Naturarven som verdiskaper

Transkript

1 Naturarven som verdiskaper Foto: Jo Skorem Side 4 5 Side 6 7 Side 10 Steinsatte stier Bli med inn i bjørnens rike Små møtesteder med naturen Distribueres med Aftenposten august 2013.

2 2 3 Vern og bruk av norsk natur Naturen er Norges viktigste reiselivsprodukt, og noen av de ypperste naturkvalitetene vi har finner du i nasjonalparker og verneområder. Vernet natur har, fått spesiell beskyttelse for at naturområdene skal bevares for framtida. Verneområdene er likevel ikke «museumsnatur» som skiltes med «adgang forbudt» eller «ikke forstyrr». I Miljødirektoratet er vi opptatt av å legge til rette for at folk skal kunne bruke naturen vår også i nasjonalparker og verneområder. Samtidig må bruken av den vernede naturen være slik at den ikke er til skade i det lange løp. Vårt mål er å kombinere vern med fornuftig og bærekraftig bruk. Geiter er sosiale og morsomme dyr. Anne Karin Hatling er budeie. Foto: Petter Solheim Programmet «Naturarven som verdiskaper» har gjennom flere år vist hvordan verneområder og andre viktige naturområder kan være en ressurs i samfunnsutviklingen uten å gå på bekostning av de verdiene naturen selv representerer. Gjennom programmet, som Miljødirektoratet koordinerer, forsøker vi å legge til rette for verdiskaping og etablering av arbeidsplasser basert på naturen som «produkt». Foto: John Petter Reinertsen. I dette bilaget gir vi deg eksempler på hvordan dette er gjort i et utvalg av de 15 prosjektene som har vært del av verdiskapingsprogrammet. Vi ønsker deg god lesing. Foto: Stine Karlsen. Foto: Petter Solheim Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet Prosjektene i Naturarven som verdiskaper 1. Villreinen som verdiskaper 2. Fugleturisme i Øst- og Midt-Finmark 3. Sykkelturisme i Saltdal 4. Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndelag 5. Vidda Vinn innfallsporten til Hardangervidda 6. Økosystem Dokkadelta 7. Fra fjord til fonn Folgefonna 8. Verdiskaping skjer i møtet Nærøyfjorden og sakte samarbeid 9. Sørnorsk kystnatur kommunene Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal 10. Varnjargga Varanki Varangerhalvøya 11. Norges nasjonalparklandsbyer 12. Kystarven kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund og Gulen 13. Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell 14. Mellom fjell, fjord og folk Luster kommune 15. Skatter for fremtiden Hele bilaget er en annonse for Miljødirektoratet. Distribueres med Aftenposten august 2013 Svarer på spørsmål om innholdet: Bente Rønning Telefon: / E-post: bente.ronning@miljodir.no Miljødirektoratet på Facebook: Miljødirektoratet på Twitter: Bli med på en sakte vandring med bygdeverten. En sakte opplevelse gir tifold tilbake Bli bergtatt i verdens lengste tunnel, padle lydløst i smaragdgrønt vann, og gå høyt til fjells på stølsbesøk. Opplevelsene står i kø om du besøker verdensarven. Foto: Stine Karlsen. Høyt over fjorden ligger Stigen gård og smykker seg med omgivelsene. prosjektleder: Mikael Blom mikael.blom@markedsmedia.no salg: Ikra Raja og Mikael Blom Wellhavens gate 6A 1530 Moss tekst: Anne-Lise Aakervik grafisk form: Johnny Thoresen trykk: Schibsted Trykk AS repro: JMS Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent mattis Omdal. Foto: Hege Strømme. Området Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Sognefjorden er et av topp fem reisemål for cruisetrafikken som kommer til Norge. En bransje som dyrker gjennomreisen og som har kort liggetid i havn. SAKTE er et slags motsvar mot dette, og søker gjester via andre kanaler enn cruisebåtene. Vi har innsett at Norge er for spesielt interesserte, sier Stine Karlsen, som er daglig leder i SAKTE. Få områder i Norge kan måle seg med dette området. Her stuper fjellsidene rett ned i fjordene høyt over svever stølene med geiter, sauer og spektakulær utsikt. SAKTE er et barn av Verdensarv Nærøyfjorden og skal løfte frem de unike produktene som har utspring i de som lever her og tar vare på området. Vi tilbyr de unike opplevelsene man må bruke tid på; langsomme kajakkopplevelser eller vandreturer fra 3 7 dager. Det er spesielt å være lenge på et sted da får man en annen forståelse for både stedet og de som bor her. Til oss kommer du ikke om du skal se det hele på en dag. Bergtatt er et slikt tilbud her opplever du verdens lengste tunnel, Lærdalstunnelen, fra innsiden med dyktig guide, veien tilbake går over fjellet langs den gamle ferdselsåren, enten per bil eller sykkel. Eller hva med en kombinasjon av stølsbesøk og båttur på fjorden? Nøkkelen for å lykkes er samarbeid. I tillegg må man ønske det fra sentralt hold. I et verdensarvområde kan man kanskje ikke si ja til alle cruiseskipene som ønsker å komme. Og man må vurdere om det å bygge ut cruisehavnen er forenelig med den statusen dette området har fått, sier Stine Karlsen. Navlesmykket i fjorden Ytterst på spissen av Undredalshalvøya, der Nærøy- og Aurlandsfjorden møtes, ligger Stigen Gard, hvilende høyt oppe på en frodig fjellhylle, som et lite navlesmykke midt inne i Nærøyfjorden verneområde. Her har Dee Cunningham og Hege Strømme skapt et hjertevarmt sted hvor de byr på storslagen utsikt og sakte opplevelser. For å komme hit er det padlekraft og bruk av føttene som teller. De lokker med vedfyrte badestamper på kanten av stupet, mektig landskap, fjellturer og langbord ute med mat tilbredt av lokale råvarer og egendyrkede grønnsaker på fat. For oss er det å leve i pakt med naturen og leve enkelt svært viktig, sier Dee Cunningham, som i sommer har satt opp ei løe på gården, med egenhogd tømmer og saging. Vi er ikke alltid avhengig av den nyeste teknologien og mest penger for å ha det godt. Det å skape noe og leve av det er også tilfredsstillende. Det er viktig å være klar over alle ressursene som eksisterer i oss. Sterke opplevelser Tidlig sol og fruktbar jord gjør Stigen til en ideell plass å dyrke økologiske grønnsaker. Grønnsakshagen er tunets hjerte. Den gir føde for både kropp og sjel, for øyne så vel som gane. Det er kort vei fra jord til bord på Stigen. Innmarken rundt tunet holdes i hevd ved slått og med en liten flokk med villsau på beite. Folkene på Stigen gard deler med hjertet alt dette. Her kan du hvile støle vandremuskler og bare være i naturen. SAKTE: Sakte kan kombineres med fjellopplevelser fra sjøen. Foto: Action Photo. Geitost er bygda Undredal sitt varemerke. Anna Karine Marstein er en av produsentene.

