ut : lang s øs tfo ldkys ten forarbeid masteroppgave i arkitektur mari mathisen fasting NTNU 2009

Transkript

1 ut : o p p le v p e r le n e lang s øs tfo ldkys ten forarbeid masteroppgave i arkitektur mari mathisen fasting NTNU 2009

2 NTNU høst 2010 fakultetet for arkitektur og billedkunst institutt for byggekunst, hisorie og teknologi mari mathisen fasting veiledere: gro rødne og arnstein gilberg (biveileder)

3 Bilder: Alle bildene er tatt av Mari Fastoing, bortsett fra på side: og s.18 og 18, der det også er hentet bilder fra Googel.com og Getty Images

4 oppdage ut skjærgården bade hoppe båt padle vasse ut møtested turisme natur kunnskap aktiv sanse nyskjerringhet turisme nærhet kultur beveglse luft samværeventyr aktiv historie stupe

5 Arkitektur er en viktig del av livene våre enten en er bevist på det eller ikke. For all arkitektur og menneskelagde elementer er med på å påvirke hvordan vi opplever omgivelsene rundt oss. Arkitektur kan ses som et resultat av samspillet mellom menneskene og dens kulturelle tilpasninger i naturen. Der kulturen og handlingene til oss mennesker kommer til utrykk gjennom arkitektoniske elementer. innledning Våre omgivelser er utrolig viktig for vår fysiske og psykiske velære. Arkitekturen er etter min mening et viktig element som er med på å skape rammer i livene våre. Den kan stimulere, påvirke og gir oss føringer for hvordan vi lever livene våre. Kan arkitekturen være en veiviser og tilrettelegger slik at vi i dag kan bli oppfordret til å leve et sunnere og mer aktivt liv? Kan arkitektur som skapes i dag legges til rette på en slik måte at den kan være helsefremmende faktor for dagens samfunn? Jeg tror at arkitekturen kan være med på å forsterke og synliggjøre omgivelsene rundt oss og motivere oss til å bruke naturen mer aktivt. 5

6 Jag trivs best i öppna landskap nära havet vil jeg bo några måneder om året så at själen kan få ro. Jag trivs best i öppna landskap där vindarna får fart. Där lärkorna står høgt i skyn och sjungar underbart Ulf Lundell 6

7 innledning tema Østfoldkystens perler historisk utvining av Østfoldkysten folk og fysisk aktivitet oppgaven oppgaven diskusjon av oppgaven premisser mål hva hvem faser metode handlingsplan arbeidsplan forslag til innlevert materiale takk til kilder innholdfortegnelse 7

8

9 tema

10 Er dette løsningen på god planlegging av friluftsområder? Oslofjorden Frilufsråd anno 1986 sier ja på dette spørsmålet, men idag kan vel det diskuteres. Oslofjorden Friluftsråd (OF) : er en sammenslutning av flere interesseorganisasjoner og kommunene og fylkene rundt Oslofjorden. OF har ansvar for store områder langs fjorden og har som hovedoppgave å gjøre strender og andre områder tilgjengelige for alle, fremme friluftslivet og beskytte naturen ved kysten. Østfold kystsoneplan 2009: Ønske om en bærekraftig utvikling av bruk og vern av Østfoldkysten med fokus på: : allemannsretten : sikring av arealer for allmennheten, : reiseutvikling knyttet til kysten 10

11 Store deler av Oslofjorden har friluftsområder som alle kan benytte seg av, dette gjelder også Østfoldkysten. Oslofjorden Friluftsråd (OF) mye av æren for dette. De har vært en aktiv og viktig for å legge til rette for en fri strandsone for alle, i over 75 år. De offentlige myndighetene har også vært viktige støttespillere i denne sammenhengen, særsilt etter at bygningsloven fra 1965 ble vedtatt og Friluftsloven fra 1957 fikk sin virkning. Men det er OF som har banet vei og stått for det viktigste arbeidet med å sikre seg friluftområder for allemenheten. Bruk av kystområdene og skjærgården utenfor, har dype røtter i vår kultur og levesett. Mange steder langs kysten finner en mye historie og kultur bevart. Men en fri strandsone og mulighet for å oppleve skjærgårdnes kvaliteter og historie har ikke alltid vært noe som alle kunne ta del i. østfoldkystens perler : historie Det er først de siste årene det har blitt mer fokus på å gjøre friluftsområdene tilgjengelig og mer synlige for allmennheten. Men i 1992 utarbeidet en Kystsoneplan for Østfold. Denne satte fokus på kystområdene og hvordan en skulle sikre og utvikle disse for allmennheten. Men det som for alvor har vært med på å belyse perlene og friluftsområdene langs kysten i dag har vært prosjektet kyststien som ble opprettet i Dette var et internasjonalt samarbeid som med mål å utvikle en kontinuerlig kyststi for Østfold og Bohuslän. 11

