STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh

Transkript

1 1 STUDIEPLAN KOST OG ERNÆRING Nhh Ernæringslæren er bygget opp med tre enheter som bygger på hverandre. Følgende kurs er utarbeidet ved Nhh: a - Kost og ernæring - grunnleggende prinsipper 15 studiepoeng (5 vt) b - Alternative kostholdsmetoder - vurdering av ulike kosttyper. 7,5 studiepoeng (2,5 vt) c - Klinisk ernæring - en innføring 7,5 studiepoeng (2,5 vt) Omfang totalt 30 studiepoeng (10 vekttall) a KOST OG ERNÆRING - grunnleggende prinsipper Omfang 15 studiepoeng (5 vt) Mål Bedre levevaner og bedre kostvaner har en viktig plass i alt helsefremmende og forebyggende arbeid. Hele forbrukersamfunnet har behov for opplæring om kost og ernæring i et helsefremmende perspektiv. Dette kan først oppnås gjennom arbeid innen mange ulike arenaer, bl.a. også gjennom naturmedisinske terapiformer. Studiet tar sikte på å utvikle studentens evner til å arbeide selvstendig med faglige oppgaver og kunne se ernæring og metabolismen som et sentralt emne for å forstå vesentlige hverdagsproblemer innen kosthold og helse. Målet med kurset er at studenten gjennom studiet skaffer seg kunnskap om og oppøver evnen til å: - vurdere kostholdets betydning for helsen - få kunnskaper om - og forståelse for sammenhengen mellom ernæring, helse og trivsel og utvikle positive holdninger til et helsefremmende og forebyggende kosthold - få kunnskaper om norsk kostholdsutvikling - bli kjent med retningslinjer for norsk ernæringspolitikk - få innsikt i hvordan mat og måltider påvirkes av sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. - gjøres kjent med lover og forskrifter som er relevant for ernæring og helse - gjøres kjent med de energigivende og de ikke-energigivende næringsstoffene. Faglig innhold KOSTHOLD OG HELSE Hovedemner - Ernæringsfysiologi med biokjemi - Livsstilssykdommer - Ernærings- og matforsyningsproblematikk - Planlegging og vurdering av kosthold for ulike grupper - Mat og kultur Delemner - Næringsstoffenes oppbygging av energigivende- og ikke-energigivende næringsstoffer karbohydrater vitaminer fett mineraler protein elektrolytter alkohol sporstoffer

2 2 - Metabolismen - Overvekt - Mat, kultur og religion Arbeidsformer I kurset vil studenten lære å ta ansvar for egen læring. Teoretiske studieemner vil bli vektlagt sammen med problembasert læring. Vitenskapelig tenkemåte og aktuelle forskningsresultater vil danne grunnlag for studiet. Foruten de generelle arbeidsformene som er skissert i studieplanen, er følgende arbeidsformer aktuelle i kurset: - prosjektarbeid samt individuelle arbeidsoppgaver - seminar og problembasert læring - estimering av egne og medstudenters kostvaner samt forslag til endring etter SE sine retningslinjer Evaluering Det bør være samsvar og sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering. For å forstå studieenheten må studenten ha oppnådd forståelse av den indre struktur, sammenhenger og det helsefremmende og forebyggende perspektiv innen fagområdet ernæring og helse. Vurderingsgrunnlaget omfatter teoretiske oppgaver såvel som formidlingsmetoder innen ernæring. Vurdering skal blant annet også omfatte: - studentenes vurdering av eget arbeid - vurdering av innhold, opplegg og arbeidsformer i kurset - studentens resultat under og ved slutten av kurset - et prosjektarbeid skal utarbeides innen en gitt tidsfrist, for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenten har rett til veiledning under arbeidet. Kurset avsluttes med en 6 timers intern individuell eksamen med gradert karakter. Det gis gradert karakter etter gjeldende regler for høgskoler og universiteter. Karakter gis etter en skala fra A til E. A som beste karakter og F som stryk. Sensurering foretas av ekstern sensor og faglærer. I tvilstilfeller avgjør sensor karaktersetting. Pensum/litteratur Studentene skal arbeide med faglitteratur som er sentral i forhold til emnene som tas opp. Litteraturlisten vil måtte endres fra år til år etter som aktuell litteratur kommer til. Dette må skje i samarbeid mellom faglærerne og studentene. Høgskolen vil vurdere fortløpende revisjon og justeringer av pensumlister. Pensum utgjør 150 sider per vekttall når ikke annet er avtalt. Nåværende pensum tas fra følgende bøker: Mari NES,Hanne Muller,Jan J. Pedersen): Ernæringslære. Landsforeningen for kosthold og helse, 1998, 5.utgave 2001 Bjørnebo og Drevon,(1999): Mat og medisin, Høyskoleforlaget. Hauge, J.G., Kleppe, R.K. og Christiansen, T.B. (1990): Biokjemi, Tano AS. Statens ernæringsråd (1995): Retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjoner. Denne boken skal studentene gjøre seg kjent med slik at de kan ta den i bruk ved gitte anledninger.

