Møteprotokoll. Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 13:00

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Torkil Berg Medlem LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kai Terje Dretvik Rådmann Odd-Robert Solvåg Fung. Leder TLM Kjersti Lerstad Utvalgssekretær

2 Orienteringer fra Rådmann: - Nytilsatte kommunalsjefer fra : Kommunalsjef Helse: Bjørn Ståle Aalberg Kommunalsjef Oppvekst/Kultur: Sissel Blix Åknes - Sykmeldinger blant ansatte - Personalkonsulent - samarbeid med Rissa - Uteseksjon omdisponering - Sissel Grimsrud ansatt i Rissa kommune, er nå innleid 2 dager i uka (tirsdager og torsdager) for å jobbe med Kommuneplanarbeidet i Leksvik kommune. Orienteringer fra Ordfører: - Folkemøte Hurtigbåttilbudet, Vanvikan tirsdag kl. 19:00. Informasjon om møtet legges ut på hjemmesiden. Flyerkostnader dekkes av Leksvik Kommune (kopiering, distribusjonskostnader) - Kursdag Oppvekstprogram for barnehageansatte og lærere - Økonomi og Robek - Vanvikan skoles undervisning og enkeltvedtak Ordfører har møte med Klubben snarest. Oppvekstkomiteen ønsker å vite mer om prosessene i Leksvik og i Vanvikan, og ønsker møter med rektorer og trinnsledere. - Matematikkhuset Leksvik Kommune vil søke om å bli realfagskommune Kontrakt - Kommunestruktur Fremdriftsplan: Ordfører ber om et snarlig felles formannskapsmøte med Rissa og ett fellesmøte med Inderøy Formannskapsmøte (sette konkret tidsplan) Formannskapsmøte der man fastsetter datoer og opplegg for folkemøter - Uke 43: Folkemøter i Leksvik og Vanvikan i kommunen Kommunestyremøte (kort orientering) Formannskapsmøte + Ekstraord. kommunestyremøte der retningstema tas opp - Flere folkemøter

3 Skriftlig forslag fra Ordfører vedrørende kommunestruktur - retningsvalg: KOMMUNESTRUKTUR - RETNINGSVALG. Det er grunn til å anta at kommunestrukturreformen også vil få betydning for Leksvik kommune. Skulle vi likevel kunne fortsette med dagens grenser, så er det lett både å stoppe og reversere det vi har gjort. Det vil være uansvarlig å lene seg tilbake i troen på at dette går over. Risikoen er liten med å være foroverlent og løfte fram muligheter og alternativer. Vi vil heller ikke slippe unna strukturtemaet i kommuneplanarbeidet som vi nå starter opp med. Alternativene er: 1. Bestå som egen kommune med 3500 innbyggere. Vi ser at med dagens inntektssystem, som slett ikke favoriserer en slik kommunestørrelse, er det vanskelig å ha økonomi til både å produsere gode lovpålagte tjenester og ha fokus på planlegging og utvikling. Komitelederen i Stortinget er tydelig på at det kan bli utfordrende å være frivillig liten, og at revisjonen av inntektssystemet for kommunene kan gjøre det enda vanskeligere. 2. Et samarbeid østover. Vi ser at Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy samler seg i en slik prosess. Lett å tro at for vår del er det da snakk om å bli en del av nye Steinkjer Kommune. Inderøy signaliserer at de nylig har vært gjennom en kommunesammenslåing og håper at dette er nok. Ellers er de en del av prosessene rundt INVEST-samarbeidet pluss Snåsa. 3. Et samarbeid vestover. Rissa har utredet dette og er klar til å starte en prosess med Leksvik kommune. De har også laget en utredning med verdifull informasjon. Stor- Fosenalternativet er vanskelig etter at sammenslåing mellom Ørland og Bjugn havarerte. Før jul blir det presentert en enkel utredning for dette alternativet. Vi har allerede kunnskap nok til å starte diskusjonen om retningsvalg. Mye faktakunnskap kan vi hente i det arbeidet som Rissa snart er ferdig med, og mye vet vi egentlig selv. Allerede nå kan vi se på tema som er viktige for oss for retningsvalg. Hovedstrategien bør avklares så snart som mulig. Dette fordi Rissa må ha et svar på sitt utspill, og vi kan heller ikke starte prosesser med andre kommuner som om spørsmålet er helt åpent, hvis konklusjonene langt på vei er gitt på forhånd. Det er vanskelig å se at Rissaalternativet og Inderøyalternativet er likeverdige muligheter. Dette fordi de i bunnen må ligge fakta og krav som vi ikke kommer utenom. 1. Posisjoner i utgangspunktet. Rissa har tydelig avklart hva som er førsteprioritet, og har laget en omfattende utredning. Fra denne kan vi hente mye faktakunnskap. Inderøy mener at det får greie seg med den sammenslåingen de har vært gjennom. Her er det allerede gitt konsesjoner til gamle Mosvik som i utgangspunktet forrykker balansen i en eventuell sammenslåing med Leksvik. En sammenslåing med Inderøy ev. INVEST pluss Snåsa vil være et langt og kronglete løp. 2. Eksisterende samarbeidsløsninger. Vi har et omfattende og godt samarbeid med Rissa, Fosenregionen og Trondheimsregionen. Dette må avvikles om vi velger østalternativet. Med Inderøy har vi bare felles PP-tjeneste. Denne er uansett under debatt. Ellers er vi med i Fosen Renovasjon sammen med mange andre kommuner i