3 4 5 På lag med naturarven Nasjonalparkar og verneområde kan spele ei stor rolle som attraksjonar i reiselivssammenheng, men det er viktig å finne balansegangen mellom vern og bruk. Dette er målsettinga med programmet «Naturarven som verdiskaper» som er eit samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Vi samla statsrådane Bård Vegard Solhjell (SV) og Liv Signe Navarsete (SP) til spørsmålsrunde om programmet. Solstien ved Rjukan ble steinsatt i Denne stien bringer både to og firbeinte raskt opp til høyfjellet, uten å ødelegge naturen. Steinsatte stier Små føtter, ingen hindring i steintrappa. Foto: Olav Vaa. Vidda Vinn Vidda Vinn er ett av femten prosjekt i Naturarven som verdiskaper og er et samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn kommune samt Telemark fylkeskommune. Vidda vinn er på Facebook. Som et smykke ligger steinene innover skogbunnen og vidda. De er nennsomt lagt ned av fire sterke sherpaer fra Nepal og sørger for skånsom bruk av naturen, men like fullt store opplevelser. Med tålmodighet, kun nskap og blikk for stein og natur har de fire nepalske håndverkerne skapt en nydelig steinsatt sti til toppen av Falkeriset, som ligger 1096 meter over havet i Rauland, Vinje kommune. Stien gjør det mulig for nær sagt alle å gå den 1,5 km lange veien til toppen samtidig spares terrenget for slitasje. Dette vinner alle på naturen, folket og miljøet. Prosjektleder Borghild Krossli sier stien vil bety mye for både lokalbefolkningen, hyttefolket og reiselivet i området nå kan både gamle og unge, spreke og mindre spreke komme seg opp på Falkeriset. Mange tar turen til Rauland fordi de har hørt om den flotte stien, og det gir ringvirkninger til andre næringer også. Men vi hadde ikke klart det uten det gode samarbeidet vi har hatt med grunneierne som har vært utrolig positive til prosjektet. Prosjektet er en del av Vidda Vinn, som satser på naturvennlig tilrettelegging for sommerturister i randområdene utenfor Hardangervidda nasjonalpark. Fire kunstnere Fire sherpaer fra Nepal er hyret inn for å bearbeide tonnevis med monstersteiner, og gjøre dem om til turistvennlig tråkk. Borghild Krossli er svært takknemlig for jobben de gjør. Det er stor stas, vi hadde ikke klart det uten dem. De er både raske og effektive. Og de har en kunnskap som til dels har blitt borte i Norge i dag. Vi benytter maskiner til slike jobber, men dsse bruker håndmakt, slegge og meisel for å flytte og dele steiner. Og det er naturligvis et mer skånsomt inngrep i naturen, som Foto: Olav Vaa. Falkeriset er en populær topp i Rauland gikk denne stien i fjor enda flere i år. Foto: Trond Stegarud også er viktig i denne sammenhengen. Sommeren 2011 arrangerte Vidda Vinn et kurs for de som ønsket å lære steinsetting av sherpaene. Over 15 deltagere fra området fikk et innblikk i hvordan de kan dele stein, lage flotte vannrenner og steintrapper. Kompetanseoverføring er også en viktig del av prosjektet. Sherpaene steinsatte også Solstien ved Krossobanen på Rjukan i Dette er den korteste veien fra Rjukan til Hardangervidda opp steintrappene. Til topps Og i august 2013 starter de på de 200 siste meterne opp Gaustatoppen fra utgangen ved Gaustabanen, via Turisthytta og opp på toppen. Dette er et samarbeidsprosjekt med Tinn og Rjukan Turlag, Gaustabanen og Vidda Vinn, der vi også har fått støtte fra Sparebankstiftelsen. Her skal vi nå «rydde» opp og lage en trapp av steinene som allerede ligger der. Å gjøre denne siste delen mer tilgjengelig vil føre til at mange flere vil kunne nå toppen. Vi ser at god tilrettelegging i naturen gir god effekt på mange områder. Langt flere folk kommer seg ut på tur, noe som igjen er bra for folkehelsa, sier Krossli. Så det er en Vinn Vinn situasjon for alle. Det har vore eit mål i programmet å skape verdiar i distrikta med utgangspunkt i verneområde som nasjonalparkar og landskapsvernområde. Kva for moglegheit ligg for verdiskaping knytt til natur og verneområda? Begge to: Vi bygger på den breie verdiskapinga. Det inneber at vi i utviklingsarbeidet sørgjer for å bygge opp om både miljø-, sosiale-, kulturelle og økonomiske verdiar og ser dei i samanheng. Solhjell: Mange turistar, og særleg dei utanlandske, vil oppleve norsk natur, og potensialet for verdiskaping er stort. Nasjonalparkane profilerer Noreg som naturopplevingsland og skaper arbeidsplasser. Mellom anna er det ein aukande marknad for guida turar, aktivitet med instruktør og turar der ein kan sjå fugl, kval og andre dyr. Samtidig må vi sørgje for at den auka turismen i verneområda skjer på naturen sine premissar. Navarsete: Natur- og kulturbasert