3 3 b Omfang ALTERNATIVT KOSTHOLD - vurdering av ulike kosttyper 7,5 studiepoeng (2,5 vt) Kurs b bygges på kunnskaper fra kurs a. Mål Studentene skal gjennom kurset kunne foreta en faglig vurdering av ulike typer kosthold som avviker fra tradisjonell normalkost. Studentene skal gjennom kurset få kjennskap til: - historikk og bakenforliggende årsaker til et avvikende kosthold - religiøse matforskrifter og mattabuer - ernæringsfysiologisk og medisinsk vurdering - effekter av ulike former for kosttilskudd - urtenes virkning Faglig innhold Hovedemner MAT, KULTUR OG RELIGION Delemner - Ulike typer kosthold, frivillig, valgt eller pålagt - Mat-tabuer - Alternative kostholdsformer og idealisme - Alternativt kosthold av dietetiske grunner - Matallergi og intoleranse - Vegetarkost / helsekost - Slankekost / «Fit for Life» / fastekurer - Makrobiotikk - Kosttilskudd - Tilsetningsstoffer, bestråling av mat og genmodifisert mat - Kost som avviker fra normalkosten og erstatninger Hovedemne Delemner URTER - Urtenes betydning - historikk - Hva er urtemedisin - Urtenes anvendelsesområder Arbeidsmetoder I kurset vil studenten lære å ta ansvar for egen læring. Teoretiske studieemner vil bli vektlagt sammen med problem basert læring. Vitenskapelig tenkemåte og aktuelle forskningsresultater vil danne grunnlag for studiet. Foruten de generelle arbeidsformene som er skissert i studieplanen, er følgende arbeidsformer aktuelle i kurset: - kritisk og analytisk lesning basert på relevante artikler fra kostholdsforskningen - prosjektarbeid og individuelle arbeidsoppgaver vil bli gitt i kurset.

4 4 Evaluering Det bør være samsvar og sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering. For å forstå studieenheten må studenten ha oppnådd forståelse av den indre struktur innen fagområdet alternativt kosthold og helse. Vurderingsgrunnlaget omfatter teoretiske oppgaver så vel som formidlingsmetoder innen ernæring. Vurdering skal blant annet også omfatte: - studentens vurdering av eget arbeid - vurdering av innhold, opplegg og arbeidsformer i kurset - studentens resultat under og ved slutten av kurset - et særarbeid i form av prosjektarbeid innen en gitt tidsramme. Vurderingsgrunnlaget omfatter en teoretisk oppgave i form av et prosjektarbeid. Studenten må ha levert og fått godkjent prosjektarbeidet innen en gitt tidsramme. Studenten har rett til veiledning under utarbeiding av oppgaven. Sensurering av prosjektoppgaven foretas av faglærer. Det skal være bestått ikke bestått på oppgaven. Pensum/litteratur Studentene skal arbeide med faglitteratur og forskningsrapporter som er sentral i forhold til emnene som tas opp. Litteraturlisten vil måtte endres fra år til år etter som aktuell litteratur kommer til. Dette må skje i samarbeid mellom faglærerne og studentene. Høgskolen vil vurdere fortløpende revisjon og justeringer av pensumlister. Pensum utgjør 150 sider per vekttall når ikke annet er avtalt. Nåværende pensum tas fra følgende bøker: Optimal næring: Lydeking Olsen Naturlig slank: F. Lindberg Blodtypedietten Urter: egne kompendier Hovedsaklig vil studiet være basert på relevante forskningsrapporter som skal studeres og vurderes. Rapportene vil bli gitt til studentene før forelesningene tar til. Det er vanskelig å sette opp pensumslisten da dette kan variere og må sees i sammenheng med foredragsholder og aktualitet i tiden.

