MØTEINNKALLING SAKLISTE 8/15 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - MØTE DEN 15. APRIL D.Å.

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for samfunnsutvikling Møtested: Møterom 21 Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf , Mildrid Einbu, eller på e-post Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 8/15 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - MØTE DEN 15. APRIL D.Å. 9/15 TILSKUDD TIL VIDEREUTVIKLING AV NYE NORGES OLYMPISKE MUSEUM 10/15 RAMMEPLAN FOR KULTURSKOLEN 11/15 HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - VARIGHETEN PÅ BEVILLINGSPERIODE - KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER. Lillehammer, 9. april Ingrid S. Bungum leder

2 Sak 8/15 Sak 8/15 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING - MØTE DEN 15. APRIL D.Å. Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 8/15 Fagutvalg for samfunnsutvikling SAKER TIL BEHANDLING: o Rammeplan for kulturskolen. o Tilskudd til videreutvikling av nye Norges Olympiske Museum. o Høring om endringer i alkoholloven varigheten på bevillingsperiode kommunale salgs- og skjenkebevillinger. ORIENTERINGSSAKER: o Status utredning av lokaler for kulturskolen v/sektorsjef Terje Næss. Lillehammer, 9. april Side 2

3 Sak 9/15 Sak 9/15 TILSKUDD TIL VIDEREUTVIKLING AV NYE NORGES OLYMPISKE MUSEUM Saksbehandler: Øivind Pedersen Arkiv: 223 C56 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 84/13 Formannskapet /15 Fagutvalg for samfunnsutvikling / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Søknad fra NOM/Stiftelsen Lillehammer museum, datert Forprosjektet: Compact games. Vi bygger framtidas museum. Sammendrag: I denne saken behandles søknad om tilskudd til utviklingen av Norges Olympiske Museum (NOM) der rådmannen foreslår at Lillehammer kommune støtter investeringsprosjektet ved å styrke det årlige driftstilskuddet til museet med kr over en tiårsperiode fra Bakgrunn: Stiftelsen Lillehammer museum orienterte formannskapet i møtet den om behovet for utbedringer ved NOM og om planene for hvordan dette kunne gjøres. Museet ønsket å gjenomføre et forprosjekt. I etterkant tok Lillehammer kommune sammen med Oppland fylkeskommune, Norges idrettsforbund /Norges Olympiske Komite (NIF/NOK) og museet i initiativ til å etablere et forprosjekt for fornyelse og utvikling av museet. Forprosjektet ble finansiert av partene. Formannskapet vedtok i møte den , sak 84/13 å støtte forprosjekt. På bakgrunn av forprosjektet søkte Stiftelsen Lillehammer museum om tilskudd på til sammen kr 3.3 mill. fra Lillehammer kommune. Lillehammer museeum vedtok å flytte museet å bygge opp samlingen på Maihaugen. I etterkant av søknaden og beslutningen om å flytte museet, har det vært Lillehemmaer i flere møter informert Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune om utviklingen av konseptet. Fakta: Det har i flere år vært behov for å fornye NOM. Utstillingen har vært bygd på samme konsept siden åpningen i 1997 med utvidelse av et nytt arrangement hvert 2. år. Det ble vinteren og våren 2013/2014 utarbeidet et forprosjekt for en fornyet utstilling med bruk av moderne teknologi og presentasjonsteknikker som kan gjøre museet mer attraktivt, ikke minst for nye generasjoner av publikum. Forprosjektet ble finansiert av fylkeskommunen, kommunen, NIF/NOK og Lillehammer museum. Det ble etablert et nært samarbeid med IOCs storsatsing på OL-museet i Lausanne med muligheter for å kunne ta i bruk deres ressurser, kompetanse og formidlingsteknologi. For IOC er sannsynligvis dette ekstra interessant med tanke på at Lillehammer/Norge skal være arrangør av Ungdoms-OL i 2016 der formidling av historien og Side 3

