Møteinnkalling. Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Fylkeshuset, Molde, møterom 102 Dato: Tid: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Fylkeshuset, Molde, møterom 102 Dato: Tid: 13:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller e-post som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering Orientering frå Stiftinga Atlanterhavsparken om retningsval for vidare utvikling ved dagleg leiar Tor Erik Standal 1

2 Saksnr Innhold Uoff KF 35/17 Fylkeskulturprisen 2017 Ikkje offentleg: Offl ledd KF 36/17 Kjøp av aksjar - Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS KF 37/17 Økonomiplan med budsjett for 2018 KF 38/17 Søknad om midlar til prosjektet Storgatas ansikter KF 39/17 Søknad om prosjekttilskot til Kirkens SOS Møre og Romsdal X RS 25/17 Mestre hele livet. Regjeringa sin strategi for god psykisk helse ( ) RS 26/17 Bruk av Møremusikarordninga RS 27/17 Tildelingar frå Kulturrådet til prosjekt i Møre og Romsdal, 2016 og 1. halvår 2017 RS 28/17 Rapport - kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda Godkjenning av protokoll 2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Heidi-Iren Wedlog Olsen Saksnr Utval Møtedato KF 36/17 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Kjøp av aksjar - Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har motteke førespurnad om å teikna aksjar i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS. Førespurnaden er ein del av arbeidet for å omdanne Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi til eit AS med ikkje-økonomisk formål. Historikk Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi (KKKKA) vart etablert i år 2000, og er organisert som eit prosjekt i Kristiansund kommune i samarbeid med Kristiansund kyrkelege fellesråd. Formålet med akademiet er som følger: Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi skal årlig gjennomføre Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival, drive regional konsertvirksomhet og Kirkens senter for kulturformidling til barn og unge. Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi har som overordnet mål å styrke kontakten mellom kirke, kulturliv og samfunns-/næringsliv og bidra til en levende dialog mellom kunstnere, kirkeledere og allmennheten. Akademiet arbeider med profesjonell kunst- og kulturformidling til innbyggjarane i Kristiansund og i Nordmøre og Romsdal. Verksemda er basert på formidling av trusrelatert kunst, og akademiet ønsker å løfte fram den store kulturrikdommen og kulturhistoria knytt til dette feltet. Hovudproduktet til akademiet er den årlege festivalen i september, i tillegg til produksjonar knytt til påske- og julekonsertar i regionen. KKKKA har i hovudsak konsertverksemd i Kristiansund, Molde, Sunndal og Surnadal. Kristiansund kommune har i Kommunedelplan Kunst og kultur vedtatt å «videreutvikle og bidra til profesjonalisering av Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi (KKKKA)». 3

4 Møre og Romsdal fylkeskommune har støtta opp under dette vedtaket, mellom anna gjennom auke i det årlege fylkeskommunale tilskotet for ytterlegare profesjonalisering av organisasjonen. Tilskotet frå fylkeskommunen har vore øyremerka den årlege festivalen og utviklinga av denne. Samla tilskot frå fylkeskommunen var i 2017 på kroner. Forretningside Vedlegg 1 presenterer forretningsideen bak omdanninga til Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS (KKKK). Følgande målsettingar er formulert: KKKK skal: Fremme kontakten mellom kirke, kulturliv og samfunnsliv, fremme kunstens rolle i samfunnsutviklingen og styrke den regionale arenaen for kunstformidling. Selskapet skal skape gode kunstneriske opplevelser for et bredt publikum i hele regionen gjennom å drive profesjonell formidling av trosrelatert kunst. Arrangere en årlig festival som skal levere produksjoner av høy kunstnerisk kvalitet til både publikum i Kristiansund og ellers i regionen. Akademiet skal også drive helårsvirksomhet. Ambisjonen er å videreutvikle festivalen og helårsarrangementene til nye publikumsgrupper, og forankre den posisjonen akademiet har lokalt, regionalt og nasjonalt. Være en arena for unge utøvende kunstnere, produsenter og komponister. På lengre sikt bidra til å etablere flere arbeidsplasser innenfor kulturnæringen, bidra til flere og bedre kvalitetsproduksjoner spesielt til barn og unge, og styrke det regionale samarbeidet innenfor kulturfeltet. Ha et etablert navn på lik linje med sammenlignbare nasjonale aktører, og sikre publikum i vår region tilgang på kirkekunst, kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet og med profesjonelle lokale, nasjonale og internasjonale utøvere. Etablere et tettere samarbeid med andre kulturinstitusjoner i regionen, både for å utforske nye kunstuttrykk og for å nå ut til et større og bredere publikum. Det går vidare fram at KKKK sitt produkt består av kunstnariske produksjonar knytt til trusrelatert kunst. Desse skal formidlast gjennom ein årleg festival med base i Kristiansund og eit regionalt heilårsprogram. Det er ei uttykt målsetting at KKKK sine produksjonar skal tiltrekke seg besøkande frå heile fylket. Økonomi KKKKA har i dag tre hovudinntektskjelder: tilskot, sponsormidlar og billettinntekter. Følgjande driftsbudsjett er utarbeidd for 2018: Driftsinntekter 2018 Billettinntekter Kr Sponsorinntekter Kr Tilskot Kulturrådet Kr Tilskot Møre og Romsdal fylkeskommune Kr Tilskot Kristiansund kommune Kr Tilskot Kristiansund kyrkelege fellesråd Kr Kommunar elles Kr Tilskot elles (div. kunstnariske fond) Kr SUM Kr

5 Driftskostnader 2018 Dagleg leiar Kr Husleige Kr Produksjon (marknadsføring, honorar, reiseutgifter,..) Kr Administrasjon elles Kr SUM Kr Driftsbudsjettet for 2018 er på nivå med 2017-tala, med unnatak av ein auke i tilskot frå Kulturrådet som ikkje blir avklart før årsskiftet 2017/2018. Organisering av verksemda Det er tenkt å omorganisere Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi frå eit kommunalt prosjekt til eit aksjeselskap med ikkje-økonomisk føremål. Eigarstrukturen i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS er tenkt slik: Aktør Del i % Aksjeverdi i kr Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund Kyrkjelege Fellesråd Sum aksjeverdi Sjå elles vedlegg 1, der forslag til vedtekter er lagt ved. Vurdering Suksessen til Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi er i stor grad knytt til ressurssterke enkeltpersonar. For å sikre vidare drift og utvikling, er akademiet avhengig av ei omorganisering og auka grad av profesjonalisering. Forretningsplanen som ligg ved er basert på ei omorganisering til aksjeselskap med ikkje-økonomisk formål. Fylkesrådmannen finn at dette er ei tenleg organisasjonsform, som sikrar vidare utvikling innanfor rammer til, og føremålet med den nye organisasjonen, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS. Fylkesrådmannen tilrår at Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i omdanninga av Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi og løyver 0,3 mill. kroner til å teikne aksjar i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS. Deltaking vil sikre drift og utvikling av Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS som festival og heilårs kulturtilbod. Det bør vere ein føresetnad for fylkeskommunal medverknad, at også andre aksjonærar deltek i emisjonen. 5

6 Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til å bidra til den vidare utvikling av Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i aksjeemisjonen i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS med 0,3 mill. kroner, med ein kurs på kroner per aksje. Det er ein føresetnad at også andre aksjonærar bidreg i emisjonen, totalt 1,2 mill. kroner og at prosjektet blir fullfinansiert. 3. Løyvinga blir å dekke frå investeringsfondsmidlar. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Forretningsplan for omdanning av Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi til Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS 6

7 Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi Fra prosjekt til aksjeselskap med ikke-økonomisk formål Våren

8 Innhold 1. Innledning Forretningsidé Produkt Målgrupper Publikumsutvikling og markedsføring Økonomi Frivillig innsats Organisering av virksomheten Fremdriftsplan... 7 Vedlegg 1: Vedtekter... 8 Vedlegg 2: Budsjett og finansieringsplan

9 1. Innledning Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi (KKKKA) ble etablert i 2000, og er organisert som et prosjekt i Kristiansund kommune i samarbeid med Kristiansund kirkelige fellesråd. Selve formålet med akademiet er som følger: Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi skal årlig gjennomføre Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival, drive regional konsertvirksomhet og Kirkens senter for kulturformidling til barn og unge. Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi har som overordnet mål å styrke kontakten mellom kirke, kulturliv og samfunns-/næringsliv og bidra til en levende dialog mellom kunstnere, kirkeledere og allmennheten. Akademiet jobber med profesjonell kunst- og kulturformidling til innbyggerne i Kristiansund og i Nordmøre og Romsdal, og er en av få profesjonelle kulturaktører i fylket vårt. Virksomheten baseres på formidling av trosrelatert kunst, og akademiet ønsker å løfte frem den store kulturrikdommen og kulturhistorien knyttet til dette feltet. Hovedproduktet til akademiet er den årlige festivalen i september, samt øvrige produksjoner først og fremst knyttet til påske- og julekonserter i regionen. Kristiansund kommune har i Kommunedelplan Kunst og kultur vedtatt å «videreutvikle og bidra til profesjonalisering av Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi (KKKKA)». Møre og Romsdal fylkeskommune støtter opp under dette vedtaket, både i dialog med kommune og KKKKA selv, og gjennom en økning i det årlige fylkeskommunale tilskuddet øremerket profesjonalisering av organisasjonen. Etter grundig evaluering av akademiets drift og suksesskriterier finner vi at suksessen til KKKKA er i stor grad knyttet til ressurssterke enkeltpersoner. For å kunne sikre videre drift og utvikling er akademiet avhengig av en omorganisering og økt grad av profesjonalisering. Denne forretningsplanen er basert på en omorganisering til aksjeselskap med ikke-økonomisk formål. 2. Forretningsidé Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi: Skal hete Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS (heretter KKKK). KKKK skal: Fremme kontakten mellom kirke, kulturliv og samfunnsliv, fremme kunstens rolle i samfunnsutviklingen og styrke den regionale arenaen for kunstformidling. Selskapet skal skape gode kunstneriske opplevelser for et bredt publikum i hele regionen gjennom å drive profesjonell formidling av trosrelatert kunst. Arrangere en årlig festival som skal levere produksjoner av høy kunstnerisk kvalitet til både publikum i Kristiansund og ellers i regionen. Akademiet skal også drive helårsvirksomhet. Ambisjonen er å videreutvikle festivalen og helårsarrangementene til nye publikumsgrupper, og forankre den posisjonen akademiet har lokalt, regionalt og nasjonalt. Være en arena for unge utøvende kunstnere, produsenter og komponister. 3 9

10 På lengre sikt bidra til å etablere flere arbeidsplasser innenfor kulturnæringen, bidra til flere og bedre kvalitetsproduksjoner spesielt til barn og unge, og styrke det regionale samarbeidet innenfor kulturfeltet. Ha et etablert navn på lik linje med sammenlignbare nasjonale aktører, og sikre publikum i vår region tilgang på kirkekunst, kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet og med profesjonelle lokale, nasjonale og internasjonale utøvere. Etablere et tettere samarbeid med andre kulturinstitusjoner i regionen, både for å utforske nye kunstuttrykk og for å nå ut til et større og bredere publikum. 3. Produkt KKKK sitt produkt består av kunstneriske produksjoner knyttet til trosrelatert kunst. Disse produksjonene formidles først og fremst gjennom en årlig festival med base i Kristiansund, samt gjennom et regionalt helårsprogram. Hovedtyngden av produksjonene er av musikalsk art, men samtlige andre kunstuttrykk skal kunne formidles under festival og/eller i helårsprogrammet. I tillegg til egne produksjoner kjøpes det inn konserter av nasjonale og internasjonale utøvere. Festivalen bør ha som mål å levere et bestillingsverk innen musikk, visuell kunst, dans, litteratur og/eller en av de andre kunstformene. En viktig del av produktet er Kristiansund Festivalkvartett, som er medvirkende i flere av produksjonene både under festivalen og i helårsprogrammet, og består av profesjonelle utøvere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. 4. Målgrupper Det geografiske nedslagsfeltet til KKKK er hele fylket. Hovedvekten av produksjonene legges til Kristiansund, men flere av dem tas med rundt i regionen, samt i resten av fylket. Kunstnerisk innhold tatt i betraktning er antallet potensielle publikummere veldig høyt. KKKK vil jobbe aktivt for å nå ut til et bredest mulig publikum, både geografisk og aldersmessig. 5. Publikumsutvikling og markedsføring Det skal utarbeides en markedsplan som vil danne et godt grunnlag for arbeidet med markedsføring etter omorganiseringen. KKKK vil være synlig i både trykt og digitalt medium med målrettet markedsføring med tanke på publikumsutvikling. Et spesielt fokus er på den yngre delen av befolkningen, og utvikling av konsept som vil nå ut til disse. Sosiale media (SoMe) vil inngå som en stadig større del av markedsføringen både med tanke på promotering av festivalen og andre produksjoner og arrangement ellers i året. Det vil være hensiktsmessig å inngå avtale med en aktør som kan hjelpe KKKK med å samkjøre annonsering i de fleste avisene i Møre og Romsdal, både trykt og digitalt. Markedsanalyser viser at spesielt den sørlige delen av fylket er interessert i produksjonene og konseptet, og kan dermed utgjøre en betraktelig del av et utvidet publikum. En viktig del av markedsføringen dreier seg om å skape mer og tydeligere oppmerksomhet rundt artistslipp. Tilsvarende festivaler gjør dette med stort hell, gjennom å invitere presse og artister til et 4 10

11 møte og slik skape positiv forventning og god reklame for festivalprogrammet. I forbindelse med omorganiseringen opprettes en ny hjemmeside. 6. Økonomi KKKKA har i dag tre hovedinntektskilder: tilskudd, sponsormidler og billettinntekter. Det største enkeltstående tilskuddet kommer fra Kulturdepartementet, som de tre siste årene ( ) har gitt en årlig støtte på kr ,-. Akademiet ligger under Møre og Romsdal fylkeskommune sin 3- årige driftstilskuddsordning, og det er gitt signaler om at dette driftstilskuddet på kr ,- blir videreført også etter omorganiseringen av akademiet. Kristiansund kommune og Kristiansund kirkelige fellesråd er inne med støtte både i form av driftstilskudd og arbeidstimer. Nåværende avtale er at KKKKA disponerer kirkerommet, samt kommunens øvrige lokaler, vederlagsfritt. Etter omorganiseringen vil denne støtten regnes inn i driftstilskuddene fra disse aktørene. I tillegg kommer faste årlige tilskudd fra kommunene Sunndal og Surnadal. KKKKA mottok for 2015 og 2016 kr ,- over statsbudsjettet. I forslag for statsbudsjett 2017 ble dette tilskuddet flyttet fra Kulturdepartementet til Norsk Kulturråd, sammen med festivalene som lå inne under knutepunktordningen. Kulturrådet lanserte i januar 2017 den nye finansieringsordningen for musikkfestivaler. KKKK må dermed på lik linje med alle andre musikkfestivaler søke om driftsstøtte i 1, 3 eller 5 år fra Søknadsfrist er 2. juni 2017, og dette vil inngå som en viktig del av finansieringsplanen til selskapet. Som tidligere år vil det i tillegg søkes ulike fond som skal finansiere bestillingsverk og andre større produksjoner. Generalsponsor har i flere år vært Sparebank1 Nordvest, dette samarbeidet kommer til å fortsette også etter omorganiseringen. I tillegg signaliserer øvrige sponsorer at de fortsatt ønsker å bidra med både pengestøtte og andre tjenester i forbindelse med festivalen. Gjennom en omorganisering til aksjeselskap og en tydeligere kunstnerisk profil, samt en mer målrettet markedsføring og mer tilpassede billettordninger, forventes en publikumstilvekst med tilsvarende økte billettinntekter. Minimumskrav til aksjekapital er kr ,-. Vi finner det imidlertid hensiktsmessig å ha en aksje- og egenkapital på minimum kr ,-. Øvrige bidrag i rene tilskudd kommer i tillegg til aksjetegningen. Budsjett og finansieringsplan ligger i vedlegg 2 i denne forretningsplanen. 7. Frivillig innsats Som alle andre festivaler og konsertarrangører er KKKK helt avhengig av å ha frivillige som støtter opp og hjelper til. Man må ta vare på den frivilligbasen som allerede er opparbeidet, samtidig som man må ut på nye arenaer for å rekruttere. Kristiansund kammerkor har vært en viktig del av helårsvirksomheten og det er ønskelig at dette samarbeidet fortsetter. 5 11

12 8. Organisering av virksomheten Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi skal omorganiseres fra et kommunalt prosjekt til et aksjeselskap med ikke-økonomisk formål. Organiseringen av KKKK følger denne modellen: 1. Valgkomite; a. Faglig kompetent komite med god forståelse for formålet til KKKK 2. Et styre som samlet innehar følgende kompetanse og erfaring: a. Kulturpolitisk b. Kulturfaglig c. Kirkekunstfaglig d. Økonomisk e. Markedsføring og publikumsutvikling f. Kunstnerisk leder representert (ikke stemmerett) g. Daglig leder sekretariat (ikke stemmerett) 3. Styret skal være kjønnsbalansert, styret velges for to (2) år, med mulighet for forlengelse i to (2) perioder. Valgkomite velges for fire (4) år med mulighet for forlengelse i en (1) periode. 4. Daglig leder ansatt i 100 % stilling, med tydelig stillingsbeskrivelse og rapportering til styret. 5. Kunstnerisk leder (med dirigentkompetanse) i 50 % stilling. 6. Kunstnerisk råd bestående av kompetente kunst- og kulturfagpersoner. Det er også ønskelig å ansette en produsent i 100 % stilling på sikt. Eierstrukturen i KKKK AS foreslås slik: Aktør Andel i % Aksjeverdi Kristiansund kommune ,- Møre og Romsdal fylkeskommune ,- Kristiansund Kirkelige Fellesråd ,- Sum aksjeverdi ,- 6 12

13 7. Fremdriftsplan Per i dag er den totale administrative ressursen en 75 % stilling som administrativ leder, med bistand fra en Kom Kulturtrainee for 2016/2017. Profesjonell kunstnerisk leder er lønnet av Kristiansund Kirkelige Fellesråd. Forutsatt at dagens tilskudd videreføres til 2017 er det økonomisk ramme for umiddelbart å tilsette en daglig leder i 100 % stilling. I tillegg utnevner styret et kunstnerisk råd som skal bistå daglig leder. For å kunne ansette en kunstnerisk leder i 50 % stilling er KKKK avhengig av økte tilskudd. Det jobbes også mot Kulturtanken, Kirkerådet og Møre og Romsdal fylkeskommune for å etablere et produksjonssenter for formidling av trosrelatert kunst til barn og unge. Dette vil gi finansieringsmuligheter for å ansette en produsent i 100 % stilling. Mål for oppbemanning og profesjonalisering av KKKK: 2017 Daglig leder 100 % Kunstnerisk råd 2019 Daglig leder 100 % Kunstnerisk råd Kunstnerisk leder 50 % 2021 Daglig leder 100 % Kunstnerisk råd Kunstnerisk leder 50 % Produsent 100 % I takt med denne oppbemanningen blir målsetningen å styrke den kunstneriske produksjonen, å utvide og utvikle publikumsbasen, samt å kunne nå ut til flere over større deler av året med produksjonene våre. Omorganiseringen vil på denne måten ta utgangspunkt i å sikre videreføringen av konseptet og produktet, mens en opptrapping av de økonomiske rammene vil bidra til en utvikling av innhold og omfang i produksjonene. Med en ansettelse av produsent i 2021 kan vi forvente en ytterligere effektivisering av driften, men dette vil ikke vises i regnskapet før tidligst 2022 og fremover. 7 13

14 Vedlegg 1: Vedtekter SELSKAPETS VEDTEKTER: (jfr. aksjelovens minstekrav til vedtekter 2-2) 1. Navn Selskapets foretaksnavn er Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS. 2. Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Kristiansund kommune. 3. Formål Selskapet har som formål å fremme kunstens og musikkens rolle i samfunnsutviklingen, og å styrke den regionale arenaen for kunstformidling. Selskapet skal skape gode kunstneriske opplevelser for et bredt publikum i hele regionen gjennom å drive profesjonell formidling av trosrelatert og annen kunst. Selskapet har som mål å gjennomføre en årlig festival, samt drive helårsaktivitet. Selskapet skal bidra til å styrke kontakten mellom kirke, kulturliv og samfunns- /næringsliv og bidra til en levende dialog mellom kunstnere, kirken og allmennheten. Selskapet har ikke erverv som formål. 4. Aksjekapital Selskapets aksjekapital er NOK fordelt på 120 aksjer hver pålydende NOK Aksjene tegnes til overkurs med NOK per aksje. Overkurs NOK legges i overkursfond. Utdeling av utbytte skal ikke skje. 5. Overdragelse av aksjer Aksjer i selskapet kan ikke overdras uten selskapets samtykke. 6. Styre og daglig ledelse Selskapet ledes av et styre, som er selskapets høyeste myndighet mellom generalforsamlinger. Selskapets styre skal ha fem (5) medlemmer. Kristiansund Kirkelige Fellesråd velger ett av medlemmene. Styret og styrets leder velges av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomite. Valgkomite skal ha tre (3) medlemmer og velges av generalforsamlingen. Et samlet styre skal inneha følgende kompetanse og/eller erfaring; a. Kulturpolitisk b. Kulturfaglig c. Kirkekunstfaglig d. Økonomisk e. Markedsføring og publikumsutvikling Kunstnerisk leder og daglig leder har rett og plikt til å delta og i styrets behandling av saker, og til å uttale seg med mindre styret bestemmer noe annet i den enkelte sak. 8 14

15 Styret skal være kjønnsbalansert. Styret velges for to (2) år, med mulighet for forlengelse i to (2) perioder. Valgkomite velges for fire (4) år med mulighet for forlengelse i en (1) periode. Selskapets firma tegnes av styrets leder eller nestleder sammen med et av de øvrige styremedlemmene. Styret kan meddele prokura. Styret ansetter daglig leder og fastsetter daglig leders instruks og lønn. Daglig leder rapporterer til styret for selskapets virksomhet. 7. Styremøter Styret holder møter så ofte styreleder finner det nødvendig eller minst to styremedlemmer krever det. Styret er beslutningsdyktig når et flertall av styrets medlemmer er tilstede. Vedtak i styret fattes med flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Daglig leder innkaller til styremøte på vegne av styret med minst syv (7) dagers varsel. 8. Kunstnerisk råd og leder Selskapet skal ha et kunstnerisk råd som rådgivende organ for daglig leder i spørsmål som gjelder programmering og andre kunstneriske forhold. Rådet skal bestå av 3-5 kompetente kunst- og kulturfagpersoner. Rådet oppnevnes av styret etter innstilling fra daglig leder, normalt for treårsperioder. Ett av rådsmedlemmene oppnevnes av styret som rådets leder. 9. Generalforsamling Generalforsamlingen er selskapet øverste organ og innkalles av styret med minst fjorten (14) dagers skriftlig varsel til selskapets aksjeeiere. Innkallingen skal inneholde saksliste for generalforsamlingen og kan skje elektronisk per e-post. Generalforsamlingsdokumentene skal gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmesider senest syv (7) dager før generalforsamlingen. En aksjonær kan likevel kreve å få tilsendt dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen. Årsberetning, årsregnskap og revisjonsberetning skal være stilet til hver enkelt aksjonær samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling. Ethvert forslag som en aksjonær ønsker behandlet i den ordinære generalforsamlingen, skal være skriftlig og innsendt styret innen 1. mars hvert år. Ordinær generalforsamling skal behandle: 1. Godkjenning av a. Selskapets årsregnskap og årsberetning, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balansen b. Revisors beretning 2. Fastsettelse av a. Godtgjørelse til revisor og til styrets medlemmer b. Honorar til kunstnerisk råd og kunstnerisk leder 3. Valg etter innstilling fra valgkomiteen 9 15

16 a. 4 av 5 styremedlemmer b. Styreleder og nestleder 4. Valg av a. Valgkomite b. Revisor 5. Andre saker som ligger til generalforsamlingen å behandle, herunder endringer i selskapets kapital, samt vedtektsendringer. Ekstraordinær generalforsamling avholdes etter aksjelovens regler. 10. Formuens fordeling ved opphør Ved opphør av selskapets virksomhet skal dets formue overdras til institusjon med lignende formål. 11. Aksjeloven For øvrig henvises til den enhver tid gjeldende aksjelovgivning

17 Vedlegg 2: Budsjett og finansieringsplan DRIFTSBUDSJETT Driftsinntekter Billettinntekter kr kr kr kr Sponsormidler kr kr kr kr Tilskudd Kulturrådet kr kr kr kr Tilskudd øvrige statlige midler (Kulturtanken) kr - kr kr kr Tilskudd fylkeskommunale midler kr kr kr kr Tilskudd kommmunale midler Kristiansund kr kr kr kr Tilskudd Kristiansund kirkelige fellesråd kr kr kr kr Tilskudd øvrige kommuner kr kr kr kr Øvrige frie tilskudd (div. kunstneriske fond) kr kr kr kr SUM kr kr kr kr Driftskostnader Daglig leder (100 %) kr kr kr kr Kunstnerisk leder (av rådet) kr - kr kr kr Produsent (100 %) kr - kr - kr - kr Husleie kr kr kr kr Produksjon (markedsføring, honorar, reiseutgifter, m.m.)* kr kr kr kr Øvrig adm. (regnskap, rekvisita, m.m.) kr kr kr kr SUM kr kr kr kr Billettinntekter, sponsormidler og tilskudd er på nivå med 2017-tallene, med unntak av en økning i tilskudd fra Kulturrådet som ikke avklares før årsskiftet 2017/2018. Produksjon er satt som et overordnet punkt, med vekt på å ha en fleksibilitet der vi gjennom å justere produksjonsnivået kan styre den økonomiske balansen. Første året er det noe ekstra kostnader som må dekkes inn ved bruk av overkursmidler, og i fortsettelsen vil også overkursmidlene kunne bidra til å dekke inn en eventuell underskuddssituasjon. Etableringskostnader på NOK finansieres gjennom overkursfond

18 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato KF 37/17 Kultur- og folkehelseutvalet Regional- og næringsutvalet Samferdselsutvalet Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2018 Bakgrunn Fylkesrådmannen legg med dette fram for hovudutvala og fylkesutvalet framlegg til økonomiplan med budsjett for 2018, jf. vedlegg. Framlegget er lagt ut på internett på Møre og Romsdal fylkeskommunes eiga webside: Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2018 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 4 143,2 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 300,3 mill. kroner netto avsetjingar 41,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,4 mill. kroner ufordelte utgifter/inntekter (premieavvik) -37,8 mill. kroner til drift 3 827,7 mill. kroner 18

19 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2018-kroner for åra : (i 1000 kr) Ramme Netto driftsutgifter D01 Fellesutg og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregåande opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næringsutvikling D12 Samferdsel D14 Sentrale kontrollorgan Sum fordelt til driftsrammer Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2018 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 19

20 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra : (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT SUM Opprusting av bygningsmassen 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 IT infrastruktur og nettverk 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 22,5 22,5 22,5 22,5 90,0 Utstyr/universell utforming/ped. utforming 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 Romsdal vgs 59,2 59,2 Spjelkavik vgs 67,5 67,5 Fræna vgs - marinefag 7,0 7,0 Fagerlia vgs, BT1 40,0 83,0 123,0 Ørsta vgs 11,0 40,0 150,0 99,0 300,0 Ålesund (Sørsida) * 40,0 155,0 188,0 60,0 443,0 Ålesund (Sørsida) BT2 10,0 10,0 Borgund vgs 10,0 65,0 20,0 95,0 Kristiansund vgs. B09 5,0 5,0 Gjermundnes vgs 10,0 33,0 50,0 7,0 100,0 Tingvoll vgs 5,0 30,0 35,0 Fagerlia vgs, BT2 1,0 1,0 Fræna vgs - rehabilitering/utskriftning 20,0 30,0 50,0 Atlanten vgs - rehabilitering/utskiftning 35,0 35,0 Kristiansund vgs - rehabilitering/utskiftning 20,0 20,0 Sykkylven vgs - rehabilitering/utskiftning 40,0 40,0 Sum vidaregåande skolar 289,7 421,0 503,0 237, ,7 Utstyr fagskolane 2,0 2,0 Sum fagskolar 2, ,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Kompetanseklinikkar - utstyr 17,0 5,0 1,5 23,5 Kompetanseklinikkar - innredning 20,0 5,0 0,5 25,5 Sum tannhelse 42,0 15,0 7,0 5,0 69,0 Ruteinformasjon 0,6 0,6 Elektronisk billettering 2,9 3,4 6,3 Sanntidsinformasjon 6,8 0,8 7,6 Framtidas billetteringssystem 1,0 1,0 2,0 BI - datavarehus 2,0 2,0 Pasientreiser HMR 1,0 1,0 2,0 Fylkesvegar 581,7 446,4 457,3 194, ,6 Fylkesvegar- Nordøyvegen ** 525,8 693,6 706,5 720, ,7 Rassikring fylkesvegar *** 32,0 140,0 190,0 240,0 602,0 Sum samferdsel 1 153, , , , ,8 SUM INVESTERINGAR 1 510, , , , ,5 * Delar av lånekostnaden knytt til Ålesund (Sørsida) vil bli dekka via husleieinntekter ** Delar av Nordøyvegen er finansiert ved eksterne midlar *** Rassikring finansierast i sin heilheit med statlege midlar 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 959,1 mill. kroner i lån i 2018 med ei avdragstid på 30 år. 20

21 7. Finansiering av Nordøyvegen utover 2021 blir å kome attende til i dei komande rulleringane av økonomiplanane framover. 8. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si lønn for budsjettåret Premieavviket skal i regnskapet kvart år bli nullet ut mot driftsfond. Dersom ufordelte utgifter/inntekter pensjon (linje 22 i skjema 1 A) viser netto inntekt, skal inntektene tilføres driftsfond. Og motsett, dersom ufordelte utgifter/inntekter pensjon viser netto utgift, vert denne dekka av driftsfond. 10. Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskot mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskotet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 11. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann 1 Økonomiplan med budsjett for Fylkesrådmannen sine kommentarar. 21

22 Økonomiplan med budsjett for Fylkesrådmannen sine kommentarar. Skal behandlast i: Hovudutvala 13. november 2017 // Fylkesutvalet 21. november 2017 // Fylkestinget 12. desember

23 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet Regional- og næringsutvalet Samferdselsutvalet Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomiplan med budsjett for 2018 Bakgrunn Fylkesrådmannen legg med dette fram for hovudutvala og fylkesutvalet framlegg til økonomiplan med budsjett for 2018, jf. vedlegg. Framlegget er lagt ut på internett på Møre og Romsdal fylkeskommunes eiga webside: Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtek fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Budsjettet for 2018 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 4 143,2 mill. kroner, som blir disponert til følgjande formål: netto finansutgifter 300,3 mill. kroner netto avsetjingar 41,6 mill. kroner overført til investeringsbudsjettet 11,4 mill. kroner ufordelte utgifter/inntekter (premieavvik) -37,8 mill. kroner til drift 3 827,7 mill. kroner 23

24 3. Det blir vedteke slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter i 2018-kroner for åra : (i 1000 kr) Ramme Netto driftsutgifter D01 Fellesutg og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregåande opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næringsutvikling D12 Samferdsel D14 Sentrale kontrollorgan Sum fordelt til driftsrammer Fylkestinget pålegg kvar budsjettansvarleg instans i Møre og Romsdal fylkeskommune å leggje opp drifta i 2018 innanfor dei budsjettrammer fylkestinget har vedteke og innrette drifta etter dette frå byrjinga av året. 24

25 5. Fylkestinget vedtek slike investeringar for åra : (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT SUM Opprusting av bygningsmassen 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 IT infrastruktur og nettverk 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 22,5 22,5 22,5 22,5 90,0 Utstyr/universell utforming/ped. utforming 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 Romsdal vgs 59,2 59,2 Spjelkavik vgs 67,5 67,5 Fræna vgs - marinefag 7,0 7,0 Fagerlia vgs, BT1 40,0 83,0 123,0 Ørsta vgs 11,0 40,0 150,0 99,0 300,0 Ålesund (Sørsida) * 40,0 155,0 188,0 60,0 443,0 Ålesund (Sørsida) BT2 10,0 10,0 Borgund vgs 10,0 65,0 20,0 95,0 Kristiansund vgs. B09 5,0 5,0 Gjermundnes vgs 10,0 33,0 50,0 7,0 100,0 Tingvoll vgs 5,0 30,0 35,0 Fagerlia vgs, BT2 1,0 1,0 Fræna vgs - rehabilitering/utskriftning 20,0 30,0 50,0 Atlanten vgs - rehabilitering/utskiftning 35,0 35,0 Kristiansund vgs - rehabilitering/utskiftning 20,0 20,0 Sykkylven vgs - rehabilitering/utskiftning 40,0 40,0 Sum vidaregåande skolar 289,7 421,0 503,0 237, ,7 Utstyr fagskolane 2,0 2,0 Sum fagskolar 2, ,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Kompetanseklinikkar - utstyr 17,0 5,0 1,5 23,5 Kompetanseklinikkar - innredning 20,0 5,0 0,5 25,5 Sum tannhelse 42,0 15,0 7,0 5,0 69,0 Ruteinformasjon 0,6 0,6 Elektronisk billettering 2,9 3,4 6,3 Sanntidsinformasjon 6,8 0,8 7,6 Framtidas billetteringssystem 1,0 1,0 2,0 BI - datavarehus 2,0 2,0 Pasientreiser HMR 1,0 1,0 2,0 Fylkesvegar 581,7 446,4 457,3 194, ,6 Fylkesvegar- Nordøyvegen ** 525,8 693,6 706,5 720, ,7 Rassikring fylkesvegar *** 32,0 140,0 190,0 240,0 602,0 Sum samferdsel 1 153, , , , ,8 SUM INVESTERINGAR 1 510, , , , ,5 * Delar av lånekostnaden knytt til Ålesund (Sørsida) vil bli dekka via husleieinntekter ** Delar av Nordøyvegen er finansiert ved eksterne midlar *** Rassikring finansierast i sin heilheit med statlege midlar 25

26 6. Fylkestinget vedtek å ta opp 959,1 mill. kroner i lån i 2018 med ei avdragstid på 30 år. 7. Finansiering av Nordøyvegen utover 2021 blir å kome attende til i dei komande rulleringane av økonomiplanane framover. 8. Fylkesordføraren si godtgjersle blir fastsett til 100 prosent av Fylkesrådmannen si lønn for budsjettåret Premieavviket skal i regnskapet kvart år bli nullet ut mot driftsfond. Dersom ufordelte utgifter/inntekter pensjon (linje 22 i skjema 1 A) viser netto inntekt, skal inntektene tilføres driftsfond. Og motsett, dersom ufordelte utgifter/inntekter pensjon viser netto utgift, vert denne dekka av driftsfond. 10. Når det av fylkeskommunens midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskot mv. til offentleg og privat verksemd som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskotet mv. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å setje i verk kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnadene. 11. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere dei endringane i budsjettet som må til for å ta omsyn til lover, reglar, overordna vedtak og tariffavtalar som ein ikkje har hatt kjennskap til ved utarbeidinga og behandlinga av budsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann Vedlegg 1 Økonomiplan med budsjett for

27 FYLKESRÅDMANNENS FORORD... 4 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2018 for Møre og Romsdal fylkeskommune INNLEIING Status ved inngang til økonomiplanperioden Arbeidet med økonomiplan med budsjett for Sentrale utviklingstrekk Møre og Romsdal Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) Investerings- og vedlikehaldsbehov for dei vidaregåande skolane Investerings- og vedlikehaldsbehov i samferdselssektoren OPPSUMMERING OG TALDEL Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Taldelen av framlegget... 3 RAMMEVILKÅR Kommuneloven Regional planstrategi Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Lønns- og prisføresetnader Pensjonspremiar Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Aksjeutbytte Ansvarlege lån Overskot av konsesjonskraftinntekter Budsjettreservar HOVUDOVERSIKT Økonomisk oversikt Finansielle måltall for Møre og Romsdal fylkeskommune Måltall for drift (korrigert) netto driftsresultat Måltall for soliditet disposisjonsfond Oppsummering finansielle måltall Generelt om driftsrammene Profilen i framlegget Framlegg til netto driftsrammer Sektorane sine budsjettdelar KOSTRA-tall samanlikningar av fylkeskommunane i landet Investeringar Kort om investeringane Kapitalinnskott i KLP Tilbakebetaling av forskotering av fylkesvegar

28 4.5 Finansiering av investeringane Overføringar til investeringsbudsjettet Låneopptak Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Rente- og avdragsutgifter Fondsmidlar Avsetning og bruk Generelt Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre disponible fond Oppsummering Tiltak for å få balanse Bruk av disponible driftsfondsmidlar...44 Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2018 for den enkelte sektor SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Endring i driftsramma Investering Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Endring av driftsramma Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Felles mål Organisasjonsavdelinga Juridisk avdeling Plan- og analyseavdelinga Endring av driftsramma UTDANNING Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Investeringar Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Endring i finansieringa av fagskolane Prioriterte område Investeringar Fagskoler

29 7 TANNHELSETENESTENE Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme...80 D09 Tannhelsetenestene Framlegg til økonomiplan Prioriterte område Strukturelle endringar i økonomiplanperioden Investeringar Utstyr og innreiing Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar Mål og hovudutfordringar på kultur- og folkehelseområdet Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Prioriterte område REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Mål og prioriteringar for arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan SAMFERDSEL Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Investeringar

30 FYLKESRÅDMANNENS FORORD Møre og Romsdal fylkeskommune ein tydeleg medspelar Fylkesplan vil legge klare føringar for Møre og Romsdal fylkeskommune sitt arbeid dei komande åra. Som regional utviklingsaktør, tenesteleverandør og samfunnsutviklar, er det avgjerande at vi har eit langsiktig perspektiv både på drift og investeringar. Fylkesplan har tre innsatsområde; kultur, samferdsel, kompetanse og verdiskaping. Desse satsingsområda er innarbeidd i økonomiplan med mellom anna betra og meir tilrettelagt kollektivtilbod, krav til miljøferjer i nye anbodspakkar, vidareføring av byutviklingsfond, styrking av musea og ei auka satsing på mat, kultur og reiseliv. Store og raske samfunnsendringar legg føringar for korleis Møre og Romsdal fylkeskommune skal utøve rolla som regional utviklingsaktør. Av store endringar som påverkar oss kan nemnast: Reformer som gir nye strukturar i offentleg sektor, særleg kommune- og regionreform. Forsterka sentralisering av makt både i privat og offentleg sektor Svekka arbeidsmarknad og folketalsutvikling. Med bakgrunnen i dette vil fylkesrådmannen starta eit breitt arbeid med samfunnsutvikling i Møre og Romsdal fram mot Satsinga er primært retta mot å samordne og forsterke offentleg sektor si rolle som samfunnsutviklar. Målet er at ein i større grad saman, og samordna, skal ta grep for å sikre ei positiv utvikling i den nye regionen Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen ønsker vidare å bygge eit kompetansemiljø i Kristiansund der vi samlar fylkeskommunale tenestetilbod. Møre og Romsdal fylkeskommune har i dag prosjektleiaren for Campus Kristiansund, og leiaren av energiregion Møre med kontorsted i rådhuset i Kristiansund. I kompetansemiljøet i Kristiansund vil FRAM kundesenter, ny kompetanseklinikk for tannhelsetenesta og andre fylkeskommunale tenester inngå. Samlinga av desse funksjonane vil gi eit større og meir attraktivt kompetansemiljø, og gi arbeidsmarknaden i Kristiansund eit nytt viktig supplement. Det vil vere ein klar føresetnad at dette fylkeskommunale kompetansemiljøet blir lokalisert nær Campus Kristiansund. Fylkeskommunen vil i 2018 etablere ei to-årig satsing ved å øyremerke midlar til Innovasjon Norge for tilsetting av ein person i Kristiansund, som førstelinje for Innovasjon Norge på Nordmøre og medspelar i utviklingsteamet i Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune vil ha store økonomiske utfordringar i åra som kjem. Dei viktigaste utfordringane kan vi summere opp slik: Realisering av Nordøyvegen. Omfattande behov for investeringar og vedlikehald på fylkesvegnettet. Omfattande behov for investeringar og vedlikehald av skolebygg. Auka kostnader knytt til nye ferjeanbod med miljøkrav, med tilhøyrande behov for investering i nye ferjekaier. Høg lånegjeld som belastar drifta ved inngangen til ny økonomiplanperiode. Møre og Romsdal fylkeskommune vil ha eit høgt drifts- og investeringsnivå dei neste fire åra. Nivået for åra er høgre enn vi har frie inntekter til å handtere, og for desse åra av økonomiplanen må vi saldere budsjettet ved omfattande bruk av driftsfond. Det betyr at drifts- og investeringsnivået ligg for høgt i høve til dei rammeoverføringane vi får frå staten og prognosen på skatteinntektene. Bruk av fond til å balansere dei årlege budsjetta er ikkje eit berekraftig opplegg på sikt. 4 30

31 Når vi bruker opp driftsfonda våre, mister vi ikkje berre reservar, men vi mister også fleksibilitet og handlefridom. I 2018 må vi derfor setje i gang eit arbeide med å omstille drifta med tanke på å redusere utgiftsnivået dei komande åra. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann 5 31

32 Del I Oversikt over fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan med budsjett 2018 for Møre og Romsdal fylkeskommune 6 32

33 1 INNLEIING 1.1 Status ved inngang til økonomiplanperioden Møre og Romsdal fylkeskommunes økonomi har vore i balanse dei seinare åra. Rekneskapsresultata kjem av auka rammeoverføringar, rammestyringssystemet og god økonomistyring i heile organisasjonen, samt høge skatteinntekter. Økonomisk stabilitet og handlefridom har vore avgjerande for dei gode tenestene fylkeskommunen leverer. Kommunesektoren sine inntekter 2017 I Revidert nasjonalbudsjett 2017 vart realveksten i kommunesektoren sine samla inntekter anslått til 2,3 mrd. kroner. På same tid var det anslått ein reduksjon i dei frie inntektene på 1,5 mrd. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett 2017 vart anslaget for kommunesektoren sine samla skatteinntekter nedjustert med 0,85 mrd. kroner samanlikna med anslaget i nasjonalbudsjettet for Dette hadde i hovudsak bakgrunn i lågare lønnsvekst enn forventa i statsbudsjett Lågare lønnsvekst medførte også at anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren for 2017 vart justert ned frå 2,5 til 2,3 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Ny informasjon om skatteinngangen for 2017 tyder på at kommunesektoren sine skatteinntekter i 2017 blir 4 mrd. kroner høgare enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Av dette utgjer vel 600 mill. kroner auka skatteinntekter i fylkeskommunane. Bakgrunnen er ekstraordinære store uttak av utbytter til personlig skattytarar for inntektsåret 2016, som truleg skuldast tilpassingar til skattereforma. I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 2018 er reell vekst i samla inntekter anslått til 6,4 mrd. kroner i 2017, og realveksten i frie inntekter 2,5 mrd. kroner (0,7 prosent). Prognose for 2017 for Møre og Romsdal fylkeskommune For Møre og Romsdal fylkeskommune opprettheld vi prognosen for skatteinntektene i sak T-45/17 Økonomirapportering per 2. tertial Utviklinga i skatteinntektene for Møre og Romsdal fylkeskommune viser ein lågare vekst enn gjennomsnittet totalt for fylkeskommunane, og per utgangen av september er veksten i skatteinntektene på 2 prosent. Dersom fylkeskommunane samla får ein høgare vekst framover enn første del av året, vil Møre og Romsdal fylkeskommune også kunne få høgare inntekter enn budsjettert gjennom skatteutjamningsordninga. Resultatet for skatteinntekter og rammetilskotet samla vil i så tilfelle bli betre enn prognostisert i sak T-45/ Arbeidet med økonomiplan med budsjett for 2018 Arbeidet med økonomiplan med budsjett for 2018 starta med sak T-26/17 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan som vart behandla av fylkestinget 13. juni Den 6. november legg fylkesrådmannen fram forslag til økonomiplan med budsjett for 2018, og 13. november vert framlegget behandla i hovudutvala. 21. november vil fylkesutvalet leggje fram si innstilling til økonomiplan med budsjett for Fylkestinget vedtek økonomiplan med budsjett for 2018 den 12. desember

34 1.3 Sentrale utviklingstrekk Møre og Romsdal Møre og Romsdal står ovanfor store samfunnsutfordringar og -endringar med konsekvensar for fylkeskommunen si verksemd. Etter 10 år med jamn folketalsvekst såg vi i 2016 eit skift og veksten er meir enn halvert frå toppåra Framskriving av folketalsutviklinga viser og ein svekka vekst i åra framover. Truleg er desse framskrivingane noko optimistiske då dei ikkje fullt ut tek omsyn til skiftet vi såg i 2016, noko som vert bekrefta av månadstal for Også for landet var det ein svekka folketalsvekst i 2016, men ikkje i same grad som for Møre og Romsdal. Dette betyr at Møre og Romsdal sin del av samla befolkningstal i landet kan gå frå 5,5 prosent i 1997 til å ligge under 5 prosent rundt Folketal Del av landet 5,11 % 5,09 % 5,07 % 5,05 % 5,04 % 5,02 % 5,01 % 5,00 % 4,98 % 4,97 % 4,96 % , reelle tal, prognosar Innvandringa har vore ein viktig drivar for den positive utviklinga i folketalet i fylket dei siste 10 åra. Innvandrarane utgjorde 6,7 prosent av befolkninga i fylket 2010 og 12,3 prosent i Siste året har innvandringa avtatt, og det har også skjedd ei endring i retning av færre arbeidsinnvandrarar og fleire som kjem som flyktningar. I tillegg er innvandrarane klart overrepresentert blant dei som flyttar frå fylket. Innvandringa gir oss eit nytt mangfald, noko som er viktig for kreativiteten i samfunnet vårt. Samarbeid på tvers av sektorar er ein viktig føresetnad for å lukkast med intergering. Sysselsettinga i fylket har falle markant dei siste to åra med meir enn arbeidsplassar. Hardast råka er dei petroleumsretta næringane, men enkelte stader er det også ringverknader til andre sektorar. Samtidig ser vi ein vekst for anna eksportretta industri og ikkje minst marin sektor der både fiskeri og oppdrett har hatt god utvikling. Medan vi har vekst på heile Nordmøre utanom Kristiansund, har nedgangen vore størst på Søre-Sunnmøre. Region Ålesund har klart seg nokså bra, mens Romsdal, med Molde, har ei svak utvikling med nedgang i sysselsettinga. Skal fylket lykkast over tid, er det svært viktig at vi klarer å utvikle og trekke til oss kompetansen som arbeidslivet treng. Det er venta stort behov for fagutdanna arbeidskraft, lærarar og helsepersonell. Det krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet og som klarar å få elevane til å fullføre med vitnemål eller fag- og sveinebrev. Det er og ei utfordring å heve utdanningsnivået i dei delane av fylket der den er lågast. Fylket har ein svært kjønnsdelt arbeidsmarknad, og vi har relativt sett få statlege arbeidsplassar samanlikna med andre fylke. Større breidde i arbeidsmarknaden vil gjere det meir attraktivt å busette seg i Møre og Romsdal. 8 34

35 Bu- og arbeidsmarknadsregionar utviklar seg i stadig sterkare grad rundt byar og større tettstader. Busetjing, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitetar, handel, samferdsel og utdanning/forsking veks fram i tilknyting til byane. Byutvikling i Molde, Ålesund og Kristiansund er derfor viktig for heile regionen. 1.4 Dei økonomiske utsiktene framover (10-års perspektiv) Når vi ser lenger framover enn komande økonomiplanperiode, er det utviklingstrekk som fylkeskommunen må ta omsyn til og fleire forhold som vil påverke den fylkeskommunale økonomien. Rammetilskotet Møre og Romsdal fylkeskommune mottek frå staten utgjer i saman med skatteinntekter den ramma fylkeskommunen skal planleggje drifta innanfor. Brukar ein meir til drift enn disponible frie inntekter, lever ein «over evne» og legg opp til ein økonomi som ikkje er berekraftig på sikt. Gjennomførte investeringar dei siste åra med tilhøyrande låneopptak, og vedtekne investeringsplanar både innan skole- og samferdselssektoren bind opp Møre og Romsdal fylkeskommune sin økonomi langt fram i tid. Lånegjelda per var på om lag 4,3 mrd. kroner og vi betalar 275 mill. kroner i renter og avdrag per år. Og det med eit veldig lågt rentenivå. Ved utgangen av 2017 vil lånegjelda ha steget til 4,7 mrd. kroner. Stiger lånerenta med 2 prosentpoeng, må Møre og Romsdal fylkeskommune finansiere auka driftskostnader på om lag 60 mill. kroner per år. Per i dag har vi ikkje økonomisk handlingsrom i drifta til å handtere ei slik auke i rentenivået. Møre og Romsdal fylkeskommune må i komande økonomiplanperiode prioritere strengare når det gjeld kva for investeringsprosjekt ein skal satse på. Vi må vurdere om nokre av investeringsprosjekta kan utsetjast. Vi må også sjå på om enkelte av allereie vedtekne prosjekt likevel ikkje kan gjennomførast Investerings- og vedlikehaldsbehov for dei vidaregåande skolane Vi viser til sak T-27/17 Investeringsprogram for fylkeskommunale bygningar. I denne investeringsplanen er det synleggjort eit totalt minimumsbehov på 1,717 mrd. kroner til investering i skolebygg den neste 10-års perioden ( ). Prioriteringane i investeringsplanen ligg til grunn for forslag til investeringsbudsjett for åra i denne saka. Vi viser også til sak T-15/16 Vidaregåande skolar i Møre og Romsdal fylkeskommune bygningsmessig tilstandsvurdering som synleggjer eit behov på om lag 800 mill. kroner til vedlikehald av skolar. I sak U-24/17 Eigedomsstrategi for Møre og Romsdal fylkeskommune vises det til eit vedlikehaldsetterslep i den fylkeskommunale bygningsmassen på mellom mill. kroner. Det omfattande vedlikehaldsetterslepet er ein stor økonomisk utfordring for fylkeskommunen i åra som kjem. 9 35

36 1.4.2 Investerings- og vedlikehaldsbehov i samferdselssektoren Prioriteringane i sak T-22/17 Investeringsprogrammet for fylkesveg og T-48/17 Investeringsprogram for fylkesvegar oppfølging av vedtak i fylkestinget ligg til grunn for forslag til investeringsbudsjett for samferdselssektoren for åra Etterslep vegvedlikehald og tunnelsikkerheit Veksten i overføringane frå staten dei siste åra har på langt nær vært høg nok til å dekke kostnadsauken fylkeskommunen har hatt ved oppgradering/rehabilitering og drift/vedlikehald av fylkesvegnettet. Det har over tid gradvis oppstått eit betydeleg forfall på fylkesvegnettet, sett i forhold til anbefalt standard. For Møre og Romsdal fylkeskommune vart det registrert eit samla behov på om lag 5,6 mrd kroner. Av dette utgjer om lag 4,4 mrd. kroner investeringar i bruer, tunnelar og ferjekaier og 1,2 mrd. kroner drift- og vedlikehald. I følgje SVV er det m.a. behov for asfaltlegging tilsvarande mill. kroner per år for ikkje å auke forfallet ytterlegare. I økonomiplanperioden er det avsett om lag 80 mill. kroner per år til dekkelegging. Vidare viser vi til sak T-13/16 Plan for rehabilitering av tunneler på fylkesvegnettet kor behovet for sikring av tunnelar var kostnadsberekna til 1,1 mrd. kroner. Til nå er det gjennomført arbeid i Fannefjordtunnelen, og løyving til Godøytunnelen er innarbeidd i gjeldande økonomiplan. Investeringsprogrammet viser at planen for oppfylling av tunnelsikringsforskrifta totalt har ein kostnad på 747,5 mill. kroner over perioden Ut i frå dagens økonomiske situasjon ser det ut til at vi må bruke lenger tid for å oppfylle krava i forskrifta enn vi har forplikta oss til. I statsbudsjettet for 2018 vart Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 49,9 mill. kroner i kompensasjon for auka kostnader knytt til tunnelsikkerheitsforskrifta. Dette er altså på langt nær tilstrekkeleg til å dekke utfordringa knytt til sikring og oppgradering av tunnelane i Møre og Romsdal. Ideelt sett burde vi overført overføringane frå staten til tunnelsikring til investeringsbudsjettet og direkte finansiering av tunnelsikringstiltak, m.a. til arbeidet med Godøytunnelen. Men pga. aukande lånegjeld og kostnader er desse midlane anvendt til å dekke desse. Fylkeskommunane vil truleg få tilført midlar frå staten til tunnelsikring også for 2019, men deretter er det ingen lovnader om forlenging av midlane (sjølv om vi har fått forlenga perioden til gjennomføring av tunnelsikringa til ). Det betyr at vi truleg i 2020 må redusere rammetilskotet med 49,9 mill. kroner. Vi følger forsiktigheitsprinsippet og budsjetterer utan desse midlane frå Kostnadsauke driftskontraktar og ferjekaier med miljøtilrettelegging Nye ferjeanbod stiller krav til bruk av miljøferjer i sambanda. Dei neste åra skal fylkeskommunen inngå fleire nye ferjekontraktar, noko som truleg vil medføre ei større auka i kostnadene. I tillegg følgjer det at det må gjennomførast omfattande investeringar i ferjekaier for å tilpasse dei miljøteknologien. Berre i løpet av fireårsperioden utgjer investeringane i ferjekaier 649,9 mill. kroner. Og ved utlysing av fleire anbod med miljøkrav, kan drifts- og investeringsnivået på ferjeområdet auke mykje i åra som kjem. Nordøyvegen Nordøyvegen er vedtatt realisert, jf. sak T-78/16 «Finansiering Nordøyvegen». Bompengeproposisjonen vart behandla av stortinget 20. juni 2017, jf. Prop. 140 S ( ) Finansiering av prosjektet fv 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal, Innst. 468 S ( )

37 Første spadetak i Nordøyvegen vart teke 29. september Dei fire første entreprisene har vore førebuande arbeid for at tilbydarar lettare skal kunne prise sine tilbod. Hovudentreprisa vil truleg verte lyst ut februar 2018, med oppstart hausten Kostnadsramma til Nordøyvegen er på 3,881 mrd kroner (P50-verdi pluss 10 prosent usikkerheit). Totalt låneopptak knytt til Nordøyvegen er på 1,594 mrd. kroner for perioden Beløpet inkl. låneopptak på 160 mill. kroner som skal dekkast av kommunane Haram og Sandøy, jf. sak U-12/17 Kommunale bidrag til Nordøyvegen. 5,5 % rente bompengelån og 3,0 % rente på MRFKs låneopptak (frå 2018) (i mill kroner) INVESTERINGSBUDSJETT NORDØYVEGEN Total inv Total investering - styringsramme Usikkerheitsavsetning Total investering - kostnadsramme Rentekostnad i byggeperioden Kostnadsramme inkl. "byggelånrente" Finansiering: Bompengebidrag (5,5 % rente) RDA- midler Haram kommune Tilskot frå kommunar 0 0 Tilskot frå I.P. Huse Rentekompensasjonsmidler/fond Meirverdiavgiftskompensasjon MRFKs låneopptak til Nordøyvegen Sum finansiering For Nordøyvegen har fylkestinget vedteke at lånerentene i byggeperioden skal leggast til investeringskostnaden og lånefinansierast som del av total prosjektkostnad (jf. sak T- 78/16). For åra vil prosjektet føre til auka driftskostnader for fylkeskommunen på mellom 4 og 23 mill. per år. Det inneber at dei større økonomiske konsekvensane av Nordøyvegen i drifta først viser seg etter økonomiplanperioden er ferdig. Ser vi fram i tid, vil Nordøyvegen påføre fylkeskommunen netto auka driftsutgifter på mellom 45 og 77 mill. kroner for åra Ved høgare rentenivå eller høgare drifts- og vedlikehaldskostnader vil dette beløpet auke. Fylkeskommunen bør allereie nå planlegge korleis ein skal innpasse ei slik auke i drifta. Tabellen nedanfor gir ei oversikt over konsekvensane i drifta av Nordøyvegen. (i mill. kroner) DRIFTSKOSTNADER Drift- og vedlikehaldskostnader Lånekostnader Sum DRIFTSINNTEKTER Ferjeavløsningsmidlar/-subsidiar Rentekompensasjonsmidlar Sum NETTO AUKE DRIFTSKOST. NORDØYVEGEN

38 Oppsummering økonomiske utfordringar Omtalen over viser at fylkeskommunen har mange økonomiske utfordringar i åra som kjem. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje økonomisk berekraft til å investere i nye skolebygg samtidig som vi byggjer Nordøyvegen og investerer for å fjerne forfallet på fylkesvegane og sikrar tunnelane. 2 OPPSUMMERING OG TALDEL 2.1 Samandrag av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan Regjeringa legg i framlegg til statsbudsjett for 2018 opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2018 på 4,6 mrd. kroner, tilsvarande 0,9 prosent. Vidare er det lagt opp til ein reell vekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner, dvs. 1,0 prosent. Veksten er rekna frå anslag på inntektsnivå for 2017 i Revidert nasjonalbudsjett Det inneber at oppjusteringa av anslaget for kommunesektoren sine samla skatteinntekter i 2017 på 4 mrd. kroner ikkje påverkar nivået på sektoren sine inntekter i Veksten i frie inntekter er foreslått fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunane og 200 mill. kroner til fylkeskommunane. Veksten i fylkeskommunane sine frie inntekter har m.a. bakgrunn i 100 mill. kroner som er foreslått gitt særskilt til ferjefylka. Av den potten får Møre og Romsdal fylkeskommune 14,7 mill. kroner. Det er lagt opp til vidareføring av styrkinga også for 2019, men deretter vil den bli vurdert nærare i samband med gjennomgangen av inntektssystemet for fylkeskommunane og endring frå Av midlar som er særskilt fordelt (jf. Tabell c-fk i «Grønt hefte»), er det foreslått at Møre og Romsdal fylkeskommune får 136,7 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesvegar og 49,9 mill. kroner i kompensasjon som følgje av forskrift om tunnelsikring. Dette er same nivå som i 2017, berre prisjustert. Den oppgåvekorrigerte realveksten for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2017 til 2018 er på 11 mill. kroner, eller 0,3 prosent, medan den nominelle veksten er på 2,9 prosent. Dette er reelt sett om lag 11 mill. kroner lågare enn det som vart lagt til grunn i sak T-26/17 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan Bakgrunnen for dette er at regjeringa i kommuneproposisjonen for 2018 la opp til ein vekst i dei frie inntektene for fylkeskommunane på 300 mill. kroner, medan resultatet i framlegg til statsbudsjett 2018 vart 200 mill. kroner. I dette framlegget til økonomiplan er det lagt opp til ein reell reduksjon i driftsnivå frå 2017 til 2018 på 28,5 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak at det i 2018 er innført ny finansieringsmodell for fagskolane som gjør at midlane ikkje lenger er innarbeidd i rammetilskotet vi mottek frå staten, men blir gitt som direkte øyremerka løyving frå Kunnskapsdepartementet. Øyremerka midlar til fagskolane er dermed innarbeidd i fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal, og får dermed den effekt av den reduserer netto ramme tilsvarande. I tillegg vart det løyvd 16 mill. kroner til ny ishall i Kristiansund i 2017 som i 2018 er trekt ut av ramma. Vidare er det i denne saka lagt til grunn investeringar i perioden på 6 560,5 mill. kroner (inkl. mva)