12 kystledhytter i Oslofjorden : er et nettverk av rimelige overnattingstilbud langs kysten for allmennheten. : tanken bak tilbudet er å gi alle mulighet til å oppleve skjergården, på en mijøvennlig måte med både natur og kystkulttur i fokus. Kastrup Søbad er en del av satsingsområdet på offentlige rekreasjonsområder ved Amagerstrand like ved Kastrup, København. DNT : er landets største friluftsorganisasjon med over 50 medlemmsforeninger i landet :arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier. : de har mer enn 450 turisthytter over det meste av landet. I tilknytning til disse vedlikeholder foreningen et stort nettverk av merkede stier mellom og rundt hyttene. Kastrup Søbad, skisse fra

13 I dag finnes det en flott kyststi som følger nesten hele Østfoldkysten, denne starter nord for Moss ved Kambo og følger kysten så og si helt fram til Svenskegrensa der den fortsetter inn i Bohuslän. Ved dette prosjektet ble mange av friluftsområdene og områder med historisk verdi som fantes langs kysten knytte sammen i ved en kyststi. Friluftsområdene og de historiske områdene som en kan besøke langs kysten i dag er meget dårlig eller ikke tilrettelegging for allmennhenten. Informasjonen om kystperlene er det og vanskelig å få tak i. På grunnlag av dette så er ikke kyststien og de øvrige friluftsområdene like mye i bruk som de har potensial for. I dag er det hovedsaklig bare et fåtall av de nærmeste naboene som bruker kyststien og områdene rundt. Østfoldkysten har et mye større potensial, både som lokalt og nasjonalt rekreasjonssted. Samtidig er tilbudet til offentlig overnatting langs Østfoldkysten minimal. Det er imidlertid lagt til rette for nærmere 40 overnattingsmuligheter langs kysten i den indre og vestre delen av Oslofjorden sin flotte skjærgårdsnatur. Dette ved kystledhytter i regi av Oslofjorden Friluftsråd samt noen hytter i regi av Den Norske Turistforeningen. Mens de bare har så vidt kommer i gang med dette arbeidet langs den østre delen av Oslofjorden. I dag finnes det to hytter av offentlig karakter i dette området. En kystledhytte i regi av Oslofjorden Frilutsråd og en hytte i regi av den private Stiftelsen Gamle Gullholmen Fyr. : idag Kyststien i Østfold : Sammenhengende kyststi fra Moss til Bohuslän. : Et samabeid mellom kystkommounen i Østfold og deler av Bohuslän. : Prosjekt som ble påbegynt i 2004 ved hjelp av EU-milder og sto ferdig i 2007 : Prosjektet er i dag en del av den internasjonale satsingen North See Trail. 13

14 Akritekturen skal foredle naturopplevelsene samtidig som den kan være et eget besøk verdig Jan Andersen, turistvegprosjektet

15 Jeg samler på utsikter Jente 11 år østfoldkystens perler

16 Det spores betydelig økt interesse for de frie strenders bevarelse, og for å skaffe publikum adgang til badepasser : 1933 Oslofjordens Friluftsråd (OF) ble stiftet i OFs viktigste oppgave siden 1930-årene har vært å sikre allmennheten adgang til strender, svaberg og holmer for småbåtliv. : 1957 I Filuftsloven 25 ble det bestemt at det kunne nedlegge midlertidig byggeforbud i avgrensende områder som var av vesentlig verdi for allmennheten. : Dette var gulltiden for sikring. Strandloven holdt hyttebyggingen i skjakk, og tomteprisene var lave. Mange attraktive områder ble sikret ved servituttavtaler og statlige oppkjøp Friluftsloven av Stradloven av 1965 Byggningslioven av Strandplanloven av : 1945 Før andre verdenskrig ble offentlige interesser lite ivaretatt, bortsett fra enkelte private intersseorganissasjoner. : Begynnelsen på skiring av friluftsområder begynte for allvor i denne perioden. Det sikrede areal ved kysten økta fra til daa. Det var hovedsaklig orivate interesseorganisasjoner som stod for oppkjøpet av friluftsområder i 50 og 60 årene. : 1965 Byggningsloven ble vedtatt og Friluftsloven fra 1957 fikk endelig en vesentlig virkning. Dette medførte at kommunene ved help av statlig støtte, kjøpte opp arealer til bruk for allemennheten. Samme år ble en midlertilig stranplanloven med generelt byggeforbud i 100-metersbeltetet langs sjøen vedtatt. 16