reiseliv er ei global vekstnæring. Nasjonalparkar og verneområde kan spele ei stor rolle som attraksjonar i reiselivssamanheng. Vi må finne balansegangen mellom vern og bruk. Utvikling av unike opplevingar i naturen, levande bygder og vidareutvikling av mattradisjonar kan saman gje norsk turistnæring god konkurransekraft. Kva for utfordring ligg i verdiskaping knytt til dei same områda? Solhjell: Auka ferdsel og bruk kan kome i konflikt med verdiane vernet skal beskytte. Utfordringa er å ta vare på naturverdiane så dei blir like gode i framtida. Viss vi ikkje klarer det, blir ikkje verneområda attraktive besøksmål og vi kan undergrave dei verdiane reiselivsnæringa for ein stor del er avhengige av. Difor lager vi planar for korleis kvar nasjonalpark best kan ta imot dei besøkande. Vi har auka budsjetta til forvaltning av verneområda kraftig. Vi har tilsett nasjonalparkforvaltarar og har lagt forvaltningsmyndet til styrer beståande av mellom anna ordførarar som kjenner verneområda sine godt. Navarsete: Det er mange utfordringar knytt til tilhøvet mellom vern og verdiskaping. For meg er det viktig at vi kjem opp av skyttargravene og har ein reell dialog for å få auka forståing for kvarandre sin ståstad, og for å komme fram til gode og akseptable løysingar. Kva for erfaringer og svar har Verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» gitt om verdiskaping basert på natur og verneområde? Solhjell: Verdiskapingsprogrammet har gitt større forståing hos næringsaktørane for verneverdiane og kva som skal til for å ivareta desse, men og større kunnskap i forvaltninga om næringa sine ønske og vilkår. Ulike interesser har fått større respekt for kvarandre. Auka lokal verdiskaping gir auka lojalitet og forståing for vern og verneverdiar. Dermed får naturverdiane fleire ambassadørar, og det er positivt Navarsete: Prosjekta tek utgangspunkt i lokale og regionale særtrekk. Gjennom eit nasjonalt perspektivet har dei fått inspirasjon og ny kunnskap som gjer dei betre i stand til å løyse nye utfordringar. Dei har fått løfte blikket frå det dei driv med sjølve og fått sjå at deira lokale verdiar er av nasjonal og internasjonal verdi. Kva for resultat frå programmet vil de trekke fram som særskild vellykka? Navarsete: Kvart prosjekt har si særeigne historie og alle har lukkast på nokre område. Gjennom programmet ser eg at naturverdiane er ein viktig ressurs for å skape arbeidsplassar og levedyktige næringar i distrikta. Luster kommune arbeidar med ein heilskapeleg og langsiktig satsing på økt verdiskaping rundt dei 14 verneområda som til saman utgjer 52 prosent av kommunen. Prosjektet bidreg til næringsutvikling knytt til verneområda, samtidig som naturverdiane vert tekne vare på. Gjennom produktutvikling, marknadsføring og samarbeid ønskjer prosjektet «Vidda Vinn» å sette Hardangervidda på kartet, slik at både villreinen, grunneigarane, næringslivet og lokalbefolkninga rundt vidda blir vinnarar. Solhjell: I Finnmark har «Naturarven som verdiskaper» gjennom to prosjekt jobba systematisk med fugleturisme og fått næringslivet til å sjå den internasjonal attraksjonen dei har i sitt nærmiljø. Eg vil og trekke fram Økosystem Dokkadelta sitt nytenkande arbeid med kunst og isskulpturar for vise fram ferskvatn og våtmarker som attraksjonar. Korleis vil departementa bruke erfaringane frå Verdiskapingsprogrammet i vidare arbeid? Solhjell: Vi vil bruke erfaringane frå dei 15 prosjekta aktivt. Vi skal halde fram å bygge tillit, respekt og kunnskap om kvarandre sin ståstad. Mange fleire bør få ta del i erfaringane. Defor har vi ein erfaringskonferanse i Oslo 21. november. Regjeringa arbeider med ein Nasjonal strategi for verdiskaping basert på naturog kulturarven og vil i denne samanfatte erfaringa frå verdiskapingsprogrammet for naturarven. Navarsete: I mange typiske distriktsområde er ressursar knytt til natur- og kulturarven ein føresetnad for arbeidsplassar, næringsutvikling, attraktive lokalsamfunn. Frå Kommunal- og regionaldepartementet si side arbeider vi med ei eiga fjellsatsing fordi vi ser at dette er område med særlege utfordringar, ut frå eit distriktspolitisk perspektiv. Vi har nett lyst ut nye midlar gjennom verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parkar, og vi har ei rekkje spennande prosjekt i bulystsatsinga som handlar om verdiskaping og omdømebygging knytt til natur- og kulturverdiar. Også andre departement bidrar til ei samansett, men heilskapleg satsing på lokal samfunnsutvikling og verdiskaping basert på natur- og kulturressursane våre, ikkje minst tiltaka i handlingsplan for kultur og næring.