39 Framlegg til investeringsplan byggjer på vedteken økonomiplan , investeringsprogram for fylkeskommunale bygningar, jf. sak T-27/17 og investeringsprogram for fylkesveg, jf. sak T-25/17 Oppsummert ser samla investeringsprogram for perioden slik ut (inkl. mva.): (i mill. kroner) SEKTOR Sum Sum sentrale styringsorg./fellsutg. 22,5 22,5 22,5 22,5 90,0 Sum vidaregåande skolar 289,7 421,0 503,0 237, ,7 Sum fagskolar 2,0 2,0 Sum tannhelse 42,0 15,0 7,0 5,0 69,0 Sum samferdsel 1 153, , , , ,8 - herav Nordøyvegen 525,8 693,6 706,5 720, ,7 SUM INVESTERINGAR 1 510, , , , ,5 Finansiering: Rassikringsmidlar 26,6 116,2 157,7 199,2 499,7 Momskompensasjon 247,9 291,6 322,1 244, ,3 Enova-støtte til tilpasning av miljøferjekaier 34,4 74,0 2,8 111,2 Låneopptak investeringar (ekskl. Nordøyv.) 799,1 725,6 742,8 368, ,3 Ekstern finansiering Nordøyvegen 276,4 144,7 89,7 89,7 600,5 Låneopptak Nordøyvegen 160,0 432,2 500,1 514, ,6 Sum finansiering 1 510, , , , ,5 Investeringar i skolebygg er for perioden er 502 mill. kroner høgare enn same periode i økonomiplan Investeringane er innarbeidd i tråd med behov meldt i sak T-27/17 Investeringsprogram for fylkeskommunale bygg. Totalt utgjer investeringane i skolebygg 1450,7 mill. kroner i perioden Investeringane i økonomiplanperioden gjeld følgjande skolar: Romsdal vgs Fagerlia vgs Spjelkavik vgs Fræna vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Borgund vgs Kristiansund vgs Gjermundnes vgs Tingvoll vgs Atlanten vgs Sykkylven vgs For åra er investeringane i fylkesvegar om lag 150,9 mill. kroner lågare enn i økonomiplan Hovudårsaka er fordelinga av midlar mellom år er noko endra. Totalt er det innarbeidd 2,65 mrd. kroner i investering i Nordøyvegen i planperioden Dette utgjer 40 prosent av dei totale investeringane i perioden (sjå figur over), og 53 % av investeringane på samferdsel. I tillegg til Nordøyvegen er det innarbeidd investering i Godøytunnelen på totalt 360 mill. kroner, Sulapakken med 298 mill. kroner (miljøferje), Nordmørspakken med 275 mill. kroner (miljøferje) og 215 mill. kroner til Nerlandsøybrua

40 Forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene om lag på same nivå som i økonomiplan for åra Det er lagt inn 49 mill. kroner til investering knytt til kompetanseklinikkar over fireårsperioden , jf. sak T-59/13. Fylkeskommunen vil etter dette ha ei lånegjeld på mill. kroner ved utgangen av Dette er ein auke på over 3,2 mrd. kroner samanlikna med utgangen av Fylkesrådmannen er uroa over utviklinga av lånegjelda. Dagens investeringsnivå bind opp vesentlege driftsmidlar for å kunne nedbetale lånegjelda. Dessutan er fylkeskommunen med ei så stor lånegjeld svært utsett ved ein renteauke

41 2.2 Taldelen av framlegget 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 3 RAMMEVILKÅR 3.1 Kommuneloven I høve Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal fylkeskommunen ein gang i året vedta eit årsbudsjett og ein økonomiplan som omfattar minst dei fire neste åra. Kapittel 8 i kommuneloven, omhandlar krav til årsbudsjett og økonomiplan. I tillegg legg forskrift om årsbudsjett for kommunar og fylkeskommunar føringar for m.a. innhaldet i årsbudsjettet. Eit heilt sentralt krav i kommuneloven er at det i økonomiplanen for kvart enkelt år skal vises dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp, jf. 44, nr. 4. Det same kravet gjeld for årsbudsjettet, jf. 46 nr. 6: «6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger.» 3.2 Regional planstrategi Regional planstrategi har erstatta fylkesplanen som det overordna lovpålagte styringsdokumentet på regionalt nivå. Planstrategien gir ei oversikt over dei største utfordringane og moglegheitene for fylket framover, og kva planar fylkeskommunen skal ha for å møte desse. Regional planstrategi vart vedtatt av fylkestinget (sak T-6/16). Planstrategien bygger på målsettingane om at Møre og Romsdal skal ha: Gode og inkluderande lokalsamfunn og byar Godt og breitt kultur- og fritidstilbod God og tilstrekkeleg kompetanse God konkurransekraft og nyskaping Gode og samfunnsutviklande samferdselsløysingar Gode oppvekst- og levekår God miljømessig berekraft For å gjennomføre planoppgåvene er ei tettare integrering med økonomiplanen heilt nødvendig. Fylkesplan I Regional planstrategi har fylkestinget prioritert å ha ein heilskapleg regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Dette gir høve til å sjå utviklinga på ulike sektorar, forvaltningsnivå og kommunar under eitt, og bringe samen aktørar frå ei rekke ulike samfunnsområde. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Planen skal også medverke til godt samarbeid og samhandling i fylket. Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen ansvar for å: Gi strategisk retning til samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal Mobilisere og støtte dei regionale aktørane i kommunar, regional stat, næringsliv, organisasjonar, FoU-miljø, kulturliv og lokalsamfunn Samordne verkemiddel og innsats 15 49

50 Oppbygning av planen er som følger: Fylkesplanen blir følgt opp gjennom årlege handlingsprogram som skal utarbeidast i partnarskap mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og statlege etatar på regionalt nivå, kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og andre partar. Dei overordna prioriteringane skal bli gjennomført med eigne prosjekt og samarbeidsforum, og skal prioriterast i dei ulike sektorane fylkeskommunen har ansvar for. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Det inneber at handlingsprogramma blir tett kopla med økonomiplanen og budsjett. Endringar i budsjettet vil få konsekvensar for kva tiltak som er mogleg å gjennomføre i Regjeringas forslag til statsbudsjett Frie inntekter Frie inntekter for fylkeskommunane er samansett av skatteinntekter, statleg rammetilskot, rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg, rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet, og overskot av konsesjonskraftinntekter

51 Hovudpunkt i det økonomiske opplegget for 2018 I Kommuneproposisjonen for 2017 la regjeringa opp til ein realvekst i kommunesektoren sine samla inntekter på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner i Av dette utgjorde veksten i frie inntekter mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner. Regjeringa legg i framlegg til statsbudsjett for 2018 opp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter i 2018 på 4,6 mrd. kroner, tilsvarande 0,9 prosent. Vidare er det lagt opp til ein reell vekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner, dvs. 1,0 prosent. Veksten er rekna frå anslag på inntektsnivå for 2017 i Revidert nasjonalbudsjett Det inneber at oppjusteringa av anslaget for kommunesektoren sine samla skatteinntekter i 2017 på 4 mrd. kroner ikkje påverkar nivået på sektoren sine inntekter i Det er lagt til grunn ein pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 2,6 prosent frå 2017 til 2018 (lønnsveksten er anslått til 3 prosent). Det fylkeskommunale skattøyre vert ståande på 2,65 prosent Veksten i frie inntekter er foreslått fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunane og 200 mill. kroner til fylkeskommunane. Veksten i fylkeskommunane sine frie inntekter har m.a. bakgrunn i 100 mill. kroner som er foreslått gitt særskilt til ferjefylka. Av den potten får Møre og Romsdal fylkeskommune 14,7 mill. kroner. Det er lagt opp til vidareføring av styrkinga også for 2019, men deretter vil den bli vurdert nærare i samband med gjennomgangen av inntektssystemet for fylkeskommunane og endring frå Av midlar som er særskilt fordelt (jf. Tabell C-fk i «Grønt hefte»), er det foreslått at Møre og Romsdal fylkeskommune får 136,7 mill. kroner til fornying og opprusting av fylkesvegar og 49,9 mill. kroner i kompensasjon som følgje av forskrift om tunnelsikring. Dette er same nivå som i 2017, berre prisjustert. Den oppgåvekorrigerte realveksten for Møre og Romsdal fylkeskommune frå 2017 til 2018 er på 11 mill. kroner, eller 0,3 prosent, medan den nominelle veksten er på 2,9 prosent. Dette er reelt sett om lag 11 mill. kroner lågare enn det som vart lagt til grunn i sak T-26/17 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan Bakgrunnen for dette er at regjeringa i kommuneproposisjonen for 2018 la opp til ein vekst i dei frie inntektene for fylkeskommunane på 300 mill. kroner, medan resultatet i framlegg til statsbudsjett 2018 vart 200 mill. kroner. Skatteinntekter og statleg rammetilskot Fylkeskommunens skatteinntekter og det statlege rammetilskotet utgjer hovuddelen av fylkeskommunens inntekter. Staten ser på desse inntektene og andre frie inntekter samla når inntektsrammene for kommunesektoren blir fastsett. I tillegg er det ei nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammetilskotet ved at alle fylkeskommunane er garantert ei minsteinntekt per innbyggjar. Det er foreslått følgjande nivå på skatteinntektene for økonomiplanperioden: Ramme Skatteinntekter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan (i mill. kroner) Budsjett , , , , , ,0 Vi budsjetterer med ein auke i skatteinngangen i samsvar med føresetnadene i regjeringas økonomiske opplegg for kommunesektoren. Vi legg opp til ein vekst på 0,5 prosent i skatteinntektene frå 2018 til

52 Som følgje av løypande inntektsutjamning kan vi ved budsjetteringa ikkje sjå på fylkesskatten isolert, men må sjå på summen av skatt og det inntektsutjamnande tilskotet (som er ein del av rammetilskotet). Denne summen vil endre seg lite same korleis utviklinga i fylkeskommunens eigne skatteinntekter vil bli. Det er utviklinga av skatteinntektene for fylkeskommunane samla som vil vere avgjerande for kor stor summen av skatteinntekter og inntektsutjamnande tilskot for vår fylkeskommune skal bli. KS har ein prognosemodell for berekning av skatt og statleg rammetilskot for den enkelte fylkeskommune med utgangspunkt i oppdaterte kriterium i inntektssystemet, skatteinntekter i prosent av landsgjennomsnittet og dei inntektsføresetnader som ligg i regjeringas framlegg til statsbudsjett. Berekningane i KS-modellen, som vårt framlegg er basert på, viser for Møre og Romsdal fylkeskommune eit skatteanslag for 2018 på 1,509 mrd. kroner. Det samla rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune for 2018 er i regjeringas framlegg til statsbudsjett sett til 2,436,6 mrd. kroner ekskl. det inntektsutjamnande tilskotet. Grunnen til at det inntektsutjamnande tilskotet ikkje er medteke i framlegget til statsbudsjett, er at inntektsutjamninga blir utrekna fortløpande gjennom året. Dette medfører at det ikkje er mogleg å berekne nøyaktig tilskotet til den enkelte fylkeskommune på førehand. Det faktiske tilskotet for år 2018 vil først vere klart i februar Det inntektsutjamnande tilskotet for 2018 som KS har berekna i sin prognosemodell, er på 150,4 mill. kroner. Når vi legg til dette beløpet, blir rammetilskotet inkl. det inntektsutjamnande tilskotet på 2,614 mrd. kroner. Som oppsummering kan vi setje opp slikt oversyn over forventa statleg rammetilskot i 2018: i mill. kroner Rammetilskot ekskl. inntektsutjamnande tilskot slik det går fram av regjeringas budsjettframlegg for ,6 Inntektsutjamnande tilskot 150,4 Forventa rammetilskot ,0 Vi legg til grunn ein årleg reell vekst i det statlege rammetilskotet på 0,5 pst. i perioden Frå 2019 er det lagt til grunn ein reduksjon i rammetilskotet på 49,9 mill. kroner (1,9 prosent) som følgje av at 2019 er venta å vere det siste året med tilleggsløyving frå staten til tunnelsikring. Sjølv om Møre og Romsdal fylkeskommune har fått forlenga frist til å gjennomføre tunnelsikring for å oppfylle krava i forskrifta, er det frå regjeringa og stortinget ikkje lova meir midlar til tiltaket utover femårsperioden Det kan gjevast følgjande oversikt over stipulert forventa statlege rammetilskot i perioden: Sum skatt og statleg rammetilskot Ut frå anslaga ovanfor for skatteinntekter og rammetilskot legg fylkesrådmannen til grunn følgjande nivå på frie inntekter i : 18 52

53 Rentekompensasjon for skoleanlegg Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2002 ei statleg finansieringsordning der kommunar og fylkeskommunar får kompensert renteutgifter knytt til nybygg og utbetring av skoleanlegg innanfor ei total låneramme for ordninga på 15 mrd. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommunes del av dei 15 mrd. kronene er 191 mill. kroner. Berekningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er dei godkjente investeringar i dei enkelte prosjekt, avgrensa oppover til investeringsramma til den enkelte kommune og fylkeskommune. Kompensasjonen utgjer renter rekna ut på grunnlag av eit serielån i Husbanken med 20 års løpetid inklusiv 5 års avdragsfri periode, og med den til ei kvar tid gjeldande flytande rente. Investeringsramma for ordninga, som vart innført for , vart oppfylt og fullt fasa inn allereie i I statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget ei ny, identisk ordning over åtte år frå 2009 til 2016 med ei total låneramme på nye 15 mrd. kroner. Frå 2017 skal løyvinga gitt i statsbudsjettet nyttast til å innfri tilsegner om rentekompensasjon som er gitte i perioden I dette framlegget er det ført opp forventa rentekompensasjon både etter gamal og ny ordning, og då med følgjande beløp: (i mill. kroner) Ramme Rentekompensasjon for skoleanlegg Rekneskap 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan Budsjett ,0 2,7 3,8 3,4 3,0 2,7 Rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet I samband med at fylkeskommunane tok over ansvaret for nye fylkesvegar og nye fylkesvegferjer frå innførte Stortinget ei rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunane. Dette må m.a. sjåast på bakgrunn av at årlege rammer gjennom rammetilskotsordninga kan bli for små i forhold til at fylkeskommunane står overfor utfordringar knytt til rasjonell framdrift for store investeringstiltak på fylkesvegnettet eller i kollektivtransporten. Denne rentekompensasjonsordninga er stort sett lagt opp tilsvarande ordninga for skoleanlegg. Rentekompensasjonsordninga var meint å gjelder fram til og med 2013, men etter regjeringsskiftet hausten 2013 blei det foreslått å vidareføre ordninga med ei låne- og investeringsramme på to milliardar kroner også i I statsbudsjettet for 2015 vart den statlege låne- og investeringsramma auka frå to milliardar kroner i 2014 til tre milliardar kroner i 2015 og Investeringsramma på 3 mrd. kroner vart også vidareført for

54 For Møre og Romsdal fylkeskommune førte dette til ei auke i låne- og investeringsramma frå 131 mill. kroner i 2014 til 181 mill. kroner i Investeringsramma på 181 mill. kroner er imidlertid ikkje vidareført for Fylkeskommunane kan på grunnlag av godkjent ramme for rentekompensasjon søkje om utbetaling av rentekompensasjon innanfor kvart år. Vi har ført opp ein rentekompensasjon til Møre og Romsdal fylkeskommune ut frå ei stipulert årleg investeringsramme på 131 mill. kroner frå 2010 til 2014 og 181 mill. kroner frå 2015 til (i mill. kroner) Ramme Rekneskap 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan Budsjett Rentekompensasjon for fylkesvegar 12,4 10,8 11,4 13,1 12,5 11,7 Det er føresett at den rentekompensasjonen som fylkeskommunen får utbetalt, blir inntektsført i driftsbudsjettet og at tilsvarande beløp skal brukast som ein del av finansieringa av Nordøyvegen. For 2018 blir midlane overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet, men f.o.m er det føresett at midlane dekker auka lånekostnader i driftsbudsjettet som følgje av Nordøyvegen Lønns- og prisføresetnader Budsjettrutinen for lønnspostane er slik: 1. Den enkelte verksemd (skole, avdeling mv.) får full dekning av dei faktiske meirutgiftene som følgje av lønnsoppgjer. 2. Ressursar til å møte lønsoppgjer i budsjettåret med skal ikkje fordelast på den enkelte sektor eller verksemd ved utarbeidinga av budsjettet, men skal setjast av på ein sentral lønnsreservepost. Seinare, når resultatet av lønnsforhandlingane er kjent og dei økonomiske konsekvensane er rekna ut, skal budsjettramma til den enkelte verksemd høgdast tilsvarande ved overføring av midlar frå lønnsreserveposten. 3. Fylkeskommunen sentralt har dermed risikoen for meir-/mindreutgifter i forhold til budsjett for lønnspostane. 4. Verksemdene får ikkje dekning for auka lønnskostnader som verksemda sjølv har skapt (lønsgliding og konsekvensane av nye stillingar som det ikkje er gjeve dekning for i budsjettet). Lønns- og prisvekst Prisveksten varierer frå postgruppe til postgruppe (løn har ein annan vekst enn varekjøp som igjen har ein annan vekst enn postar som er samansett av både lønn og varekjøp (t.d. kjøp av samferdselstenester)). Samtidig varierer den relative fordelinga mellom postane frå budsjettramme til budsjettramme (den relative fordelinga mellom postane er annleis for t.d. ein vidaregåande skole enn for fylkesvegane). Utrekninga av lønns- og prisveksten skjer ved at den relative fordelinga mellom postane i 2016-rekneskapen er kopla opp mot vekstanslaga i framlegget til statsbudsjett I samsvar med framlegget til statsbudsjett 2018 er følgjande vekstanslag frå 2017 til 2018 lagt til grunn for rammene i driftsbudsjettet: 20 54

55 Lønn 3,0 (vekt 0,67) Varekjøp 1,8 (vekt 0,33) Gjennomsnittleg løns- og prisvekst (deflator) 2,6 I framlegget er rammene til dei enkelte verksemder ikkje justert for lønnsoppgjeret per Det er sett av 28 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje heilårsverknaden av oppgjeret. Desse midlane vil bli fordelt på dei enkelte verksemder seinare. I regjeringas framlegg til statsbudsjett er årslønnsveksten anslått til 3,0 pst. Av dette utgjer overhenget frå 2017 i følgje KS om lag 1,6 pst. Resten av årslønnsveksten , dvs. 1,4 prosent som utgjer om lag 25 mill. kroner, er sett av på lønnsreserveposten til å møte lønnsoppgjeret 2018 med. Samla er det på lønnsreserveposten sett av 53 mill. kroner til å møte lønsoppgjer med. I tillegg er det på posten sett av 52 mill. kroner til reguleringspremie i KLP, jf. avsnitt 3.3, slik at totalt er det på lønsreserveposten ført opp 107 mill. kroner. 3.4 Pensjonspremiar For 2018 gjeld følgjande satsar på arbeidsgivarpremie til dei ymse pensjonskassene (i prosent av grunnlaget): KLP -fellesordninga Statens pensjonskasse (lærarar) 12,05 % ekskl. arbeidstakardel 14,96 % ekskl. arbeidstakardel For KLP si fellesordning kjem i tillegg reguleringspremie. Reguleringspremien er basert på den enkelte arbeidsgjevars premiereserve i KLP. I sektorrammene ligg det ikkje midlar til å dekkje reguleringspremien med, fordi storleiken på reguleringspremien ikkje blir kjent før på hausten det året premien gjeld for. For kvart av åra har vi derfor lagt inn 52 mill. kroner på lønsreserveposten til å møte reguleringspremien med. Reglane for rekneskapsføring av pensjon i kommunar og fylkeskommunar inneber følgjande: Pensjonskostnadene blir berekna etter gitte reglar. Innbetalt pensjonspremie blir utgiftsført, og i tillegg skal eventuelt avvik mellom premie og kostnad (premieavvik) rekneskapsførast. (Dersom premien t.d. overstig kostnaden, skal (positivt) premieavvik inntektsførast.) Frå 2015 er premieavviket flytta frå ramme 01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling til ramme 79 Frie inntekter til fordeling drift. Premieavviket framkjem i skjema 1A under Ufordelte utgifter/inntekter. Møre og Romsdal fylkeskommune amortiserer premieavviket over eitt år, og utgiftene til dette vil derfor variere relativt mykje frå eit år til eit anna. Vi nuller ut svingingane knytt til premieavviket per år ved bruk av driftsfond. Det vil sei at dersom vi får netto inntekt når vi summerer eit års premieavvik og amortisering av fjorårets, så tilføres driftsfondet midlar. Og motsett, ved netto utgift knytt til premieavviket vert dette dekka av driftsfond, jf. forslag til vedtak i saksframlegget til denne økonomiplanen. For åra er premieavviket budsjettert til null pga. stor usikkerheit knytt til framtidige anslag. Vi legg til grunn 10 mill. kroner i bruk av premiefond kvart år til dekning av pensjonspremien (får ikkje effekt i drifta). Premiefondet til Møre og Romsdal fylkeskommune var på 84,7 mill. kroner per Premiefondet kan berre brukast til å betale pensjonspremie

56 3.5 Finansinntekter Inntekter av likviditet og kapitalfond Samla forventa renteinntekter av likviditeten, kapitalfondet og eit ansvarleg lån er ført opp med 16,4 mill. kroner i 2018, 20,7 mill. kroner i 2019, 24,2 mill. kroner i 2020 og 26,5 mill. kroner i Det er uvisse knytt til finansavkastninga Aksjeutbytte Vi har ført opp inntekt av aksjeutbytte. Samla inntekter for er ført opp med 1,5 mill. kroner per år i aksjeutbytte frå Svorka Energi AS Ansvarlege lån Fylkeskommunen har eit ansvarleg lån til AS Svorka på 10 mill. kroner. Vi har ført opp ei forventa renteinntekt på dette lånet på 0,4 mill. kroner per år i perioden Overskot av konsesjonskraftinntekter I framlegget har vi ført opp følgjande beløp for overskot av konsesjonskraftinntekter: Ramme Overskot konsesjonskraft 5,6 5,0 5,0 5,0 - - Kommunereforma vil truleg endre nivået på overskotet av konsesjonskraftinntekter frå 2020, og vi har dermed redusert inntektene her til null. 3.6 Budsjettreservar Det kan gis følgjande oversikt over framlegget til reservepostar: Ramme Avsetning til lønsoppgjer Avsetning til reguleringspremie KLP Fylkesutvalet sin disposisjonskonto D04 Reservepost Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i mill.kroner) Økonomiplan Budsjett Økonomiplan (i mill. kroner) Budsjett Det er sett av 53 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje konsekvensane av lønsoppgjer med, jf. kapittel Som kommentert under kapittel 3.3 er det sett av 52 mill. kroner på lønsreserveposten til å dekkje forventa reguleringspremie i KLP. Fylkesutvalets disposisjonskonto er ført opp med 2,0 mill. kroner kvart av åra

57 4 HOVUDOVERSIKT 4.1 Økonomisk oversikt Hovudtala for driftsdelen i framlegget til økonomiplan ser slik ut: Netto driftsresultat (i mill kroner) Skatteinntekter , , , ,0 Statleg rammetilskott , , , ,0 Statleg refusjon mv. -20,2-21,5-15,5-14,4 Andre inntekter (m.a. øyremerka statlege overføringar) , , , ,0 Brutto driftsinntekter , , , ,4 Sektoranes netto driftsrammer 3 827, , , ,0 Andre utgifter (til øyremerka tiltak) 1 000, , , ,0 NETTO DRIFTSRAMMER 4 827, , , ,0 Ufordelte utgifter/inntekter (premieavvik) -37,9 BRUTTO DRIFTSRES. -353,4-350,0-311,5-343,4 Renteinntekter og utbytte -18,3-22,6-26,1-28,4 Renteutgifter 106,7 121,9 139,8 158,6 Avdrag 211,9 245,2 284,0 325,7 NETTO FINANSUTGIFTER 300,3 344,5 397,7 455,9 Netto driftsresultat (- er overskudd) -53,1-5,5 86,2 112,5 Netto avsetningar 37,9 Overf. til investeringsbudsjett 11,4 13,0 0,0 0,0 SUM DISPOSISJONAR 49,3 13,0 0,0 0,0 Netto driftsresultat korr. for bruk av fond -3,8 7,5 86,2 112,5 Netto driftsres i % av frie inntekter 0,07 % -0,15 % -1,68 % -2,20 % Netto driftsresultat kan nyttast til finansiering av investeringar eller settast av til seinare bruk, og gir dermed ein indikasjon på fylkeskommunens økonomiske handlefridom. Det tekniske berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser at eit driftsresultat på om lag fire prosent for fylkeskommunane samla er nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelige midlar til investeringar, og for å ha en sunn økonomi på sikt. I tabellen over er det lagt inn 1 mrd. kroner i andre inntekter og utgifter basert på rekneskapstal dei siste åra. Det er knytt usikkerhet til størrelsen på desse inntektene og utgiftene. Som tabellen ovanfor viser, er nivået på drift og investering som det er lagt opp til i denne økonomiplanen ikkje i tråd med TBU og Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine anbefalingar. For 2018 er (korr.) netto driftsresultat positivt, men utgjer berre 0,07 prosent av brutto driftsinntekter. For åra er netto driftsresultatet negativt. Avsnitt 4.2 nedanfor omhandlar finansielle måltall

58 4.2 Finansielle måltall for Møre og Romsdal fylkeskommune Vi viser til vedtak i sak T-26/17 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan Det vart mellom anna vedteke følgjande: «Fylkestinget vil, som tidligere vedtatt, be fylkesrådmannen om å utarbeide indikatorer for fylkeskommunen sine økonomiske nøkkeltall.» I NOU 2016:4 Ny kommunelov seier utvalet at formålet med finansielle måltall er å synleggjere kva som skal til for å ha ein sunn økonomi over tid, og nytte dette som ein del av avgjerdsgrunnlaget i økonomiplan- og budsjettprosessen. Utvalet foreslår ei plikt for kommunestyret/fylkesting til å fastsette finansielle måltall. Måltalla bør setjast slik at ein oppnår forsvarlig økonomisk utvikling som også gir økonomisk handlefridom for komande generasjonar. Utvalet seier vidare at dei finansielle måltalla bør balansere kortsiktige og langsiktige omsyn. Men utvalet finn det ikkje hensiktsmessig at kommuneloven stiller nærare krav til den enkelte kommune sine måltall. Utvalet sitt forslag krev heller ikkje at dei finansielle måltalla skal vere bindande for økonomiplanen eller årsbudsjettet. Kravet i loven er fortsatt budsjettbalanse. Med finansielle måltall sikter utvalet til politiske målsettingar for fylkeskommunens økonomiske utvikling og stilling. Utvalet har nemnd følgjande døme på økonomiske måltall: mål for nivået på netto driftsresultat, gjeldsgrad og finansielle reserver. (NOU 2016:4 var sendt på høyring med høyringsfrist 6. oktober Utredninga er under behandling i KMD). Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin veiledar «Økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner» seier at kommunar med sunn økonomi og eit handlingsrom vil kunne møte innstrammingar eller uføresette hendingar ved å redusere driftsresultatet eller bruke av tidlegare års avsetnader, utan at det får ein direkte konsekvens for tenestetilbodet. Kommunar utan handlingsrom må gå rett på tenestekutt dersom dei ikkje har tilstrekkeleg med fondsreservar frå tidlegare positive driftsresultat. Konsekvensar av svake netto driftsresultat over tid er eit mindre politisk handlingsrom gjennom lågare fondsreservar, auka gjeld og eventuelle inndekningskrav (avsetnader til dekning av underskot). Samanliknar vi Møre og Romsdal fylkeskommune sin økonomi med resten av landet, underbyggjer resultata behovet for å sette bremsene på. Møre og Romsdal fylkeskommune har det tredje lågaste korrigert netto driftsresultatet i prosent av brutto driftsinntekter av alle fylkeskommunar (2,5 prosent) i Gjennomsnittet for landet var på 4,3 prosent

59 Møre og Romsdal fylkeskommune bør styre slik at vi oppnår økonomisk berekraft og ivaretaking av generasjonsprinsippet. For å få det til bør det innførast finansielle måltall. Dei finansielle måltalla bør ta opp i seg risikoområde i drifta til Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er spesielt to risikoområde som peikar seg ut; renterisiko og risiko knytt til svingingar i drivstoffprisar. Vi bør også ha måltall som sørger for at fylkeskommunen opprettheld verdien av si formue, dvs. i hovudsak skolebygg og fylkesvegnettet. Skal fylkeskommunen oppretthalde formueverdien må det setjast av nok midlar til vedlikehald og oppgradering av anleggsmidlane. Nedanfor drøftar vi to finansielle måltall; størrelsen på netto driftsresultat og disposisjonsfond, som vi meiner bør vere styrande for økonomiforvaltninga dei neste åra Måltall for drift (korrigert) netto driftsresultat Netto driftsresultat viser driftsoverskot for året etter at renter og avdrag er betalt, og er sett på som hovudindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat kan nyttast til å finansiere investeringar eller avsetjast til seinare år, og gir dermed ein indikasjon på fylkeskommunen sin økonomiske handlefridom. Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) legg til grunn at fylkeskommunane over tid bør ha eit netto driftsresultat på 4 prosent av driftsinntektene. Anbefalinga gjeld ikkje den enkelte fylkeskommune, men fylkeskommunane samla og over tid. KS har i notat av 24. juni 2016 analysert kommunane si gjeldsbelastning og økonomiske handlingsrom. Dei har nytta tilsvarande tilnærming som Riksrevisjonen i dokument 3:5 ( ), men har søkt å forbetre analysen ved å nytte litt andre definisjonar av kriteria der fleire faktorar blir tatt omsyn til. Eksempelvis nyttar dei korrigert netto driftsresultat som eit måltall, der netto driftsresultat er korrigert for bruk og avsetnad til bunde fond. Grunnen til det er at bruk av eksempelvis statlige prosjektmidlar (som er satt av til fond) ikkje skal forstyrre bilete av drifta. Vi følger KS bruk av måltall her, og vil foreslå at Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar korrigert netto driftsresultat som måltall/styringsregel for drifta

60 Kva vil så eit netto driftsresultat på 4 prosent av brutto driftsinntekter seie i kroner? Dersom vi tar utgangspunkt i 2016-rekneskapen, vil 4 prosent netto driftsresultat tilsvara 199 mill. kroner for Møre og Romsdal fylkeskommune. I 2016 hadde vi eit korrigert netto driftsresultat på 122 mill. kroner. Eit høgt investeringsnivå og høg lånegjeld tilseier eit høgt måltall for netto driftsresultat. Ved høg lånegjeld bør ein sette av ein «buffer» mot svingingar i rentenivået. Lånegjelda til Møre og Romsdal fylkeskommune var per på om lag 4,3 mrd. kroner. Stiger lånerenta med 2 prosentpoeng, må Møre og Romsdal fylkeskommune finansiere auka renteutgifter på om lag 53 mill. kroner per år (36 prosent av låna har fast rente), jf. «stresstesten» i finansrapporten per 2. tertial Netto driftsresultatet til fylkeskommunen bør vere stort nok til å dekkje ei slik renteauke, slik at eit tilsvarande beløp kan settast av til disposisjonsfond. I tillegg legg denne økonomiplanen opp til sterk vekst i investeringane, noko som gjer at gjelda vil auke dei neste fire åra. Frå 2018 til 2021 aukar dei årlege lånekostnadene med ca. 168 mill. kroner. Netto driftsresultat bør også vere stort nok til å ta høgde for renterisikoen knytt til låneopptak dei komande åra. Rekneskapen for 2015 og 2016 viste at nedgangen i oljepris og drivstoffpris har påverkar drifta til samferdselssektoren i stor grad. Både for buss- og fylkesferjedrifta var innsparingane knytt til lågare drivstoffprisar store i forhold til budsjett. Store svingingar i oljeprisen gir altså store svingingar i utgiftsnivået til fylkeskommune, og dette bør vi ta omsyn til når vi skal setje eit mål for storleiken til netto driftsresultat og driftsfond. Innsparing knytt til drivstoffpris var i rekneskapen for 2016 på mill. kroner. Netto driftsresultat bør vere tilsvarande stort for å kunne setje av midlar til fond som ein buffer mot auke i oljeprisen framover. Diagrammet nedanfor illustrerer utviklinga i netto driftsresultat med det økonomiske opplegget i denne økonomiplanen. Målet må være å snu denne utviklinga, og minimum oppnå balanse for åra Måltall for soliditet disposisjonsfond Disposisjonsfond er det einaste fondet som fritt kan nyttast til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsrekneskapen. Størrelsen på disposisjonsfondet er eit uttrykk for kor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for si løpande drift, og er den delen av reservane som best gir uttrykk for den økonomiske handlefridomen

61 Summen av disposisjonsfond og årets rekneskapsmessige resultat, seier noko om kor store reservar fylkeskommunen totalt har ved årets slutt. Vi bør derfor ha ein styringsregel som seier noko om kor stort disposisjonsfondet saman med årets meir- /mindreforbruk i driftsrekneskapen til ein kvar tid skal vere. TBU/KS si anbefaling er at størrelsen på driftsfond over tid bør vere på minimum 5 prosent av brutto driftsinntekter for å ha tilstrekkeleg økonomisk handlingsrom. Helst bør summen av disposisjonsfond og meir/mindreforbruk i drifta ligge på opp mot 10 prosent av brutto driftsinntekt for å ha ein tilstrekkeleg buffer. Ved utgangen av 2016 utgjorde driftsfonda totalt 313,7 mill. kroner for Møre og Romsdal fylkeskomme (inkl. «øyremerka» driftsfond), og det vil seie 6,3 prosent av brutto driftsinntekter. Drøftingane under førre avsnitt viser at mål for netto driftsresultat og disposisjonsfond henger tett saman. For å kunne sette av til fond, må du ha positivt netto driftsresultat, og altså rom i drifta til å gjere det. Avsetnad av midlar til fond er viktig for å redusere risiko, og disposisjonsfondet bør vere stort nok til å kunne handtere risiko knytt til m.a. svingingar i både rentenivå og drivstoffprisar. Diagrammet nedanfor illustrerer utviklinga i disposisjonsfond med det økonomiske opplegget i denne økonomiplanen. Målet må være å snu denne utviklinga, og auke disposisjonsfondets størrelse i løpet av perioden Oppsummering finansielle måltall Denne saka viser ein negativ ubalanse mellom anslag for tilgjengelege midlar og driftsnivå for dei tre siste åra i komande økonomiplanperiode Det betyr at vi per i dag har lagt opp til eit for høgt drifts- og investeringsnivå i forhold til frie disponible midlar. Vi er langt frå målet om å ha eit netto driftsresultat på 4 prosent dei neste fire åra. Vi kjem ut med negative netto driftsresultat for slik planane ligg føre no, og vi må bruke driftsfond for å balansere dei tre siste åra av økonomiplanperioden. Og etter denne fireårsperioden vil auka netto driftsutgifter som følgje av Nordøyvegen presse drifta ytterlegare

62 Vi tilrår følgjande mål for netto driftsresultat for åra : Mål korr. netto driftsresultat 0 % 0 % 0 % 0 % Vi tilrår følgjande styringsmål for disposisjonsfond for åra : Mål frie driftsfond 10 % 10 % 10 % 10 % 4.3 Generelt om driftsrammene Driftsrammene i framlegget for kan ikkje samanliknast direkte verken med opphavleg budsjett 2017 eller korrigert budsjett I kolonna budsjett 2017 er det korrigert budsjett 2017 per oktober som er lagt til grunn både i tabellane i kommentarane og i talldelen framme i dokumentet. Utgangspunktet for framlegget til driftsrammer er opphavleg budsjett I høve til opphavleg budsjett 2017 er det i framlegget justert for: Endringar i inndekning av meirforbruk i høve til det som ligg inne i dei opphavlege 2017-rammene, jf. sak T-4/17 Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding for Endringar i 2017-budsjettet som er vedtatt i løpet av 2017 og som skal vidareførast seinare år. Endringar som følgje av framlegget til statsbudsjett Det er lagt inn prisvekst frå 2017 til 2018 på alle utgifts- og inntektsartar med unntak av lønspostane, jf. kapittel Det er trekt om lag 2 mill. kroner frå prisjusteringa til dekning av utgiftene knytt til samordna kommunikasjon som blir belasta IT-seksjonen i organisasjonsavdelinga. Andre endringar i driftsrammene. Dei reelle endringane av driftsnivået er omtalt både under kapittel og gjort nærare greie for i kommentarane til den enkelte sektor. I driftsrammene er det derimot ikkje teke omsyn til følgjande: Konsekvensane av lønsoppgjeret per og Manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP. Det er førebels sett av midlar på lønnsreserveposten til å møte desse meirutgiftene til lønnsoppgjer og manglande kompensasjon for reguleringspremie til KLP. Desse midlane vil bli fordelt på rammene til den enkelte verksemd når ein har oversikt over konsekvensane for den enkelte verksemd. Tala i kolonnene som viser rekneskapstall for 2016 er i 2016-kroner, tala i kolonnene som viser budsjett 2017 er i 2017-kroner, og økonomiplanframlegget for er i 2018-kroner

63 4.3.1 Profilen i framlegget Prioritering Det er ein nær samanheng mellom investeringsnivået i fylkeskommunen og dei midlar ein kan bruke til drift. For kvar ekstra krone som går til dekning av renter og avdrag, blir det ei krone mindre til drift, og omvendt. Dersom nivået på låneopptak eit år blir redusert med 100 mill. kroner, betrar det ubalansen på årsbasis med om lag 6 mill. kroner. Det er vanskelegare å tilpasse drifta til investeringane enn omvendt. Dette inneber at ein bør vere varsam med nye investeringar. For å møte komande driftsutfordringar, m.a. som følgje av eit høgt investeringsnivå, må ein gjere endringar som fører til at Møre og Romsdal fylkeskommune kjem ned på eit lågare driftsnivå enn i dag på sektornivå. I tillegg må framtidige investeringane tilpassast eit berekraftig nivå Framlegg til netto driftsrammer Framlegget inneber følgjande reelle endringar i netto driftsrammer i høve til rammene: Kort om dei viktigaste endringane Endringane i budsjettet for 2018 i forhold til 2017 har sin bakgrunn i følgjande: Fellesutgifter Auken i fellesutgifter har i hovudsak samanheng med at Bygge- og vedlikehaldseksjonen (ByVe) har teke over ansvaret for vaktmestarane og vedlikehaldet på den vidaregåande skolane, totalt 30 mill. kroner. Av desse 30 mill. kronene så har på 10 mill. kroner vorte flytta frå ramma til Vidaregåande opplæring til Fellesutgifter. Resten er overført til Stabsfunksjonar. I 2019 vert ramma redusert med 10 mill. kroner grunna innbetaling av tilskot frå kommunane Haram og Sandøy (Nordøyvegen). Dette gjelder også resten av planperioden. Stabsfunksjonar Stabsfunksjonar har auka med 20 mill. kroner sett i samanheng med at ByVe har teke over ansvaret for vaktmestarane (sjå over). I tillegg har ByVe også teke over ansvaret 29 63

64 for reinhaldarane til Romsdal vgs. og har fått overført ramma frå Vidaregåande. I tillegg er det ein auka satsing på 2 mill. til Campus Kristiansund Vidaregåande opplæring Som nemnt over så har Fellesutgifter og Stabsfunksjoner fått overført ramme for vedlikehald, vaktmestarane og reinhaldarar, og har derfor fått ein reduksjon i ramma som følje av dette. Fagskolane Regjeringa foreslår å samle finansieringa av fagskolane (tre ulike tilskotsordningar) i ein felles tilskotsordning på Kunnskapsdepartementet sitt budsjett. Fylkeskommunane vil være mottakarar av tilskota, og ansvarleg for vidare forvaltning av midlane. Dette fører til at dagens tilskot på 31,7 mill. kroner vert trekt ut av ramma til Fagskolane. Tannhelse Ramma til tannhelsetenestene er styrka med 2,3 mill. kroner frå og med 2019 til dekning av auka husleige for kompetanseklinikken i Ålesund Kultur Ramma til kulturtenestene er i 2018 redusert med 16 mill. kroner i tilskot til Kristiansund Ishall. Ramma er auka med 1,3 mill. kroner i tilskot til tiltak ny museumsplan, og tilskot til Interkommunal Arkiv Møre og Romsdal kroner m.fl. Regional- og næringsutvikling Ramma er redusert med 8,6 mill. kroner i 2018, og dette skyldast av tilskot Runde Miljøsenter reduserart med 1,3 mill. kroner, tilskot til NorSøk reduserast med 1,5 mill. kroner og at ramme knytt til Campus Kristiansund flyttast til Plan- og analyseavdelinga under ramme D03. I tillegg er fylkestingets løyving i 2017 på 2,5 mill. kroner til forsking og utvikling trekt ut i 2018 (jf. T-69/17). I 2021 er midlane til Byutviklingsfondet på 25 mill. kroner trekt ut og ramma vert redusert. Samferdsel Samferdsel si ramme har økt med 6,6 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak auka kostnader administrasjon, auka tilskot til skoleskyss, elektronisk billettering, marknadsføring og justering av trekk ferjerammer Sektorane sine budsjettdelar Fylkesrådmannens framlegg til økonomiplan gir følgjande netto utgiftsdelar for den enkelte sektor i 2018: 30 64

65 4.4 KOSTRA-tall samanlikningar av fylkeskommunane i landet Det er interessant å samanlikne Møre og Romsdal fylkeskommune med dei andre fylkeskommunane i landet på forskjellige område av drifta. Sidan utdanning og samferdsel er dei to største sektorane, har vi valt å samanlikne kor stor del av netto driftsrammer fylkeskommunane bruker på desse to fagområda

66 Som figuren viser så bruker Møre og Romsdal fylkeskommune (MRO) 39,4 prosent av de totale netto driftsutgiftene på samferdsel. Av alle fylkeskommunane er det berre Sogn og fjordane fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune som brukar meir netto driftsutgifter på samferdselsområdet enn Møre og Romsdal fylkeskommune, og vi ligger godt over gjennomsnittet på 33,4. prosent. Vidare brukar vi 46,1 prosent av dei totale netto driftsutgifter på utdanning. Gjennomsnittet for landet er på 52,4 prosent. Sogn og fjordane fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune brukar mindre enn Møre og Romsdal fylkeskommune på utdanning

67 4.4 Investeringar Framlegget til økonomiplan for inneheld investeringstiltak for til saman 6 560,5 mill. kroner (inkl. mva). (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT SUM Opprusting av bygningsmassen 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 IT infrastruktur og nettverk 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 22,5 22,5 22,5 22,5 90,0 Utstyr/universell utforming/ped. utforming 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 Romsdal vgs 59,2 59,2 Spjelkavik vgs 67,5 67,5 Fræna vgs - marinefag 7,0 7,0 Fagerlia vgs, BT1 40,0 83,0 123,0 Ørsta vgs 11,0 40,0 150,0 99,0 300,0 Ålesund (Sørsida) * 40,0 155,0 188,0 60,0 443,0 Ålesund (Sørsida) BT2 10,0 10,0 Borgund vgs 10,0 65,0 20,0 95,0 Kristiansund vgs. B09 5,0 5,0 Gjermundnes vgs 10,0 33,0 50,0 7,0 100,0 Tingvoll vgs 5,0 30,0 35,0 Fagerlia vgs, BT2 1,0 1,0 Fræna vgs - rehabilitering/utskriftning 20,0 30,0 50,0 Atlanten vgs - rehabilitering/utskiftning 35,0 35,0 Kristiansund vgs - rehabilitering/utskiftning 20,0 20,0 Sykkylven vgs - rehabilitering/utskiftning 40,0 40,0 Sum vidaregåande skolar 289,7 421,0 503,0 237, ,7 Utstyr fagskolane 2,0 2,0 Sum fagskolar 2, ,0 Tannhelse utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Nye/opprusting av klinikkar 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Kompetanseklinikkar - utstyr 17,0 5,0 1,5 23,5 Kompetanseklinikkar - innredning 20,0 5,0 0,5 25,5 Sum tannhelse 42,0 15,0 7,0 5,0 69,0 Ruteinformasjon 0,6 0,6 Elektronisk billettering 2,9 3,4 6,3 Sanntidsinformasjon 6,8 0,8 7,6 Framtidas billetteringssystem 1,0 1,0 2,0 BI - datavarehus 2,0 2,0 Pasientreiser HMR 1,0 1,0 2,0 Fylkesvegar 581,7 446,4 457,3 194, ,6 Fylkesvegar- Nordøyvegen ** 525,8 693,6 706,5 720, ,7 Rassikring fylkesvegar *** 32,0 140,0 190,0 240,0 602,0 Sum samferdsel 1 153, , , , ,8 SUM INVESTERINGAR 1 510, , , , ,5 * Delar av lånekostnaden knytt til Ålesund (Sørsida) vil bli dekka via husleieinntekter ** Delar av Nordøyvegen er finansiert ved eksterne midlar *** Rassikring finansierast i sin heilheit med statlege midlar 33 67

68 4.4.1 Kort om investeringane Nærare omtale av investeringane er å finne i omtalen av dei enkelte sektorane/fagområda. Det meste av investeringane som er ført opp under sentrale styringsorgan og fellesutgifter gjeld opprusting av bygningsmassen (stort sett skolebygg). Investeringar i skolebygg er for perioden er 502 mill. kroner høgare enn same periode i økonomiplan Investeringane er innarbeidd i tråd med behov meldt i sak T-27/17 Investeringsprogram for fylkeskommunale bygg. Totalt utgjer investeringane i skolebygg 1450,7 mill. kroner i perioden Investeringane i økonomiplanperioden gjeld følgjande skolar: Romsdal vgs Fagerlia vgs Spjelkavik vgs Fræna vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Borgund vgs Kristiansund vgs Gjermundnes vgs Tingvoll vgs Atlanten vgs Sykkylven vgs For åra er investeringane i fylkesvegar om lag 150,9 mill. kroner lågare enn i økonomiplan Hovudårsaka er fordelinga av midlar mellom år er noko endra. Totalt er det innarbeidd 2,65 mrd. kroner i investering i Nordøyvegen i planperioden Dette utgjer 40 prosent av dei totale investeringane i perioden (sjå figur over), og 53 % av investeringane på samferdsel. I tillegg til Nordøyvegen er det innarbeidd investering i Godøytunnelen på totalt 360 mill. kroner, Sulapakken med 298 mill. kroner (miljøferje), Nordmørspakken med 275 mill. kroner (miljøferje) og 215 mill. kroner til Nerlandsøybrua

69 Forslag til investeringsbudsjett for tannhelsetenestene om lag på same nivå som i økonomiplan for åra Det er lagt inn 49 mill. kroner til investering knytt til kompetanseklinikkar over fireårsperioden , jf. sak T-59/ Kapitalinnskott i KLP Som eit ledd i styrking av KLP sin soliditet har fylkeskommunen i 2016 betalt inn til selskapet om lag 3,1 mill. kroner i eigenkapitaltilskot. Vi går ut frå at det vil bli kravd inn eigenkapitalinnskott av tilsvarande storleik også i åra som kjem. Det er ført opp 4,1 mill. kroner kvart år i eigenkapitalinnskott i KLP Tilbakebetaling av forskotering av fylkesvegar Kommunar og andre kan etter avtale forskottere utbygging av fylkesvegar. Tiltaket blir budsjettert og finansiert med forskoteringa det året investeringa skjer, og forskoteringa blir ført som rente- og avdragfri langsiktig gjeld. Når forskoteringa er tilbakebetalt, blir gjelda erstatta av eit ordinært banklån med renter og avdrag. I framlegget har vi ført opp følgjande tilbakebetalingar av forskoteringar av fylkesvegar: (i mill.kroner) Imarsundsambandet 17,6 17,7 17,8 18,0 Atlanterhavstunnelen 3,8 4,0 4,1 4,2 Fv 663 Elnesvågen 10,8 Fv 654 Frøystadtoppen (T-62/13) 18,8 Sum 51,0 21,7 21,9 22,2 Vi mottar ferjeavløysingsmidlar frå staten til dekning av Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelsen. I statsbudsjettet for 2018 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 21,9 mill. kroner i særskilte overføringar til dekning av dette avdraget (jf. tabell c- fk i «Grønt hefte»)

70 4.5 Finansiering av investeringane Investeringar, kapitalinnskott i KLP og revisjon IKS er i framlegget føresett å ha slik finansiering i økonomiplanperioden : (i mill.kroner) INVESTERINGSPROSJEKT SUM Investeringar 984, , ,8 698, ,8 Investering Nordøyvegen 525,8 693,6 706,5 720, ,7 Kapitalinnskot KLP 4,1 4,1 4,1 4,1 16,4 Aksjekjøp 1) 7,8 7,8 Finansieringsbehov 1 521, , , , ,7 Finansiering: Merverdikompensasjon 158,5 174,9 205,3 128,0 666,7 Investeringsfondsmidler 2) 11,9 4,1 4,1 4,1 24,2 Statstilskot rassikring av fylkesvegar 26,6 116,2 157,7 199,2 499,7 Forskottering kommunar (lån fra kommunar) - Enova-støtte til tilpasning av miljøferjekaier 3) 34,4 74,0 2,8 111,2 Bruk av lånemidler 799,1 725,6 742,8 368, ,3 Finansiering Nordøyvegen: - Bompengebidrag (5,5 % rente) 89,7 89,7 89,7 269,1 RDA-midler Haram kommune 250,0 55,0 305,0 Tilskot fra I.P. Huse 15,0 15,0 Rentekompensasjonsmidler 11,4 13,0 24,4 Meirverdiavgiftskompensasjon 89,4 116,7 116,7 116,7 439,7 Bruk av lånemidler Nordøyvegen 160,0 419,2 500,1 514, ,6 Sum finansiering 1 521, , , , ,7 1) Kjøp av aksjer Spjelkavik Arena 7,5 mill.kroner og i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS 0,3 mill. kroner 2) Beløpet skal finansiere aksjekjøp og kapitalinnskott i KLP 3) Gjeld Sulesund ferjekai og Nordmørspakken Investeringane i perioden er i hovudsak planlagt finansiert ved nye låneopptak og momskompensasjon. I tillegg får vi statstilskot til rassikring, samt kommunale midlar i samband med forskotering av to vegprosjekt Overføringar til investeringsbudsjettet Det er føresett at rentekompensasjon for investeringar i fylkesvegnettet som fylkeskommunen får utbetalt blir inntektsført i driftsbudsjettet, og at tilsvarande beløp blir overført frå driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet til finansiering av Nordøyvegen for 2018 og For 2020 og 2021 vil rentekompensasjonsmidlane brukast til finansiering av auke driftskostander knytt til Nordøyvegen Låneopptak Framlegget medfører følgjande lånebehov i perioden: 36 70

71 4.5 Finansieringsutgifter og gjeld Lånegjeld Ved utgangen av 2017 vil fylkeskommunens lånegjeld vere på mill. kroner. I framlegget til økonomiplan er det føresett slik utvikling av lånegjelda (per 31.12): Figuren under viser utviklinga av lånegjelda i perioden etter dette framlegget (mill. kroner), herav låneopptak på 1 606,6 til Nordøyvegen. Ovanståande figur viser at fylkeskommunens lånegjeld er sterkt stigande i heile perioden Gjeldsgrad i figuren under er definert som netto lånegjeld målt mot fylkeskommunens frie driftsinntekter. Gjeldsgraden gir utrykk for lånegjeldas belastning på fylkeskommunens drift. Gjeldsgraden har i dei seinare åra vore stigande, vesentleg på grunn av auka investeringar til skolebygg og fylkesvegar. Og som figuren viser har Møre og Romsdal fylkeskommune hatt ein sterkare vekst i lånegjelda i forhold til driftsinntektene enn gjennomsnittet for fylkeskommunane

72 Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid har ein stadig større del av fylkeskommunens inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag Rente- og avdragsutgifter Med bakgrunn i den alltid usikre renteutviklinga har fylkeskommunen valt å spreie risikoen gjennom ulik bindingstid på ein del av låneporteføljen. Framlegget inneber slike rente- og avdragsutgifter i perioden: 38 72

73 (i mill. kroner) Økonomiplan Renteutgifter Budsjett Renter lån tatt opp før ,6 99,7 95,7 95,6 97,6 Renter nye lån ,0 26,2 44,2 61,0 Sum renteutgifter 97,6 106,7 121,9 139,8 158,6 Renteutgifter knytt til Nordøyvegen er tillagt investeringskostnaden i byggeperioden, og det er dermed ikkje innarbeidd rentekostnader knytt til dette prosjektet i (i mill. kroner) Økonomiplan Avdrag Budsjett Avdrag lån tatt opp før ,0 190,5 190,5 190,5 190,5 Avdrag nye lån ,0 33,0 71,6 113,0 Ferjeavløsning - avdrag 21,2 21,4 21,7 21,9 22,2 Sum avdragsutgifter 196,2 211,9 245,2 284,0 325,7 Det er føresett at låneopptaka blir gjort per i investeringsåret, og at låna som gjeld dei føreslegne investeringane i det enkelte år har ei avdragstid på 30 år. For Nordøyvegen er det føresett låneopptak i investeringsåret. I framlegget er det lagt til grunn slike satsar på lånerenta (på nye låneopptak samt dei låna som ikkje har fast rente): År ,7 % p.a ,1 % p.a ,3 % p.a ,5 % p.a. Låneopptak til Nordøyvegen er innarbeidd med 3 prosent lånerente. (i mill. kroner) Renter og avdrag År Lån før 2018 Lån Sum ,8 293, ,2 28,4 318, ,2 80,9 367, ,1 137,7 423, ,1 196,2 484,2 I tillegg til avdrag på lån knytt til føreslegne investeringar, fører vi også som avdrag midlar til ferjeavløysingsprosjekta som fylkeskommunane overtok frå staten i samband med forvaltningsreforma i For Møre og Romsdal fylkeskommune gjeld dette Atlanterhavstunnelen og Imarsundsambandet på høvesvis 21,4/21,7/21,9/22,2 mill. kroner for åra I statsbudsjettet for 2017 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tilført 21,4 mill. kroner i særskilte overføringar til dekning av dette avdraget (jf. tabell c-fk i «Grønt hefte»). 4.6 Fondsmidlar Etter reglane i budsjett- og rekneskapsforskriftene skal fylkeskommunens fond delast i bundne og ubundne driftsfond (disposisjonsfond) og bunde og ubundne investeringsfond

74 Med bundne fond er å forstå midlar til formål som er bestemt av styresmakt utanfor organisasjonen Avsetning og bruk Driftsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne driftsfond: Økonomiplan (i mill.kroner) Sum Bruk av skadefondet til finansiering av 50 % tryggleiksstilling -0,3-0,3-0,3-0,3-1,2 Bruk av frie driftsfond til å få balanse i økonomiplanfremlegge 41,9-7,2-85,9-112,2-163,5 Sum 41,6-7,5-86,2-112,5-164,7 For å få balanse i økonomiplanframlegget i perioden har vi måtta føre opp bruk av frie driftsfond som vist i tabellen over. Totalt for økonomiplanperioden vil Møre og Romsdal fylkeskommune netto bruke 164,7 mill. kroner av frie driftsfondsmidlar. Investeringsfond Vi har ført opp følgjande bruk av ubundne investeringsfond: Totalt for økonomiplanperioden vil Møre og Romsdal fylkeskommune netto bruke 24,2 mill. kroner av investeringsfondsmidlar Generelt Vi har delt inn fondsmidlane slik Kapitalfondet Infrastrukturfondet Andre fond Kapitalfondet Per stod det udisponert 143,4 mill. koner på kapitalfondet. Kapitalfondet er midlane som fylkeskommunen fekk for sal av Istad aksjar (i år 2000 og 2001), samt eit delsal av aksjar i Fjord1 (i 2011). Fylkestinget har ikkje gjort vedtak som inneber bruk av kapitalfondet i I dette framlegget til økonomiplan er det ikkje føresett brukt noko av kapitalfondet i salderinga

75 Utviklinga i kapitalfondet kan spesifiserast slik: Kapitalfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143,4 Framlegg til ØP : -Saldering 0,0 Saldo pr ,5 37,9 143, Infrastrukturfondet Infrastrukturfondet er midlane fylkeskommunen fekk for salet av aksjane i Fjord 1 (i 2011). Saldo per var på total 329,4 mill. kroner. I 2017 er det ikkje nytta noko av fondsmidlane. I dette framlegget til økonomiplan er det ikkje føresett brukt noko av kapitalfondet i salderinga. Utviklinga i infrastrukturfondet kan spesifiserast slik: 41 75

76 Infrastrukturfond (i mill. kroner) Investering Drift Totalt Saldo pr ,1 180,3 329,4 Kjøp av aksjar Geitbåt Eigedom AS -6,2-6,2 Saldo pr ,9 180,3 323,2 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -4,1-4,1 Kjøp av aksjer i Spjelkavik Arena -7,5-7,5 Kjøp av aksjer i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival -0,3-0,3 -Saldering 0 Saldo pr ,0 180,3 311,3 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -4,1-4,1 -Saldering 0,0 Saldo pr ,9 180,3 307,2 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -4,1-4,1 -Saldering 0,0 Saldo pr ,8 180,3 303,1 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP -4,1 0,0 -Saldering -74,2-74,2 Saldo pr ,7 106,1 228,

77 4.6.5 Andre disponible fond På andre disponible fond (ekskl. dei fonda som tilhøyrer sektorane) stod det 77,4 mill. kroner per Per utgjer det sentrale disposisjonsfondet 89,8 mill. kroner (driftsdelen). Utviklinga av fondet kan spesifiserast slik: Andre disponible fond (i mill. kr) Investering Drift Totalt Saldo pr ,6 77,4 85,0 ØP : Kapitalinnskott KLP -3,2-3,2 -saldering -31,7-31,7 Reduksjon forskottering Betna - Stormyra -25,0-25,0 T-24/17 Endring av budsjett -22,0-22,0 Resultatvurdering av 2016-rekneskapen 71,1 71,1 Reduksjon bruk av investeringsfond 25,0 25,0 T-54/17 Atlanten kunstis AS -5,0-5,0 T-9/17 Kjøp av aksjar ÅKP Blue Innovation -2,0-2,0 Saldo pr ,4 89,8 92,2 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP - -saldering 41,9 41,9 Saldo pr ,4 131,7 134,1 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP - -saldering -7,2-7,2 Saldo pr ,4 124,5 126,9 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP - -saldering -86,2-86,2 Saldo pr ,4 38,3 40,7 Framlegg til ØP : Kapitalinnskott KLP - -saldering -38,0-38,0 Saldo pr ,4 0,3 2, Oppsummering På kapitalfondet, infrastrukturfondet og andre disponible fond stod det pr ,6 mill. kroner i driftsfondsmidlar og 262,2 mill. kroner i investeringsfondsmidlar. I sum 557,8 mill. kroner. Per var saldoen 308,1 mill. kroner i driftsfond og 257,0 mill. kroner i investeringsfond, totalt 558,8 mill. kroner. Det er lagt til grunn 164,7 mill. kroner i bruk av frie driftsfondsmidlar og 24,2 mill. kroner i investeringsfondsmidlar i Dette framlegget inneber at det ved utgangen av 2021 vil stå igjen 375,0 mill. kroner på fonda, fordelt med 144,3 mill. kroner i driftsfondsmidlar og 226,6 mill. kroner i investeringsfondsmidlar

