Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Utvalg: Møtested: Vottegrunn, Rådhuset på Hansnes Dato: Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/17 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste 2017/650 ST 2/17 Godkjenning av protokoll etter styremøte 8. desember 2016 ST 3/17 Rapport Nordkvaløya -Rebbenesøya verneområdestyre / /203 ST 4/17 Rapport Staten naturoppsyn /203 ST 5/17 ST 6/17 Søknad om dispensasjon til riving og oppbygging av ny hytte og uthus på eiendom 28/2 i Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde Forvaltningsplan Nordkvaløya-Rebbenes landskapsvernområde, Høringsinnspill 2016/ /8755 Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/650-1 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 1/ Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger Styremøtet avholdes i henhold til vedtatt møteplan i styremøte 8/ Styret ble varlset på mail mer enn to uker før møtedatoen. Sakspapir sendes ut onsdag, 18/ uke før styremøtet. Side4

5 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/650-2 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 2/ Godkjenning av protokoll etter styremøte 8. desember 2016 Vedlegg 1 Protokoll styremøte 8. desember 2016 Forvalters innstilling Protokoll godkjennes og underskrives av styremedlemmene Saksopplysninger Vedlagt er forslag til protokoll etter forrige møte i verneområdestyret, 8. desember Forslaget er også sendt til styremedlemmene på e-post 12. desember Vurdering Side5

6 Møteprotokoll Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Utvalg: Møtested: Direktøren Bistro Dato: Tidspunkt: 11:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Werner Hansen Medlem TFY Mona Pedersen Leder KARLSØY Elisabeth Johansen Medlem SAMETINGET Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Svein-Egil Haugen MEDL KARLSØY Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Jan Richardsen Svein-Egil Haugen KARLSØY Merknader I tillegg til de oppsatte sakene ble møteplan for første halvdel av 2017 behandlet. Verneområdestyret vedtok følgende møtedatoer: Onsdag 25. Januar, kl. 11:30, Rådhuset på Hansnes Torsdag 30. mars, kl. 11:30, Rådhuset på Hansnes Tirsdag 6. juni befaring i landskapsvernområdet Det ble orientert om møte med rådgivende utvalg og høringsmøte angående forvaltningsplanen for landskapsvernområdet. Det kom ingen deltakere til det åpne møtet som ble holdt på Skogsfjordvatnet grendehus, tirsdag 15. november kl 17:00. Verneområdestyret ønsker at forvalter begynner å sjekke muligheter for betalingsløsninger til verneområdestyrets anlegg på Haugland og i Mikkelvik. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Oddrun Skjemstad Verneområdeforvalter/-sekretær Underskrift: Side6

7 Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Side7

8 Saksliste Utvalgssaksnr ST 14/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakslilste, styremøte 8.desember 2016 ST 15/16 Godkjenning av protokoll etter styremøte 9, september 2016 ST 16/16 ST 17/16 ST 18/16 ST 19/16 Drift av Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre 2017 Forslag til tiltaksplan , Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde Delegering av myndighet til nasjonalpark- og verneområdestyrer Rivning og oppbygging av ny hytte på eiendom 28/2 på Nordkvaløya, Nordkvaløya-Rebbenesøya lvo 2016/ / / / /7863 X 2016/8160 Side8

9 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 15/ Godkjenning av protokoll etter styremøte 6. september 2016 Vedlegg 1 Protokoll etter styremøte 6. september 2016 Saksprotokoll i Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Vedtak Protokoll godkjennes og underskrives av alle møtedeltakerne. Forvalters innstilling Protokoll godkjennes og utskrift av protokoll underskrives av styremedlemmene. Saksopplysninger Vedlagt er forslag til protokoll etter forrige møte i verneområdestyret, 6. september Side9

10 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 17/ Forslag til tiltaksplan , Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde Vedlegg 1 Forslag til tiltaksplan , Nordkv-Rebb Saksprotokoll i Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Vedtak Det meldes inn et behov for drift av eksisterende tiltak på til sammen kr ,- for Forvalter bes om å legge dette inn i elektronisk søknadssenter innen fristen 10. januar Forvalters innstilling Det meldes inn et behov for drift av eksisterende tiltak på til sammen kr ,- for Forvalter bes om å legge dette inn i elektronisk søknadssenter innen fristen 10. januar Side10

11 Saksopplysninger Hvert år blir forvaltningen av Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde tildelt midler for å styrke og ivareta verneverdiene i landskapsvernområdet. Dette er statlige investeringsmidler som skal gå til investering i informasjon, skjøtsel og tilrettelegging, samt anskaffelser av nødvendig utstyr for å kunne ivareta verneformålet. Hvor mye midler som blir overført til verneområdet er avhengig av innmeldt behov fra Nordkvaløya-Rebbensøya verneområdestyre og hvor mye av innmeldt behov som blir prioritert av Miljødirektoratet. Tiltaksplanen vil være et verktøy for å ha en forutsigbar og målrettet forvaltning av tiltaksmidlene. Verneområdestyret har hvert år utarbeidet ett-årlige tiltaksplaner for verneområdet. Ikke alle tiltak i planene er gjennomført i løpet av årene, men vil gå gjennom flere år. Vurdering Verneområdeforvalter og styreleder har hatt møte med Karlsøy jeger og fiskeforbund for å avslutte året 2016, samt planlegge fremtidig samarbeid. Det er på bakgrunn av dette utarbeidet forslag til tiltaksplan for I forslaget til plan er det foreslått å melde inn et behov på kr ,- i Statens naturoppsyn skal være forvaltningens feltpersonell. Med den bemanningssituasjonen som er reel i Troms, kan man ikke regne med å få bistand til eventuelt alle ønsker om bistand. Det kan være aktuelt med bistand fra SNO til arbeidet med skjøtselsplan og befaring i området. Ellers er det behov for oppsyn av bygg, fuglefjell og generell tilstedeværelse i verneområdet. Side11

