Halvårsrapport for sceneinstruktøren i Ytre-Salten Våren 2017

Transkript

1 Halvårsrapport for sceneinstruktøren i Ytre-Salten Våren 2017 Innledning: Våren 2017 ble i stor grad preget av Inndyr Skoles storslåtte vårforestilling. Vi hadde også en knakende god russerevy i Glomfjord, et verdig 50-årsjubileum for Ørnes blandakor, en sprek kulturkveld i Beiarn, fikk frem nye teaterspirer i Bodø, og fikk satt i gang høstens storsatsning i samme by. Samlede tall våren 2017: 6 fullførte prosjekter 7 prosjekter i alt 6 forestillinger 231 aktører 859 publikummere 758 prosjekttimer Tidsfordeling: Beiarn 4% Bodø 27% Gildeskål 43% Meløy 26% Aktivitet per kommune:

2 Beiarn: 30 timer 4% av prosjekttiden 1 prosjekt 1 forestilling 52 aktører 125 publikummere Kulturkveld- Beiarn 52 aktører 1 forestilling 125 publikummere Kulturkveldene i Beiarn har lenge vært fine forestillinger som inkluderer de fleste kulturleverandørene i bygda. Vårens utgave ble denne gangen organisert av Korinteran damekoret i bygda. De ville gjøre en skikkelig forestilling ut av det, og tok meg med tidlig i konseptarbeidet. Forestillingen sammenfalt dessverre med en annen premiere, så jeg hadde ikke anledning til å være tilstede, men deltok på flere møter og noen prøver i forkant. Det var koret selv som kom på den glimrende ideen til forestillingen. De ville gjøre hele kvelden om til en flyreise, med alt som hører til fra sikkerhetssjekk til servering. De var fryktelig kreative, og det var en fryd å spille ball med dem, selv over Skype, når stormen hylte over fjellet. Rapportene fra forestillingen var særdeles gode, og jeg syns det er strålende at kulturkveldene har blitt så fengende. Gleder meg til neste gang.

3 Bodø: 201 timer 27% av prosjekttiden 2 prosjekter 0 forestillinger 21 aktører 0 publikummere Teateretdokkers 12 aktører «Teateretdokkers» er et supert initiativ fra Hustad kultursenter for å få nyrekruttering til ungdomsteatermiljøet i Bodø. Tilbudet skulle være fritt for alle ungdommer som ferdes på kultursenteret. Jeg ble tatt inn som instruktør, og tanken var at terskelen skulle være lav, og at det skulle være minimalt med press for å sette opp forestilling. Jeg ønsket meg et fritt miljø hvor enhver kunne komme med en idé vi kunne arbeide med scenisk, og muligens sette opp små forestillinger her og der. Etter litt frafall i starten utkrystalliserte deg seg en kjernegruppe det var utrolig fint å jobbe med. Vi hadde prøver én gang i uka, og jobbet bra med flere gode ideer. Denne gjengen reiste også til Mo for å være med på Den Unge Scenen på Nordland Teater. Mot slutten av våren havnet vi imidlertid i konkurranse med andre forpliktelser især for de i videregående skole. Dette gjorde det svært vanskelig å få fullført noen småforestillinger, ettersom kontinuiteten ikke ble holdt oppe. Vi gjorde oss noen erfaringer gjennom prosjektet, og fikk øye på flere gode talenter med lyst til å fortsette. Formatet burde muligens vært enda friere noe leder for prosjektet, Siri Vembre uttrykte tydelig. De ønsker seg et prosjekt hvor det én gang i uka er fritt frem for å komme og delta på et teaterkurs av noe slag hvis man ønsker det, men uten noen kontinuerlig gruppe. Dette er et fint tiltak, men imidlertid ikke noe SiN kan følge opp. Vi skal i utgangspunktet ikke drive med dramaundervisning/kursing over lengre tid, uten noe form for sluttprodukt. Dessuten vil et slikt format være for usikkert når det gjelder oppmøte i forhold til tid dedikert prosjektet.

4 Sensommerdansen Bodø ungdomsteater med gjester 9 aktører Bodø ungdomsteater vil i november sette opp «Sensommerdansen» av Brian Friel (oversatt av Edvard Hoem). Dette er ment å bli det mest ambisiøse amatørteaterprosjektet i Bodø, siden Expressoteateret tok sin lange pause. Kjernen i ensemblet er fem ungdommer, med to inviterte voksne menn, og én liten gutt. De medvirkende vil i all hovedsak også fungere i støttende produksjonsroller. Vi begynte arbeidet i løpet av våren med casting, leseprøver, og dramaprøver, og det er virkelig en lovende gruppe aktører. Stykket omhandler fem fattige søstre som lever sammen på den irske landsbygda på 30-tallet, og minnene derfra. Det har en lun stemning, som etter hvert blir underminert av vår viten om hvordan det kommer til å gå med den enkelte. Materialet passer ypperlig til rolleinnehaverne, og jeg ser frem til å fortsette prøvene etter sommeren.

