Dokumentasjon. Kunnskapsgrunnlag reindrift

Transkript

1 Dokumentasjon Kunnskapsgrunnlag reindrift

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mål Samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune Valg publiseringsløsning Metode Omfang og avgrensing av arbeidet Typer inngrep Geografisk avgrensning Oversikt over datasett for fysiske inngrep Fritidsboliger på rutenett Statistikk etter reinbeitedistrikt Statistikk etter kommune Endring i utbredelse av hytteområder > 10 hytter

3 1 Innledning Regional plan for arealbruk fokuserer blant annet på reindrift og arealforvaltning. Planen signaliserer et ønske om å legge til rette for en bærekraftig reindriftsnæring i fylket samtidig som kommunenes behov for en aktiv distriktspolitikk ivaretas. Tilgang på areal er et av flere forhold som spiller en viktig rolle for reindriftsnæringen. Fysiske inngrep og ulike former for forstyrrelser kan påvirke reindriftas tilgang på areal. Planen uttrykker videre at det er behov for mer kunnskap om inngrep og forstyrrelser i områder med reindrift. I regionalpolitiske retningslinjer og videre samarbeid for tema «reindrift og arealforvaltninger» er det derfor nedfelt følgende i planen: «Fylkeskommunen, reindriftsforvaltning, kommuner og fylkesmannen samarbeider videre om et felles kunnskapsgrunnlag som viser omfang og utvikling av ulike inngrep, endret beitebruk og ferdsel over tid.» Igangsatt arbeid med «GiNT-Kunnskapsgrunnlag reindrift» er en oppfølging av denne bestillingen. I dette dokumentet gjøres det rede for innsynsløsningens innhold, informasjon om datakilder, utvalgskriterier og metodikk per Spørsmål eller innspill kan rettes til Karl-Heinz Cegla eller Ivar Guntvedt i Nord- Trøndelag fylkeskommune. 1.1 Mål Arbeidet skal bidra til et bedret kunnskapsgrunnlag og en mer ens oppfatning av status og utvikling når det gjelder fysiske inngrep i områder med reindrift. For å bidra til dette skal relevante fysiske inngrep kartfestes og publiseres på web i kombinasjon med relevante reindriftsdata. 1.2 Samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune Både i Sør- og Nord-Trøndelag legges det opp til et arbeid på inngrep i reinbeiteområder. I begge fylker er arbeidet forankret i regionale plandokumenter: Nord-Trøndelag: Regional plan for arealbruk (se kulepunkt 7 s. 39) Sør-Trøndelag: Planprogram, Regional strategi arealbruk (se fremdriftsplan kap 5) Begge fylkene ønsker med arbeidet å bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for vurdering av planer og tiltak i områder med reindrift. Hensikten er altså den samme. Målet med samarbeidet med Sør-Trøndelag fylkes kommune har vært å samkjøre valg av datasett som inngår i inngrepskartet, samt samordne utvalgskriterier for disse. Hensikten har vært å sørge for at produktene fra Sør- og Nord-Trøndelag kan sammenliknes over fylkesgrensa. Listen over datasett som det er samarbeidet om er som følger: Fritidsboliger Veger Stier Jordbruksareal Vindmøller i drift Vannkraftverk Magasin Ledningsnett i luft 3

