass Annen rekreasjonsbruk Forvaltningsmål og tiltak Overordnede mål og retningslinjer Inndeling i forvaltningssoner Forvaltningssone A Forvaltningssone B Forvaltningssone C Andre tiltak Oppsummering tiltak Saksbehandling Forvaltningsmyndighet Saksbehandling Oppsyn Økonomi Forvaltningsplanens varighet Referanser Vedlegg 1: Fredningsforskriften Fylkesmannen i Vestfold 5 Forvaltningsplan

7 Oversikt over figurer Figur 1. Mølen fuglefredningsområde omfatter de nære sjøområdene syd, vest og nord for Mølenhalvøya. Nærliggende naturreservat er Fugløyrogna og Nevlungstranda (nær Oddane) og det geologiske naturminnet Låven ved Stokkøya. Kilde: DN Naturbase oktober Figur 2. Vestspissen av Mølen mot Fugløyrogn den 31. oktober Lavvann viser det viktige grunne området som ofte benyttes av sjøfuglene i området. Fugløyrogn og Fugløya i bakgrunnen. Foto: L. Simonsen Figur 3. Ortofoto av fredningsområdet. Bildet gir en indikasjon på bunnforholdene nær land. Fugløyrogn og Nevlunstranda fremkommer som egne verneområder Figur 4. Bunnforholdene utenfor Saltstein og Nevlungstranda. Et belte eksponert sand ligger der bølgene bryter når det er store bølger fra syd Figur 5. Områdeinndelingen brukt i kartleggingen av vannfuglens bruk av fredningsområdet gitt av Fylkesmannen i Vestfold Figur 6. Oversiktskart over viktig brukerinteresser i fredningsområdet Figur 7. Båter og båtfester på østsiden av bukta ved Omlistranda. Juni Figur 8. Båter i bukta øst for Båtberget den 3. august 2009 etter stormen 31. juli. En rekke båter ble tatt opp før og under stormen. Brygge som ønskes fornyet til venstre i bildet Figur 9. Nordhasselvika fuglefredningsområde ved Lista i Farsund kommune. Kilde: Naturbase ( 29 Figur 10. Turgåere på Ringastranda og sandtunga ut i bukta. Mai Figur 11. Fredningsområdet inndelt i forvaltningssoner Figur 12. Forvaltningssonene lagt oppå kartet over brukerinteresser Oversikt over tabeller Tabell 1. Oppsummering av tiltak foreslått i forvaltningsplanen Tabell 2. Oversikt over antall båtfester, bøyer og bryggeplasser mellom Båtberget og Åmlirogn talt opp 3. august Rapportnr

8 1. SAMMENDRAG Fredningen av Mølen fuglefredningsområde ble fastsatt 2. oktober 1981 med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni Formålet med vernet av Mølen fuglefredningsområde er ihht fredningsforskriftens pkt III:.. å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender. Verneforskriftens pkt. VII gir hjemmel for utarbeidelse av en plan for skjøtsel og forvaltning av området. Den viktigste utfordringen i forvaltningsplanen er knyttet til bestemmelsen i verneforskriften som sier fuglelivet er fredet mot enhver form for unødig forstyrrelse (pkt. IV-3). Utfordringen ligger i at forskjellige deler av området er mye brukt av bl.a. fritidsbåter, badende, nyttetrafikk til sjøs og andre ikkemotoriserte vannaktiviteter som brettseiling m.m. Det vesentligste grunnlaget for forvaltningen er en undersøkelse av vannfuglens bruk av Mølen fuglefredningsområde gjennom et år. Dette arbeidet ble gjennomført i 2007/2008. Studiet viste at de ulike delområdene innenfor fredningsområdet har varierende funksjon og verdi for fugl. Dette danner grunnlaget for forslaget til en differensiert forvaltning der hovedprinsippet er at fuglens bruk av et område i tid og rom ikke skal sammenfalle med andre brukerinteressers bruk av det samme området i tid og rom. Dersom dette er tilfelle foreslås det begrensninger i brukerinteressenes aktiviteter. Tabell 1 gir en oppsummering av tiltakene foreslått i denne forvaltningsplanen. De fleste tiltakene er det ikke gitt kostnadsoverslag for. Dette skyldes at detaljer og omfang av tiltakene ikke er utredet i detalj i denne planen. Det vises for øvrig til kapittel 5 for nærmere detaljer om retningslinjer og tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 7 Forvaltningsplan

9 Tabell 1. Oppsummering av tiltak foreslått i forvaltningsplanen. Pri Tiltak Ansvar Kostnadsoverslag Finansiering 1 Skilting med anmodning om FM Må innhentes FM begrensninger i ferdsel på Ringastranda og sandbanken utenfor. 1 Skilting på egnede steder med info FM Ikke kjent FM om områder det ikke er tillatt å drive brettseiling, kiting og bølgesurfing med brett og kajakk 1 Utarbeide brosjyre eller brev med FM Ikke kjent FM oppsummering av nye retningslinjer for forvaltningen av området. Sendes grunneiere og brukerinteresser. Legges på nettside som PDF. 2 Kartlegging av flyaktivitet fra FM Ikke kjent FM flystripe ved Skitnerød. 2 Lage nye infoskilt om FM Ikke kjent FM fredningsområdet. Skal informere om verdiene i tillegg til vanlig info om verneområdet. 2 Diskusjon med kommunen om FM Ordinær - helårs båndtvang inn mot fuglefredningsområdet. driftsoppgave 2 Fjerning av bolt i stein på FM/SNO/ Ordinær - vestspissen av Mølenhalvøya. driftsoppgave 3 Detaljert undersøkelse av FM Ikke kjent. FM fritidsbåters effekt på fugl i sommerhalvåret. 3 Detaljert undersøkelse av effekter FM Ikke kjent FM av brettseiling, kiting, og bølgesurfing med brett og kajakk på fugl. U Før revisjon av forvaltningsplan; FM ,-? FM kartlegge vannfuglens bruk av fredningsområdet. U Ved behov: Kartlegging og telling av antall båtplasser i fuglefredningsområdet. FM Ikke kjent FM FM: Fylkesmannen SNO: Statens naturoppsyn U: Uprioritert. Gjennomføres regelmessig eller ved behov. Rapportnr