78 4.7 Tiltak for å få balanse I gjeldande økonomiplan er drifts- og investeringsnivået for høgt i høve til dei framtidige inntektene slik dei var forventa ved behandlinga av økonomiplanen. Økonomiplanen vart derfor saldert ved bruk av driftsfondsmidlar. I dette framlegget til økonomiplan , vil dei inntekter, netto driftsrammer og investeringsrammer som vi gjer framlegg om resulterer i slik ubalanse (+= til gode/-= ubalanse): År i mill. kr , , , ,2 Sum -163,4 Avsetnad til fond i 2018 skuldast at effekten i drifta knytt til premieavviket som er rekna til 37,9 mill. kroner. Vi amortiserer premieavviket over eitt år, og «inntekta» vil kome som utgift i 2019 (alt anna likt). Vi må derfor setje desse midlane av til fond, slik at vi nytte dei året etter. Vi viser elles til vedtakspunkt 9. i saksframlegget til økonomiplan Dette betyr at det drifts- og investeringsnivået som vi gjer framlegg om, er for høgt for åra i høve til forventa inntekter Bruk av disponible driftsfondsmidlar Per står det 308,1 mill. kroner igjen av driftsfondsmidlane. I framlegget har vi lagt inn slik netto bruk av driftsfondsmidlar: År mill. kr , , , ,5 Sum -164,7 Det er lagt til grunn av 0,3 mill. kroner av ubalansen blir dekkja av eit eige fond, jf

79 Del II Nærare om framlegg til økonomiplan med budsjett 2018 for den enkelte sektor 45 79

80 5 SENTRALE STYRINGSORGAN OG FELLESUTGIFTER 5.1 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Det er foreslått følgjande driftsrammer for fellesutgifter og utgifter til fordeling for økonomiplanperioden : På denne utvalsramma blir det budsjettert med fellesutgifter som gjeld heile fylkeskommunen. Dette budsjettområdet har stor innverknad på alle andre einingar i organisasjonen. Fylkeskommunen er organisert slik at ei rekke sentrale funksjonar for drifta av alle ledd i organisasjonen vert handtert frå stabsnivå hos fylkesrådmannen. Oppgåver og tenester som er heilt avgjerande for alle einingane vert løyst her. Det er desse oppgåvene og tenestene som i budsjettet kjem til uttrykk på ramme D01 og D03. Slike fellesutgifter er m.a.: IT-tenester for heile fylkeskommunen Bygg, spesielle eigedomar Bygg, lokale til vidareutleige Vedlikehaldsmidlar for heile fylkeskommunen Organisasjonsutvikling Sentrale opplæringsmidlar Tillitsvaltordning Støtte til tiltak utanfor fylkeskommunens ansvarsområde Andre fellesutgifter for heile fylkeskommunen Løyvinga skal også dekke ymse store kontingentar til dømes til KS og tilskot til Interkommunalt arkiv (IKA) for Møre og Romsdal. Andre døme er lisensar/serviceavtalar av alle modulane ved økonomisystema og det elektroniske sak- og arkivsystemet. Heile sentraladministrasjonen og alle skolane er no inne på Ephorte Web sak- og arkivsystem. Det er utarbeidd ny eigedomsstrategi for den fylkeskommunale eigedomsmassen. Den er vedteke av fylkesutvalet i sak U-24/17 og drøfta i sak HSAMU 16/2017. Det betyr at frå 1. januar 2018 får bygge- og vedlikehaldsseksjonen (ByVe) delegert eigedomsansvaret for heile den fylkeskommunale porteføljen. Vi får då betre oversikt over eigedomsmassen i høve status for tilstand, kompetanse og økonomi. Driftspersonell (vaktmeistrane) blir overført til bygge- og vedlikehaldsseksjonen frå same dato. Det er for 2018 avtalt å overføre 30 mill. kroner frå utdanningssektoren si budsjettramme til ByVe knytt til ansvarsendringa. Det vil i løpet av 2018 bli gjennomført ein OU-prosess på ByVe for å avklare organisering og ressurssituasjon knytt til ansvarsendringa og oppfølging av eigedomsstrategien. Det er derfor noko usikkert enno kva som trengs av endringar i høve ressursar knytt til økonomi og personell fram i tid. Det er også avgjort at reinhaldarane ved Romsdal vidaregåande skole skal overførast til bygge- og vedlikehaldsseksjonen frå Midlane knytt til faktisk lønn og auka behov for 2 nye stillingar pga. av betydeleg arealutviding, blir overført frå ramma til Vidaregåande opplæring

81 Eit anna stort område som ligg her, er utgifter knytt til felles IT-løysingar. Dette området er i stor vekst og endring, og utfordringar må ofte løysast raskt. Ein stor del av ITsystema ved skolane er flytta til sentraladministrasjonen, noko som samla blir billigare og gir betre sikkerheit for heile organisasjonen, i tillegg til meir effektiv bruk av dei faglege ressursane. Ein del av desse felles systema vil vere lagring av data og backup av data (fleire diskhyller, diskar og tapestasjonar for backup). Dette aukar også behovet for fleire vedlikehaldsavtalar, noko ein må ha då desse komponentane er svært driftskritiske. Auka bandbreidde på nettverk fører til behov for fornying av nettverkskomponentar og tryggleiksløysingar. For fortsatt å kunne ha dei same tryggleiksordningane våre, treng vi stadig fornying av lisensar og abonnement. Alle desse behova omfattar heile organisasjonen, inkl. dei vidaregåande skolane og tannklinikkane. Eit stort prosjekt som er planlagt ferdig i løpet av 2017, er omlegging til IP-telefoni og samordna kommunikasjon. Samordna kommunikasjon vil seie at man slår saman telefoni, mobiltelefoni, video og tekstmeldingar i same løysing og samlar alle einingane i fylkeskommunen på same plattform. Ny telefoniavtale (med verknad frå mai 2017) er mykje rimelegare for fylkeskommunen enn forrige avtale, og fører til at vi samla sett får ein reduksjon i telefonutgifter. Drift av telefonløysingane ved dei ytre einingane blir no utført av IT-seksjonen og kostnadane blir ført her. Det gjeld og alle lisens-, vedlikehaldsog serviceavtalar for telefonløysingane som er samla sentralt og blir belasta ITseksjonen. Like eins blir utgiftene knytt til videokonferanseromma belasta IT-seksjonen. Tidlegare blei desse kostnadane fordelt på einingane mot slutten av året. Ved å bruke videokonferanse, kan einingane spare både tidsbruk og reiseutgifter. Når utgiftene no blir overført til IT-seksjonen og ikkje lenger belasta ved einingane, må også midlane, ca. 2 mill. kroner, følge med. Dette blir fordelt ut på einingane i samband med prisjustering av budsjettet for 2018 ved at prisindeksen blir justert ned for å få inndekning for beløpet Endring i driftsramma Årsak til endringane er: Frå 2018: I samsvar med vedtak i sak U-105/12 ligg det inne kroner årleg i økonomiplanperioden til skoleskogplanting. Dette bør vurderes trekt ut. Viser til sak U-8/14 Lyntogforum Møre og Romsdal der kroner blei lagt til i ramma for Frå 2018 blir beløpet trekt ut igjen. I 2017 brukte Møre og Romsdal fylkeskommune 10 mill. kroner til delvis betaling av KLP-premie, og betalte 1,3 mill. kroner mindre i arbeidsgivaravgift. Innsparinga på 1,3 mill. kroner er innarbeidd i ramma for heile perioden, då vi reknar med å bruke av premiefond til betaling av pensjon ut planperioden. Møre og Romsdal fylkeskommune stilte seg positiv til deltaking i Jernbaneforum og betalar ein årleg kontingent på kroner frå 2015, viser til sak T-56/13. Dette bør vurderes trekt ut. Ved en feil blei kroner trekt ut frå ramma to gonger i fjor. Beløpet blir lagt til ramma igjen frå 2018 og vidare. Samordna kommunikasjon, vedlikehaldsutgifter, serviceavtalar og lisensar, kjem på rundt 1,1 mill. kroner i årlege utgifter. Dette blir fordelt ut til einingane ved å redusere prisjusteringa i budsjettet for Dette er ein varig endring

82 Bygge- og vedlikehaldsseksjonen får frå 1. januar 2018 ansvaret for heile eigedomsforvaltninga og driftspersonell (vaktmeistrane). I den samanheng er 30 mill. kroner overført frå ramme D05 Vidaregåande opplæring. 10 mill. kroner av dette beløpet blir lagt til ramme D01 frå 2018 til vedlikehald. Dette er ein varig endring. Fylkesrådmannen skal starte opp eit nytt prosjekt omstilling. For 2018 er det satt av 1 mill. kroner til dette arbeidet. Ramma for 2018 er foreslått styrka med 1 mill. kroner til utviklingsprosjektet Møre og Romsdal 2025 (jf. kap ). Det er lagt inn ei auka inntekt på 2,4 mill. kroner i 2018 til dekning av lån Nordøyvegen. Kommunane Haram og Sandøy skal dekke renter og avdrag på eit lån på 160 mill. kroner over 30 år. Frå er beløpa kommunane skal dekke 10 mill. kroner, 9,9 mill. kroner og 9,7 mill. kroner Prosjekt Møre og Romsdal 2025 Store og raske samfunnsendringar legg føringar for korleis Møre og Romsdal fylkeskommune skal utøve rolla som regional utviklingsaktør. Av store endringar som påverkar oss kan nemnast: Reformer som gir nye strukturar i offentleg sektor, særleg kommune- og regionreform. Forsterka sentralisering av makt både i privat og offentleg sektor Svekka arbeidsmarknad og folketalsutvikling. Med denne bakgrunnen har fylkesrådmannen starta arbeidet om ei breitt anlagt satsing på samfunnsutvikling i Møre og Romsdal fram mot Satsinga er primært retta mot å samordne og forsterke offentleg sektor si rolle som samfunnsutviklar. Målet er at ein i større grad saman, og samordna, kan ta grep for å sikre ei positiv utvikling i den nye regionen Møre og Romsdal. I regionreforma er det fleire forhold som gir nye rammevilkår for utviklinga framover. Styrkeforholda mellom regionane vert vesentleg endra, nye oppgåver til regionane er enno ikkje avklart og regional stat skal i større grad tilpassast regionstrukturen enn i dag. I kommunesektoren skal 14 av våre kommunar gjennom ei samanslåing. Desse kommunane utgjer over 45 prosent av folketalet i fylket. Dette vil krevje store ressursar av dei kommunane det gjeld, men også påverke resten av kommunane i fylket da den nye strukturen gjer at ein m.a. må revurdere interkommunale samarbeid. Regional stat er i rask endring, både grunna regionreforma, men og fordi det skjer strukturendringar og flytting av funksjonar innafor den enkelte etat utan politisk behandling. Fylkesrådmannen rår til at det i budsjettet vert skapt rom for å etablere eit prosjekt i tett samarbeid med Fylkesmann, KS, LO, NHO, dei regionale statsetatane, regionråda og kommunane. Drøftingar med desse partane må gjennomførast før ein kan vere meir detaljert i å beskrive innhald og organisering av prosjektet. Ein er og til ei viss grad avhengig av at innhaldet i nokre av endringsprosessane som er omtala ovanfor vert avklara. I hovudtrekk ser fylkesrådmannen for seg følgande innhald i prosjektet: etablere arenaer for informasjonsutveksling mellom aktørane i prosjektet

83 samordne utviklingsprosjekt, både internt i fylkeskommunen og overfor/mellom dei andre medverkande i prosjektet. medverke i og/eller ta initiativ til nye utviklingsprosjekt knytt til strukturendringar. overvake og skaffe kunnskap om endringsprosessar, og kva konsekvensar dei får i vår region gjennom å følgje dei tett. etablere dialog med sentrale nasjonale premissgjevarar og beslutningstakarar i strukturprosessar. informere politisk nivå om viktige endringar. Fylkesrådmannen foreslår å legge inn 1 mill. kroner i 2018 til dekning av utgifter ved utviklingsprosjektet. Vi kjem tilbake til eventuelle ytterlegare behov seinare år. Fylkesrådmannen kjem tilbake med meir konkret knytt til organisering og innhald i prosjektet etter sonderingar med aktuelle samarbeidsparter Investering (i mill. kroner) INVESTERINGSPROSJEKT Sum Opprystning av bygningsmassen 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 IT - infrastruktur og nettverk 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 Sum sentrale styringsorg./fellesutg. 22,5 22,5 22,5 22,5 90,0 Opprusting av bygningsmassen I investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden er det ført opp årleg 20 mill. kroner til vedlikehald av bygningsmassen, som i hovudsak består av skolebygg. Viser elles til saka om ny eigedomsstrategi for fylkeskommunen, jf. sak U-24/17. IT-området I økonomiplanperioden for er det lagt til grunn 2,5 mill. kroner i investering på IT-områda. Her ligg midlar til fornying av nettverk infrastruktur, inkludert trådlaust nettverk for skolane, tannhelse og sentraladministrasjonen. I tillegg ligg det midlar til infrastruktur for «serverar» og lagring til fylkeskommunen sine IT-system. 5.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D02 Politisk verksemd Det er foreslått følgjande driftsrammer for politisk verksemd for økonomiplanperioden : Utvalsramma omfattar heile den politiske verksemda med unntak av kontrollutvalet og fagskolestyret

84 5.2.1 Endring av driftsramma Årsakene til endringane er følgjande: Frå 2018: I 2017 var det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med avviklinga av stortingsvalet. Beløpet blir trekt ut igjen i I samband med haustens stortingsval, var det naudsynt å skifte ut dei gamle scannerne. Kostnadane til trykking av stemmesetlar har også auka. 0,2 mill. kroner er trekt ut frå ramma i Frå 2019: I 2019 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med kommune- og fylkestingsvalet. Frå 2020: I 2019 var det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med kommune- og fylkestingsvalet. Desse midlane er trekt ut igjen i Frå 2021: I 2021 er det ført opp 0,8 mill. kroner i samband med stortingsvalet. 5.3 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D03 Stabsfunksjonar Det er foreslått følgjande driftsrammer for stabsfunksjonar for økonomiplanperioden : Felles mål Når det gjeld felles mål for verksemda viser fylkesrådmannen til at organisasjonsavdelinga, plan- og analyseavdelinga og juridisk avdeling er stabsavdelingar som yter tenester til alle politiske organ, administrativ leiing, avdelingane og dei ytre einingane. Aktiviteten er såleis i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår i verksemda. Raske omskiftingar og endringar som ligg utanfor avdelingane sin kontroll gjer det vanskeleg å planlegge aktiviteten langt framover, og det kan vere nødvendig å endre fokus undervegs Organisasjonsavdelinga Organisasjonsavdelinga skiftet namn frå administrasjonsavdelinga frå og med den 1. sept Organisasjonsavdelinga sitt hovudmål er: at avdelinga skal ha kapasitet, struktur, kompetanse, tilgjenge og service som er tilpassa behova til fylkesordførar og fylkesrådmann, avdelingane og dei ytre einingane 50 84

85 å utvikle og halde system á jour, vere pådrivar og iverksettar av tiltak innanfor avdelinga sitt ansvarsområde å sørge for gode styringsdata innanfor avdelinga sitt fagfelt Organisasjonsavdelinga omfattar eit vidt spekter av oppgåver. Ein god del av oppgåvene grip over heile organisasjonen, inkl. dei vidaregåande skolane og tannhelse. For å utvikle eit av måla til avdelinga, blir det til stadig jobba med å finne nye, enklare og rimelegare løysingar for heile organisasjonen. Eit døme på dette er IT-seksjonen sin ITsatsing med nye sentrale dataløysingar og teknologi. Her skjer utviklinga veldig raskt. Ved bygge- og vedlikehaldsseksjonen er det jobba svært mykje med eigedomsstrategien. Frå 1. januar 2018 får seksjonen ansvaret for heile eigedomsforvaltninga og alt driftspersonell (vaktmeistrane). Administrativ seksjon og dokumentsenteret er slått saman til ein seksjon. Administrativ seksjon har eit viktig arbeid med å sørve dei om lag 20 politiske utvala med møteinnkallingar, gjennomføring av møte, etterarbeid samt reiserekningar, spørsmål om godtgjersle, tapt arbeidsforteneste etc. Seksjonen yt også støtte til fylkesrådmannen sine stabsavdelingar m.a. når det gjeld budsjett og rekneskap, tilvisingar, løn og reiserekningar. Har også ein sentral rolle i innkjøp, anbod og prosjekt. Seksjonen har ansvaret for gjennomføring av møta i ungdomspanelet og det årlege ungdommens fylkesting med bortimot 100 deltakarar. Elev- og lærlingombodet har ei viktig oppgåve og jobbar med m.a. medverkingssaker for elevar og lærlingar. Dokumentsenteret utgjer ein informasjonsbase for heile verksemda og overfor publikum og media. Her er m.a. sentralarkivet med ansvar for journalføring, arkivering og kvalitetssikring i det elektroniske arkivet. Krav om digitalisering i det offentlege vil stille krav til kompetanse og kapasitet. Kommunikasjonsseksjonen (tidlegare informasjonsseksjonen) har dei seinare åra fått ei auke i oppgåveporteføljen. Dette med bakgrunn i både den vedtekne kommunikasjonsstrategien, og framveksten av nye digitale kommunikasjonskanalar. Dagens nettside mrfylke.no vart utvikla i 2010, og har hatt mindre justeringar dei seinare åra. Vidareutvikling og re-design av nettsidene til fylkeskommunen og intranettet som intern kommunikasjonskanal tilpassa organisasjonen sine behov, blir ei prioritert oppgåve. Det er under vurdering om avisa Spor skal vidareførast som nettavis for Møre og Romsdal. Det er også våren 2017 gjennomført ein felles rekrutteringskampanje for skolane med gode tilbakemeldingar. Gjennom felles rekrutteringskampanje sparer vi annonseutgifter for heile organisasjonen. Eit av hovudmåla er at fylkeskommunen skal stå fram med ein-skapleg profil. Arbeidet med å implementere dette i organisasjonen er godt i gang og det er utvikla logoar med skolenamn og fylkesvåpen til alle skolane. Arbeidet med utforming av arbeidsgivarpolitikken, utvikling og gjennomføring av tiltak innafor denne satsinga har ført til vesentleg meiraktivitet for personalseksjonen dei siste åra. Dette gjeld både i høve større utviklingstiltak og oppfølging av krevjande enkeltsaker i heile organisasjonen. Arbeidsgivarpolitikksatsinga krev at seksjonen, men også andre delar av organisasjonen, set av ressursar til utviklingsoppgåver og utviklingsprosessar. Økonomiseksjonen står for dei sentrale oppgåvene innan løn, budsjett, rekneskap og analyse. Seksjonen er mykje styrt av oppsette planer og fristar, og lover og reglar som skal bli følgt. Seksjonen skal oppretthalde så godt servicenivå som mogleg overfor stabsavdelingar, leiing og politisk verksemd Juridisk avdeling Juridisk avdeling sine hovudoppgåver er: Juridisk avdeling skal yte fagleg bistand til alle politiske organ, administrativ leiing, avdelingane og dei ytre einingane

86 I tillegg til handsaming av til døme forsikringsordninga, skadesaker, klagesaker, tryggleikstiltak, arbeidsrettslege problemstillingar, generell kontrakts- og avtalerett, forvaltningsrett kort sagt alt med unntak av strafferett. Det er eit auka behov knytt særleg opp mot arbeidsrettslege-/bygg- og entreprise og samferdselsjuridiske problemstillingar. Aktiviteten er i stor grad styrt av dei behov som til ei kvar tid oppstår rundt om verksemda. Ut frå ei samla vurdering ser ein det som naudsynt å styrke avdelinga med ressursar til ei ny stilling som ass. juridisk sjef. Fylkesrådmannen har innarbeidd ei styrking av ramma med 1,2 mill. kroner frå Innkjøpsseksjonen, som ligg under juridisk avdeling, har føljande hovudoppgåver: Gjennomføring av større enkeltanskaffingar / rammeavtalar. Administrasjon av rammeavtalar / leverandørkontakt. Bistand til indre og ytre einingar ved konkurransegjennomføring. Anskaffe og vedlikehalde elektronisk verktøy for konkurransegjennomføring og avtaleoppfølging. Utarbeide anskaffelsesprosedyrer og rutiner for å sikre bedriftsøkonomiske gode anskaffingar. Juridisk avdeling/innkjøp har i 2017 hatt ei sterk auke i pågang av tenester frå interne og ytre avdelingar/verksemder. Juridisk avdeling/innkjøpsseksjonen har ytt bistand både i forhold til juridiske og innkjøpsfaglege problemstillingar m.a. til så vel samferdselsavdelinga, utdanningsavdelinga og personalseksjonen og bygge- og vedlikehaldsseksjonen som dei største «enkeltkundar». Avdelinga har og som policy å prøve å hjelpe fylkeskommunale samhandlingspartnarar med juridiske og innkjøpsfaglege tenester Plan- og analyseavdelinga Plan- og analyseavdelinga har følgjande ansvarsområde: Regional planlegging Koordinere iverksetting fylkesplan Kommunal planlegging Statistikk, analyse og kart Hovudmål for avdelinga: Avdelinga har som mål å styrke den heilskaplege samfunnsplanlegginga i Møre og Romsdal. Utarbeiding av planar, planrettleiing etter plan- og bygningslov samt statistikk og analyse som faktagrunnlag for planlegging står sentralt i arbeidet. Fylkesstatistikk og Kommunestatistikk er viktige publikasjonar som vert nytta i planarbeid og politikkutforming i kommunar og fylkeskommunen. Kommunane er den viktigast målgruppa, og ein opplever ein auka interesse for «skreddarsydde» analyser som i nokre tilfelle krev kjøp av datagrunnlag og/eller eksterne utgreiingar. Avdelinga har ei koordinerande rolle for iverksetting av Fylkesplan for Møre og Romsdal og utviklingsprosjekt knytt til denne. Avdelinga har ansvar for organisering av tre tverrfaglege fora (attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar, omstilling og integrering) som skal sikre satsing på dei overordna prioriteringane i fylkesplanen. Kommunereforma utløyser behov for samordning av kommunale planar der avdelinga er ein naturleg samarbeidspart. I «Regional delplan for byar og tettstader» vert det skissert ei ordning med regional areal- og transportplanar i samarbeid med aktuelle kommunar. Innleiande arbeid etter initiativ frå kommunar er i gang. Samarbeid med kommunar om slikt planarbeid krev noko ekstern utgreiing. Plan og analyseavdelinga opplever ei auke i drifts-, lisens og opplæringskostnader knytt til karttenester og programvare for produksjon av analyser

87 Både hjå kommunar og på fagavdelingane i fylkeskommunen er det ein auka etterspurnad av analyser og karttenester som ikkje vert dekt over dagens budsjettrammer. Det er med verknad frå 2018 ein årleg auke i budsjettramma på kroner til dette. Arbeidet med Campus Kristiansund har fått stor merksemd og utløyst eit breitt engasjement både lokalt, regional og nasjonalt. Dette har ført til større etterspørsel etter informasjon, utgreingar og koordinering frå prosjektleiinga si side enn det som vart lagt til grunn for prosjektet. Dette har vorte løyst gjennom bruk av eksisterande ressursar i fylkeskommunen og kjøp av tenester. Det er innarbeidd ein årleg auke på 1 mill. kroner til fylkeskommunens satsing på Campus Kristiansund i perioden Eit samrøystes Fylkesutval gjorde vedtak i sak U-10/17 om at arbeidet med ein regional plan for samordning av bustad-, areal- og transportpolitikken for Ålesundsregionen held fram i tråd med tidlegere vedtak. Vedtaka det vert vist til er Regional planstrategi og Regional delplan for attraktive byar og tettstader. I sistnemnde heiter det m.a. «Fylkeskommunen kan gi kommunane økonomisk støtte til planarbeidet.» Ålesund kommune er no i prosess med å få på plass personalressursar for å starte dette arbeidet på vegne av deltakande kommunar. For å sikre gjennomføring av tidlegare vedtak som vist til ovanfor, finn fylkesrådmannen at det er nødvendig å sette av budsjettmidlar. Det er derfor innarbeidd 1 mill. kroner årleg for Vi vil kome tilbake med meir konkret budsjett for løyvinga etter drøftingar med deltakande kommunar Endring av driftsramma Det er innarbeidd følgande endringar i budsjettet: Frå 2018: Fylkestinget vedtok i sak T-36/16 å etablere ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for tuberkulose i Møre og Romsdal. Slik det ser ut per i dag av innkomne søknadar, kan erstatningsutbetalingane kome på rundt 1 mill. kroner. 1 mill. kroner er lagt til ramma for I samband med etableringa FRAM kundesenter med utvida opningstid, vart det i 2017 overført kroner frå samferdselsavdelinga til IT-seksjonen sitt budsjettområde. Den skal ligge fast i ramma også frå 2018 og vidare. Som ein følge av etablering av samordna kommunikasjon får vi nå ei endring i kvar utgiftene blir ført; tidlegare ved einingane og nå ved IT-seksjonen. 0,9 mill. kroner blir fordelt ut på einingane i samband med prisjustering av budsjett 2018 og overført til IT-seksjonen sitt budsjettområde. Dette er ein varig endring. Frå 1. januar 2018 får bygge- og vedlikehaldsseksjonen (ByVe) ansvaret for heile den fylkeskommunale eigedomsforvaltninga og alt driftspersonell (vaktmeistrane). Av dei 30 mill. kronene som vart overført frå Vidaregåande opplæring sin ramme D05, så utgjer lønn- og driftskostnadar personell 20 mill. kroner. Det vil seie at 20 mill. kroner vert lagt til ramma i Dette er ein varig endring. For å dekke opp for personellmessige endringar som følje av eigedomsstrategien (sjå punkt over), så har ByVe behov for å styrke bemanninga og kontorbudsjettet med til saman 3,2 mill. kroner. Dette er ein varig endring

88 ByVe får frå 1. januar 2018 ansvaret for reinhaldspersonalet ved Romsdal vidaregåande skole. 4,6 mill. kroner til faktisk lønn, økt behov for 2 nye stillingar (pga. av betydeleg arealutviding i nytt bygg) og reinhaldsmiddel, blir trekt frå ramma D05 Vidaregåande opplæring og overført til ByVe. Dette er ein varig endring. Juridisk avdeling har hatt eit høgt arbeidspress over fleire år. Avdelinga opplever ein auka pågang av tenester frå interne og ytre avdelingar/verksemder. Vi har innarbeidd ei styrking av ramma på 1,2 mill. kroner til ny stilling som ass. juridisk sjef. For år 2017 fekk plan- og analyseavdelinga styrka ramma med kroner for å gjennomføre oppfølging- og opplæringstiltak for barnerepresentantane i kommunane. Dette var i samarbeid med Fylkesmannen kroner blir trekt ut frå ramma frå Plan- og analyseavdelinga ser ei auke i drifts-, lisens og opplæringskostnader knytt til karttenester og programvare for produksjon av analyser. Det er innarbeidd ei styrking av ramma på kroner frå Plan og analyseavdelinga starta opp med prosjekt Campus Kristiansund i mill. kroner er lagt i ramma for Arbeidet har fått stor merksemd og utløyst eit breitt engasjement både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ramma er styrka med 1 mill. kroner i åra Sak U-10/17 Regional delplan for samordna bustad-, areal og transport i Ålesund -regionen blei vedteke av eit samrøysta fylkesutval den Ålesund kommune har starta dette arbeidet på vegne av deltakande kommunar. Sjølv om eit konkret budsjett ikkje ligg føre, finn ein det nødvendig å sette av midlar for å sikre gjennomføring av vedtaket. Det er lagt inn 1 mill. kroner årleg for Frå og med 2018 så vil administrasjonsseksjonen, med dokumentsenteret, overta arkiveringa av papirjournalane til tannhelse. Ramma er auka med kroner. Fylkesrådmannen skal starte opp eit nytt prosjekt Møre og Romsdal Som følgje av dette er det foreslått å styrke ramma med 1 mill. kroner. Fylkeskommunen må dei næraste åra omstille drifta til eit berekraftig nivå. Det er foreslått satt av 1 mill. kroner til dekning av utgifter ved eit omstillingsprosjekt som skal setjast i gang i Frå 2019: Fylkestinget vedtok å opprette ei oppreisningsordning for tuberkulosebarn, viser til sak T-36/16 «Etablering av ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for tuberkulose i Møre og Romsdal». 1 mill. kroner vart lagt til ramma for erstatningsutbetalingar for år Beløpet tas ut av ramma frå Fylkestinget vedtok å opprette ei oppreisningsordning for tuberkulosebarn, viser til sak T-36/16 «Etablering av ei oppreisningsordning for barn og unge som blei behandla for tuberkulose i Møre og Romsdal» kroner vart lagt inn til drift av ordninga. Beløpet tas ut av ramma frå

89 Arbeidet med «Oppreisningsordninga for barnevernsbarn», jf. vedtak i sak T 71/14, starta opp 1. januar ,152 mill. kroner vart lagt i ramma per år Fylkeskommunen saman med 30 av kommunane i fylket er saman om dette. Fylkeskommunen dekker 40 % av utgiftene medan kommunane skal dekke 60 %. 1,152 mill. kroner er trekt ut frå ramma frå Frå 2020: Plan og analyseavdelinga starta opp med prosjekt Campus Kristiansund i For perioden blei arbeidet ytterlegare styrka med 1 mill. kroner. 1 mill. kroner er trekt ut frå ramma frå Frå 2021: Plan og analyseavdelinga starta opp med prosjekt Campus Kristiansund i mill. kroner blei lagt i ramma for mill. kroner er trekt ut frå ramma frå Plan og analyseavdelinga starta opp med prosjekt Regional delplan for samordna bustad-, areal og transport i Ålesundsregionen. 1 mill. kroner blei lagt i ramma for mill. kroner er trekt ut frå ramma frå

90 6 UTDANNING Prioriterte arbeidsområde innanfor utdanning er å finne i Fylkesplan for Møre og Romsdal (innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping), kvalitetsplanen for utdanningssektoren og skolebruksplanen. Ansvarsområdet til utdanningssektoren omfattar drift av 23 vidaregåande skolar og 2 tekniske fagskolar med til saman 2000 tilsette og om lag elevar og studentar. Om lag lærlingar skal også følgjast opp på vegen fram mot avlagt fagprøve. 6.1 Mål og hovudutfordringar for utdanningssektoren I Fylkesplan for perioden er det særleg innsatsområdet kompetanse og verdiskaping som peikar på utdanningssektoren. Hovudmåla for kompetanse og verdiskaping er: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Etter fylkesplanen er kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal utdanningssektorens viktigaste styringsdokument. For perioden seier planen at kvaliteten i vidaregåande opplæring skal utviklast ved at utdanningssektoren skal vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen og vere profesjonelle i alt ein gjer. Utdanningssektoren skal og vere fagretta, utviklingsorientert og ha tydeleg respekt for samfunnsoppdraget sektoren er gitt. Hovudmålsettinga i kvalitetsplanen er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 76,2 prosent i 2016 til 79 prosent i For å utvikle kvaliteten og betre gjennomføringa skal følgande område prioriterast: Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Gjennom avtalar om utplassering i yrkesfagleg fordjuping skal skolane arbeide for å formidle elevane til læreplass. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangen frå ungdomskole til vidaregåande skole og frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift. Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Det skal arbeidast med pedagogisk leiing gjennom vidareutvikling av leiarrolla

91 Hovudmål 1: Attraktive byregionar og tettstadar Ein stadig større del av verdas befolkning bur i by. Denne urbaniseringstrenden gjeld og for Møre og Romsdal der det er byane og dei største tettstadane som veks i folketal. Skal Møre og Romsdal konkurrere om folk og funksjonar med resten av landet, må vi bygge attraktive byar og tettstader. Dei tre største byane Ålesund, Molde og Kristiansund har ein særskilt viktig regional rolle i sin region når det gjeld busetting, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitet, handel, samferdsel og utdanning. Tettstadane har også regionale funksjonar det er viktig å utvikle. Gjennom utvikling av fylkeskommunale skolar og leige av eigedomar til utdanningsformål, er utdanningssektoren med og bidreg til utvikling av byar og tettstadar i fylket. Investeringsplanen viser dei planlagde investeringane i skolebygg (kap. 6.3). Hovudmål 2: Internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Handlingsprogrammet for 2017 seier at eit av tiltaka for å nå hovudmål 2 er at vi skal ha innslag av entreprenørskap i utdanninga. Framtidige arbeidstakarar og arbeidsskaparar skal få trening i etablering av bedrift gjennom elevbedrift/studentbedrift i studiet. For å få dette til må det samarbeidast med fleire aktørar (Ungt Entreprenørskap, kommunane, NTNU Ålesund, HiMolde og HiVolda). Ein skal og vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for erfaringsdeling, utveksling og læring i Innovasjon og entreprenørskap. Hovudmål 3: Levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode buog oppvekstmiljø For å styrke kontakten med lokalt næringsliv skal det i samarbeid med Ungt Entreprenørskap gjennomførast innovasjonscampar, og elevar og studentar skal få tilbod om deltaking i elev- og studentbedrifter. Hovudmål 4: Fleksibelt utdanningssystem Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering. Dynamiske regionar er prega av sterke kompetansemiljø, nyskaping og entreprenørskap. Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane, og skulane skal levere kompetanse som arbeidslivet har bruk for. Krav til kompetanse i arbeidslivet har endra seg mykje dei siste tiåra, og dette gjer arbeidet med betre gjennomføring i den vidaregåande opplæringa svært viktig. I betre gjennomføring ligg både at fleire skal fullføre vidaregåande opplæring, men og at elevane fullfører med høgare kunnskapsnivå. Ein viktig føresetnad for å auke gjennomføringa er god tilgang til lære- og opplæringsplassar i privat og offentlege sektor. God karriererettleiing og rådgiving skal gi målgruppa innsikt i dei mulegheitene som finst i arbeidslivet i fylket. I planperioden skal det arbeidast med å forankre studiet i kjemi- og prosessteknikk ved Fagskolen i Kristiansund. Det skal og arbeidast med å auke rekrutteringa til studiet

92 I perioden skal det og arbeidast med å greie ut studietilbod i havromsteknologi og digital kompetanse ved skolen. I samspel med næringslivet skal det og arrangerast arbeidsverkstader om korleis ein kan skape innovasjon og endring i vidaregåande opplæring. Det skal gjennomførast eit prosjektet for integrering gjennom vaksenopplæring. Dette er eit prosjekt som blir støtta av EU-programmet Erasmus. I perioden skal det og arbeidast for at fleire elevar i vidaregåande opplæring skal kunne ta delar av utdanninga si i utlandet. Ein skal og arbeide for at unge vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet. Sunndal kommune arbeider for å få etablert eit Newton-rom i kommunen. Eit slikt rom skal mellom anna gi barn og unge god lærings- og meistringsoppleving innan naturfag, matematikk og teknologi og skape engasjerte og utforskande barn og unge som kan gjøre en forskjell i framtida. Rommet er planlagt etablert i eit samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, Hydro Aluminium Sunndal, Aura kraftverk, Driva og Sunndalsfjorden, og Nofima. Fylkesrådmannen meiner dette kan bli ein relevant og nyskapande møte- og samarbeidsarena for skoler og arbeidsliv i regionen, og at dette er ei satsing som passar godt saman med fylkeskommunen sine rollar som utdanningsaktør og regional utviklingsaktør. Det blir derfor foreslått å sette av 1,5 mill. kroner til eit slikt samarbeid. Hovudmål 5: Betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Den viktigaste utfordringa for sektoren er å sørgje for at flest mogleg av elevane i vidaregåande opplæring gjennomfører, fullfører og består utdanninga. Fylkestinget satt som mål at 79 prosent av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2010 skulle ha gjennomført vidaregåande opplæring i Tal frå Utdanningsdirektoratet (skoleporten.no) viser at i Møre og Romsdal er gjennomføringstala betre enn for landet sett under eitt, men at ein så langt ikkje har nådd målet på 79 prosent. Diagrammet nedanfor viser at 75,7 prosent av dei som starta vidaregåande opplæring i dei offentlege skolane i Møre og Romsdal i 2010 har fullført og bestått innan fem år. For landet som heilhet er talet 72,1 prosent. For dei elevane som starta opplæringa i 2011 gjennomførte 74,5 prosent innan 5 år I Møre og Romsdal. For landet som heilhet er talet 72,4 prosent

93 Innanfor yrkesfaga er gjennomføringa vesentleg dårlegare (64,1 prosent). Likevel er gjennomføringstala for Møre og Romsdal vesentleg betre enn tala for landet sett under eitt (59,4 prosent)

94 For studieforberedande program er tilsvarande tal 88,6 prosent for Møre og Romsdal og 85,8 prosent for landet. Høg gjennomføring er avhengig av at elevane som startar på vg1 vel eit utdanningsprogram som passar for dei. For å sikre dette må elevane få råd og rettleiing før dei gjer sine val. I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangane i utdanningsløpa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Det blir arbeidd med å utvikle samarbeidet med kommunane for å lette overgangen frå grunnskole til vidaregåande skole. Ein skal sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Overgangar Overgangane frå grunnskole til vidaregåande opplæring og frå skole til bedrift er spesielt sårbare i forhold til fråfall. I "Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring" blir det arbeidd med å gjere fylkeskommunen sitt arbeid for betre gjennomføring meir systematisk og kunnskapsbasert

95 Det blir arbeidd vidare med å etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning. Dei vidaregåande skolane og PP-tenesta skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga. Det skal og arbeidast for at handlingsplanane mellom skolane og PPT sikrar at PPT blir ein naturleg samarbeidspartnar for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid. PPT sin kompetanse skal og nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. Det skal vidare arbeidast med å betre kvaliteten i elevtenesta på skolane. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Mange elevar slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing rundt tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Skolane skal og i samarbeid med oppfølgingstenesta og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd. Det skal i perioden og arbeidast for at fleire skolar skal ta i bruk verktøya VIP (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen) og VIP-makkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. VIP sett fokus på tema rundt psykisk helse i skolekvardagen og fokuserer på å skape klassemiljø der elevar blir sett for å førebygge psykiske helseplager og gjere det lettare å oppdage om nokon har det vanskeleg. Hovudmålsettinga med VIP-makkerskap er å skape eit inkluderande klasserom der færre elever skal oppleve at dei faller utanfor. Det skal og arbeidast med å betre kvaliteten i vurderingsarbeidet slik at ein fremjar elevane sitt læringsutbytte. Ein skal tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse slik at skolane har eit personale som kan ivareta elevane sosialt og emosjonelt. Det blir arbeidd med å skape delingsarenaer som kan auke dei grunnleggande ferdigheitene og den tilpassa opplæringa. Yrkesrettingsprosjektet FYR er vidareført. Prosjektet skal forbetre yrkesrettinga og relevansen i fellesfaga på yrkesfaglege utdanningsprogram. Læreplassar Søkjartalet til læreplass har vore stigande dei siste åra. I 2017 var det 1281 primærsøkjarar til fagopplæring. For 2016 var søkjartalet 1210 og i 2015 var det 1183 primærsøkjarar. Dette visar at det er ei klar auke i søkjarar til yrkesfagleg utdanning i vårt fylke. Formidlinga for 2017 blir ikkje avslutta før 1. november. Eksakte tall ligg derfor ikkje føre enno. Per 1. oktober 2017 er det registrert 1017 nye lærekontraktar. På same tid i fjor var det registrert 947 nye kontraktar. Ved årsskiftet var det 2227 løpande lærekontraktar og 93 opplæringskontraktar. I 2016 vart det avlagt 1877 fag- og sveineprøver. Aksjon fleire læreplassar er eit tiltak for å få fleire til å fortsette i opplæring etter vg2. Mellom anna mangel på læreplassar gjer at mange på yrkesfag vel påbygging til studiekompetanse (vg3), men det er berre om lag 60 prosent av elevane som gjennomfører dette kurset. Av dei som teiknar lærekontrakt og gjennomfører opplæringa i bedrift, greier omlag 93 prosent fagprøva. For dei som tek påbyggingskurs etter fagprøve (vg4) er gjennomføringa om lag 80 prosent

96 I perioden skal det arbeidast for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar blir innfridd. Det skal og arbeidast for å auke talet på lærlingar i fylkeskommunen og statlege etatar. Fagnettverka skal brukast aktivt i bruken av verktøyet «Finn lærebedrift». Aksjon lærebedrift skal vidareførast og lærekandidatordninga skal vere eit tilbod innan praksisbrevordninga. I sak UD-8/17 vart det vedtatt å tilsette fire formidlingskoordinatorar. Det er no tilsett ein koordinator i kvar av dei fire regionane Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. Desse skal mellom anna arbeide for å skape fleire læreplassar. Karriererettleiing I planperioden skal fylkeskommunen tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnets behov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Det skal og tilbydast karriererettleiing til minoritetsspråklege unge og vaksne. Forbetring og vidareutvikling av Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at ein når desse måla. I planperioden skal det og etablerast ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnsperspektivet. Spesialundervisning Dei seinare åra har utgiftene til spesialundervisning auka vesentleg meir enn utgiftene til ordinær undervisning. I følgje KOSTRA-tal ligg ikkje ressursbruken til tenesta spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring høgare i Møre og Romsdal enn elles i landet. Om ein ser utgiftene pr. elev for KOSTRA-indikatorane 561 og 562 samla ligg utgiftene noko lågare enn for landet elles. Kapasitet Dei siste åra har ein i skolebruksplana søkt å redusert talet på elevplassar for å få ei betre tilpassing mellom økonomiske rammer, kapasitet og søkjarar til vidaregåande opplæring. Ein må ha ein kapasitet som sikrar god ressursutnytting. Samtidig er det ei målsetting at dei fleste elevane skal få sitt primære utdanningsønske oppfylt. Dei siste åra er det og satt i gang nye tilbod. Då blir det utfordrande å tilpasse kapasitet og tilbodsstruktur til tronge økonomiske rammer. Med ein stram økonomi er det ikkje mogleg å oppretthalde ein stor klasse-reserve. Dette kan bety at færre søkjarar kan få oppfylt sitt første utdanningsønske. I 2017 fekk likevel 91 prosent av søkjarane med ungdomsrett innfridd sitt første ønske om utdanningsprogram. Tabellen nedanfor viser utviklinga med omsyn til innfriing av første ønske for elevane med ungdomsrett. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd statistikk som viser at samanlikna med resten av landet ligg Møre og Romsdal litt lågare enn snittet når det gjeld å innfri elevane sitt første ønske om skoleplass (1. inntak 2017)

97 Årgangstal Tal på åringar i fylket teke frå Grunnskolens Informasjonssystem - GSI - der kommunane og private skolar er pålagde å legge inn faktisk elevtal på trinna For planperioden legg ein derfor til grunn dei elevane frå 6. trinn til 10. trinn som faktisk er registrert i grunnskolane i fylket. Diagrammet viser den venta utviklinga for elevtalet for vg1: åringar totalt Alle inntaksregioner Diagrammet over viser at ein ikkje kan vente auke i elevtalet i planperioden. Når det gjeld utviklinga i elevtal for byane er det heller ikkje grunn til å vente større endringar i behovet for elevplassar. Diagrammet nedanfor viser dette

98 16-åringar Inntaksregion Kristiansund Inntaksregion Molde Inntaksregion Ålesund Inntaket til skoleåret 2017/2018 Av den samla kapasiteten på elevplassar i dei vidaregåande skolane er det 923 ledige plassar per 1.oktober. Trinn Klasser Plasser Ledig Vg Vg Vg Totalsum På Vg1 trinnet er det i år totalt 199 ledige plassar mot 163 førre året. På Vg2 er det 402 ledige plassar mot 308 førre året. På Vg3 er det 322 ledige plassar mot 293 året før. Av utdanningsprogramma på Vg1-trinnet er det svakast oppfylling på Kunst, design og arkitektur, Medier og Restaurant og matfag, jf. tabellen nedanfor

99 6.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for dei vidaregåande skolane i perioden : Det er foreslått følgjande endringar av ramma: Frå 2018: I forhold til 2017 er ramma redusert med 0,9 mill. kroner på grunn av inndekning av underskott ved vidaregåande skolar I forhold til 2017 er ramma høgda med 3,9 mill. kroner i samband med auke i lærlingtilskot I forhold til 2017 er ramma redusert med 30 mill. kroner grunna at bygge- og vedlikehaldsseksjonen frå 2018 tek over ansvaret for skolane sine vaktmeistrar og vedlikehald av skolebygga. I forhold til 2017 er ramma redusert med 4,6 mill. kroner fordi bygge- og vedlikehaldsseksjonen tek over ansvaret for reinhaldarane ved Romsdal vgs frå I forhold til 2017 er ramma auka med 1,5 mill. kroner grunna etablering av Newton-rom i Sunndal. Frå 2019: I 2018 vart det lagt inn ein auke av ramma på 1,5 mill. kroner til Newton-rom i Sunndal. Beløpet er trekt ut av ramma i I forhold til 2018 er ramma i 2019 og 2020 auka med 1,2 mill. kroner som følgje av redusert inndekning av underskot ved vidaregåande skolar

100 Frå 2021: Ramma er auka med 1,2 mill. kroner i forhold til 2019 som følgje av redusert inndekning av underskot ved vidaregåande skolar. Økonomiske driftsmål for skolane Skolane hadde i 2016 eit mindreforbruk på om lag 22,9 mill. kroner på skolerammene. Ein har i dag eit omfattande system av undervisningsgrupper der ei gruppe kan ha 30(28) eller 15(12) elevar. Ein har og halve grupper som kan ha 7 eller 15 elevar, og ein har småskala-tilbod. Skolane blir tildelt økonomiske rammer etter kva utdanningsprogram dei ulike gruppene høyrer til. Med eit så omfattande system av grupper kan budsjettkonsekvensane av kapasitetsreduksjonar blire uoversiktlege. For skoleåret 2017/2018 har vi 517 slike grupper. Dagens skole- og tilbodsstruktur inneber at oppfyllinga i gruppene ved mange skolar er dårlegare enn ynskjeleg. Dette gjeld særleg dei mindre skolane i distrikta. Dei små distriktsskolane disponerer derfor i mange høve vesentleg meir midlar per elev enn dei store skolane i byane. I sak Ud-5/14 la fylkesrådmannen fram sak om nye tilbod og ressursar til særskilte tilbod. Vedtaka i denne saken ligg til grunn i dette framlegget

101 Driftsrammer Det er foreslått slike driftsrammer i økonomiplanperioden: I rammene er det justert for venta prisvekst i Rammene er ikkje justert for lønsoppgjeret i Dette blir gjort seinare, jf. kap Ressurssentra skal vere sjølvfinansierande og det blir derfor ikkje tildelt midlar frå fylkestingsramme D05 til drift av ressurssenter. Ramme 34 Felleskostnader vg. skoler Ramma inneheld mellom anna klassereserve, felles utgifter til dataverktøy (Vigo, Extens, m.m.), digitale læremiddel og stillingsbanken. Klassereserven er oppretta for å kunne ivareta eit fleksibelt inntak slik at ein kan tilpasse kapasiteten etter søkjarane sine preferansar

102 I perioden må ein ha stramme inntak fordi klassereserven er svært knapp. For budsjettåret 2018 er det lagt inn ein klassereserve på 5 mill. kroner til klassar som blir oppretta hausten I ramma ligg det inne om lag 16 mill. kroner til digitale læremiddel. Av dette utgjer midlar til Nasjonal digital læringsarena (NDLA) 4 mill. kroner. I tillegg til dette ligg det i skolerammene inne om lag 5,8 mill. kroner til læremiddel. I ramma ligg det også inne 1,5 mill. kroner til Newton-rom i Sunndal. Ramme 35 Fagopplæring Ramma dekkjer tilskot til lærebedrift, fagprøver/drift av prøvenemnder og fagopplæring i skole. I tillegg til lærlingordninga har ein ei lærekandidatordning der ein kandidat kan inngå ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Innanfor desse ordningane har fylket eit ansvar for å dekkje kostnader til tilskot til bedriftene som tek imot lærekandidatar. Sidan hausten 2016 har det vore mykje usikkerheit i lærlingsituasjonen. Dette har samanheng med låg etterspurnad i maritim sektor og oljerelatert industri. Situasjonen kan bli like vanskeleg i delar av industrien også i dei neste åra. Det er mange elevar som har starta på VG2 i fag der det å skaffe læreplassar kan bli utfordrande. Mest sannsynleg må fylkeskommunen bidra med ekstra tilbod til desse elevane. I ramma ligg det inne midlar til 4 formidlingskoordinatorar. Ramme 37 Spesialundervisning Spesialundervisningsmidlane blir i hovudsak tildelt vidare til skolane. Midlane vert tildelt etter elevane sitt hjelpebehov og er særleg retta inn mot elevar som treng spesialundervisning i alle fag. Skolane blir og tildelt midlar til særskilt tilrettelagt språkopplæring for minoritetsspråklege frå ramma. I ramma ligg det og inne midlar til eksterne tenestekjøp. I sak Ud-23/08 om kjøp av tenester vedtok utdanningsutvalet at ein skal leggje til rette tilbod i heile fylket for elevar som og treng butrening. Gjennom dei ulike byggjeprogramma sørgjer ein for areal og tilpassingar til elevar som treng særskilt oppfølging, noko som gjer at ein løpande vurderer omfanget av tenestekjøp. I sak Ud-30/14 var ramma auka med 14 mill. kroner grunna sterk auke i utgiftene til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklege og eit høgare tal særleg krevjande elevar (elevar som i følgje sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning og oppfølging av vaksenperson heile skuledagen). Ramma vart auka med 14 mill. kroner for at skolane skulle kunne få overført same beløp per særleg krevjande elev som tidlegare ( kroner). Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 38 PP-tenesta Ramma omfattar kjøp av pedagogisk-psykologiske tenester. Ramma er vidareført på same nivå som i Ramme 39 Oppfølgingstenesta Tenesta er bemanna med 8 stillingar fordelt på 4 regionar i fylket. Oppfølgingstenesta er ei lovpålagt oppgåve for fylkeskommunen jf. Opplæringslova 3-6 og forskrift til Opplæringslova 13. I Møre og Romsdal fylkeskommune skal oppfølgingstenesta i tillegg møte til Avklaringsmøte om ein elev står i fare for å bryte utdanninga si. I Avklaringsmøte skal det skrivast ei oppfølgingsplan. Den vidaregåande skolen kallar inn til møtet. Oppfølgingstenesta i Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt ei stabil portefølje med om lag 1200 ungdommar. Det er om lag 50/50 jenter og gutar i porteføljen

103 Ressursinnsatsen i oppfølgingstenesta må sjåast i samanheng med korleis ein skal utvikle fleksibiliteten og mangfaldet innanfor opplæringssystemet slik at ein kan gi eit opplæringstilbod til dei aller fleste. For denne ungdomsgruppa er samhandlinga med lokalt arbeidsliv, NAV og kommunane svært viktig. Ramma er vidareført på same nivå som i Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Opplæringa er ein viktig del av fylkeskommunen sine tiltak for regional utvikling. Tilstrøyminga av vaksne med rett til vidaregåande opplæring har stabilisert seg dei siste åra. Lovendring gjer likevel at omfanget av vaksenopplæring kan auke, mellom anna fordi fleire minoritetsspråklege vil få rett til vaksenopplæring. Ramma blir foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 41 Utdanningsavdelinga Utdanningsavdelinga skal sette i verk tiltak som støttar opp under nasjonale utdanningspolitiske målsettingar og fylket sine utdanningspolitiske målsettingar og tiltak. Dette sett store krav til administrasjonen, både når det gjeld utviklings- og driftsoppgåver. Ansvaret til skoleeigar er tydeleggjort i lovverket dei siste åra og kvalitet i opplæringa har mykje større fokus no enn tidlegare. Utdanningsavdelinga har i løpet av dei siste åra fått fleire oppgåver å løyse mellom anna på grunn av endringar i lov og forskrift. Dette har ført til at krava til avdelinga som forvaltningsorgan har auka. Ymse utviklingsprosjekt som er initiert og finansiert av staten, stiller og auka krav til avdelinga. Ramme 42 Eksamenssekretariatet Ein skal kvalitetssikre eksamensarbeidet for elevar og privatistar i den vidaregåande opplæringa i fylket. Kvart år blir det avvikla vel privatist eksamenar i fylket. Inntektene til desse eksamenane er regulert av Kunnskapsdepartementet som fastset prøveavgifta. Prøveavgifta dekkjer berre ein del av utgiftene fordi eksamensavgifta ikkje er i samsvar med kostnadene ved gjennomføring av eksamen for privatistane. Det er ti skolar som har fått ansvar for å gjennomføre eksamen for privatistar. Det administrative arbeidet omfattar både bruk av personalressursar, materiell og utstyr. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 44 Gjesteelevar Gjennom lovendring er det no slik at fylkeskommunen må betale for alle elevar som får skoleplass i andre fylke. Det er svært vanskeleg å anslå de økonomiske konsekvensane av lovendringa og ramma er derfor foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar (barnevern) Det er i hovudsak talet på barn i grunnskolealder og behovet det einskilde barnet har for tilpassa opplæring/spesialundervisning som legg grunnlaget for ramma. Vedtak om institusjonsplassering blir gjort av barnevernet, noko som gjer at det er uråd på førehand å sjå dei budsjettmessige konsekvensane år for år framover. I 2012 vart det nytta om lag 17,7 mill. kroner til formålet. I 2013 auka dette til 23,5 mill. kroner. I 2014 var forbruket 20,7 mill. kroner. I 2016 var forbruket 17,1 mill. kroner. Ramma er foreslått vidareført på same nivå som i Ramme 47 Kompetanseheving av personal Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigar skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleigar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet

104 I arbeidsgivarpolitikken er det eit hovudmål for Møre og Romsdal fylkeskommune å vere ein organisasjon med tydeleg kultur for læring, der leiarar og medarbeidarar viser vilje til kontinuerleg utvikling og refleksjon over eigen praksis. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid er ein del av kjerneverksemda i Møre og Romsdal fylke, og er ein kontinuerleg prosess. Kompetanseutvikling av dei tilsette er den viktigaste innsatsfaktoren for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å ivareta alle funksjonar er det viktig at utdanningssektoren har medarbeidarar med kompetanse til å kunne oppfylle dei kvalitetskrava som blir sett til drift og administrasjon av skolane. Fylkesutdanningssjefen legg derfor stor vekt på at flest mogleg av dei tilsette i vidaregåande opplæring deltek i kompetanseutviklande tiltak. I sak T-79/11 vedtok fylkestinget at det årleg skulle settast av 9 mill. kroner til ramme 47 Kompetanseheving av personale. Dette er foreslått vidareført i planperioden. 6.3 Investeringar Vidaregåande opplæring (i mill. kroner) Sum INVESTERINGSPROSJEKT Opprusting av bygningsmassen 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 I02 Sentrale styringsorgan/ fellesutgifter 20,0 20,0 20,0 20,0 80,0 Utstyr/ universell utforming /ped. Utforming 15,0 15,0 15,0 15,0 60,0 Romsdal vgs 59,2 59,2 Spjelkavik vgs 67,5 67,5 Fræna vgs - marinefag 7,0 7,0 Fagerlia vgs, BT1 40,0 83,0 123,0 Ørsta vgs 11,0 40,0 150,0 99,0 300,0 Ålesund (Sørsida) 40,0 155,0 188,0 60,0 443,0 Ålesund (Sørsida) BT2 - kjøp av tomt 10,0 10,0 Borgund vgs 10,0 65,0 20,0 95,0 Kristiansund vgs. B09 5,0 5,0 Gjermundnes vgs 10,0 33,0 50,0 7,0 100,0 Tingvoll vgs 5,0 30,0 35,0 Fagerlia vgs, BT2 1,0 1,0 Fræna vgs - rehabilitering/utskifting 20,0 30,0 50,0 Atlanten vgs - rehabilitering/utskifting 35,0 35,0 Kristiansund vgs - rehabilitering/utskifting 20,0 20,0 Sykkylven vgs - rehabilitering/utskifting 40,0 40,0 I03 Videregåande opplæring 289,7 421,0 503,0 237, ,7 I økonomiplanane frå 2003 og fram til i dag har Møre og Romsdal fylkeskommune satsa offensivt på nybygg og opprusting av dei vidaregåande skolane. Denne satsinga vil fortsetje også i denne økonomiplanperioden. I forbindelse med utarbeidelsen av Møre og Romsdal fylkeskommune sin eigedomsstrategi vart det i 2016 gjennomført ei tilstandsanalyse av dei vidaregåande skolane. Det er definert fire tilstandsgrader der 0 er best og 3 er dårlegast. Tilstandsanalysen viste ein samla tilstandsgrad for porteføljen på 1,3, noko som er litt dårligare enn ambisjonsnivået på 1,

105 Sju prosent av bygningsmassen er vekta til tilstandsgrad 3, og totalt er vedlikehaldsetterslepet for porteføljen estimert til 1,2 mrd. kroner. Utfordringa med vedlikehaldsetterslepet er i stor grad konsentrert til nokon få skolar. Dette tyder at fylkeskommunen har ein relativ god bygningsmasse, men at det finnes eit stort etterslep på nokon skolar. Grunnlag for prioriteringar Prioriteringane følger av investeringsprogrammet vedtatt av fylkestinget i sak T-22/17. Det ble i saka vedtatt ein prioriteringsliste for utviklingsprosjekter, og rehabilitering- /utskiftingsprosjekter. Investeringar i økonomiplanperioden Det er knytt stor uvisse til investeringsbehovet i eit tidleg stadium i planleggingsprosessen for kvart prosjekt. Fram til forprosjekt er ferdig, må tala derfor berre sjåast på som eit grovt anslag for samla kostnader knytt til det einskilde prosjekt. Romsdal vgs For Romsdal vgs legg vi til grunn forprosjektet for BTR2 (inkl. BT3) jf. sak til fylkestinget i desember 2014 med eit estimert kostnadsoverslag på 493,1 mill. kroner (inkl. mva., eks løn- og prisstigning fram til ferdigstilling). Det vart i økonomiplanen lagt inn forventa prisstigning fram til ferdigstilling på 26,9 mill. kroner, slik at revidert kostnadsramme ligg på 520,0 mill. kroner. Ved Romsdal vgs blir det bygd m 2 nybygg i hovudsak for byggfag, helse og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon, samt fellesfunksjonar som kantine, bibliotek og administrasjon. Bygget er innovativt og skal byggast med lavteknologiske ventilasjonsløysingar og stor grad av massivtre. Nybygget er venta å stå ferdig hausten 2017, utomhusanlegg hausten Spjelkavik vgs For Spjelkavik vgs ligg til grunn fylkestingets vedtak i sak T-76/15 K452 Spjelkavik vgs - Forprosjekt. Forprosjektet har ei samla kostnadsramme på 217,5 mill. kroner inkl. mva og inkl. prisstigning fram til ferdigstilling. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i desember Det vart i september 2017 oppdaga asbest under rehabiliteringsfasen av Spjelkavik vgs. Funnet av asbest vil medføre ein auke i utgifter knytt til prosjektet. Prosjektet har ikkje nok marginar til å dekke den auka utgifta og prosjektet trenger derfor ei auke i ramma på 7,5 mill. kroner inkl. mva. Auka i ramme vil gi ein total kostnadsramme for prosjektet på 225 mill. kroner inkl. mva. Spjelkavik arena Det vart i sak T-66/14 gjeve fullmakt til fylkesrådmannen til å etablere eit aksjeselskap saman med Spjelkavik IL og andre aktuelle samarbeidspartnarar for utbygging og drift av ny idrettshall. Det er ein føresetnad for fylkestinget at Ålesund kommune står som garantist for dei økonomiske forpliktingane til Spjelkavik IL, Ålesund klatreklubb og Ålesund Ju Jitsu-klubb/Ålesund Judoklubb (T-43/16). Garantisaka til Ålesund kommune blir behandla i bystyret 2. november. Samla ramme for idrettshallen er så langt grovt estimert til ca. 174 mill. kroner inkl. mva. Idrettshallen vil bli ein 3-sals løysning med klatrehall og lokalar for kampsport. Fylkesrådmannen arbeider med å greie ut korleis eigarparten i aksjeselskapet skal fordelast. Det vil komme eigen sak med informasjon om prosjektet i