17 : historisk utvikling av Østfoldkysten : 1971 Strandplanloven medførte utvidelse av de kommunale og fylkeskommunale behandlingsrutinene ved bygge og delingsaker i kystdistriktene. Det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen ble opprettholdt. : 1992 Med utagspunkt i Agenda 21 utagbeidet det offentlige lokale kystsoneplaner. Østfold Kystsoneplanen tok for seg et bredt spekter av problemstillinger; skjørgårdsvern, skjærgårdsliv, hyttebebyggelse og kystnæring, der nåsituasjon,utfodringer, målsetninger og stratgier ble beskrevet. : I Fylkesplanen Grenseløse Østfold leggs det ned retningslinjer om at det skal arbeides vidrere med Kystsoneplanen:...utvikle Østfolds kyst- og vassdagsområder gjennom bruk og vern... Ta i bruk områdene for friluftsliv og næring som det særpregede landskapet bevared og tilgjengeligheten for allmennhenten bevares : 2009 Ytre Hvaler Nasjoalpak som ligger i Fredrikstad og Hvaler kommune ble opprettet i 2009 for å bevare et egenartet, stort og relativt urørt naturområde ved kysten i sørøst-norge.. som hovedsaklig består av et undersjøisk verneverdig landskap med havbunn av korallrev og skjeldne dyrearter. Plan- og Byggningslioven av : 1985 Plan- og Bygningslovens opphevet Strandloven og &17-2(forbud mot fradeling og byggning i 100-meters beltet fra sjøen) ble innført. Østfold kystsoneplan av 1992 Politiske retningslinjer for Osloforden (PRF-O) fra fram til idag: : 1993 Nye politiske reningslinjer for Oslofjorden (PRF-O) tar sikte på sikre de politiske mål som må taes med i avveingen mellom utbygging og verne- og rekrasjonsverdier etter plan- og byggnigsloven. DNT Fredrikstad ble etablert. (idag heter det DNT Nedre Glomma og innlemmer og Sarpsborg kommune) Og begynte sitt arbeid for legge legge til rette turer og utflukter for de lokale langs kysten av Fredrikstad og Sarpsborg : Fra slutten av 1970-årene flater kurven for sikret areal ut langs Østfoldkysten. Grunnen for dette var at fler seviututtavtaler fra 60-årene hadde gått ut på dato og sikringsarbeidet var nå blitt konsntret om færre og mindre arealer. Denne perioden var i tilegg preget av litt for mye borkrati på ulike plan ved den voldsome utvikling av antall offentlige ansatte. Fylkesplanen for Østfold Grenseløse Østfold Kystsoneplan for Østfold av : 2006 Kystsoneplanen fra 2006 har som mål å skape en bærekrafitg balanse mellom bruk og vern i kystsonen. Planen sier at en må... se ulike interessene i sammenheng, og å etablere et helhetsgrep - en kystsoneplanlegging... 17

18 fysisk aktiviet i Norge Fritid i alt (17-65 år) Idrett og friluftsliv i alt Underholdning/kultur i alt Sosialt samvær i alt Lesing i alt Elektroniske medier i alt Annen fritid i alt Reiser i samband med fritid (Kilde: Vaage 2002) 6,23 0,31 0,14 1,45 0,35 2,00 0,45 0,34 For å oppnå økt fysisk aktivitet i befolkningen er det nødvendig med tiltak innen følgende området [ utdrag fra Handlingsplan for fysisk aktivitet ,fra departementene ]: : Tilrettelegging av fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle : Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet på fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass : Motivere til en aktiv livsstil : 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen : Italienere er dobblet så aktive som oss. Bare de Belgiske landsmenn er mindre aktive enn Nordmenn i Euorpoa. Dette til tross for at vi er det landet med mest fritid. : kun 15% av barn i 15 års alderen fyller de fysiske kravene til Helsedirektoratet (Kilde: ssb 2010) Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet [ fra 2010 ]: : Voksne bør drive fysisk aktivitet med moderat intensitet minimum 30 minutter daglig, for eksempel i form av en tur med rask gange der en blir varm og får økt puls. Dette er nok til å gi en helsegevinst for dem som tidligere bare har hatt lette daglige aktiviteter. Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker, f. eks. 3 x 10 minutter. : minutter per dag anbefales for å forebygge overvekt. : For barn og unge anbefales minst 60 minutters variert daglig fysisk aktivitet med både moderat og høy intensitet. Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker i løpet av dagen. 18