10 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og prosess Bakgrunn Fredningen av Mølen fuglefredningsområde ble fastsatt 2. oktober 1981 med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni Fredningsområdet dekker i hovedsak sjøområder, men også noen landarealer, og har et areal på ca dekar. Vanndekt areal utgjør 96,8 % ihht Skog og landskaps markslagsstatisitkk for frendingsområdet ( Verneforskriftens pkt VII og X gir hjemmel for utarbeidelse av en plan for skjøtsel og forvaltning av området. Det er ikke utarbeidet skjøtsel- eller forvaltningsplan for området tidligere. Fylkesmannen i Vestfold er forvaltningsmyndighet for fredningsområdet. Fylkesmannen har i de senere år sett behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag og bedre retningslinjer for forvaltningen av området og har derfor tatt initiativ til denne planen. Prosess Fylkesmannen i Vestfold varslet oppstart av arbeidet med en forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde i brev til grunneiere og aktuelle interessegrupper datert Her ble bl.a. Leif Simonsen i Ask Rådgivning AS presentert som utførende konsulent for utarbeidelsen av høringsutkast til forvaltningsplan. Det ble i samme brev invitert til felles befaring og informasjon om planene. Denne befaringen ble gjennomført 17. juni Etter dette gjennomførte konsulenten to egne befaringer i området hvorav en omfattet befaring sammen med en grunneier som ikke kunne delta første befaringsdag. Det er kommet en rekke telefoner, e-poster samt noen brev med innspill og kommentarer til arbeidet. Alle innspill er tatt med i vurderingene i planarbeidet. Videre er kopier av alle e-poster og skriftlige innspill oversendt Fylkesmannen i Vestfold. Et utkast til plan er diskutert og justert etter innspill fra Fylkesmannen før konsulenten har levert sitt endelige forslag til høringsutkast til oppdragsgiver. 2.2 Hva er en forvaltningsplan? En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig sikre en helhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, eventuell tilrettelegging osv. Ved hjelp av en forvaltningsplan skal man unngå tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldig for verneverdiene. Fylkesmannen i Vestfold 9 Forvaltningsplan

11 Gjennom prosessen med utarbeidelse av forvaltningsplanen skal det avklares og tas stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal behandles. Slik vil forvaltningsplanen også bidra både til en mer forutsigbar forvaltning av vernebestemmelsene og at konfliktene dempes. Forvaltningsplanen for et verneområde skal gi retningslinjer for forvaltningen av et område ihht verneforskriften. Forvaltningsplanen er i utgangspunktet ikke et juridisk bindende dokument, men kan være juridisk bindende der verneforskriften viser direkte til forvaltningsplanen. Det betyr at det i en og samme forvaltningsplan kan være både bestemmelser og retningslinjer. Det er svært viktig å skille mellom dem i planen. Slik blir det også tydelig hva i planen det er klagerett på. I fredningsforskriften for Mølen fuglefredningsområde gis det ikke henvisninger til at videre bestemmelser skal settes i forvaltningsplanen. Denne forvaltningsplanen gir dermed retningslinjer om forvaltningen basert på bestemmelsene i fredningsforskriften. 2.3 Mål Overordnet mål for forvaltningsplaner Det overordnede målet for forvaltning av verneområder er å ivareta verneverdiene, både ved å beskytte dem mot uønskede inngrep og fremme ønsket aktivitet. Samtidig er det viktig å øke forståelsen for formålet med vernet blant berørte grunneiere, brukere, lokalbefolkningen og besøkende. I større verneområder vil ofte brukerinteressene og verneverdiene variere innenfor området. I slike områder vil det være av stor betydning å få til en differensiert forvaltning. Det vil si at forvaltningspraksisen vil være forskjellig og tilpasset verneverdiene og brukerinteressene i ulike deler av verneområdet innenfor de rammene verneforskriften gir. Dette kan være av stor betydning for å øke forståelsen av vernet. Formålet med vernet av Mølen fuglefredningsområde Formålet med vernet av Mølen fuglefredningsområde er ihht fredningsforskriftens pkt III:.. å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender. I fredningsforskriftens pkt IV heter det videre: 1. Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugl, er fredet mot skade og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VII. a. Nye plantearter må ikke innføres. 2. Fuglelivet, herunder fuglenes reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser. a. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen er forbudt. Rapportnr

12 b. Hunder må ikke slippes ut i det fredete området. c. Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø, herunder ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, bruk av kjemiske bekjempningsmidler, fjerning av vegetasjon, uttak eller oppfylling av masse og henleggelse av avfall. Forvaltningen er lagt til fylkesmannen i Vestfold. Hele forskriften ligger i vedlegg Utfordringer Den viktigste utfordringen i dag er at det frem til nå ikke har vært en differensiert forvaltning av området basert på konkret kunnskap om fuglens varierte bruk av det store fredningsområdet. Dette har tidvis skapt konflikter mellom brukerinteresser og forvaltningen. En markant konflikt har utgangspunkt i bølge- og vindsurfernes bruk av sjøområdene utenfor Nevlungstranda helt øst i fredningsområdet. Her har det vært uenighet om deres aktivitet har ført til unødig forstyrrelse av fuglelivet (jfr. pkt IV-2 i fredningsforskriften) eller ikke. Det er viktig å skille denne uenigheten som gjelder forhold innenfor fredningsområdets grenser med andre uenigheter som bl.a. omhandler tilkomst til strandområdet ved kjøring på en privat vei og parkering i utmark utenfor fredningsområdets grenser. Andre utfordringer er båtfester og båtbrygger i området mellom Ringa og Omlistranda camping. Det ligger mellom 120 og 150 båter her i dag og det har stedvis vært ønske om å forbedre eller fornye bryggeanlegg. Bading på sandstranda på Ringa eller ferdsel på sandbanken i Ringabukta har vært opplevd som en utfordring fordi dette forstyrrer fugl som raster og beiter i området. Videre har også løse hunder fra Ringa til vestspissen av Mølen blitt sett på som en utfordring pga forstyrrelse av fuglelivet. Det vises for øvrig til kapittelet om brukerinteresser for mer detaljert oversikt over aktuelle utfordringer. Fylkesmannen i Vestfold 11 Forvaltningsplan

13 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Generelt Mølen fuglefredningsområde er vist i Figur 1. Området har identitetsnummer VV i Direktoratet for naturforvaltnings (DN) Naturbase. Figur 1. Mølen fuglefredningsområde omfatter de nære sjøområdene syd, vest og nord for Mølenhalvøya. Nærliggende naturreservat er Fugløyrogna og Nevlungstranda (nær Oddane) og det geologiske naturminnet Låven ved Stokkøya. Kilde: DN Naturbase oktober Rapportnr