4 Sak 9/15 de olympiske verdier står sterkt i kompetanseprogrammet for utøvere og tilreisende. Lillehammer kommune er en av stifterne av NOM sammen med Oppland fylkeskommune og NIF/NOK. Museet er konsolidert med Stiftelsen Lillehammer museum og driften finansieres i samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommune og NIF/NOK. Selve samlingen eies av en egen stiftelse med Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune, NIF/NOK som stiftere. Sommeren 2014 vedtok styret for Stiftelsen Lillehammer museum å flytte museet og bygge opp utstillingene på Maihaugen. Det har vært en intensjon å kunne ferdigstille «nye NOM» i størst mulig grad til Ungdoms- OL På bakgrunn av forprosjektet har NOM/Lillehammer museum arbeidet videre med planleggingen og det foreligger en gunstig avtale med museet i Lausanne om bruk av ledende internasjonal kompetanse på utvikling av det nye museet. Forprosjektet viste et behov for offentlige tilskudd på til sammen kr 15,3 mill. I tillegg kommer bl.a. bidrag fra IOC og andre samarbeidspartnere samt kostnader med flytting og bygningsmessig ombygging/tilrettelegging som i stor grad dekkes av Lillehammer Museum. Forutsatt at finansiering løses, er det beregnet at museets drift skal kunne dekkes innenfor rammene av dagens offentlige bidrag. Det har vært flere møter mellom samarbeidspartnerne og med Kulturdepartementet om så vel finansiering som innhold og utstillingskonsept. Det forutsettes at Kulturdepartementet også skal bidra i tillegg til stifterne. Oppland fylkeskommune har foreløpig gitt et tilskudd på kr 1 mill. i Vurdering: Det er ikke tvil om at NOM trenger en betydelig fornyelse. I tillegg til utstillingene skal museet være et kompetansesenter og har et nasjonalt ansvar for å dokumentere og bevare så vel gjenstander som immaterielle kulturminner fra OL/Paralympics og begivenhetenes samfunnsbetydning. De samlede kostnadene vil bli høyere enn det som er stipulert i forprosjektet, men det forventes at Lillehammer museum tar ansvar for dette. Det er startet et konstruktivt arbeid for å skaffe annen finansiering i tillegg, dessuten vil museet kunne dra nytte av konsepter og teknologi som OL-museet i Lausanne nettopp har utviklet. Museet er en viktig attraksjon i vår region der opp mot 80 % av de besøkende er utlendinger. Som dokumentasjons- og kunnskapssenter vil museet også kunne få en rolle under Ungdoms- OL, samt inngå i den helhetlige satsingen rundt idrettsfag/skole/utdanning og del av et mulig «Legacy-senter» etter For at det kan realiseres, må alle stiftere/samarbeidspartnere bidra. Det er per i dag ikke mulig å bevilge fra driftsfond. Rådmannen finner det derfor ikke tilrådelig å foreslå engangsbevilgninger på det nivå som det er søkt om. En annen mulighet er å styrke driftstilskuddet i år med intensjon om at det videreføres over en tiårsperiode. Et slikt tilsagn kan være akseptabelt for museet. Det primære ønsket vil være å kunne ferdigstille mest mulig innen februar Samarbeidet om NOM er et viktig bidrag til kontakten mellom regionen og NIF/NOK. Konklusjon: Side 4

5 Sak 9/15 Rådmannen foreslår at det bevilges kr som økt tilskudd til Norges Olympiske Museum inneværende år. Beløpet tas fra formannskapets reserve. Reserven vil etter bevilgningen være på kr Det er en intensjon å styrke det faste driftstilskuddet til NOM med tilsvarende beløp årlig i en tiårsperiode. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Det årlige driftstilskuddet til Norges Olympiske Museum økes med kr per år over en tiårsperiode fra og med Dette innarbeides i kommunens budsjett. Lillehammer, 9. april Christian Fotland Rådmann Terje Næss Sektorsjef oppvekst, utdanning og kultur Side 5