19 Fysisk inaktivitet er en økende utfordring, og inaktiviteten øker i alle aldersgrupper. Samfunnet vårt har de siste tiårene blitt tilrettelagt for inaktivitet, og man skal i dag være bevisst for å få fysisk aktivitet som del av hverdagen. En økning av den fysiske aktiviteten er ett av de tiltak som vil ha størst positiv effekt på folkehelsen. Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel. For barn er lek den viktigste måten å utforske, forstå og takle tilværelsen på, og leken har stor betydning for barns motoriske, emosjonelle og sosiale utvikling. For voksne og eldre kan fysisk aktivitet være en kilde til avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å være i god fysisk form. I tillegg beskytter fysisk aktivitet mot en rekke sykdommer og tilstander, og er et viktig virkemiddel i behandling og habilitering/rehabilitering i helsetjenesten. folk og fysisk aktiviet : idag Mange tror at de fleste nordmenn har en fysisk aktiv livsstil og at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredende i Norge. Det er imidlertid grundig dokumentert at også Norge er rammet den negative trenden som viser at utviklingen av befolkningens fysiske aktivitetsnivå er betydelig redusert. Det godt dokumentert at bruk av fysisk aktivitet er svært effektiv i behandling av en rekke sykdommer og tilstander. I en del tilfeller kan fysisk aktivitet erstatte legemidler og i andre redusere behovet for medisiner. 19

20 lære å leve på en avktiv måte ukjent

21 gå tur først, sett seg ned etterpå Ulf Morten Davidsen, NRK folk og fysisk aktiviet

22

23 oppgaven

24 moss rygge råde sarpsborg kyststi sykkelsti fredrikstad skjeberg flott strand serverdigheter fornminner halden naturfenomen offentlig overnatting offentlig overnatting under oppføring 24 illustrasjon av dagens perler og turmuligheter langs Østfoldkysten.

25 Østfoldkysten befinner seg sørøst i Norges langstrakte land, sør for Oslo. Fra Oslo strekker fjorden seg sørover fra den indre Oslofjord til den Ytre Oslofjord der vi finner Østfoldkysten på østsiden av fjordens åpning mot hvaet. østfoldkysten Trondheim Oslo 25

26 sikrede friluftsområder : Områder som er sikret for friluftsliv gjennom kommunale og statlige oppkjøp, leieavtaler, midlertidig frigivelse fra Forsvaret eller konsesjonsvilkår. allemannsretten Du kan: : ferdes fritt i utmark hele årdet, når det skjer hensynsfult og varsomt : bade i sjøen når det skjer i rimelig avstand fra hus eller hytte, og ikke sjenerer andre : ferdes fritt på sjøen med båt : dra båten i land for kortere perioder på strender i utmark : sette opp telt i utmark inn til to døgn uten grunneiers tilatelse (må ikke skje nærmere enn 150 m fra bebodd hus eller hytte) 26

27 I min masteroppgave ønsker jeg å undersøke hvordan en ved hjelp av arkitektoniske virkemidler kan synliggjøre og bearbeide naturens kvaliteter og på denne måten stimulere til økt aktivitet hos befolkningen. oppgaven Det finnes utallige flotte naturperler i Norges langsstrakte land. Perlene langs Østfoldkysten er intet unntak. Her finnes det et stort potensial i mange flotte friluftsområder og som i dag er sikret for allmennheten. I tillegg finnes det flere spennende naturgitte fenomen og fornminner langs kysten av Østfold som i dag ligger som bortgjemte perler. Dette er steder som en også bør sette søkelys på. På denne måten vil en kunne belyse lærdom knyttet til historien og naturen på en spennende måte samtidig som en kan få folk til å komme seg ut og bli mer aktive. I dag er friluftsområdene som er sikret for allmennhenten og perlene langs kysten lite synlige, de har få fasiliteter og omgivelsen er dårlig lagt til retter til en aktiv bruk. 27