4 6 7 Annonse Kunnskap for livet Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi, bærekraftig utvikling og bruk og vern av naturressurser. Fagområdene ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er helt sentrale i møtet med disse utfordringene. Marit Hellan og Gunn Anita Totland fra Lierne nasjonalparksenter gransker ei nylig ødelagt maurtue. Det er bjørnen som har vært på ferde for å få tak i lekkerbiskene. Kurs for bjørneredde! Er du redd for bjørn når du er ute i naturen? Nå kan du få hjelp gjennom et kurs i bjørnefobi arrangert av Rovdyrsenteret i Namsskogan Familiepark. Namsskogan Familiepark har både jerv, bjørn, ulv og gaupe i parken, og gjennom det relativt nyoppretta Rovdyrsenteret i parken skal de sørge for at besøkende får politisk nøytral og forskningsbasert informasjon om rovdyrene våre. Bjørn Henrik Johansen er naturveileder i familieparken og rovdyrsenteret. Vårt mål er å kunne gi sikker informasjon om hvordan rovdyrene lever i naturen vår. Dette er et tema som i enkelte områder er svært betent, og det er mye følelser involvert. Vi skal derfor formidle om alle sider ved det å ha rovdyr i naturen. Også konfliktsidene. Vi har foreløpig hatt stor suksess med rovdyrskolen for 5. klassinger i fylket. Her lærer de hvor og hvordan de store rovdyrene lever og hvordan man opptrer om man skulle møte et av dem ute. I tillegg har vi aktiviteter i parken, og man får se dyrene på nært hold. I høst arrangerer Rovdyrsenteret et kurs for de som har bjørnefobi. Man skal kunne gå ut i naturen selv om det lever bjørn der. Det er derfor fint å vite hvordan bjørnen opptrer. Dette gjøres i samarbeid med psykolog, sier Johansen. Dette prosjektet går inn i «Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndelag». For mer informasjon: Inn i bjørnens rike «Magiske Lierne i Nord-Trøndelag er i dag et av Norges mest bjørnetette områder. Likevel skal det mye til for at du møter en. Men sporene finner du, og du trenger ikke lete lenge. Jeg kjenner det litt i magen for kloremerkene på treet levner ingen tvil om at her har det vært en bjørn på ferde. Litt lenger frem på stien ser vi bitemerker og en maurtue er endevendt i jakten på proteiner. Og det er ikke så lenge siden, sier Gunn Anita Totland, som jobber som naturveileder ved Lierne Nasjonalparksenter. Vi er ute og går i bjørnens rike. Et tilbud som Lierne Nasjonalparksenter tilbyr voksne og barn og som tar de med inn i et av Norges mest bjørnetette områder. Her kan du fra tidlig vår finne tegn på at bjørnen lever sitt liv. Det være seg fotspor, kloremerker, bjørnebæsj eller andre tegn bjørnen setter etter seg. Men utsiktene til å se bjørn er dessverre dårlige. Likevel er det med spenning jeg går etter de to naturveilederne inn i skogen. Skape opplevelser og vekst Prosjektet er en del av Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndelag. Sammen med to andre aktører, Visit Bjørgefjell og Namsskogan Rovdyrsenter, er dette et prosjekt som skal bidra til å gjøre dagens rovdyrutfordringer i Indre Namdal til en opplevelsesnæring som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene, uten å ødelegge naturressursene og miljøet. Indre Namdal ved svenskegrensa er nemlig et av de få stedene i Norge der alle de fire store rovdyrene går fritt i naturen (bjørn, gaupe, jerv, streifdyr av ulv). Stor suksess I første omgang har besøkene i bjørnens rike har vært en stor suksess som et tilbud til 7. klassinger i hele fylket. Da kommer klassen enten på dagstur eller overnattingstur og deltar på et program som inkluderer informasjon, sporleting og villmarksrebus de skal vite hvordan det er å leve med rovdyr. I tillegg kan de overnatt i villmarkscamp. I perioden 13. mai til 20. juni har 800 unger tatt del i dette i år. Vårt oppdrag er å gi kunnskap om bjørnen, sier Marit Hellan som er daglig leder i nasjonalparksenteret. Vi legger ikke skjul på at det finnes konflikter mellom rovdyr og næring, men vi skal informere korrekt og riktig. Vi ser at dette kan gi arbeidsplasser i form av opplevelsesprodukter. Vi vet at også voksne folk vil betale for en slik opplevelse og det er dette som nå er under utvikling gjennom Naturarven som verdiskaper. Markerer revir Men tilbake til stien vi går på. Her går bjørnene jevnt og sporene de etterlater seg er godt synlige. Gunn Anita peker på et lite furutre som ganske enkelt er brukket i to av en bjørn. De fleste av markeringene ble nok gjort i vår, når de kom ut av hiet. Men på sommeren er bjørnen mest opptatt av å skaffe seg mat. Den spiser både bær og urter, samt maur i store mengder. Verken Gunn Anita eller Marit har sett bjørn selv om de altså har vandret i dette terrenget i lang tid. Det handler om å være på rett plass til rett tid, og det sier noe om at bjørnen slettes ikke er så enkel å se, selv om man gjennom media skulle tro at den er over alt. Bjørnen er et streifdyr og kan vandre langt. Av 40 registrerte bjørner i Nord-Trøndelag i 2011 vet vi at 35 av disse var innom Lierne. Er det bjørn her? Det er satt opp to viltkamera i området, og vi skifter minnebrikker. Kanskje