6 Sak 10/15 Sak 10/15 RAMMEPLAN FOR KULTURSKOLEN Saksbehandler: Eivind Nåvik Arkiv: 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/15 Fagutvalg for samfunnsutvikling / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Norsk Kulturskoleråd - Rammeplan for kulturskolen. Mangfold og fordypning. Sammendrag: I denne saken legges det fram forslag om å legge «Rammeplan for kulturskolen Mangfold og Fordypning» vedtatt av Norsk kulturskoleråd på Landsmøtet oktober 2014, til grunn for driften og utviklingen av Lillehammer kulturskole. Bakgrunn: Lillehammer kommune fikk våren 2014 oversendt fra Norsk kulturskoleråd forslag til ny rammeplan for kulturskolen på høring. Høringsuttalelsen ble behandlet i fagutvalg for samfunnsutvikling den , sak 28/14, Høring Ny rammeplan for kulturskolen - «Mangfold og Fordypning». I uttalelsen heter det bl.a.: Lillehammer kommune er positiv til at det nå kommer en ny rammeplan for kulturskolen. Ettersom selve lovteksten ikke sier noe om hverken omfang, kvalitet eller organisering av selve kulturskolen, er det viktig med styringsdokumenter som kan ivareta dette. Derfor hilses en ny rammeplan velkommen. Det ville vært ønskelig at planen kunne knyttes til loven ved en forskrift. Utkastet til rammeplan ser ut til å være godt gjennomarbeidet, og det gis en generell tilslutning til planen. Fakta: Norsk kulturskoleråd er en interesse-, samarbeids- og utviklingsorganisasjon for kommuner som eier og driver kulturskoler. Mer enn 95 prosent av alle landets kommuner er medlemmer. Kulturskolen er hjemlet i opplæringsloven 13-6 Alle kommuner skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Forankringen i opplæringsloven knytter kulturskolens oppdrag sammen med grunnskolens målsetting: Opplæringens mål er å utvide barn, unge og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse (Lærerplanverket K06) Side 6

7 Sak 10/15 Det finnes ikke et nasjonalt, politisk vedtatt rammeverk for kulturskolen slik det er for bl.a. skole og barnehage. Til hjelp for kommunene har derfor Norsk kulturskoleråd utarbeidet «Rammeplan for kulturskolen Mangfold og Fordypning» vedtatt av Norsk kulturskoleråd på Landsmøtet oktober Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utvikling av nasjonale standarder og lokale læreplaner for kulturskolene. Det er ingen grunnleggende endringer i planen i forhold til høringsutkastet. Det er gjort noen klargjøringer og presiseringer, og planen framstår mer gjennomarbeidet. Lillehammer kommunes gav i sin høringsuttalelse uttrykk for at planen burde bli gjort til forskrift til paragrafen om kulturskole i opplæringsloven. Dette er ikke innfridd. Planen inneholder to kapitler: Kapittel 1: Kulturskolens samfunnsoppdrag Kapittel 2: Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet. Det er planlagt et kapittel 3 som skal inneholde fagplaner og kvalitetskriterier. I kapittel 1 forankres kulturskolen tydelig i opplæringsloven ( 13-6) og i FNs barnekonvensjon artikkel 30 og 31. Videre legges et verdigrunnlag for kulturskolen, dens formål og målsettinger. Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter avklares ved å sette kulturskolen inn i en naturlig sammenheng med grunnopplæringen, men også som viktig samarbeidspart til kulturlivet. Planen skisserer i 1.7. en tydelig organisering av opplæringen der de ulike fagene i kulturskolen organiseres innenfor tre opplæringsprogrammer, grunnprogram, kjerneprogram og fordypingsprogram. I kapittel 2 slås kommunens ansvar som skoleeier fast, skoleleders ansvar tydeliggjøres, og det pekes på betydningen av samarbeid om elevens læring. Planen beskriver lærerrollen og lærerprofesjonen. Det gis klare anbefalinger om kompetansekrav både for lærere og ledere i kulturskolen. Betydningen av kvalitet og kvalitetsarbeid i kulturskolen slås fast, og det pekes på viktigheten av lokalt utviklingsarbeid. Vurdering: Lillehammer kommune gav i sitt høringssvar positive tilbakemeldinger på forslaget til rammeplanen, både i forhold til at det ble utarbeidet en plan, og innholdet i planen. Rammeplan for kulturskolen vil bli viktig for en felles utvikling av skoleslaget nasjonalt fordi det i denne planen legges en del viktige prinsipper og retningslinjer. Selv om planen ikke kommer til å bli vedtatt som forskrift til opplæringsloven er det å anta at mange kommuner velger å legge planen til grunn for utviklingen av sin egen kulturskole. Planen vil gi en forutsigbarhet i utviklingen framover. Ikke minst vil bevisstgjøring omkring lærerrollen og omkring kvalitetsarbeid få stor betydning. Ved Lillehammer kulturskole har planen vært drøftet inngående på flere personalmøter. Side 7