14 Fredningsområdet består i følge Skog og Landskaps statistikk (DN 2009) av 6055 daa vann og 199 daa landarealer (skog, grunnlendt mark og fjell m.m.). Fredningsgrensen går generelt til øvre flomål, men omfatter i tillegg noen utstikkende odder ved Saltstein og Nevlungstranda. Fugløya er inkludert i fredningsområdet, men ikke Fugløyrogn og Låven som er egne verneområder. 3.2 Beliggenhet og bunnforhold Fuglefredningsområdet ligger helt vest i Larvik kommune rundt Mølenhalvøya. Mot syd er denne halvøya dominert av i hovedsak eksponert rullestein avsatt som en endemorene under siste istid. Mot nord er det lengre sand- og bløtbunnsstrender delt opp av partier av fjell. Havforskninginstituttet har kartlagt utvalgte naturtyper i sjø i området, men resultatene er ennå ikke publisert. Ortofoto er derfor benyttet som grunnlag i denne omgang. Figur 3 gir et innblikk i bunnforholdene i de grunnere delene av fredningsområdet. Syd for Mølenhalvøya består den strandnære bunnen av rullestein i variert størrelse. På dypere vann er bunnforholdene mer ukjent, men det antas at det blir mer sand og mindre stein. I sydøst dominerer fjell, men det er også noe steinstrand. Bunnforholdene varierer med noe eksponert stein nær land og en blanding av sand og mer fast bunn lenger ut. Se Figur 4 for nærmere detaljer. Vest for spissen av Mølenhalvøya går det et grunt bånd mot sydspissen av Fugløyrogn og videre til Fugløya. Her er det i hovedsak stor eksponert stein på bunnen med mye påvekst av tang. Det grunne sundet fungerer som en bølgebryter for bølger fra syd og skaper relativt rolige bølgeforhold på nordsiden. I sundene er det også en markert tidevannsstrøm. Ved uvær med vind fra særlig sydlig retning vil bølgene virvle opp tang, tare og bunndyr som skylles inn over og gjennom sundene. Dette i kombinasjon med tidevannsstrømmer gjør at det ofte er god tilstrømming av næring for fugl i disse områdene. Det kan man da også se på de store mengdene dykkender og annen fugl som samler seg i disse områdene når det er uvær eller nylig har vært store bølger. Fylkesmannen i Vestfold 13 Forvaltningsplan

15 Figur 2. Vestspissen av Mølen mot Fugløyrogn den 31. oktober Lavvann viser det viktige grunne området som ofte benyttes av sjøfuglene i området. Fugløyrogn og Fugløya i bakgrunnen. Foto: L. Simonsen. Mot nord domineres bunnen av sand nær land og bløtere bunnforhold lenger ut. Et viktig element for næringsgrunnlaget for fugl er den lokale strømkanten som går nær land fra spissen på nordsiden av Fugløya og Fugløyrogn og videre forbi Båtberget, Fetangen og Åmlirogn (H. Lanner pers. medd 1.) 1 Herfinn Lanner. Grunneier ved Værvågen og lokalkjent. Informasjon om lokale strømforhold gitt på befaring 3. augsut Rapportnr

16 Figur 3. Ortofoto av fredningsområdet. Bildet gir en indikasjon på bunnforholdene nær land. Fugløyrogn og Nevlunstranda fremkommer som egne verneområder. Fylkesmannen i Vestfold 15 Forvaltningsplan

17 Figur 4. Bunnforholdene utenfor Saltstein og Nevlungstranda. Et belte eksponert sand ligger der bølgene bryter når det er store bølger fra syd. Rapportnr

18 3.3 Sjøfuglens bruk av fredningsområdet I forarbeidene til denne forvaltningsplanen ble vannfuglenes bruk av Mølen fuglefredningsområde kartlagt gjennom et år (Simonsen 2008). Kartleggingen ble gjennomført ved at fugl i fredningsområdet ble observert fra en rekke faste stasjoner på land. Fredningsområdet ble delt inn i underområder (Figur 5). Figur 5. Områdeinndelingen brukt i kartleggingen av vannfuglens bruk av fredningsområdet gitt av Fylkesmannen i Vestfold Resultater fra fugleundersøkelsen Under gjengis deler av resultatene fra undersøkelsen. Det henvises til rapporten fra undersøkelsen (Simonsen 2008) for fullstendig rapport og resultater. Fylkesmannen i Vestfold 17 Forvaltningsplan

19 Område 1A Det var generelt lite fugl i dette området gjennom året. Bare på den vestre delen av stranda var det enkelte ganger noen ender og da særlig stokkender (om våren). Surfernes bruk av område 1A (i hovedsak sentrale og østre deler) opplevdes i mindre grad å være forstyrrende for fugl. Årsaken er at det sjelden ble opplevd som gunstig for fugl å være i område 1A når det var gunstige forhold for surfere, dvs. mye vind og store bølger fra syd eller sydvest. Område 1B Dette området ble ofte benyttet av ærfugl, men da i første rekke i grenseområdene mot område 2 eller i kombinasjon med område 2. Også arter som grågås, kvinand, storskarv og måker ble tidvis observert her. Område 2 Dette området ble ofte benyttet av ærfugl i kombinasjon med område 1B. Ofte ved vind fra nord, men også når været sto på fra syd. For øvrig forekom det ofte et mindre antall av arter som storskarv og gråmåke. Område 3 Dette området oppleves som relativt lite brukt, men enkeltindivider og små grupper av bl.a. ærfugl ble observert. Også her var det noe fisking fra storskarv. Et spesielt trekk er når det hadde vært sterk vind fra syd og det var store bølger som slo inn mot rullesteinsstranda. Da samlet det seg gjerne i hovedsak gråmåker i overgangen mellom rullesteinsstranda og fjellet på Saltstein. Det er tydeligvis oppvirvling av mat eller annet av interesse som gjør at de samles. De er ikke her når sjøen er rolig. Område 4A I dette området ble det generelt observert lite fugl både av vadere på stranda og vann/andefugler i vannet. Når det ble observert fugl var det sjelden store flokker. Enkelte arter som bl.a. ærfugl, måker, stokkender og vadere var de som oftest ble observert. Område 4B Dette er et meget viktig område for fugl i fuglefredningsområdet. Her ligger de grunne steinområdene mellom spissen av Mølenhalvøya og Fugløya med Fugløyrogn midt i mellom. Dette virker som svært sentrale områder for næringssøk særlig for ærfugl og sjøorre. Våren 2008 ble det observert store flokker av ærfuglhunner med unger her. Område 5A Sandbanken inne i bukta er svært viktig for vadere. Her ble bl.a. sandlo, storspove og lappsove i tillegg til tjeld observert. Sandbanken oppleves som den mest Rapportnr