4 Dette tilsvarer datasettene under kategorien «Fysiske inngrep» i innsynsløsningen. Figur 1: Datasett i innsynsløsningen som tilsvarer listen over datasett som Sør- og Nord-Trøndelag legger til grunn 1.3 Valg publiseringsløsning I Nord-Trøndelag gjøres publisering gjennom fylkets innsynsløsning (samarbeid Fylkesmannen og fylkeskommunen). Best kjent er som er partenes hovedløsning utad. Kartinnsynsverktøyet gir imidlertid mulighet for å opprette flere innsynsløsninger, eller såkalte GUIs. Det er dette som er gjort her. Datasett og produkter er samlet og satt opp i et dedikert GUI som heter «GiNT Kunnskapsgrunnlag for reindrift». 2 Metode 2.1 Omfang og avgrensing av arbeidet I planens beskrivelse av oppgaven blir «inngrep og forstyrrelser» brukt som begrep på det som skal utredes, eller fremskaffes kunnskap om. Fysiske inngrep kommer i mange former og har ulike funksjoner og har derfor også ulik grad av forstyrrelsespotensiale ved seg. Noen inngrep kan ha stort potensial for forstyrrelse, f.eks. store hyttefelt der hyttene er mye brukt, mens andre, f.eks. vei uten trafikk, har liten eller ingen betydning. Mengden trafikk knyttet til det fysiske inngrepet er altså av stor betydning for graden av forstyrrelse. Det finnes datagrunnlag for en rekke fysiske inngrep, dog ikke alle. Derimot finnes det lite, eller ingen informasjon om trafikk, eller aktivtetsgrad knyttet til ulike inngrep. Dette arbeidet tar derfor sikte på å jobbe frem et kunnskapsgrunnlag bestående av fysiske inngrep som kan påvirke reindriftas tilgang på areal og som det finnes data for. Det tas ikke sikte på å fremskaffe informasjon om trafikken/aktiviteten knyttet til ulike inngrep eller inngrepenes effekter og konsekvenser for reindriftsnæringa. Planens bestilling har vært klar på ønsket om at utvikling over tid skal ha fokus. Så langt i arbeidet har tidsserier for fritidsboliger blitt vektlagt. Det er flere grunner til 4

5 dette. For det første er fritidsboliger og etablering av nye fritidsboliger det som oftest utløser innsigelser fra reindriftsforvaltningen til kommunale planprosesser. For det andre er tidsserier for bygningsdata lett tilgjengelig. Det er også verdt å merke seg at innsynsløsningen slikt den foreligger i dag ikke bør anses som endelig. Gitt at løsningen tas i bruk vil det komme tilbakemeldinger og ønsker om endringer, nye inngrep, tidsserier for flere inngrep. Slike innspill og ønsker tas i mot av Nord- Trøndelag fylkeskommune. Se kontaktpersoner i innledningen Typer inngrep Typer inngrep inkludert i løsningen er bestemt av fylkeskommunen i samråd med arbeids referansegruppe. Listen over fysiske inngrep er dessuten drøftet og samstemt med liknende arbeid i Sør-Trøndelag. Det er imidlertid lagt opp til at listen kan utvides og endres ved behov Geografisk avgrensning Den geografiske utstrekningen til datasettene i løsningen skal minst være fysiske inngrep som er innenfor kommuner som berøres av reinbeitedistrikt som helt eller delvis er innenfor Nord-Trøndelag fylke. Dette innebærer at det er inkludert fysiske inngrep for 7 kommuner fra Sør-Trøndelag og 4 kommuner fra Nordland i tillegg til Nord-Trøndelags 23 kommuner, totalt 34 kommuner. Bakgrunnen for denne avgrensningen er at fysiske inngrep og aktivitet også utenfor reinbeiteområder kan ha betydning for reindrifta. Tabell 1: Oversikt over kommuner som inngår i innsynsløsningen NAVN NR NAVN NR Rissa 1624 Snåsa 1736 Bjugn 1627 Lierne 1738 Åfjord 1630 Røyrvik

6 Roan 1632 Namsskogan 1740 Osen 1633 Grong 1742 Selbu 1664 Høylandet 1743 Tydal 1665 Overhalla 1744 Steinkjer 1702 Fosnes 1748 Namsos 1703 Flatanger 1749 Meråker 1711 Vikna 1750 Stjørdal 1714 Nærøy 1751 Frosta 1717 Leka 1755 Leksvik 1718 Inderøy 1756 Levanger 1719 Bindal 1811 Verdal 1721 Brønnøy 1813 Verran 1724 Grane 1825 Namdalseid 1725 Hattfjelldal Oversikt over datasett for fysiske inngrep Tabell 2 gir en oversikt over datasettene som finnes i innsynsløsningen under kategorien «Fysiske inngrep». Tabell 2: Oversikt over datasett for fysiske inngrep (kategori «Fysiske inngrep» i innsynsløsningen) Navn på tema i innsynsløsningen Geografisk utstrekning Killde Eventuelle utvalgskriterier Format på data i løsningen Navn på postgis tabell Fritidsboliger per Prosjektområdet Matrikkel bygningskode=161, 162, 163 bygningsløpenr=0 statuskode=fa,mb,tb Postgis fritidsbolig2013 Veger Prosjektområdet ELVEG vegstatus= V Postgis vegnett_l Stier Prosjektområdet N50 samferdsel Jordbruksareal AR5 Hele landet Institutt for skog og landskap OBJTYPE= sti Postgis Stier [ARTYP=21,22,23] WMS Ikke relevant Jordbruksareal AR50 Prosjektområdet Institutt for skog og landskap [ARTYPE=20] Postgis Jordbruksareal_ar50 Vindmøller i drift Hele landet NVE ingen Postgis Vindturbin Vannkraftverk Hele landet NVE ingen WMS Ikke relevant Magasin Hele landet NVE ingen WMS Ikke relevant Ledningsnett i luft Prosjektområdet FKB ingen Postgis hoyspent 6