8 Sak 10/15 Sammen med utviklingsplan for Lillehammer kulturskole vedtatt i kommunestyret i sak 23/14, vil rammeplanen kunne bli et godt grunnlag for utviklingen av kulturskolen. Rammeplanen gir ingen økonomiske føringer for kulturskolens drift. På bakgrunn av dette er det naturlig at Rammeplan for kulturskolen Mangfold og Fordypning - blir lagt til grunn for driften av Lillehammer kulturskole, og utviklingen av skolen i årene framover. Konklusjon: Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar at Rammeplan for kulturskolen - Mangfold og Fordypning - blir lagt til grunn for driften og utviklingen av Lillehammer kulturskole. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Rammeplan for kulturskolen - Mangfold og Fordypning - legges til grunn for drift og utvikling av Lillehammer kulturskole. Lillehammer, 7. april Christian Fotland Rådmann Terje Næss Seksjonsleder Side 8

9 Sak 11/15 Sak 11/15 HØRING OM ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - VARIGHETEN PÅ BEVILLINGSPERIODE - KOMMUNALE SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER. Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: U63 &13 15/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Fagutvalg for samfunnsutvikling / Formannskapet Vedlegg: Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat februar Sammendrag: Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet har ved brev datert sendt ut høringsnotat med forslag til endringer i alkoholloven. Høringsfristen er satt til den 24. april d.å. Det tas sikte på at endringene skal være vedtatt og være gjeldende fra 1. januar De foreslåtte endringene gjelder bevillingsperioden/fornying av bevillinger, og at bevillingshavere som har fått innvilget salgs- eller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning kan få kjøpe alkoholholdig drikk engros. Fakta: Høringsforslaget fra departementet inneholder følgende: Alternativ 1: Fireårsregelen opprettholdes som hovedregel, men det gis en unntaksbestemmelse fra regelen om bevillingsperioden for kommunal bevillinger (fireårsregelen) i alkoholloven 1-6. Forslaget innebærer at kommunen kan beslutte at gjeldende kommunale salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skal løpe ut etter 4 år, men gjelde videre uten fornyelse. Det foreslås en fleksibel regel som gir kommunen anledning til, etter en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, å beslutte at ingen eller kun enkelte bevillinger (basert på objektive kriterier) skal opphøre og dermed underlegges en ny søknadsprosess. Kommunen kan også bestemme at bevillinger ikke skal opphøre, men at kun vilkårene for gjeldende bevillinger skal endres (for eksempel nye skjenketider i kommunen). Alternativ 2: Kommunale salgs- og skjenkebevillinger løper som hovedregel inntil videre (ikke tidsbegrensede), men kommunen får en mulighet til å bestemme at bevillingene skal opphøre og søkes om på nytt etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan bestemme at alle eller enkelte bevillinger skal fornyes, eller kun endre vilkårene for bevillingene. Side 9

