Støy fra masseuttak i Ørje, Marker i Østfold

Transkript

1 år for din helse Rapport : Støy fra masseuttak i Ørje, Marker i Østfold RAPPORT Tittel Støy fra masseuttak i Ørje, Marker i Østfold Forfatter Pål Jensen, Norsk forening mot støy Sidemannskontroll Ulf Winther, Norsk forening mot støy. Fotos ved forfatteren der intet annet er angitt. Prosjektnr Rapportnr Sammendrag Marker kommune har fastsatt støygrenser hos naboene til Uttersrud fjelluttak sør for Ørje, med krav om en støyvurdering hos disse naboene. Denne rapporten gjerngir støyberegninger basert på målinger hos de nærmeste og mest utsatte naboene, vurdert mot disse støygrensene. Antall sider 12 Dato

2 Norsk forening mot støy Ekebergveien 1A, 0192 Oslo Org.nr Tlf:

3 1: Sammendrag Marker kommune har fastsatt støygrenser hos naboene til Uttersrud fjelluttak sør for Ørje, med krav om en støyvurdering hos disse naboene. Denne rapporten gjerngir støyberegninger basert på målinger hos de nærmeste og mest utsatte naboene, vurdert mot disse støygrensene. Uttaket (U) og naboene Sveltaroa 19 (1) og Damholtveien 858 (2). 2: Uttaket. boligene og støyen Masseuttaket ligger ca. 7 km sør for Ørje sentrum. Det sprenges masser ca. hvert 2. år, og det leies inn mobilt knuseverk som sammenhengende knuser 14 dager hvert annet år. 1 Uttaket ble etablert i 1990, og massene brukes hovedsakelig for bruk på skogsbilveier i området. Årlige uttak har vært m³. To bolighus er mest utsatt for støyen fra knuseverket. Det nærmeste, Sveltaroa 19, ligger ca. 190 m øst for pukkverket, målt ved den mest nærliggende delen av gårdstunet. Damholtveien 858 ligger ca. 400 m nord for knuseverket. Områdene mellom uttaket og naboene er delvis dekket av skog, mest granskog. 1 Opplysninger om pukkverket ifølge Varsel om oppstart av planarbeid detaljregulering Uttersrud fjelltak, gbnr. 84/1 og deler av gbnr. 519/81, Marker kommune, datert ; v.pdf - 3 -

4 Utsikt fra fasade hos Nabo nord. Terrenget er ikke flatt, noe som gjør at terrengformasjonene demper noe. 3: Forkortelser og forklaringer db = desibel, mål for lydtrykk (støynivå). En økning på 10 db tilsvarer ti ganger så høyt lydtrykk, mens 3 db økning tilsvarer en dobling. Ørene våre oppfatter 3 db økning som en liten økning (derfor har vi ofte vanskelig for å høre om det kommer én eller to biler bak oss når vi sykler), og 8 10 db mer omtrent som en fordobling. dba, desibel-a, en db-skala som legger størst vekt på de frekvensene vi hører best, ca. 500 Hz 4 khz. Den brukes de fleste steder i regelverket. dbc, desibel-c, en db-skala som legger like stor vekt på alle hørbare frekvenser, bortsett fra at de aller laveste og de aller høyeste tillegges mindre vekt. Grenseverdier i dbc finnes bare for innendørs støy fra musikkanlegg og (i Norsk Standard NS 8175:2008) fra tekniske installasjoner, samt spissbelastninger for støy på arbeidsplassen. dbc-dba, en differanse som gjerne sier noe om frekvensfordelingen. Er differansen stor, f.eks. 20, domineres støyen gjerne av lavfrekvent lyd. Ved veitrafikkstøy gjelder dette mest støy fra store lastebiler, særlig ved tomgangskjøring og innendørs, fjern støy. Dette er ellers mer typisk for støy fra tekniske installasjoner, f.eks. ventilasjonsanlegg samt støy fra musikkanlegg. For øvrig kan opplysninger om dbc-nivået og dbc dba-differansen ha interesse fordi de sier noe om den fysiske styrken til den lavfrekvente støyen. Hz, Hertz, svingninger/sekund, mål for frekvens. Mennesker med normal hørsel hører frekvensene Hz, men evnen til å høre høye frekvenser avtar med alderen. Lavere frekvenser enn 20 Hz kalles infralyd. De føles ofte som vibrasjoner eller rystelser, selv om de sjelden er hørbare. Veitrafikkstøy, særlig fra lastebiler, gir en del infralyd. Infralyd kan være ytterst plagsomt, men er ikke uttrykkelig nevnt i norsk støyregelverk. khz, kilohertz = 1000 Hz; Hz = 16 khz L5AF, grenseverdi som maks 5 % av støytoppene (LAFmax) tillates å overskride i en periode, i regelverket for en del typer støy om natten (kl ). LAeq eller LAekv, gjennomsnittsstøy over døgnet i dba. LAFmax, maksimal støy (støytopp) som registreres i en periode med støymåler innstilt på Fast (1/8 s)