5 5 C Omfang KLINISK ERNÆRING - en innføring 7,5 studiepoeng (2.5 vt) Studiet i klinisk ernæringslære bygger på gjennomført og bestått eksamen fra ernæringskursets første del (indikert med 15 studiepoeng,(5 vt). Mål Det stilles ofte sammenheng mellom kost og sykdom. Studentene vil gjennom kurset få kjennskap til: - biokjemiske reaksjoner/ernæringsfysiologi - kostholdsforskning - ernæring ved hjerte- og lungesykdom - underernæring, immunforsvar og infeksjon - kosthold for ulike grupper mennesker - dietetiske forholdsregler ved ulike sykdommer og retningslinjer for kosthold til ulike grupper - ulike typer spiseforstyrrelser og mulige årsaker til disse Faglig innhold KLINISK ERNÆRING Hovedemner - Ernæringsfysiologi med biokjemi - Kostholdsforskning - Vurdering av kostholdsdata på ulike nivåer - Aktuelle kostholdsundersøkelser - Spiseforstyrrelser - anoreksi / bulimi Delemner - Fordøyelsen - Vurdering av ulike gruppers kostbehov ernæringsstatus energibehov kost m. avvikende konsistens faste - Estimering og vurdering av koster/kostholdsundersøkelser - Kostendringer ved sykdom og mangelsykdommer hjerte- og karsykdommer kreft diabetes osteoporose intoleranse og allergi andre aktuelle sykdommer og mangelsykdommer Arbeidsformer I studiet vil studenten lære å ta ansvar for egen læring. Teoretiske studieemner vil bli vektlagt sammen med problembasert læring. Vitenskapelig tenkemåte og aktuelle forskningsresultater vil danne grunnlag for studiet. Foruten de generelle arbeidsformene som er skissert i studieplanen, er følgende arbeidsformer aktuelle i kurset: - bruk av dataprogram og relevant informasjonsteknologi - seminar med problembasert læring - estimering av kostvaner og forslag til endring etter SE sine retningslinjer

6 6 - Vurderingsgrunnlaget omfatter en teoretisk oppgave i form av et prosjektarbeid. Studenten må ha levert og fått godkjent prosjektarbeidet innen en gitt tidsramme ca.10 sider. Studenten har rett til veiledning under utarbeiding av oppgaven. Sensurering av prosjektoppgaven foretas av faglærer. Det skal være bestått ikke bestått på oppgaven Evaluering Kurset avsluttes med en 4 timers intern individuell eksamen med gradert karakter. Det gis gradert karakter etter gjeldende regler for høgskoler og universiteter. Karakter gis etter en skala fra A til E. A som beste karakter og F som stryk. Sensurering foretas av ekstern sensor og faglærer. I tvilstilfeller avgjør sensor karaktersetting. Pensum/litteratur Studentene skal arbeide med faglitteratur som er sentral i forhold til emnene som tas opp. Litteraturlisten vil måtte endres fra år til år ettersom aktuell litteratur kommer til. Dette må skje i samarbeid mellom faglærerne og studentene. Høgskolen vil vurdere fortløpende revisjon og justeringer av pensumlister. Pensum utgjør 150 sider per vekttall når ikke annet er avtalt. Nåværende pensum tas fra følgende bøker: Bjørnebo og Drevon,(1999): Mat og medisin, Høyskoleforlaget. Hauge, J.G., Kleppe, R.K. og Christiansen, T.B. (1990): Biokjemi, Tano AS. Statens ernæringsråd (1995): Retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjoner. Denne boken skal studentene gjøre seg kjent med slik at de kan ta den i bruk ved gitte anledninger. Optimal næring: Lydeking Olsen Ib Hessov : Klinisk ernæring ISBN: Da flere temaer i bøkene overlapper hverandre, kan det synes noe unødvendig med både boken «Mat og medisin» og «Klinisk ernæring», men de ulike fagbøkene forklarer emnene noe forskjellig og av den grunn vil begge bøkene være nødvendig for undervisningen.