4 begge fylker. Kemnerkontoret i Leksvik legges ned. Det blir vanskelig å fortsette markeringen av Trondheimsnærheten som et fortrinn. Vi mister den påvirkningskraft som ligger i Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen og Interkommunal arealplan. 3. Videregående skole. Vår videregående skole er under press. Vi har vunnet tid i påvente at en samarbeidsløsning med Rissa avklares. Rissa er villig til å gå videre med tanke på en felles videregående skole i Vanvikanområdet. Velger vi østalternativet, vil de fleste elevene fra Vanvikanområdet velge skoler i dagens Sør- Trøndelag, og mange elever fra hovedsognet vil måtte bo på hybel. Med utsiktene til at fylkesøkonomien svekkes, vil også skolen på Inderøy komme under press. 4. Legevakt. Dagens felles legevakt i Vanvikan avvikles om vi går innover. Legevakt for oss blir da mest sannsynlig i helsehuset på Steinkjer. Rutinemessig må alle som kommer hit regne med at de vider vil bli sendt til Levanger sykehus. Dette er ikke i tråd med den virkelighet pasientene i vår kommune opplever i dag. Ø- hjelpsengene vil også bli lagt til Steinkjer. Mest trolig vil legekontoret i Vanvikan bli lagt ned når legevakta fjernes. Mange brukere fra dette området vil forsøke å bruke helsetilbudene i Rissa. 5. Felles bo- og arbeidsmarkedsområde. Felles bo- og arbeidsmarked er kanskje den viktigste faktoren når kommunegrenser diskuteres. Nye kommunegrenser bør så langt mulig ta hensyn til dagens situasjon og hvordan eventuell vekst vil virke inn. Dette er avgjørende for god og effektiv velferdsproduksjon og for å ivareta vekst- og utviklingsmuligheter. Dette fellesskapet sikrer også påvirkningskraft utad. I dag finner vi det største samfallet mellom Leksvik Rissa og Trondheim. Dette gjenspeiler seg i pendlertrafikk og reisemønster. Trolig at dette vil forsterkes, samtidig som det er svært begrenset samfall innover. En undersøkelse om flyttemønster viser at det er mye større intern flytting mellom Leksvik, Trondheim og Rissa enn innover. 6. Samferdsel. For oss er opprusting av veien fra Leksvik til Kråkmo og fjordkryssingen prioritert. INVEST pluss Snåsa vil alltid ha hovedfokus på vei og bane på sørsida av Trondheimsfjorden. I noen grad fokuseres veien mellom Steinkjer og Namsos. Ikke minst for å knytte Verran tettere til Steinkjer. Å velge øst-alternativet vil for oss være en samferdselspolitisk snuoperasjon. Fosenpakken er ikke avhengig av kommunegrenser. 7. Hurtigbåtsambandet Vanvikan/Trondheim. Dette administreres av ATB etter oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. NT har igjen en avtale med ST. Økonomiske utfordringer gjør fortsatt framtida usikker. Samarbeid med Rissa gav oss et midlertidig pusterom, men nå er det nye runder. Slike utfordringer takles best av de som har skoene på, og igjen må vi sette vår lit til at vi sammen med Rissa finner gode løsninger. 8. Vekst og utviklingsmuligheter. Vekstimpulsen, enten det gjelder folketall eller arbeidsplasser, kommer fra Fosen og Trondheim. Kampflybase og vindkraftutbygging setter Fosen i en særstilling, og Trondheimsområdet vokser årlig med ca Det er tvilsomt om det er rett å snu ryggen til dette. 9. Forskning og utdanning. Trondheimsmiljøet med NTNU og Sintef får stadig større betydning for vekst og utvikling. Mye kunnskap hentes herfra og mange leksværinger er i miljøet. Sammen med Rissa representerer vi en viktig partner på