28 diskusjon av oppgaven Det finnes et stort potensial å gjøre kystens friluftsområder til mer attraktive steder for både store og små. Ønsket er å få flere til å ta på seg joggeskoene og få folk ut i naturen for å oppleve naturperlene langs kysten. På denne måten kan flere få oppleve noe spesielt og særeget på en ny måte og tilegne seg kunnskap og historie nyttet til naturperlene. Det er mange interesser som skal taes i betrakning når en utfordrer seg selv til å komme med et svar på hvordan offentlige og private steder samt bruk og vern i naturen skal ivaretas. Det er nemlig mange interessegrupper en kommer borti når en skal gjøre grep langs kystnære områder i dag. Hva er det riktige å gjøre? Jeg har en rekke spørsmål som jeg i løpet av min diplom gjerne vil finne svar på: : Hvordan kan man som arkitekt fremheve og synliggjøre perlene langs Østfoldkysten? : Hvordan kan en med arkitektoniske virkemidler trigge alle til å komme seg ut i naturen? : Hvordan forene bruk og vern av skjærgårdsnaturen på en god måte? : Hvordan kan en engasjere og aktivisere folk lokalt og nasjonalt? 28

29 Hvordan gripe an denne problemstillingen? De Nasjonale Turistvegene er et flott eksempel på hvordan en i dag har brukt arkitekturen som virkemiddel for å fremheve naturen. En har fått en økt interessen omkring den norske naturen og Norges flotte turistperler og arkitektur generelt. Dette ser en ved at stadig flere tilreisende til disse stedene. Her er intensjonen at en bruker bilen aktivt og stopper opp og nyt er turistperlene. Men hadde det vært mulig å laget en strategi der en kan oppleve flotte perler, men samtidig oppfordret til en aktiv bruk av naturen? Men hvordan kan en legge til rette og skape en interesse for å bruke naturen aktivt samtidig som en opplever de flotte perlene som finnes? Hvordan kan en bruke arkitekturen aktivt for å legge til rette for aktivitet og utfoldelse samtidig som en verner om naturen? Det finnes mange spørsmål som burde blitt belyst og mange spørsmål som burde fått et svar. Jeg vil se hvordan jeg med hjelp av arkitektoniske virkemidler kan gi noen svar på mine spørsmål. Dette vil derfor bli et innspill i diskusjonen om hvordan utviklingen av områdene langs østfoldkysten kan fortone seg ved å inspirere til en aktiv bruk av kystområdene. 29

30

31 premisser

32 mål : Målet er å utarbeide en arkitektonisk formingsveileder for perlene langs Østfoldkysten der jeg vil legge til rette for en aktiv bruk av skjærgårdsnaturen. Samtidig ønsker jeg at denne formingsveilederen skal fungere som et forbilde for hvordan en helhetlig utviklingen av Østfoldkysten sine perler og friluftsområder skal fortone seg. Østfold kystsoneplan 2009: hva : Ønske om en bærekraftig utvikling av bruk og vern av Østfoldkysten med fokus på: : allemannsretten : sikring av arealer for allmennheten, : reiseutvikling knyttet til kysten Med grunnlag i Østfold kystsoneplan ønsker jeg å lage en formingsveilder som legger til rette for en aktiv bruk og opplevelse av østfoldkystens perler på en ny måte der jeg vil trigge flere til å komme seg ut i naturen. Prosjektet avgrenser seg til å omhandle kystlinjen til Østfold. Dette er et område som i dag omhandler flere små tettsted, flere historiske fornminner, mange små viktige naturreservat og et stort nasjonalreservat, samt mange fine badestrender, friluftsområder og en rekke flotte rekreasjonsområder. I tilknytting til disse flotte stedene har det i løpet av de siste årene blitt etablert en kyststi som strekker seg langs store deler av Østfoldkysten. Ved å utforske og fordype meg i noen bestemte perler vil jeg utarbeide noen konkrete arkitektoniske formsvar og grep der jeg vil synliggjøre og fremheve kvalitetene ved perlene samtidig som jeg vil legge til rette for en aktiv bruk av skjærgårdnaturen. Dette vil være med på å legge grunnlaget for formingsveilederen min for Østfoldkysten. Jeg vil legge kystområdene til rette for alle grupper i samfunnet. Voksne, barn, unge, gamle, 32