20 sentrale plassen for vadere i hele Mølen fuglefredningsområde. For øvrig var det også en del ender med bl.a. stokkand, kvinand og siland som benyttet de indre (søndre) delene av området 5A. Nord for sandbanken gikk området fort over i større, åpne og mer eksponerte flater og opplevdes mer som en del av område 5B mht fuglenes bruk av området. Område 5B Dette er et stort og meget sentralt område som ble mye brukt av de fleste artene av svømmende vannfugl. Dette er bl.a. et vanlig område å observere sjøorre og ærfugl i. Fugletettheten var som regel størst syd for en linje trukket fra observasjonspunkt 016 til Fugløyrogn. Det var til tider også stor fugletetthet av spesielt måker og ærfugl inntil øyene helt nord i området. Denne nordre delen av området var imidlertid vanskelig å observere pga avstand så resultatet omfatter i lite grad fugler som oppholdt seg her. De mer sentrale områdene av 5B (skipsleia) ble generelt mindre brukt, men det ble også observert fugl her. Den mindre bruksfrekvensen av dette området antas å skyldes naturgitte forhold som for eksempel større vanndyp m.v. Båttrafikken i skipsleia var i alle fall så liten at den i det meste av året ikke ga vesentlig forstyrrelse for fuglene. De vestre områdene av 5B, nord for Fugløya, var til tider mye benyttet av store flokker med ærfugl. Også nordøstsiden og sydspissen av Fugløya ble tidvis benyttet som hvileplass for store mengder gråmåker og svartbak. Også storskarv og ærfugl (på land, men nær sjøkanten) ble tidvis observert her. Område 5C Utenom hekkesesongen er dette en viktig hvileplass for storskarv. Enkelte ganger sees også noen stormåker og stokkender på holmen. I hekkesesongen er storskarven borte. I 2008 hekket en svartbakk på holmen. Område 6 Dette området hadde sjelden eller aldri de store flokkende med ærfugl eller sjøorre. Generelt ble det bare observert et fåtall individer av disse artene i nordre halvdel av området. Silandflokken med unger ble imidlertid observert her ganske ofte utover sensommeren og høsten. Område 7 Dette området ble lite brukt. Enkelte ærfugl, sjøorre, siland og måker m.fl. ble observert, men aldri i store antall og i hovedsak i nordre halvdel av området. Område 8 Dette området ble relativt mye brukt både av fugler som svømte inn fra område 5B og fugler som aktivt benyttet de indre delene av bukta. Kvinand, siland og stokkand Fylkesmannen i Vestfold 19 Forvaltningsplan

21 ble observert relativt ofte. Det samme gjelder ærfugl og sjøorre. I perioder var det en del tjeld, men også noen andre vadere langs strendene her. Oppsummering Under gis en kategorisering av områdene etter viktighet for fugl. Kategori Svært viktig for fugl Viktig for fugl Område 4B (og 4B), 5A, Søndre deler av 5B og 5C, 2. Nordre deler av 5B, 3 og søndre deler av 1B. Regulære verdier for fugl 1A, nordre deler av 1B, 6, 7, Diskusjon av fugleundersøkelsen Undersøkelsen ble i gjennomført ved befaring to ganger i måneden fra og med november 2007 til oktober Undersøkelsen ble som oftest gjennomført mellom kl 0630 og En observasjonsrunde tok 4-5 timer hvorav 2-2,5 time var effektiv observasjonstid og resten var gangtid. Andre brukerinteresser ble også kartlagt under befaringene. Måten undersøkelsen ble gjennomført på har gitt et bilde av fuglenes bruk av området frem til midt på dagen. Særlig om sommeren vil andre brukerinteressers bruk av området ikke bli godt kartlagt siden mye av aktiviteten foregår fra midt på dagen og frem til kvelden. Utenfor feriesesongen er imidlertid andre brukerinteressers bruk av området lite forskjellig fra morgen til kveld. Dermed er bruken i denne perioden bedre fanget opp. Fuglenes bruk av området vil også variere gjennom døgnet. Som for andre brukerinteresser vurderes denne bruken som rimelig godt kartlagt utenom ferietiden da det er lite annen bruk som kan forstyre fuglen. I ferietiden er imidlertid fuglenes bruk fra midt på dagen og frem til kvelden mindre kjent i detalj. Generelt vurderes undersøkelsen likevel å gi et godt oversiktsbilde av hvordan fuglen bruker fuglefredningsområdet gjennom året Sjøfuglens bruk av området fra 1981 til 2007 Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av sjøfuglens bruk av hele fuglefredningsområdet fra vernetidspunktet og frem til Området er imidlertid mye bruk av ornitologer og Mølen ornitologiske stasjon har samlet data gjennom mange år. Hovedvekten av observasjonene er fra vestspissen av Mølen og området nord for Mølenhalvøya. De nordøstre og sydøstre delene av fuglefredningsområdet er i mindre grad kartlagt. Rapportnr

22 Dataene vurderes i hovedsak å gi innblikk i hvilke arter som bruker området og dynamikken i bestandene over tid. Videre gir de et godt innblikk av sjøfuglens bruk av de viktige områdene på vestspissen av Mølen og nord for Mølenhalvøya. Fugledataene fra Mølen ornitologiske stasjon er ikke sammenstilt på en slik form at de har vært egnet til direkte bruk i denne forvaltningsplanen. Videre har det vært viktig å ikke basere denne forvaltningsplanen på store datamengder fra en viktig brukerinteresse i planområdet. Norsk ornitologisk forenings kunnskap om området er dermed kommet til uttrykk gjennom deltagelse i planprosessen på lik linje som de andre brukerinteressene i fuglefredningsområdet. Her har de også kommet med innspill til det datagrunnlaget på fugl som er lagt til grunn for planen. Fra mai 2008 registrerer ornitologene selv det mest av sine observasjoner inn i databasen Informasjon om observasjonene fremkommer på Artskart ( Observasjonene er imidlertid koblet til et fåtall punkter i området og er ikke egnet til vurderinger av sjøfuglens bruk av hele fredningsområdet. Fylkesmannen i Vestfold 21 Forvaltningsplan

23 4. BRUKERINTERESSER 4.1 Oversikt Figur 6. Oversiktskart over viktig brukerinteresser i fredningsområdet. Rapportnr

24 4.2 Båtplasser Status Det er en rekke båtplasser på strekningen fra Båtberget til Åmlirogn. Av disse er de fleste mindre båtfester i steiner, men det er også en del bøyer hvor båter ligger på svai. Videre er det noen brygger og enkelte steinmoloer der det er båtplasser. Tabell 2 gir oversikt over antall båtfester, bøyer og bryggeplasser i fredningsområdet talt opp den 3. august Figur 6 viser hvor de viktigste områdene ligger. I tillegg forekommer det enkelte steder båter som ligger på land og som settes ut når de skal brukes. Tabell 2. Oversikt over antall båtfester, bøyer og bryggeplasser mellom Båtberget og Åmlirogn talt opp 3. august Nr Type Antall båter 1 og 2 Båtfester og bøyer Båtfester og bøyer Brygger og bøyer Båtplassene i dette området er typiske sommerbåtplasser. Det vil si at de fleste båtene legges ut i juni og tas opp i løpet av august. Båtplassene er generelt meget eksponerte fra vinder fra nord og båtene er dermed svært utsatte for skader utover høsten. Båttypen er i hovedsak mindre åpne plastbåter fra 8 til 16 fot, men det forekommer også noe større båter fra 17 til 25 fot. Fylkesmannen i Vestfold 23 Forvaltningsplan