5 denne siden av fjorden. Det er ikke tilfeldig at det på begge sider av fjorden snakkes om kompetansebroen. 10. Industri og innovasjon. LIV, vår egen næringshage, har tatt utfordringen med å samordne miljøene på denne siden av fjorden og utnytte mulighetene i Trondheim. I forhold til denne strategien blir det feil å snu seg innover. 11. Regionnivået. Selv om regjeringa vil legge ned regionnivået, er det ikke flertall for det. I en eller annen form blir det opprettholdt, men det er større mulighet for at det tappes for oppgaver enn at det tilføres nye. Grensene er også under press, og i NT har fylkestinget tatt satt i gang utredning av fylkessammenslåing. I dag er NT en av de mest velfungerende fylkeskommuner i Norge. 12. NTE. E-verket representerer store verdier som skal være på Nord-Trønderske hender. Fylkestinget har satt i gang arbeid med å sikre dette. Dette må avklares i forhold til sammenslåing av fylker, kommunesammenslåing på tvers av fylkesgrenser og redusert kommuneantall i NT. Da dette sist ble diskutert i forbindelse med forvaltningsreformen, ble det tatt utgangspunkt i tjuefiredeler. Beste løsning er kanskje Buskerudmodellen der B-aksjer fordeles på kommunene. Det er beredskap om verdiene i fylkeskommunene blir låst i forhold til reformen. 13. Deling av eksisterende kommune. I de fleste kommuner er det geografiske meningsforskjeller om strukturretning. Hos oss er det rimelig å anta at befolkningen i Vanvikanområdet er mer vestvendt enn befolkningen i hovedsognet. Hører enkelte som mener at det kan være en mulighet å dele kommunen. Det kan være slik at det ene alternativet øker muligheten for deling mer enn det andre. Partering er neppe noe godt alternativ for noen og det er viktig å ivareta helheten. 14. Kommuneplanens samfunnsdel. Det blir vanskelig å drive kommuneplanarbeid når vi ikke vet samarbeidsretning. Derfor må vi gjøre et foreløpig valg. Tøyer vi dette ut maksimalt i tid, har vi også samtidig parkert påvirkningsmuligheter og påvirkningskraft mens vi er i tenkeboksen. 15. Stor nok. Det diskuteres hvor stor generalistkommuner bør/må være. Leksvik og Rissa blir noe over innbyggere. På direkte spørsmål svarte kommunalministeren at dette var stort nok om vi mente det selv. For lokalpolitisk innflytelse er det en fordel at de nye kommunene ikke blir for store. Skal en ha som mål å kutte alt kommunesamarbeid må de være betydelig større, men vi ser at mange av disse samarbeidene er velfungerende. 16. Lokaldemokrati. Større kommuner vil gi lokaldemokratiutfordringer. Noe av dette kan løses gjennom bygdedelsutvalg. Likevel må vi også tenke over det å ha mange lokalpolitikere med lite handlingsrom og innflytelse holdt opp mot noen færre med større handlingsrom. Skriftlig forslag fra Jahn Winge (H) vedrørende kommunestruktur: 1. Leksvik kommune prioriterer å utrede kommunesammenslåing med Rissa kommune 2. Det nedsettes en gruppe bestående av Leksvik og Rissa kommune, og Rissa og Leksvik Videregående skole som utreder samarbeid om ny felles videregående skole i Vanvikan. 3. Leksvik kommune vil vurdere utredningen om Fosen kommune når den foreligger fra Fosen Regionråd