7 2.3 Fritidsboliger på rutenett Fritidsboliger på rutenett er laget for å gi et uttrykk for tettheten i fritidsboliger i de to årene og for perioden 1995 og Rutenes farger angir hvor mange hytter som finnes innen hver enkelt rute. Antall fritidsboliger er talt opp for status 1995, status 2013 og endring i antall hytter i denne perioden. SSBs standard rutenett 5 km, 1km og 250 meter er benyttet og koblet med punktdatasettet for fritidsboliger. Tallene for antall fritidsboliger for 1995, 2013 og endring i perioden ligger alle i samme rutenettsdatasett, altså er det laget 3 datasett, ett for rute 5x5 km, ett for 1x1 km og ett for 250x250m. Med «spørreknappen» i innsynsløsningen har muligheter til å gjøre et utvalg av ruter, som vist i Figur 2. Resultatet vises i innsynsløsningens «resultatvindu». Resultatet kan eksporteres til f.eks. excel og man får da mulighet til å se titalt antall hytter i det utvalgte området (summen av alle ruter i utvalget). Figur 2: Eksempel på fritidsboliger rutenett 250 meter Hovedprinsipper for produksjon Steg 1: Rutenett med rutestørrelser 5 km, 1km og 250 m lastes ned fra Steg 2: Telle opp antall bygningspunkt per rute med utgangspunkt i begge årsdatasettene med en «spatial join» i GIS-verktøyet. 7

8 a) Tell opp antall punkt fra 2013 fila per rute b) Tell opp antall punkt fra 1995 fila per rute Steg 3: Gjør et utvalg av ruter som har mer enn 0 hytter i 2013 eller 0 hytter i På denne måten sitter man igjen med et datasett med alle ruter det var hytter i for enten 1995 eller 2013 eller begge år. Steg 4: Opprett ny variabel og regn ut differansen mellom 1995 og Den nye variabelen vil angi endring i antall hytter per rute. Gjør så steg 2-4 for hver av rutestørrelsene. 2.4 Statistikk etter reinbeitedistrikt Med utgangspunkt i reinbeitedistriktene i prosjektområdet er det laget datasett med tall for antall fritidsboliger i 1995, 2013 og endringen i denne perioden. Datasettet finnes under kategorien «Statistikk distrikt og kommune» i innsynsløsningen, og inneholder følgende variabler: hytte2013 = antall hytter i 2013 hytte1995 = antall hytter i 1995 nye_hytter = antall nye hytter i perioden endring_pst = prosentvis endring i perioden Med bruk av «spørreknappen» i innsynsløsningen får man opp variablene over i resultat vinduet. Se Figur 3 for eksempel. Valgt(e) flater kan også eksporteres til diverse format, blant annet Excel. Se Figur 3. I eksporten får man med samtlige variabler i datasettet. 8