har Dette treet får jevnlig besøk av brunbjørn som markerer på det. Det skjer helst om våren, sier Marit Hellan. Denne krabaten er fotografert med viltkamera da han vandret forbi et par dager etter at vi var der. Imponerende syn, og spennenden å vite at de er i nærheten. det vært bjørn her nylig? Kloremerker på trærne rundt lover godt. Og når vi sjekker innholdet får vi bjørnen rett i fanget. Ikke bare en, men flere. To dager før vi kom var de på pletten og markerte på treet som kameraet sikter mot. Sjansen for å se bjørn er dermed ganske stor, om ikke akkurat mens du er i skogen. Men bare det å vite at den tråkker rundt på de samme stiene og mest sannsynlig følger med når du er her ute gjør inntrykk. og verdifulle opplevelser i nordtrøndersk natur» består av fire delprosjekter. 1 Fire store rovdyr bjørn, gaupe, jerv, streifdyr av ulv. Delprosjektet skal hjelpe regionen til å bli den beste i Norge på å tilrette legge for rovdyropplevelser og formidle kunnskap om rovdyr. 2 Sørsamisk kultur. Målet er å utvikle to konsepter: «Destinasjon Dærga» i Røyrvik en arena for formidling av sørsamisk kultur og tradisjoner, og «Rein og Godt» som handler om samiske kulturopplevelser og håndverk. Wilks Design (se wilksdesign.no) bruker sør-samisk håndverkstradisjon og skaper moderne og spennende klær og smykker av naturprodukter. 3 Fuglekikking ved fjorden. Her etableres landets første «bastion» for fuglekikking med utgangspunkt i miljøet i Verdal. Trondheimsfjorden har et stort mangfold av arter innenfor et lite geografisk område. 4 Begge foto: Anne-Lise Aakervik. Gjennom Wild Norway har prosjektet tatt tak i et viktig tema innen naturbasert reiseliv, nemlig salg av opplevelser. Se www. wild-norway.com for mer informajson. Våre viktigste bidrag til bedre miljø er gjennom utdanning av kandidater, forskning og formidling. Vi leverer kandidater og kompetanse til alle deler av samfunnet hvor det arbeides med miljøspørsmål, for eksempel i kommuner, fylker, departementer og statlige etater, samt private bedrifter og interesseorganisasjoner. Undervisning, forskning og formidling innen grunnleggende biologi og økologi, fornybar energi, naturbasert reiseliv, naturforvaltning og skogvitenskap finner du ved UMB. Vi tilbyr bachelor- og mastergrad, i tillegg til forskerutdanning (PhD) og etter- og videreutdanning. Ved universitetet tilbyr vi i alt 17 bachelorprogrammer og 43 masterprogrammer, samt ettårig grunnstudium og frie realfag. Et lite utdrag av våre miljørelaterte utdanninger inkluderer: Fornybar energi, Naturbasert reiseliv, Naturforvaltning, Skogfag og Økologi. En naturlig arbeidsdag Biologisk mangfold, konsekvensutredninger, vassdragsforvaltning, rødlistede arter, kommuneplaner, botanikk, rovvilt og forvaltningsplaner, dette er bare noen av temaene jeg har arbeidet med de siste årene, sier Honorata Gajda, som har mastergrad i naturforvaltning fra UMB. Gajda har arbeidet i offentlig forvaltning og i miljøvernorganisasjoner. Kombinasjonen av biologisk kompetanse, forvaltning og erfaring fra saksbehandlingsprosesser gjør at jeg har fått god innsikt i norsk miljøforvaltning. At hun valgte et universitet med miljøfokus var ikke helt tilfeldig. Jeg ønsket å jobbe for å ivareta naturen, forhindre ødeleggelse og overutnyttelse av miljøet og bidra til en bærekraftig forvaltning av våre begrensede naturressurser. Litt ideologisk kanskje, men sant, alle vil jo redde verden! Ved UMB fant hun sitt faglige hjem Jeg ville studere noe som hadde med forvaltning av naturressurser å gjøre. I tillegg er jeg veldig glad i økologi og biologi. En fremtidig jobb der man med sin kunnskap kan bidra til å forhindre naturødeleggelse var noe jeg fant veldig meningsfylt. Mer informasjon: Det er for tiden vel 4500 studenter og 1200 ansatte ved UMB. Fra 1. januar 2014 er Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap slått sammen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU. Honorata Gajda har en master i økologi og naturforvaltning. UMB er jo også kjent for sitt særdeles gode studentmiljø. Finner inspirasjon i naturen Som økolog fascineres jeg av samspillet i naturen, interaksjoner mellom arter og hvordan de påvirker hverandre på godt og vondt. UMB-studiene var perfekt for meg, og har gitt meg et godt fundament for videre arbeid med miljøspørsmål. At hun trivdes ved UMB har også sammenheng med faglig innhold og forelesere. Inspirerende og dyktige forelesere med et smittende engasjement. Du får ikke lyst til noe annet enn å restaurere ødelagte naturområder etter kurset i restaureringsøkologi. Og etter insektkurset går alle med nesa i gresset på leting etter småkryp, og da er det ikke noe som er mer fascinerende. I tillegg ser jeg at min bakgrunn fra Ås vurderes som seriøs og relevant av arbeidsgivere. Jeg skulle ikke vært foruten studietida på Ås. Her er det alltid mye som skjer, alltid noe å henge seg på, et drøss med studieorganisasjoner, kor, revyer, Uka i Ås, miljødiskusjoner, det er rett og slett vanskelig å ikke være sosial. Her får du gode venner og et fantastisk nettverk.