5 Gildeskål: 331 timer 243% av prosjekttiden 2 prosjekt 1 forestillinger 101 aktører 270 publikummere Vårforestilling - Inndyr Skole 100 aktører 1 forestilling 270 publikummere Inndyr skoles vårforestilling var vårens største prosjekt. En enorm forestilling som involverte alle skolens elever på alle plan. Som mange andre skoler ønsket de først å sette opp et ferdigmanus skrevet for skoler, men materialet de gav meg holdt svært lav kvalitet. Jeg overtalte dem til å sette sammen ev forestilling basert på elevenes egne ideer og assosiasjoner til våren. Vi begynte så et innsamlingsarbeid fra alle klassetrinnene, og fikk et vell av gode ideer vi kunne bygge forestillingen på. Vi endte med å velge ut fire hovedverk å arbeide fra, som igjen ble knyttet sammen med sanger og dikt som hører årstiden til. De fire hovedbolkene var «Persefone og Hades» fra gresk mytologi, «Vårhyl» fra Ronja røverdatter av Astrid Lindgren, «Våren kommer til Narnia» fra Løven, heksa, og klesskapet av C. S. Lewis, og «Historien om Eostre og Påskeharen» fra germansk mytologi alle tilrettelagt og dramatisert av meg. Jeg hjalp skolen med å organisere den svært viktige produksjonsstrukturen og rollefordelingen et slikt prosjekt krever, og forventet at de skulle følge den opp. Uten slik erfaring, viste dette seg imidlertid tidvis vanskelig. Jeg kom ofte til prøver hvor ingen visste hvem som skulle være hvor, noe som kastet bort mye tid. Det ble bedre etterhvert, og vi kom godt i mål med

6 prøvene, til tross for noe frafall. Noen elever steppet inn i enkelte roller svært kort tid før forestilling og gjorde det glimrende. Jeg hadde inspisient til stede på alle prøvene, og de som bekledde den rollen gjorde et kjempearbeid med å organisere prosessen, under en svært krevende instruktør. Riktig mange elever gikk også inn i produksjonsarbeidet på flere områder, og gjorde en innsats de kan være stolt av. Skolen manglet virkelig enhver kompetanse på sceneteknikk, noe som dessverre kom frem svært sent i prosessen. Heldigvis kom scenekustleder, Tor-Ove Karlsen, inn og tok styringen på teknikk og rigging. Dette reddet virkelig hele produksjonen. Resultatet ble en storslått forestilling, med strålende elevprestasjoner i alle ledd. De utviste en profesjonalitet som virkelig løftet dem. Jeg var også særlig imponert over innsatsen til de mange flyktningene som var med, som slett ikke lot seg hemme av språkutfordringer, men sto stolt gjennom det hele. Det viktigste var imidlertid at bokstavelig talt alt materialet kom fra elevene selv fra ideer om litteratur til selvskrevne dikt og sanger. Vi åpnet til og med med en timelaps av spirende frø de selv hadde plantet. Elevene sto også for utføringen av lys, lyd, scenografi, inspisientansvar, kostymer og mye mer. De sto bak alt i forestillingen, og ingen hadde tredd noe over dem. Inndyr skole kan virkelig være meget stolt over det de fikk til. Forestilling Fordypningsrommet Fleinvær 1 aktør Jeg har arbeidet sammen med Håvard Lund på konseptarbeid til en musikkforestilling på Fleinvær, planlagt høsten Vi ønsket å jobbe rundt stjernehimmelen, men arbeidet stagnerte noe i møte med de større prosjektene i løpet av våren. Således har vi bestemt oss for å utsette prosjektet inntil videre.

7 Meløy: 196 timer 26% av prosjekttiden 2 prosjekter 4 forestillinger 58 aktører 464 publikummere Ørnesrussen uten en tråd 28 aktører 2 forestillinger 294 publikummere Ørnesrussen satte opp en stor revy i begynnelsen av vårsemesteret, og jeg deltok i prøvene hele veien. Dette var ungdom som virkelig tok forestillingen på alvor, var godt organiserte, og gjorde den innsatsen det kreves å få til en slik forestilling. Det er flott å se ungdommer på deres alder vise slikt initiativ og ansvar. Den flotte revytradisjonen i kommunen her nok også hatt sitt å si. Flere av de fremste aktørene hadde jeg også møtt tidligere i andre skoleprosjekter, så det var lite å si på erfaringen. Russen hadde skrevet det meste av materialet selv, og det første vi måtte gå i gang med var å kutte det som ikke var morsomt, og gjøre det potensielt morsomme skarpere. Her var de igjen fine å arbeide sammen med. De tok regi godt, og var hele tiden aktive og søkende under prøvene. Humor er ramme alvor, og det forsto de. Mye av materialet ble hysterisk, noe de fikk oppleve på forestillingene. Der var de ikke minst dønn seriøse, og lot seg ikke til å friste til å fjase med publikum. Sangene satt, koreografien satt, og karakterene satt. Produksjonsarbeidet var også bortimot prikkfritt. For en fornøyelse hele prosjektet var.

8 Ørnes blandakors 50-årsjubileum 30 aktører 2 forestillinger 170 publikummere Jeg har arbeidet med Ørnes blandakor flere ganger før, og vet godt hva de kan levere. Målet denne gangen var å fremføre sanger koret har gjort gjennom 50 år. Tidligere har vi arbeidet med mye scenografi og kostymer, men denne gangen ønsket vi å holde det sceniske temmelig enkelt, og heller fokusere på kormedlemmene, og deres samhold. Det meste av arbeidet vi gjorde gikk ut på å finne en felles forståelse for hver av sangene, for så å sette stemningen med enkel koreografi. Som det alltid er med amatørkor, er noen enklere å få i gang enn andre, men da vi kom til forestilling ble alle litt rakere i ryggen, og virkelig støttet hverandre. Forestillingen ble fin, og lite pompøs 50- årsjubileum til tross. Vi kom nært på koret, og fikk høre mange morsomme og gripende personlige fortellinger fra korlivet.