10 Sak 11/15 I tillegg legges det fram forslag om endring i alkoholloven 1-4c som innebærer at det kan selges alkoholholdig drikk engros til bevillingshaver med salgs- eller skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning. Argumenter som taler for å oppheve tidsbegrensningen: Tidsubegrensede bevillinger vil gi bedre forutberegnelighet for næringen og trygghet for arbeidstakernes arbeidsplasser. Fornyelsesprosessen er tidkrevende og betyr et betydelig merarbeid for kommunene. Opphevelse av tidsbegrensningen vil innebære økonomiske og administrative besparelser både for kommunene og de næringsdrivende. De frigjorte ressursene vil kommunene kunne bruke til andre oppgaver som bedret kontroll. Kommunene foretar uansett ikke noen fullstendig ny vurdering av alle gitte bevillinger, men konsentrerer seg om dem det er knyttet problemer til. Fornyelsesbehandlingen fører i realiteten sjelden til at bevillinger nektes fornyet. Argumenter som taler mot å oppheve tidsbegrensningen: Fornyelsesprosessen gir kommunen mulighet til å foreta en total revurdering av alkoholpolitikken i kommunen hvert fjerde år. Fornyelse åpner ikke bare for å endre antall bevillinger, men også for å sette nye vilkår for bevillingene som for eksempel åpningstider og om det skal tillates å skjenke brennevin. Begrensningen har en preventiv effekt mot regelbrudd fordi bevillingshaver vet at bevillingen vil bli gjenstand for ny vurdering. Dersom bevillinger skal gis på ubegrenset tid, vil etablering i markedet bli vanskeligere ved tak på antall bevillinger, og konkurransen kan bli redusert. Nærmere om forslag til ny ordning alternativ 1: Gjennomgang av alkoholpolitikken som grunnlag for behandling av bevillinger: Det vil være viktig at kommunen har et bevisst forhold til bevillingspolitikken i kommunen, og at det gjøres en faktisk vurdering av hvordan bevillingspolitikken bør være utformet. Dersom det skal gjøres unntak fra kravet om fornyelse av salgs- og skjenkebevillingne, må dette være et bevisst valg med basis i den alkoholpolitikken og folkehelsepolitikken kommunen ønsker å føre. En slik gjennomgang vil i tillegg til å sikre politisk styring, gi forutsigbarhet for salgs- og skjenkestedene om de rammene som vil legges til grunn for bevillingspolitikken i kommende bevillingsperiode. Kommunen har allerede i dag en plikt til å vurdere alkoholpolitikken i kommunen. Kommunene skal som minimum ha en alkoholpolitisk handlingsplan, og det anbefales en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Alkoholpolitiske handlingsplaner ble framhevet som en forutsetning for å fjerne bestemmelsen om at avgjørelser om tildeling av bevilling, og om tiden for salg og skjenking, bare kunne delegeres til formannskapet eller annet politisk organ i kommunen. Det ligger en forutsetning om at de politiske organer gir retningslinjer for alkoholpolitikken, blant annet at det gis retningslinjer for utøvelsen av skjønnet i bevillingssaker dersom denne Side 10