5 Lden (av Day Evening Night), veiet gjennomsnitt i dba over døgnet hvor støy om kvelden (kl ) og natten (kl ) tillegges henholdsvis 5 og 10 dba. Lden brukes i regelverket for utendørs støy ved fasade fra veitrafikk, jernbaner, flytrafikk, motorsportsaktiviteter og skyting. Forholdet Lden LAeq er som følger: Hvis støyen er jevnt fordelt over døgnet, er Lden = LAeq + 6,6 dba Hvis andelen trafikk om kvelden og natten til sammen er på % av døgntrafikken, kan Lden settes = LpAeq24h + 3 dba 2. For en støykilde uten aktiviteten om natten er Lden = LAeq. RC-kurve (av Room Criteria, kriterier for romakustikk), kurve som trekkes gjennom et frekvensdiagram for å beregne hvorvidt støyen har forstyrrende elementer. I regelverket gjelder den for støy fra tekniske installasjoner. En nøytral RC-kurve lages ved at gjennomsnittet av målt støy i frekvenspområdene 500, 1000 og 2000 Hz trekkes med utgangspunkt i 1000 Hz-båndet og avtar med 5 db for hver dobling av frekvensen. Hvis deler av den virkelige RC-kurven hever seg minst 5 db over den nøytrale, betyr det et sterkt innslag av støy innen et bestemt frekvensområde, og støyen oppfattes gjerne som mer plagsom enn dba-verdiene alene tyder på. Rentone, lyd hvor én tone (frekvens) dominerer f.eks. en enstrøken A, som har en frekvens på 440 Hz. Støy er ofte ekstra sjenerende hvis den har rentonekarakter. Støymålere med frekvensanalyse kan brukes til å dokumentere evt. rentone. Støysone, område med støynivå mellom en øvre og en nedre grense. Når regelverket påbyr eller anbefaler at det lages et støykart (støysonekart), inneholder dette som minimum rød, gul og hvit (eller grønn) støysone. På noen støykart er gul sone inndelt i gul og oransje sone; rød sone i rød, fiolett, blå og ultramarin sone. Formelt finnes ikke denne inndelingen i regelverket, men fasader i fiolett sone og det som verre er, har med stor sannsynlighet så sterk innendørs støy at tiltak skal gjennomføres uansett. Støydose (lyddose), samlet mengde støy (lyd) i løpet av en periode = gjennomsnittsstøy x antall sekunder. Støydoser angis gjerne i dba (LAE) eller dbc (LCE). I en periode på ett sekund er støydosen = gjennomsnittsstøyen (LAeq). Hvis gjennomsnittsstøy og periode er kjent, er det lett å regne ut støydosen. Den blir også oppgitt på mange støymålere. Et døgn består av sekunder, og gjennomsnitt over døgnet = støydose 49,4 (10 x logaritmen til = 49,4). Faregrensen for hørselsskader er angitt til 85 da LAeq8h, gjennomsnitt på en åttetimers arbeidsdag. Støydosen ( sekunder) = ( ,6) dba = 129,6 dba For å kartlegge støy i arbeidslivet brukes ofte et dosimeter, som de ansatte har f.eks. rundt halsen. Men alle vanlige støymålere kan brukes. Tiltakshaver, ansvarlig for å gjøre støydempende tiltak hvis slike er påkrevd. 4: Vær og føre, måleutstyr og målemetoder Vær og føre under befaringen, torsdag 17. august 2018, kl Lett sørlig bris, delvis skyet C, stigende under befaringen Måleutstyr Målingene er utført med en Klasse-1-støymåler av typen Norsonic nor131, med en usikkerhet på ±1,4 dba og en nøyaktighet på 0,1 db. Måleren ble kalibrert før og etter målingene med en Norsonic 1251 Klasse-1-kalibrator. Etterkalibreringen viste ingen avvik. Målng ved pukkverket er utført med en Rion NL-27 Klasse-2-støymåler, med en usikkerhet på ±1,9 dba og en nøyaktighet på 0,1 db. Denne er kalibrert mot Norsonicmåleren , merknad i NS :2007, Akustikk - Måling av lydtrykknivå fra veitrafikk - Del 2: Forenklet metode