106 Dersom Ålesund kommune ikkje garantere for dei økonomiske forpliktingane til idrettslaga vil det seinare komme ei eiga sak kor alternativa til fylkeskommunen vil bli drøfta. Fagerlia vgs Fylkesutvalet vedtok byggeprogrammet for Fagerlia vgs i sak U-118/14 og U-25/17. Første byggesteg skal erstatte undervisninga ved Sørfløya på Ålesund vgs Volsdalsberga. Utbygginga på Fagerlia gjev også noko kapasitetsauke innan yrkesfag i Ålesundregionen. Fyrste byggesteg er forventa å ha ei samla kostnadsramme på 150 mill. kroner. Det er inngått ein samspills-kontrakt og det er forventa at forprosjekt er ferdig hausten 2018 med endeleg kostnadsramme. Dei resterande bygningane på Fagerlia har store utfordringar knytt til dei tekniske anlegga. Vedlikehaldsbehovet er vurdert til ca. 150 mill. kroner. Det er ønskeleg at opprusting av tekniske anlegg og ombygging for meir funksjonell og arealeffektiv skole kan gjerast etter at Ålesund vgs har flytta ut av Volsdalsberga, og at skolelokala kan brukast som mellombels lokale for Fagerlia vgs. Da kan ombygging og opprusting av bygga på Fagerlia skje raskare og rimelegare enn om det må gjerast med undervisning i bygga. Ørsta vgs Tilstandsanalysa i samband med eigedomsstrategien viser store behov for opprusting av bygningsmassen i tre av dei fire bygga på Ørsta vgs. Bygningsmassen har eit samla vedlikehaldsetterslep på 113 mill. kroner. Skolen er klart dårlegast i fylkeskommunen både i høve til tilstand og økonomisk vedlikehaldsetterslep. Det har i perioden vore arbeidd godt saman med Ørsta kommune om å greie ut lokalisering av ny vidaregåande skole. I samband med den nye sentrumsplana til Ørsta kommune er det lokalisert tomt for eit nytt bygg i sentrum av kommunen. Det planleggast å bygge ein ny vidaregåande skole saman med eksisterande kulturhus i Ørsta kommune. Slik kan ein nytte lokala ein større del av dagen, samt halde kostnadane nede. Ørsta kommune arbeidar med reguleringsplanen. Det vil komme ein eigen sak i 2018 om mogelege sikringskjøp av eigedommar for å utvikle tomta ved kulturhuset til vidaregåande skole. Det er budsjettert 1,0 mill. kroner til planlegging i 2018, og i tillegg vil det komme kostnader i samanheng med sikringskjøp av to nærliggande eigedomar. Ålesund vgs For Ålesund vgs ligg Fylkestingets vedtak i sak T-21/17 K002 Sørsidebygget i Ålesund byggeprogram til grunn. Ålesund vgs skal etter denne planen lokaliserast i nybygg plassert på sørsida av Aspøya i Ålesund sentrum, samstundes med at deler av undervisninga skal skje ved Latinskulen. Ålesund kommune vil ha nye lokalar for Kulturskolen i samdrift med den vidaregåande skolen. Det er og tatt inn lokale til Teatret Vårt (Barneteatret Vårt) i bygget. Bygget vil vere eit første byggesteg i utvikling av sørsideområdet i sentrum. Det er derfor også lagt stor vekt på korleis bygget kan stimulere til god byutvikling. Fylkeskommunen skal stå som byggherre for prosjektet. Første byggetrinn av Sørsidebygget i Ålesund er førebels grovt kalkulert til ca. 450 mill. kroner. Ålesund kommunen sin del på om lag 1/3 av kostnadane er inkludert i beløpet. Vidare framdriftsplan for når bygget kan stå ferdig eller omfanget av prosjektet vil ikkje vere endeleg klar før forprosjekt kan leggast fram for politisk handsaming

107 Det er i 2018 teke med planleggingsmidlar for framlegging av eit forprosjekt i løpet av 2019 for Sørsidebygget i Ålesund, og midlar for erverv av tomt på 10 mill. for byggetrinn 1. Det vil på same tid bli ervervet tomt tilhøyrande byggetrinn 2 for 10 mill. kroner. Borgund vgs I samband med etablering av Norsk Maritimt Kompetansesenter i 2008 vart elektrofagavdelinga på svært kort varsel flytta i «brakker» til Borgund vgs. Dette var meint å vere ei mellombels løysing fram til nybygg stod klart. Tilstandsanalysen viser at «brakkene» er i svært dårleg forfatning, samstundes som løyvet for brakkene er gått ut. Skolen vil ikkje kunne bli godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i skolar og barnehagar så lenge det er undervisning i desse brakkene. Om lag 230 elevar har i dag undervisning i desse lokala. Utbygginga vil også gi naudsynt kapasitetsauke innan yrkesfaga i Ålesundsregionen. Ein foreløpig grov kalkyle viser ein samla kostnad på 100 mill. kroner for bygging av nye lokalar. Byggeprogrammet for Borgund vgs blir fremja i ein parallell sak med økonomiplanen. Kristiansund vgs og Atlanten vgs I lys av eigedomsstrategien vedtatt i 2017 ser Fylkesrådmannen det tenleg å revidere utviklingsplanen for Atlanten vgs og Kristiansund vgs. Ei slik revidering må sjåast i samanheng med regionale utvikling på Nordmøre som fylkeskommunen deltek i, mellom anna i prosjektet Campus Kristiansund. For å få eit best mogleg grunnlag for avgjerda, har fylkesrådmannen i samarbeid med rådmannen i Kristiansund kommune starta ei utgreiing som ser på fleire alternative scenario for skolane i Kristiansund. Denne utgreiinga vil bli gjort første halvdel av Fylkesrådmannen vil kome attende med ei eiga sak til politisk behandling. Kristiansund vgs Fylkestinget vedtok i samband med økonomiplansaka i 2016 (T-79/16) investeringar til nytt bygg 9 frå Til saman var det lagt inn 20 mill. kroner i åra 2019 og Arbeidstilsynet ga hausten 2015 pålegg om inneklimakartlegging og risikovurdering for bygg B09. I desember 2016 vart det bestilt ein miljørapport frå Mycoteam som viser at det er fleire klasserom i bygget som er angripe av muggsopp og har fuktskader. For å huse dei funksjonane som i dag er i bygg B09 er mellombels lokalar etablert jf. sak T-6/17. Med atterhald om konklusjonane i den reviderte utviklingsplanen er det i økonomiplanen avsett midlar til eit nytt bygg 09 frå 2021 for å huse funksjonane gitt i gjeldande utviklingsplan (ref. T-41/11). Kristiansund vgs har i tillegg eit vedlikehaldsbehov på 38 mill. kroner. Særleg bygg 01 har store problem i høve til toalett- og garderobefasilitetar for elevane på teknikk og industriell produksjon. Fylkesrådmannen foreslår derfor å setje av 20 mill. kroner til å gjere tiltak i høve til tilstandsanalysa. Atlanten vgs Tilstandsanalysa viser at skolen har store utfordringar jf. sak T-22/17. Avvika er spesielt knytt til bygningsmessige- og ventilasjonsavvik på byggetrinn 1 (1967) og 2 (1979). Desse vart ikkje rusta opp i samband med byggeprosjekta før Etterslepet er estimert til 62 mill. kroner, der om lag 38 mill. kroner er relativt akutt. Det er satt av 6 mill. kroner av vedlikehaldsmidlane i 2017 for å ta dei mest akutte avvika

108 Men for å få lukka dei andre avvika, utan å øydelegge undervisninga over lang tid, er det naudsynt å kunne gjere omfattande arbeid på kort tid. Derfor er det behov for ei investering på 35 mill. kroner til å gjennomføre rehabiliteringa. Gjermundnes vgs I sak T-72/13 vedtok fylkestinget utviklingsplan for Gjermundnes vgs med ein kostnadsramme på 195 mill. kroner. Byggesteg ein og to var etablering av nye internat med samla kostnadsramme på 135 mill. kroner. I lys av tilstandsanalysane for 2015 og 2016, der eksisterande internat er vurdert, ser ikkje administrasjonen det som naudsynt å erstatte internata med nybygg. Det vil vere meir økonomisk at desse blir rusta opp. Nye forskrifter pålegg skolen å endre frå båsdrift til lausdrift innan Skolen har også behov for nye stallar til hestane knytt til ridehallen. Bygg for desse funksjonane kjem sist i gjeldande utviklingsplan. Fylkestinget vedtok i sak T-79/15 å bruke 1 mill. kroner til planlegging ved Gjermundnes vgs. Det er arbeidd med å utarbeide ein revidert utviklingsplan for skolen. Forventa kostnad for naudsynt utbetring på skolen er på ca. 140 mill. kroner. Revidert utviklingsplan vil bli behandla i fylkestinget parallelt med økonomiplana. Den reviderte utviklingsplana deler tiltaka inn i byggetrinn 1 og 2. Byggetrinn 1 er tiltak som må gjennomførast i løpet av denne økonomiplanperioden. Desse tiltaka består av oppgradering av internata, ny storfefjøs, ny stall og oppgradering/nybygg veksthus. Den totale kostnadsramma på desse tiltaka vil vere på ca. 100 mill. kroner. Tingvoll vgs I sak T-29/17 vedtok fylkestinget utviklingsplan for Tingvoll vgs. Utviklingsplana har vore utarbeid i tett samarbeid med Tingvoll kommune og legg opp til ein betydeleg reduksjon av areala til Tingvoll vgs. Tingvoll kommune går samstundes inn og flyttar bibliotek og kulturskole inn i ledige lokale på skolen slik at arealutnyttinga blir i høve til fylkeskommunen sine arealstandarar. Dette krev investeringsmidlar men gir fylkeskommunen ein skole som står fram som ny, kan godkjennast etter forskrift om miljøretta helsevern og som er universelt utforma. Årskostnadane blir mellom 0,5 1 mill. kroner høgare enn dei er i dag, men er rimelegare enn berre å gjere naudsynt vedlikehald. Ein foreløpig grov kalkyle viser ein samla kostnad på 80 mill. kroner for delvis riving og rehabilitering av skolen. Fræna vgs Dagens praksislokalar til marine fag er i dårlig bygningsmessig tilstand og skolen har behov for større lokalar. Det vil bli kjøpt ein tomt eller eit allereie eksisterande anlegg som kan utvikles ut frå skolens behov og myndighetenes krav. Det er estimert prosjektkostnad på 27,5 mill. kroner inkl. mva. Prosjektkostnaden er tenkt finansiert gjennom dei årlege leigeinntektene frå laksekonsesjonen. Om skolen skulle miste laksekonsesjonen etter 10 år og behovet for bygget ikkje lenger skulle være til stede vil bygget kunne avhendast for minimum 10 mill. kroner. Bygget er forventa å stå ferdig i Fræna vgs har svært utfordrande bygningsmessige lokal og eit vedlikehaldsbehov på ca. 65 mill. kroner. Fylkesrådmannen har derfor arbeidd med å finne ut korleis skolen kan rehabiliterast på rimeleg vis utan at det øydelegg for utviklingsplana eller undervisninga. Mest sannsynleg bør det gjerast ei revidering av utviklingsplana samstundes som tak, fasadar og ventilasjon blir sikra. Utfordringane er såpass omfattande at det ikkje er mogleg å gjere dette arbeidet over tid med bruk av tildelte vedlikehaldsmidlar. Fylkesrådmannen foreslår å setje av 50 mill. kroner til å gjennomføre rehabiliteringa

109 Sykkylven vgs Sykkylven vgs har eit vedlikehaldsbehov på 68 mill. kroner. Avvika er spesielt knytt til dei tekniske anlegga. Vi er i gang med avbøtande tiltak på skolen, og det er satt av ca. 4,5 mill. kroner i Men av same årsak som Fræna vgs, er det naudsynt å kunne gjere større tiltak på kort tid for å unngå å unødvendig forstyrre undervisninga. Fylkesrådmannen foreslår å setje av 40 mill. kroner til rehabiliteringa. Utskifting og utvikling Møre og Romsdal fylkeskommune har innan utdanningssektoren ein bygningsmasse med eit bruttoareal på om lag m 2. I tillegg kjem leigd areal. I tillegg til investeringsprosjekta med særskilte løyvingar i investeringsbudsjettet blir det gjort eit kontinuerlig vedlikehalds- og utviklings- og tilpassingsarbeid retta mot bygningsmassen ved dei vidaregåande skolane. Dette er dels finansiert gjennom eigne samleløyvingar i investeringsbudsjettet (opprusting av bygningsmassen og mindre ombygging ped. formål/funksj.hemma/utstyr), dels gjennom sentrale og lokalt avsette midlar til vedlikehald i driftsbudsjettet. Dei mindre og mellomstore prosjekta som blir gjennomført, blir søkt samordna med dei større investeringsprosjekta. Samla er det til ei kvar tid ca prosjekt under arbeid innanfor dei ulike typar formål. Det er lagt inn ei samleløyving på 20 mill. kroner kvart år i denne økonomiplanen for å gjennomføre utskifting- og utviklingstiltak. For dei vidaregåande skolane som ikkje er nemnt i framlegget under særskilt avsette løyvingar, vil ein løpande vurdere dei akutte behova for utvikling /utskifting/ ombygging. Forvaltningsrevisjonsprosjekt FR-2/2016: Drift og vedlikehald skolebygg peikar på at det må avklarast kva som er vedlikehald og kva som er investering/påkostning, slik at det er klare skilnader mellom kva som skal dekkast av drifts- og investeringsmidlar. Mange av tiltaka som må bli gjennomført for å redusere vedlikehaldsetterslepet er av driftsmessig karakter og kan derfor ikkje dekkast av samleløyvinga på 20 mill. kroner. Desse tiltaka vil bli dekka av avsette midlar til vedlikehald i driftsbudsjettet. Som i økonomiplanen er det også lagt inn samleløyving til mindre ombygging pedagogiske formål/tiltak funksjonshemma/utstyr på 15 mill. kroner kvart år i denne økonomiplanen. 6.4 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for fagskolane i perioden :

110 Det er foreslått følgjande endringar av ramma: Frå 2018: Dagens tilskot til fagskolane skal frå og med 2018 delast ut av Kunnskapsdepartementet som øyremerka midlar (sjå kap ). Ramma reduserast derfor med 31,7 mill. kroner. Varig endring. I forhold til 2017 er ramma for 2018 redusert med kroner på grunn av auka inndekning av underskott ved fagskolane. Ramma til Fagskolen i Ålesund er frå 2018 auka med 2,6 mill. kroner til dekning av auka husleige som følgje av innflytting i Norsk Maritimt kompetansesenter i Ålesund. Frå 2019: I forhold til 2018 er ramma for 2019 høgda med kroner på grunn av redusert inndekning av underskot ved fagskolane. Frå 2020 I forhold til 2019 er ramma for 2020 høgda med kroner på grunn av redusert inndekning av underskot ved fagskolane. Frå 2021 I forhold til 2020 er ramma for 2021 høgda med kroner på grunn av redusert inndekning av underskott ved fagskolane Endring i finansieringa av fagskolane Regjeringa foreslår å samle finansieringa av fagskolane (tre ulike tilskotsordningar) i ein felles tilskotsordning på Kunnskapsdepartementet sitt budsjett (kap. 240, post 40). Fylkeskommunane vil være mottakarar av tilskota, og ansvarleg for vidare forvaltning av midlane. Finansieringa av fagskolane blir dermed trekt ut av rammetilskotet til fylkeskommunane, og overført til Kunnskapsdepartementet sitt budsjett. Tilskotet vil bestå av eit grunntilskot på 80 prosent og eit resultatbasert tilskot på 20 prosent av samla tilskot til fagskoleutdanninga i Medan grunntilskotet er ei vidareføring av tilskot frå 2017, inneber det resultatbaserte tilskotet ei omfordeling, med verknad frå og med Grunntilskot og resultatbasert tilskot utgjer samla 629,1 mill. kroner i Av dette beløpet er Møre og Romsdal fylkeskommune tildelt 41,6 mill. kroner. Dette tilskotet vil innehalde midlar til drift av fylkeskommunen sine eigne fagskolar, Kunstfagskolen i Ålesund og midlar til drift av helsefaglege studieplassar i andre fylke. I sum vil dette bety at statens finansiering av fylkeskommunen sine fagskolar vil vere på om lag same nivå som tidlegare. I tillegg er det foreslått 22 mill. kroner til 638 nye studieplasser innan fagskoleutdanning i 2018, og satt av 35,9 mill. kroner i utviklingsmidlar knytt til fagskolane i statsbudsjettet for Midlane skal mellom anna nyttast til tiltak for å auke kvaliteten i fagskolane, vidareutvikling av dagens utdanningstilbod og utvikling av nye etterspurde utdanningstilbod. Ramma til fagskolen i Ålesund og fagskolen i Kristiansund er teken ut av ramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal (31,7 mill. kroner) i Beløpet som utgjer ny netto ramme, er tilførsel av midlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune utover dei statleg øyremerka tilskota. I 2018 bidreg fylkeskommunen med 13,7 mill. kroner av eigne midlar til finansiering av desse fagskolane. Beløpet aukar til 16,2 mill. kroner i Midlar til Kunstfagskolen i Ålesund og drift av helsefaglege studieplassar i andre fylke blir budsjettert med tilskot lik utgift, og påverkar dermed ikkje nettoramma til fagskolane

111 6.4.3 Prioriterte område Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal: tilby fagutdanning av høg kvalitet i samsvar med nasjonale krav utvikle kompetanse i høve til behovet i arbeids- og næringsliv i fylket. Det er ei hovudutfordring å sikre god tilbodsstruktur og opplæringskvalitet i fagskolane innanfor gitte økonomiske rammer. Dei statlege overføringane til drift av fagskolane er ikkje tilstrekkelege til å få balanse i drifta (med den struktur og kapasitet ein har i dag). Forslag til ny fagskolelov har vore ute til høyring med høyringsfrist og ny lov blir truleg vedtatt i Dei viktigaste ønskemåla med ein ny lov er at loven skal bidra til betre kvalitet i fagskoleutdanninga, betre styring og organisering av fagskolen, og å auke arbeidslivets involvering i fagskolane og ytterlegere styrke studentane sine rettigheter. Fylkesrådmannen meiner derfor at det no er nødvendig med ein grundig gjennomgang av organiseringa og styringa av fylkeskommunen sitt fagskoletilbod. Det er derfor viktig at ein i 2018 sett av ressursar på fagskoleramma til ein slik gjennomgang. 6.5 Investeringar Fagskoler I 2017 kunne fagskolane for første gang søke om utviklingsmidlar frå kunnskapsdepartementet. Midlane skulle i hovudsak gå til utstyr. Kriteriene for å få midlar var at dei skulle gå til prosjekt som kunne auke kvaliteten på utdanninga, gi betre læring for studentane og til å styrke den yrkesfaglege relevansen i utdanninga. Det kunne søkast støtte til to typar prosjekt: Tiltak for bruk av teknologi i utdanninga. Eingongsinvesteringar i utstyr, infrastruktur, simulatorar, laboratorieutstyr og liknande som bidrar til å heve kvaliteten på utdanninga. For å få midlar frå ordninga var det ein føresetnad at fagskolane sjølv kunne dekke 50 prosent av utgiftene. I 2017 fekk Fagskolen i Kristiansund til saman 3,9 mill. kroner frå denne ordninga. I framlegget til statsbudsjett 2018 er det for kunnskapsdepartementet foreslått ei løyving på 35,9 mill. kroner til slike utviklingsmidlar. Midlane er tenkt nytta til tiltak for å auke kvaliteten i fagskolane, vidareutvikling av dagens utdanningstilbod og utvikling av nye etterspurde utdanningstilbod. For at fagskolane skal kunne søke slike utviklingsmidlar blir det derfor foreslått å sette av 2 mill. kroner for å dekke krav til eigenfinansiering

112 7 TANNHELSETENESTENE Tannhelsetenesta har 37 tannklinikkar i 34 av dei 36 kommunane i fylket og gir tannhelsetenester til klientell som er prioritert i tannhelsetenestelova: Barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon/heimesjukepleie og ungdom år. I tillegg har rusmisbrukarar i institusjon, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem mottar tenester etter sosialtenesteloven og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. Klinikkane gir også tilbod til vaksne, betalande klientell. Om lag 30 prosent av befolkninga i fylket er brukarar av tannhelsetenesta. Dagens tannhelsetenestelov tok til å gjelde 1. januar 1984, og det er behov for ein omfattande gjennomgang og revisjon av lova. Stortingsmelding nr. 14 Fremtidens primærhelsetjenste - nærhet og helhet ( ) om kommunereforma vil, eller kan få, betyding og endre premissane for ansvarsnivå i den offentlege tannhelsetenesta. Dette vil kunne få konsekvensar mot slutten av økonomiplanperioden knytt til ei prøveordning frå 2020, der maksimalt 15 kommunar i landet kan søkje om å ta over ansvaret for tannhelsetenesta. Det synest i dag mest sannsynleg at tenesta forblir forankra på regionalt nivå også etter Mål og hovudutfordringar for tannhelsesektoren Regional delplan tannhelse, vedtatt av fylkestinget i 2013, gjer greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Planen identifiserar strukturar og organisering som best kan sikre tannhelsetenesta eit kunnskaps- og kompetanseløft til beste for innbyggjarane. Fokuset i planarbeidet er behandlingskvalitet og pasienttryggleik. Planen definerer eit normtall på minimum 1000 pasientar i gruppene A og C under tilsyn per tannlege og tannpleiar. Demografiske endringar, urbanisering og auka mobilitet i arbeidsmarknaden, teknologisk utvikling og spesialisering er utviklingskrefter som er premissgivande for den framtidige tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Større krav til kvalitet, kompetanse og pasientsikkerheit i ein situasjon med rekrutteringsutfordringar og høg turnover, er sentrale utfordringar for tannhelsetenesta fram mot Innsatsen for dei prioriterte gruppene skal styrkast med vekt på: Kvalitet og pasientsikkerheit Robuste kompetansemiljø Ei berekraftig klinikkorganisering Folkehelsearbeid og samhandling med kommunane Hovudmål for tannhelsetenesta Vi skal medverke til å oppretthalde livslang god tannhelse gjennom søkjelys på god kvalitet og pasienttryggleik i tannhelsetenesta. Vi skal bygge attraktive fagmiljø med høg fagleg standard og utviklingsmoglegheiter for å vere konkurransedyktige i kampen om riktig kompetanse. Vi skal sikre tilgjenge til kvalitativt gode og stabile tannhelsetenester innafor ei rimeleg reiseavstand. Vi skal samarbeide med andre delar av helsetenesta, utvikle gode løysingar for kompetansebygging lokalt som sikrar dei mål som er sett for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta

113 Resultatmål kvalitet og pasientsikkerheit Kontinuerlig kvalitetsforbetring gjennom strategisk kompetanseplanlegging, utarbeiding av distriktsvise kompetanseplanar og systematisk leiar- og medarbeidarutvikling. Gi faglege råd og gjennomføre tiltak med utgangpunkt i pasientane sine individuelle behov og føresetnader. Henvise pasientar til spesialistar eller til tannlegar med spesialkompetanse når det er nødvendig og til riktig tid. Innføre brukarundersøkingar for å evaluere måloppnåing. Ta i bruk nytt avviksog forbetringssystem for å dokumentere og synliggjere kvalitet i tannhelsetenesta. Evaluere og fornye måltal for talet på pasientar under tilsyn ved rullering av regional delplan tannhelse kvart 4. år. Resultatmål kompetanse Fagleg oppdatering og vidareutvikling av medarbeidarane gjennom fylkeskommunen sine verktøy for kompetansestyring. Stabilisere bemanninga gjennom tilpassa verkemiddel for rekruttering og introduksjon. Optimalisere bemanninga og styrke den førebyggande verksemda ved å auke talet på tannpleiarar. Initiere internutdanning på VG3-nivå for å sikre tilgang på tannhelsesekretærar. Skape ein lærande organisasjon gjennom t.d. å etablere faglege møteplassar/nettverk og ta i bruk e-læringsprogram. Vidareutvikle samarbeidet med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt- Norge (TkMN) om kompetanseutvikling og rekruttering av spesialistar og tannlegar med spesialkompetanse. Kontinuerleg ta i bruk ny teknologi og nye forskingsbaserte behandlingsmetodar. Resultatmål struktur og tenestetilbod Forme ei klinikkorganisering som gir dei prioriterte gruppene eit fagleg godt og likeverdig tannhelsetilbod innanfor ein akseptabel reiseavstand. Gi eit behandlingstilbod som tek omsyn til demografiske endringar/forventa folketalsvekst og kommunikasjonstilhøve i ulike delar av fylket. Alle klinikkeiningar skal tilfredsstille prinsipp og lovkrav om universell utforming og sikre tilgjenge for funksjonshemma. Endringar i klinikkorganisering skal vere basert på faglege, økonomiske og samfunnsmessige vurderingar i samband med årleg rullering av økonomiplanen. Auke talet på pasientar under tilsyn per behandlar til minimum 1000 pasientar innan 2025 i dei områda der dette er oppnåeleg. I distrikta kan pasienttalet aukast med betalande klientell. Bygge spesialist- og spesialkompetanse på 4-5 kompetanseklinikkar. Desse skal dekke heile fylket og vere lokalisert i nærleiken av større sentra. Resultatmål folkehelse og samhandling Årleg kontaktmøte mellom fylkestannlegen og overtannlegane for å identifisere satsingsområde for det førebyggande arbeidet. Alle klinikkar skal årleg utarbeide ein plan for folkehelsearbeidet som evaluerast i årsmeldinga. Årlege kontaktmøte mellom fylkestannlegen og helsetilsynet. Revisjon av Strategiplan for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta med auka fokus på eksterne samarbeidspartnarar. Samarbeid med kommunane om etablering av undersøkingsrom og enkle behandlingseiningar knytt til kommunehelsetenesta/lokalmedisinske sentra. Etablere ei ordning med tilsynstannpleiarar knytt til kommunehelsetenesta/ lokalmedisinske sentra

114 Auke fokuset på tannhelse blant eldre gjennom kompetansehevande tiltak for kommunalt helse-/omsorgspersonell. Gjennom målretta informasjon nå heile befolkninga med tannhelsefremmande kunnskap. Styringsmål på dekningsgrad tilsyn og behandling Regional delplan tannhelse (RDT) opererer med måltal for dekningsgrad i planperioden. Dekningsgraden er eit uttrykk for kor mange av dei som har rettar etter tannhelselova som er under tilsyn og behandling (med pasientar under tilsyn og behandling reknast undersøkte og behandla pasientar, inkl. planlagt ikkje innkalla, samt etterslep, dvs. pasientar som har fått ny, men forseinka innkalling). Helsedirektoratet krev rapportar på 3-årlege periodar, mot tidlegare årlege periodar. Pasientgrupper (a-d) Resultat Styringsmål for perioden* % % % % % a) Barn og ungdom 1-18 år 96, b) Psykisk utviklingshemma over 18 år 95, c1) Eldre og uføre i institusjon 89, c2) Eldre og uføre i heimesjukepleie 74, d) Ungdom år 76, *100% dekningsgrad er ikkje realistisk då nokon takkar nei til tilbodet frå den offentlege tannhelsetenesta. 7.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D09 Tannhelsetenestene Framlegg til økonomiplan Det vert foreslått følgjande driftsrammer for tannhelsesektoren for økonomiplanperioden : Det er gjort følgjande endringar i driftsramma:

115 Frå 2018: Frå og med 2018 så vil administrasjonsseksjonen, med dokumentsenteret, overta arkiveringa av papirjournalane. Ramma reduserast med kroner. Årlig stipend på kroner til utdanning av kjeveortoped Nordmøre, avsluttast til sommarferien. Stipendet reduserast til kroner (halvårseffekt). Etablering av fylkeskommunal kjeve- og ansiktsradiologisk kompetanse i tilknyting til planlagt kompetanseklinikk i Kristiansund. Tilsetting i 2. halvdel av 2018, anslått til (halvårseffekt). Frå 2019: Årleg stipend til kjeveortoped på Nordmøre er tekt ut av ramma. Fylkeskommunal kjeve- og ansiktsradiologisk kompetanse aukar frå kroner til 1,3 mill. kroner (heilårseffekt). Auka husleige på 2,3 mill. kroner i samanheng med opning av ny klinikk i Ålesund (kap ). Noko av dette er gamle leieavtaler som går ut i Frå 2020: Husleige klinikk Ålesund reduserast med kroner (sjå over) Prioriterte område Endra behandlingsbehov Faktorar som sjukdomsbildet, demografisk utvikling, nye samfunnstrendar, ny teknologi og konkurranse om attraktiv arbeidskraft legg premissane for prioriteringane i planperioden. St. melding nr. 35 ( ) Tilgjengelegheit, kompetanse og sosial utjamning har lenge vore førande for planlegginga av framtidige tannhelsetenester og vektlegg kvalitet, kompetanse, tilgjenge, folkehelseperspektiv og sosial utjamning. Regional delplan Tannhelse, vedtatt av Fylkestinget, sak T-59/13, speglar desse hovudutfordringane. Den odontologiske kvardagen har endra seg dei siste åra. Parallelt med at tannhelsetilstanden i befolkninga har blitt betydeleg betre dei siste 40 åra, har vi ei forskyving av behandlingsbehov hos ulike pasientgrupper som er omfatta av tannhelsetenestelova. Vi har aldri hatt så lite karies hos barn som no. Seksti prosent av barn frå 0 til 18 år har ikkje behov for operativ tannbehandling i Møre og Romsdal, og innkallingsintervalla er basert på individuelle vurderingar. På sikt vil dei aller fleste barna klare seg med ei innkalling til tannlege eller tannpleiar kvart andre år. Dette er resultat av målretta langsiktig arbeid og ei suksesshistorie i helsepolitisk samanheng. Ei viktig gruppe er ungdom som fyller 19 og 20 i behandlingsåret. Ungdommane i denne gruppa er i ei fase i livet kor dei ofte utsett tannlegebesøket pga. utdanning og stram økonomi. Den eldre delen av befolkninga blir stadig meir medisinsk kompliserte å behandle. Behandlinga tar lenger tid og krev ofte ein annan kompetanse hos tannhelsepersonellet enn behandling av yngre pasientar. Dei eldre beheld også sine eigne tenner lenger i livsløpet, ofte livet ut. Forventningane har også blitt høgare med tanke på både tilgjenge, omfang og kvalitet. Ressursane må kanaliserast til dei pasientane som treng det mest, og dei treng ofte behandling som er meir spissa kompetansemessig

116 Førebygging og samhandling Det er dei same faktorane som gir god generell helse som gir god tannhelse, og regional delplan tannhelse vektlegg å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si rolle i samhandling på tvers av forvaltningsnivå og tenestegrenser i det førebyggande og folkehelsefremmande arbeidet. I satsinga på meir førebygging er det nødvendig for tannhelsepersonellet å etablere gode og varige alliansar og eit fast og systematisk samarbeid med andre faggrupper. Primært gjelder dette kommunehelsetenesta, som helsesystre, førskolelærarar, pleie- og omsorgspersonell med fleire. Tannhelsetenesta har eit følgje med- ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell i kommunane slik at dei kan ivareta den daglege tannhelsa pleia til eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon/heimesjukepleie, psykisk utviklingshemma og rusmisbrukarar på best mogleg måte. Verkeområdet for folkehelsekoordinatorstillinga ved fylkestannlegens kontor er ytterlegare definert og innarbeidd i regional delplan. Saman med folkehelsekontaktane i distrikta er stillinga drivkrafta i satsinga på det helsefremmande og førebyggande arbeidet som skal skje i samråd med kommunane. Behandling av rusmisbrukarar I 2005 fekk misbrukarar i rusinstitusjonar rett til frie tannhelsetenester etter tannhelsetenestelova. I 2006 kom ei ny gruppe til, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem mottar tenester etter sosialtenestelova. I 2008 fekk personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. Det er føresett at fylkeskommunane skal sørgje for tannhelsetilbodet. Staten finansierer tannhelsetilbodet til rusmisbrukarar ved rammetilskot til fylkeskommunane. Desse rammene legg til grunn at brukarane blir gitt nødvendig tannhelsehjelp. Vi opplever stadig oftare at brukarane og tannlegane stiller krav om ei optimal behandling, særleg gjeld dette protetisk arbeid, dvs. erstatning av tapte tenner. Rammene opnar ikkje for å gi ei så omfattande og kostbar tannbehandling, fylkeskommunen må dimensjonere og tilpasse sitt tannhelsetilbod innanfor dei økonomiske rammene. Det er krevjande å gi eit godt tannhelsetilbod til desse gruppene rusmisbrukarar. Vi har eit godt samarbeid mellom private og offentlige klinikkar, og i fleire distrikt er det gjort avtalar med privatpraktiserande tannlegar om behandling av rusmisbrukarar. Dette er ei ordning som fungerer tilfredstillande, men som er kostbar og tid- og ressurskrevjande. Dersom den offentlege tannhelsetenesta hadde hatt betre kapasitet og breiare kompetanse, hadde vi behandla fleire frå denne gruppa ved offentlege klinikkar. Men dette krev større einingar og meir stabilitet over tid. Talet på rusmisbrukarar aukar med om lag 10 prosent kvart år. Fylkestannlegen må disponere ca. 3,3 mill. kroner av ramma i 2018 for å møte tenestebehovet for gruppa. Vi forventar vidare auke i desse kostnadane også framover. Bemanning og rekruttering Tannhelsetenesta har med noverande desentraliserte struktur behov for 182 heile stillingar. Rammene som er skissert i økonomiplan gjer det nødvendig å halde om lag 13 behandlarårsverk vakante. Dette blir ei stadig vanskelegare øving då det no er lettare å rekruttere til stillingane. Vakante stillingar blir vurdert i forhold til kor ajour klinikkane er med det prioriterte klientellet og kva kandidatar som er tilgjengelege i arbeidsmarknaden. Vakanseperiodar har ei positiv innverknad på lønnsbudsjettet, men negative konsekvensar for behandlingstilbodet

117 Rekrutteringssituasjonen har betra seg dei siste åra som følgje av auke i talet på uteksaminerte tannlegar og ein meir open arbeidsmarknad i lys av økonomisk nedgangskonjunktur i Europa. Det er relativt stor turnover og mobilitet i tannlegestillingar, og det er utfordrande å rekruttere til stabilitet i eksisterande klinikkstruktur. 27 prosent av tannlegane har jobba i mindre enn 2 år, medan berre 21 prosent har arbeidd i fylket i meir enn 10 år. 9 av 70 tannlegar (13 prosent) har slutta sidan september 2016, berre ein av desse grunna avgang med pensjon. Det er vanskar med å finne dei rette kandidatane til stillingane, spesielt til eittteamsklinikkane. Den desentrale klinikkstrukturen i fylket, med mange små klinikkeiningar, sett ekstra krav til våre tilsette med omsyn til kommunikasjonsevne og gode samarbeidseigenskapar. Om lag ein fjerdedel av søkarane manglar autorisasjon og vil, dersom dei blir tilsett, måtte arbeide under tett fagleg oppfølging og rettleiing frå annan tannlege. Desse vil i realiteten ikkje kunne tilsettast på dei minste klinikkane. Det er mange utanlandske søkarar med liten klinisk praksis frå Norge. Autorisasjon i seg sjølv gjer ikkje kandidatane kvalifiserte til tannlegestillingane. Tannlegane må kunne fungere i ein praktisk klinisk kvardag i eit kollegialt fellesskap. Organiseringa i større kompetanseregionar iverksett frå har som mål å utnytte personalressursane meir fleksibelt. Med utgangspunkt i etablering av større kompetanseklinikkar kan vi sikre desentralisert drift på småklinikkane gjennom ambulerings- og turnusordningar. Vi opplever no rekrutteringsutfordringar også knytt til eit generasjonsskifte blant tannhelsesekretærane. Fylkestannlegen har i eit samarbeidsprosjekt med utdanningsavdelinga nyleg gjennomført tannhelsesekretærutdanning for 20 elevar med vaksenrett. Eit nytt kull er starte opp hausten Første halvår 2017 er det gjennomført om lag 30 tilsettingssaker. Tilsettingsprosessen blir stadig meir arbeidskrevjande fordi det er fleire kandidatar som må vurderas, noko som gir stort press på dei administrative ressursane i tannhelsetenesta. Med mange utlysingar, intervju, oppfølging og kvalitetssikring av nye kandidatar er dette eit tid- og ressurskrevjande arbeid. Fylkestannlegen har utarbeidd eit introduksjonsprogram for nye medarbeidarar som er eit viktig bidrag til trivsel, tryggheit, produktivitet og høg behandlingskvalitet i tannhelsetenesta. God kvalitet i introduksjonsfasen er viktig for å få rask fagleg og sosial integrering av nye tilsette. Dette arbeidet vil bli følgd opp gjennom heile økonomiplanperioden. Den krevjande rekrutteringssituasjonen vil vere premissgivande for organisatoriske og strukturelle tiltak i tråd med målsettingane i regional delplan. Ein må t.d. vurdere alternativ organisering av drifta på enkelte klinikkar, dialog med kommunane om alternative behandlingslokalitetar gjerne i tilknyting til lokalmedisinske sentra/sjukeheimar. Særavtalen knytt til produksjonsbasert bonus Særavtalen er sagt opp frå og med Avtalen om produksjonsbasert bonus vart inngått i 2010 og er no sju år gammal. I utgangspunktet var avtalen konstruert for å lette rekruttering av nye medarbeidarar og for å stabilisere dei erfarne medarbeidarane på de minste klinikkeiningane. Situasjonen i dag er at vi har fleire tannlegar i arbeidsmarknaden og relativt god søking på stillingar, med den konsekvens at rekrutteringsvanskar ikkje lenger er grunngiving for å halde stillingar vakante. Samstundes blir mange av dei tilsette på dei små klinikkeiningane verande i kort tid, og særavtalen har hatt lite å seie for stabiliteten dei siste åra. Fylkestannlegen var i tillegg bekymra for at bonusordninga kunne ha ein uheldig verknad på prioriteringane på enkelte klinikkar og at betalande pasientar blir prioritert høgare enn tiltenkt, jf. Lov om tannhelsetenester

118 Særavtalen har dei siste 3 åra kosta ca. 3,5 mill. årleg og er finansiert gjennom honorarinntektene frå betalande pasientar. Ordninga har vore administrativ krevjande og ca. 0,5 stilling frå fylkestannlegens administrasjon har vore knytt opp mot oppfølging og kontroll av avtalen. I tillegg har klinikkleiarane og overtannlegane brukt tid på å kvalitetssikre talgrunnlaget. Det ligg ein usikkerheit i om honorarinntektene vil bli redusert som følgje av bortfall av bonusordninga. Stipend kjeveortoped på Nordmøre I løpet av kort tid vil den einaste kjeveortopeden på Nordmøre gå av med pensjon og fylkeskommunen har inngått ei intensjonsavtale om overtaking av spesialistpraksisen i Kristiansund. Marknaden for kjeveortopedar i Norge er svært pressa. Vi har ein tannlege under utdanning som er ferdig kjeveortoped Kandidaten har bindingstid. Ramma er styrka med 0,5 mill. kroner i perioden til dekning av stipendet. (halvårseffekt i 2018). Kompetanseutvikling Den offentlege tannhelsetenesta gir eit tenestetilbod som krev høg og spesialisert kompetanse, og det er svært viktig at tilhøva leggjast til rette for at alle tilsette kan vedlikehalde og vidareutvikle sin kompetanse i takt med den faglege utviklinga innanfor tannhelsefaget. Fylkestannlegen har eigen strategisk kompetanseplan for etaten. Vi har i dag avgrensa handlingsrom når det gjeld utvikling av organisasjonen og leiarutvikling. Tiltak må delvis finansierast gjennom eksterne OU-midlar etter søknad. Vi skal arbeide med kompetanseutvikling gjennom å styrke fagmiljøa. Å sørgje for nødvendig dekning av tannlegespesialistar i fylket er ei oppgåve som ligg til fylkestannlegen. Vi har etablert stipendordningar og deltidsstillingar for tannlegar under spesialistutdanning. Dette er eit viktig bidrag til det nettverkssamarbeidet vi er i ferd med å bygge opp gjennom Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter for Midt-Norge (TkMN). Forsking som er klinikknær vil også bli viktig i åra framover, både med tanke på kvalitet, pasienttryggleik og rekruttering. Vi har utvikla spesialkompetanse på laserstøtta tannbehandling med lasereiningar i både Molde og Ålesund. Positive effektar er at fleire pasientar unngår å måtte leggast i narkose og at vi frigjer narkosekapasitet ved tannbehandling på sjukehusa. Vi har dei siste åra tilsett spesialist i kjeveortopedi, spesialist i oral kirurgi og oral medisin og periodontist (tannkjøttsjukdommar). Tenestene kjem heile tannhelsetenesta til gode i tillegg til at den private tannhelsetenesta kan kjøpe tenester av oss. Hausten 2017 har vi 3 spesialistkandidatar under utdanning med bindingstid i Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette gjeld spesialistkandidat i kjeveortopedi og kjeve- og ansiktsradiologi til Nordmøre, samt en kandidat i pedodonti (barnetannlege) til Ålesund. Den norske tannlegeforening har innført eit krav for sine medlemmer om obligatorisk etterutdanning på 150 timer fordelt på 5 år. Dette har ein prislapp på kroner per år. Dette vil måtte vidareførast også i denne økonomiplanperioden. I sak T-37/09 (U-70/09 A) vedtok fylkestinget prinsippa for finansiering av Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter for Midt-Norge (TkMN). Senteret er organisert som eit IKS, og dagleg leiar er nyleg tilsett av styret. Dei tre deltakande fylkeskommunane har kvar ein eigardel på 1/3 i selskapet. Møre og Romsdal sin del i 2016 er kroner. Estimert beløp for 2017 er kroner

119 For å kunne oppretthalde og vidareføre den positive utviklinga av odontologisk spisskompetanse i Midt-Norge vil det venteleg bli fremma eit forslag frå representantskapet om å auke eigarane sitt økonomiske bidrag. Ein del pasientar har odontofobi eller tannlegeskrekk. Desse, saman med personar som har sjeldne medisinske tilstandar, ønskjer vi å gi eit betre tilbod gjennom å byggje spesialkompetanse. Siste året er det bygd opp eit fagleg nettverk med TOO fagleder, psykolog, rådgivande faggruppe og fleire kompetanseteam for pasientar som har vore utsett for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO-prosjektet). Arbeidet skjer i samråd og samarbeid med TkMN og Helsedirektoratet. IT-utbygging Utbygginga av elektronisk administrativt tannlegeprogram, digital røntgen og betalingsterminalar er gjennomført på alle klinikkane. Nye teknologiske utfordringar og moglegheiter ligg og ventar. For å utvikle faglege nettverk og styrke fagmiljøet, vil vi m.a. vurdere videokonferansar etterkvart som dei tekniske løysingane blir mindre kostbare. Det vil kunne bidra til å halde på unge tannlegar også ute i distrikta ved at dei kan søkje faglege råd og drøfte kasus med kollegaer meir effektivt enn i dag. Takstar for betalande klientell og eigendel for skyssutgifter Fylkestinget fastset takstar for den offentlege tannhelsetenesta som ledd i budsjettbehandlinga. Etter prisauken per ligg Møre og Romsdal fylkeskommune på landsgjennomsnittet i timepris og for undersøking. Takstane vil derfor bli justert frå i samsvar med utviklinga i KPI, det same gjeld for eigenandel for skyssutgifter. Pasientskadeerstatning Fylkeskommunens utgifter til Norsk Pasientskadeerstatning vanskeleg å prognostisere, men det blir lagt til grunn ein årleg kostnad i økonomiplanperioden på kroner Strukturelle endringar i økonomiplanperioden Stortinget stemte 8. juni nei til overføring av den offentlege tannhelsetenesta. Regjeringa ville flytte ansvaret for tannhelsetenesta til kommunane frå 2020, men fekk ikkje fleirtal for dette på Stortinget. Tannhelse blir inn til vidare eit fylkeskommunalt ansvarsområde. Samtidig blir det opna for at inntil 15 kommunar som ønskjer det, kan søke om å få overta ansvaret frå 2020 som ei forsøksordning. Forsøkskommunane skal følgjeevaluerast fram til Med avklarte føresetnader rundt den forvaltningsmessige forankringa av tannhelsetenesta, er det viktig å gjere nødvendige strukturelle grep for å sikre befolkninga kvalitativt gode og sikre tannhelsetenester. KTK Ålesund (kompetanseklinikken i Ålesund) Kompetanseklinikken i Ålesund vil stå driftsklar i løpet av første kvartal 2019, og leigeavtalene for DTK Bjørgvin og DTK Spjelkavik vil bli sagt opp i god tid for å unngå unødig overlappande drift. Vi ser for oss ein 3-månadersperiode frå januar 2019 med leigeutgifter for 3 klinikkar i Ålesund. I same tidsrom vil det vere redusert klinikkdrift ved DTK Bjørgvin og DTK Spjelkavik i samband med innflytting og klargjering av kompetanseklinikken. Kristiansund Leigeavtalen for DTK Kristiansund på Helsehuset går ut Planen er å bygge ein ny kompetanseklinikk for Nordmøre i Kristiansund

120 Vi vil starte arbeidet med å planlegge lokalisering og innhald i ein ny kompetanseklinikk i Kristiansund. Eit alternativ er å forsøke og forlenge dagens leigeavtale for å knytte kompetanseklinikken til Campus Kristiansund. Funksjonsprogram for ein kompetanseklinikk, med eit arealbehov på ca. 750 m 2, er allereie klart. Vidare er vi i ferd med å etablere ein sentral funksjon innan kjeve- og ansiktsradiologi i Kristiansund frå hausten Dette er ein funksjon som skal komme tannhelsetenesta i heile fylket til gode, både privat og offentleg, i nært samarbeid med TkMN. Tenesta vil ikkje generere inntekter i første omgang og vi er derfor avhengig av auka driftsrammer med 1,3 mill. kroner for å finansiere stillinga. På noko sikt vil vi kunne selje kjeve- og ansiktsradiologiske tenester til helseforetaket. Denne satsinga vil krevje investering i avansert røntgenutstyr i den nye kompetanseklinikken i Kristiansund. Hausten 2018 er kjeveortoped til Kristiansund ferdig utdanna. I denne samanhengen har fylkeskommunen inngått intensjonsavtale om overtaking av kjeveortopedisk praksis som allereie etablert i byen. Fylkeskommunen har forplikta seg på å ta over alle løpande avtalar, samt overtaking av utstyr og tilsette. Dette vil i ei oppstartsfase ha driftsmessige kostnader i og med at kjeveortopeden er nyutdanna og følgjeleg vil ha relativt låg produksjon og inntening den første tida. Planen er å integrere kjeveortopedisk praksis i kompetanseklinikken når denne står klar. Ulstein/Hareid Tilstandsvurderingar gjennomført av byggje- og vedlikehaldsseksjonen viser at DTK Hareid er i svært dårleg forfatning, med m.a. asbestproblematikk, manglande varmtvatn og mangelfull universell utforming. Også DTK Ulsteinvik har behov for oppgradering, knytt til auka plassbehov og manglande universell utforming. Omsynet til å gi befolkninga i området eit velfungerande behandlingstilbod taler for å slå saman dei to klinikkeiningane. Det er naturleg å tenke ein ny sentralklinikk på Hareidlandet lokalisert på aksen Hareid Ulsteinvik. På Hareid er det under planlegging eit nytt helsehus som eventuelt kan ta høgde for ein ny distriktstannklinikk. I eit fagleg perspektiv kan det vere ønskeleg med samlokalisering med andre kommunale helsetenester og sjukeheimsfunksjonar. Det som taler for ei lokalisering i Ulsteinvik er større folketal og ei meir sentral geografisk plassering på ytre søre Sunnmøre. Dette forenklar klinikkdrift og mogleggjer i større grad ambulering når det oppstår vakansar på dei andre klinikkane på søre Sunnmøre. I Ulsteinvik er det færre moglegheiter for samlokalisering med andre helsetenester. Faglege konsekvensar Ein ny distriktstannklinikk som dekker behovet både i Hareid og i Ulsteinvik vil ha større rekrutteringskraft ved å tilby tannhelsepersonell eit større kollegialt fagmiljø, tettare fagleg oppfølging og karrieremoglegheiter. Eit tilleggsmoment er at vi vil kunne profesjonalisere klinikkleiinga og gi tilsette tettare oppfølging, noko som m.a. er positivt for arbeidet med sjukefråværet. Eit meir robust arbeids- og fagmiljø vil gi auka stabilitet, betre kvalitet, større pasientsikkerheit og vere mindre sårbart i periodar med stillingsvakansar og permisjonar. Økonomiske konsekvensar Ei samlokalisering vil effektivisere drifta og innebere at vi kan redusere bemanninga med ei sekretærstilling og ei tannlegestilling. Dette gir ei potensiell innsparing på 1,4 mill. kroner. Viss vi legg til grunn auka husleige på kroner, inneber ei samlokalisering av dei to klinikkane ei netto innsparing på ca. 1,25 mill. kroner per år

121 Samfunnsmessige konsekvensar Dei samfunnsmessige konsekvensane vil vere avgrensa sidan den offentlege tannhelsetenesta kan karakteriserast som ei sjeldanteneste. Pasientane i gruppe A blir undersøkt og behandla i gjennomsnitt kvar 18. månad. Møreforsking Volda har gjennomført ei reiseveganalyse som viser at ingen fleire pasientar enn i dag vil få lengre reisetid enn 45 minutt ved ei samlokalisering av klinikkane i Hareid/Ulsteinvik. Haram I Haram kommune er behovet for offentleg tannhelseteneste dekka gjennom oppgradering av dei eksisterande klinikklokala på DTK Vatne. Klinikken har ei føremålstenleg samlokalisering med Vatne legesenter. Ut frå ei totalvurdering er det ikkje tilrådeleg å gå for ein ny klinikk i Brattvåg sentrum. Ein ny klinikk vil tidlegast stå klar om 2 år. På dette tidspunktet har det ikkje vore klinikkdrift i Brattvåg sentrum på 4 år. I mellomtida skal DTK Vatne utviklast vidare og dekke behovet for offentlege tannhelsetenester i området. Å splitte opp eit etablert og robust fagmiljø i to mindre fagmiljø er ikkje føremålstenleg. I dei to åra det har gått sidan DTK Brattvåg måtte stenge som følgje av inneklimamessige utfordringar har fylkestannlegen ikkje mottatt klager frå pasientar i Haram på reisetid eller tenestekvalitet. Faglege konsekvensar Vidare utvikling av DTK Vatne vil auke rekrutteringsevna gjennom å tilby tannhelsepersonell eit større kollegialt fagmiljø, tettare fagleg oppfølging og karrieremoglegheiter. Eit meir robust arbeids- og fagmiljø vil gi lågare turn-over, betre kvalitet, større pasientsikkerheit og vere mindre sårbart i periodar med stillingsvakansar og permisjonar. Større fagmiljø gjer det mogleg å profesjonalisere klinikkleiinga, noko som i seg sjølv verkar stabiliserande. Økonomiske konsekvensar Spart husleige med anslagsvis mill. kroner per år. I tillegg kommer innsparing på eit behandlingsrom på kroner. Innsparingspotensialet er ca. 1,3 mill. kroner per år. Samfunnsmessige konsekvensar Dei samfunnsmessige konsekvensane vil vere avgrensa sidan den offentlege tannhelsetenesta kan karakteriserast som ei «sjeldanteneste». Pasientane i gruppe A blir undersøkt og behandla i gjennomsnitt kvar 18. månad. Møreforsking Volda har gjennomført ei reiseveganalyse som viser at ingen fleire pasientar enn i dag vil få lengre reisetid enn 45 minutt ved ei samlokalisering av klinikkane i Brattvåg/Vatne. Ørsta/Volda Etter at det no er klart at det blir bygd ny vidaregåande skole i Ørsta er det nærliggande å tenke eit større tannhelsefagleg miljø i Ørsta og Volda samlokalisert med ny vidaregåande skole. Dette gjer det mogeleg å utnytte fellesfunksjoner med skolen innan IKT-, vaktmester-, reinhaldstenester etc. Faglege konsekvensar Ein ny distriktstannklinikk som dekker behovet både i Ørsta og Volda vil ha større rekrutteringskraft ved å tilby tannhelsepersonell eit større kollegialt fagmiljø, tettare fagleg oppfølging og karrieremoglegheiter. Eit meir robust arbeids- og fagmiljø vil gi lågare turn-over, betre kvalitet, større pasientsikkerheit og vere mindre sårbart i periodar med stillingsvakansar og permisjonar. Større fagmiljø gjer det mogleg å profesjonalisere klinikkleiinga, noko som i seg sjølv verkar stabiliserande

122 Økonomiske konsekvensar Ei samlokalisering vil effektivisere drifta og innebere at vi kan redusere bemanninga med ei sekretærstilling og ei tannlegestilling. Dette gir ei potensiell innsparing på 1,4 mill. kroner. Vi kan gå i frå 10 til 7 behandlingsrom, noko som gir ei innsparing på ca. 1,5 mill. kroner. Husleigeutgiftene blir redusert med 0,7 mill. kroner. Det samla innsparingspotensialet ved ei samlokalisering av klinikkane ligg på ca. 3,6 mill. kr per år. Samfunnsmessige konsekvensar Dei samfunnsmessige konsekvensane vil vere avgrensa sidan den offentlege tannhelsetenesta kan karakteriserast som ei «sjeldanteneste». Pasientane i gr. A blir undersøkt og behandla i gjennomsnitt kvar 18. månad. Møreforsking Volda har gjennomført ei reiseveganalyse som viser at ingen fleire pasientar enn i dag vil få lengre reisetid enn 45 minutt ved ei samlokalisering av klinikkane i Volda/Ørsta. Rauma DTK Åndalsnes har behov for arealmessig utviding og oppgradering/universell utfordring. Planen var å etablere ein ny og moderne distriktstannklinkk i Rauma kommune sitt nye helsehus. Det vart lagt mykje ressursar i utarbeiding av rom- og funksjonsprogram for klinikken. Seint i prosessen vart det kjent at kommunen likevel ikkje prioriterte areal til tannklinikk i helsehuset. Dette har satt oss tilbake i planleggingsarbeidet. Alternativa er å pusse opp eksisterande lokalar eller søke etter nye på Åndalsnes. 7.3 Investeringar Investeringsbudsjett i økonomiplanperioden : Tannhelsetenesta har behov for investeringar på følgjande områder i økonomiplanperioden: Operativt tannlegeutstyr og OPG-røntgen ved dei store klinikkane. Utskifting av røntgenskannarar vil fortsette og sannsynligvis være gjennomført innan Etablering av kompetanseklinikkar i kvar kompetanseregion i fylket. De fire kompetanseregionane var på plass som administrative einingar frå Det vil framleis vere behov for organisatoriske justeringar i 2018 og 2019 i kjølvatnet av omlegginga. Det er foreslått eit investeringsbudsjettet i perioden på 23,5 mill. kroner til utstyr og 25,5 mill. kroner til inventar. Dette gjelder i 2018 hovudsakleg Ålesund kompetanseklinikk Utstyr og innreiing Vi foreslår vidareføring av investeringar i tannlegeutstyr på det nivået som ligg inne i vedtatt økonomiplan. Ein oversikt over operasjonsstolar viser at ca. 45 har vore i drift i 10 år eller meir. Dette utgjer nesten 50 prosent av alle stolane

123 Ei eining kostar ca kroner i innkjøp. Vi har årlege servicar på alle operasjonsstolane og dette aukar levetida. Vi ser for oss at alle dei 45 stolane vert utskifta etter behov dei neste 10 åra. Sidan 2013 er det investert i OPG med kefalometri (røntgen) i Kristiansund, Molde, Averøy, Surnadal, Ålesund, Spjelkavik og Ørsta. Målet er at alle dei større klinikkane skal ha dette ustyret. Vidare investeringar på røntgen sidan kommer etter kvart som ny teknologi blir tilgjengelig på marknaden. Det neste er Cone-Beam (CBCT) som er planlagt skal inn på kompetaneklinikkane i Ålesund og Kristiansund. Dette inneberer ein samla investering på ca. 2 mill. kroner skal kompetanseklinikken i Ålesund stå ferdig, lokaliseringa av klinikken vil vere i Ålesund sentrum og vil bli eit fylkeskommunalt bidrag til sentrumsutviklinga i byen. Klinikken vil dekke eit areal på 1500 m2 og det vil vere ein klinikk med kompetansearbeidsplassar for ca. 50 tilsette Nye tannklinikkar/opprusting av eksisterande klinikkar HMS-rapportane viser at det framleis er offentlege tannklinikkar, etablerte i og 1980-åra, som har behov for standardheving, særleg med tanke på betring av inneklima og universell utforming. Gjennomførte opprustingar, og kommande opprustingar i planperioden vil hovudsakleg bli gjennomført av utleier mot auke av husleiga. Som følgje av den vanskelege budsjettsituasjonen er oppgraderingar av følgjande klinikkar satt på vent til : Aukra, Eidsvåg, Aure, Haramsøy, Sykkylven, Valderøy. Frå har vi fire kompetanseregionar i fylket (Kristiansund, Molde, Ålesund og Søre Sunnmøre), og planen er å etablere ein kompetansetung sentralklinikk i kvar region. Kompetanseklinikkane skal sikre regionen stabilitet og akuttberedskap også i periodar med vakansar på dei mindre klinikkane. Fylkestannlegen ønskjer at framtidig kompetanseklinikk i Kristiansund skal etablerast i sentrum av Kristiansund og i tilknyting til annen fylkeskommunal eining i byen. Areal behovet vil være på ca m2. Kompetanseklinikk på Søre Sunnmøre vil bli foreslått plassert i Ørsta med tilknyting til nye Ørsta vidaregåande skule. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen i fylkeskommunen har kartlagt, og analyserer no, det samla behovet for oppgradering i samband med oppfølging av Regional delplan. Arbeidet vil munne ut i ein utviklingsplan for tannklinikkane som vil vere premissgivande for investeringsplanen i inneverande økonomiplanperiode