11 Sak 11/15 oppgaven delegeres til administrasjonen eller andre organer. Videre skal folkehelse, herunder forhold knyttet til alkoholbruk, ivaretas i kommunens planprosess. Om behov for endring av fristen for fornyelse av gitte bevillinger: Det vil ikke være hensiktsmessig at det søkes om fornyelser før det er avklart om kommunen vil gi unntak fra kravet om fornyelse eller ikke. Kommunene må derfor foreta vurderingen så raskt at det blir tid til å søke og behandle søknadene etter at avgjørelsen om ev. unntak er tatt, og retningslinjene for bevillinger fastlagt. Det reiser spørsmål om dagens frist for fornyelse, som er 30. juni året etter kommunevalget, bør forskyves noe, eller om kommunene burde klare å foreta en vurdering av alkoholpolitikken og fastsette retningslinjer for behandlingen av bevillinger innenfor denne tidsrammen. Fordelen ved å forlenge fristen er at kommunen vil få bedre tid til å foreta en helhetlig vurdering av alkoholpolitikken også i sammenheng med resten av kommunens politikk, bl.a. folkehelsepolitikken generelt. Ulempen er at det vil ta lang tid før alkoholpolitikken til det valgte kommunestyret vil bli gjennomført. Aktuelle frister kan være 30. juni som i dag, 31. desember året etter kommunevalget eller en dato mellom disse to ytterpunktene. Om kommunen bør kunne gjennomføre fornyelse for kun en avgrenset del av bevillingene. Det vesentlige bør være hvilke bevillinger det kan være behov for å vurdere på nytt på bakgrunn av den politiske gjennomgangen av alkoholpolitikken i kommunen. Det bør være mulig for kommunen å bestemme at kun noen typer bevillingen skal løpe ut og søkes om ny bevilling for, og at resterende ikke trenger fornyelse. Hvilke bevillinger som ikke skal forlenges, men som det må søkes om på ny som i dag, må basere seg på objektive kriterier som ikke innebærer usaklig forskjellsbehandling eller basere seg på utenforliggende hensyn. Det bør imidlertid være stort handlingsrom ved fastsettelse av retningslinjer, så lenge utvelgelsen av kun noen bevillinger gjøres etter kriterier som er alkoholpolitisk relevante, jfr. de alkoholpolitiske vurderinger som kommunens nye politiske ledelse har foretatt. Dersom muligheten for å fastsette kriterier for hvem som skal måtte søke om bevilling på ny blir for snever, vil resultatet fort bli enten at alle må gjennom en fornyelse, eller at det ses gjennom fingrene med dem som burde vurderes på ny for å slippe unna en totalfornyelse av alle bevillinger. For en vurdering av om kriteriene som er satt i retningslinjene er saklige, kan det ses hen til vurderingen av hva som er relevante hensyn etter alkoholloven 1-7a og legge dette til grunn så langt det passer. Kriterier som kan legges til grunn for utvelgelsen, vil for eksempel kunne være om skjenkestedene har brutt bevillingen, fått prikker etter et prikktildelingssystem (etter kommunal ordning ev. statlig ordning dersom slik er innført) eller fått inndratt bevillingen i bevillingsperioden, om virksomhetene ligger i et spesifikt område (for eksempel i et særlig utelivsområde eller i nærheten av aktiviteter for ungdom), om skjenkestedene har et særlig konsept (for eksempel nattklubb eller uteservering), hvilke bevillingsrettigheter virksomhetene har, hvilken aldersgrense som gjelder, og om det er innspill fra politiet om mye bråk på stedene eller i området, om det har vært mange virksomhetsoverdragelser, endringer i eierstruktur og utbytting av styrer i bevillingsperioden osv. Det kan også være et kriterium at det kreves fornyelse i de tilfeller det er begrunnet mistanke om manglende vandel, jf. at en fornyelsesprosess kan være mer effektivt enn vanlig tilsyn i slike tilfeller. Det må videre også kunne velges at kun skjenke- og ikke salgsbevillinger skal fornyes eller omvendt. Side 11