6 Målemetoder og målesteder Målingene hos begge naboer ble utført ved mest utsatte fasade, 4 m over bakken og ved mest utsatte del av uteoppholdsarealene, 1 ½ m over bakken. Sveltaroa 19: Ved mest utsatte fasade, litt over takrenne. Ved mest utsatte del av uteoppholdsarealet. Målesteder ved fasade og uteoppholdsareal hos Sveltaroa 19. Støyen på uteoppholdsareal ble målt 1½ m over bakken. Nabo nord: Gjennom åpen balkongdør i 2. etasje. På uteplass, terrasse i 1. etasje. K = knuseverk; x antyder målested på mest utsatte uteoppholdsareal hos Sveltaroa

7 Antydning av målesteder ved uteoppholdsareal og gjennom åpen balkongdør ved fasade hos Nabo nord. 5: Regelverket for denne støyen Støygrensene i reguleringsbestemmelsene tilsvarer dem for «øvrig industri (dvs. ikke helkontinuerlig) uten impulslyd» i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T Dette er i tråd med vanlig praksis i slike støysaker. Derfor er målingene og beregningene i denne rapporten utført etter standardene fastsatt i retningslinjen selv om denne ikke er uttrykkelig nevnt i reguleringsbestemmelsene. I tillegg skal sprengning og knusing: Begrenses til november mars (knuseverket ble satt i gang nå for å få målt støyen). Kun foretas på hverdager kl Dette gjør at støygrenser for kveld, natt, lørdager, søn- og helligdager ikke er aktuelle. Uten tillegg for kveld og natt er også Lden = LAeq i arbeidsperioden Det skal tilstrebes å utføre sprengning og knusing innenfor en periode på maks tre uker pr. år. Vind, vegetasjon, snødekke

8 T-1442 presiserer ikke betydningen av vegetasjon. Veilederen til T-1442, M-128, er upresis, Den sier imidlertid: I denne rapporten er støyen beregnet både med og uten anslått dempevirkning av vegetasjonen. Ved arbeider i perioden november mars vil bakken periodevis være dekket av snø. Fulldekkende snø, særlig tørr snø, demper støy. Det er ikke vanlig å ta med denne dempevirkningen i støyberegningene, og det er heller ikke gjort her. Støyberegningene i denne rapporten forutsetter svak vind eller lett bris i retning fra støykilden mot nabo. Støyberegninger etter standardkriteriene er ment å være et varsel, så beregningskriteriene er satt slik at virkelig støy de fleste dager er svakere enn det som beregnes. Støyen fra knuseverket kan bli sterkere noen få ganger. I Damholtveien 858 nord for knuseverket kan det skje ved en kombinasjon av barmark, inversjon, vindstille på bakken, og særlig hvis det samtidig blåser sønnavind på høyde med knuseverket. 6: Støyen og lydbildet Tidligere befaringer, målinger og støyrapporter Forfatteren kjenner ikke til tidligere befaringer og støymålinger her. En beregning fra Sweco 4 viser at gul sone rundt et planlagt knuseverk på Huken i Oslo strekker seg opptil ca. 300 m unna, men støyens rekkevidde avhenger mye av terrengformasjoner, knuseverkets størrelse, typen stein som skal knuses osv. Derfor er Swecos beregninger ikke nødvendigvis relevante her. Lydbildet Lydbildet var dominert av knusingen, som foregikk i tre trinn: De største steinene ble pigget i to, med et lydbilde som minnet om når en hammer slås mot metall, med kanskje 5 slag i sekundet. Dette forekom kanskje 6 8 ganger under befaringen. Denne støyen var markert, men gav ikke store utslag på måleresultatene hos naboene. Den forekom dessuten en liten del av tiden og gav derfor små utslag for Lden. Knusing av grov stein kan beskrives som dunk, kanskje 3 4 i sekundet og forekom periodevis, med ujevne mellomrom. Dette gav stort sett den kraftigste støyen og var antagelig den viktigste bidragsyteren til Lden. Knusing av mindre stein, kanskje med 6 7 dunk i sekundet. Dette foregikk mesteparten av tiden, med betydelig svakere støy. Dette bidrog i noen grad til Lden. Støy når stein og grus ble sluppet ned på bakken. Denne støyen varierte noe i styrke, men uten markerte dunk. Den var svakere enn støyen ved knusing, men lot til å forekomme hele tiden og bidrog derfor i noen grad til Lden. Under befaringen forekom to kraftigere dunk, kanskje fra knusing av større stein. Noen få slike dunk om dagen gir små utslag på Lden. Beregning av Lden 4 F.eks. %C3%B8ringer/Sweco%20rapport%20-%20st%C3%B8y%20fra%20Huken%20mot%20Lillomarka.pdf - 8 -