124 8 KULTUR Overordna mål for kulturområdet er nedfelt i Fylkesplan Også Regional delplan for folkehelse (T-87/13), Regional delplan for kulturminne og kulturmiljø (T- 32/15), Regional delplan for museum (T-52/17) og Fagplan bibliotek (T-51/17) sett mål og retning for utviklingsarbeidet på kulturområdet. Gjennomføring av planane skjer i tett samarbeid med kommunar, organisasjonar og institusjonar, regionalt og nasjonalt. Ansvarsområdet til kulturavdelinga omfattar kulturminneforvalting, kulturformidling, bibliotektenester og folkehelse og fysisk aktivitet. Avdelinga følgjer opp fylkeskommunen sitt forvaltingsansvar knytt til kulturloven, kulturminneloven, bibliotekloven, folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Avdelinga har eit fagleg koordineringsansvar for eldrerådet og råd for likestilling av funksjonshemma (jf. sak T-11/08). Avdelinga har eit fagleg koordineringsansvar for likestillingsarbeidet i fylkeskommunen (jf. sak T- 30/15). Regionreforma vil føre til nye oppgåver på kulturfeltet for fylkeskommunen. Dette gjeld mellom anna driftstilskot til regionale kulturinstitusjonar og organisasjonar, meir heilskapleg ansvar innan friluftsliv og nokre nye oppgåver innanfor folkehelse. Størst endring på kort sikt i oppgåveporteføljen skjer innanfor kulturminneforvaltinga. Som følgje av at Riksantikvaren skal reindyrkast som direktorat, vil ansvar og mynde bli overført til fylkeskommunane. Dette omfattar mellom anna automatisk freda kulturminner (arkeologi), forskriftsfreda bygningar i statleg eige, og listeførte fartøy. All planrelatert handsaming av kulturminneinteressene vil bli samla på det regionale forvaltningsnivået, inkludert mynda til å gi løyve til inngrep i automatisk freda kulturminner. Nye oppgåver vil krevje bemanning og kompetanseheving innanfor enkelte fagområde. Med verkand frå vart Kulturtanken Den kulturelle skolesekken etablert. Den nye eininga erstattar dei to nasjonale ordningane Rikskonsertane og Den kulturelle skolesekken, som begge har levert kunst- og kulturopplevingar til barn og unge i grunnog vidaregåande skole. I Møre og Romsdal kallar vi denne ordninga Kultursekken. Som følgje av omlegginga nasjonalt, skal ikkje Kulturtanken lenger vere ei operasjonell eining og fylkeskommunane får eit større driftsansvar. Overføring av ansvar skjer etappevis i åra frå I arbeidet med ny nasjonal kulturmelding, er det satt søkelys på og lagt opp til ei drøfting av oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom dei tre forvaltingsnivåa på kulturområdet. Kulturavdelinga har ei variert oppgåveportefølje. Store forvaltings- og utviklingsoppgåver krev både rett og tilstrekkeleg fagkompetanse. Det er ei utfordring å sikre kompetanse og kapasitet til å møte behov og etterspørsel til utviklingstiltak, og samtidig sikre ressursar til å ta vare på forvaltingsoppgåvene avdelinga har. Rekneskapen for 2016 viste ei netto driftsutgift på 119,2 mill. kroner. I tillegg kjem utgifter/inntekter knytt til sal av tenester og statlege, øyremerka tilskotsordningar, fondsmidlar og spelemidlane. Totalt forvalta kulturavdelinga om lag 234 mill. kroner i

125 8.1 Mål og hovudutfordringar på kultur- og folkehelseområdet Fylkesplan for perioden er lagt til grunn for arbeidet med rullering av økonomiplanen. Hovudmåla for økonomiplanperioden er: 1. Frivillige lag og organisasjonar skal skape mangfald og engasjement i lokalsamfunna 2. Utvikle, formidle og ta vare på kulturarven som kjelde til opplevelse, kunnskap og bruk 3. Kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, kunnskapsbasert, av høg kvalitet og for alle 4. Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremme god fysisk og psykisk helse 5. Biblioteka skal vere aktive formidlarar av kunnskap og kultur, ein uavhengig møteplass og debattarena Også Regional delplan for folkehelse (T-87/13), Regional delplan for kulturminne og kulturmiljø (T-32/15), Regional delplan for museum (T-52/17) og Fagplan bibliotek (T- 51/17) er lagt til grunn for arbeidet med økonomiplanen. Fylkeskommunen har tatt ei tydeleg rolle som regional utviklingsaktør på kulturfeltet. Det har vore lagt stor vekt på å etablere og oppretthalde nettverk, vere pådrivar og koordinator for oppstart av fylkesdekkande utviklingsprosjekt og satsingar. Utviklingsaktørrollen blir også utøvd gjennom plan- og strategiarbeidet til fylkeskommunen. Den økonomiske tilskotsporteføljen kulturavdelinga forvaltar, er sentral for å realisere politiske målsettingar og sette i verk utviklingstiltak. I 2016 gav avdelinga nærare 620 tilsegn om drift- eller prosjekttilskot til organisasjonar, institusjonar, kommunar og andre aktørar på kultur- og folkehelsefeltet. Medan dei fylkeskommunale kulturtilskota i hovudsak blir brukt til driftstilskot til fylkesdekkande og regionale kulturinstitusjonar og kulturorganisasjonar (sjå tabell under beskriving av Ramme 57 Kulturtilskot), er tildelingar over statsbudsjettet og spelemidlar viktige finansieringskjelder av det regionale utviklingsarbeidet elles (sjå tabell neste side). Sentralt i den fylkeskommunale kulturpolitikken er bygging og styrking av den kulturelle infrastrukturen i fylket. Gjennom medeigarskap, investeringstilskot og driftstilskot er fylkeskommunen ein aktiv pådrivar og tilretteleggar for tenelege bygg og anlegg og eit kvalitativt godt innhald i institusjonane. Det er framleis nødvendige investeringar i infrastruktur som står att innanfor kulturfeltet. Sjå kap

126 Tilskot og ordningar kulturavdelinga forvaltar, etter år. Statleg finansieringskjelde. (i heile 1 000) BARK (bevaringsprogram for arkeologiske kulturminne og kulturmiljø) BERG (bevaringsprogram for bergkunst) Tilskot til freda bygg og anlegg (inkl førehandstilsagn for 2017 på 2 mill. kroner) Tilskot til bygningar og anlegg i verdsarvområde Tilskot til friluftstiltak Tilskot til tiltak i statleg sikra friluftsområde Kultursekken (DKS) (spelemidlar)* * Skolekonsertordninga Avvikla Tilskot til lokale kulturbygg (spelemidlar) Tilskot til lokale kulturminneplaner 700 ** Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Totalt *I tildelingsbrev frå Kulturtanken (tidlegare DKS og Rikskonsertane) for 2017 er tilskot til DKS og skolekonsertordninga slått saman. I beløpet er også inkludert prosjekttilskot på kroner til planlegging og gjennomføring av skolekonsertar i Beløpa for den statleg finansierte porteføljen for 2017 blir gjort kjent til ulike tidspunkt, nokre i samband med framlegging av statsbudsjettet, andre i løpet av vår-halvåret. ** Tilskot til lokale kulturminneplaner blir fom 2017 betalt direkte til kommunane frå Riksantikvaren 8.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D10 Kulturtenester Framlegg til økonomiplan Det er foreslått følgjande driftsrammer for kulturtenestene i perioden : Der er innarbeidd følgjande endringar i budsjettet: Økonomiplan Budsjett Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Kulturtilskot D10 Kulturtenester Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner)

127 Frå 2018: Ramme 52 Kulturavdelinga blir auka med 0,5 mill. kroner i 2018 og 2019 til digitalisering av plansak arkiva i kulturavdelinga. Ramme 57 Kulturtilskot blir auka med kroner som følgje av framlegget til statsbudsjett for 2018 der tilskota til Operaen i Kristiansund og Teatret Vårt er auka. Auken gir automatisk konsekvens for fylkeskommunen med bakgrunn i avtale mellom dei offentlege tilskotspartane. Auken blir vidareført i heile planperioden Ramme 57 Kulturtilskot blir auka med 0,5 mill. kroner til 3-årig pilotprosjekt for å fremme inkludering av minoritetar/underrepresenterte grupper i kulturlivet. Auken gjeld for perioden Ramme 57 Kulturtilskot blir auka med 1 mill. kroner til fortsatt planlegging av nytt Opera og kulturhus i Kristiansund. Ramme 57 Kulturtilskot blir auka med 0,7 mill. kroner til auka driftstilskot for Stiftinga Sunnmøre Museum og Interkommunalt Arkiv Møre og Romsdal. Auken blir vidareført i heile planperioden. Ramme 57 Kulturtilskot blir auka med 1,3 mill. kroner til oppfølging av prioriteringane i Regional delplan for museum. Auken blir vidareført i heile planperioden. Ramme 57 Kulturtilskot blir redusert med 1 mill. kroner. Reduksjon gjeld tilskot til Stiftinga Sunnmøre museum på 1 mill. kroner til oppføring av lagerbygg for store gjenstandar. Ramme 57 Kulturtilskot blir redusert med 16 mill. kroner. Reduksjonen gjeld Ishall i Kristiansund (sak T-79/16 og sak T-54/17). Ramme 57 Kulturtilskot blir redusert med 1,3 mill. kroner. Reduksjonen gjeld redusert tilskot til Romsdalsmuseet til dekning av renter og avdrag. Redusert frå 3 mill. kroner til 1,7 mill. kroner. Reduksjonen gjeld for heile planperioden. Frå 2019 Ramme 57 Kulturtilskot blir redusert med 1 mill. kroner. Reduksjon gjeld midlar til fortsatt planlegging av nytt Opera og kulturbygg i Kristiansund. Frå 2020 Ramme 52 Kulturavdelinga blir redusert med 0,5 mill. kroner. Reduksjonen gjeld midlar til digitalisering av plansakarkiva i kulturavdelinga. Ramme 57 Kulturtilskot blir redusert med 1 mill. kroner. Reduksjon gjeld tilskot til Program for kreative næringar for perioden Frå 2021 Ramme 57 Kulturtilskot blir redusert med 0,5 mill. kroner. Reduksjon gjeld 3-årig pilotprosjekt for å fremme inkludering av minoritetar/underrepresenterte grupper i kulturlivet. Nærare om rammene: Ramme 52: Kulturavdelinga Innanfor ramme 52 ligg funksjonar som leiing, drift og stabsfunksjonar. Stabsfunksjonane omfattar oppgåver som regional planlegging, kreativ og kulturell næring, frivillig sektor og internasjonalt arbeid, samt nettverksarbeid og gjennomføring av konferansar for kompetansepåfyll og erfaringsutveksling i kulturlivet i fylket. Det er også i 2017 brukt midlar til å gjennomføre prosjekt i kulturminneforvaltinga. Det er m.a. kjøpt tenester til å digitalisere og flytte arkiv til IKA Møre og Romsdal. Det er mål om vidareføring av dette arbeidet i

128 Ramme 53: Bibliotek Fylkesbiblioteket er senter for bibliotekutvikling i fylket. Hovudoppgåver er rådgiving til kommunar og vidaregåande skole innanfor fagfeltet, kompetanseutvikling, tilskotsforvalting, samordning av satsingar og igangsetting av prosjekt. Seksjonen brukar ressursar og har ei koordinerande rolle på fellesløysingar som Norsk Bibliotektransport, e-bøker, Biblioteksøk og mrbiblioteket.no. Regional bibliotekutvikling er ei lovpålagt oppgåve for fylkeskommunen, og Fagplan bibliotek (T-51/17) legg føringar på prioritering av tiltak innanfor fagfeltet i økonomiplanperioden. Ramme 54: Kulturvern Fylkeskommunen har som regional kulturminneforvaltar ansvar for å ivareta nasjonale og regionale kulturminneinteresser i plan- og byggesaker og å registrere arkeologiske kulturminner. Seksjonen har tilsyn med freda kulturminner, og forvaltar ei rekke tilskotsordningar, mellom anna til freda bygg og anlegg, verdsarvområdet og fartøyvern. Seksjonen har ein sentral rolle som råd- og rettleiar overfor kommunar og tiltakshavarar. Fylkeskommunen har delegert mynde etter kulturminneloven innan områda dispensasjon, freda bygg, tilskot og arkeologi. Det er ei utfordring å sikre kompetanse og kapasitet til å møte etterspurnad og behov innanfor forvaltings- og utviklingsoppgåvene seksjonen skal løyse. Arbeidet med å tilpasse seksjonen sin aktivitet til gjeldande rammevilkår held fram. Som følge av regionreforma, har fylkesrådmannen søkt Riksantikvaren om å få gjennomføre ei prøveordning om delegering av oppgåver knytt til utvida ansvar og mynde. Ramme 55: Kulturformidling Seksjonen har ansvar for det allmenne kunst- og kulturfeltet, både profesjonell kunstskaping, kunstformidling og amatørtiltak for alle. Seksjonen forvaltar og utviklar Den kulturelle skulesekken, DKS. Fylkeskommunen skal sikre eit profesjonelt kunsttilbod i skolen for barn og unge, på ein måte som støttar det pedagogiske arbeidet og bidreg til å realisere skolen sine læreplanmål. Kultursekken er eit samleomgrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal. Seksjonen forvaltar også ordningar som kulturbyggmidlar og Kulturrabatt for ungdom, og følgjer opp fylkeskommunen sitt overordna ansvar for UKM der Ung Kultur Møtes (tidlegare Ungdommens Kulturmønstring). Møremusikarordninga (inkl. frilansordning) sikrar profesjonelle musikktenester til kulturlivet i fylket. Dei komande to åra vil ordninga vere gjenstand for kartlegging, evaluering og utvikling. Omlegginga av arbeidet med Den kulturelle skulesekken nasjonalt, vil også få økonomiske konsekvensar for finansieringa av ei av stillingane i seksjonen. Dette må løysast innanfor eigen ramme. Ramme 56: Folkehelse og fysisk aktivitet Seksjonen har eit særleg ansvar for oppfølging av folkehelselova, og koordinerer fylkeskommunen sitt regionale folkehelsearbeid, herunder drift av God Helsepartnarskapet. I lys av kommunereforma, vil God Helse-partnarskapen bli evaluert i Sentrale oppgåver innanfor fysisk aktivitet og friluftsliv er lagt til seksjonen, som forvaltar fleire større tilskotsordingar. «Tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» (spelemidlar) er størst av desse

129 Seksjonen har det faglege koordineringsansvaret for eldrerådet og råd for likestilling av funksjonshemma, og følgjer opp fylkeskommunen sitt ansvar for likestillingsarbeidet. Ramme 57: Kulturstilskot Kulturstilskot blir i hovudsak brukt til driftstilskot til fylkesdekkande og regionale kulturinstitusjonar og -organisasjonar. I tillegg blir ramma nytta til tiltaksmidlar til fylkeskommunale tilskotsordningar på feltet og til tiltak i Handlingsprogram for Kultur. Saman med nettverka til avdelinga og dei statleg finansierte ordningane, er Ramme 57 Kulturtilskot eit viktig reiskap for å styrke rammevilkår og initierer utviklingstiltak på kulturfeltet i Møre og Romsdal. Det er Kultur- og folkehelseutvalet som fordeler drifts- og prosjekttilskot, sjå m.a. sak KF-1/17 og KF-2/17. Unnataka er i dei tilfella fylkeskultursjefen har delegert mynde. Det gjeld i hovudsak mindre tilskotsordningar, som t.d. konsertstøtte, prosjekttilskot og eittårig driftstilskot. Kultur- og folkehelseutvalet endra praksis for tildeling av driftstilskot i sak KF-35/15. Det blir skilt mellom fast (som er driftstilskot til institusjonar der det er ein avtale mellom stat, fylkeskommune og kommune), treårig driftstilskot og eittårig driftstilskot. Denne praksisen er på linje med praksisar som elles er i ferd med å etablere seg, også for nasjonale ordningar

130 Fylkeskommunale kulturtilskot for (i heile 1 000) Ishall Kristiansund (sak T-79/16 og sak T-54/17) Huset i bygda (sak KF 43/15) Kultursekk barnehage Faste driftstilskot regionale institusjonar (musea, Jazzfestivalen, Operaen, Teatret Vårt mm) - Sak-KF-1/ * Treårig driftstilskot til regionale kulturorganisasjonar- og institusjonar Sak KF-2/ * Eittårig driftstilskot til mindre regionale kulturorganisasjonar- og institusjonar 512 * Tiltaksmidlar (fylkeskommunale tilskotsordningar og handlingsprogram for kultur - sak KF-3/16: Tilskot til prosjekt frivillig verksemd Tilskot til frivillig fleirkulturell verksemd Tilskot til lokale konsertarrangørar Tilskot til større idrettsarrangement Tilskot til profesjonelle kunst- og kulturproduksjonar Tilskot til arrangement i biblioteka Tilskot til mindre friluftstiltak Tilskot til skilting og merking «Turskiltprosjektet det skal merkes i hele landet Tilskot til forundersøking eller arkitektfagleg bistand for bygningar og anlegg Tilskot til istandsetting og vedlikehald av kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi Tilskot til fartøyvern istandsetting og vedlikehaldstiltak Tilskot til lågterskel fysisk aktivitet og folkehelse Den kulturelle spaserstokken Kunstnarstipend Idrettsstipend Kulturrabatt for ungdom Tiltak i Handlingsprogram for kultur * Tilskotsmidlar til disposisjon for Kultur- og folkehelseutvalet (søknader til behandling i KF gjennom året) 940 * Totalt *Fordeling på postane merka* blir gjort i første møte i Kultur- og folkehelseutvalet i

131 8.2.2 Prioriterte område Demografiske endringar, sentralisering og urbanisering er utviklingstrekk som vil prege Møre og Romsdal i åra som kjem. Utvikingstrekka gjer både stadsutvikling, fysisk utforming av omgjevnadene og tilrettelegging av det kulturelle og sosiale livet til sentrale tema for kulturpolitikken Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Møre og Romsdal er tent med lokalsamfunn og ein arbeidsmarknad prega av driv- og dragkraft. Mangel på variasjon i arbeids- og næringsliv, kan hindre utviklinga i regionen og bidra til manglande lyst til å bli verande, eit mindre konkurransedyktig arbeids- og næringsliv og aukande forskjellar i levekår og livskvalitet. Puls! I arbeidet med by- og tettstadsutvikling er det stor merksemd på utforming av og infrastrukturen i by- og tettstadsromma. Det er mindre søkjelys på dei levande møteplassane, skapt av aktiviteten i og bruken av eit område. Puls! i tettstadromma kjem ikkje av seg sjølv, og ein bør i by- og tettstadsprosjekta ha auka søkelys både på utforminga av by- og tettstadsromma og aktiviteten i desse. Attraktive sentrum kan skapast ved å utvikle biblioteka til møteplassar med nye funksjonar, legge til rette for kreative næringar i sentrumsnære område og ved meir bruk av kunst i offentlege rom til utsmykking og installasjonar som skapar aktivitet. Kulturinstitusjonar og -organisasjonar må bli styrka som møteplassar samtidig som ein legg til rette for meir uorganisert aktivitet i sentrum. Fylkesrådmannen legg til grunn at dette arbeidet blir sett i samanheng med prosjektet «Byen som regional motor» og «Tettstadprogrammet». Mørebyen Europeisk kulturhovudstad 2027 Kultur er ei sentrale drivkraft for utvikling av menneske og samfunn. Regionar, både i Noreg og Europa, som har lykkast med å fornye og vitalisere samfunn og næringsliv, har knytt kulturutvikling saman med breie strategiar for kompetansebygging, verdiskaping og regional utvikling. Gjennom prosjektet «Byen som regional motor» og andre store utviklings- og investeringsprosjekt innan kultur, utdanning og samferdsel, har Mørebyane starta på ei stor langsiktig byutvikling. «Europeisk kulturhovudstad» er eit av EU sine mest populære kulturinitiativ. Både Bergen og Stavanger/Sandnes har vore Europeisk kulturhovudstad, med dei effektar det har hatt for mangfaldet i kulturell aktivitet, revitalisering av kulturarv og reiseliv, nærings- og kompetanseutvikling og infrastruktur i brei forstand. Å oppnå status som Europeisk kulturhovudstad vil ha ein trippel effekt, både for byane og fylket elles for eit kunst- og kulturliv som er innovative og utviklingsorientert. Fylkesrådmannen styrker ramme 57 Kulturtilskot med 0,5 mill. kroner til å utarbeide ein forstudie, som har som mål å gi fylkeskommunen og kommunane Kristiansund, Molde og Ålesund eit beslutningsgrunnlag for om ein ønskjer å gå vidare og søke om ein slik status. Folkebiblioteka som møteplass og debattarena Folkebiblioteka er aktive kunnskaps- og kulturformidlarar, viktige lokale møteplassar og arena for inkludering og mangfald. Som eit ledd i fornying av bibliotekfeltet, vil det vere interessant å teste ut nye former for samarbeid mellom biblioteka og andre kulturaktørar

132 Norge er eit lesande land. Med eit samla besøkstal på i 2016, er biblioteka den mest besøkte kulturinstitusjonen i fylket. Skal biblioteka vere synlege og tydelege samfunnsaktørar, må dei «ta rommet». Det krev fornying langs fleire aksar, og fylkeskommunen vil bidra med støtte til pilotbibliotek som kan vere førande visuelt, organisatorisk og innhaldsmessig. Sentrale innsatsområde i åra som kjem vil vere å utvikle biblioteka som møteplass og arena for kunnskap og læring. Det er ønskeleg å prioritere nytenking, utvikling og kompetanseheving, samt å etablere tverrfaglege samarbeid over kommunegrenser. Fylkesrådmannen sett av inntil 1,0 mill. kroner til prosjekt- og utviklingstiltak innanfor biblioteksektoren i Midlane blir om fordelt innanfor ramme 57 Kulturtilskot. I 2018 må fylkeskommunen ta eit val om bokbåten Epos skal vidareførast som tilbod i ytterlagre nokre år, eller om ein konkret skal utvikle nye formidlingstiltak på bibliotekfeltet. Fylkesrådmannen kjem tilbake med eigen sak om dette i løpet av Ein bit av historia Kulturell og kreativ næring er ein viktig del av norsk økonomi. Kulturarv er ein av bransjane i næringa. Næringa er definert som ei vekstnæring og satsingsområde nasjonalt. Sentralt i satsinga er å respektere, vidareutvikle og framheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjonar og særpreg. Berekraftig forvalting og bruk av kulturminna, er viktig om ein ønsker å bevare desse for framtida. Vern gjennom bruk er eit bærande prinsipp i kulturminneforvaltinga, og «Ein bit av historia», er eit verdiskapingsprosjekt med utgangspunkt i kulturarv, folkehelse, stads- og næringsutvikling. Prosjektet skal legge til rette for både økonomisk, kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping. Prosjektet har to aksar. Den første aksen er «Kystpilegrimsleia». Nasjonalt og internasjonalt er det stadig fleire som legg ut på pilegrimsvandringar. Den andre aksen er «Den Trondhjemske postvei», som går tvers igjennom fylket frå sør til nord. Det er eit stort potensiale i stads- og næringsutvikling knytt til desse «aksane» i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen vil støtte prosjekt som inneber samarbeid mellom kommunar, næringsaktørar og frivillige om utvikling av reiselivs- og fritidstilbod med utgangspunkt i pilegrimstradisjonane i fylket og Postvegen. Fylkesrådmannen sett av inntil 2 mill. kroner i året i perioden til prosjektet. Midlane blir omfordelt innanfor ramme 57 Kulturtilskot. Jenteløftet Jenteløftet har som mål å få fleire jenter til å spele fotball lenger. Der 1 av 5 gutar i fotballen forsett å spele etter fylte 16 år, er den same delen for jenter 1 av 10. Møre og Romsdal har i 2017 hatt tre mannlige eliteserielag, noko som er unikt i landet. Blant kvinnene har vi fem kvinnelag på nivå tre, og ingen lag på dei to øvste nivåa i Noreg. Fotballen er ein viktig identitetskaper. Dersom fleire jenter fortsett å spele fotball, kan det bidra til sterkare forankring i lokalmiljøa. For desse jentene kan eit godt tilbod bremse flytting frå eige fylke. Prosjektet skal også medverke til å skape varig endring i haldningar til jentefotball, kunnskap om jentefotball, få fleire jenter til å ta trenarkurs og få fleire jenter engasjert på leiarnivå. Sentrale samarbeidspartar i prosjektperioden er Nordmøre og Romsdal fotballkrets, Sunnmøre fotballkrets og Møre og Romsdal idrettskrets

133 Fylkesrådmannen sett av 0,5 mill. kroner i året i perioden til prosjektet. Midlane blir omfordelt innanfor ramme 57 Kulturtilskot. Anleggsutvikling Møre og Romsdal har i 2017 den 7. høgste tilskotsramma i landet på spelemidlar og tildelte nær 75 millionar kroner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Av 247 godkjente søknadar vart 106 tildelt midla i I enkelte tilfelle er det i dag ei ventetid på opptil 5 år før godkjente søknader blir prioritert til tildeling. Behovet for tilskot til anlegg til idrett og fysisk aktivitet er langt større enn det vi har midlar til. Det er derfor viktig å ha god oversikt over anleggsutviklinga i fylket, og behova framover. I 2017 og 2018 blir det arbeidd aktivt med kunnskapsgrunnlaget for å sikre best mogleg kunnskap for prioriteringar framover. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med ein eigen sak om forslag til innretting og prioriteringar framover i løpet av Musea som samfunnsaktørar Musea er sentrale kunst- og kulturinstitusjonar, som forskar på, formidlar og forvaltar eit breitt spekter av tematikk om både fortid, notid og framtid. Forsking, formidling og forvalting er sentrale områder for fornying og vidare utvikling av musea i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har sidan starten av 2000-talet finansiert tre fellestenester. Desse legge til rette for tettare samarbeid mellom musea, og til faglege utvikling. Det er eit mål å styrke og vidareutvikle desse. Forsking er eit område kor musea blir stadig meir utfordra. For å auke forskingsaktiviteten, er det behov for å styrke kompetansen ytterlegare. Det er og nødvendig å knytte nettverk til relevante forskingsmiljø, t.d. universitet- og høgskolesektoren. Frå musea er det kome ønskje om eit eige forskingsfond. Fylkesrådmannen kjem tilbake med eiga sak om dette hausten Frivillig innsats er viktig for å oppretthalde aktivitet, interesse, lokal forankring og eigarskap til musea i lokalsamfunna. Det ligg til musea sitt samfunnsoppdrag å vere ein inkluderande, lågterskel møteplass. For å ta den rolla, må musea arbeide strategisk og saman med frivillig sektor. Sentrale spørsmål er korleis ein kan rekruttere nye grupper frivillige, og korleis ein kan legge til rette for givande arbeid for dei som ønsker å engasjere seg. Ei slik tilnærming kan bidra til inkluderande og attraktive lokalsamfunn for dei fleste. Det er viktig å støtte musea i dette arbeidet, og fylkeskommunen vil vere med å arrangere seminar og andre kompetansehevande tiltak samen med musea. Fagleg styrking av musea, krev solide organisasjonar. Det vil vere aktuelt for fylkeskommunen å støtte prosjekt som fremmar samhandling mellom og utvikling i retning av større museumseiningar. Prioriteringane er i tråd med regional delplan for museum (T-52/17). Fylkesrådmannen foreslår å auke ramme 57 med 1,3 mill. kroner frå 2018 til oppfølging av prioriteringane i planen. Auken blir vidareført i heile planperioden Omstilling Dei siste åra har konjunkturar utfordra næringslivet og næringsstrukturen i fylket. Både næringsliv og offentleg sektor skal tilpasse seg store strukturendringar. Ei robust kulturell og kreativ næring vil vere eit viktig bidrag til å gjere nærings- og samfunnslivet meir variert i fylket

134 Verdiskaping og innovasjon i kulturell og kreativ næring Kulturell og kreativ næring er eit verdifullt supplement til dei tradisjonelle næringane og eit bidrag til å auke attraktiviteten i Møre og Romsdal som bu- og arbeidsstad. Næringa skapar arbeidsplassar og skatteinntekter. Betydeleg økonomisk verksemd er også direkte eller indirekte knytt til dei mange kulturtilboda i fylket, til dømes gjennom tilskot, privat forbruk av kulturtilbod og kulturrelaterte varer og tenester. Kunnskapsdeling på tvers av næringar og bransjar er viktig for utvikling og innovasjon. Sentralt i næringslivet i Møre og Romsdal er klyngene, og det vil vere viktig å stimulere til vidare utvikling av innovative bedriftsnettverk og klynger på tvers av næring/bransjar, samt styrke utdannings- og forskingsmiljø. Sentrale innsatsområde i åra som kjem vil vere arenautvikling/ klyngeutvikling, mentoring, innovasjon og verdiskaping, rammevilkår og kunstnaren som gründer. Å arbeide for gode utdanningstilbod vil vere ein del av dette arbeidet. Profesjonelle kunstnarar er viktige bidragsytarar i lokalt og regionalt kulturliv. Møre og Romsdal har få kunstnarar samanlikna med landet elles, og betre tilrettelegging for desse er sentralt i åra som kjem. Gjennom fylkeskommunale ordningar som Møremusikarane, Kunstnarstipend, «Artist in residence» og driftstilskot til kulturinstitusjonar, legg fylkeskommunen til rette for rammevilkår for profesjonelle kunstnarar. Det er satt i gang eit arbeid med å utarbeide ein ny kunstpolitikk, som vil legge føringar på prioriteringane i åra som kjem. Arbeidet med kreativ næring er finansiert i perioden med 1 mill. kroner per år. I tillegg kjem tilskotsordningar som er finansiert over ramme 57 Kulturtilskot. Kulturlærlingar Møre og Romsdal er eit fylke med lange tradisjonar og erfaringar med yrkesfagleg opplæring. Det har i periodar vore mangel på lærlingplassar, og det er ønskeleg å legge til rette for og stimulere til etablering av lærlingplassar i ulike kulturinstitusjonar. Kulturinstitusjonar kan anten åleine eller saman med andre legge til rette for eit interessant og lærerikt lærlingløp, for til dømes kontorfag, elektrikarar og tømrarar. Men dei kan også legge til rette for lærlingløp innanfor meir smale fag, som til dømes tradisjonshandverk. Det er eit veksande behov for lokal kunnskap knytt til bygningar, båt og tekstil/søm. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med eiga sak om dette, dersom det viser seg vanskeleg å realisere tiltaket innanfor dei rammene fylkeskommunen allereie har til lærlingplassar på vidaregåande skolenivå. Endrings- og omstillingskompetanse i biblioteksektoren Ny biblioteklov og kommunereforma innebere sterkare krav til endrings- og omstillingskompetanse i folkebiblioteka. Strukturane i biblioteksektoren vil dessutan bli utfordra i takt med demografiske endringar i befolkninga, betre teknologi, og nye oppgåver som skal løysast. Utviklinga skjer stadig raskare. Det krev endringskompetanse hjå bibliotekleiarane for effektiv omstilling, og samhandling, mellom forvaltinga, tilsette, leiarar, brukarar og samfunnet elles. Som del av arbeidet med Fagplan Bibliotek (T-51/17) blir det utarbeidd ein plan for kompetansepåfyll for tilsette og leiarar i folkebiblioteka og fylkesbiblioteket. Tiltaka blir å dekke innanfor ramme 53 Biblioteket og Ramme 57 Kulturtilskot med 0,5 mill. kroner

135 Digitalisering Forskings- og innovasjonsstrategien for kommunal sektor (T-10/17) skildrar korleis digitale løysingar vil påverke samfunnet i åra som kjem. MØREROM, Kulturnett Møre og Romsdal, digitalisering av Folkemusikkarkivet og plansaksarkiva til kulturavdelinga, er døme på korleis avdelinga har arbeidd aktivt med å legge til rette for at lokalhistoriske samlingar og plansaksarkiv på kulturarvfeltet skal vere tilgjengeleg for flest mogleg gjennom ein framtidsretta bruk av IKT-løysingar. Det er i arbeidet med å digitalisere arkiv og samlingar lagt vekt på at innhaldet skal formidlast på ein brukarvennleg måte, og etter prinsipp som gjer at det digitaliserte materialet enkelt kan leggast til større nasjonale databasar etter kvart som desse veks fram og etablerer seg. Det er Interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal (IKA MR) som digitaliserer arkiva til kulturavdelinga. Til no er arkiv knytt til bygningsvern, kyrker/kyrkjegardar og freda anlegg digitalisert (SEFRAK-arkivet, FREDA-arkivet, KIRK-arkivet, KULT-arkivet og Arkiv 652.T07). Det står att å digitalisere arkeologiarkivet, fotoarkiv, befarings- og teikningsarkiv og arkiv knytt til fartøyvern, museum og tekniske- industrielle kulturminne. Digitalisering av arkeologiarkivet er kostnadsberekna til 2 mill. kroner. Digitalisering av plansakarkiva, vil effektiviserer plansaksbehandlinga og gjere dette historisk viktige materialet tilgjengelig for framtida for langt fleire. Dei siste tre åra har arbeidet vore finanisert av overført mindreforbruk. Fylkesrådmannen foreslår å aukeramme 52 med 0,5 mill. kroner i 2018 og 2019 til dette føremålet Integrering Folkehelse satsing på psykisk helse Helsedirektoratet sette i 2017 i gang eit nytt 10-årig folkehelseprogram. Satsinga skal stimulere kommunane sitt langsiktige, systematiske folkehelsearbeid og fremje kunnskapsbasert utvikling av tiltak. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusførebyggande arbeid. Barn og unge skal vere ei prioritert målgruppe. Fylkeskommunane kan søke om å bli programfylke. Fylkeskommunane får det overordna ansvaret for å samordne programarbeidet regionalt og vil vere ansvarlige for å tildele midlar til tiltak i kommunane. Fylkeskommunen må inngå samarbeid med kommunar, forskings- og kompetansemiljø og andre relevante aktørar gjennom programarbeidet. Det er naturleg å sjå på samarbeid på tvers av avdelingane i fylkeskommunen i dette arbeidet. Fylkeskommunen kan søke om tilskotsmidlar for ein periode på 3 til 5 år. Forventa årlig bevilling vil vere 5-10 mill. kroner per fylke. Fylkesrådmannen legg opp til at det blir utarbeidd ein søknad i løpet av 2018 om å bli programfylke. Likeverd Inkludering Mangfald - Frivilligheit som LIM i lokalsamfunna Korleis auke deltakinga av underrepresenterte grupper i frivillig sektor og i kulturlivet generelt, er ei sentral problemstilling i lys av verdiar som likeverd og inkludering. LIM skal ha fokus på tre målgrupper, som ein veit er mindre representerte i frivillig sektor: Lavinntektsfamiliar, innvandrarar og personar med nedsett funksjonsevne. Målet for prosjektet er at fleire av desse skal engasjere seg som frivillige i lokalsamfunnet både i drift og deltaking, og at dei skal skape seg eit nettverk. Ein del av prosjektet vil også gå på å auke kompetansen til dei som frå før er aktive i frivillige lag og organisasjonar, for å betre kunne ta i mot personar frå desse gruppene. Voksenopplæringsforbundet i Møre og Romsdal (VOFO) er prosjektleiar. Hovudmålet til VOFO er å styrke studieforbunda sine rammevilkår i arbeidet med å gje vaksne læringsmoglegheiter gjennom frivillige lag og organisasjonar

136 Prosjektet er i tråd med Fylkesplan og prioritert i Økonomiplan Ramme 57 Kulturtilskot er auka med 0,5 mill. kroner per år i perioden Ung kultur møtes (UKM) inkludering og mangfald UKM har ein visjon om å vere Norges viktigaste møteplass for ung kultur. Denne arenaen er ikkje lenger berre ein visningsarena for talentfull ungdom, men også ein plass for utvikling, medråderett, samhandling og læring. Mange unge har funnet vegen til arrangementa innan UKM. Ofte er det ressurssterke ungdommar som allereie er engasjerte i kulturskular, i kor, korps og orkester. Dei får kjennskap til ordninga på den måten, og bidreg med det dei har lært i desse organisasjonane/skulane. Men det er ønskeleg at endå fleire unge finn vegen til denne arenaen. Særleg dei som ikkje har tankar om at dei har eit særskilt talent i utgangspunktet, dei som ikkje har råd til å vere med i det organiserte kulturlivet, og dei som ikkje bryr seg om rangeringa og konkurranseaspektet i den årlege mønstringa. Det er ønskeleg å sjå nærare på korleis ein kan vidareutvikle UKM, i lys av folkehelse og integrering. Målet vil vere å redusere utanforskap og mobbing i aldersgruppa år. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med ei prosjektskisse hausten Frivillighus tilrettelegging for rammevilkår for frivillig sektor Sjølv om det frivillige engasjementet og dugnadsinnsatsen framleis er høg, er det store endringar i mønsteret for deltaking. Stadig færre har livslange medlemskap i frivillige lag og organisasjonar, og stadig fleire shoppar medlemskap ut frå kor ein er i livet. Det er viktig å arbeide for at aktivitetsnivået framleis skal vere høgt og dekke behova i befolkninga. Å legge til rette for samlokalisering, med felles møte- og arbeidsplasslokalitetar, er eit tiltak som kan vere viktig for å legge til rette for gode rammevilkår. Fylkesrådmannen sett av 0,3 mill. kroner i 2018 til nye prosjekt. Midlar til tiltaket blir å hente frå Ramme 57 Kulturtilskot. Sosialt entreprenørskap i skolen Målet for prosjektet er å auke søkelyset på sosialt entreprenørskap i skolen, gjennom at fleire elevar får kunnskap om sosialt entreprenørskap, og at fleire skolar skal tilby valfaget «Innsats for andre». Ungt Entreprenørskap har allereie programmet «Se mulighetene!» for ungdomstrinnet, som skal stimulere forståinga av verdien av entreprenørskap og sosialt entreprenørskap i samfunnet, eigen entreprenørskapskompetanse, og refleksjon over eigne verdiar, ferdigheiter og interesser. Programmet egnar seg godt i valfaget «Innsats for andre» og som oppstart for «Elevbedrift». Det er vidare eit grunnleggande ønskje at frivillige lag og organisasjonar i lokalsamfunna er involvert frå starten. Planen er at ein mellom anna skal tilby kurs og rettleiing til lærarar og frivillige lag og organisasjonar, messedagar, hjelp til å skaffe rettleiarar, og gjennom sam-arbeidet med fylkeskommunen bruke kulturavdelinga sitt nettverk i fylket. Prosjektet er eit samarbeid mellom kulturavdelinga og organisasjonen Ungt Entreprenørskap i Møre og Romsdal. Piloten starta opp skoleåret 2017/18, og er finansiert innanfor ramme 57 Kulturtilskot. Det kan vere ønskeleg å skalere opp prosjektet frå skoleåret 2018/ Nettverk og erfaringsutveksling Kulturavdelinga gir verdifull støtte til ulike aktørar innanfor det utvida kulturfeltet, både gjennom kompetanse og sitt generelle rettleiingsansvar. Avdelinga har eitt breitt nettverk, og har etablert arenaer for læring og kompetanseoverføring. Kontaktmøte, regionalt frivilligforum og ulike kurs, samlingar og fagkonferansar er døme på slike

137 treffpunkt. Her får aktørar innanfor kulturfeltet høve til å dele erfaringar, praktiske metodar og kunnskap. Slike læringsarenaer kan vere eit godt reiskap i arbeidet med vidare utvikling innanfor kulturfeltet. Arbeidet er i tråd med fylkeskommunen sitt ansvar som regional utviklingsaktør, og det vil bli prioritert å bruke ressursar på å legge til rette for læring og kompetanseoverføring mellom aktørar på kulturfeltet og mellom kulturfeltet og andre regionale aktørar Kunnskapsgrunnlag Den regionale kulturpolitikken har som sentralt mål å legge til rette for mangfald i kulturlivet og sikre eit stimulerande kulturtilbod til heile befolkninga i fylket. I lys av den generelle samfunnsutviklinga, endringar i demografi og politiske og økonomiske rammevilkår, er det viktig å få fram kunnskap som vil kunne legge til rette for gode kulturpolitiske prioriteringar i åra som kjem. Det er nødvendig å hente inn både forskings- og erfaringsbasert kunnskap, samt sjekke ut brukaroppleving og -medverking, for å ha eit fullgodt kunnskapsgrunnlag på dei ulike fagfelta til kulturavdelinga. Midlar til å auke kunnskapsgrunnlaget blir å hente frå den samla driftsramma til avdelinga Søknadar om auka driftstilskot Stiftinga Sunnmøre museum Stiftinga Sunnmøre museum (SSM) har søkt fylkeskommunen om kroner i varig auka driftstilskot. Auken skal gå til å dekke auka lønn- og pensjonskostnader. Fylkesrådmannen foreslår å auke ramme 57 Kulturtilskot med kroner frå 2018, i tråd med 60/20/20-fordelinga mellom stat, fylkeskommune og kommune. Auken vidareførast i heile planperioden. Fylkesrådmannen er vidare kjent med at SSM har behov for å gjennomføre rehabilitering av kontor- og besøksfløy i løpet av dei næraste 2-4 åra. Søknaden er ikkje prioritert i framlegg til statsbudsjett for Fylkesrådmannen vil kome attende med eiga sak om dette når stat og kommune har behandla saka. Stiftelsen Atlanterhavsparken Fylkesrådmannen er kjent med at det kan vere ønskelig at fylkeskommunen er med på å finansiere eit forprosjekt for å utvikle Atlanterhavsparken til å bli Det norske akvariet. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med eiga sak om dette når det føreligg ein eventuell konkret søknad frå stiftinga. Interkommunalt Arkiv Møre og Romsdal (IKA MR) IKA MR har søkt fylkeskommunen om varig auka driftstilskot på til saman kroner. IKA MR driftar fire tenester for fylkeskommunen - FylkesFOTOarkivet, Kulturnett MR, SEDAK (Senter for digitalisering av kulturarven) og Privatarkivordninga. I 2017 er driftstilskotet på kroner. FylkesFOTOarkivet vart overført frå Ålesund Museum til IKA MR frå 2013 (sak KF-58/12). Tilskotet frå fylkeskommunen vart satt til kroner. Dei søkjer no om ein auke på kroner, som skal gå til å kompensere for auka lønsutgifter, driftsutgifter og oppgradering av utstyr. Kulturnett MR vart oppretta av kulturutvalet i april 2004, med fast driftstilskot på kroner frå Kulturnett MR er ein felles innfallsport til kulturtilbod og informasjon i og om Møre og Romsdal på internett. Det blir søkt om ein auke på kroner til drift av ny kulturdatabase

138 SEDAK (Senter for digitalisering av kulturarven) er ei regional digitaliseringsteneste, finansiert av fylkeskommunen. Driftstilskotet til IKA MR vart auka med kroner frå (sak KF-52/12). Dei søkjer no om ein auke på kroner, som skal gå til å kompensere for auka lønsutgifter, driftsutgifter og oppgradering av utstyr. Privatarkivordninga har vore drifta av IKA MR frå Fylkeskommunen bidreg med kroner i året til privatarkivarbeidet. Kapasiteten til å ta i mot privatarkiv er sprengt, og dei søkjer no om ein auke på kroner for å kunne bruke ein arkivar til å jobbe fram ei betre løysing for privatarkiv og samstundes kunne ta imot eit minimum av arkiv som har stor regional betyding for fylket. Fylkesrådmannen foreslår å auke ramme 57 med kroner frå 2018 til dette føremålet. Auken er foreslått vidareført i heile planperioden. Skjergardsteneste i Møre og Romsdal Dei to friluftsråda i fylket vart i revidert statsbudsjett for 2017 tildelt 5 mill. kroner til drift av ny skjergardsteneste i Møre og Romsdal. Det er forventa at fylkeskommunen og kommunane skal delta i eit framtidig spleiselag for drift av denne tenesta. Fylkesrådmannen vil kome tilbake med eiga sak om dette når det ligg føre ein søknad, der tilskot frå kommunane er stadfesta. Opera- og kulturhus i Kristiansund, sak T-10/14 Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok å løyve midlar til nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund i sak T-10/14. Opera- og kulturhuset i Kristiansund er ikkje prioritert i framlegg til statsbudsjett for Løyvinga frå fylkeskommunen på 13,877 mill. kroner er derfor ikkje innarbeidd i budsjettet for Det er satt av 1 mill. kroner på Ramme 57 Kulturtilskot til fortsatt planlegging av nytt Opera og kulturhus i Kristiansund. Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS kjøp av aksjar Møre og Romsdal fylkeskommune har motteke førespurnad om å kjøpe aksjar i Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival AS. Dette er ein del av arbeidet for å omdanne Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi til eit AS med ikkje-økonomisk formål. Eigarstrukturen i selskapet er tenkt fordelt mellom Kristiansund kommune, fylkeskommunen og Kristiansund kirkelige fellesråd på følgande måte: 65/25/10. Fylkesrådmannen foreslår å sette av 0,3 mill. kroner til kjøp av aksjar i KKKK, finansiert ved investeringsfondsmidlar

139 9 REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING Vårt samfunnsoppdrag Fylkeskommunen har eit distrikts- og regionalpolitisk oppdrag frå Stortinget, og er under dette oppdraget gitt ansvar for å fremme ei heilskapleg regional utvikling, oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret, og ta i bruk dei naturlege og naturgjevne ressursane for størst mogleg nasjonal verdiskaping. Vi har i oppdrag å støtte entreprenørskaps- og innovasjonsarbeid i næringslivet, vere pådrivar og jobbe saman med kommunane i arbeidet med næringsutvikling, samfunnsutvikling og attraktivitet, samt fremme regional utvikling gjennom internasjonalt samarbeid. Fylkeskommunen har både utviklingsoppdrag og forvaltningsansvar. Vi har forvaltningsansvar for akvakultur, havressursar, regionale utviklingsmidlar, regionale forskingsfond, omstillingslova og er vassregionmynde. Det nasjonale utviklingsoppdraget blir utdjupa i det regionale oppdraget frå fylkestinget gjennom fylkesplanen og handlingsprogram for kompetanse og verdiskaping. Handlingsprogrammet blir utarbeidd i partnarskap med NHO, LO, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, SIVA, KS, NAV og fylkesmannen, for å sikre felles målretta utviklinginnsats i fylket. Krevjande tider for Møre og Romsdal Etter ein lang periode med sterk vekst i næringslivet, har fall i oljeprisen fortsatt stor verknad på næringslivet og lokalsamfunn i fylket. Derfor er omstilling ei hovudprioritering i fylkesplanen for Forskings- og innovasjonsstrategien for næringslivet (T- 37/16) og forskings- og innovasjonsstrategien for kommunal sektor (T- 10/17) er viktige verktøy i arbeidet. Møre og Romsdal arbeider med å vere ein attraktiv nok bu- og arbeidsstad i konkurranse med dei store byane. Derfor er arbeidet med å utvikle bu- og arbeidsmarknadsregionane prioritert i fylkesplanen. I dette ligg ei sterkare satsing på byane, tettstadutvikling og regional planlegging. Her følgjer vi opp regional delplan for attraktive byar og tettstader, som også er knytt til føringar i regional delplan for klima og energi. Våre virkemiddel Oppgåveportefølja på regional- og næringsfeltet er stor. Vår viktigaste ressurs er kompetente medarbeidarar med brei kunnskapsbase. Desse jobbar med regionale satsingar, konkrete utviklingsprosjekt saman med næringsliv, kommunar, og organisasjonar, eller løyser forvaltningsoppgåver som legg til rette for næringsutvikling og berekraftig ressursbruk i Møre og Romsdal. Fylkeskommunane får tildelt regionale utviklingsmidlar for å realisere den statlege distrikts- og regionalpolitikken. I 2017 var budsjettramma til Møre og Romsdal 77,05 mill. kroner (statsbudsjettforslaget i 2017 var 59 mill. kroner). I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2018 er ramma til Møre og Romsdal 58,91 mill. kroner. Midlane skal nyttast i område med særlege distriktsutfordringar. Den delen av ramma som skal nyttast til bedriftsstøtte overfører fylkeskommunen til Innovasjon Norge for bruk til etablerarstipend, bedriftsutviklingstiltak, investeringstilskot og tapsavsetting for risikolån. Fylkeskommunen er medeigar og oppdragsgjevar for Innovasjon Norge

140 Den delen som fylkeskommunen forvaltar blir nytta til utviklingsprosjekt for å nå måla i fylkesplanen og handlingsprogrammet, og blir også nytta til kommunale næringsfond. Det fylkeskommunale tiltaksfondet for Møre og Romsdal blir nytta til målretta utviklingsprosjekt i heile fylket, og er viktige utviklingsmidlar. 9.1 Mål og prioriteringar for arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling i Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal har følgjande mål for innsatsområde kompetanse og verdiskaping: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Planar og strategiar som ligg til grunn for arbeidet Fylkesplan Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping (årleg) Forskings- og innovasjonsstrategi næringslivet Forskings- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Regional delplan for attraktive byar og tettstader Regional delplan for klima og energi Strategi for internasjonalt arbeid Desse er nærare omtalt i Regional planstrategi for Møre og Romsdal. Verksemd innanfor hovudmåla for kompetanse og verdiskaping i Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar Ei heilskapleg satsing på by- og tettstadutvikling Det meste av fylkeskommunen si verksemd har påverknad på utviklinga av byar og tettstader i Møre og Romsdal. Samferdsel, kollektivtrafikk, skulebygg, planlegging, kulturtilbod, kompetansearbeidsplassar osv. er premissgjevande. I by- og tettstadsarbeidet jobbar vi konkret med å gjere byar og tettstader meir attraktive som møteplass og ein stad for handel, service og opplevingar. For fylkeskommunen er det viktig å koordinere innsatsen. Regional delplan for attraktive byar og tettstader vart vedteken av fylkestinget i Denne legg føringar for arbeidet med utvikling av attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar. Planen har som mål at byane skal fungere som regionale motorar, at vi skal ha attraktive og robuste kommunesenter, og at vi i større grad skal drive samordna bustad-, areal- og transportplanlegging

141 Byen som regional motor og Byutviklingsfond Å utvikle byane som regionale motorar er avgjerande for attraktivitet for tilflytting og å demme opp for utflytting. Prosjektet «Byen som regional motor» er nå inne i sitt første år av fase 2, som skal vare frå 2017 til Samarbeidet om byutvikling i Ålesund, Molde og Kristiansund fungerer godt, og fylkeskommunen er ønska som prosjekteigar og prosjektleiar også i fase 2. Byane har nå planverket på plass, og byutvikling er satsingsområde. Derfor har byane sett av økonomiske ressursar i sine økonomiplanar. For å lukkast med store utviklingsprosjekt, er dei også avhengige av at fylkeskommunen løyver midlar som dei kan søkje på. For å følgje opp fylkesplanen si satsing på by- og byregionutvikling, løyvde fylkestinget 25 mill. kroner i 2017 til Byutviklingsfond for gjennomføring av konkrete utviklingstiltak i Ålesund, Molde og Kristiansund. Oversikt over tiltak det vart gitt støtte til frå fylkeskommunen i 2017: Ålesund vart tildelt kroner til desse tiltaka: 1. Utviklinga av byrom, oppfølging av byromskartlegginga 2. Mulegheitsstudie/utgreiing av samanhengande gang- og sykkelvegar 3. Skiltprosjekt for å vise eksisterande gang- og sykkelvegar 4. Snarvegprosjekt for å ruste opp eksisterande gang- og sykkelvegar 5. Utvikling av Kulturhamna, kaier og sjøtrapper Molde vart tildelt kroner til desse tiltaka: 1. Aktivitetsområde for eigenorganisert aktivitet, Molde Idrettspark 2. Analyse/ kartlegging av kommunikasjon i «Det gyldne triangel» 3. Informasjonsformidling av byutviklingstiltak 4. Utvikling av Sjøfronten 1, aktivitetsområde Torget 5. Utvikling av Sjøfronten 2, planlegging og prosjektering Kristiansund vart tildelt kroner til desse tiltaka: 1. Utgreiing av muligheiter for Campus på Devoldholmen 2. Kulturutvikling i sentrum, kunst i offentlege rom 3. Sentrum 17, fysisk opprusting av byrom i sentrum 4. Tilrettelegging for auka bruk av sykkel i byen 5. Utvikling av Vågen kulturområde Byutvikling er langsiktig arbeid. Dette er ei førebels oversikt over tiltaka byane vil arbeide med i 2018 og framover: Ålesund: 1. Realisering av Byromsstrategien 2. Kunst og kultur i byen 3. «Til fots og på sykkel i Jugendbyen», klima- og miljøsatsingar 4. Campusutvikling 5. Utvikling av Keiser Wilhelmsgate med gateterminal 6. Starte utviklinga av Ålesund Bibliotek til Litteraturhus Molde: 1. Realisering av dei planlagde tiltaka i sentrumsområdet «Det gyldne triangel» 2. Utbygging av samanhengande gang- og sykkelveg: Storgata Storsenteret- Roseby Molde vidaregåande skole Idrettssparken 3. Sette i gang arbeidet med å ruste opp gamle Idrettens Hus og området rundt 4. Utvikle trygge kommunikasjonsløysingar mellom Molde sentrum og Molde Idrettspark 5. Vidareføre arbeidet med Sjøfronten 1 og 2, som vart starta opp i

142 Kristiansund: 1. Knyte campusområdet tettare saman med resten av sentrum (Vågekaia, Rådhuset, Kaibakken og Kongens Plass) gjennom ulike tiltak 2. Digitalisering av kommunale tenester 3. Målretta lokalisering av bustadområde, arbeidsplassar og transportårer for å få ei meir berekraftig byutvikling 4. Vidareføre arbeidet med betre tilrettelegging for bruk av sykkel 5. Leggje til rette for meir handel, utdannings- og kulturaktivitetar i sentrum Byane er i gang med store prosjekt som går over lang tid å realisere. For å kunne utløyse dei planlagde utviklingsprosjekta er det behov for fylkeskommunal medfinansiering i prosjektperioden. Fylkesrådmannen har derfor lagt inn 25 mill. kroner årleg til gjennomføring av byutviklingstiltak i Ålesund, Molde og Kristiansund i resten av prosjektperioden Attraktive tettstader satsing på delregionsenter Fylkeskommunen hjelper kommunane med å gjere kommunesentra meir attraktive, gjennom større fokus på møteplassar for folk, estetikk og god funksjonalitet. Vi har rådgjevarar med arkitektkompetanse som bidrar inn i kommunane sine prosessar, og hevar kvaliteten på planlegging, medverknad og fysisk utforming. Det vert brukt regionale utviklingsmidlar til å støtte utgreiingar, arkitektkonkurransar og fysiske investeringar i byrom. Medverknad og samarbeid mellom offentlege og private aktørar har vore eit viktig prinsipp heile vegen, og offentlege midlar utløyser ofte private investeringar. Med grunngjeving i regional delplan for attraktive byar og tettstader vil fylkeskommunen prioritere utvikling av delregionsentra Ørsta, Volda, Fosnavåg, Ulsteinvik, Åndalsnes, Sunndal, og Surnadal. Desse har i følgje delplanen ein funksjon som handels- og tenestesenter utover eigen kommune. I desse tettstadane skal fylkeskommunen vere ein pådrivar for sentrumsutvikling. I tillegg vil vi følgje opp initiativ frå dei andre kommune- og lokalsentra, gjennom bistand til prosjektarbeid i mindre skala. Det vil i 2018 mellom anna omfatte Tingvoll og Elnesvågen. Oppgåvene vert løyst innanfor avdelinga si driftsramme, tilskot til prosjekt i kommunane vil bli løyvd frå dei regionale utviklingsmidlane og tiltaksfondet. Fleire statlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal Møre og Romsdal er av fylka i landet med færrast statlege arbeidsplassar. Fleire statlege arbeidsplassar vil gjere arbeidslivet meir mangfaldig og mindre sårbart. Fylkesutvalet gjorde i samband med behandlinga av regional planstrategi 2016 (T-6/16) følgjande vedtak: «Fylkesutvalet vil at det skal utarbeidast ein eigen strategi for arbeidet med å etablere fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal». Fylkeskommunen har i 2017 starta eit treårig prosjektarbeid med mål om fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal. Arbeidet går ut på å: Kartlegge moglegheiter Utgreie faktagrunnlag som argument for Møre og Romsdal som lokalisering Påverke gjennom nettverksarbeid Regional- og næringsavdelinga er ansvarleg for arbeidet, som blir gjennomført i samarbeid med dei andre fagavdelingane i fylkeskommunen og regionråda, og i tett kontakt med politikarane på Mørebenken

143 Det er tilsett prosjektleiar, finansiert frå ramme 60 i økonomiplanen, der det i 2017 vart vedteke å legge inn 1 mill. kroner årleg frå Fylkesrådmannen vil rapportere til Fylkesutvalet. Tilbakemelding på kommunale planer Kommunane sine planstrategiar, samfunns- og arealplanar er dei viktigaste styringsverktøya for lokal utvikling. Vi vil i 2018 systematisk gi tilbakemelding på kommunale planar, og vere særleg opptekne av sentrums- og næringsutvikling. 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Framleis pådrivar for verdiskaping frå petroleum og trygg kraftforsyning Nedgangen i oljeprisen har råka næringslivet i fylket hardt. Sjølv om petroleumsnæringa no er inne i ei krevjande omstilling, er det forventa at det vil produserast gass i Norskehavet i lang tid framover, og rein norsk gass er ein ressurs i overgangen til fornybare energiberarar. Det er bygd ny transportkapasitet frå felt i Norskehavet gjennom Polarled til Nyhamna. I tillegg er fleire felt på norsk sokkel og spesielt i Norskehavet under etablering og utbygging. Vi vil i 2018 halde fram som pådrivar for berekraftig tilrettelegging av nye utbyggingar som kan gi verdiskaping og stimulere aktivitet i regionen. Trygg kraftforsyning er ein premiss for næringsutvikling. Gjennom driftsstart av linja Ørskog-Sogndal i 2016 er forsyningskapasiteten til Møre og Romsdal tilfredsstillande. Gassknutepunkt Nyhamna, som er eitt av dei største industriprosjekta i Europa, manglar enno ei robust straumforsyning. Fylkeskommunen er pådrivar for at arbeidet med ei N-1 løysing (backup-løysing) må forserast. Dette er nødvendig for å vere internasjonalt konkurransedyktig på leveringssikkerhet, og for å sikre ny felttilknyting og dermed auka aktivitet i regionen. hoppid.no forsterka etablerarhjelp I omstillingstider ser vi auka etterspurnad etter etablerarhjelp og auke i talet på nyetablerte bedrifter. Dette gjeld både såkalla «levebrødsbedrifter» og vekstkraftige, nyskapande etableringar. Vi har i 2017 starta eit arbeid for å fornye hoppid.no (Møre og Romsdal sitt program for etablerarhjelp) slik at verkemidlane blir meir effektive og målretta. hoppid.no er ein partnarskap mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunane. Kommunane er ansvarlege for å drifte førstelinja med ein rådgivarressurs, medan dei andre partnarane leverer kompetanseheving, nettverk, kursprogram, marknadsføring, hoppid.no-midlar og andre verkemiddel. Partnarskapsavtalane er no fornya fram til I 2018 vil det bli gjennomført lokale gründerkurs, innovasjonsdagar og andre mobiliseringstiltak. Førstelinje-kontora skal fornyast gjennom kompetanseheving og resertifisering. Det vil bli utvikla ei ny digital plattform som gjer det enklare for etablerarane å få tilgang på tilpassa kurs, kompetanse, nettverk og møteplassar. hoppid.no skal teste ut kurs og mentor-ordning for kreative næringar, som ein del av fylkeskommunen si satsing på kreative næringar. Vi har i tillegg fått støtte frå IMDI (Integrerings- og mangfaldsdirektoratet) og skal i 2018 teste ut kurs og mentor-ordning for fleirkulturelle gründarar. Vi arbeider også med utvikling og støtte til kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar, som viktig infrastruktur for nyetablerarar og for nyskaping i eksisterande verksemder. Fylkeskommunen er saman med Kommunal- og moderniseringsdepartementet programeigar for næringshagesatsinga. Aktiviteten i etablerarsatsinga blir finansiert over avdelinga si driftsramme og dei regionale utviklingsmidlane