12 Sak 11/15 Om kommunen bør kunne sette nye vilkår i stedet for å gjennomføre fornyelse. Det bør være mulig for kommunene å bestemme at bevillinger ikke trenger fornyelse, men at det i stedet kun skal settes nye/endrede vilkår for bevillingene, f.eks salgs-/skjenketider eller konsept. Det bør i tillegg være mulig kun å forandre vilkårene for noen bevillinger, på samme måte som det bør være mulig kun å velge at noen bevillinger skal fornyes etter objektive kriterier. Nærmere om forslag til ny ordning alternativ 2: Ved valg av dette alternativet bør det sikres at kommunen fortsatt kan fastsette at bevillinger kan gis for kortere perioder og at slike bevillinger ikke kun løper inntil videre. Kommunen kan bestemme at bevillinger skal gjelde for en avgrenset periode, herunder for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning. En annen problemstilling som reiser seg vil være om det skal stilles krav til når kommunen skal kunne bestemme at en bevilling likevel skal falle bort og behandles på ny, ev. settes nye vilkår for. Gjeldende bestemmelser er at bevillingene skal fornyes innen 30. juni året etter kommunevalget. Departementet foreslår at fristen for fornyelse av bevillingene må skje innen 30. september året etter kommunestyrevalget dersom kommunen ønsker at fornyelse skal skje. Dette av hensyn til forutsigbarhet for næringen. Vurdering: Rådmannens vurdering vedr. opplysnings- og meldeplikten alkohollovens 1-15 og serveringslovens 11. Før vurdering av de framlagte alternativene i høringsuttalelsen, ønsker rådmannen å ta opp formelle krav som stilles overfor bevillingshavere, da dette er en forutsetning for å kunne inneha serverings- og skjenkebevilling. Rådmannen mener dette må ses i sammenheng med høringsuttalelsen, da det ikke bare er opp til bevillingsmyndigheten å følge opp/kontrollere formelle krav vedr. bevillingshavere, men i stor grad også andre offentlige myndigheter. Samfunnet, og bevillingsmyndigheten, ønsker en seriøs næring. For å kunne oppnå dette, finnes ulike lovverk som bevillingshavere, bevillingsmyndigheter og andre offentlige instanser skal håndheve til enhver tid. Målet for alle vil være at useriøse aktører ikke skal få innvilget bevilling, eller at slike får inndratt bevillingen. Useriøse aktører påfører samfunnet og andre private aktører utgifter, tap og skader. Etter serveringsloven skal kravene ihht. 4 til 6, jf 7 til enhver tid være oppfylt i driftsfasen. Dette gjelder daglig leder, krav om etablererprøve, krav til vandel og konsolidering av eierandeler. Etter alkoholloven 1-7 skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Det samme gjelder for serveringsloven. I tillegg skal kommuner som har militær øvingsplass innhente uttalelse fra vedkommende militære avdeling. Etter alkohollovens 1-15 har politiet, skatte og avgiftsmyndighetene plikt, uten hinder av taushetsplikt, å gi de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker. Side 12

13 Sak 11/15 Dersom politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene avdekker forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak, og uten hinder av taushetsplikten, å informere bevillingsmyndigheten om det. Departementet kan også gi forskrifter om melde- og opplysningsplikten. Ovennevnte viser at bevillingsmyndigheten i stor grad er avhengig av uttalelser fra andre offentlige myndigheter til å kunne vurdere om bevilling skal innvilges eller ikke. Bevillingsmyndigheten har plikt til å utrede saken så godt som mulig etter forvaltningslovens 17. Etter gjeldende bestemmelser har bevillingsmyndigheten det samme ansvar for å utrede saken og den samme adgang og plikt til å innhente uttalelser ved fornying av bevillinger. Vår kommune praktiserer å sende alle søknader til uttalelse både til politi og skatte- og avgiftsmyndighetene. Ofte kan det være merknader fra flere instanser som må hensyntas før bevilling kan innvilges eller ikke. Problemet har vært den lange behandlingstiden, spesielt hos skatteetaten, og at 1-15 opplysnings- og meldeplikten benyttes i svært liten (eller ingen) grad. Hadde denne paragrafen blitt benyttet, kunne kommunen på et langt tidligere tidspunkt enn i dag kunne foretatt seg noe vedr. bevillingshaver ved møter, dialog, skjenkekontroll etc. Dette kunne igjen spart samfunnet og andre private aktører for store tap. Mange konkurser kunne vært unngått, og mange hadde mistet bevillingene sine pga. vandel. Regelverket for bevillingshavere har stadig blitt innskjerpet fra sentralt hold. Det er mange formelle krav i alkohollov, -forskrift, samt kommunale retningslinjer som skal fylles ved tildeling av kommunale bevillinger. Derfor er også søknadsprosessen krevende for bevillingsmyndigheten, både når det gjelder kompetanse og ressurser. For bevillingshavere vil også en søknadsprosess til en viss grad være krevende. Men det må kunne forventes at den som skal drive næring i samfunnet i dag også har en viss kompetanse. Når det gjelder fornying av kommunale bevillinger er det stort fokus på ressurser både for kommunen (bevillingsmyndigheten) og bevillingshaverne (næringen). Ved bruk av opplysnings- og meldeplikten ville ressurbruken kunne bli fordelt på flere offentlige instanser og over tid. Dette ville spare ressursbruken for alle offentlige instanser ved at overtredelser etc. ville bli oppdaget, varslet og behandlet før alvorlige brudd og det merarbeid dette medfører mht. ulike reaksjonsformer etter ulike regelverk i ulike offentlige instanser. Det anbefales at departementet foretar en ny gjennomgang av rundskriv K fra daværende nærings- og handelsdepartement med tittel Serveringsloven: Om offentlige myndigheters opplysnings- og meldeplikt og om vandelskravet. Dette bør også ses i sammenheng med alkoholoven. Vår erfaring viser at lovverket inneholder midler pr. i dag som kunne vært benyttet på en langt bedre måte. For bevillingsmyndigheten anses dette som svært viktig for å kunne ta stilling til denne høringen, som omhandler fornying av kommunale bevillinger. Konklusjon: Side 13