25 Figur 7. Båter og båtfester på østsiden av bukta ved Omlistranda. Juni I bukta øst for Båtberget har grunneier planer om å fornye det gamle og enkle bryggeanlegget. Figur 8. Båter i bukta øst for Båtberget den 3. august 2009 etter stormen 31. juli. En rekke båter ble tatt opp før og under stormen. Brygge som ønskes fornyet til venstre i bildet. Virkninger i forhold til fredningsformålet Båtplassene med båter fører i seg selv ikke til forstyrrelse for fuglelivet og beslaglegger eller ikke viktige næringsområder for fuglene vurdert ut fra fuglens bruk av områdene i dag. Effekten av bruken av båtene tas opp i kapittel 4.3. Rapportnr

26 4.3 Båttrafikk Status Fredningsområdet utsettes for tre typer båttrafikk. Disse er: a. Næringstrafikk i skipsleia mellom Mølen/Fugløya og Store Arøya. Dvs. store tank-/lastebåter. Foregår hele året. b. Fiske fra fritidsbåter. Foregår det meste av året i deler av fredningsområdet. c. Rekreasjonsbruk av båt. I hovedsak fra og med juni til og med august. Størst trafikk i tilknytning til skole- og fellesferie. Aktiviteter som fritidsfiske, vannski, tauing av baderinger, tuber og lignende forekommer. Virkninger i forhold til fredningsformålet Næringstrafikken i skipsleia Næringstrafikken i skipsleia oppleves generelt å skape liten forstyrrelse for fugl. Dette er store båter som er lett synlige og som ikke har alt for stor fart. Fugl som oppholder seg i skipsleia får rimelig tid til å trekke unna. Selv om det kan gå flere båter på en dag oppleves forstyrrelsen av fugl som liten. Fiske fra fritidsbåter Det fisket som foregår fra fritidsbåter gjennom det meste av året er av lite omfang. Det er bare snakk om noen få båter på dager da det er egnet vær. Forstyrrelsen av fuglelivet er ubetydelig. Om sommeren foregår det imidlertid et vist ålefiske med ruser i de grunne områdene mellom Mølen og Fugløyrogn. Forstyrrelsen som følge av håndtering av rusene vurderes som liten. Åleruser som ligger på grunt vann i et viktig næringsområde for fugl kan være uheldig da fugl kan hekte seg fast i maskene selv om de er små. Fritidsbåter i ferietiden Bruk av fritidsbåter i ferietiden skjer fra området ved Helgeroa (utenfor fredningsområdet) og fra båtplasser innenfor fredningsområdet. I tillegg kommer annen ferietrafikk fra områder utenfor fredningsområdet. Det er noe båttrafikk nær land, da i hovedsak ut fra båtplassene mellom Båtberget og Omlistranda camping. Men i all hovedsak foregår båttrafikken i det store bassenget mellom Mølen og Store Arøya/Stokkøya. Det er ganske lite trafikk nær Fugløya og Fugløyrogn og svært lite trafikk i fredningsområdet syd for Mølen. Generelt kan det sies at denne båttrafikken kan ha et betydelig omfang fra ca kl til ca kl dersom været er fint. Dette betyr at områdene er tilgjengelige for fugl fra tidlig morgen og fram til 8-9 tiden uten at fritidsbåttrafikken vil forstyrre dem. Basert på observasjonene av fuglenes bruk av fredningsområdet sommeren 2008 (Simonsen 2008) er den generelle oppfatningen at fritidsbåttrafikken i ferien kan være noe forstyrrende for sjøfuglene, men at det finnes arealer innenfor fredningsområdet med lite forstyrrelser som fuglene kan trekke til. I denne sammenheng er det også viktig å være klar over at sjøfuglens bruk av området om sommeren (i hekketiden) og om vinteren kan være markant forskjellig. Fylkesmannen i Vestfold 25 Forvaltningsplan

27 Vinterstid er det til dels store flokker av ærfugl, en del sjøorre og svartand og mindre flokker av andre dykkender som benytter deler av disse områdene (område 5B i Figur 5). I hekketiden er det ikke sjøorre eller svartand i området og ærfuglen oppholder seg ofte mer konsentrert rundt Fugløyrogn. Andre dykkender hekker i hovedsak andre steder, men sommeren 2008 ble det observert 1-2 kull med siland i område 5A, 5B, 6, 7 og 8 (se Figur 5). Noe vadefugl kan forekomme på strendene. Generell konklusjon om virkninger Fritidsbåter i ferietiden er den båtbruken som fører til størst forstyrrelse for fuglelivet i fredningsområdet. Den aktuelle perioden er tidsavgrenset, men skjer likevel i en tid der fugl som hekker i området er sårbare for forstyrrelser. Det er båttrafikken i de landnære områdene som oppleves som mest forstyrrende. Denne trafikken skjer i første rekke ut fra båtplassene fra Båtberget til Åmlirogn (se kapittel 4.2). 4.4 Fiskeretter Status Det foreligger en rekke fiskeretter innenfor fredningsområdet. Disse er i hovedsak bunngarnrettigheter og lakseretter, men andre rettigheter kan også foreligge. De fleste av disse rettene er ikke i aktiv bruk i dag. Antall og type fiskeretter er ikke kartlagt i sin helhet i forbindelse med denne forvaltningsplanen. I tillegg til disse spesielle fiskerettene er det også kjent fiske med åleruser i området, bl.a. mellom spissen av Mølen og Fugløyrogn. Virkninger i forhold til fredningsformålet Dersom lakseretter og andre garnretter praktiseres kan det forekomme at fiskespisende fugl kan sette seg fast i fiskeredskap og drukne. I dag er dette ikke en reell problemstilling da det ikke forekommer slikt fiske i området. Fredningsforskriften tillater imidlertid bruk av fiskeretter som forelå på fredningstidspunktet. 4.5 Tangretter Status Det foreligger en rekke tangretter eller tangbytter, dvs. rett til å hente tang som er drevet på land, i fredningsområdet. Kjente retter er i første rekke knyttet til Nevlungstranda og den lille bukta på nordvestspissen av Mølen, men tangretter andre steder kan også forekomme. Virkninger i forhold til fredningsformålet Tangretten utnyttes ikke i dag og man kan heller ikke se at den vil bli utnyttet i overskuelig fremtid. Utnyttelse av rettigheten kan imidlertid gi mindre Rapportnr