5 8 9 En av attraksjonene langs stien til Formokampen er gamle fangstgroper for villrein. Foto: Maj Britt Svastuen Foto: Maurizio Biancarelli Norge har er spesielt ansvar for å ta vare på villreinen, som det eneste landet i Europa med en villreinstamme. På historisk jaktgrunn Fuglekikkerens Foto: Tormod Amundsen/Biotope Flygende praktærfugler, tatt fra Steilnes, ved fuglekikkerskjulet. Bildet er tatt i Mars, som er en fantastisk tid i Varanger, med nordlys om natten og massevis av fugler både i fuglefjellene og på sjøen. På Putten seter i Rondane står Maj Britt og Hans Svastuen klare til å gi deg en riktig god naturopplevelse. Naturen er storslagen, og aktivitetene mange. En av attraksjonene er en mengde fangstgroper for villrein som ligger langs stien opp til Formokampen (1428 moh) i Rondane. Disse fangstgropene ble for to år siden satt i sammenheng med et stort fangstanlegg for villrein på toppen. I dag er dette en turistattraksjon som forteller om bruken av området for mer enn tusen år siden, sier Svastuen som også er styreleder i Nasjonalparkriket Reiseliv AS. I sommer har Putten seter guidede turer til Formokampen. Siste mulighet er 31. august og 12. september. Turen gir innholdsrik informasjon om blant annet villrein, fangst og samfunn gjennom flere tusen år. Det hele toppes med flott utsikt til «hele» Jotunheimen og Rondane. Herfra kan man se hele fjelltopper som alle er over 2000 meter høye. Bare i Norge Anlegget består av 14 steinmurte fangstgroper, rester etter buestillinger og et massefangstanlegg. Anlegget er trolig fra jernalder eller middelalder. I Frankrike har de oppdaget år gamle hulemalerier som viser at villreinen en gang levde i store deler av Europa sammen med hulebjørner, urokser og mammuter. Norge er i dag det eneste landet i Europa hvor det fortsatt lever villrein, og i Rondane finnes det levedyktige bestander av den opprinnelige ville fjellreinen. Nå er dette anlegget en del av prosjektet «Villrein som verdiskaper». For reiselivsaktørene på Høvringen og rundt Formokampen har restaurering og merking av stier opp til toppen og nå fokuset på villreinfangst blitt en attraktivitet som beriker tilbudet de allerede har på setra. Aktivt reiseliv Et aktivt, nysgjerrig og nyskapende reiseliv er en suksessfaktor om man ønsker verdiskapning i randområdene noe Nasjonalparkriket Reiseliv AS er et godt eksempel på. Mange krefter har trådt til for å få skaffet midler til gjennomføring av tilrettelegging av stier, siktskive, nye guidede turer og mye mer. For reiselivet betyr det mye at vi får et helhetlig tilbud der stiene blir tilrettelagt, kompetanseheving av guider av SNO, vi får gitt opplæring og støtte til gjennomføring. Slike aktiviteter og tilbud av god kvalitet er viktig for videreutvikling av reiselivet og for å få tak i nye grupper, sier Maj-Britt Svastuen. Foto: Maria Kampeseter Maj Britt og Hans Svastuen på Putten seter i Rondane byr på natur og kulturhistorie. Har du en drøm om å se praktærfuglen på nært hold? Eller polarlomvien i store kolonier, fugler som du stort sett bare treffer på den nordlige halvkule? Da er Varangerhalvøya ditt paradis. eldorado Annonse Villreinen som verdiskaper Fangstgroper bygges i unikt fjellområde Varangerhalvøya er Europas nordligste punkt. Her finnes nordlig taiga, tundra og arktisk kystlinje som er med på å gjøre halvøya til et eldorado for arktiske fugler og følgelige et perfekt sted for fugletitting gjennom hele året. På forskjellige steder kan man se sjeldne arter som lander på vei nord- eller sørover og som har denne halvøya som sin hekkeplass. Dette har reiselivsaktører og fugleinteresserte sett verdien av. Aktører på Varangerhalvøya satser nå som den første regionen i Norge målretta på en helhetlig tilrettelegging med tanke på fugleturister og naturinteresserte. Steilnes fuglekikkerskjul. Nye opplevelser Byggingen av fuglekikkerskjul og vindskjul på flere sentrale steder på halvøya har gjort det enklere og morsommere å se på det fantastisk varierte fuglelivet som åpenbarer seg her gjennom vår, sommer, høst og vinter. Sentral i dette arbeidet gjennom fire år har Tormod Amundsen, arkitekt og fugleelsker i Biotope vært, som har designet skjulene og bidratt til at de er satt opp. Fem fuglekikkerskjul er på plass i Varanger allerede, fra Vadsø havn til Vestre Jakobselv til og med et flytende fuglekikkerskjul er bygd i Båtsfjord med stor suksess, og nye kommer til fortløpende. Skjulene er satt opp på de beste stedene - ofte svært tilgjengelig for folk flest, likevel uten å forstyrre fuglene. Steilnesskjulet, som ble åpnet like før jul er et samarbeid med Nasjonale Turistveier. Det har gjort at flere får oppleve gleden av fugletitting, med kort vei å gå fra bilen. Foto: Tormod Amundsen/Biotope Kompetanseheving Sentralt har kompetanseheving for mindre turistbedrifter i regionen. Her har de fokusert på å øke kompetansen på fugl og fugleturisme hos de ansatte i bedriftene. Fugleturister er et kresent publikum. Det legges også til rette for at det lokale fuglelivet blir mer synlig i nærområdet. Dette er ledet av Fakta: «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark» er et kompetanseprosjekt for nærmere 30 mindre turistbedrifter i regionen. Varnjargga-Varenkinniemi-Varangerhalvøya har som mål