33 aktive, de som ikke er aktive osv. Særsilt vil jeg trigge turgleden hos dem som ikke allerede er aktive og ferdes i naturen. Jeg vil inspirere disse til å komme seg ut av godstolen. Jeg vil gi de et konkret mål for turen og en spennende opplevelse som skal by på det lille ekstra sånn at det å komme seg ut ikke blir en så stor utfordring. I tillegg vil jeg legge til rette for at barn og ungdom og få flotte naturopplevelser. Fordi det er de unge som en dag skal være forbilder og danne normere for de kommende generasjonene. I min masteroppgave vil jeg og se hvordan en kan legge til rette for universell utforming. Hvordan kan de med et handikap som ikke tar seg fram like lett i naturen og de eldre også kan få positiv og aktiv oppleve av naturen. : hvem 33

34 faser : Min oppgave vil jeg dele inn i fire faser. Først vil jeg gjøre et analysearbeid. Så vil jeg gjøre et mulighetsstudie for Østfoldkystens perler. Med utgangspunkt i denne mulighetsstudien vil jeg utvikle noen arkitektoniske formsvar ved utvalgte steder. Til slutt vil jeg undersøke om mulighetstudien min kan fungere som et bidrag til hvordan perler og friluftsområder langs kysten bør utvikles. Fase 1: Analyse og dokumentasjon Samle informasjon om perler langs hele østfoldkysten. Generell historisk informasjon, utviklingen av friluftsområdene, de naturgitte perlene og fornminnene, samt hvilket tilbud som finnes langs kysten i dag. Fase 2: Mulighetsstudie Med utgangspunkt i de analysene jeg har gjort i fase 1 vil jeg lage noen spilleregler for hvordan en bør gå fram når en skal gjøre arkitektoniske tilpasninger og inngrep i skjærgårdsnatuern. Jeg vil og lage en matrise som gir en oversikt over hvilke aspekt en bør ta utgangspunkt i for å kunne utvikle generelle arkitektoniske grep. Jeg vil se på hvilke forskjeller som finnes ved perlene langs østfoldkysten. Så vil jeg se på de forskjellige brukergruppene som jeg vil inspirere så de tar turen ut i naturen. Og hvilket program jeg kan legge til grunn for å aktivisere flere ut i naturen for å oppleve perlene. 34

35 I denne fasen vil jeg arrangere Workshop for å få inspirasjon og ideer til forskjellige program som kan bli iscenesatt i skjærgårdsnaturen. Jeg vil engasjere lokale barn for å få innspill på hva de vil oppleve og lære på friluftsområdene samt medstudenter for å få en andre ideer. Fase 3: Arkitektoniske formsvar Med mulighetstudiet mitt som grunnlag jeg velge ut tre perler langs Østfoldkysten der jeg vil utarbeide ulike arkitektoniske formsvar med utgangspunkt i forskjellige topologi, brukergrupper og program. Jeg vil fordype meg i alternative tektonske løsninger som kan være knyttet til de forskjellige arkitektoniske grepene jeg vil undersøke. Jeg vil arbeide i stor skala både i modell og på papiret for å se hvordan mine arkitektoniske fromsvar fungerer helt opp til 1:1 Fase 4: Vurdering av mulighetsstudie I den siste delen av oppgaven vil jeg gjøre en vurdering om hvordan mitt mulihgetstudie vil fungere for Østfoldkysten. En fare er at et studie av et så stort område fort kan bli for generell. Samtidig er det et pluss at en større region har fellestrekk og gjenkjennbare arkitektoniske formsvar slik at folk lettere kan kjenne seg igjen og får en tilhørighet til stedene ved hjelp av de arkitektoniske elementene. 35