144 Nye moglegheiter i havrommet og den 4. industrielle revolusjon Målet i forskings- og innovasjonsstrategien for Møre og Romsdal er å auke innovasjonsevna i næringslivet, med basis i tre drivarar; berekraft, mogleggjerande teknologiar og kommersialisering. Strategien bygger på EU sin smart spesialisering metodikk, og er utvikla i samspel mellom næringsliv, akademia, fylkeskommunen og virkemiddelapparatet. Mange av regionen sine fortrinn og potensiale ligg i havrommet; utvikle og utnytte kunnskap og teknologi for å hente og foredle mat, energi og andre ressursar frå havet. Også innanfor prosessindustri og blå-grøn bioøkonomi har fylket fortrinn. Den digitale teknologirevolusjonen utfordrar alle bedrifter til å utvikle seg raskare og finne nye forretningsmodellar. For å lukkast i omstillings og utviklingsarbeidet vil vi i 2018 ha særleg fokus på arbeidsform og å skape gode innovasjonskoplingar på tvers av bransjar og kunnskapsområde. Vi vil prioritere innsats og verkemiddel på område som styrker regionen sin posisjon nasjonalt og internasjonalt. Utvikling av klynger og kompetansemiljø Kartlegging viser at utvikling av klynger og bedriftsnettverk er innovasjonsfremmande og gir vekst for dei verksemdene som deltar i klyngesamarbeidet. Nasjonalt er det fokus på klyngesatsing som verktøy for fornying og auka konkurransekraft. Den maritime klynga i fylket har vore den mest komplette verdikjedeklynga i Norge, og har etablert GCE Blue Maritime prosjektet for å utvikle klynga til nye innovasjonar og forretningsområde. Klynga er nå under omstilling som følgje av omfattande marknadsendringar og omstrukturering. Gjennom kunnskapslinkar til internasjonale miljø for havromsinnovasjonar og bruk av simulering og virtuell prototyping samarbeider klynga for auka innovasjonsfart. I 2017 opna «Blue Ocean Innovation Arena» ei felles innovasjonsplattform der bedrifter og forskingsmiljø samhandlar for å utvikle neste generasjons teknologiske løysingar. Arenaen er bygd rundt ei unik simulerings- og visualiseringsplattform på Campus Ålesund/Norsk Maritimt Kompetansesenter. Fylkeskommunen er medeigar i «Blue Innovation Arena». Møre og Romsdal er tyngdepunkt for den biomarine ingrediensindustrien, som er ei viktig næring framover. Det er store utviklingsmoglegheiter i tettare samarbeid i den marine verdikjeda, for berekraftig og miljøvenleg industriell utnytting av restråstoff og posisjonering av marine ingrediensar i den globale helse- og ernæringsmarknaden. Næringsklynga «LegaSea» omfattar heile verdikjeda frå fangst til farmasi. NCE «ikuben Rapid Transformation» er ei tverrindustriell kompetanseklynge som skaper verdiar av digital innsikt. Klynga, som har medlemer frå heile fylket, har fokus på industrielt internett, nye prosessar og forretningsmodellar, og har sett i verk ei rekke felles forskingsprosjekt. Møre og Romsdal er det dominerande møbelfylket i Norge, og næringa har etablert klyngeprosjektet «Norwegian Rooms». Målet er å bygge eit kraftsenter for norske internasjonale merkevarer, og å utvikle ein livskraftig ferdigvareindustri som eit tydeleg supplement til ein råvarebaserte økonomi. Reiselivsnæringa er i sterk vekst, og ein del av verksemdene i fylket er med i klynga NCE Tourism, som er knytt til Fjord Norge-samarbeidet. Samarbeid gir konkurransekraft, og fylkeskommunen vil i 2018 vere ein tydeleg medspelar i utvikling av nyskapande klyngesamarbeid og nettverk. Vi vil styrke arbeidet med å utvikle klyngesamarbeid innanfor marin teknologi knytt til havbruk gjennom prosjekta «service på merdkanten» og arbeidet med å etablere ein hub på Nordmøre knytt til NCE Aquatech i Trøndelag

145 Marin næring er i sterk vekst Eksportverdien av sjømat frå Noreg har aldri vore høgare enn nå. Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i landet, og det største fylket innan fiskeri. Fylket er også stor innan oppdrett og tyngdepunkt innan biomarin ingrediensindustri. Det er ein betydeleg leverandørindustri knytt til desse næringane og næringa representerer store verdiar og mange arbeidsplassar i fylket. Fylkeskommunen legg til rette for profilering av sjømatnæringa i Møre og Romsdal, mellom anna på dei internasjonale messene Nor Fishing og Aqua Nor. Tilgang på gode oppdrettslokalitetar er viktig for at næringa skal kunne utvikle seg vidare, og vi vil også i 2018 vere med å legge til rette for god kystsoneplanlegging i kommunane i fylket. Vi vil støtte opp under marine nyskapingsprosjekt og brukarstyrt marin forsking. I tråd med den nye forskings- og innovasjonsstrategien vil biomarin næring vere eit satsingsområde. Vi vil i 2018 vidareføre arbeidet som vi har starta knytt til storskala taredyrking, som vi meiner kan bli ein ny industri i Noreg, lokalisert i regionen. Simuleringane vi har fått gjort hittil viser fire gongar høgare vekst i ytre sjøareal. Vi vil i 2018 vidareføre forskingsarbeidet i eit konkret prosjekt med fokus på biologi og tilvekst for å undersøke om eksponeringsgrad har betyding for vekst og haustbar biomasse. Vidare eit prosjekt med teknologifokus for etablering av kostnadseffektive dyrkingsanlegg til havs. Reiseliv i vekst ny satsing «Reiseliv, mat og kultur» Reiselivsnæringa har hatt kraftig vekst og auke i lønsemd dei siste åra, og vi forventar ytterlegare vekst. Verdiskapings- og ringverknadsanalysen som vi fekk gjennomført i 2017, viser store ringverknader, produktivitetsvekst og meir solide bedrifter i fylket. Møre og Romsdal har mål om å bli «aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 i Noreg». Utvikling av aktivitetsleverandørar, produktpakking, marknadsføring og sesongforlenging er viktige innsatsområde. Møre og Romsdal er det største matfylket i Noreg når ein ser blå og grøn sektor samla. Lokalmat kan vere med å gi aktivitets- og opplevingsturisten den unike opplevinga. Samtidig ligg det potensial for lokalmat-produsentar i å utvikle marknaden og auke lønsemda. Det ligg også potensial i å kople kulturopplevingar saman med mat og reiseliv. Dette er det fokus på både nasjonalt og internasjonalt. Forprosjektet «mat og reiseliv» som vi gjennomførte i 2016 og 2017 avdekka stort potensial og ønske om utvikling. Det er stort spenn i storleik og kompetanse blant aktuelle verksemder. Å realisere potensialet krev derfor koordinering og samkøyring, og fleire aktørar må samlast om ei større satsing. Fylkeskommunen vil derfor sette i gang ei 3-årig satsing på «Reiseliv, mat og kultur» i fellesskap med næringsaktørar, Innovasjon Norge og fylkesmannen. Satsinga har fire delprosjekt, der vi i fase 1 vil arbeide med produktutvikling/konseptutvikling og kompetanseheving, og i fase 2 med marknadsføring/merkeutvikling og distribusjon/logistikk. Vi har lagt inn ei satsing på 3 mill. kroner årleg i perioden Satsinga er foreslått finansiert over regional- og næring si ramme, ved overføring av midlar frå ramme 60 til ramme 61. Vekst i reiselivsnæringa gir store moglegheiter, men vi har og område som er utsette i berekraftperspektiv. Vi arbeider for ei berekraftig, opplevingsbasert og lønsam næring. I 2018 vil vi arbeide med iverksetting av felles cruise-strategi med dei andre fylka i Fjord Norge, og med ein masterplan for fyrtårndestinasjonen Geiranger

146 Fylkeskommunen er medeigar i landsdelsselskapet Fjord Norge AS, som er vårt verktøy for internasjonal marknadsføring og posisjonering av fjordane og reisemåla i dei fire vestlandsfylka. Nasjonal marknadsføring og koordinering av destinasjonane i fylket, skjer gjennom samarbeidsorganet Møre og Romsdal Reiseliv (MRR). Det har i 2017 vore gjennomført ein strategiprosess i MRR, som har resultert i auka felles satsing frå Campus-utvikling høgare utdanning og forsking Dei høgare utdanningsinstitusjonane i fylket er viktige for utdanning av den kompetansen arbeidslivet i fylket treng. Forskings- og innovasjonsstrategien både for næringsliv og kommunal sektor vektlegg utvikling av dei fire campusane i fylket. Det 3-årige høgskulefondet som fylkestinget oppretta i 2015 blir brukt til å bygge langsiktig kompetanse på kunnskapsområde som arbeids- og næringslivet treng (nye digitale forretningsmodellar i Molde, helse- og sosialfag i Volda, klinisk sjukepleie og forskingsutstyr i Ålesund). Vi vil i 2018 arbeide vidare med å styrke samarbeidet mellom institusjonane og nærings- og arbeidslivet, og vidareutvikle relasjonar til nasjonale og internasjonale miljø. Fylkeskommunen vil i 2018 ha særleg fokus på utvikling av Campus Kristiansund. Vi har i 2017 mellom anna arbeidd med styrking av fagskoleutdanninga innan kjemi og prosess med vidare utvikling av studiet innanfor marin bioøkonomi, som har ført til at studiet vert vidareført. I 2018 vil vi arbeide for ytterlegare å vidareutvikle studiet innanfor energigassar med spesiell fokus på hydrogen, og metallurgi med spesiell fokus på aluminiumsindustrien. Vi har i 2017, gjennom fleire utviklingsprosjekt, arbeidd med aktørane i Kristiansund for å utvikle eit samla vekstmiljø, og vi samarbeider for å utvikle kunnskapspark på Campus. Vi har etablert ein kompetansemeklar i Kristiansund for å mobilisere til forskingsbasert innovasjon, og vi arbeider for å kople initiativ og styrke fortrinn. Vi vil i 2018 arbeide vidare med å utvikle kunnskapspark og forskingsaktivitet. Samlokalisering av fylkeskommunale funksjonar i Kristiansund Fylkesrådmannen ønsker å bygge eit kompetansemiljø i Kristiansund der vi samlokaliserer fylkeskommunalt tilsette og tenestetilbod. I dette miljøet vil FRAM kundesenter inngå, ny kompetanseklinikk for tannhelsetenesta og andre fylkeskommunalt tilsette. (Dette kan vere både fast tilsette som bur på Nordmøre som har avtalt dagar med heimekontor, andre fast tilsette som har oppgåver på Nordmøre og tilsette på utviklingsprosjekt som Campus Kristiansund). Samlinga av desse funksjonane vil gi eit større og meir attraktivt kompetansemiljø som vil styrke fylkeskommunen sitt eige arbeid, det vil legge til rette for betre samarbeid mellom fylkeskommunen og samarbeidspartnarar på Nordmøre og det vil gi arbeidsmarknaden i Kristiansund eit nytt viktig supplement. Det er ein klar fordel om dette fylkeskommunale kompetansemiljøet blir lokalisert nær Campus Kristiansund. Forsking og Forskingsfond Å ha regionalt forankra forskingsmiljø som er nært knytt til nærings- og samfunnsliv i regionen har stor betyding for tilgang på relevant forskingskompetanse. I tillegg er internasjonale nettverk viktig for å kunne hente den fremste kunnskapen inn i praksisnære forskings- og innovasjonsprosjekt i fylket. Næringslivet har gjennom forskings og innovasjonsstrategien særleg peika på behovet for å bygge langsiktig forskingskapasitet i fylket innan biomarin næring og mogleggjerande teknologiar. Fylkestinget gjorde i 2017 vedtak om ei løyving på 10 mill. kroner på ramme 60 til forskingsfond fordelt i perioden Målet er å styrke kvalitet og internasjonale nettverk. Fondet er retta mot forskingsinstitusjonar med hovudkontor og tilhøyrsle i fylket, forskingsområde som er viktige for regionen og i tråd med forskings- og innovasjonsstrategien for Møre og Romsdal. Etter søknad er midlane i 2017 (RN-43/17) løyvd til følgjande:

147 Møreforsking Molde: «Approaches involving digitalization to enable a circular economy in the manufacturing industry» Møreforsking Ålesund: «ACCEPT- marine ingredienser i et forbrukerperspektiv» NORSØK: «Restråstoff frå havet som gjødsel til økologiske landbruk» NORSØK: «Velferdsteknologi for husdyr» Forskingsrådet og fylkeskommunen har over fleire år samarbeidd om VRI (Verkemiddel for Regional utvikling og innovasjon). Dette vart avslutta i 2016, og frå 2017 vart det etablert ny ordning som er kalla FORREGION «Regionsatsing MobPro» (mobilisering for forskingsbasert innovasjon). Det er etablert «kompetansemeklarar» knytt til innovasjonsselskapa Vindel (Kristiansund), Protomore (Molde) og ÅKP (Ålesund) for å vere tett på næringslivet. I tillegg finansierer NTNU og høgskolane eigne kompetansemeklarar som deltek i fellesskapet og kompetansebygginga. Møre og Romsdal utgjer, saman med dei to Trøndelagsfylka, Regionalt Forskingsfond Midt-Norge (RFFMN). Midlane til fondet kjem frå Kunnskapsdepartementet. Fondet lyser årleg ut rundt 25 mill. kroner til forskingsprosjekt i bedrifter, offentleg verksemd og FoUinstitusjonar i regionen. Innretninga bygger på forskingsstrategiane i deltakarfylka og eit felles bestillingsbrev frå dei tre fylkeskommunane. I revidert nasjonalbudsjett 2016 vart RFFMN styrka med 12,5 mill. kroner øyremerka FoU-prosjekt i Møre og Romsdal, grunngjeve med behovet for omstilling knytt til offshoreretta bedrifter. I 2017 vart RFFMN styrka med ytterlegare 4 mill. kroner øyremerka Møre og Romsdal. Styrka innsats på Nordmøre Nedgangen i oljeprisen har ramma ytre delar av fylket sterkt, og medfører omstillingar og behov for nyskaping. Samtidig opplever indre delar av fylket vekst som følgje av valutaendring og arbeidskrafttilgang. Vi ser i 2017 klar auke i bedrifters innovasjonsaktivitet i heile fylket, med auka bruk av skattefunn, forskingsprosjekt og midlar frå Innovasjon Norge. Sjølv om det er auke også på Nordmøre, ser vi likevel at det er mindre pågang og bruk av innovasjonsverkemidlar i denne delen av fylket. Fylkeskommunen har i 2017 forsterka innsatsen på Nordmøre, både gjennom Campusprosjektet, kompetansemeklar, lokalisering av leiar for Energiregion Møre i Kristiansund og auka utviklingssamarbeid. Fylkeskommune meiner det er viktig å ha eit sterkt utviklingsmiljø nært for å mobilisere og medverke til utvikling av innovasjonsprosjekt. Fylkeskommunen vil derfor i 2018 etablere ei to-årig satsing ved å øyremerke midlar til Innovasjon Norge for tilsetting av ein person i Kristiansund, som førstelinje for Innovasjon Norge på Nordmøre og medspelar i utviklingsteamet i Kristiansund. Oppdraget og satsinga vil bli utdjupa i handlingsprogram for kompetanse og verdiskaping, og i fylkeskommunen sitt tildelingsbrev til Innovasjon Norge. 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu og oppvekstmiljø Arbeidet med tettstadsutvikling og næringsutvikling, som er omtala under mål 1 og 2, er og med og gir innhald i mål 3. Kommunale næringsfond Fylkeskommunen har prioritert at distriktskommunar i fylket, som ikkje har andre fondsmidlar til næringsutvikling, årleg får midlar til kommunale næringsfond. Midlane skal nyttast til mindre bedrifts- og næringsutviklingstiltak. Fylkeskommunen gir råd, kompetanseheving og kontrollerer den lokale forvaltninga. Påfyll til kommunale næringsfond i 2018 er avhengig av rammene til regional utvikling i statsbudsjettet. Integrering - for lokal samfunnsutvikling Møre og Romsdal har opplevd betydeleg innvandring dei siste ti åra, som har vore viktig for næringslivet og ønska vekst i folketalet, men fører også med seg utfordringar. Skilnader i språk og kultur kan skape avstand, og skal innvandrarane bli ressursar i lokalsamfunna, må vi lukkast med integreringa i kommunane

148 Vi gjorde i 2017 ei kartlegging av aktørar, flaskehalsar og utfordringar som viser systemutfordringar, samt mangel på språk- og arbeidspraksisplassar, behov for nettverk, erfaringsdeling og fagleg påfyll for kommunane. Fylkeskommunen har i 2017 sett i verk fleire tiltak som svar på desse utfordringane: erfaringskonferanse, pilot for vidaregåande utdanning, tilskot til prosjekt som fremmer sysselsetting, språklæring, og tiltak som lettar overgangane i utdanningsløpet. Vi vil fortsette arbeidet i 2018, med særleg fokus på ansvaret som skuleeigar, kunnskapsheving og erfaringsdeling mellom kommunane. 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering Arbeidet med campusutvikling og forsking, som er omtala under mål 3 er og med og gir innhald i mål 4. Fylkeskommunen har starta prosjektet «Betre balanse mellom tilbod og etterspørsel i regional arbeidsmarknad». Prosjektet vil, i samarbeid med fleire fylkeskommunar, vidareutvikle verktøy og metodar for betre kunnskap om arbeids- og næringslivet sitt behov for nyutdanna og for etter- og vidareutdanning på alle utdanningsnivå (vgo, fagskolar, universitet og høgskolar). Vi har fått kroner frå Kunnskapsdepartementet til arbeidet, som skal ferdigstillast ved årsskiftet. Under dette målet er fleire tiltak omtala i utdanningsavdelinga sin del av økonomiplanen. 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring Under dette målet er innsatsen og tiltaka omtala i utdanningsavdelinga sin del av økonomiplanen. 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping Møre og Romsdal er langt framme i arbeidet med å kartlegge og planlegge sjøområda. Vi har tidlegare støtta utvikling av marine grunnkart på Søre Sunnmøre og etablerte i 2017 eit pilotprosjekt for kartlegging av marine naturtypar basert på desse grunnkarta. Vi samarbeider med ei rekke statlege aktørar og arbeider for at Møre og Romsdal skal bli prioritert i nasjonale kartleggingsprogram. Vi har mål om å ha ein leiande posisjon innan heilskapleg forvaltning, berekraftig bruk og verdiskaping i dei marine områda. Den marine kartlegginga vil auke kunnskapen om sjøområda våre. Den vil gje oss heilt nye verktøy for å ivareta viktige naturområde og for å utøve heilskapleg forvaltning og bruk. Dette arbeidet vil vere ei prioritert oppgåve i Fylkeskommunen har stimulert til heilskapleg planlegging av dei marine områda gjennom støtte til interkommunale sjøarealplaner. Det er nå gjennomført slike planprosessar både i Romsdalsfjorden og på Nordmøre, og det er gitt støtte til eit tilsvarande prosjekt på Søre Sunnmøre. Fylkeskommunen vil arbeide for at ny kunnskap frå den marine kartlegginga blir tatt i bruk i kommunane sine areal- og næringsplanar. Fornybar energi Internasjonale og nasjonale klimakrav forsterkar behovet for å utvikle fornybare energikjelder. Prioriterte oppgåver i 2018 er Stimulere til bruk av solenergi Stimulere foretak til energieffektivisering og fornybar energiproduksjon Legge til rette for etablering av biogassanlegg Det er potensial for både klimavennleg energiproduksjon og næringsutvikling knytt til spillvarme-ressursar, biomassedyrking (makroalgar) og utnytting av organisk avfall (både landbasert og slam frå oppdrettsnæringa)

149 Vi vil i 2018 ta initiativ til eit fagnettverk av aktuelle offentlege og private aktørar i verdikjeda for kopling, kompetanseutvikling, marknadsutvikling. Hydrogenproduksjon og CO2-handtering Fylkeskommunen er medspelar ved etablering av pilotprosjekt som testar ut utnytting av overskots syntesegass ved Tjeldbergodden til produksjon av hydrogen, der CO2 og hydrogen vert separert gjennom membranteknologi. Fylkeskommunen har etablert Hydrogen Arena med sentrale aktørar for utvikling av hydrogen verdikjede, der også Gassco er kopla til prosjektet gjennom sitt CO2 fangst, transport og lagringsprosjekt. Målet er kommersiell hydrogenproduksjon gjennom å kople hydrogenproduksjon, brukarar og distribusjon, samt få etablert system for transport og lagring av Co2. Meld. St. 41 ( ) «Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid» peikar på at transportsektoren skal ta større delar av utsleppsreduksjonen nasjonalt. Det vil ikkje vere mogleg å ta all fornybar energi frå straumnettet. For auka bruk av hydrogen har Møre og Romsdal eit stort fortrinn gjennom ilandføringsanlegg, syntesegassanlegg, og ein maritim industri som ser utviklingspotensialet. Vi er opptekne av å utnytte sentrale finansieringskjelder og koordinere ulike initiativ og prosjekt som naturleg høyrer saman i verdikjeda. Vi deltek også i utgreiing av hydrogenproduksjon frå innestengt vasskraft og overskotskraft frå vindmøller og fyllestasjonar. Bruk av grøn teknologi og nye energiberarar har stort potensial i fergefylket Møre og Romsdal og i landbasert kollektivtransport. Innan den maritime leverandørindustrien ligg det globalt eit stort potensial for grøn skipsfart og nye teknologiske løysingar. Desse utfordringane vil vi på ulike måtar arbeide med i 2018, i samarbeid med samferdselsavdelinga. Forvaltningsoppgåver Fylkeskommune løyser fleire forvaltningsoppgåver for berekraftig bruk av naturressursar: Oppgåver etter akvakulturlova Dette omfattar å gje løyve til oppdrett av matfisk av anadrome og marine artar i sjø, settefisk og matfisk på land, havbeite, lokalitetsklarering av makroalgedyrking, samt avgjere søknadar om utviding og justering av eksisterande løyve og lokalitetar. Oppgåvene er omfattande, og inneber samhandling med ei rekke etatar som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, NVE, Kystverket og vertskommunen. Som koordinerande myndigheit arrangerer og deltek vi på informasjonsmøte, folkemøte og dialogmøte mellom søkar, forvaltning og allmenta. Gjennom FAKS (koordinering av fylkeskommunenes akvakultursamarbeid) arbeider vi med å styrke og effektivisere akvakulturfagmiljøa i fylkeskommunane for å legge til rette for betre samordning og likebehandling på tvers av fylkesgrensene. Fylkeskommunane har også ansvaret for å fremme motsegn på vegne av havbruksinteressene i kommunale kystsoneplanprosessar. Vi jobbar aktivt med å oppmode og rettleie kommunar til å lage interkommunale kystsoneplanar. Oppgåver etter havressurslova Tildele skule- og lærlingkvotar, gje løyve til jakt på kystsel, leiing av dei fylkesvise gruppene som skal utarbeide forskriftsforslag for hausting av tang og tare og lokale fiskereguleringar. Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond I samband med at det i 2009 vart tildelt nye oppdrettskonsesjonar for laks, fekk fylkeskommunen 21 mill. kroner av konsesjonsavgifta. Desse midlane brukte fylkestinget til å etablere «Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond». Fondet skal styrke samhandlinga mellom lakseoppdretts- og villaks-interessene i fylket. Regional- og næringsutvalet gir årleg tildelingar frå fondet

150 Miljøoppgåver Innan miljøområdet har fylkeskommunen ansvaret for klima- og energiplan. Det er etablert ei årleg tilskotsordning for oppfølging av planen. Vi har også ansvar for bestandsforvaltning av ikkje trua artar av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen fordeler tilskot til lokale vilttiltak frå det statlege viltfondet. Vassregionmyndigheit Møre og Romsdal er ein av ni vassregionar i Noreg. Vassregionane er inndelt med bakgrunn i nedbørsfelta, og er oppretta for å implementere EU sitt vassrammedirektiv. Arbeidet inneber å legge til rette for ei heilskapleg, økosystembasert og kunnskapsbasert forvaltning av ferskvatn, grunnvatn og kystvatn. Fylkeskommunen er formell planmyndigheit, og legg til rette for høyring av planprogram og vedtak av forvaltningsplan. I denne planperioden er eit viktig satsingsområde å betre tilhøva for sjøauren. I Møre og Romsdal vassregion er vassdraga Svorka/ Bævra, Surna og Aura/Eira klassifiserte som prioriterte vassførekomstar, og fylkeskommunen vil særleg stimulere tiltak som betrar miljøtilstanden i desse. Fylkeskommunen etablerte i 2017 ei tilskotsordning som skal stimulere til gode vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion. Denne vil bli vidareført som ei årleg ordning. Landbruk Fylkeskommunen har i oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet å fremje rekruttering og kompetanseheving i landbruket i Møre og Romsdal. Det har sidan 2010 vore sett av tilskotsmidlar frå jordbruksoppgjeret til dette. Møre og Romsdal fylkeskommune har fått om lag 1,5 mill. kroner årleg. Dette har vore lyst ut som ei tilskotsordning, og brukt av organisasjonar i landbruksnæringa, noko som også vil bli gjort i Vi deltek i samarbeidet Kystskogbruket, som skal fremje verdiskaping i skognæringa langs kysten. Tverrfagleg utviklingsarbeid Utviklingsarbeidet i avdelinga inneber tverrfagleg samarbeid, internt i fylkeskommunen og eksternt. På to område har avdelinga samstundes eit spesielt ansvar for å vere pådrivar for utvikling i alle avdelingane i fylkeskommunen. Internasjonalt arbeid Internasjonalt arbeid er eitt av virkemidla fylkeskommunen nyttar for å nå måla innanfor fylkeskommunen sine ansvarsområde, gjennom å utveksle erfaring, «beste praksis»- løysingar og auke fagkompetansen. Regional- og næringsavdelinga er kompetansenav og har ein rolle som pådrivar for auka internasjonalt arbeid. Arbeidet er særleg retta mot EU, som legg premissar for rammevilkår som gjeld både næringslivet, kommunar og fylkeskommunen. Gjennom deltaking i ulike interesse- og nettverksorganisasjonar, samarbeider fylkeskommunen med andre regionar på tvers av landegrensene og kan bidra til å påverke politiske prosessar. Internasjonalt samarbeid gir nyttige utviklingsimpulsar for både private og offentlege verksemder. Regjeringa har gitt fylkeskommunen i oppdrag å mobilisere regionale private og offentlege aktørar til auka deltaking i EU-prosjekt. Vi arbeider for å auke deltakinga frå fylket i samarbeidsprosjekt i tråd med satsingane i internasjonal strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunen deltek sjølv i fleire EU-prosjekt i 2017, t.d. innanfor utdanning, kultur og grøn transport. Det vil i 2018 bli arbeidd for å etablere nye samarbeidsprosjekt som bidreg til å oppnå måla i fylkesplanen

151 Fylkeskommunen finansierer ei treårig prosjektstilling i Møreforsking, retta mot forskingsmiljø og næringsklynger, for å auke deltakinga i EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont Hausten 2016 blei nettverket Horisont 2020 Nordvestlandet starta opp og fylkeskommunen er aktiv partnar. Klima- og miljøarbeid Klima og miljø er eit gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Regional- og næringsavdelinga har ansvaret for å koordinere gjennomføring av tiltak omfatta av Regional delplan for klima og energi. Vi leier arbeidet med årlege handlingsprogram for klima og energi, som omfattar innsats innafor alle verksemdområda til fylkeskommunen. Fylkeskommunen har vedteke at størst mogleg del av fylkeskommunale verksemder skal vere miljøsertifiserte. Avdelinga har ansvar for innføring av miljøleiingssystem som er eit overgripande tiltak for å sikre miljøvennleg drift i sentraladministrasjonen, på vidaregåande skular og i tannhelsetenesta. Fylkeskommunen oppfylte i 2017 første del av hurtigladestrategien. Det er gitt støtte til etablering av hurtigladestasjonar, og når desse er ferdigstilt skal alle i Møre og Romsdal bu nærare enn fem mil frå ein hurtigladar. Ladestrategien blir i 2018 vidareført i fase to, med støtte til etablering av normalladestasjonar ved offentlege bygg og ved kollektivknutepunkt. 9.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D11 Regional- og næringsutvikling Framlegg til økonomiplan Det er forslått følgjande driftsrammer for regional- og næringsutvikling i perioden : (i 1000 kroner) Budsjett Regional- og næringsavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling Reiseliv D11 Regional- og næringsutvikling Rekneskap 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan Driftsrammene inneber følgjande endringar i budsjettramma i planperioden: Frå 2018: Runde miljøsenter på 1,5 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Norsøk på 1,5 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Bachelor utdanning Subsea Kristiansund på 1 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Styrking FoU på 1 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Frå 2019: Høgskulefond på 3,3 mill. koner blir trekt ut frå ramme 60 Frå 2020: Statlege arbeidsplassar på 1 mill. kroner blir trekt ut frå ramme 60 Forskingsfond på 3,4 mill. kroner blir trekt ut frå ramme

152 Frå 2021: For er ramme 60 styrka med 25 mill. kroner i året til byutviklingsfond. Midlane blir trekt ut av ramma i Ramme 58: Drift av regional- og næringsavdelinga Regional- og næringsavdelinga har stor breidde i oppgåvene og våre viktigaste reiskapar er høg kompetanse, stort nettverk og økonomiske verkemiddel til å initiere utviklingstiltak. Det er ei utfordring for avdelinga å sikre kapasitet til å møte auka behov og etterspurnad innanfor utviklingsoppgåvene. Samtidig har vi ei rekke statleg pålagde forvaltningsoppgåver. Avdelinga må ha stor breidde i kompetanse for å løyse utfordringane. Ramme 59: Tiltaksfondet Tiltaksfondet blir nytta til direkte støtte til ulike utviklingsprosjekt i heile Møre og Romsdal. Medan dei statlege regionale utviklingsmidlane vi får frå KMD er øyremerka det distriktspolitiske virkeområdet, kan tiltaksfondet nyttast til å støtte utviklingsprosjekt i alle kommunane. Ramme 60 Forsking og utvikling Dette er midlar som blir nytta til å støtte FoU-satsingar, innovasjonssatsingar og bysatsing. Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: Ramme 60 Forsking og utvikling: Budsjett 2017 Økonomiplan ( kr) Budsjett Regionsatsing MobPro GCE Blue maritime 1 ) Runde Miljøsenter Møreforskning 2) NORSØK Komp.senter fornybar energi 3 ) Reg.energisamarbeid 4 ) NVES Kreativ næring 5) Byen som regional motor 6) Byutviklingsfond 7) Statlige arbeidsplassar Høgskolefond Forskningsfond Bachelor utdanning Subsea Kristiansund 8) Styrking i FoU Til prioritering gjennom året 9) Sum ramme Løyvinga frå fylkeskommunen til GCE Blue Maritime er knytt til programperioden for GCE, jf. sak T-13 /14. GCE må legge fram budsjett for verksemda før midlane blir utbetalt, og utarbeide ein årsrapport over den faktiske bruken av midlane og

153 aktivitetane som er oppnådd. Årsrapporten blir lagt fram for Regional- og næringsutvalet som orienteringssak. 2. Fylkeskommunen er stiftar av Møreforsking. Stiftelsen eig 10% av aksjane i Møreforsking. Dei øvrige aksjane er eigd av fylkeskommunen (36%), samt dei to høgskolane og NTNU (18% kvar). Fylkeskommunen som eigar gir eit årleg tilskot til grunnfinansiering av Møreforsking. 1. Kompetansesentra fornybar energi på Runde, Tingvoll og Smøla, har fått øyremerka 1 mill. kroner årleg. I sak NM-51/09 ga fylkeskommunen kroner i etableringstilskot til kvart senter, og eit årleg driftstilskot på kroner til kvart senter i ein 3-årig oppstartsperiode. I åra etter har sentra fått øyremerka 1 mill. kroner årleg. I tillegg har vindenergisenteret fått ei ekstra løyving på kroner i 2016 og 1 mill. kroner i Sentra er ulike med omsyn til aktivitet og resultat. Skal sentra vere levedyktige framover, bør dei utvikle konkrete prosjekt som kan konkurrere om regionale utviklingsmidlar. Dei øyremerka løyvingane er trekt ut frå Fylkeskommunen gir støtte med eit likt beløp til kvart av dei regionale energisamarbeida GassROR IKS og Tjeldbergodden Utvikling AS. Fylkeskommunen eig 3,9 % i Tjeldbergodden Utvikling AS. GassROR IKS er eit samarbeid mellom kommunar i romsdalsregionen, der 10 % av petroleumsrelatert eigedomsskatt går til næringsutvikling. Møre og Romsdal fylkeskommune eig 16,7 % av GassROR IKS. Begge selskapa har som formål å arbeide for næringsutvikling på brei basis i regionen. 3. Prosjektet Kreative Næringar vart etablert hausten 2013 som ei 3-årig satsing, og har hatt 1 mill. kroner per år i perioden Midlane er trekt ut av ramme 60 frå 2017 og held no fram som ordinær drift. Det er lagt inn ei ekstra løyving på Kulturavdelinga si ramme. 4. I behandlinga av ØP vidareførte fylkestinget 1 mill. kroner årleg til «Byen som regional motor». Midlane blir nytta til innleige av ekspertise på byutvikling, finansiering av møteplassar, kurs, studieturar og utgreiingar. 5. I behandlinga av ØP løyvde fylkestinget 25 mill. kroner til Byutviklingsfond for Byane arbeider nå målretta og heilskapleg med byutvikling og har løyvd midlar i eigne budsjett. Samarbeidet i «Byen som regional motor» har utløyst store byutviklingsprosjekt som går over lang tid å realisere. For å kunne realisere prosjekta er det behov for fylkeskommunal medfinansiering i heile prosjektperioden. Det er derfor lagt inn 25 mill. kroner årleg til gjennomføring av byutviklingstiltak i Ålesund, Molde og Kristiansund i resten av prosjektperioden Fylkeskommunen arbeidde saman med næringslivet i Kristiansundregionen og fekk opp ei ingeniørutdanning i undervassteknologi på Høgskolesenteret med oppstart Fylkeskommunen har vore inne med 1 mill. kroner per år i oppstartsperioden Arbeidet med nye utdanningar på Høgskolesenteret blir vidareført gjennom prosjektet Campus Kristiansund. 7. Fylkeskommunen set i 2018 i gang ei 3-årig satsing på «Reiseliv, mat og kultur». Til prosjektet er det budsjettert 3 mill. kroner årleg i perioden Satsinga er foreslått finansiert over ramma, ved overføring av midlar frå ramme 60 «Til prioritering gjennom året» til ramme 61. I tillegg er det overført kroner til ramme 61 for auka marknadsføringsmidlar gjennom Møre og Romsdal Reiseliv (sjå ramme 61, note 1)

154 Ramme 61 Reiseliv Ramma blir nytta til marknadsføring av fylket og reiselivet (Fjord Norge, Møre og Romsdal Reiseliv), og til den nye satsinga «Reiseliv, mat og kultur». Ramma inneheld følgjande tilskot/avsetnader: (i 1000 kroner) Ramme Reiseliv Sum Budsjett 2017 Økonomiplan Budsjett NCE.tourism Fjord-Norge AS Møre og Romsdal reiseliv 1) Reiseliv, mat og kultur 2) Andre satsingar 3) Ramma til Møre og Romsdal Reiseliv er auka opp mot nivået i Møre og Romsdal Reiseliv er eit forpliktande samarbeid mellom destinasjonsselskapa og fylkeskommunen, der avtalen er at fylkeskommunen matcher det beløpet som destinasjonsselskapa legg inn i fellesskapet. Selskapet har i 2017 vore gjennom ein strategiprosess og destinasjonsselskapa har vilje til langsiktig satsing gjennom Møre og Romsdal Reiseliv. Møre og Romsdal Reiseliv blir vurdert som eit kostnadseffektivt organ for koordinert marknadsføring av destinasjonane i fylket, og destinasjonsselskapa har auka sine løyvingar inn i fellesskapet. Dette inneber at også fylkeskommunen aukar si løyving. Dette er gjort ved overføring av midlar frå ramme 60 (sjå ramme 60, note 9), og omfordeling innanfor ramme 61 (sjå note 3) 2. Fylkeskommunen set i 2018 i gang ei 3-årig satsing på «Reiseliv, mat og kultur» i fellesskap med næringsaktørar, Innovasjon Norge og fylkesmannen. Til prosjektet er det budsjettert 3 mill. kroner årleg i perioden Satsinga er finansiert ved overføring av midlar frå ramme 60 til ramme Det er overført kroner frå «Andre satsingar» til «Møre og Romsdal Reiseliv» (sjå note 1). Posten «Andre satsingar» har vore nytta til ekstra marknadsføringstiltak knytt til sykkelturisme, vandring osv. Slike prosjekt må framover enten finansierast gjennom fellesskapet i Møre og Romsdal Reiseliv eller konkurrere om regionale utviklingsmidlar

155 10 SAMFERDSEL Prioriterte arbeidsområde innanfor samferdsel er å finne i Fylkesplan og tilhøyrande Handlingsplan for samferdsel Det vil bli utarbeidd handlingsprogram som rullerer årlig, og som er fylkeskommunens oppfølging av måla som blei vedtatt i Fylkesplanen ( Ansvarsområdet til samferdselssektoren omfattar fylkesvegar, kollektivtransport, TTtenester, skoleskyss, drosjer og kollektivterminalar i Møre og Romsdal. Lokal kollektivtransport Bussruter 380 busser, 180 ruter (inkl. skoleskyss) Ferjeruter 20 ordinære samband Båtruter 7 hurtigbåtar på 5 samband Terminalar 9 terminalar Kollektivreiser (2016) (2015) Infrastruktur Fylkesvegar Tunnelar Fylkesvegbruer Ferjekaier 3240 kilometer (inkl. gang- og sykkelveg) 62 tunnelar med ei samla lengd på meter 1151 bruer med ei samla lengd på meter 57 kaier 10.1 Mål og hovudutfordringar for samferdselssektoren Hovudmålet i økonomiplanperioden er: I utkast til ny fylkesplan, er strukturen på mål endra. Frå tidligare å ha eit hovudmål har nå samferdsel sju hovudmål. Desse måla er som følgjande: 1. kollektivandelen skal aukast, og tilbodet skal vere attraktivt, effektivt og tilpassa kundegrunnlaget 2. moglegheitene i ferjetrafikken skal utnyttast og tilbodet skal ha tilpassa kapasitet og enkle betalingsløysingar 3. transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, samt vere effektiv, tilgjengelig og trafikksikkert for alle typar trafikantar 4. transportsektoren skal omstillast mot eit samfunn med lågutslepp og overgang til fornybar energi, og negative miljøkonsekvensar skal minimaliserast 5. ferjeavløysing kan vurderast på alle fjordkryssingar, då fastlandsamband både er samfunnsnyttige og skapar vekst og utvikling i samfunnet generelt 6. transportulykker med drepne og hardt skadde skal reduserast ytterligare ned mot det nasjonale målet om 350 personar i gang- og sykkelvegnettet skal byggjast ut som eit verkemiddel for å betre framkomme, trafikksikring, folkehelse og klima

156 For å sikre finansieringa av desse resultatmåla, må dagens tenestetilbod knytt til samferdselsområdet bli omstrukturert og/eller regjeringa/stortinget må auke rammetilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune. I samband med dette viser vi til Handlingsplan samferdsel som er gjeldande til Fylkeskommunen har store økonomiske utfordringar i samferdselssektoren. Mellom anna kan følgjande nemnast: stort og aukande etterslep på fylkesvegar - 5,6 mrd. kroner (i 2013 med 2013 kroner). Medrekna i etterslept ligg ei underfinansiering av overføringar knytt til tunnelsikkerheitsforskrifta på i overkant av 900 mill. kroner. aukande kostnader til drift av ferjer og hurtigbåtar grunna prisoppgang på nye anbod store kostnader knytt til investering, drift og vedlikehald av ferjekaier utsatt for endringar i indeksen som regulerer kontraktsprisene. Vanskelig å budsjettere prisnivået sidan ei lita endring kan gje store økonomiske utslag Sjølv i ein situasjon med tronge økonomiske rammer er det tvingande nødvendig å tilpasse buss, ferje og båt tilbodet til samfunnsutviklinga, og følgje opp mål, satsingar og tiltak som fylkeskommunen gjennom analyser og vurderingar finn det naudsynt å satse på. Tydelegare prioriteringar blir særleg viktig når økonomien er stram. Dette inneber at vi må: prioritere bindingar i driftsbudsjettet (driftskontraktar på veg, tilskot båt og ferjeruter) omstrukturere drifta der det er mogeleg, med meir produksjon der behovet er størst og bestillingstransport i distrikta dernest sette av så mykje midlar som mogleg til vedlikehald av vegnettet (dekkelegging og vegoppmerking) ut frå dei midlar som er til disposisjon saldere og omprioritere i investeringsbudsjettet for å frigjere så mykje midlar som mogleg til drift og vedlikehald 10.2 Framlegg til økonomiplan for fylkestingsramme D12 Samferdselstenester Framlegg til økonomiplan Det er gjort framlegg om følgjande driftsrammer for samferdselssektoren i perioden : Det er innarbeidd følgjande budsjettendringar i planperioden: Frå 2018: Ramme 63 aukar med 1,5 mill. kroner som ein følgje av auka kostnader til administrasjon dei siste åra. Varig endring

157 Ramme 64 aukar med 2,9 mill. kroner, ramme 65 aukar med 5,3 mill. kroner og ramme 66 aukar med 0,5 mill. kroner som kompensasjon for auka meirverdisats på transport (2 prosent). Varig endring. Ramme 64 reduserast med 1,5 mill. kroner, ramme 65 reduserast med 5,9 mill. kroner og ramme 66 reduserast med 0,9 mill. som følgje av at differensiert arbeidsgivaravgift har blitt gjeninnført. Varig endring. Ramme 65 reduserast med 15,3 mill. kroner, som i hovudsak blir overført til ramme 66. Ramme 66 aukar med 14,6 mill. kroner pga. at kostnadsindeksen på båtruter har auka. Ramme 67 aukar med 0,8 mill. kroner som følgje av auka kostnader til skoleskyss. Varig endring. Ramme 69 er trukket med kroner. Dette er overført til ramma til ITseksjonen som følgje av utvida beredskapsarbeid knytt til Fram kundesenter. Varig endring. Ramme 69 aukar med 1,5 mill. pga. auka kostnader med elektronisk billettering, marknadsføring, ungdomskort, Hareid Terminalen etc. Varig endring. Frå 2020: Ramme 63 reduserast med 1,0 mill. kroner, gjeld tidlegare vedtatt styrking av administrasjonen med varigheit til og med Ramme 63 Samferdselsavdelinga Ramme 63 Samferdselsavdelinga Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Sum ramme Organisering Samferdselsavdelinga er organisert i fem seksjonar: Forvaltning og utvikling (kollektiv) Marknad (kollektiv) Drift (kollektiv) Infrastruktur (fylkesveg) Ressurs (stab og overordna planlegging) Kapasitets- og kompetanseutfordringar Avdelinga har, både i 2016 og 2017, hatt eit meirforbruk på ramme 63. I budsjettet for 2018 og økonomiplanperioden er det lagt inn ei styrking av ramma på nivå med meirforbruket dei siste par åra. Alle rutebil- og hurtigbåtsambanda i fylket er no på brutto anbodskontraktar. Når det gjeld ferjesambanda våre er sju av tjue på brutto anbodskontraktar. Bruk av brutto anbod krev profesjonell innkjøps- og kontraktforvaltarkompetanse samtidig som dei gir fylkeskommunane ansvar for inntekter, billettering, marknadsføring, ruteplanlegging og ruteopplysning. Det er derfor behov for å bygge opp og sikre kompetanse og kapasitet på desse fagområda. Vi merkar og utviklinga i samfunnet mot eit meir og meir miljøteknologisk samfunn. Det stilles krav om at vi spissar anboda i retning av at miljøteknologien skal vere til stades

158 I 2017 fekk avdelinga tilskot til prosjektarbeid knytt til arbeid med lav- og nullutslippsløysingar i ferjesektoren frå klima- og miljødepartementet. Desse midlane skal nyttas til å leige inn konsulentar frå DNV GL (tidlegare Veritas) til å utarbeide rapportar til oss. Det er og kome tilsegn om tilskot frå Miljødirektoratet. Desse midlane nyttas til å tilsette ein person i eit to års engasjement til å arbeide med å opparbeide teknisk miljøkompetanse i administrasjonen. På bakgrunn av kapasitetsutfordringar, analyser som er gjort, samt samanlikningar gjort med andre fylkeskommunar i landet, er det utvilsamt eit behov for å styrke bemanninga på driftsseksjonane våre. Endringar i arbeidsoppgåver som følgjer av overgangen frå nettokontraktar til bruttoanbod har ført til at avdelinga har fått nye arbeidsoppgåver. Omfanget av desse oppgåvene har auka i takt med talet på kontraktar som har vorte lyst ut og ein større del av drifta er nå på bruttoanbod. Frå 1. januar 2017 er heile fylket, med unntak av Sekkenferja, omfatta av bruttoanbod knytt til rutebil, og ny kontrakt knytt til båtruter starte og opp 1. januar Innan få år er all ferjetrafikk og ute på bruttoanbod. Det har vore vanskelig å sjå føre seg omfanget av arbeidet som avdelinga må løyse, difor har ein del av oppgåve blitt løyst med å tilsette personar på engasjement. I 2017 hadde avdelinga seks personar tilsett i engasjement. Dette er inga god løysing og avdelinga ser at ein er avhengig av kompetansen, kapasiteten og kontinuiteten. I 2018 vidarefører vi med om lag same talet på stillingar på kollektivområdet, men ønsker å gjere om mellombelse stillingar til faste gjennom offentlig utlysing. I tillegg vil vi vurdere intern rokkering av personell for å sikre drifta av kollektivtenester. Sistnemnde vil då kunne ha konsekvensar for andre oppgåver i avdelinga, som då har lågare prioritet enn den daglege drifta. På kollektivområdet er vi deltakar i fleire utviklingsprosjekt, dels i nasjonal- og dels i regional regi: Framtidas hurtigbåt, saman med andre fylkeskommunar og private aktørar Anbodsprosessar tilpassa miljøteknologi og teknologiendringar undervegs i avtaleperioden Miljøferjer (til dømes hydrogen) Takstsystem og takstar Utvikling/implementering av ny Skoleskyssmodul Vidareutvikling FRAM App Vidareutvikling FRAM Flexx Vidareutvikling Travel like the locals Integrasjon kulturaktivitetar og kollektivtransport, ref. til dømes fire spel (Fru Guri, Lady Arbutnot, Giskespelet og Herøyspelet) Ny frammr.no Sanntid Ålesund (Molde og KSU starter 2018) Implementering av QR kodelesere på hurtigbåtar og i bybussar i Ålesund Virksomhetsplan kollektivtrafikk Møre og Romsdal Fylkesveg Det er tydeleggjort både frå vår eigen organisasjon og frå nasjonale styresmakter, at fylkeskommunane må kunne styrke sin eigen kompetanse og kapasitet for å ivareta ansvaret for eit utvida regionalt vegnett. Ressursbruken til vegadministrasjon utover det som er foreslått i ordninga med sams vegadministrasjon, anten det gjeld personell hos Statens vegvesen eller fylkeskommunen, vil måtte dekkast inn gjennom dei midlane som fylkeskommunen blir tildelt gjennom rammetilskotet. For å vere ein aktiv vegeigar er det nødvendig at fylkeskommunen bygger opp, alternativt leiger inn, tilstrekkeleg kompetanse/kapasitet til å ivareta vegeigarfunksjonen inkl. bestilling/styring i høve til Statens vegvesen og eventuelt andre leverandørar, samt ha nødvendig kontakt med kommunane og andre interessentar

159 Investering I Nordøyvegprosjektet har vi tidlegare leigd inn ekstern kapasitet for å følgje opp prosjektet (prosjektkoordinator) og fagleg bistand med ei referansegruppe med høgkompetente personar. Fylkeskommunen tek no ei meir aktiv vegeigarrolle på investeringsprosjekta i Nordøyvegprosjektet, og for rehabiliteringa av Godøytunnelen. Ein vil vidare ta ei meir aktiv rolle i forhold til styring av andre fylkesvegprosjekt. Fylkeskommunen bør bygge opp styringskompetanse som prosjekteigar for å utnytte ressursane betre. Prosjektporteføljen er på nesten 4,9 mrd. kroner dei fire neste åra, og i dag er det fire rådgjevarar tilsett på fylkesvegområdet. Med denne kapasiteten er det svært krevjande og på det næraste umogleg å forvalte vegeigaransvaret på ein forsvarleg måte. Drift og vedlikehald Det vart gjennomført ein forvaltningsrevisjon på drift og vedlikehald av fylkesvegnettet våren Sak med rapport har vore oppe til handsaming i kontrollutvalet 30. august (sak KO-30/17) og vidare i fylkestinget 16. oktober (sak T-38/17). Rapporten gir fleire anbefalingar i forhold til korleis Møre og Romsdal fylkeskommune bør styre drift og vedlikehald av vegnettet som vegeigar. For økonomiplanperioden skal ein nytte 485 mill. kroner kvart år til drift og vedlikehald av vegnettet, estimert behov frå Vegdirektoratet er 652 mill. kroner. Tildelte midlar skal nyttast på 3200 km veg/sykkelveg som har ulik standard med ulike behov i tillegg til stor variasjon i forhold til trafikkmengde. For å kunne utøve vegeigarrolla i forhold til prioritering, oppfølging og styring av ei ramme som ikkje dekkjer behova må rådgjevarane ha både kompetanse og kapasitet utover det som er i dag. Dersom fylkeskommunen skal kunne ta i vare vegeigarrolla til det beste for innbyggjarane i Møre og Romsdal vil det vere behov for å auke kapasiteten utover fire rådgjevara, og som nemnd, dei neste fire åra skal Møre og Romsdal fylkeskommune bruke 6,5 mrd. kroner til investering, drift og vedlikehald av fylkesvegane. På infrastrukturområdet er vi deltakar i fleire utviklingsprosjekt, dels i nasjonal- og dels i regional regi; Pilot kollektiv Campus Ålesund Byen som regional motor Nye bruløysningar Nye løysningar for flytebruer. Ferjestandard Framtidig kollektivstrategi for Ålesundregionen For å sikre ei tettare oppfølging av både investerings- og driftsportefølja knytt til fylkesveg, må vi få til ein kapasitets- og kompetanseauke på infrastrukturområdet. Frå 2018 av bør vi få på plass 5 nye stillingar på fagområdet. Desse stillingane vil arbeide med oppfølging/koordinering og må ha fagkompetanse innanfor: drift og vedlikehald av fylkesveg inkl vegelement som tunnel, bru og kai investeringsprosjekta på fylkesveg (ma som prosjektkoordinatorar på større prosjekt, samt ansvar for tidlegfasen av større prosjekt før prosjekta evt blir tatt inn i investeringsprogrammet)

160 Ramme 64 Lokale bilruter Ramme 64 - Lokale bilruter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for all kollektivtrafikk med buss. Kvart år fraktar bussane om lag 12 mill. passasjerar. Ser ein bort frå skoleskyss har trafikken auka med 2,4 prosent første seks månader i 2017 samanlikna med 2016, og dette utgjer ein auke på passasjerar. Kollektivtrafikken med buss er inndelt i åtte rutepakkar i fylkeskommunen. Det første anbodet byrja i 2012 og 1. januar 2017 blei dei siste rutepakkene starta opp. Den einaste attverande nettokontrakt er med Sekken Næringspark AS og den vil framleis vere ei direkte forhandla kontrakt med eit kostnadsnivå på om lag 1,2 mill. kroner. Tabellen nedanfor syner status i høve til operatør, type kontrakt og kontraktslengd. Område Operatør Rutepakke Kontraktslengd Ålesund,Giske og Sula Nettbuss Rutepakke Kristiansund, Averøy, Smøla og Aure Tide Rutepakke Molde og Gjemnes Nettbuss Rutepakke FRAM Ekspress Kristiansund - Volda, Søre/Indre Sunnmøre, Nettbuss Rutepakke 4 og Sandøy Indre Nordmøre med Mørelinjen Nettbuss Rutepakke 6 okt jun 2026 Rauma og Vestnes Veøy Buss Rutepakke Fræna, Eide, Aukra og Midsund Boreal Rutepakke Tabellen under syner netto driftsutgifter per innbyggjar for buss i

161 Finnmark Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hordaland Oppland Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Troms Buskerud Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Akershus Telemark Rogaland Vestfold Østfold Oslo Nto. dr.utg. i kr per innbygger, bilruter KOSTRA Møre og Romsdal er mellom dei fylka som har lågast netto driftsutgift per innbyggjar. Netto driftsutgift er differansen mellom kostnad og inntekt i produksjonen. Tala tyder på ein effektiv produksjon sett i samband med talet på innbyggjarar. Endringar i rutetilbodet I samsvar med Handlingsprogram Samferdsel og underliggande kollektivstrategi har fylkeskommunen styrka tilbodet mellom regionane og vi har utvida tilbodet på hovudrutene i dei tre største byane i fylket. Tilbod med bestillingsruter er også utvida. For å nå måla i Handlingsprogram samferdsel om 15 prosent kollektivandel i Ålesund og 10 prosent i Molde og Kristiansund, må det gjennomførast ytterlegare satsing. Ålesund, Giske og Sula (rutepakke 1) I samband med at det vart starta opp nytt hurtigbåtanbod frå vart det nytt rutetilbod på Sula. Ruteendringar i bybussen frå : Auka dubleringskøyring i rushtrafikken morgon og ettermiddag Auka produksjon om sommaren som gir betre tilbod for arbeidspendlarane Auka opetid og frekvens på rute 618 på søndagar. Noko auka frekvens kveld, ettermiddag og helg til/ frå campus Ålesund Giske kommune har fått betra kveldstilbod frå Ålesund sentrum og betre tilbod i helg til Giske/Godøy. Campus Ålesund er eit viktig satsingsområde for kollektivtrafikken i Ålesund. Planlagt endring i tilbodet vil ha positive effektar på Campus. Totalt var det lagt inn ei satsing i Ålesund/Sula/Giske på 7 mill. kroner i Tabellen under viser passasjerutvikling i rutepakke 1:

162 Kristiansund, Averøy, Aure og Smøla (rutepakke 2), Molde og Gjemnes (rutepakke 3), FRAM Ekspress Kristiansund-Volda, Søre Indre Sunnmøre og Sandøy (rutepakke 4 og 5) Mindre justeringar innanfor eksisterande budsjett. Fokus på realistiske rutetider og gode korrespondansar. Indre Nordmøre med Mørelinjen (rutepakke 6) I SA-26/15 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane Trondheim lyd eit samrøystes vedtak slik: «Administrasjonen tilrår at Møre og Romsdal fylkeskommune startar opp rutepakke 6 med det rutetilbodet som i dag fins mellom Mørebyane og Trondheim, og at bestillingstilbodet for Halsa blir vidareført. Vedtaket i kollektivstrategien om å arbeide for på sikt å legge inn eit rutetilbod langs E39 frå Halsa står ved lag. Møre og Romsdal fylkeskommune vil utforme anbodsdokumenta i rutepakke 6 slik at dette eventuelt kan gjennomførast som eit tilleggskjøp med overføring av produksjon mellom strekningane. Det vil bli gjennomført ei nærare vurdering av marknadsgrunnlaget for eit utvida tilbod.» Det vart sett av 3 mill. kroner i budsjettet for 2017 for etablere ein avgang i kvar retning. Ruta vart starta opp og vil bli vidareført i Rauma og Vestnes (rutepakke 7) Rutepakken vart starta opp I samband med at Vikebukt vart lagt ned som haldeplass på hurtigbåten, vart det etablert eit rutetilbod til Vikebukt/Tresfjord på alle hurtigbåtavgangar og -ankomster frå måndag til fredag. Det er også ei auka satsing på strekninga Vestnes-Åndalsnes og rutetidene er tilpassa korrespondanse med FRAM Ekspress på Vestnes Fræna, Eide, Aukra og Midsund (rutepakke 8) Rutepakken starta også opp Det er ein auka satsing med:

163 Halvtimesavganger Elnesvågen-Molde Pendelbuss Jendem- Molde med korrespondansar til Aukra og Midsund Betre tilbod på kveldane I budsjettet for 2018 er det lagt opp til å føre vidare alle endringane som vart gjort i 2017 og i tillegg er det lagt inn 2,5 mill. kroner for å endre rutetilbodet i Ålesund og Giske frå 1. mai Det er ikkje funne midlar til å auke talet på avgangar mellom Mørebyane og Trondheim via E39 frå Halsa. Bypakker Bypakker er omtalt under investering av store prosjekt seinare i økonomiplana. Takstar og trafikkinntekter Samferdselsutvalet er takstmyndigheit i Møre og Romsdal og takstar kan nyttast for å påverke val av reisemiddel og kapasitet. Samferdselsavdelinga vil i løpet av hausten 2017 starte opp eit arbeid knytt til ein gjennomgang av takstsystemet på rutebil. Kontantar har vore den dominerande betalingsforma på buss, men det er no blitt innført betalingsterminalar i dei fleste bussane. Det er viktig å effektivisere billetteringa og det er no innført ein ny mobilapp med betaling og fleire andre funksjonar. Møre og Romsdal 1. halvår halvår 2016 Endring i prosent Tal reisande ,4 Billettinntekter ,6 Inntekt per reise eks. mva. 23,5 24,2 Offentlig betalt skoleskyss inngår ikkje i tala Andel enkelt billettar 69,2 % 70,4 % Andel periodeprodukt 30,8 % 29,6 % Tabellen syner at årets frysing av prisane på periodekort har medført ei vriding frå enkeltbillett til periodekort. Dette har for 1. halvår 2017 medført ei lågare snittinntekt per reise. Det er likevel positivt med auke i trafikktala

164 Tal passasjerer rutebil Marknadsarbeid For omtale om marknadsarbeid viser vi til ramme 69. Nærare om bestillingstransport FRAM Flexx gir eit tilgjengeleg kollektivtilbod i heile fylket, også i distrikta. FRAM Flexx er eit tilbod for alle, med hovudfokus på eldre, ungdom, dei med nedsett funksjonsevne og dei som bor i områder utan busstilbod. Ved innføring av bestillingstransport får vi samordna våre eigne skyssbehov; rutebuss og all skoleskyss, TT, Trygt Heim, samt køyring og korrespondanse til bussar i rute. Vi kan erstatte ruter som har lågt passasjertall med bestillingstransport. Samferdselsavdelinga gjennomfører hausten 2017 eit prosjekt for å ytterlegare styrke FRAM Flexx. Bruken av tilbodet er framleis aukande, men potensialet for auka tal av kundar som nyttar seg av tilbodet er stort. Dette ønsker samferdselsavdelinga å utnytte betre i åra som kjem. FRAM Flexx er eit av fleire tiltak som høyrer heime innunder samlebetegnelse Mobility as a Service (Maas), som er ein av dei største kommande utviklingsområda for alle kollektivselskap i Noreg. MaaS går i samanfatta form ut på å kunne tilby fleire tilpassa transporttenester for kundane på tidspunkt kor kundane har behov for å reise. I tillegg til bestillingstransport inkluderer MaaS betre tilpassing for mellom anna sykkel og bildeling. I tillegg har ein moglegheit for å betale for, og reise saumlaust ved å nytte fleire transportmiddel enn dei tradisjonelle kollektivformane innafor ei og same reise. FRAM Flexx er i dag eit tilbod som er tilgjengeleg i 9 kommunar. Samferdselsavdelinga tek sikte på å utvide i fleire kommunar i åra som kjem, samt å vidareutvikle tenesta til å bli ytterlegare meir kunderetta for å møte behova for framtidas kollektivtilbod Nettokostnad: Nettokostnaden blir finansert over fleire rammer på samferdselsområdet