28 næringsgrunnlag for bl.a. vadere som man ofte kan se søke etter mat i denne type avsetninger. Tangretter faller inn under begrepet strandrett i fredningsforskriftens pkt V-2. Uttak av tang er derfor tillatt så lenge det vises spesiell aktsomhet overfor rastende og beitende fugl. 4.6 Ikkemotorisert vannsport Brettseiling Det er i denne sammenheng viktig å skille i to typer brettseiling. Den ene formen er lavhastighets seiling på gode sommerdager med lite til moderate vinder. Den andre formen er høyhastighetsseiling med små raske og planende brett som bare kan benyttes i vindstyrker fra ca 8-9 m/s og oppover. Det er denne siste formen for brettseiling som omtales grundigere her da det er denne som har størst potensial til å forstyrre fugl. Høyhastighets brettseiling i fredningsområdet foregår i første rekke ut fra Nevlungstranda og til en viss grad fra Åmlirogn. Fra Nevlungstranda er det seiling når det er sterk vind (fra ca 8 m/s og oppover). Stedet er meget populært blant brettseilere fordi man har kombinasjonen av fri vind fra sydvest og brytende bølger. Dette er en unik kombinasjon som gjør at man utover bare å seile også kan hoppe og gjøre andre triks. De nærmeste stedene med tilsvarende kombinasjon av fri vind og brytende bølger er Lista og Varberg i Sverige. Seilingen foregår et fåtall dager i året innenfor noen få timer i løpet av de aktuelle dagene. Årsaken til dette er for det første at det må være de rette vindforholdene. Videre må de rette vind- og bølgeforhold falle sammen med tider på døgnet og dager i uka da brettseileren har anledning til å seile. Dette betyr som regel etter kl på hverdager. I ukedager og i ferier kan større deler av dagen utnyttes. Videre vil det i svært liten grad bli seilt i vinterhalvåret. Da er det for kaldt både i lufta og i vannet. En annen viktig faktor å være klar over er at vindsurfing ved Nevlungstranda er for eksperter. Forholdene er for tøffe og farlige for nybegynnere og viderekommende. I sum betyr dette at seiling foregår et fåtall dager i året av et fåtall seilere. Larvik Seilforening oppgir at det fra sommeren 2008 til sommeren 2009 var ca 30 dager hvor det var seilbare forhold. Videre oppgir de at det seiles i området ca 20 dager i året av i gjennomsnitt 5 seilere pr gang. Vår vurdering er at dette stemmer godt med de faktiske forhold. Det seiles også ut fra Åmlirogn. Dette skjer i hovedsak i sommerhalvåret når bommen til campingplassen er åpen. Det foregår også noe seiling i perioden fra august til mai. Her kan det seiles både på nordlige og sydlige vinder. Larvik Seilforening oppgir at dette området seiles i gjennomsnitt ca 15 dager i året og da noen timer pr gang. Brettseilingen startet i området på 1980-tallet. Fylkesmannen i Vestfold 27 Forvaltningsplan

29 Sammenlikning med brettseiling på Lista På Lista er det i følge forvaltingsmyndighetene en vesentlig konflikt mellom brettseilere og fugl. Det er i første rekke i Nordhasselvika (Figur 9) konflikten har tilspisset seg. Nordhasselvika har ganske like bestemmelser som for Mølen fuglefredningsområde. Begge områder har bl.a. den vesentlige formuleringen unødig forstyrrelse i fredningsforskriftene. Det er derfor interessant å sammenlikne brettseiling og effektene på fugl på Mølen og i Nordhasselvika. Kunnskapen om Nordhasselvika er basert på to fyldige brev ifm klagesaken mot forbudet mot brettseiling i Nordhasselvika (Pettersen 2007, Direktoratet for naturforvaltning 2008) samt samtale med Torbjørn Danielsen på miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Nordhasselvika er meget populært for brettseilere. Området har kvaliteter som gjør at hele spekteret fra eksperter og ned mot nybegynnere har egnede forhold i forskjellige deler av vika. Videre oppgir brettseilerne i området at det er ca 180 kulingdager i året. Dette betyr at det er svært mange seilbare dager gjennom et år. Nordhasselvika er samtidig et meget viktig raste- og beiteområde for trekkende fugl. Det er også et hekkeområde om sommeren. På land er det en betydelig aktivitet fra turgåere. I bukta er det 5-6 båtstøer (plasser der båter blir trukket opp og oppbevart på land), men ellers ingen båtbruk av betydning. Fredningsområdet består av 951 daa med vann og 408 daa landarealer. Rapportnr

30 Figur 9. Nordhasselvika fuglefredningsområde ved Lista i Farsund kommune. Kilde: Naturbase ( Når man sammenlikner Mølen og Nordhasselvika ser vi bl.a. følgende: Nordhasselvika har et vesentlig mindre vanndekket areal enn Mølen. Det foregår brettseiling vesentlig flere dager enn i Mølen fuglefredningsområde. Det er ubetydelig båtbruk i Nordhasselvika, mens det tidvis er betydelig bruk av fritidsbåter i fuglefredningsområdet ved Mølen. Brettseilere og fugl benytter i stor grad de samme områdene i tid og rom i Nordhasselvika, mens dette i liten grad er tilfelle i Mølen fuglefredningsområde. Konklusjon er at forholdene i Nordhasselvika er vesentlig forskjellig fra forholdene i Mølen fuglefredningsområde. Grunnlaget for forbudet som der er satt mot brettseiling kan ikke overføres til Mølen fuglefredningsområde. Det er likevel interessante vurderinger fra Lista som vil tatt med i den videre vurderingen av forholdet mellom brettseilere og fugl rundt Mølen. Fylkesmannen i Vestfold 29 Forvaltningsplan