9 Reguleringsbestemmelsene er ikke presise i beskrivelsen av Lden. Med få driftstimer i løpet av året kan en jo tillate svært mye støy i disse periodene og likevel holde seg under grensen på 55 dba som årsmiddelkrav. Forfatteren antar at det ikke har vært meningen. Veilederen M-128 til T-1442 sier (s. 38): For andre kilder med store variasjoner i aktivitet bør det også benyttes grenseverdier midlet over døgn eller driftstid. Som hovedregel bør ikke støynivået i Lden eller Lnight for et enkelt driftsdøgn overskride anbefalt årsmidlet gjennomsnitt med mer enn 3 db. Er årsmiddelkravet Lden 55 db, bør med andre ord ikke døgnmiddel overskride Lden 58 db i løpet av et driftsdøgn. Denne rapporten legger derfor 58 dba Lden til grunn for mest støyende driftsdøgn. Et tillatt driftsdøgn er på inntil ni av døgnets 24 timer, kl Siden ingen aktivitet skal foregå om kvelden eller natten, er Lden = LAeq24h. LAeq for driftsdøgnet = (LAeq24h + 4,3 dba) = 62,3 dba Hvis i stedet 55 dba Lden for hele døgnet legges til grunn, blir LAeq for driftsdøgnet = 59,3 dba Mellom pukkverket og naboene finnes en del skog, mest granskog. Siden denne kan bli hogd, er det tvilsomt om dempevirkningen av skogen bør medregnes. I så fall må anslått dempevirkning legges til. Veilederen M-128 sier: «Man kan ikke regne med en samlet dempning pga. vegetasjon utover 4 db. Dette betinger tett skog som bryter lydbanen effektivt over en lengde på minst 200 m.» Her er ca. 100 m skog mellom knuseverket og Sveltaroa 19, så dempningen kan anslås til 2 dba, som altså skal legges til måleresultatene. Mellom knuseverket og Damholtveien 858 er det ca. 200 m skog, men den kan ikke kalles tett, bl.a. fordi veien danner en åpning og går nesten rett fra knuseverket til nr Dempevirkningen kan anslås til 3 dba, som altså skal legges til måleresultatene. Granskog har samme dempevirkning hele året, men spredte løvtrær og undervegetasjon feller løvet eller visner, så samlet dempevirkning blir antagelig litt mindre, kanskje 2 2½ dba. Dette spiller ingen rolle for beregningene nedenfor, men naboene vil trolig få 2 3 dba lavere støy enn beregnet her så lenge denne skogen får stå. Hos nabo 1 blåste vinden på tvers. Standard målekriterier tilsier vindstille, eller lett vind fra støykilde til målested. Dette vil gi mer støy enn med vinden på tvers. Tillegget er anslått til 2 dba. Hos nabo 2 blåste vinden fra pukkverket, så her brukes måleresultatene uten tillegg. Måleresultater, Sveltaroa 19 Fasade, Sveltaroa 19 Mål1 Mål2 Mål3 Log. midl LAeq 49,9 49,0 50,9 50,0 LCeq 62,9 60,5 60,6 61,5 LAFmax 59,3 60,1 68,3 Måleresultater ved fasade. Halvfet er utgangspunkt for støyberegning etter regelverket. Andre måleresultater er tatt med til orientering. For å beregne Lden trengs følgende korreksjoner: Fradrag for refleksjoner, 1 dba Lydbildet under disse målingene tydet på at det foregikk mye finknusing, som gir mindre støy enn grovknusing. Høyt regnet kan støyen ved maksimal grovknusing anslås til dobbelt så høy som under målingene, dvs. tillegg + 3 dba Tillegg for vind +2 dba Tillegg for vegetasjon + 2 dba - 9 -