9 Figur 3: Utsnitt fra innsynsløsningen, statistikk reinbeitedistrikt. 2.5 Statistikk etter kommune Med utgangspunkt i kommunene i prosjektområdet er det laget datasett med tall for antall fritidsboliger i 1995, 2013 og endringen i denne perioden etter kommuner. Det er også laget tall tilsvarende som beskrevet over, men kun for fritidsboliger innenfor reinbeiteområder. Videre er det gitt tall for andel fritidsboliger innen reinbeiteområder for 2013 og 1995 etter kommune. Datasettet finnes under kategorien «Statistikk distrikt og kommune» i innsynsløsningen, og inneholder følgende variabler: endring_ps nye_hytter hytte2013 hytte1995 hytte95_d hytte13_d nye_hytt_d endringpsd pst13_d pst95_d = Prosentvis endring i antall hytter i perioden etter kommune = Antall nye hytter i perioden etter kommune = Antall hytter i 2013 etter kommune = Antall hytter i 1995 etter kommune = Antall hytter i 1995 innenfor reinbeiteområde etter kommune = Antall hytter i 2013 innenfor reinbeiteområde etter kommune = Antall nye hytter i perioden innenfor reinbeiteområde etter kommune = Prosentvis endring i antall hytter i perioden innenfor reinbeiteområde etter kommune = Andel hytter innenfor reinbeiteområde i 2013 etter kommune = Andel hytter innenfor reinbeiteområde i 1995 etter kommune Med bruk av «spørreknappen» i innsynsløsningen får man opp et utvalg av variablene over. Se Figur 4 for eksempel. Valgt(e) flater kan også eksporteres til diverse format, blant annet Excel. Se Figur 4. I eksporten får man med samtlige variabler i datasettet. 9

10 Figur 4: Utsnitt fra innsynsløsningen, statistikk kommune 2.6 Endring i utbredelse av hytteområder > 10 hytter Dette er et forsøk på å vise utbredelsen av sammenhengende hytteområder med en gitt tetthet og størrelse (antall hytter) samt å vise endringer i utbredelsen av disse hytteområdene i perioden Produktet bør ses på som et forslag til analyse man kan arbeide videre med. Det gjenstår blant annet en del analyse og diskusjon omkring hvilke kriterier som bør ligge til grunn for begrepet hytteområde. I dette inngår både spørsmål om punkttetthet og antall punkt. Inntil videre er denne analysen kun gjort for Nord-Trøndelag fylke. Figur 5: Eksempel utbredelse hytteområder 1995 (blått) og 2013 (rødt) 10

11 Hovedprinsipper for produksjon Ved bruk av plugin «Heatmap» i QGIS dannes et raster basert på tetthet av punkter. Rasteret forteller oss hvilke områder som er berørt av hytter. Pikslene får verdi etter antall punkt som ligger innen en gitt radius fra punktet, og kan dermed brukes til å gi et inntrykk av tetthet. Rasteret konverteres til vektordata [flate]. Nå har vi et datasett med flater uten noen form for verdier knyttet til. Neste steg blir å telle opp antall punkt i hvert polygon, regne ut arealet av flatene samt hyttetettheten i flatene. Slik får vi tall på antall hytter hytteområde, arealet og tettheten i hytteområdene. Disse variablene bruker vi som kriterievariable for å trekke ut de hytteområder som bør betegnes som hyttefelt, og som igjen danner grunnlag for videre analyser på byggeaktiviteten i perioden. En alternativ fremgangsmåte her kan være bufring av bygningspunkt. Steg 1: Lage heatmap med utgangspunkt i bygningspunkt for år 1: Følgende innstillinger er brukt i Heatmap-plugin med QGIS: Radius 250 meter Decay ratio 0 Cell size 10 meter Innstillingene her er ikke svært godt gjennomarbeidet, og kan endres om man har grunn til dette. Liten radius vil gi mer detaljerte bilder enn stor radius. Det er her valgt en liten «cell size» kun fordi vi skal konvertere et utvalg av rasteret til vektordata, og ønsker da at omrisset av polygonene skal være så pent og «smooth» som mulig. En kjøring med «Cell size» på 10 meter er tung og tidkrevende, mens «Cell size» på 100 meter går relativt raskt og greit. Steg 2: Gjøre utvalg på heatmap med rastercalculator a) raster >=0 Cellene i rasteret du får ut av dette inneholder 2 verider: 1 og 0. Steg 3: Vectorisere raster b). Vektoriser rasteret med egnet verktøy. Vektorfila som lages inneholder både flater for verdier 1 og 0. Steg 4: Utvalg på vectorisert raster Slett polygoner med verdi 0 i vektorfila. Steg 5: Lag geometri på flatefila Steg 6: Telle opp antall bygningspunkt per flate Steg 7: Regne ut tetthet i hytteområder med eksisterende attributter Steg 8: Gjenta steg 1-6 med sammenlikningsår. 11