31 Kiting Kiting er seiling med bruk av en liten paragliderliknende skjerm der seileren styrer denne gjennom liner og selv står på et lite brett. Det er noe kiting i fuglefredningsområdet. Det kan i utgangspunktet foregå på samme steder og under samme forhold som for brettseiling. I denne sammenhengen faller kiting inn under de samme vurderingene som for brettseiling. Kiting startet i området på 2000-tallet. Bølgesurfing Bølgesurfing foregår med rene surfbrett uten bruk av seil. Det er bølgene som brukes som drivkraft. I fuglefredningsområdet er det bare utenfor Nevlungstranda det praktiseres bølgesurfing. Dette skjer i hovedsak under de samme forholdene som for brettseiling, men kan også forekomme noe etter at vinden har lagt seg så lenge bølgene er tilstede. Bølgesurfing har foregått siden slutten 1980-tallet. Kajakk Padling med kajakk foregår på to måter i fredningsområdet. Den ene er vanlig padling under gode værforhold. Omfanget er lite, men aktiviteten kan foregå nær land og kan dermed føre til noe forstyrrelse for fugl. Vider foregår det en form for bølgesurfing med kajakk ut for Nevlungstranda når det er store bølger her. Denne aktiviteten er pr i dag av et mindre omfang enn brettseiling i området, men forekommer til samme tid som for brettseiling og bølgesurfing ved Nevlungstranda. Bølgesurfing med kajakk har kommet til området i løpet av 2000-tallet. Virkninger i forhold til fredningsmålet Nevlungstranda. Generelt brukes bukta ut fra Nevlungstranda lite av fugl, men det kan til tider ligge større flokker med ærfugl på skjærene ut for Saltstein og noe over mot Sauesundsholmen. Dette er særlig når det er lite vind eller når det er nordlige vinder (se resultatene fra Simonsen 2008). Når det er gode forhold for brettseiling og surfing utenfor Nevlungstranda er det vanskelige forhold for fugl i området der det seiles fordi det er brytende bølger. Det kan imidlertid forekomme noe fugl, særlig ærfugl, på utsiden av området med brytende bølger også når det er surfere på stedet. Under kartleggingene av fugl 21. oktober 2008 var det ærfugl både i område 1A og 1B (se Figur 5) mens 5 surfere holdt på i bølgene. Også , , og var det surfere i området samtidig som det var ærfugl i område 1 og det nær tilstøtende område 2. Det henvises til for øvrig til resultatrapporten fra kartleggingen for mer detaljert informasjon (Simonsen 2008). Generelt vurderes forstyrrelsen av fugl ut for Nevlungstranda fra brettseiling, bølgesurfing, kajakk og eventuelt kiting som liten fra stranda og ut til og med der bølgene bryter. Dette begrunnes med at det generelt er lite fugl i området og når den er der er det lite overlapp i tid og rom med de interessene som benytter bølgene til ikkemotorisert vannsport. Rapportnr

32 Brettseilerinteressene har gitt innspill på at et ganske stort område ut for Nevlungstranda benyttes til deres aktiviteter (se Figur 6). Området er større enn områdene med brytende bølger der man normalt observerer at brettseilerne holder på. Arealbruken syd for området der bølgene bryter vil i større grad sammenfalle med sjøfuglens bruk av området i tid og rom og ansees som unødig forstyrrelse, særlig for ærfugl. Åmlirogn Seiling og kiting ut fra Åmlirogn vil foregå inn i områder som er viktig for fugl. Særlig hvis det seiles på nordvestlige vinder kan seilretningen foregå inn mot bl.a. Fetangen. Dette er områder som særlig ærfugl, sjøorre og svartand benytter mye sen høst og vinterstid. Seilingen foregår imidlertid over et fåtall timer de dagene det seiles. Videre vil seilingen foregå innenfor et fast område definert av vindretningen den aktuelle dagen siden planende brett og kiter i hovedsak ikke tar noe høyde på vinden, men bare kan seile ca 90 grader på vindretningen. Fuglen vil bli fortrengt den tiden seilingen foregår i det området det seiles, men det er rikelig med andre uforstyrrede områder fuglen kan trekke til. Generelt vurderes derfor forstyrrelsen av fugl fra brettseiling og eventuelt kiting som liten ut fra Åmlirogn. Sumvirkninger av gamle og nye aktiviteter For Nevlungstranda kan kiting og bølgesurfing med kajakk betegnes som nye aktiviteter som har kommet til etter at området ble vernet. Det er derfor betimelig å vurdere om slike nye aktiviteter, som kommer i tillegg til allerede eksisterende aktiviteter ved vernetidspunktet, har økt de eventuelle negative effektene på fugl. Generelt vurderes de nye aktivitetene til ikke å gi vesentlig større negativ effekt enn brettseiling og bølgesurfing som allerede foregikk i området rundt vernetidspunktet. Årsaken er at aktiviteten for alle de fire disiplinene i hovedsak foregår på samme sted til samme tid. Det vil dermed ikke bli ytterligere forstyrrelse av fugl. I disse vurderingene er det viktig å være klar over at aktivitetsnivået varierer over tid. På 1980 og 1990-tallet var brettseiling meget populært og foregikk i ganske stor skala. På 2000-tallet er antall brettseilere blitt færre, men kiting har kommet som et tillegg. Belastningen fra denne typen aktiviteter vil derfor variere over tid, men stedet aktiviteten foregår på er i hovedsak det sammen. 4.7 Bading Status Bading foregår fra område 3, 5 og til dels 4A, 4B og 7 (Figur 6). Bading foregår i en tidsbegrenset periode på sommeren og gjerne i tidsrommet fra ca kl til ca Virkninger i forhold til fredningsmålet I tiden bading er aktuelt vil det være til ubetydelig forstyrrelse for fuglelivet i område 3 og 5, men i område 7,ved Ringa, kan forstyrrelsen være mer betydelig. Dette skyldes at sandtunga som stikker ut litt nord for stranda er en meget viktig Fylkesmannen i Vestfold 31 Forvaltningsplan

33 raste- og beiteplass for fugl, særlig for vadere. Bading og turgåing i nærheten vil forstyrre fuglen slik at dette området ikke brukes av fugl når det bades eller er folk på stranda (se Figur 10). Ferdsel kan også forekomme i andre deler på året. Forstyrrelse av fugl tidlig vår og vinterstid kan være mer følsomt da fuglen kan være med presset mht næringstilgang og å få nok ro til å spise uforstyrret. For å redusere denne formen for forstyrrelse bør det vurderes informasjonstiltak der folk bes å ikke gå på stranda. Figur 10. Turgåere på Ringastranda og sandtunga ut i bukta. Mai Rapportnr