165 Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme Møre og Romsdal fylkeskommune har per i dag ansvaret for 20 av 24 ferjesamband i Møre og Romsdal fylke. Tabellen nedanfor syner trafikkmengde og attståande kjøretøy for alle sambanda i Samband med over 2 prosent attståande kjøretøy skal vurderast med omsyn til tiltak i høve til gjeldande ferjestrategi for Møre og Romsdal. Tabell over trafikkmengde og attståande: Samband ÅDT PBE Kjøretøy % +/- Attståande kjøretøy % Molde - Vestnes , ,2 Hareid - Sulesund , ,8 Sykkylven - Magerholm , ,3 Festøya - Solavågen , ,2 Åfarnes - Sølsnes , ,5 Halsa - Kanestrøm , ,7 Aukra - Hollingsholmen , ,1 Volda - Folkestad , ,1 Seivika - Tømmervåg , ,3 Eidsdal - Linge , ,7 Årvika - Koparneset , ,1 Stranda - Liabygda , ,5 Kvanne - Rykkjem , ,2 Solholmen - Mordalsvågen , ,2 Brattvåg Dryna-Nordøyane , ,3 Skjeltene - Haramsøya , ,2 Edøya - Sandvika , ,8 Volda - Lauvstad , ,1 Larsnes - Kvamsøya , ,4 Arasvika - Hennset ,7 1 0,0 Hundavika - Festøya ,2 2 0,0 Sæbø Leknes Skår , ,4 Småge - Ona , ,7 Molde - Sekken ,1 0 0,0 Tabellen syner årsdøgntrafikk (ÅDT) basert på personbileiningar (PBE), totalt frakta PBE og kjøretøy i Korleis utviklinga har vore gjennom året blir presentert i prosent oppgang/nedgang i høve til talet kjøretøy i Talet på attståande kjøretøy og prosentvis attståande av det totale talet på frakta kjøretøy er lista opp til slutt. Møre og Romsdal fylkeskommune har tidlegare år hatt kapasitetsutfordringar på ferjesambanda Eidsdal-Linge, Åfarnes-Sølsnes, Stranda-Liabygda og Hareid-Sulesund. For Hareid-Sulesund sin del er dette løyst med at det går tre ferjer i sambandet. Ein har ytterligare utvida sesongen med to ferjer på Åfarnes-Sølsnes, og sett inn to ferjer om sommaren på Stranda-Liabygda i For sambandet Eidsdal-Linge er oppkjøp av ekstraproduksjon vidareført i 2017, men ein ser likevel ein auke i attståande kjøretøy i sambandet

166 Samband med over 1000 attståande kjøretøy i Grafen syner samband med over 1000 attståande kjøretøy i For Møre og Romsdal fylkeskommune er sambanda Eidsdal-Linge, Hareid-Sulesund, Stranda-Liabygda, Åfarnes-Sølsnes og Magerholm-Sykkylven alle samband der ein har gjort tiltak i inneverande kontraktsperiodar med tanke på kapasitet. Sulapakken: I 2017 vart det skrive kontrakt på Sula-pakken som gjeld sambanda Hareid-Sulesund og Sykkylven-Magerholm. Berekningar tilseier at nettokostnaden på ny kontrakt er om lag 10 mill. kroner høgare enn dagens kontrakt. Denne auken er ikkje innarbeidd for åra 2019 og ut økonomiplanperioden. Det samla budsjettbehovet er inndelt i følgjande komponentar: 1. Anbodskontraktar 2. Endringar i tilleggskjøp 3. Kompensasjon og krav som følgje av endringar i lover og føresegner etter anbodsfrist Anbodskontraktar Møre og Romsdal fylkeskommune har 7 bruttoanbodsamband fordelt på fire bruttokontraktar. Dei resterande ferjekontraktane til fylket er nettokontraktar. For nettokontraktane kjem vederlaget fram av operatørane sine budsjetterte inntekter minus budsjetterte kostnader. Ein har skreve ny kontrakt for sambanda Hareid Sulesund og Sykkylven Magerholm som bruttoanbod. Hareid Sulesund har vore bruttosamband tidlegare, medan Sykkylven Magerholm vil gå frå nettosamband over til bruttosamband. Det er ikkje lagt inn ekstra midlar til ferjedrift i slutten av perioden for å finansiere ei eventuell auke i kontraktsbeløp på nye anbodspakkar

167 Kontraktsbeløp for kontraktane fordeler seg slik for dei ulike anbodspakkane (2017- kroner): Pakke/Samband Inntekter Driftskostnader Netto kostnad Nordmørspakken (netto) 58,2 127,4 69,2 Rest romsdalspakken (netto) 52,4 55,8 3,4 Indre Sunnmøre (netto) 46,0 87,0 41,0 Sykkylven-Magerholm (netto) 92,3 70,6-21,7 Nordøyane (brutto) 23,5 124,4 100,9 Sølsnes-Åfarnes (brutto) 56,5 72,7 16,2 Ytre Sunnmøre (brutto) 102,0 148,6 46,6 Volda-Lauvstad (brutto) 10,8 31,4 20,6 SUM 441,7 717,9 276,2 Inntektsutvikling i 1000 kr (bruttokontraktar): Inntektsutvikling jan-juli 2017 mot jan-juli 2016 jan-jul 2017 jan-jul 2016 Endring i % Brattvåg-Dryna-Fjørtofta-Harøya ,4 % Skjeltene-Lepsøya-Haramsøya ,2 % Sølsnes-Åfarnes ,1 % Volda-Lauvstad ,4 % Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya ,5 % Årvik-Koparneset ,6 % Hareid-Sulesund ,9 % Total ,3 % Det er budsjettert ei stor auke i inntektene på Sølsnes-Åfarnes, som følgje av at takstane skal aukast med to soner for å finansiere permanent to-ferjeløysing på sambandet. Sambandet har også hatt ei fin trafikkvekst som gjer at inntektene aukar. Elles har dei andre bruttopakkene hatt ei normal inntektsutvikling. Hareid Sulesund som er det største bruttosambandet i fylket, har hatt en inntektsvekst 7,9 prosent når ein samanliknar inntekter sju første månader i 2017 mot dei sju første månadene i Dette svarer omtrent til takstauken på 7,8 prosent som vart gjennomført frå 1 januar For same periode har sambandet Sølsnes Åfarnes hatt ein inntektsvekst på 14,1 prosent. Endringar i tilleggskjøp Bindingane som er gjort tidlegare blir ført vidare. Endringar frå sist økonomiplan: Sølsnes-Åfarnes Tidlegare to-ferjeløysing på sommaren er nytta til finansiering av utløyst opsjon om to-ferjeløysing heile året. Indre Sunnmøre I forslaget til budsjett for 2018 er det lagt opp til ein sommar produksjon på lik linje som sommaren 2017 på sambandet Eidsdal-Linge. Det var i 2017 gjennomført oppkjøp på totalt 2,4 mill. kroner. For å finansiere for denne auka produksjonen er det i budsjettet for 2018 berekna inn ei takstauke på to soner i perioden der det går 2 eller 3 ferjer. Auka inntekter er berekna til 2,4 mill. kroner. I 2017 blei det derfor gjennomført eit oppkjøp med to-ferje i høgsesongen i sambandet Stranda-Liabygda. Dette er eit varig oppkjøp ut kontraktperioden, og er berekna til å koste 11,2 mill. kroner i Oppkjøpet er ikkje finansiert i

168 Hareid Sulesund Tilleggskjøp av seilande reserveferje er finansiert for Oppsummert tilleggskjøp Totalt er tilleggskjøpa utrekna til 65 mill. kroner per år. Også her er det uvisse knytt til beløpet sidan kostnadene til dels er estimert. I tillegg er det behov for å styrke kapasiteten i dei mest pressa sambanda. Kompensasjonar og krav I tillegg til bindingane i anbodskontraktane er det forventa kostnader knytt til følgjande forhold i 2018: Auke i CO2-avgift Skjerpa ISM-krav Auka rabattsats Bruk av lærlingar Auka rabattsats Dom frå Lagmannsretten er rettskraftig, men det blir forhandla om effektar på perioden etter kunngjering av dommen. Det er budsjettert med eit akontobeløp på om lag 15 mill. kroner for auka rabattsats i Bruk av lærlingar Bruk av lærlingar er eit frivillig, men viktig virkemiddel både for oppdragsgivar og operatør. Det er lagt inn 2,6 mill. kroner til dekning av kostnader til lærlingar i Oppsummert kompensasjonar og krav Totalt er kompensasjonskrava utrekna til 29 mill. kroner. Som det går fram over, er det knytt ein del usikkerheit til beløpa. Ferjesamband med utfordringar Prognose på inntektstal for 2017, samt tidlegare års erfaringstal, er lagt til grunn for budsjetterte inntekter. Det er også ein uvisse knytt til endringar i konjunkturane i næringslivet

169 Attståande kjøretøy kvartalsvis K K K K K K K K K K K3 14 Stranda-Liabygda 15 Eidsdal-Linge 36 Åfarnes-Sølsnes Grafen viser attståande kjøretøy kvartalsvis frå 2015 til 2017 Eidsdal Linge har ein svært utfordrande trafikk om sommaren med mykje attståande kjøretøy, vanskeleg trafikkavvikling og trafikkfarlege situasjonar på Linge. Det er behov for å styrke kapasiteten med minimum ein månad ekstra drift med ekstra ferjekapasitet. Det er kontraktsfesta 2 ferjeløysning i juni og august, samt 3 ferjer i juli. Skal ein oppnå ei betre løysing på situasjonen, vil ein også måtte utvide to-ferjeordninga med ein månad i kvar ende og utvide sesongen med tre ferjer samtidig som opningstida med treferjeløysning må utvidast frå 7 til 10 timar. Det er ikkje rekna på kva dette vil koste, då ein utifrå kostnadsauken på utvida tre-ferjeløysning, ikkje ser dette som realistisk innanfor dagens økonomiske rammer. Oppkjøpet av 14 dagar med tre ferjer i 2017 kom på om lag 1,2 mill. kroner. Sjølv med betydeleg auka sommarproduksjon i 2017 ser det førebels ut som at talet på attståande har auka i høve til Dagens kontrakt Sølsnes Åfarnes har 2 ferjer i rute i perioden 15. juli 28. august, samt 3 dagar i pinsa. Erfaringane tyder på at behovet for 2 ferjer er lengre. I 2015 var det to ferjer på strekninga fram til 13. september. I januar 2016 var renoveringa av Fannefjordtunnelen ferdig, og ein venta då auka trafikk i sambandet igjen. Ein gjorde difor oppkjøp av to-ferjeløysing i 16 dagar, der ein hadde oppstart 13. juni og avslutning 11. september for to-ferjeløysninga. Ein følgde opp dette i 2017 med å utvide tidsrommet for to ferjer frå 12. juni til 10. september. Dette vart ytterlegera utvida til og med 17. september, gjennom ein avtale med operatøren. Ei stadig utviding av perioden med to ferjer er med på å støtte avgjerda om å løyse ut opsjon om to ferjer heile året. Frå medio februar 2018 vil det derfor vere fast to ferjer i sambandet. Dette er finansiert med ei takstauke på to takstsoner. Hareid-Sulesund har sidan 24. august 2015 hatt ei seilande reserveferje. Ser ein på utviklinga i attståande kjøretøy så er den sterkt minkande i siste halvdel av Trafikken målt i personbileiningar er på eit lågare nivå enn 2014 og 2015, men erfaringa viser at det skal berre ein liten trafikkvekst til før dette gir seg utslag i ein kraftig auke av attståande kjøretøy. Ein ser difor framleis eit behov for ein tredje ferje i sambandet. Møre og Romsdal fylkeskommune kan avbestille tredje ferja med 2 månaders varsel. Driftskostnadane med ei tredje ferje er om lag 36 mill. kroner årleg

170 Attståande kjøretøy Hareid-Sulesund Personbileiningar Hareid-Sulesund Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des I sambandet Stranda - Liabygda hadde ein i 2014 om lag 1,7 prosent attståande kjøretøy av totalt frakta kjøretøy, noko som auka til over 2 prosent i Utviklinga i 2016 der ein kom opp i 2,5 prosent attståande kjøretøy gjorde at ein for 2017 sette inn to ferjer i sommarperioden frå 1. juni til 31. august. Det er inngått avtale om at ein for 2018 og 2019 skal ha to ferjer i sambandet i perioden 18. mai til 14. september. Det er lagt opp til 10 timars drift på kvardag, og 7 timar på helg. Fylkesrådmannen la opp til ei auke med to takstsoner heile året for å ta inn noko av kostnaden med oppkjøpet, men ein har enda opp med ei løysning der taksten er auka berre i perioden med to ferjer, jf. SA-21/17 og U-71/17. Tabell over regularitet og alder på hovudfartøy Samband Regularitet Service Innstilte Tal på Byggeår % nivå avgangar avgangar Aukra - Hollingsholmen , Molde - Vestnes 99,9 98, *¹ Sykkylven - Magerholm 99,9 99, *¹ Åfarnes - Sølsnes 99,9 99, *² Seivika - Tømmervåg 99,9 99, *¹ Stranda - Liabygda 99,9 97, Kvanne - Rykkjem 99,9 99, Solholmen - Mordalsvågen 99,9 99, Edøya - Sandvika 99,9 99, Volda - Lauvstad 99,9 99, Arasvika - Hennset 99, Volda - Folkestad 99,8 99, Eidsdal - Linge 99,8 91, *² Årvika - Koparneset 99,8 99, Larsnes Åram Voksa-Kvamsøya 99,8 99, Festøya - Solavågen 99,7 99, *¹ Halsa - Kanestrøm 99,7 98, *¹ Brattvåg Dryna Fjørtofta-Harøya 99,7 99, *¹ Hundavika - Festøya 99, Sæbø Leknes-Skår 99,7 99, Hareid - Sulesund 99,6 99, *¹ Skjeltene Lepsøya Haramsøya 99,6 99, *¹ Molde - Sekken 99, Småge-Orta-Finnøya-Sandøya-Ona 99,2 99, Tabellen syner regularitet målt i prosent av gjennomførte avgangar og talet instilte avgangar, samt byggeår for hovudfartøy. *¹ Snittalder på fartøy i sambandet, avrunda. *² Det er ikkje tatt omsyn sommerproduksjon med fleire ferjer i høve til byggeår

171 Tiltak for å balansere ramma For å balansere ramma må anten inntektene/overføringar auke eller kostnadene reduserast. Virkemiddel vi har på inntektssida er takst og jobbe for å auke overføringar frå staten. Virkemiddel for å redusere driftsnivået er å redusere tilleggskjøp og produksjonstilpassingar. Takstauke Takstauke er gjennomført for å finansiere betre kapasitet på to ferjesamband, Sølsnes- Åfarnes og Stranda-Liabygda. Takstauke er eit virkemiddel som kan nyttast på fleire samband med kapasitetsutfordring. Produksjonstilpassing av ferjesamband Det er fleire samband som har svært låg trafikk og som i tidligare økonomiplanar har blitt trekt fram som samband der ein kan vurdere produksjonstilpassingar. Dette er: Arasvika Hennset Sæbø Leknes Standal Trandal Hundeidvik Festøy Molde Sekken Ein ser på samband med låg trafikk, redusert trafikk og omkøyringsmogelegheiter når ein skal vurdere produksjonstilpassingar. Ein har allereie gjort endringar i produksjon på to av desse sambanda frå 1. mai 2017, Arasvik-Hennset og Sæbø-Leknes-Standal-Trandal: Arasvik Hennset: Fylkesrådmannen gjorde endringar i «Ruteendringsprosessen 2017» med ei produksjonstilpassing der ein reduserer talet på avgangar på kvardagar med fire, samt ein reduksjon på tre avgangar laurdag og to avgangar på søndag. Ein justerte avgangstidene, med ei utviding av opningstid på kvardagar og laurdag, og tilpasse ruta mot rute 54 Edøya Sandvika for å auke trafikkgrunnlaget på resterande avgangar. Den nye rutetabellen har vore i drift sidan 1. mai 2017, og ein er nøgd med resultatet så langt, der det ser ut til å blire auka trafikk på dei resterande avgangane. Ein vil ikkje tilrå endringar på Arasvik Hennset før ein ser resultatet av ruteendringane over eit lengre tidsrom. Sæbø - Leknes - Standal - Trandal: Sambandet hadde ein årsdøgntrafikk på 122 personbileiningar i 2016, som om lag det same som i Det er liten trafikk på enkelte av kaiene, og Standal har siste åra hatt heilårsveg slik at behovet for ferje dermed er redusert. Ein har i tidlegare økonomiplaner foreslått ei nedlegging av Standal, noko ein ikkje har fått gjennomslag for. Ein har i «Ruteendringsprosessen 2017» i staden, i samråd med kommunen, føreteke ei produksjonstilpassing. Her er det gjort kutt i både sommar- og vinterrute, men tilbodet er justert for å redusere ulempene. Ein vil ikkje tilrå endringar i denne ruta før ein ser resultatet av ruteendringane over eit lengre tidsrom. Det er dermed berre sambanda Festøya Hundeidvik og Molde Sekken som er samband der ein kan gjere produksjonstilpasningar: Festøya - Hundeidvik: Fylkesrådmannen ser at det er låge trafikktal på dei siste avgangane. I økonomiplanen er det lagt inn eit nedkjøp på siste rundtur på kvardagar. Avgangane kl. 19:50 og kl. 20:10 tas bort og dette vil gje ei innsparing på om lag 1 mill. kroner, men det er hefta noko usikkerheit til beløpet. Dette vil ut frå ferjestatistikken i snitt ramme om lag 4 personbileiningar (PBE) per avgang

172 Gjennomsnittleg PBE per time rute må.-fr. lau.-sø. Molde Sekken: Fylkesrådmannen ser at det er låge trafikktal midt på dagen på sambandet. I tidligare økonomiplaner er det lagt inn eit nedkjøp på ein rundtur på kvardagar, men dette har ein ikkje fått gjennomslag for. Ein har arbeida med ei utbetring av ferjekaia i Molde, og ein har i denne prosessen starta ei vurdering av alternative kaiplasseringar. Dette vil kunne opne for eit betre og meir kostnadseffektivt tilbod. Det er midlertidig ikkje avsett pengar i investeringsprogrammet til kaiutbetring før tidligast i Økonomiske rammevilkår Fleire av tilleggskjøpa vart i 2017 finansiert som følje av at drivstoffprisen har gått ned. Nedgangen i drivstoffpris har ført til at indeksen har hatt ei særs gunstig utvikling for Møre og Romsdal fylkeskommune. Nærsjøindeksen for ferje har auka mykje frå snittindeks 2016 til første kvartal Den foreløpige auken på 7,5 prosent er tatt omsyn til i framlegg til budsjett Tabellen under syner netto driftsutgifter per reise på fylkesvegferjene i 2016:

173 Nto. dr.utg. per reise, fylkesvegferjer KOSTRA Aust-Agder Telemark Vestfold Hedmark Oslo Akershus Østfold Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Hordaland Vest-Agder Oppland Troms Sogn og Fjordane Nordland Nord-Trøndelag Finnmark Tabellen syner at sjølv om Møre og Romsdal fylkeskommune har høge kostnader knytt til ferjedrifta, har fylkeskommunen forholdsvis låge netto driftsutgifter per reise. Dette kan tyde på at produksjonen er forholdsvis effektiv. Ramme 66 Båtruter Ramme 66 Båtruter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ramme I samband med nytt hurtigbåtanbod vart budsjettet frå 2017 og utover styrka med 25 mill. kroner. Prisutviklinga på hurtigbåtkontraktane vart noko høgare enn forventa, og i den forbindelse er ramma styrka i 2018 og ut økonomiplanperioden. Billettinntektene på hurtigbåtkontrakten med Boreal har også vore lågare enn venta. Boreal Boreal tok 1. januar 2017 over drifta av 4 hurtigbåtrutene innanfor fylket: Hareid Valderøya Ålesund Langevåg Ålesund Ålesund Valderøy Hamnsund Lepsøy Haramsøy Fjørtoft Myklebust Molde Vestnes

174 Alle desse sambanda inngår i ein kontrakt som varer til 31. desember Dette er ein brutto anbodskontrakt der Møre og Romsdal fylkeskommune tek over inntektsansvaret. Nettokostnaden er for 2018 budsjettert til om lag 91 mill. kroner for dei fire hurtigbåtrutene. I budsjettet for 2018 er det berekna ei inntekt på 30 mill. kroner knytt til denne kontrakta, men sidan Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje har erfaringstal frå eit heilt driftsår er det knytt noko usikkerheit til storleiken på inntektene Passasjerutvikling (1. halvår) Romsdalsfjorden Langevåg Nordøyane Hareid Tabellen syner talet på reisande som er registrert i billetteringssystemet på dei 4 hurtigbåtsambanda nemnd ovanfor. Kystekspressen: Kystekspressen er hurtigbåtruta Kristiansund Trondheim med stoppestader undervegs på Edøy/Smøla, Kjørsvikbugen/Tjeldbergodden, Sandstad/Hitra og Brekstad/Ørland. Operatør er Fosen Namsos Sjø AS. Dagens kontrakt for denne ruta starta 1. januar 2014 og AtB AS har ansvar for innkjøp og drift av hurtigbåtruta. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har signert ein samarbeidsavtale der inntektene/kostnadene delast etter kor dei har oppstått. Møre og Romsdal fylkeskommune sin del av inntektene på Kystekspressen er forventa å liggje på om lag 13 mill. kroner. Det er budsjettert med ein nettokostnad på om lag 26,6 mill. kroner på tilbodet i Mindre lokale båtruter Møre og Romsdal fylkeskommune yter i dag tilskot til i alt fem mindre lokale båtruter. Rutene er i hovudsak oppretta ut i frå beredskap/rasfare og lovpålagt skoleskyss. Selskapa dette gjeld er Eikesdal Nye Dampskipsselskap AS, Aure kommune, Solskjeløya, Ørsta kommune (MS Hjørundfjord), Samfunnsbåt i Sande og Sundbåten i Kristiansund. Sundbåten i Kristiansund trafikkerer mellom dei ulike «landa» i hamnebassenget i Kristiansund. Det kommunale Sundbåtvesenet søkjer årleg om tilskot til drifta av båten. Dei seinare åra har tilskotet blitt regulert med konsumprisindeks (KPI). Vi legg opp til tilsvarande praksis for PRODUKSJONSTILPASNING HURTIGBÅT Som følgje av høgt kostnadsnivå i samferdselssektoren bør føljande bli analysert vidare i økonomiplanperioden:

175 Molde-Vestnes: Frå 1.jaunar 2017 vart ruteproduksjon mellom Vestnes og Vikebukt lagt ned. Møre og Romsdal fylkeskommune har sikra seg ein rett til å legge ned resten av tilbodet med ei varslingstid på eit år. Ei realisering av Romsdalsfjordkryssinga kan derimot medføre større behov for ruta igjen, men dette må vurderast nærare. Ei nedlegging av denne ruta vil redusere kostnadane til hurtigbåt med om lag 8 10 mill. kroner kvart år. Effekten av nedlegging av eit hurtigbåtsamband i inntektssystemet er då ikkje teke omsyn til. Kystekspressen: Det kan bli aktuelt å sjå nærare på trafikkgrunnlaget til den gjennomgåande hurtigbåtruta frå Kristiansund til Trondheim. Ei nedlegging av det gjennomgåande tilbodet vil truleg uansett utløyse eit behov for ei båtrute mellom Smøla og Kristiansund. I ei slik vurdering må det også innehalde konsekvensar for kapasitet på ferjesambandet Edøya Sandvika. Ramme 67 Tilrettelagt skoleskyss Ramme 67 Tilrettelagt skoleskyss Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Sum ramme Etter Opplæringslova har fylkeskommunen ansvar for fri skyss eller full skyssgodtgjersle for elevar i grunnskole, vaksenopplæring og vidaregåande skole dersom veglengda mellom bustad og skole er over skyssgrensa. For funksjonshemma elevar og elevar som må nytte ferje/båt mellom bustad og skole gjeld skyssansvaret uavhengig av veglengda. Skyssansvaret gjeld dagleg skyss mellom bustad og skole og i tillegg mellom bustad og utplasseringsstad for elevar i vidaregåande skole. Kostnadar med skoleskyss som blir utført ved bruk av rute- og skolebuss ligg i ramme 64. Vi gjer merksam på at skoleskyssen som er budsjettert i denne ramma (67) dreier seg om skyss med ferje og andre former for ekstrakjøp. Kostnadsutviklinga knytt til individuelt tilrettelagt skoleskyss har vore aukande og vi vil framover følgje utviklinga tettare. Det er budsjettert med 20 mill. kroner knytt til denne skoleskyssen per år i planperioden. For elevar heimehørande i Møre og Romsdal fylkeskommune som tek vidaregåande utdanning utanfor fylket (gjesteelevsgaranti/landslinjer/knutepunktskolar for døve), er det sett av kroner til dagleg skyss mellom bustad (hybel) og skole. I ramma ligg også heimreiser til internatelevar og for elevar som får vidaregåande opplæring ved Tøndergård skole. Jamfør skyssreglement for vidaregåande skole i Møre og Romsdal, punkt 4.2. Når det gjeld elevar i vidaregåande skole som reiser til/frå skole med Fjord1 sine ferjer, blir det kvart år forhandla fram ein avtale basert på det faktiske talet på elevar som blir skyssa. Dei siste åra har betalinga for denne skyssen vore omlag 1 mill. kroner. Ved nokre høve i haust og vinterhalvåret skjer det at hurtigbåten over Romsdalsfjorden må innstille turar på grunn av ver-tilhøva. For å sikre at elevane skal kunne reise til/frå skole på slike dagar har vi teikna eigen avtale med Fjord1 som gjer at dei kan nytte ferje. Avtalen gjeld for eitt år av gangen

176 Ramme 68 TT-ordninga Ramme 68 TT - ordninga Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Sum ramme Ordninga held fram som tidlegere. Per juli 2017 var det 7162 godkjende TT- brukarar i Møre og Romsdal. Brukarane er inndelt i fem soner, definert ut i frå avstand til kommunesenter og om det er behov for spesialtilpassa drosje pga. rullestolbruk. Det er brukarsonene som avgjer kor mykje ein får i reisestøtte. Reisestøtta tildeles to gongar i året, 1. januar og 1. juli, og blir satt inn på eit elektronisk TT- kort. Kortet brukast som heil- eller delbetaling for transporten. Frå 1. august 2017 fekk vi, etter ein anbodsrunde, ny leverandør av den elektroniske løysninga. Ny leverandør er TTT Administrasjon AS. Prosjektevaluering og endring av TT-ordninga i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke ønskjer fortsatt å styrke transporttilbodet for TT-brukarar med tyngst funksjonshemming, samstundes som ein finn meir kostnadseffektive løysingar for den store brukargruppa med lettare funksjonshemmingar. Grunntanken er at vi ved å utvikle bestillingstransportordningar til brukarane med dei lettaste funksjonshemmingane, vil frigjere midlar til dei tyngste brukarane som sannsynlegvis framleis vil vere i den ordinære TT-ordning med individuelt tilpassa dør-til-dør-transport. Ein del av dei godkjente TT-brukarane er inaktive. Vi ynskjer å redusere talet på TTbrukarar ved å følgje retningslinja som seier at, «TT-brukar som ikkje nyttar transporttenesta, eller ikkje lenger er i stand til å nytte transporttenesta, bør trekkjast ut av ordninga.» Brukarlista skal følgjas opp årleg. Vidare ynskjer vi, i dialog med brukarorganisasjonane, å vurdere innføring av eigenandel. Vi ser for oss at ein til dømes kan nytte minstetakst på kollektivbillett for pensjonistar. TT-forsøket eit meir aktivt liv for dei med tyngre funksjonshemmingar Forsøkstida var opphaveleg satt til perioden 1. juli april 2014, men har blitt vidareført i fleire omgangar frem til 1. halvår I siste halvdel av 2016 blei det satt av pengar til ei nasjonal ordning, som var ei vidareføring og utviding av forsøket som starta i I budsjettforliket for 2017 blei det bestemt å vidareføre den utvida TT-ordninga ut året. Det blei også skrevet retningslinjer for ordninga. Samferdselsdepartementet skriv følgjande i retningslinje : «Som et tillegg til fylkeskommunenes egne ordninger, er det etablert en statlig tilskuddsordning som en utvidet TT-ordning. Denne startet som en forsøksordning gjennom vedtak av Prop. 1 S ( ). Stortinget bestemte ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 (Innst. 13 S ( )) at ordningen skulle videreutvikles, og la til grunn at midlene skulle gå til TT-brukere med særlige behov. Synshemmede ble nevnt spesielt. Det ble også lagt til grunn at ordningen skulle utformes i dialog med brukerorganisasjoner og berørte parter. På den bakgrunn er rullestolbrukere og blinde/svaksynte valgt som brukere i denne ordningen. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett, på grunnlag av Stortingets bevilgninger. Tilskudd utbetales for ett år av gangen.» Per juli 2017 er det 229 personer med i den utvida ordninga. Som nemnd utbetales tilskot for eitt år av gongen. Brukarar i den utvida ordninga må difor innrette seg på at det kan bli endringar frå eitt år til eitt anna

177 Ramme 69 Diverse samferdselsformål Ramme 69 - Div. samferdselsformål Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Sum ramme Terminalar Dei fleste bussterminalane er drivne som sjølvstendige selskap. Fylkeskommunen sitt engasjement skal styrast og administrerast direkte av samferdselsavdelinga gjennom langsiktige driftsavtalar med terminalselskapa. I 2017 har vi hatt avtalar om drift av følgjande terminalar: Trafikkterminalen Ålesund og Moa Venterom Sjøholt Trafikkterminalen Molde Trafikkterminalen Kristiansund Trafikkterminalen Sunndalsøra Trafikkterminalen Ytterland Trafikkterminalen Hareid Åndalsnes Skysstasjon Trafikkterminalen Surnadal Hurtigbåtkaia Skateflua Hurtigbåtkaier Romsdalsfjorden Samla kostnad for desse er om lag 15,4 mill. kroner for For dei fleste terminalane vil drifta i 2018 være om lag som i Drifta av Trafikkterminalen i Kristiansund vil være omlag 1 mill. kroner billigare enn i fjor. Dette skuldast i hovudsak at det var ekstraordinære kostnadar kring kjøp av lekter og opprusting av terminalen i Det er i budsjettet for 2018 avsett 14,4 mill. kroner til drift av terminalar. I tillegg til terminalane og ilandstigningsanlegga nemnt over, kjem ei rekke tilsvarande anlegg kor avtalane blir administrert av Statens vegvesen (desse blir dekt over ramme 70 gjennom tildeling til Statens vegvesen). Det går no føre seg eit arbeid med ein fylkeskommunal terminalstrategi. FRAM kundesenter Kundesenteret, som er ein seksjon i samferdselsavdelinga, er lokalisert i Kristiansund og har 13 tilsette. Senteret tar seg av ruteopplysning, kortproduksjon, dagleg oppfølging av FRAM Flexx og bestilling av drosjer som fraktar sykkelturistar gjennom Atlanterhavstunnelen. I takt med at talet besøkande til våre elektroniske kanalar aukar, vil vi sjå ein reduksjon på tal førespurnader knytt til ruteopplysning til FRAM kundesenter. Det er sett av 6,7 mill. kroner i budsjettet for 2018 for å drifte kundesenteret. Fylkesrådmannen vil setje i gang et arbeid for å utvikle kundesenteret. Drift av elektronisk billetteringssystem Samferdselsavdelinga har ansvaret for å drifte det elektroniske billetteringssystemet som nyttast på rutebil og hurtigbåt. Vi har kontrakt med ein leverandør av system kor vi betalar lisensar til. Størsteparten av kostnadane er faste utgifter og i tillegg har vi nokre variable utgifter knytt til vedlikehald og utskifting av billettmaskinene. Det er satt av 9,3 mill. kroner til dette for

178 Drift av system for sanntidsinformasjon Sanntid på ferje er innført og i løpet av 2017 har vi fått på plass sanntidssystem på 6 av 8 busskontraktar. Arbeidet vil halde fram i Det er knytt kostnader til drift av desse systema og det er satt av 2,8 mill. kroner til dette i Drift av system for publikumsinformasjon Samferdselsavdelinga har ansvaret for å drifte all publikumsinformasjon i fylket. Publikumsinformasjon dekker Mobilapp (FRAM), Reiseplanleggar på web, monitorar, skjermar/skilt. Det er sett av kroner til drift av publikumsinformasjonssystem i Trygt heim for ein 50-lapp Vi foreslår å vidareføre dette tilbodet og sett av kroner til ordninga i Kompensasjon FRAM UNG (tidligare ungdomskort) For bilrutene er inntektsverknaden av periodebillett ungdom innarbeid i avtalen med selskapa. Det same gjeld 40 prosent rabatt på periodekort (månadskort) for studentar og skoleelevar. For ferjene har vi hatt avtaler med Fjord1. For nettokontraktane vi har med Fjord1 må vi kompensere for produktet FRAM UNG. Det har vore ei auke i sal av desse korta, noko gjer at vi må auke kompensasjonsbeløpet for kommande budsjettår. For budsjettet 2018 foreslår vi at det blir satt av 5 mill. kroner til formålet. Marknadsarbeid Det utformast årlege marknadsplaner som beskriv kva planlagde sal-, marknad-, PR- og merkevarebyggande aktiviteter som skal gjennomførast innanfor definerte tidsperiodar kommande rekneskapsår. Marknadsaktivitetane er målsatt med konkrete resultatmål for kvar enkelt aktivitet og gjennomførast for å påverke at måla som er satt for passasjertalsutvikling i dei ulike rutepakkane blir nådd. Dei skal også marknadsføre dei viktigaste linjene, produkta og tenestene FRAM-merkevara handsamar. I 2018 vil FRAM mobilapp, ny frammr.no, FRAM Ekspress, FRAM Ung, «Travel like the locals» og FRAM Flexx være dei største konkrete sal- og marknadsaktivitetane. I tillegg skal samferdselsavdelinga implementere ny skoleskyssmodul i Modulen skal nyttast av alle grunn- og vidaregåande skolar. Det vil derfor i 2018 utformast ein eigen kommunikasjonsplan med egne marknadsaktiviteter for å innføre skoleskyssmodulen. I løpet av eit inntektsår skjer det mykje i dei ulike delane av fylket. Vi tek høgde for lokale hendingar og arrangement som krev informasjon- og marknadsaktivitet frå oss. Totalt er det sett av 5 mill. kroner til formålet i Samferdselsavdelinga ønsker å gjennomføre ei større utgreiing av drifta innafor kollektivtrafikken i fylket. Utgreiinga skal ta føre seg korleis kollektivtilbodet utviklast og driftast i dag og korleis kollektivtilbodet skal utviklast i åra som kjem. Utreiinga skal munne ut i konkrete utforma strategiar innafor områda web, kundesenter, tenester, produkt, pris/takst, kommunikasjon og marknad. Strategiane vil legge føringar for handlingsplaner og konkrete prioriteringar i åra som kjem. Det er ikkje satt av budsjettmidlar til dette i Billettkontroll For å sikre fylkeskommunen sine inntekter er det no inngått ein kontrakt om gjennomføring av billettkontrollar. Kontrollane skal ha førebyggande effekt for å sikre riktig billettering. Det er sett av 1,2 mill. kroner til dette formålet i

179 Ramme 70 Fylkesvegar Ramme 70 - Fylkesvegar Økonomiplan Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Rekneskap 2016 Budsjett 2017 (i 1000 kroner) Sum ramme Vi rår til følgjande fordeling av midlane i budsjettet for 2018 og økonomiplanperioden: Tiltak under ramme 70 Fylkesvegar Økonomiplan (i 1000 kroner) Straumutgifter Driftskontrakt, anna kontraktsarbeid, opprydding og ferje v/ ras Bru- og ferjekaivedlikehald Dekkelegging og vegoppmerking Trafikktryggingsmidlar (50/50 - post) FTU Sum ramme Kostnadsutvikling og konsekvensar av framlagt budsjett Kostnadene til drift av vegnettet har ikkje endra seg vesentleg dei siste åra. Kostnadene er likevel høge, og vi ser samstundes eit aukande behov for vedlikehaldstiltak som det ikkje er rom for i fleire av dei eksisterande driftskontraktane, særleg på Sunnmøre. Det gjeld t.d.: - Skogrydding - Sikring av bergskjeringar - Skiltfornying - Kantforsterking/rekkverk I tillegg er det stort behov for midlar til utbetringar etter skred, flaum og andre hendingar. Dette er ikkje mogleg å få plass til innanfor driftsramma. Ved budsjettering av kostnader knytt til utlysing av nye kontraktar, er det lagt til grunn ein pris på kroner per kilometer per år. I denne prisen ligg ei forventning om lågare prisar enn vi har på fleire eksisterande kontraktar i dag. Statens vegvesen melder eit behov for midlar til drift og vedlikehald som ligg om lag 100 mill. kroner over dei fastsette rammene. Konsekvensen av det framlagte budsjettet er at vedlikehaldsetterslepet vil auke. I Møre og Romsdal vart dette etterslepet i 2013 rekna til 5,6 mrd. kroner (2013-kroner). Med eit aukande vedlikehaldsetterslep, både på sjølve vegkroppen og konstruksjonar som bruer, tunnelar og ferjekaier, vil talet på uføresette hendingar auke med større konsekvensar. Ein kan ikkje rekne med at meirkostnader ved uføresette hendingar kan dekkast innanfor dei avsette rammene

180 Dekketilstand utvikling i Møre og Romsdal fylkeskommune Grafen over viser kor stor del av vegnettet (i prosent) som har dekke som er klassifisert som dårleg eller svært dårleg. For Møre og Romsdal sin del har dette talet auka sidan Trenden på landsbasis går motsett veg, dvs. at dekketilstanden har vorte betre. Kort omtale av budsjettpostane Driftskontraktar og anna kontraktsarbeid Vi har mange driftskontraktar i Møre og Romsdal. Kontraktane omfattar om lag km fylkesveg. Hovudoppgåvene som skal løysast gjennom driftskontraktane er å sikre trafikktryggleik, framkome, miljø og service for trafikantane, naboar til vegen og samfunnet elles, samt at vi skal ta vare på vegane og vegane sin funksjonalitet på ein god måte. Vegane er inndelte i driftsklasser som avgjer kva standard vegane skal driftast etter. Fastsetting av driftsklasser blir gjort ut frå mellom anna trafikkmengde, i samsvar med handbok R610 (Standard for drift og vedlikehald av riksveger), men skal også spegle vedtatt funksjonsinndeling av fylkesvegnettet. Det vil sei at nokre strekningar kan ha høgre eller redusert standard samanlikna med andre, pga. særskilte behov eller funksjonsklasse. Ein del av det som er kalla «anna kontraktsarbeid» blir utført av entreprenørane som har driftskontraktane, medan ein del arbeid blir utført gjennom reine fagkontraktar. Dette gjeld t.d. skogrydding, kantslått, tunnelvask, elektroarbeid, vedlikehald av stabilitetssikringar og murar. I tillegg har vi bundne kostnader knytt til refusjonsavtalar med kommunar, avtalar om vask/vedlikehald av rasteplassar, venterom, toalett og samt grønt-kontraktar med vidare. Når det gjeld refusjonsavtalane med kommunar, så har vi i dag ei ordning med at fylkesvegane i bykommunane Ålesund og Molde samt på øyane i Haram og Sandøy kommune, blir drifta av kommunane med refusjon frå vegeigar. Denne ordninga vil gradvis bli fasa ut etter kvart som vi lyser ut nye driftsavtalar i dei aktuelle områda. Vi er merksame på at det er behov for fleire større vedlikehaldstiltak langs det såkalla «refusjonsvegnettet», utan at det er funne midlar til dette i økonomiplanperioden. Relativt låge refusjonsbeløp over fleire år medfører at det også på dette vegnettet blir eit stort vedlikehaldsetterslep. Kor stort dette er, vil vi få betre oversikt over når vi tek over drifta av vegnettet

181 Det er ikkje funne rom til å setje av midlar til opprydding og utbetringar ved til dømes skred eller flaum. Ut frå tidlegare erfaring, så reknar vi med at vi får slike hendingar. Praksis for utbetaling av skjønsmidlar ved naturskade er slik at Møre og Romsdal fylkeskommune sjeldan får ekstramidlar frå staten når vi blir ramma. Det vil seie at omtrent alle kostnader knytt til ras, flaum og liknande vil vere meirkostnader, som det ikkje er budsjetterte midlar til. Bru- og ferjekaivedlikehald Det samla vedlikehaldsetterslepet i Møre og Romsdal vart i 2013 rekna til 5,6 mrd. kroner. Etterslep knytt til tunnelar, bruer og ferjekaier utgjer dei største postane i totalkostnaden. Løyvingane til denne posten bør vere rundt 40 mill. kroner årleg, dersom ein skal unngå ytterlegare forfall i vegkapitalen. Dette er ikkje mogleg innanfor den økonomiske ramma. Dei beløpa som er sett av i økonomiplanperioden er på same nivå som løyvingane har vore dei siste åra. Det er i fylket bygd fleire store og kompliserte bruer. Om ein tek med alle typar bru konstruksjonar, er det meir enn 1150 bruer på fylkesvegnettet. Samtidig er etterslepet på bruene aukande, og vi ventar at vedlikehaldsarbeidet vil auke i omfang og kompleksitet i åra som kjem sidan registrerte tiltak må utsetjast. Om skadane får utvikle seg utan at ein utfører tiltak, kan resultatet over tid vere at bereevna på bruene må setjast ned og i verste fall at bruer må stengast. I løpet av dei siste par åra har det også vorte bygd fleire nye fylkesvegferjekaier. Etter kvart som dei gamle ferjekaiene blir erstatta med nye, vil venteleg behovet for vedlikehaldsarbeid minke. Dekkelegging og vegoppmerking. Det er ca km asfaltert fylkesveg i Møre og Romsdal, og standarden på dekket på nær halvparten av veglengda er klassifisert som dårleg eller svært dårleg. Utviklinga i dekketilstanden siste åra viser at ein stadig større del av vegnettet blir klassifisert slik. Det samla etterslepet på vegfundament og dekke er på fleire hundre millionar kroner. Kostnadene til dekkevedlikehald blir samla sett lågast når dekkefornyinga blir utført til rett tid. Skal ein sikre ei rettidig fornying, bør løyvingane til dekkelegging og vegoppmerking vere minst 130 mill. kroner årleg. Det er også viktig at løyvingane til dekkelegging og oppmerking er nokolunde like kvart år. Det blir meir føreseieleg for entreprenørane, og dermed blir det lågare prisar for oppdragsgjevar. Store svingingar er uheldig og fører til høgare prisar. Fylkestinget vedtok i sak T-35/13 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan følgjande: «Fylkestinget ber rådmannen legge til grunn minimum 100 mill. kroner årleg til asfaltdekkelegging.» Fylkesrådmannen ser ikkje at det er mogleg å setje av slike løyvingar til asfalt og oppmerking innanfor den økonomiske ramma for drift og vedlikehald av fylkesvegar. Trafikktryggleiksmidlar (50/50-post) Denne posten gjeld «spleiselag» med kommunane til trafikktryggleikstiltak på det kommunale vegnettet og til bygging av gang- og sykkelvegar langs det «gamle» fylkesvegnettet. Det er lagt til grunn 8,15 mill. kroner på posten for kvart av åra jf. vedteken økonomiplan. Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) Dei tiltaka som er vedtatt i årets FTU budsjett følgjer opp kapitla i trafikktryggingsstrategien ( )

182 Det er spesielt kapittel 6; strategiar for trafikantane som blir følgt opp i budsjettet, men nokre av tiltaka kjem i tillegg inn under strategiar både for kjøretøy og veg. Strategien er 10-årig, og ein vil ikkje greie å kunne fokusere på alle områda til ein kvar tid. Ein vil likevel prøve å ha pågåande tiltak i alle aldersgrupper. Barn og ungdom I denne kategorien kan ein nemne barnehageprosjektet som det har vore jobba med over fleire år i regi av Trygg Trafikk. Her har fokuset vore å informere om bakovervendt sikring av barn i bil til 4 årsalderen og at ein festar setebelte på riktig måte. Musikkteateret «Ville veier og vrange skilt» rettar seg mot klasse, gjennomførerast av trafikkteateret rundt om i heile fylket. Elles blir det arbeid med setebeltekampanje, trafikktrygging i fotballmiljøet og eit nytt prosjekt under utvikling som er retta mot 10. klasse i ungdomsskolen der fokuset nå i første del av prosjektet er bruk av sykkelhjelm. Ungdomsulykker Når det gjeld tiltak ovanfor årets russ, har midlane vore nytta til refleksvestar til årets «russepoliti» og utdeling av såkalla «edrunøklar» (som russen sjølv har utvikla gjennom idédugnad) på russebilkontrollane på trafikkstasjonane. Ei ekstern evaluering av den spisse satsinga (Rett på målgruppa) mot dei mest risikoutsette unge sjåførar, utgjer ein del av årets budsjett. Høgrisikogrupper rus og fart- prosjekt VTL 34 Prosjekt VTL 34 med fokus på førarretten og rus, er etter kvart eit prosjekt som har fått nasjonalt omfang og stor interesse, som det vil vere viktig å sette av midlar i åra som kjem. Andre prosjekt faste postar og driftsutgifter Her kan ein mellom anna nemne fagsamling som vart halden for trafikklærarar og sensorar og støtte til ts-tiltak. Det er sett av om lag 2,6 mill. kroner til desse tiltaka i Investeringar (i mill. kroner) Økonomiplan Sum Prosjekt Ruteinformasjon 0, ,6 Elektronisk billettering 2,9 3, ,3 Sanntidsinformasjon 6,8 0, ,6 Fremtidens billetteringssystem 1,0 1, ,0 BI - datavarehus 2, ,0 Pasientreiser HMR 1,0 1, ,0 Fylkesvegar 581,7 446,4 457,3 194, ,6 Fylkesvegar- Nordøyvegen 525,8 693,6 706,5 720, ,7 Rassikring fylkesvegar 32,0 140,0 190,0 240,0 602,0 Sum samferdsel 1 153, , , , ,8 I handlingsprogrammet for samferdsel har ein i innsatsområde 1 for kollektivtransport sagt: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet

183 Ruteinformasjon Prosjekt Ruteinformasjon Sum (i mill. kroner) Økonomiplan Sum , ,6 0, ,6 Kollektivtrafikken skal vere eit enkelt og attraktivt reiseval. Den reisande skal møte eit tilbod som er lett å bruke og som er av høg kvalitet. Vi vil fortsette arbeidet med å gjere informasjonen den reisande har behov for tilgjengeleg slik at kundane kan planleggje reisa, finne prisar, billettar og informasjon undervegs på reisa. Vi vil arbeide for å nå ut i kundanes føretrekte kanalar. Trenden vi ser dei nærmaste åra er ein overgang til digitale kanalar, og særleg bruk av mobile einingar. Det er satt av kroner til formålet i Elektronisk billettering Prosjekt Elektronisk billettering Sum (i mill. kroner) Økonomiplan Sum ,9 3, ,3 2,9 3, ,3 I skal det investerast i nye validatorar i alle busser og hurtigbåtar i Møre og Romsdal. Dei nye validatorane har moglegheit til å validere reisekort og QR-kode frå ein mobil eining. I dag er det berre ein visuell kontroll av billetten som blir gjort av bussjåførane. Med ein QR-lesar på validatorane vil vi redusere tida sjåførane treng for å billettere og slik auke framføringstida, sikre inntektene og få eit betre statistikkgrunnlag. Det er sett av 2,9 mill. kroner til dette formålet i Sanntid og publikumsinformasjon Prosjekt Sanntidsinformasjon Sum (i mill. kroner) Økonomiplan Sum ,8 0, ,6 6,8 0, ,6 Sanntidsinformasjon skal gje kundane nyttig reiseinformasjon, som skal gjere det lettare å reise kollektivt. Noko av det som er etablert i Møre og Romsdal fylke per i dag er Sanntidsskilt på ferjekaiene og på bussane til FRAM Ekspress. Samferdselsavdelinga er godt i gang med innføringa av sanntidsskjermar på bussane i Ålesundsområdet. Det vil i 2018 bli jobba med å innføre dette i Kristiansund og Molde også. Det er sett av kroner til dette formålet i Framtidenes billettering Prosjekt Fremtidens billettering Sum (i mill. kroner) Økonomiplan Sum ,0 1, ,0 1,0 1, ,

184 Teknologiutviklinga i kollektivmarknaden går fort. For å stå godt rusta for framtida og for å møte kundanes forventningar til kollektivreiser, så ønsker vi å gjennomføre eit prosjekt for å identifisere korleis vi kan gjere det enda enklare å reise kollektivt. Dagens billetteringsløysning, med billettering i buss er tidkrevjande og genererer høge driftskostnadar. Nettvardar er ei av løysingane vi ønskjer å sjå nærare på, som mogleggjer på-og-av-stigning i buss utan å fysisk kjøpe billett. Det er satt av 1 mill. kroner til dette formålet i Business intelligence/ datavarehus Prosjekt BI - Datavarehus Sum (i mill. kroner) Økonomiplan Sum , ,0 2, ,0 Samferdselsavdelinga har fleire system med store datamengder. Systema inneheld grunnlagsdata til kontraktsoppfølging, data som vi kan bruke til å utvikle og optimalisere kollektivtrafikken, økonomiske data o.l. For å gjere informasjonen lettare tilgjengeleg, og for å betre kunne gjennomføre KPI analyser og effektivisere drift og auke inntekter ønskjer samferdselsavdelinga å investere i ei datavarehusløysning. Det er satt av 2 mill. kroner til dette formålet i Pasientreiser Helse Møre og Romsdal Prosjekt Pasientreiser Sum (i mill. kroner) Økonomiplan Sum ,0 1, ,0 1,0 1, ,0 Pasientreiser er eit segment FRAM til no ikkje har teke del i. Ein stor del av pasientreisene gjennomførast i dag ved bruk av drosjetenester. I tillegg har Sjukehuset i Ålesund ein egen minibuss som frakter pasientar til/frå sjukehuset. Det skal i 2018 gjennomførast eit forprosjekt for å bl.a. definere størrelse og potensial i segmentet, definere utfordringar og mogligheiter i segmentet, innarbeide relasjonar og kontaktar hos Helse Møre og Romsdal. Det er satt av kr 1 mill. kroner til formålet i

185 Investeringar fylkesveg Vi rår til slike investeringar i perioden : Investeringsbudsjett fylkesvegar Ramme 96 fylkesvegar (eks. rassikring) Budsjett FV 659 Nordøyvegen 526,8 693,6 706,5 720,8 Sum investeringer store prosjekt Programområda 526,8 693,6 706,5 720,8 Ferjekaier 150,0 220,9 237,0 42,0 Bruer 55,0 94,3 175,3 124,7 Tunnelar 283,0 83,0 3,0 3,0 Andre investeringar 46,7 12,2 5,0 5,0 Gang - og sykkelvegar 9,0 4,0 4,0 4,0 Trafikktryggingtiltak 20,0 12,0 25,0 7,5 Miljø- og servicetiltak 10,0 12,0 - - Kollektivtiltak 3,0 3,0 3,0 3,0 Planlegging 4,0 4,0 4,0 4,0 Grunnerverv 1,0 1,0 1,0 1,0 Sum investeringer i programområda Ramme 96 investering i rassikring 581,7 446,4 457,3 194,2 Indreeide Korsmyra 32,0 140,0 190,0 240,0 Sum rassikring Økonomiplan (i mill. kroner) 32,0 140,0 190,0 240,0 I forslaget til investeringsbudsjettet for 2018 og økonomiplan er det tre store prosjekt som tek store delar av midlane. Det er Nordøyvegen, utbetring av ferjekaiene i Sulapakken og Godøytunnelen. For miljøtiltaka på Sulapakken og Nordmørspakken er den eksterne Enova støtta mellom mill. kroner. Store prosjekt Nordøyvegen Første spadetak i Nordøyvegen vart teke 29. september 2017, dei fire første entreprisane har vore førebuande arbeid for at tilbydarar lettare skal kunne prise sine tilbod. Det vil vere ein hovudentreprise for prosjektet og denne er planlagt lyst ut i februar Ein ventar vidare oppstart av hovudentreprisen hausten Prosjektet er med dette tilbake i rute etter at det i 2016 måtte endrast grunna krav i tunnelsikkerheitsforskrifta. Sjå elles omtale under del I av dokumentet. Bypakker I sak T-37/14 om bypakker og finansieringsmoglegheiter vart det i vedtaket tilrettelagt for at fylkeskommunen skulle inn med ein andel på 5 prosent av kostnadane i bypakkene, fordelt på 2,5 prosent i driftsmidlar til kollektivtiltak, og 2,5 prosent i investeringsmidlar. Dette skulle delvis finansierast gjennom prosjekt som låg inne i investeringsprogrammet. Arbeidet var parallelt i dei tre byane, og dei 5 prosentane var ikkje finfordelt mellom byane, men intensjonsvedtaket har vore vidareført i økonomiplana

186 Meld.St. 33 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) vart vedteke i Stortinget 19. juni Her ligg Møreaksen inne med 6 mrd. kroner i perioden , med kommentar om at tunnel utanom Molde sentrum inngår i Møreaksen, men at den likevel må sjåast i samanheng med bypakke Molde. I tillegg ligg E39 Bolsønes Årø i Molde inne med 900 mill. kroner i Dette kan danne grunnlag for bypakke Molde litt fram i tid. I Ålesund ligg det inne 200 mill. kroner til E136 Breivika Lerstad i første periode , og 200 mill. kroner i neste periode. Det er presisert at prosjektet er utbygging til firefelts veg med kollektiv-/sambruksfelt. Dette gir grunnlag for å starte opp bypakke Ålesund i løpet av dei neste to åra dersom statsbudsjettet følgjer opp plana. I tillegg ligg det inne 160 mill. kroner i ein uspesifisert pott til Bypakke Ålesund i perioden I Kristiansund ligg det ikkje inne midlar i NTP verken til bypakkearbeid eller til utbetring av Rv70/E39 i samband med framtidige transportstrømmar til det nye fellessjukehuset på Hjelset. Dette er svært utfordrande fordi det er vesentleg køproblematikk, dårleg kollektivinfrastruktur og noko avgrensa kollektivtilbod i Kristiansund. Signalet er samstundes at staten tenkjer seg bypakker i mindre byområde finansiert gjennom bompengeinnkrevjing, ordinære riksvegprosjekt og midlar frå programområda. Det er peika på ein samordna og heilskapleg satsing på effektiv og miljøvennleg bytransport og arealbruk. Arbeidet med å få gjennomslag for auka finansiering av kollektivtilbodet frå staten gjennom belønningsordninga, heilheitlege bymiljøavtalar eller det nye omgrepet byvekstavtalar, utover den ordinære rammeløyvinga, må halde fram. Redusert bypakke Ålesund er vedteke i Ålesund bystyre med ein totalkostnad på 3 mrd. kroner i Fem prosent utgjer då 150 mill. kroner. Slik vedtak T- 37/14 var formulert, vil då fylkeskommunen sin del av investeringane utgjere om lag 75 mill. kroner, og drift 75 mill. kroner. Summane vil bli justert som følgje av indeksregulering og eventuell kostnadsendring av dei enkelte prosjekt. Kostnadane i bypakke Molde kan vere noko usikre fordi det har kome inn mange nye element knytt til bytunnel og Møreaksen sidan siste vedtak i Molde kommunestyre i Vedtaket var likevel tufta på ei bypakke utan bytunnel. Kostnadane var då 2,6 mrd. kroner. Med dette utgangspunkt vil fylkeskommunen sin del av investeringane på 5 prosent utgjere om lag 65 mill. kroner, midlar til drift det same. Men dette vil truleg ikkje vere aktuelt før frå Investeringsandelen i bypakken: Bypakke Ålesund ligg an til å starte opp først, og fylkeskommunen sin finansieringsandel må sikrast her først. Etter 2024 må og finansieringsandelen i Molde finansierast opp. Fylkestinget vedtok Investeringsprogram for Fylkesvegar i Sak T-25/17. Her vart det lagt inn finansiering av desse delane knytt til utbygging av gang- og sykkelvegar, med 30 mill. kroner til gang-sykkelvegar i Ålesund i 2021, samt 60 mill. kroner i , og i tillegg 65 mill. kroner til same formål i Molde i Driftsmidlar i bypakkene Det var opphaveleg lagt opp til eit løp på 15 år for bypakkene frå oppstartstidspunktet. Dette løpet vil og gjelde vidare, berre med eit forskuva starttidspunkt. Aukinga på driftssida vil då kunne takast over 15 år. Det tar lang tid og innsats på fleire område for å auke kollektivandelane på bekostning av privatbilismen. Difor blei det i 2017 starta eit arbeid med dette i Ålesund/Sula kor vi la inn i budsjettet ei satsing på 7 mill. kroner. I budsjettet for 2018 er det lagt inn ei ytterligare satsing her på 2,5 mill. kroner. Det blei òg gjort ei satsing på strekninga Elnesvågen Molde i 2017, med halvtimes avgangar. Dette er finansiert med produksjonstilpassingar og ramma har ikkje behov for auka budsjettmidlar med bakgrunn i denne satsinga. Vi held fram med halvtimesavgangar på denne strekninga i Driftsnivået må halde fram å auke dersom fylkeskommunen skal klare å innfri forpliktingane i bypakkearbeidet. Dette har likevel eit perspektiv på 15 år

187 Programområda Fornying Fylkestinget vedtok å etablere eit eige programområde for fornying. Dette er det vanskeleg å finne rom for med tilgjengelige midlar. Konsekvensen vil vere auke i etterslep og større risiko for stengde vegar. I vedteke investeringsprogram legg ein til grunn at fylkeskommunen skal bruke 50 mill. kroner i året på fornying dvs. 200 mill. kroner i økonomiplanperioden. Ferjekaier Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: ( i mill. kroner) Ferjekaier Budsjett Økonomiplan Sulapakken: Sulesund fk. Nytt anlegg Sulapakken: Utbetring resterande kaier Sulapakken: Tilpasning miljø Mordalsvågen Hellesylt Voksa Småge Nordmørspakken Nordmørspakken tilpassing miljø 115 Indre Sunnmøre Linge - Eidsdal del Romsdalspakken Sum Ferjekaier Kostnaden til ny ferjekai på Sulesund er justert i samsvar med inngått kontrakt. Bygging starter hausten 2017 og skal vere ferdig før oppstart av nytt anbod 1. januar Det er elles satt av 25 mill. kroner i 2018 til ny lengre bru og heisetårn på Sykkylven ferjekai, og andre naudsynte tiltak på ferjekaiene i Sulapakken. I samband med nytt ferjeanbod er det nødvendig med tilpassing til miljøferjer på alle fire kaiene i Sulapakken. Dette gjeld investeringskostnader til batteribank, automatisk fortøying, ladeplugg, prosjektering, nettoppgradering og framføring av straum, jf. kontrakt med Fjord1 (gjennomføringsansvar hos reiarlaget). Fordeling av kostnader per år i høve til kontrakt. Ekstern finansiering frå Enova på delar av beløpet; tilskott på inntil 52 mill. kroner. For Mordalsvågen ferjekai på fv. 668 i Molde kommune er det lagt inn restbeløp knytt til minimumsløysing for utbetring av kaia i 2018, med oppstart i 2017 Det er avdekt behov for å gjennomføre strakstiltak på fleire kaier. Ved Hellesylt ferjekai er det naudsynt med erosjonssikring før 2018-sesongen, samt ny fendring og nytt aggregathus. På Voksa ferjekai må det gjerast mellombels forsterkning av tilleggskai. På Småge ferjekai er det behov for ny tilleggskai, men dette må settast ut til I samband med nytt ferjeanbod for «Nordmørspakken», vil det vere behov på tiltak på kaiene. Dette gjeld både tiltak som følgje og tilstand på kaiene og tilpassing til miljøferjer