14 Sak 11/15 Rådmannens vurdering høringsuttalelsen valg av alternativer: Med bakgrunn i de framlagte alternativer 1 og 2, er kommunen av den oppfatning at alternativ 1 vil være å foretrekke. Inntil fireårsregelen opprettholdes som hovedregel, men at det gis unntaksbestemmelser, og at fristen for søknadsbehandlingen utløper 30. oktober året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 30. september kan være knapp frist for behandling etter sommerferie etc. Det vil være viktig med en gjennomgang av alkoholpolitikken som grunnlag med nytt kommunestyre. Mye i samfunnet endrer seg i løpet av fire år, samtidig med at kommunestyrene endrer seg. Fra departementet anbefales en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunen. Ved en gjennomgang av alkoholpolitikken, vil også nye retningslinjer for salg og skjenking være gjennomgått, bla. ved endring av vilkår, salgs- og skjenketider, inndragning av bevillinger etc. Innehavere av kommunale bevillinger har mange formelle krav. Vilkår er noe kommunen selv kan sette, og vil være viktig for det kommunale selvstyret. Retningslinjene må også kunne inneholde at en avgrenset del av bevillingene skal fornyes etter gitte kriterier. Dette kan innebære at eksempelvis salgsbevillinger (dagligvarebutikker) ikke behøver fornying, eller at skjenkesteder uten tidligere avvik av særlig betydning - eller større endringer, får fornyet bevillingen uten forutgående søknad. Motsatt vei bør lokale forhold som betydelige konseptendringer, innspill fra politiet, ulike brudd på lovverk eller begrunnet mistanke om manglende vandel, innebære krav om ny bevillingssøknad. Godt utarbeidede retningslinjer for hvordan kommunen skal forholde seg etter at nytt kommunestyre tiltrer, vil lette bevillingsmyndighetene i sitt arbeid med fornying av bevillingene, samtidig som det vil sikre seriøsiteten i næringen. En vil aldri komme bort fra at næringen må forholde seg til bevillingsmyndigheten vedr. kommunale bevillinger. Erfaring med næringen viser at det stadig skjer endringer, både vedr. formalia og drift, og at dette ofte skjer uten at kommunen har fått informasjon, eller at det er søkt om godkjenning av endringene. Derfor vil det være viktig at regelverket er oppbygd slik at offentlige myndigheter også i framtida har en viss kontroll med at bevillingene utøves ihht. enhver tids gjeldende bevillingsvedtak for stedet. Det vises til første del av uttalelsen om opplysnings- og meldeplikten som gjelder for andre offentlige instanser etter serverings- og alkoholloven. Ved utvikling av alternativ 1 sammen med opplysnings- og meldeplikten, kan dette gi positive ringvirkninger både for det offentlige og næringen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Saksfremleggets vurderings- og konklusjonsdel oversendes som Lillehammer kommunes svar til helse- og omsorgsdepartementets - høringsnotat av 11. februar med forslag til endringer i alkoholloven vedr. endringer i bestemmelsen om varigheten på kommunale salgsog skjenkebevillinger mv. Side 14

15 Sak 11/15 Lillehammer, 8. april Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Ass. rådmann Side 15