å bidra til at naturarven på Varangerhalvøya blir en ressurs i lokal og regional utvikling på en bærekraftig måte. Begge prosjektene er med i verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» ledet av Miljødirektoratet. Bjørn Frantzen, Bioforsk, og har vært meget vellykket. Hele Varangerhalvøya er gjennomgått med tanke på å finne de beste områdene for fuglekikking, det har betydd utstrakt samarbeid mellom kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord og fylket. Og med felles fokus på muligheter og drahjelp fra Miljødirektoratets program Naturarven som verdiskaper at Varangerhalvøya til et enda bedre sted å se sjeldne fugler på. Prosjektet «Villreinen som verdiskaper» tar utgangspunkt i villreinens unike posisjon i norsk natur og kulturhistorie. På ny skal det lages fangstgroper på Dovrefjell. Denne gang ikke for å fange rein, men for at Norsk Villreinsenter nord, skal vise dagens mennesker hvordan gropene så ut og ble brukt, den gang de var en viktig næring i regionen. Dovrefjell er et unikt kulturlandskap, også i global sammenheng. Derfor arbeides det for å få Dovrefjell- Sunndalsfjella, sammen med Rondane og Reinheimen, inn på UNESCOs verdensarvliste, noe som vil være et viktig redskap for en bærekraftig utvikling av bruken av området. Norsk Villreinsenter er stolt over nok en gang å samarbeide med arkitektkontoret Snøhetta AS i utviklingen ved villreinsenteret på Hjerkinn. Denne gangen er det fangstminneparken som står for tur. Dette skal bli et aktivitetsområde hvor den gamle jakt- og veidekulturen er i fokus. Steinmurer og jordgravde fangstgroper, falkefangstanlegg og boplasser er noe av det som skal rekonstrueres. Anlegget skal stå ferdig i løpet av 2015 og har blitt mulig gjennom finansiering fra prosjektet «Villreinen som verdiskaper», som er en av pilotene i verdiskapningsprogrammet «Naturarven som verdiskaper. Det er prosjektet «Villreinfangsten som verdensarv» som var initiativtaker til piloten og som er prosjekteier. Ett av hovedmålene er å Foto: Diephotodesigner viewpoint SNØHETTA. arbeide for tilrettelegging og formidling av villrein, villreinfangst og fangstminner i samspill mellom næringsaktører innen reiseliv, lokalsamfunn, forvaltningsmyndigheter og kunnskapsinstitusjoner. Dette er: Formidlingstiltak for barn og unge med formål om å aktivt bidra med kunnskapshevning om villrein, villreinfangst, nasjonalparker og utfordringer med å ta vare på villreinens leveområder. I regi av inasjonalparker, Lesja og Dovre kommune. Digital tilrettelegging og formidling, blant annet i regi av Lesja kommune. Bruk av moderne teknologi kan redusere behovet for fysiske inngrep i naturen. viewpoint SNØHETTA. Utkikkspunkt på Tverrfjellet som har blitt en stor attraksjon på få år. En rekke steinheller underveis forteller deg Dovrefjells historie gjennom de siste år. Foto: Dennis Alekseev For mer informasjon om «Villreinen som verdiskaper» kontakt Anne Lise Fløttum på tlf. Tlf , eller mail: anne-lise.flottum@lesja.kommune.no

6 10 11 Annonse Luftig og grønt for lam fra Lofoten Du får vidt utsyn fra fuglereiret som er laget av Olaf Henke og Hans Magne Lund. Små møtesteder Foto: Inga Dansberg. Lofotens grønne lier og hvite strender tiltrekker seg både folk og fe. Nå skal nye vegetasjonskart dokumentere beitekvaliteten for lofot-lam. For beitekartlegger Per K. Bjørklund fra Skog og landskap er det utfordrende, men likevel moro å være med på kartleggingen av lofot-beitene. Alle foto: Skog og landskap med naturen Foto Inga Dansberg Stolen Hugin og Munin laget av Ingela og Lars Agger. Dokkadelta Økosystem Dokkadelta er vassdragsnaturen Synnfjell, Etna, Dokka og Randsfjord i kommunene Nordre Land, Søndre Land og Etnedal. I økosystemet ligger Ramsarområdet Dokkadeltaet, to fredete elver, flere naturreservater, en bit av Langsua nasjonalpark og kommunesentrene Bruflat, Hov og Dokka. Vandrer du i Land og Etnedal i Oppland fylke, kan du stanse opp og møte både kunst og natur ved en av de mange erfaringsstolene som er satt ut i området. Økosystem Dokkadelta er et unikt vassdragsområde med et rikt artsmangfold. Når sårbare naturområder skal gjøres mer tilgjengelige for mennesker, må man gå varsomt frem. I dette området har de valgt en kunstnerisk tilnærming. I verdiskapingsprosjektet Økosystem Dokkadelta våtmark i en ny tid, har vi utviklet kunst i natur utstillingen «Erfaringsstoler» som man kan finne i mange forskjellige natur-rom og som skal oppmuntre mennesker til å bruke tid i naturen. Det sier Inga Dansberg som er prosjektleder. I samarbeid med kunstnere har vi funnet naturrom der kunstneren har fått i oppgave å tilføye en stol som kommuniserer med følelsene man får i denne naturtypen. Slik har erfaringsstoler blitt til små møtesteder med naturen. Gjennom kunnskap og kunst ønsker vi å gjøre mennesker mer nysgjerrige på natur. Natur som gir utsikt og innsikt. Mangfold Erfaringsstolene er å finne i ulike naturrom fra Synnfjell i nord til Randsfjorden i sør. Mangfoldet av naturrommene presenterer den norske våtmarksarven og nordisk vassdragsnatur. De forteller historiene om naturen gjennom årstidene og om forholdet mellom menneske og natur. De står der hele døgnet og er tilgjengelige for den som ønsker å gå turen. Naturen har ingen åpningstider, sier