188 Kostnadene er i økonomiplan fordelt mellom: - Kostnader til utbetring av kaier (uavhengig av miljøfartøy) - Kostnader knytt til tilpassing til miljøferje. For kostnader knytt til miljøtilpassing har ein fått tilsegn på inntil 54 mill. kroner frå Enova. Kostnadene knytt til tilpassing til miljøferjer for framtidige anbod er særs usikre. Dei vil i stor grad avhenge av kva for miljøløysingar som blir tilbydd i anboda. På Eidsdal Linge er det ut i frå kapasitetsbehov og trafikksikkerheit behov for nye kaier som kan ta større ferjer, samt utbetring av landareala på begge sider. Det er lagt inn 15 mill. kroner til oppstart bygging av nye kaier i Totalkostnad er grovt estimert til 150 mill. kroner for dei to kaiene. Det er ikkje rom for utbetring av landområda innanfor dei gjeldande rammene. Ut i frå vurdering av restlevetid av Molde ferjekai Vest (Sekkenferja) blir investeringa skyvd ut i tid. Slik økonomiplanen no ligg føre vil ein utbetre ferjekaiene til oppstart av dei nye anboda for Sulapakken og Nordmørspakken med miljøløysningar. Bruer Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: (i mill. kroner) Bruer Budsjett Økonomiplan Utbetring bereevne, div. bruer Nerlandsøybrua Steinvågbrua Jensholmbrua Søre Smestadbrua Rundebrua Hulvågbrua Åndalsnes Honndalsbrua Sållåsundbrua (Solheimssundbrua) Sum Bruer Det er behov for utbetring/nye bruer på fleire fylkesvegstrekningar, dersom ein skal kunne endre bruksklasse (til lovleg aksellast på 10 tonn og/eller totalvekt på 50 tonn eller meir) på strekningane (tilsvarande som i tidlegare veglister). Det er ikkje økonomiske rammer til å gjere forsterkingstiltak på eller utskifting av alle bruene, men må prioritere strekningane med størst behov i økonomiplanperioden. Fylkestinget vedtok i T-25/17 å ta ned kostnadane på Nerlandsøybrua og søkje andre bruløysingar for å krysse Vaulane, vidare vedtok fylkestinget at ein skulle undersøke tilstanden til Nerlandsøybrua og Remøybrua for om mogleg finne tiltak som kan forlenge levetida på bruene. Dette betyr at det ikkje ligg finansiering til bygging av den brua som no blir planlagt. Vidare arbeider fylkesrådmannen med å kartlegge om det er tiltak som kan gjennomførast for å forlenge levetida på bruene. Samstundes arbeider ein med å finne alternative bruløysingar som kan redusere kostnadane både til desse bruene og andre bruer

189 Tilstanden på Steinvågbrua i Ålesund tilseier at utbetringsarbeid må setjast i gang i løpet av økonomiplanperioden. Gjennomførte inspeksjonar i 2017 må leggast til grunn for val av løysing og dette er enno ikkje avklara. Det nye beløpet er også eit svært grovt estimat, som må oppdaterast når tiltak er landa. Det også behov for nødvendige utbetringar på Jensholmbrua i Herøy, Søre Smestadbrua i Sunndal, Rundebrua i Herøy, Hulvågbrua i Eide, bru på fv. 64 i Åndalsnes (ny bru), Honndalsbrua i Sande og Sållåsundbrua i Aure. Tunnelar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Tunnelar Budsjett Økonomiplan (i mill. kroner) Tiltak etter gjennomførte inspeksjo Godøytunnelen Sum tunnelar Utbetring av Godøytunnelen på fv. 658 i Giske kommune er vedtatt i eiga sak, jf. T- 39/16. Det er i økonomiplanen lagt til grunn kostnader og gjennomføring i samsvar med denne saka. Fylkestinget vedtok i sak T-25/17 å utsette gjennomføring av tiltak i samsvar med tunnelsikkerheitsforskrifta til det kjem løyvingar frå staten som finansierer tiltaka. Utbetringar (andre investeringar på veg/flaskehalsar) Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Andre investeringar (i mill. kroner) Budsjett Økonomiplan Diverse mindre utbetringar Kjørsvikbugen, bst Skarabakken 23 7 Sum andre investeringar Erfaring syner at utglidingar av murar og andre akutte tiltak kjem gjennom året, desse hendingane må ofte handterast som strakstiltak når dei kjem. Det er sett av totalt 29 mill. kroner til mindre utbetringar for perioden. Det er lagt inn 23 mill. kroner til breiddeutviding og fortau i Skarabakken i Herøy jf. T- 25/17. Det er lagt inn budsjettmidlar i 2019 jf. kostnadsauken som omtalt i SA-44/2017. Jf. Sak SA 43/17 blei det vedtatt at nødvendig utbetringsarbeid av fv. 65 ved Røv i Surnadal blir starta opp so snart som råd. Kostnader for 2018 er innarbeidd i budsjettet

190 Gang- og sykkelvegar Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Gang- og sykkelvegar Budsjett Tiltak etter sykkelveginspeksjon Almestad Gurskebotn 5 Sum gang- og sykkelvegar Økonomiplan (i mill. kroner) Det er søkt om statleg tilskott til gjennomføring av tiltak etter sykkelveginspeksjonar og sykkelparkering i Møre og Romsdal i 2018, med grunnlag i det beløpet som i investeringsprogrammet som er sett av til slike tiltak i Tilskottet frå staten kan dekke inntil 50 prosent av kostnadene. Bygging av gangveg mellom Almestad Gurskebotn i Sande kommune vart starta opp i I økonomiplanen er det lagt inn midlar til restfinansiering i Fylkestinget vedtok i sak T-79/16 at det skal løyvast 40 mill. kroner til gang- og sykkelvegar per år i planperioden. Det er ikkje mogleg å gjennomføre vedtaket innanfor dei gjeldande rammene. I vedtatt investeringsprogram er det føresett gjennomført langt fleire tiltak i perioden. Trafikktryggingstiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Trafikktryggingstiltak (i mill. kroner) Budsjett Økonomiplan Mindre tiltak etter TS inspeksjonar Kvam/ Kringstadvegen Frøystadtoppen Furneskrysset Sum trafikktryggingstiltak Bygging av undergang for gåande og syklande på fv. 654 ved Frøystadtoppen i Herøy kommune vart sett i gang i 2016, og det er sett av midlar til ferdigstilling av prosjektet og sluttoppgjer i 2017 og Sula kommune har vedtatt å forskottere bygging av nytt Furneskryss på fv. 61. Forskotteringa vart vedtatt i Fylkestinget i sak T-14/16. Oppstart utbygging i september Refusjon til kommunen på om lag 22 mill. kroner er planlagt i perioden Det er føresett 17,5 mill. kroner ekstern finansiering til Kvam/ Kringstadvegen dvs. eigenfinansiering på 10 mill. kroner

191 Miljø- og servicetiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Miljø- og servicetiltak Budsjett Økonomiplan (i mill. kroner) Støytiltak Tiltak etter vanndirektivet Sum miljø- og servicetiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Det skal gjerast ei utgreiing av behov for støytiltak for om lag 100 bustader langs fylkesvegnettet i Møre og Romsdal, og det er sett av midlar til dette arbeidet i 2017 og I tillegg er det sett av i overkant av 20 mill. kroner til prosjektering og gjennomføring av aktuelle tiltak i 2018 og Vi reknar med at om lag 1/3 av husa som skal utgreiast, vil ha behov for tiltak. Kollektivtiltak Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Kollektivtiltak Budsjett Økonomiplan (i mill. kroner) Kollektivtiltak Sum kollektivtiltak På dette området er det mogleg å oppnå synlege og nyttige resultat med nokre få millionar, sjølv om det totale behovet er på fleire hundre millionar. Kollektivtiltak bør skje i samsvar med prioriterte strekningar. Fylkesrådmannen har starta arbeidet med å oppdatere prioriteringa av strekningar for investeringar for kollektivtiltak, slik at dei samsvarar med planverk, strategiar og driftsarbeid på avdelinga. Dette blir lagt fram som eiga sak til samferdselutvalet. Planlegging og grunnerverv Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - Planlegging og grunnerverv (i mill. kroner) Budsjett Økonomiplan Planlegging Grunnerverv Sum planlegging og grunnerverv Grunnervervsmidlane blir nytta til oppmålingskostnader o.l. på avslutta prosjekt, samt til noko strategisk grunnerverv, til dømes kjøp av bygg som er i konflikt med framtidig trasé for veg eller gang- og sykkelveg eller som er utfordrande m.o.t. trafikktrygging. Også her er behovet langt større enn det rammene gir rom for

192 Investeringar i rassikring Det er sett av midlar til følgjande prosjekt i økonomiplanperioden: Investeringsbudsjett - rassikring Budsjett Indreeide - Korsmyra Sum rassikring Økonomiplan (i mill. kroner) Gjennomføring av rassikring Indreeide Korsmyra føreset fullfinansiering frå Staten. 11 SENTRALE KONTROLLORGAN Etter 18 i forskrift om kontrollutval skal kontrollutvalet utarbeide budsjettframlegg for kontroll- og tilsynsarbeidet i fylket. Kontrollutvalets framlegg til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følgje fylkesutvalets innstilling til fylkestinget. I samsvar med dette legg vi ved kontrollutvalets innstilling med vedlegg. For å få eit samla økonomiplanframlegg for fylkeskommunen som er i balanse, er det nødvendig å innpasse økonomiplanframlegget for kontroll- og revisjonsarbeidet saman med framlegget som omfattar resten av verksemda

193 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato KO 49/17 Kontrollutvalet Økonomiplan for med budsjett 2018 for Sentrale kontrollorgan Bakgrunn Fylkesrådmannen har med rundskriv av 22. juni 2017, bedt om det det blir utarbeidd framlegg til økonomiplan med budsjett for Det blir i rundskrivet orientert om rammene for budsjettområda, etter vedtak i fylkestinget i sak T-26/17 Strategi og rammer for arbeidet med økonomiplan I rundskrivet frå fylkesrådmannen er oppgitt følgjande ramme for Sentrale kontrollorgan: (2017): kr : kr : kr : kr : kr Kontrollutvalet skal kome med framlegg til økonomiplan for kontroll- og tilsynsverksemda. Vurdering Ramma for planperioden er uendra samanlikna med ramma for inneverande år. Driftsramma for er oppgitt i 2017-prisnivå, og vil bli omrekna i det endelege økonomiplan- /budsjettframlegget. Framlegget til driftsramme for Sentrale kontrollorgan i planperioden er følgande: BUDSJETTRAMME Kjøp av revisjonstenester Øvrig kontrollutval Sum Sentrale kontrollorgan Øvrig kontrollutval Kontrollsekretariatet Kontrollutvalet Sum - Øvrig kontrollutval

194 Side 2 Utgangspunkt: Plan for verksemda som blei vedtatt i kontrollutvalet sitt møte 28. september 2016 i sak KO-38/16 beskriv mål og strategiar for kontrollutvalet sitt kontroll- og tilsynsarbeid. Plan for verksemda legg opp til at kontrollutvalet skal ha ei aktiv og løysingsorientert tilnærming i sitt arbeid. Målsettinga er at denne kontrolltilnærminga skal bidra på ein konstruktiv måte i form av å vere ein medhjelpar til å styrke styring og kontroll. Plan for verksemda er soleis ein viktig premissleverandør for omfanget av kontrollutvalet sitt arbeid. - Vedlegg 1: Plan for verksemda Med bakgrunn i plana har kontrollutvalet i tillegg til lovpålagte kontroll- og tilsynsoppgåver knyt til a) rekneskapsrevisjon og andre attestasjonsoppgåver b) forvaltningsrevisjon og c) selskapskontroll, også utarbeida ei handlingsplan for generelle kontroll- og tilsynsaktiviteter (dette er ikkje revisjon). Omfanget av desse tilsyna vil kunne variere årleg. Likeins vil også utførar av tilsyna kunne variere. Foreløpig har kontrollutvalet god erfaring ved å gjennomføre denne type kontroll- og tilsynsaktiviteter, noko som også har bidrege positivt ovanfor forvaltninga. Dette arbeidet er også levert utan å auke driftsrammene. Når det gjeld betaling for kjøp av revisjonstenester regulerast dette i utgangspunktet av selskapsavtalen som er inngått ved etablering av Møre og Romsdal Revisjon IKS (MRR). Av selskapsavtalens 5 går det fram at det er representantskapet i MRR som vedtar selskapets budsjett- og økonomiplan. Av selskapsavtalens 9 er prosess for budsjett- og økonomiplanbehandling nærare omtala. «Representantskapet vedtar budsjettet og økonomiplan innen 15. september, jf lov om interkommunale selskap 18 og 20. Sekretariatets (min merknad: sekretariatet til representantskapet) utkast til budsjett for Møre og Romsdal Revisjon IKS skal sendes de respektive kontrollutvalgssekretariatene før behandling i selskapets styre, slik at de kan gi merknader og hensynta utkastet når utvalgene utarbeider budsjettforslag for det samlede kontroll- og tilsynsarbeidet i (fylkes-) kommunen. Vedtatt budsjett for selskapet danner grunnlaget for årlig driftstilskudd. Vedtatt budsjett og økonomiplan sendes til eierkommunene.» Kontrollsjef har foreløpig ikkje mottatt utkast til budsjett frå MRR slik prosessen i selskapsavtalen legg opp til. Selskapsavtalen følger vedlagt. - Vedlegg 2: Selskapsavtale for Møre og Romsdal Revisjon IKS 194

195 Side 3 I retningslinjene for kontrollutvalet, kontrollutvalet sitt sekretariat og revisjonsordninga i Møre og Romsdal fylkeskommune pkt 6.3 Oppdragsavtale, er det krav om at det skal inngåast oppdragsavtale med MRR, som regulerer betaling for kjøp av revisjonstenester. I nemnde punkt står følgande: «Kontrollutvalet forhandlar om og godkjenner den årlege oppdragsavtalen med Møre og Romsdal Revisjon IKS om levering av revisjonstenester til fylkeskommunen, dvs rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, og evt etter bestilling selskapskontroll. Kontrollutvalet kan bestille ytterlegare tenester frå revisjonselskapet som ligg innafor kontrollutvalget sitt mandat, ev. sjølv sette slike oppgåver ut i marknaden når tilhøva elles tilseier det Oppdragsavtalen skal m.a regulere tilhøve som: «budsjett/betaling for revisjonsoppdraga, og oppgjersmåte for utført arbeid» Slik oppdragsavtale er ikkje endeleg fastsett, men det føreligg no utkast til slik avtale. Likevel er betaling for revisjonstenestene for 2018 allereie regulert gjennom avtale mellom kontrollutvalet og MRR. Det blir der vist til: - Vedlegg 3: E-post av frå MRR som stadfestar e-post av Vedlegg 4: E-post av frå MRR som stadfestar e-post av Av nemnde e-postar som er akseptert av dagleg leiar og styreleiar i MRR, går det fram at betaling også i 2018 for kjøp av revisjonstenester, skal utgjere kroner. Omfang av leveransar er i nemnde e-postar oppgitt å omfatte 4 årlege forvaltningsrevisjonsprosjekt og 2 årlege selskapskontrollar. Leveranseomfanget er også nærare omtala i utkast til oppdragsavtale. Kjøp av revisjonstenester Beløpet på kroner jamfør vedlegg 3 og 4 samt utkast til oppdragsavtale, skal dekke ordinær rekneskapsrevisjon, andre revisjonsrelaterte tenester - attestasjonar, 4 årlege forvaltningsrevisjonsprosjekt og 2 årlege selskapskontrollar. Riksrevisjonen har fram til og med 2016 revidert fylkesvegrekneskapet som Statens vegvesen forvaltar. Frå og med 2017 skal fylkeskommunen sin revisor revidere dette. Det er uklart om dette gir særleg meirarbeid for revisor. Samstundes vil kontrollsjef også peike på at kontrollsjefen har bidrege til å redusere revisjonsomfang på andre oppgåver. Kontrollsjefen meiner derfor totalt sett at beløpet på kroner står seg. Dette er også i samsvar med innstilling frå MRR til representantskapet. Det er også grunn til å gjøre merksam på at frå og med 4. kvartal 2018 er det gjort innstilling til representantskapet i MRR at de skal fakturere etter forbrukt tid. Dette går fram av vedlagte budsjettinnstilling. Det inneber at god og effektiv intern kontroll i økonomiavdelinga til fylkeskommunen, vil bidra til å redusere tidsbruken. Etter kontrollsjefen sin oppfatning endrar ikkje dette estimert beløp for kjøp av tenester. - Vedlegg 5: Budsjettinnstilling frå MRR Samstundes vil kontrollsjefen legge til at ramma på kroner som er nemnd under kontrollsekretariat, som gjeld kjøp av ekstern tilleggsbistand, vil kunne vere naturleg å bruke til å kjøpe tenester hos MRR for heile eller del av dette beløpet. 195

196 Side 4 Kontrollsekretariatet Utanom løn og lønsrelaterte utgifter til kontrollsjef, omfattar driftsramma fellesutgifter til kontorlokale og elles ordinær drift av sekretariatet, derunder kompetansehevingstiltak. I tillegg inngår også i driftsramma kroner. Dette er midlar som kontrollutvalet vil disponere til kjøp av tenester for andre kontroll- og tilsynsaktiviteter/anna bistand, jamfør Plan for verksemda samt vedtatt handlingsplan for generelle kontroll- og tilsynsaktiviteter. I tillegg er det tenkt at desse midlane også skal dekke eventuelle uføresette forhold som gjer at det må kjøpast meir ekstern bistand, eksempelvis som følgje av saker omtala i media og som gjer at det må settast i verk forvaltningsrevisjon og eller andre undersøkingar/granskingar raskt. Det kan og dukke opp andre ikkje planlagde aktivitetar som krev undersøkingar og øvrig utgreiing. Det er derfor naudsynt at ein har desse midlane til disposisjon. Kontrollutvalet Budsjettert driftsramme skal dekke fast godtgjersle til leiar og møtegodtgjersle for øvrige medlemar samt utgifter til kompetansehevingstiltak. Oppsummering: Kontrollsjefen føreset at avtalt beløp, jamfør vedlegg 3 og 4 blir overhaldt. Med det som grunnlag er kontrollsjefen av den formeining at den framlagde budsjettramma i planperioden verkar rimeleg fornuftig. Kontrollsjefen meiner kontroll- og tilsynsaktiviteten med dette som bakteppe, skal kunne ta i vare mål- og strategiane for kontrollutvalet og slik bidra konstruktivt for fylkeskommunen som heilhet. Forslag til vedtak: Kontrollutvalet sluttar seg til framlegget til økonomiplan med årsbudsjett for 2018 for Sentrale kontrollorgan, og sender det over til fylkestinget, jf. forskrift om kontrollutval 18. Samrøystes vedtak i Kontrollutvalet Kontrollutvalet sluttar seg til framlegget til økonomiplan med årsbudsjett for 2018 for Sentrale kontrollorgan, og sender det over til fylkestinget, jf. forskrift om kontrollutval

197 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post: 197

198 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Jens Peter Ringstad Saksnr Utval Møtedato KF 38/17 Kultur- og folkehelseutvalet Søknad om midlar til prosjektet "Storgatas ansikter" Bakgrunn Molde kommune har starta opp eit prosjekt om fasadane til gjenreisingbyen i sentrum av Molde. Sentrum av Molde var ein treby fram til april 1940 då det meste av Molde sentrum blei bomba og brent. Gjenreisinga skjedde etter ein detaljert plan laga av Brente Steders Regulering under leiing av professor Sverre Pedersen. Sentrum av Molde med Storgata, Myrabakken og nedre del av Romsdalsgata har ein stram komposisjon og klart definert bygningsvolum og byrom, og utgjer kjernen i gjenreisingsbyen i Molde. Området omfattar om lag 50 bygningar med fasadar som blei bygde med pussa overflater med eit rikt fargespekter. Nokre av fasadane hadde, og har, ei spesiell pusstype kalla mineralittpuss. Med åra har mange av bygningsfasadane fått tilfeldige og dels uheldige fargar og overflatestruktur. Det er no ei stor interesse for bykjernen i Molde. Mange ønskjer å vere med på å skape eit attraktivt og urbant sentrum som legg til rette for næringsliv, gode bumiljø og kultur- og serviceinstitusjonar. I samband med det skjer det ei oppgradering av bygningsmassen også i Molde sentrum. Både kommune og fylkeskommune prøver etter beste evne å gi råd i enkeltsaker når fasadar skal oppgraderast. Medan formgivarane har ein tendens til å renovere i kvitt og grått, opplever kommunen at folket etterlyser fargar. I rådgivinga har vi funne det problematisk å handsame enkeltsaker utan å sjå dei i ein større samanheng. Det har vore eit sterkt ønskje om å ha eit rådgivingsmateriell med ein «fargepalett» for Molde sentrum som grunnlag for rådgivinga. I prosessen som er i gang er det teke fargeprøver frå gjenreisingshusa for å finne fram til opphavleg og tidleg fargebruk. For dei bygningane der det er mogleg å fastslå sikker opphavleg eller tidleg fargebruk, skal den leggast til grunn for framtidig fargebruk. I dei tilfella der ein ikkje kan dokumentere opphavleg farge eller der bygg er sterkt fornya vil ein sjå på bygningane i samanheng i gatebiletet og føreslå fargebruk som harmonerer eller på anna måte bygg opp om den heilskapen ein ønsker i gjenreisingsbyen. Til å utføre viktige delar av arbeidet er det engasjert to av dei fremste i Norge på fargebruk og pussoverflater. Bent Erik Myrvoll gjer analysane med prøvetaking og forslår overflate/ puss løysing. Mette L orange er professor i form, farge og rom og gir råd om fargebruk. Prosjektet er eit samarbeid mellom Plan- og utviklingsavdelinga i Molde kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune ved kulturavdelinga. 198

199 Det er til no avhalde fleire møter i prosjektet. Det er teke fargeprøver og laga ei større utstilling som blei vist i lokale etter Gjestestova i Molde sentrum i sommar. Utstillinga inneheld resultat av fargeundersøking, plansjar med fasadeoppriss med fargeforslag, informasjon om formelle føresegner og gode råd om overordna byplanelement, viktige bygningar, uheldige endringar, fortau og gateromsmøblar, takflater, tekniske installasjonar, veggflater, baldakinar og skilt og reklame. Prosjektet er i første omgang planlagt å munne ut ein rettleiar med fargepalett. Det er lagt fram eit budsjett med ein sum på kroner for prosjektet. Finansieringa er foreslått med eigeninnsats av kommunen sine fagpersonar til ein verdi av kroner og eigeninnsats frå fylkeskommunen sin fagperson til ein verdi av kroner. Det er søkt om tilskot frå Gassror IKS på kroner, frå Riksantikvaren på kroner og frå Møre og Romsdal fylkeskommune på kroner. Gassror IKS har innvilga eit tilskot på kroner. Riksantikvaren har svart på søknaden etter eit møte med leiinga i Molde kommune med å gi eit tilskot på kroner til denne fasen av prosjektet og eit tilskot på kroner til ei vidareføring av prosjektet, der det meste skal gå til å få utført kronkrete tiltak på fasadar i gjenreisingsbyen. Dei ønskjer også at prosjektet skal få overføringsverdi til andre gjenreisingsbyar og ber spesielt om eit samarbeid med Steinkjer som er i gang med ein liknande prosess i sin gjenreisingsby. Vurdering Vi ser på prosjektet som eit svært nyttig tiltak som vil munne ut i ein reiskap som vil vere nyttig for framtidig rådgiving for å få tilbake viktige kvalitetar i gjenreisingsbyen Molde. Fargepaletten og rådgivingsmateriellet ein vil få ut av denne prosessen vil også ha overføringsverdi til dei andre gjenreisingsbyane i Møre og Romsdal, Kristiansund og Åndalsnes, og for andre gjenreisingsbyar i landet. Eigeninnsatsen til Møre og Romsdal fylkeskommune vil utgjere om lag 125 timeverk. Det meste av dette er allereie utført. Vi reknar med å kunne fullføre eigeninnsatsen med seks til åtte dagsverk i siste del av prosessen. Forslag til vedtak: Fylkesrådmannen rår til at det blir løyvt eit tilskot til prosjektet «Storgatas ansikter» i Molde på kroner. Tilskotet skal dekkast frå ramme 57. Til rest på ramma står 0 kroner. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Søknad om midler til prosjektet Storgatas ansikter 199

200 MOLDE KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen lil WX Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde fylkeskommune C (3 j, 3? il Deres ref: Vér ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/1911 Lone Kjersheim Søknad om midler til prosjektet Storgatas ansikter Med kommunens avsatte ressurser og budsjetterte midler, positive signaler om støtte fra fylkeskommunen, og med kr i støtte fra Gassror IKS, ble prosjektet Storgatas ansikter startet opp. Gjennom vår og sommer har arbeidsgruppen med representanter fra kommune, fylkeskommune, Riksantikvaren, samt to kunstfaglige prosjektledere, jobbet intensivt med gjennomføring etter planen. Vi nærmer oss målet om en fargepalett for gjenreisningsbyen i Molde sentrum. Prosjektet har med utgangspunkt i prosjektbeskrivelse, arbeidsfordeling, fremdriftsplan, metoder, fremstilling og budsjett hatt stø kurs. Viser her til vedlagt prosjektbeskrivelse, foreløpig regnskap og dokumentasjon over hvordan prosjektet har vært gjennomført måned for måned. Arbeidet har vært kontinuerlig sjekket opp mot gitte mål og rammer undervegs. Det har blitt lagt vekt på at prosjektet skal være synlig for befolkningen. For å gjøre det håndterbart til utstillingen har vi innskrenket virkeområdet fra å gjelde cirka 60 bygårder til de cirka 40 som har fasader inn mot Storgata. Utstillingen ble presentert som «in prosess» med fokus på kartlegging og metode. I stedet for en ferdig palett ble det presentert et førsteutkast som innbyggerne kunne komme med innspill til. En kontinuerlig fremdrift har krevd en større arbeidsmengde tillagt kommunen som koordinator/prosjektleder enn antatt. Manko på budsjettert arbeidskraft fra fylkeskommunen i vår/sommer har forsterket dette. Vi har til nå i prosjektet lønnet våre kunstfaglige ' prosjektledere etter avtale, men disse har i realiteten arbeidet noe mer enn det vårt foreløpige regnskap tilsier. l det nye budsjettet er disse kostnadene tatt med. Øvrige kostnader svarer godt til det som opprinnelige har vært budsjettert. Så langt har vi oppnådd: I Utkast til en fargepalett for Storgata basert på funn fra kjerneboreprøver, dagens situasjon og kunstfaglige vurderinger. I Bevisstgjøring rundt gjenreisningsbyen i Molde blant befolkningen gjennom medieomtale, utstilling og byvandring hvor vi har engasjert politikere, kunstnere, arkitekter, byhistorikere og lokale innbyggere. I Synlighet av pågående arbeid og prosess gjennom arbeidsrom/utstillingsvindu i Romsdalsgata, byvandring, forelesninger, medieomtale og åpen utstilling ijazz-uka. Kontoradresse Postadresse: Telefon: Telefaks: Kontonummer Org.nr: Rådhuset Rådhusplassen 1, 6413 Molde OO Postmoltak@molde.kommune.no 200

201 2 I Bevisstgjøring omkring problemstillinger og prosess knyttet til fasadematerialer, restaureringsprosesser og fargehåndtering gjennom forelesninger. I Medvirkning gjennom invitasjoner og annonseringer til allmenheten og gårdeiere via brev, mail, lokalavisa, Facebook, kommunens hjemmeside. Vi har involvert tre ungdommer fra Ungdomsrådet i prosjektet. «Åpent tegnebord» med fargestifter og akvarellmaling i lokalet har utfordret besøkende til om å komme med innspill. I Skapt et tverrfaglig samarbeid og fagmiljø, og utviklet en metodikk/strategi som kan være foregangsmodell for lignende prosjekter og kan gi ringvirkninger nasjonalt. Kristiansund har f.eks. fått god innsikt i prosjektet og følger nå opp med en palett for sin trehusbebyggelse fra gjenreisningstiden. Fylkeskommunen har nå selv tatt initiativ til en utvidelse av prosjektets kartleggingsfase. Myrvoll har så langt hentet frem et spekter av interessante historiske farger og materialer fra fasadene til 8 bygninger i Storgata som vi har gjort nytte av i utkastet til ny palett. Ved å ta prøver fra flere bygninger vil konseptet som prosjektet hviler på få tyngde, og arbeidet med å sluttføre paletten vil bli enklere. Med utvidet budsjett søkes det om midler til å utvide kartleggingsfasen med kjerneboreprøver fra nye 8 bygninger, samt til å fullføre arbeidet med å utvikle en fargepalett for gjenreisningsbyen i Molde. Med dette søkes det Møre og Romsdal Fylkeskommune om kr ,- i midler, og kr i form av egeninnsats, til å utvide og fullføre prosjektet Storgatas ansikter. PS! Prosjektgruppen har diskutert et mulig steg to for prosjektet, som en kick-off til en realiseringsfase for fargepaletten. Dette er foreløpig skissert som et samarbeid med f.eks. tre gårdeiere om en restaureringsprosess. Kommunen ser et stort potensiale i et slikt prosjekt -først og fremst som inspirasjon til øvrige gårdeiere. Vi foreslår at dette i så fall blir et nytt samarbeid mellom fylkeskommune, Riksantikvar og gårdeiere, men hvor kommunen bidrar med en mindre rolle. Det presiseres at vi ikke søker midler til dette prosjektet nå. Vedlagt: Prosjektbeskrivelse Opprinnelig budsjett og fremdriftsplan Foreløpig regnskap Utvidet /revidert budsjett Dokumentasjon av prosjektet frem til l Eirik He snes Kommu ef Lone Kjersheim Vennligst oppgi «vår ref.» eller saksbehandler ved all henvende/se i denne saken Dokumentet er elektronisk godkjent 201

202 BUDSJETT - UTVIDET OG SPESIFISERT Prosjekt 1143 Storgatas ansikter INNTEKTER Fra Molde kommune 250 OOO egeninnsats Møre og Romsdal fylkeskommune egeninnsats Møre og Romsdal fylkeskommune 175 OOO midler Gassror IKS midler Riksantikvaren midler Totalt UTGIFTER Hva Prosjektledelse (arbeidsinnsats) Konsulentarbeid (arbeidsinnsats) Kunstfaglig ledelse 1 (arbeidsinnsats) Kunstfaglig ledelse 2 (arbeidsinnsats) Kost og losji Kost og losji Hvem Molde kommunen Møre og Romsdal Bent Erik Myrvoll Mette L'Orange Mette L'Orange Bent Erik Myrvoll Fylkeskommune OOO OOO OOO egeninnsats egeninnsats Materiale til utstilling Kost under fellesarbeid Materiale og rekvisita til utstilling Annonsering mm. Bent Erik Myrvoll Alle Utstilling Totalt OOO 30 OOO

203 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Hilde Hernes Hovland Saksnr Utval Møtedato KF 39/17 Kultur- og folkehelseutvalet Søknad om prosjekttilskot til Kirkens SOS Møre og Romsdal Bakgrunn Kirkens SOS Møre og Romsdal søker Møre og Romsdal fylkeskommune om auka tilskot på kroner for åra 2017 og I følge søknaden søker dei både om auka driftstilskot og tilskot til etablering av vaktavdeling for SOS-chat på søre Sunnmøre. Kirkens SOS er eit anonymt lågterskeltilbod. Dei er eit tiltak for førebygging av sjølvmord for menneske som tenker på å ta livet sitt eller som opplever stor krise. Kirkens SOS Møre og Romsdal svarar på om lag førespurnadar per år, og det er om lag 100 frivillige som betener dei døgnopne tenestene i Molde og Ålesund. Kirkens SOS Møre og Romsdal tek imot treårig driftstilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Tilskotet for 2017 er på kroner og vart fordelt i sak KF-2/17 Kulturtilskot 2017 treårig driftstilskot til regionale kulturorganisasjonar og institusjonar. Denne saka omhandlar prosjekttilskot for 2017 til forarbeid og etablering av SOSchat på søre Sunnmøre. Eventuell auke av driftstilskot kjem vi tilbake til ved fordeling av driftstilskot for 2018, i møte 7. februar 2018, sak KF-2/18 Kulturtilskot 2018 treårig driftstilskot til regionale kulturorganisasjonar og institusjonar. Vurdering Vedlagt til saka er søknaden og budsjett for etablering av SOS-chat på søre Sunnmøre. Totalkostnaden for perioden er på totalt kroner. Etableringa skal finansierast av eksterne midlar. Det er tidlegare etablert SOS-chat i Molde og Ålesund. Desse er finansiert med prosjektmidlar frå Gjensidigestiftelsen og stiftelsen Uni. Med føresetnad om ekstern finansiering ønsker styret i Kirkens SOS Møre og Romsdal å etablere SOS-chat på søre Sunnmøre. Den største målgruppa for SOS-chat er ungdom mellom år. I følge Folkehelseinstituttet sin årlege rapport om helsetilstanden i Norge er psykiske lidingar ein av våre største helseutfordringar. Ein av dei viktigaste førebyggande faktorane er sosial støtte i form av nære vener, nokon som bryr seg, og nokon å opne seg for. Kirkens SOS tilbyr rask kontakt med eit medmenneske via telefon, SOS-melding eller SOS-chat via internett. Psykisk helse er også ein av dei store satsingane innan folkehelsearbeidet, både i Møre og Romsdal og nasjonalt. Regionalt er det fleire tiltak i Handlingsprogram Kultur og Regional delplan for folkehelse som omhandlar psykisk helse. I tillegg sett Helsedirektoratet i gang eit nytt 10-årig folkehelseprogram, der satsinga skal 203

204 stimulere kommunane sitt langsiktige, systematiske folkehelsearbeid og fremme kunnskapsbasert utvikling av tiltak. Programmet skal særleg bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusførebyggande arbeid. Barn og unge skal vere ei prioritert målgruppe. Med bakgrunn i dette er både det førebyggande arbeidet Kirkens SOS gjer, og dei lågterskeltilboda som Kirkens SOS tilbyr, særs viktig. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet løyver kroner i prosjekttilskot til etablering av SOS-chat på søre Sunnmøre. 2. Tilskotet blir finansiering ved omfordeling av midlar på ramme 57 Kulturtilskot. 3. Det er ein føresetnad for tildelinga at SOS-chat på søre Sunnmøre blir etablert. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Kirkens SOS i Møre og Romsdal 2 Budsjett og finansieringsplan - Kirkens SOS 204

205 205

206 206

207 Budsjett for oppstart av SOS-chat ved Søre Sunnmøre 2018: 6 stk bærbare pc'er kr Tekniske installasjoner/int.nett kr Annonsering og informasjon kr Reiseutgifter kr Opplæring/veiledning kr Prosjektarbeid kr Sum kostnader kr Annonsering og informasjon kr Opplæring/veiledning kr Reiseutgifter kr 8000 Prosjektarbeid kr Sum kostnader kr Annonsering og informasjon kr Opplæring/veiledning kr 6000 Reiseutgifter kr 7000 Prosjektarbeid kr Sum kostnader kr TOTAL kostnadsramme: Finansieringsplan Møre og Romsdal Fylkeskommune midler etter søknad kr Prosjektstøtte Bergesensstiftelsen midler etter søknad kr Opplysningsvesenets fond ved Møre Bispedømme midler etter søknad kr Eckbos legat midler etter søknad kr Stiftelsen UNI midler etter søknad kr SUM kr

208 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato RS 25/17 Kultur- og folkehelseutvalet Mestre hele livet. Regjeringa sin strategi for god psykisk helse ( ) «Vi vil skape et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening. Regjeringen har som mål at flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og at de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Samtidig vil vi legge til rette for å fange opp de som trenger hjelp, og iverksette målrettede tiltak for den enkelte som er i en sårbar situasjon, før de kanskje utvikler lidelser. For de som utvikler psykiske lidelser, skal tjenestene være tilgjengelige, gode og koordinerte. Behandlingen må ha effekt. Psykiske lidelser er en viktig årsak til helsetap gjennom hele livet. De norske sykdom sykdomsbyrderapportene (1;2) viser at angstlidelser og depressive lidelser er blant de sykdommene som gir mest helsetap i Norge». Dette er innleiinga på regjeringa sin nyleg framlagte strategi for god psykisk helse. Strategien har eit særleg fokus på barn og unge og kan danne grunnlag for ein opptrappingsplan. Livskvalitet og meistring vert trekte fram som viktige delar av det psykiske helsefeltet. Med strategien ønsker regjeringa å understreke betydinga av det helsefremmande og førebyggande arbeidet, som er ein viktig del både i folkehelsearbeidet og i kommunane sine psykiske helsetenester. Utfordringane på feltet krev ei brei tilnærming og både dei helsefremmande, førebyggande og kurative perspektiva vert teke i vare gjennom heile strategien. Psykiske plager og lidingar er vanlege. Mellom 30 og 50 prosent vil få ei psykisk liding i løpet av livet. Berekningar syner at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge har så betydelege psykiske plager at det går ut over korleis dei fungerer i det daglege (Folkehelseinstituttet). Strategien sine fem overordna mål: 1. Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet 2. Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle 3. Pasientene helse- og omsorgstjeneste 4. Styrket kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og tjenestene 5. Fremme god psykisk helse hos barn og unge 208

209 Psykisk helse i folkehelsearbeidet handlar om samfunnet sin innsats for å fremme befolkninga si psykiske helse og livskvalitet, og det vert særlig lagt vekt på vilkår for meistring og utjamning av sosial ulikskap i helse. Psykisk helse i folkehelsearbeidet handlar om kva som fremmar god helse og gode liv. Lenke til regjeringa sin strategi for god psykisk helse; 209

210 -Ein tydeleg medspelar Møremusikarordninga. Tenester KF,

211 Spørsmål frå KF: «Rammer frilans MM hvorfor, kva gjøres framover for å få betre oversikt. Ønsker en oversikt over hvordan MM-frilansordningen fordels over fylket, fordelt på prosjekt. ønsker oppfølging i utvalget.» 211

212 Moment i kartlegginga: Det er vanskeleg å kun sjå på frilansordninga isolert, fordi mange oppdrag inneber bruk av både faste musikarar og frilansarar samtidig. Kontrakter og oppgjer med brukarane skil ikkje på dette. Tabellane her kan likevel gje eit bilete av situasjonen. Oversikt over bruken av møremusikartenester, både frilans og faste musikarar Tal på oppdrag til musikklivet i Møre og Romsdal i perioden (per september) Kven er brukaren/søkjaren? Korleis blir aktivitetane støtta frå fylkeskommunen? Økonomi Tiltak 212

213 Tal oppdrag: År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Møremusikaroppdrag frå Tala viser innfridde søknader Frå hausten 2015 vart søknadene sendt inn elektronisk For 2017 vil tala auke noko 213

214 Tal på avslag: ?? År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Tal avslåtte søknader 2013, 2014: Papirarkiv. Få avslag. Volumet på tenestene har også vore regulert ved å innfri nokre, men ikkje alle musikarar, til eit prosjekt. (Til dømes orkester). 2017: Grunna økonomi er volumet på avslag høgare. 214

215 Oppdrag fordelt i fylket År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Nord Midt Sør Kvar held søkjaren til? Normalt: Konserten finn stad der søkjaren er heimehørande Unntak: I nokre høve turnerer konsertproduksjonen i fleire område. 215

216 80 Oppdrag tildelt frivillige lag/org År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Kven er søkjaren? Kor, korps Foreining Ungdomslag Kyrkje Orkester 216

217 16 Oppdrag tildelt andre År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Kulturinstitusjoner Festivaler/Spel Offentlige instanser Kulturskoler Kven er søkjaren? Eksempel på kulturinstitusjon: Operaen i Kristiansund (kvart år), Teatret Vårt (i 2014) Eksempel på Festivaler/Spel: Bjørnsonfestivalen, Herøyspelet, KKKK Eksempel på offentlige instanser: Høgskolen i Molde, Sunndal asylmottak, MRFK Eksempel på kulturskoler: Ålesund, Molde, Tingvoll, Vestnes, Kr. sund 217

218 80 70 Tal på oppdrag, alle År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Kulturinstitusjoner Festivaler/Spel Offentlige instanser Kulturskoler Tildelt til frivillige lag/org Kven er søkjaren? Totalt lag/org. og andre 218

219 Eksempel på brukarar som nyttar ordninga ofte Operaen i Kristiansund Ålesund symfoniorkester, Romsdalsorkesteret, Kristiansund symfoniorkester Herøyspelet, Lady Arbuthnott, Fru Guri av Edøy Bjørnsonfestivalen, KKKK-festivalen, Klangfestivalen, Fjord Cadenza festivalen Kyrkjemusikkmiljøa i Spjelkavik, Volda, Molde, Kristiansund Korps som Smøla Janitsjarorkester, Sykkylven Janitsjar, Lerstad skolekorps, Tempo Instruksjon/konsert Musikkmiljøa der dei faste tilsette musikarane er lokalisert (Sunndal, Molde, Ålesund) 219

220 Fordeling av oppdrag vår/haust År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Vår Høst Fordeling gjennom året Ikkje eit eintydig mønster Kontinuerleg søknadsfrist gjennom heile året = fortløpande handsaming av søknader Ikkje føreseieleg fordeling gjennom året 220

221 Bruk av musikarar År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Antall musikere faste: Antall musikere frilans: Fordeling av oppdrag mellom fast tilsette musikarar og frilansmusikarar Musikklivet etterspør begge deler Mange av oppdraga er mix mellom faste og frilansarar Dei faste musikarane har fleire kjerneoppgåver enn berre møremusikaroppdrag, til dømes barnehage- og skolekonsertar 2017: er under registrering 221

222 Brukarane sin eigenandel År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Inntekt. Tenesta er subsidiert Brukaren betaler for podietid i henhold til prøve- og konsertplan MM-tenesta er differensiert prismessig alt etter kven brukaren er. MRFK/MM-ordninga betaler kostnad for reise, diett, naudsynt overnatting og honorar til musikar Sal av tenester for både frilansmusikarar og fast tilsette 2017 er under registrering 222

223 Reise, diett og overnatting for fast tilsette/tilsette på engasjement: År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Utgift. 2013: 9 musikarar. Frå 2014: 10 musikarar er under registrering Får ikkje honorar, gjer dette som ein del av stillinga Genererer godtgjersle ut frå avtaleverket for ubekvem arbeidstid 223

224 Frilansmusikarar: Honorar og reise, diett, overnatting År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Utgift. Ca 75 profesjonelle frilansmusikarar i vår interne database Statens regulativ for reise Differensiert avlønning ut frå oppdragstype, eksempelvis solo-oppdrag og assistansespel i orkester. 224

225 Reise, diett og overnatting for faste tilsette: Frilansmusikarar: Honorar og reise, diett, overnatting År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Utgift for både fast tilsette og frilansarar. Sjå dei to foregåande sidene. NB! Honoraret til frilansmusikarane er med her, men ikkje løna til dei faste. 225

226 Inntekt: Brukarane sin eigenandel Sum utgifter faste og frilans Subsidiering År 2013 År 2014 År 2015 År 2016 År 2017 Inntekt, samla utgift, subsidiering 226

227 MM-brukarar som også mottek øvrig driftsstøtte: Operaen i Kristiansund Ålesund Symfoniorkester Romsdalsorkesteret Kristiansund symfoniorkester Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival Fjord Cadenza Festivalen Bjørnsonfestivalen Herøyspelet Lady Arbuthnott Fru Guri av Edøy 227

228 Kommunar som ikkje har søkt MM-tenester i perioden : Aure Eide Halsa Haram Sandøy Stranda Ulstein Vanylven 228

229 Tendens siste åra at nokre brukarar søkjer om fleire musikarar og større prosjekt enn tidlegare, oppdraga har større omfang Av 522 kunstnarar i Møre og Romsdal er 342 (66 %) musikarar/komponistar. Nasjonalt er denne delen 58 %. (Fylkesstatistikken) 229

230 Tiltak Lage faste datauttrekk med utvalgte erfaringstal framover : 4 søknadsfristar meir føreseieleg økonomi, sakshandsaming, statistikk Skaffe styringsinformasjon gjennom nettverksarbeid med dei frivillige og profesjonelle miljøa, og med kommunene Undersøkje i kommuner som ikkje har søkjarar 230

231 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Carina Stokke Saksnr Utval Møtedato RS 27/17 Kultur- og folkehelseutvalet Tildelingar frå Kulturrådet til prosjekt i Møre og Romsdal, 2016 og 1. halvår 2017 I samband med utarbeiding av kunstpolitikk for Møre og Romsdal blir det innhenta grunnlagsmateriale. Kulturindeksen, RS-20/17, gjev ei oversikt over heile kulturfeltet i fylket, både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Tildelingar frå Kulturrådet er viktig for auka kvalitet i, og profesjonalisering av, kunstfeltet. Vedlagt ligg tildelingar til Møre og Romsdal frå Norsk kulturfond, Statens kunstnarstipend, Fond for lyd og bilde og Museumsutviklingsmidlar. Tildelingane er frå 2016 til og med første halvår Totalt har det i perioden kome inn 124 søknadar frå fylket, og av desse har 35,5 prosent fått tildeling. Vedlegg 1 Tildelingar frå Kulturådet til Møre og Romsdal 231

232 232

233 233

234 234

235 235

236 236

237 237

238 238

239 239

240 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Paula Næss Skår Saksnr Utval Møtedato RS 28/17 Kultur- og folkehelseutvalet Rapport - kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda Eldrerådet i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok å gjennomføre ei kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda. Fylkeseldrerådet ønskte å vite meir om korleis eldreråda i kommunane blir involvert i kommunale saker, kva rolle eldrerådet har og kva rammeføresetnader som er gitt for at eldrerådet skal kunne gjere den jobben dei er sett til. Formålet med undersøkinga har vore å få til eit samla oversyn. Kartlegginga vil bli lagt fram som ei sak for fylkeseldrerådet som eit grunnlag for å vurdere kva som er viktig å sette på dagsorden i høve dei kommunale eldreråda. Spørjeskjema vart sendt til alle eldreråda ved rådsleiar og sekretariatsleiar. Alle 36 kommunane i Møre og Romsdal har gitt tilbakemelding på skjemaet. Vedlegg 1 Rapport 240

241 Kommunale eldreråd i Møre og Romsdal Kartlegging av rammevilkår

242 Kartlegging av kommunale eldreråd i Møre og Romsdal sine rammevilkår Forord Eldrerådet i Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok å gjennomføre ei kartlegging av rammevilkåra for dei kommunale eldreråda. Fylkeseldrerådet ønskjer å vite meir om korleis eldreråda i kommunen blir involvert i kommunale saker, kva rolle eldrerådet har og kva rammeføresetnader som er gitt for at eldrerådet skal kunne gjere den jobben dei er sett til. Formålet med undersøkinga har vore å få eit samla oversyn. Kartlegginga vil bli lagt fram som ei sak for fylkeseldrerådet som eit grunnlag for å vurdere kva som er viktig å sette på dagsorden i høve dei kommunale eldreråda. Spørjeskjema er sendt til alle eldreråda, ved rådsleiar og sekretariatsleiar. Alle 36 kommunane i Møre og Romsdal har gitt tilbakemelding på skjemaet. Det er gitt ei felles tilbakemelding frå kommunane, der svaret er sendt inn av leiar for rådet (52,8 prosent) eller sekretær (47,2 prosent). I forkant av undersøkinga vart alle kommunane ved sekretariatet for råda og informert om kartlegginga. Undersøkinga er gjort ved bruk av programvara QuestBack der tilbakemeldingane er rapportert ved utfylling av elektronisk skjema. Molde, oktober 2017 Eldrerådet i Møre og Romsdal fylkeskommune 242

243 Samandrag Kartlegginga viser at 32 av kommunane har eige eldreråd. 4 kommunar har fellesråd der rådet for menneske med nedsett funksjonsevne og eldrerådet er slått saman. Samansetting Det er omtrent like mange menn som kvinner som sitt i råda. Over 60 prosent av leiarane er valt blant alderspensjonistane, 14,7 prosent frå organisasjonar og 23,5 prosent er politikarar. Organisering Alle kommunane stiller med sekretær i rådsmøta. Storleiken på stillingsressursen som er sett av til sekretariat for rådet er i snitt under 10 prosent. Organisatorisk er sekretariat (sekretær for rådet) plassert i sørviskontor eller rådmannens stab/sentraladministrasjonen/politisk sekretariat. I overkant av 60 prosent av kommunane har utarbeidd reglement for rådet, 30 prosent svarar nei og 8 prosent veit ikkje om det er eige reglement. Økonomi Over halvparten av kommunane har gitt ei eiga økonomisk ramme for drifta av eldrerådet. I storleik varierer denne ramma frå kroner til Dette er totalbeløp. Det er ikkje arbeidd vidare med tala for eventuelt å finne sum per innbyggar i dei kommunane som har oppgitt eit beløp. Opplæring På spørsmålet om rådsmedlemane har fått nokon form for opplæring, svarar over 20 prosent at det ikkje er gitt opplæring. I underkant av 40 prosent har fått opplæring frå kommunen og omtrent like mange har skulert seg sjølve. Om lag 20 prosent svarte at dei har fått anna opplæringstilbod. Det var høve til å krysse av for fleire alternativ. Dette funnet viser tydeleg at det er viktig å arbeide vidare med å sikre at rådsmedlemmane blir gitt betre opplæring når dei startar jobben i eldrerådet. Innflytelse Nær halvparten av dei kommunale eldreråda meiner dei har ganske liten innflytelse på dei sakene som eldrerådet handsamar sett under eitt. Den andre halvparten meiner innflytelsen dei har er ganske stor. Her er det potensiale for fylkeseldrerådet saman med dei kommunale råda å få auke opp innflytelsen i sakshandsaminga i alle kommunane. 243

244 Fleire eldreråd opplever at dei er tidleg inne i planprosessar og ulike byggjeprosjekt. Nokre melder frå at dei sitt i arbeidsgrupper i til dømes bygging av sjukeheim. Fleire er godt nøgd med at rådmannen gir orienteringar om ulike planar og prosjekt tidleg. Andre uttrykkjer det motsette; at dei får planane seint, at tidsfristane er knappe og at sakene kjem først når det meste er bestemt. Også her er det store variasjonar i kommunane om korleis dei brukar eldrerådet. Storparten meiner det er eit stort potensiale til å få til betre medverknad frå eldrerådet 244

245 Kva slags eldreråd har kommunen? Namn Prosent Tal Eige eldreråd 88,90 % 32 Fellesråd for menneske med nedsett funksjonsevne/eldreråd 11,10 % 4 N 36 Korleis er rådet samansett? Kor mange i rådet er kvinner/menn 245

246 Frå kva av desse gruppene er leiaren av fellesrådet henta frå? 100% 90% 80% Prosent 70% 60% 50% 40% 61,8% 30% 20% 14,7% 23,5% 10% 0% Eldre Organisasjonar Politikarar Tilsette i kommunen 0,0% 0,0% Andre Har rådsmedlemane fått nokon form for innføring/opplæring i rådet si verksemd? Prosent 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 38,9% 41,7% 36,1% 19,4% 22,2% 246

247 Prosent Stiller kommunen til rådigheit eit sekretariat for rådet? 100% 97,1% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2,9% 0,0% Ja Nei Veit ikkje I tilfelle ja, kor stor del av eit årsverk (i prosent) I storparten av kommunane er det ikkje avsett ein bestemt prosent av eit årsverk til å arbeide med eldrerådet. I 19 svar er det oppgitt del av eit årsverk. Det er ein variasjon frå 0 prosent til 50 prosent. Snittet gir i underkant av 10 prosent av eit årsverk til sekretariat for eldrerådet. Også her er det store variasjonar i svara som omtalar kor fornøgd dei er med den hjelpa sekretariatet gir. Kor i kommunen sin administrasjon er sekretariatsfunksjonen plassert? Ut frå svara er sekretariatfunksjonen organisert slik: i sørviskontor: 14 kommunar i rådmannens stab/sentraladministrasjonen: 10 kommunar i politisk sekretariat: 6 kommunar i andre einingar 5 kommunar 247

248 Har rådet eiga budsjettramme? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 51,4% 48,6% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% Ja Nei Veit ikkje I tilfelle ja, kor stor (tal i kroner)? For dei som har oppgitt ein sum, er det ein variasjon frå kroner til kroner i budsjettramme per år. Dette gir eit snitt på om lag kroner. Nokre kommunar svarar at det blir dekt det dei ber om når det gjeld utgifter til kurs, til arrangement og til reiseutgifter. Fleire kommunale eldreråd arrangerer fest for eldre i kommunen. Slike arrangement dekkjer kommunen. 248

249 Prosent Kva av følgjande oppgåver ivaretek sekretariatet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 91,4% 97,1% 74,3% 100,0% 88,6% 91,4% 74,3% 20,0% 17,1% Oppgåver Prosent Vidaresender relevante saker til høyring i rådet 91,4 % Kallar inn til møter 97,1 % Førebur saksframlegg for rådet 74,3 % Er til stades på møta 100,0 % Tar referat frå møta/fører protokoll 88,6 % Sender over saker frå rådet til rette instans i kommunen ( t.d. rådmann, etatsleiarar, ordførar) 91,4 % Melder tilbake til rådet kva vedtak som blir gjort 74,3 % Arrangerer konferansar/møter (utover rådsmøta) 20,0 % Anna 17,1 % 249

250 Er det utarbeidd reglement for rådet? 100% 90% 80% 70% 60% 61,1% Prosent 50% 40% 30% 30,6% 20% 10% 0% 8,3% Ja Nei Veit ikkje Går det fram av kommunen sine interne reglar kva saker som skal leggast fram for rådet? 100% 90% 80% 70% 60% 55,6% Prosent 50% 40% 30% 20% 10% 19,4% 25,0% 0% Ja Nei Veit ikkje 250

251 Prosent Kven bestemmer vanlegvis kva saker som skal leggast fram for rådet? 100% 90% 91,4% 80% 70% 60% 50% 51,4% 57,1% 40% 30% 25,7% 20% 10% 0% 11,4% 2,9% 5,7% 5,7% 0,0% 251

252 Om du tenker på alle saker rådet handsamar under eitt, kor stor innflytelse vil du sei rådet har? 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 48,6% 45,7% 40% 30% 20% 10% 0% 2,9% 2,9% Svært stor Ganske stor Ganske liten Svært liten/ingen Nær halvparten av dei kommunale eldreråda meiner dei har ganske liten innflytelse på dei sakene som eldrerådet handsamar sett under eitt. Den andre halvparten meiner innflytelsen dei har er ganske stor. Her er det potensiale for fylkeseldrerådet saman med dei kommunale råda å få auke opp innflytelsen i sakshandsaminga i alle kommunane. Når i arbeidet blir rådet som regel involvert i dei kommunale prosessane (t.d. planar, utviklingsarbeid, større byggeprosjekt)? Fleire eldreråd opplever at dei er tidleg inne i planprosessar og ulike byggjeprosjekt. Nokre melder frå at dei sitt i arbeidsgrupper i til dømes bygging av sjukeheim. Fleire er godt nøgd med at rådmannen gir orienteringar om ulike planar og prosjekt tidleg. Andre uttrykkjer det motsette; at dei får planane seint, at tidsfristane er knappe og at sakene kjem først når det meste er bestemt. Også her er det store variasjonar i kommunane om korleis dei brukar eldrerådet. Storparten meiner det er eit stort potensiale til å få til betre medverknad frå eldrerådet. 252

253 Prosent Prosent Tar rådet ofte opp saker på eigenhand, eller uttalar rådet seg først og fremst om saker som blir lagt fram av kommunen? 100% 90% 80% 77,8% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 11,1% 11,1% Rådet tar stort sett opp saker på eigenhand Rådet uttalar seg først og fremst om saker som kommunen legg fram Begge deler 0,0% Veit ikkje Omtrent kor mange saker behandlar rådet per år? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 37,1% 31,4% 20% 17,1% 10% 8,6% 5,7% 0% mindre enn fleire enn

254 Under kjem ei liste over ulike saksområdet som det kan tenkast at rådet arbeider med. Kor vanleg vil du seie at rådet arbeider med følgjande saksområder? Helse/sosial/omsorg 3,83 Uteområde 2,48 Transport 2,41 Bygningar 2,71 Kultur 2,68 Idrett 1,88 Stadsutvikling/byutvikling 2, Gjennomsnitt Svart på ein skala der 1 er svært uvanleg og 4 er svært vanleg. Svært uvanleg Nokså uvanleg Nokså vanleg Svært vanleg Veit ikkje Helse/sosial/omsorg 0,0 % 2,9 % 11,4 % 85,7 % 0,0 % Uteområde 14,3 % 31,4 % 37,1 % 11,4 % 5,7 % Transport 17,1 % 34,3 % 34,3 % 11,4 % 2,9 % Bygningar 11,4 % 25,7 % 40,0 % 20,0 % 2,9 % Kultur 11,4 % 22,9 % 48,6 % 14,3 % 2,9 % Idrett 28,6 % 51,4 % 17,1 % 0,0 % 2,9 % Stadsutvikling/byutvikling 14,3 % 17,1 % 40,0 % 20,0 % 8,6 % 254

255 Kor viktig er følgjande faktorane etter din meining når det gjeld å få innverknad? At personar som har kompetanse på relevante fagfelt er medlemmar av rådet 3,06 At rådet har romslege budsjett 2,41 At administrasjonen deltek i rådet og drøftar/får signal på eit tidleg tidspunkt i prosessen 3,77 At politikarar deltek i rådet og drøftar/får signal på eit tidleg tidspunkt i prosessen 3,70 At rådsmedlemmane får opplæring I kommunal politikkutforming og prosedyrar 3,31 At rådsmedlemmane får opplæring om viktige saksfelt for eldre 3, Gjennomsnitt Svart på ein skala der 1 er ikkje viktig og 6 er svært viktig. Ikkje viktig Litt viktig Nokså viktig Svært viktig Veit ikkje At personar som har kompetanse på relevante fagfelt er medlemmar av rådet 5,7 % 20,0 % 34,3 % 37,1 % 2,9 % At rådet har romslege budsjett 17,1 % 34,3 % 34,3 % 11,4 % 2,9 % At administrasjonen deltek i rådet og drøftar/får signal på eit tidleg tidspunkt i prosessen 0,0 % 2,9 % 17,1 % 80,0 % 0,0 % At politikarar deltek i rådet og drøftar/får signal på eit tidleg tidspunkt i prosessen 0,0 % 3,0 % 24,2 % 72,7 % 0,0 % At rådsmedlemmane får opplæring I kommunal politikkutforming og prosedyrar 2,9 % 5,7 % 48,6 % 42,9 % 0,0 % At rådsmedlemmane får opplæring om viktige saksfelt for eldre 0,0 % 5,9 % 29,4 % 64,7 % 0,0 % 255

256 Spørjeskjema 256

257 257

258 258 kryss av og skriv deretter inn talet

259 259

260 260

261 261

262 Takk! 262

263 263