10 Lden i driftsdøgnet, 9 timer perioden = ( ) = 57 dba Lden som LAeq24h = 53 dba Mest utsatte uteoppholsdsareal lå nærmere knuseverket og hadde litt mer støy under ellers like forhold når fasademålingen er fratrukket 1 dba for refleksjoner. Logaritmisk midling av tre målinger gav LAeq = 48,5 dba. Under disse målingene foregikk lite eller ingen grovknusing, som gir mer støy. Med grovknusing i hele måleperioden kan støyen, høyt regnet ha vært tre ganger så sterk, dvs. 5 dba mer eller 53,5 dblaeq. Med tillegg som ovenfor for vind og vegetasjon tilsvarer dette 57,5 dblaeq i driftsdøgnet på 9 timer = 53,2 dblaeq24h = 53,2 dba Lden. Grovknusing i hele måleperioden virker usannsynlig, så Lden under 53,2 dba er sannsynlig. Måleresultater, Damholtveien 858 Støyen her, hvor vinden stod rett fra knuseverket, var hørbart kraftigere enn hos nabo 1. Forskjellen ved fasademålingene var ca. 4 dba. Vind på tvers hos nabo 1 kan forklare anslagsvis 2 dba av dette. Balkong, Nabo nord Mål1 Mål2 Mål3 Log. midl LAeq 54,2 54,2 52,8 53,8 LCeq 64, ,7 53,8 LAFmax 59,3 60,1 68,3 Målinger gjort gjennom åpen balkongdør i 2. etasje (4 m over terreng) under grovknusing. Halvfet brukes i regelverket. De andre er tatt med til orientering. Med tillegg på 3 dba for vegetasjon blir LAeq i driftsperioden = 56,8 dba, og Lden = LAeq24 = (56,8-4,3) dba = 52,3 dba Refleksjoner gjorde at støyen på terrassen utenfor 1. etasje var minst like høy som på deler av uteoppholdsarealet som lå litt nærmere knuseverket. Også her var støyen hørbart lavere enn ved fasaden 4 m over bakken. Dette er vanlig for de fleste typer støy fra bakkenære kilder, bl.a. fordi terrengformasjonene demper mer nær bakken. En måling gav LAeq = 49,8 dba. Bakgrunnsstøy fra bjeffende hunder gjorde at øvrige målinger måtte kanselleres, men støyen på uteoppholdsarealene var altså under 52 dba Lden. Begge naboer har også uteplasser bak huset. Der virker huset i noen grad som støyskjerm. Støyen var da også hørbart lavere enn på de mest utsatte områder. Frekvensfordeling Måleresultatene viser at eier en knuseverket ikke kan pålegges støydempende tiltak. Frekvensfordelingen er likevel tatt med her fordi den antyder hvor mye støyen kan dempes innendørs hvis naboene likevel ønsker å gjøre slike tiltak på egenhånd

11 Støy fra knuseverk vs veitrafikkstøy Knus everk Veitrafikk 8.0 Hz 16 Hz 31.5 Hz 63 Hz 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1.0 khz 2.0 khz 4.0 khz 8.0 khz 16.0 khz Frekvensfordeling for støyen fra knuseverket og veitrafikkstøy på omtrent samme avstand og omtrent likt dba-nivå, hvor veien har støy rundt nedre grense for gul sone. De to søylene på ytterste høyre fløy er infralyd. Knuseverket har mer infralyd, mens forskjellen i hørbar støy ikke er stor. Dempevirkningen av hørbare frekvenser ved f.eks. bedre isolasjon blir derfor omtrent som en kan forvente ved veitrafikkstøy. I dette tilfelle vil de fleste antagelig oppfatte støyen fra veien som betydelig mer plagsom. Den foregår døgnet rundt hele året. Sprengning I tillegg til målt støy planlegges én sprengning annethvert år. Bidraget til samlet støy blir ubetydelig.. 7: Konklusjoner Støyen (Lden) hos de to naboene var under de vedtatte grenseverdiene, enten de tolkes som gjennomsnitt over driftsdøgnet på ni timer eller som gjennomsnitt over hele døgnet. Innendørs støy er ikke målt, og slike målinger er ikke krevd. Men med normal isolasjon får naboene gjennomsnittlig støy under anbefalt grense på 30 dblaeq24 i oppholds- og soverom, også hvis en beregner gjennomsnittet for et driftsdøgn på ni timer. 8: Mulige tiltak mot støyen Eieren av knuseverket kan ikke pålegges støydempende tiltak, så ev. tiltak må baseres på frivillighet, f.eks.: Bedre fasadeisolasjon hos naboene. Bedre vinduer får kanskje størst virkning og kan dessuten redusere fyringskostnadene. Støyabsorberende materialer på balkong og terrasse vil dempe etterklangen og dermed også støyen