Dansberg. Stedene erfaringsstolene står på krever at man går en tur det er heller ikke plass til mange mennesker samtidig på stedet, men de som besøker stolene kommer ofte igjen opplevelsene endrer seg i takt med årstidene, med vær og vind. Et møtepunk Vi håper at dette er starten på et skapende møte mellom menneske og natur som er med og utvikler en godhet overfor naturen. Erfaringsstoler i Økosystem Dokkadelta er vår våtmarksutstilling. Vi ønsker velkommen til vær og vind, til lukten av myr og blomst, til brusende bekker og svevende utsikter, til eldgamle skapninger og vingeslag i luften, sier Inga Dansberg. Hvilestund på maurryggen. Maur er laget av Simon James Eide. Bølgen står i vannkanten og venter på deg. Den er laget av Olaf Henke og Lars Agger. Foto: I. Agger. Foto: I. Dansberg. Foto: O. Henke. Lomsdalselva gir deg mulighet til å filosofere over fiske. Ingela og Lars Agger har laget stolen. Om sommeren dekkes Lofoten av turister. Noen nyter solen og et glass hvitvin på bryggekanten i Svolvær, andre besøker vikingmuseet på Borg, mens andre igjen surfer i bølgene på Unstad. I århundrer har mennesker og dyr befolket flatene og fjellsidene i områdene rundt surfecampen, og gode beiter har fått utvikle seg gjennom lang tids bruk. Markedsføringen av merkevaren Lofotlam fremhever nettopp de gode beitene. Skog og landskap fikk i oppdrag av Vestvågøy kommune og Norsk landbruksrådgivning Lofoten å kartlegge kvaliteten på plantene i utmarksbeitene på yttersida av sagaøya. Vegetasjonen er sterkt kultivert gjennom lang tids beiting. Det gir høgt innhold av grasarter som er gunstige beiteplanter, forteller beiteekspert Finn-Arne Haugen, som har ledet arbeidet med kartleggingen. Siden starten på 1970-tallet er over Sammen med Tradisjonshagen i Tromsø fungerer de seks hagene i samarbeid med Norsk genressurssenter som en genbank for gamle hageplanter fra Lofoten og Nord- Norge. Tradisjonshagen ved Botanisk hage i Tromsø er med sine nesten 700 ulike planter den mest omfattende av staudesamlingene i Norge. De aller fleste er samlet inn fra gamle hager i Nord-Norge. Nord-norske kvinner har vært flinke til å ta vare på sine planter, og det er mange kvadratkilometer av Norges utmark kartlagt. Kartene er åpent tilgjengelig på Skog og landskaps hjemmesider. Ved å utnytte kunnskapen plantene gir om vokseforhold, blir vegetasjonskartene det nærmeste vi har kommet et økologisk kartverk, forteller direktør Arne Bardalen ved Skog og landskap. Bardalen har selv arbeidet med både kartlegging og arealpolitikk, og legger vekt på nytten av god kunnskap om de mangfoldige samfunnsverdiene Norges sjeldenheter i denne samlingen. Aurikkelsamlingen teller over 100 ulike varianter. Seiersløk var mye brukt både til mat og til pryd. Andre planteslag som var viktige prydplanter i nord er ulike typer av mjødurt, arter og genetiske varianter av hjelm med ulik blomsterform eller -farge, liljer og narcisser. Gjennom de siste 8-10 år er seks historiske hager i Lofoten satt i stand som besøkshager, mest mulig slik hagene var før. Hagene rommer til sammen ca 250 forekomster av historiske stauder, alle fra Lofoten-området. Prosjektet «Historiske hager i Lofoten» kan nå vise fram seks velstelte hager med mange svært verdifulle og interessante planter. Fem av hagene har lang historie som væreierhager eller som prestegårdshager, mens den siste er en nyanlagt løkhage ved Vikingmuseet på Borg. Den er opprettet etter modell av vikingetidens «laukgardr» og «kvanngardr». De øvrige hagene er Væreierhagen på Lofotmuseet i Storvågan, Steinhagen på Finneset i Kabelvåg, Prestegårdshagen grønne arealer representerer. Skog og landskap har ansvar for å kartlegge og fremskaffe informasjon om Norges grønne arealer. Vegetasjonskartlegging slik som denne i Lofoten er et eksempel på hvordan vi bidrar med kunnskap om arealene, enten formålet er vern, næringsutvikling eller arealplanlegging, mener Bardalen. Dette er kanskje et av de aller flotteste områdene jeg har kartlagt, avslutter Finn-Arne Haugen. Lofotens genbanker med historiske planter Botaniker og konservator ved Universitetsmuseet i Tromsø Brynhild Mørkved utenfor stakitten rundt Stjernehagen på. Hun var pioneren som startet med innsamling av historiske hageplanter på slutten av 1990-tallet. Ulvehjelm og fagermjødurt, martagonlilje og seiersløk er blant tradisjonsstaudene du kan se hvis du besøker en eller flere av de seks restaurerte historiske hagene i Lofoten. Martagonlilje er en gammel staude som kan finnes i mange nord-norske hager. Norsk institutt for skog og landskap - forsker og framskaffer informasjon om skog, jord, utmark og landskap på Borg, og Stjernehagen og Hennumhagen, begge de sistnevnte på Å. Felles for alle fem er at dette en gang var velstelte hager som væriere, prester eller andre velstående borgere sørget for vedlikeholdet av. Så kom andre tider, hagene forfalt og grodde igjen. Revebjelle er en av tradisjonsplantene du kan se i Stjernehagen på Å i Lofoten.

7 SAKTE Sognefjord Rallarrosa Me tek naturarven med oss inn i framtida I Nærøyfjorden Verdsarvpark dyrkar me dei gode møta mellom naturen, kulturen og menneska. Me vil ivareta og byggje berekraftige lokalsamfunn og landskap ut frå vår felles verdsarv. naroyfjorden.no SAKTE Sognefjord