36 analyser dokumenstasjon mulighetsstudiexc 36

37 I min diplom har jeg valgt å jobbe på en ny og spennende måte. Jeg har satt meg som mål å utarbeide et mulighetstudie for Østfoldkysten som skal kunne være et innspill i hvordan en kan se for seg at de offentlige områdene som finnes langs kysten av Østfold blir satt fokus på og tatt vare på. Etter å ha sett på hva denne mulighetstudien kan inneholdevil jeg bruke den aktivt og for å lage noen konkrete arkitektoniske formsvar på forskjellige perler og steder, med forskjellige program som vil være rettet mot forskjellige brukergrupper. I og under utarbeidelsen av de arkitektoniske formsvarene mine vil jeg forhåpningsvis får svar på hvordan formingsveilederen jeg har utarbeidet fungerer og om det er flere aspekter ved formingsveilederen som må revideres eller forkastes. : metode Ved denne metoden får jeg jobbet på en ny måte der jeg kan tilegne meg kunskap og lærdom på ved en systematisk og samtidig eksperimentell måte. Dette tror jeg vil høste stor lærdom av. 37

38 38

39 handlingsplan

40 arbeidsplan: fase1 fase2 fase 3 forarbeid analyse, dokumenasjon forarbeid befaring mulighetsstudie idemyldnring utvikle arkitektoniske formsvar idemyldnring trondheim ø s t f o l d trondheim trondheim T r o n d h e i m uttak diplom innlevering forarbeid 40

41 juleferie fase 3 fase 4 detaljering av arkitektoniske formsvar 1:1 vurdering av mulighetsstudie produksjon, presentasjon T r o n d h e i m ø s t f o l d ø s t f o l d trondheim midtsemester gjennomgang juleferie innlevering diplom prosjekt ferdigstilt 41

42 42

43 mulighetstudie: Et mulighetstudie for utviklingen av Østfoldkystens perler med en strategi der en ønsker en aktiv bruk av skjærgårdsnaturen. situasjonsplaner og situasjonsnitt: 1: , 1: 2000 forslag til innlevert materiale planer og snitt: 1:500, 1:50 / 1:20 detaljer: 1:5 skissemodeller modeller: 1: , 1: :50, 1:1 diagrammer og tekst: for å forklare prosjektet og konsepter hefter: forarbeid, bakgrunnsmaterial, prosess, workshops 43

44 takk til Gro Rødne (hovedveilder) Arntstein Gilberg (biveileder) Lars Ole Klavestad Per Stenseth Bente Mathisen Ragnhild førde Roar Hovde, Fredrikstad kommune og DNT Nedre Glomma Anna Hellstrøm, Hvaler kommune og DNT Ndere Glomma Harald Lund, DNT Vansjø Kari Fangel, Oslofjorden Friluftsråd Åse Richter, Ytre Hvaler Nasjonalpark 44

45 bøker En fortelling om Ytre Hvaler Nasjonalpark, Ulf Hjardar Hvaler et øyrike, Rolf Sørensen Hvalerskisser, Kysten vår Ytre Oslofjord Øst, A Kjeldstadli, N P Thuesen Oslofjordens Friluftsguide 1, Indre Fjord, Oslofjordens Friluftsråd Oslofjordens Friluftsguide 2, Ytre Fjord Øst, Oslofjordens Friluftsråd turgleder i Østfold og Bohuslän, Linken Malene Raeng, rapporter Tilstandsrapport 2003 Om idrett og fysisk aktivitet i Norge Handlingsplan for fysisk aktivitet ,fra departementene Helsedirektoratet, aktivitetshåndboken 2009 foldere Kystled Oslofjorden, av Oslofjordens Friluftsråd Engelsviken-Manstad kulturhistorisk turkart, Engelsviken- og Manstad Lokalsamfunn og FSK Slevik kulturhistorisk turkart, Slevik Lokalsamfunn og FSK Torsnrs, Kulturhistorisk turkart, Torsnes Lokalsamfunn og FSK www. ut.no, kart _dirnat.no _svenskaturistforeningen.se _oslofjorden.org _ytre-hvaler.no/ _turistforeningen.no/vansjo _turistforeningen.no/fredrikstad _turkart.no _oslofjorden.no _oslofjorden.com/kyststi/kyststi_oestfold.html _gullholmen.no _turistveg.no/ _ssb.no _helsedirektoratet.no/fysisksktiviet kilder 45

46 I konfrontasjon mellom kultur og natur forsøker jeg å utforme en bygning som kan gjøre folk mer bevisst på skjønnheten i omgivelsene, og det er mitt håp at synet av bygningen i omgivelsene også kan skape en ny bevisthet som er stedets skjønnhet Sverre Fehn, intervju Petri