6 4. Styringsgruppen utvides med at ansatte i Leksvik kommune representeres med 2 tillitsvalgte 5. Leksvik kommune prioriterer å invitere en bred debatt blant kommunens innbyggere om hvordan den fremtidige kommunestrukturen på Fosen skal være 6. Kommunestyret ber om at utredningen legges frem for behandling i møte 8. desember 2014 To skriftlige forslag fra Torkil Berg (AP) vedrørende kommunestruktur: 1. Leksvik formannskap har ved flere anledninger hatt møte med Rissa formannskap vedr aktuelle saker i begge kommuner, nye samarbeidsløsninger mv. Når vi nå står foran en kommunereform, kan det synes som at den politiske toppledelsen allerede har bestemt retning og riktig valg for Leksvik kommune ang kommunesammenslåing. Leksvik Arbeiderparti er derimot ikke like sikker og har hele tiden signalisert og ønsket en åpen, bred og inkluderende prosess. Dette ser vi fortsatt lite til og ønsker nå at det startes en prosess for å utrede flere alternativer enn bare Rissa-alternativet. Vi vil foreslå å begynne med å invitere oss til Inderøy formannskap for å utveksle tanker om, fordeler og begrensinger et mulig framtidig samarbeid og eller kommunesammenslåing. Inderøy med gamle Mosvik kommune er den eneste kommunen som har erfaring med en sammenslåingsprosess og er i alle tilfelle en god ressurs å ha dialog med - uansett sluttresultat for Leksvik kommune. Forslaget er derfor som følger: Rådmannen gis fullmakt til å avtale med rådmannen i Inderøy kommune, et felles formannskapsmøte mellom Leksvik og Inderøy kommune. Tema skal være kommunereformen og utrede relasjonene mellom Leksvik og Inderøy i forhold til denne. Møtet fastsettes avholdt i løpet av oktober Leksvik formannskap har ved flere anledninger hatt møte med Rissa formannskap vedr aktuelle saker i begge kommuner, nye samarbeidsløsninger mv. Når vi nå står foran en kommunereform, kan det synes som at den politiske toppledelsen allerede har bestemt retning og riktig valg for Leksvik kommune ang kommunesammenslåing. Leksvik Arbeiderparti er derimot ikke like sikker og har hele tiden signalisert og ønsket en åpen, bred og inkluderende prosess. Dette ser vi fortsatt lite til og ønsker nå at det startes en prosess for å utrede flere alternativer enn bare Rissa-alternativet. Vi vil derfor foreslå å invitere oss til møte med formannskapet for INVEST-kommunene for å utveksle tanker om, fordeler og begrensinger et mulig framtidig samarbeid og eller kommunesammenslåing. INVEST-kommunene har i flere år samarbeidet og har mest sannsynlig gjort seg erfaringer det kan være nyttig for Leksvik å ta del i, samt få høre hvordan kommunereformen har påvirket INVEST sine fremtidsstrategier. Neste INVEST-møte er berammet til 3. oktober og det kan med fordel snarest tas kontakt for å avklare om denne datoen også kan passe til fellesmøte med Leksvik formannskap. Forslaget er derfor som følger: Rådmannen gis fullmakt til snarlig å avtale med INVEST/ koordinator for Inn- Trøndelagssamarbeidet (Anders Haraldsen?), et felles (formannskaps)møte mellom Leksvik og INVEST-kommunene.