34 4.8 Småflyplass Ved Skitnerød like syd for Omlistranda camping er det en liten flystripe som benyttes av microfly og mindre helikoptre. Bruken skal angivelig være stor til tider om sommeren. Selve flystripen ligger utenfor fredningsområdet, men (inn og ut) flygingen kan til tider foregår lavt over fredningsområdet. Flyging lavt over områdene Ringa, Fugløyrogn og Fugløya kan føre til unødig forstyrrelse av fugl i hekketiden. 4.9 Annen rekreasjonsbruk Mølen er mye brukt til fuglekikking. Noe av denne aktiviteten kan foregå innenfor fredningsgrensen. Forstyrrelsen vurderes som ubetydelig. Mølen er blitt Geopark. Dette har ført til at besøket til området har økt, særlig på sommeren. Videre er Mølen et mye brukt turmål på fine tidlige vårdager og under høststormer. Området er også mye bruk som turområde, bl.a. ved at folk går kyststien. All denne trafikken skjer i hovedsak på arealer utenfor fredningsområdet. Ferdselen kan imidlertid føre til at noen turgåere går ned i strandkanten i fredningsområdet. Dette er i realiteten kun en utfordring dersom folk går på stranden eller sandbanken på Ringa. Dette blir omtalt annet sted i rapporten. Mølen er mye brukt som turområde for folk med hund. I enkelte tilfeller kan det forekomme løse hunder i fredningsområdet. Dette er ikke tillatt ihht fredningsbestemmelsene. Det kan forekomme noe fritidsfiske fra land eller fra fiskere som vader ut i fredningsområdet. Under kartleggingen av sjøfuglens bruk av området i 2008 ble det observert en fluefisker ved Omlistranda og en slukfisker på spissen av Mølen mot Fugløyrogn. Omfanget av fluefiske og slukfiske skal være noe større i ferietiden, særlig mellom spissen av Mølen og Fugløyrogn. Generelt er likevel omfanget av slikt fiske svært lite og forstyrelsen av fugl vurderes som nær utbetydelig. Fylkesmannen i Vestfold 33 Forvaltningsplan

35 5. FORVALTNINGSMÅL OG TILTAK 5.1 Overordnede mål og retningslinjer Direktoratet for naturforvaltning legger stor vekt på at det skal utarbeides både forvaltningsmål og bevaringsmål når det lages en forvaltningsplan. Under følger en kort diskusjon om fastsetting av slike mål for Mølen fuglefredningsområde. Forvaltningsmål Forvaltningsmål er et samlebegrep for alle målsettinger knyttet til et verneområde. Forvaltningsmålet utformes med utgangspunkt i formålet med fredningen av Mølen fuglefredningsområde jfr. fredningsforskriftens pkt III og bestemmelsene i forskriftens pkt IV VII (se hele forskriften i vedlegget). I fredningsforskriften ligger det ikke målsettinger eller bestemmelser om annet enn en forvaltning som beskytter de verdifulle områdene for fugl. Det ligger for eksempel ikke inne mål eller bestemmelser om formidling av naturverdiene eller tilrettelegging for ferdsel. Fredningsforskriften gir dermed bare grunnlag for et forvaltningsmål som er ensrettet mot beskyttelse av fuglelivet herunder også fuglens næringsgrunnlag i området. Det utformes derfor ikke ytterligere forvaltningsmål enn formålet med vernet som er satt i fredningsforskriftens pkt. III med tilhørende bestemmelser. Bevaringsmål Bevaringsmål skal være en presisering av forvaltningsmålene knyttet til naturkvaliteter. Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmålet skal være målbart. For Mølen fuglefredningsområde er det vanskelig å sette bevaringsmål. Fuglebestandene varierer og variasjonen styres i all hovedsak av andre forhold enn de innenfor fuglefredningsområdet. Det er derfor ikke grunnlag for å sette et konkret måltall på antall overvintrene individer av aktuelle arter som for eksempel ærfugl, sjøorre og svartand. Siden man skal beskytte de verdifulle områdene for fugl kunne man tenke seg å sette biologiske mål for næringsgrunnlaget i området, altså fiskebestander, tang- og tareområder eller eventuelle ålegrassenger. Også dette sees som utfordrende da man ikke har noen konkret kartlegging i form av arealtall, bestandstall eller biomasse 2. 2 Havforskningsinstituttet har kartlagt utvalgte marine naturtyper i fuglefredningsområdet, men resultatene har ikke vært tilgjengelige mens denne planen ble utarbeidet. Når resultatene blir tilgjengelig kan man vurdere å utvikle befaringsmål som sier noe om arealmessig ivaretakelse av verdifulle naturtyper i sjø. Rapportnr

36 Med dette som bakgrunn finner vi det ikke naturlig å utforme bevaringsmål for dette området. Differensiert forvaltning Fredningsområdet er stort og hele området har ikke like stor verdi for fugl. Videre har brukerinteressene variert og tidvis intens bruk av forskjellige arealer innenfor fredningsområdet. Fredningsforskriftens pkt. IV-2 sier bl.a. at fuglelivet er fredet mot enhver form for unødig forstyrrelse (se fulltekst i forskriften i vedlegget). Det blir da en vurdering av hva som er unødig forstyrrelse. I dette planområdet blir det en vurdering av hvordan fuglen bruker fredningsområdet i tid og rom sett i forhold til hvordan brukerinteressene bruker fredningsområdet i tid og rom. Allerede før fredningen var det en betydelig aktivitet fra andre brukerinteresser og denne bruken må antas å ha økt og endret seg en del i de senere år. Det er vanskelig å gjennomføre en streng forvaltning etter fredningsforskriften over hele fredningsområdet når det er såpass variert og tidvis intensiv bruk fra andre brukerinteresser. Det er derfor grunnlag for å benytte de åpningene fredningsforskriftene gir til en differensiert forvaltning. Disse åpningene finnes bl.a. i forskriftens pkt V-2 som sier at bestemmelsen i pkt IV ikke er til hinder for bruk av eksisterende fiskerett, strandrett og båtrett i samme utstrekning som tidligere. Videre ligger det en vesentlig åpning i pkt. IV-2 der momentet med unødig forstyrrelse kommer inn. Generelle retningslinjer Med dette som bakgrunn legges følgende generelle retningslinjer til grunn for forvaltningen av fredningsområdet: I forvaltningen av fredningsområdet mht eksisterende og nye brukerinteresser skal det legges vekt på fuglens bruk av de aktuelle områdene i tid og rom i forhold til brukerinteressens bruk i tid og rom før forvaltningsbeslutninger treffes. I områder der en brukerinteresse ikke er til stede i dag skal det likevel legges til grunn en streng praktisering av fredningsbestemmelsene. Målet er å ikke tillate ny bruk som kan føre til en økt samla belastning for fugl i fredningsområdet. 5.2 Inndeling i forvaltningssoner Basert på områdenes varierte verdi for fugl er fredningsområdet delt inn i 8 forvaltningssoner (Figur 11). Grensene er i størst mulig grad gjort rettlinje mellom gode siktepunkter i terrenget. Figur 12 viser forvaltningssonene lagt oppå kartet over brukerinteressene. Fylkesmannen i Vestfold 35 Forvaltningsplan

37 Figur 11. Fredningsområdet inndelt i forvaltningssoner. Rapportnr

38 Figur 12. Forvaltningssonene lagt oppå kartet over brukerinteresser. Fylkesmannen i Vestfold 37 Forvaltningsplan