7 Endelig vedtak i kommunestyremøtet vedr. orientering om Kommunestruktur: 1. Leksvik kommune starter utredning av fremtidig kommunestruktur. 2. Det nedsettes en egen styringsgruppe bestående av Formannskapet og gruppeledere fra parti som ikke er representert i Formannskapet. 3. Forslaget fra AP v/ Torkil Berg oversendes styringsgruppen ved Formannskap og gruppeledere. Merknader: Gruppeledere som ikke er representert i Formannskapet ble kalt inn til drøfting av kommunestruktur: Navn Funksjon Representerer Camilla Sollie-Finsmyr Gruppeleder SP Bjørn Ove Finseth Gruppeleder SV Jon Normann Gruppeleder KRF Fosna-Folkets Knut Inge Blix Furuseth kom for å overvære orienteringen om Kommunestruktur. Saksnr Sakstittel Lukket PS 42/14 Søknad om næringsfondsmidler - Vågen Bygg AS PS 43/ / 83 og 94. Leksvik kommune. Søknad om deling av eiendommer PS 44/ Ny forskrift om vann- og avløpsgebyr i Leksvik og nytt gebyrregulativ for vann og avløp.

8 PS 42/14 Søknad om næringsfondsmidler - Vågen Bygg AS Rådmannens innstilling: Vågen Bygg AS gis avslag på sin søknad om støtte på kr ,- til oppføring av lagerhall. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Vågen Bygg AS gis avslag på sin søknad om støtte på kr ,- til oppføring av lagerhall. PS 43/ / 83 og 94. Leksvik kommune. Søknad om deling av eiendommer Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 26-1, fradeles en bebygd parsell av gbnr. 114/83 på om lag 770 m2, og en bebygd parsell av gbnr. 1145/94 på om lag 1220 m2, som omsøkt. Det forutsettes at reguleringsplanen for Vanvikan sentrum må endres, dersom boligene skal selges. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Rådmann ønsker å ta bort siste avsnitt i innstillingen. Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 26-1, fradeles en bebygd parsell av gbnr. 114/83 på om lag 770 m2, og en bebygd parsell av gbnr. 1145/94 på om lag 1220 m2, som omsøkt. PS 44/ Ny forskrift om vann- og avløpsgebyr i Leksvik og nytt gebyrregulativ for vann og avløp. Rådmannens innstilling:

9 1. Forslag til ny forskrift vedtas for utlegging til forhåndsvarsling/høring. Forslaget sendes aktuelle offentlige organ og kunngjøres på kommunens hjemmesider. Høringsfrist settes til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp- gjennom Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser vedtas som gjeldende for Leksvik kommune. 3. Forslag til nytt gebyrregulativ for vann og avløp vedtas. Gebyrsatsene fastsettes ved kommunestyrets budsjettbehandling. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Forslag til ny forskrift vedtas for utlegging til forhåndsvarsling/høring. Forslaget sendes aktuelle offentlige organ og kunngjøres på kommunens hjemmesider. Høringsfrist settes til Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp- gjennom Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser vedtas som gjeldende for Leksvik kommune. 3. Forslag til nytt gebyrregulativ for vann og avløp vedtas. Gebyrsatsene fastsettes ved kommunestyrets budsjettbehandling.