12 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Offl 13, Fvl 13 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 19/ Rivning og oppbygging av ny hytte på eiendom 28/2 på Nordkvaløya, Nordkvaløya-Rebbenesøya lvo Vedlegg 1 Oppfølging av ulovligheter i verneområder - veileder Saksprotokoll i Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Saken diskuteres på møtet og verneområdestyret gjør følgende enstemmige Vedtak Verneområdestyret sender brev til grunneier og ber om redegjørelse på forholdet, samt be om en tilbakemelding på hva som er gjort med bygningsavfallet etter riving av hytte. Grunneier må rydde opp og levere en søknad om tiltak i h.ht. verneforskriftene. Forvalters innstilling Det legges opp til en diskusjon på denne saken på møtet og at styret i løpet av styremøtet tar stilling til hvordan denne saken skal håndteres videre. Saken legges derfor frem med to alternative forslag til vedtak: 1. Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyre anmelder forholdet til politiet. Verneområdestyret tar likevel kontakt med grunneier og ber hytteeier søke om tillatelse til tiltaket. 2. Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre anmelder ikke forholdet, men kontakter hytteeier og ber om at det søkes om dispensasjon til tiltaket. Side12

13 Saksopplysninger SNO var sommeren 2016 på tokt i Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde og oppdaget på denne turen at det var revet ei hytte på eiendom 28/2 på Nordkvaløya. Jon-Ove Scheie i SNO tok kontakt med verneområdeforvalter for å høre om det var gitt noen nye dispensasjoner på denne eiendommen. Bildene under viser hytten før den ble revet: Følgende bilder ble tatt på eiendommen under SNO sin tokt i området: Verneområdeforvalter tok etter henvendelse fra SNO kontakt med Karlsøy kommune for å høre om de hadde fått noen søknad om tiltak på eiendommen. Kommunen hadde ikke fått noen søknad på tiltaket. Kommunen dro derfor ut til Nordkvaløya på befaring og kunne konstatere at det var bygd opp en ny hytte eiendommen: Side13

14 Vurdering Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde ble vedtatt opprettet den 4. juni 2004 med det formål å bevare et større, sammenhengende kystområde som er representativt for kystkulturen i Troms. Området har godt utviklede kvartærgeologiske landskapselementer og spor av rike kulturtradisjoner helt fra steinalder og frem til i dag. For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: «Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempler på dette er: oppføring av nye bygninger, anlegg og varige og midlertidige innretninger, opplag av båter, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å endre landskapets art eller karakter vesentlig.», jfr. Verneforskriftenes 3, pkt 1. I henhold til verneforskriftenes 5, pkt 5 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: Side14

15 «Oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye bygninger.» Bygningsmassen i verneområdet bør ikke være skjemmende for landskapet. For at dette skal kunne oppnås, bør alle bygningene i landskapet vedlikeholdes. Huseiere, eller ansvarlige for bygninger eller byggverk, er også i henhold til plan- og bygningsloven pliktig å holde dette i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø og slik at dette ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Bortsett fra uthus under 15 m², er rivning av bygninger søkepliktig etter plan- og bygningsloven. For å rive en bygning på eget initiativ må eier derfor søke om rivingstillatelsen fra kommunen. I tillegg til reglene om rivning i plan- og bygningsloven må kommunen og eiere av bygninger også ta hensyn til verneforskriften ved planlegging eller pålegg om rivning. Bygningene i verneområdet inngår i kulturmiljøene, og dermed i kulturlandskapet, som er en del av verneformålet. Verneforskriften tillater ikke tiltak som kan virke negativt på verneformålet. Rivning av bygninger er ikke spesifikt nevnt i verneforskriften. Det er derfor ingen hjemmel til rivning av bygg. Dersom søknader om rivning av bygg skulle bli aktuelt, må forvaltningsmyndigheten gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om rivning av den aktuelle bygningen vil være i strid med verneformålet. En eventuell tillatelse må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. I henhold til verneforskriftene kan bygninger vedlikeholdes for å opprettholde samme standard som på vernetidspunktet uten at det må søkes forvaltningsmyndigheten om tillatelse. I enkelte tilfeller kan det være tvil om et tiltak defineres som vedlikehold eller nybygg. Et typisk tilfelle er at forfallet har gått så langt at bygningen ikke lenger har funksjon som husvære. I slike tilfeller vil en helhetsvurdering legges til grunn der takets og bærende konstruksjoners tilstand vil være av stor betydning. Hvis taket er intakt bør bygningen kunne vedlikeholdes i henhold til vernebestemmelsene. Dersom bygningen ikke lenger kan defineres som en bygning med tak, vil planer om restaurering betraktes som nybygg og vil være søknadspliktig på linje med en ny bygning. Tiltak som innebærer fasadeendring, ny pipe, skifte til nye vindustyper og ny kledning som bryter med lokal byggeskikk betraktes ikke som vedlikehold. Vedlikehold omfatter heller ikke utvidelser eller ombygginger i form av at bærende konstruksjon skiftes ut eller at bygningen etter arbeidet fremstår som vesentlig fornyet. I slike tilfeller må det søkes til forvaltningsmyndigheten om tillatelse. Vedlikehold som endrer bygningens karakter skal vurderes som ombygging. Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate som fører til endring i bygningens konstruksjon, form og eksteriør. Eksempel på ombygginger er når bærende konstruksjoner skiftes ut og bygningen fremstår som i det vesentlige fornyet (jf. plan- og bygningslovens 87), bruk av andre materialer, form og dimensjoner for ytterpanel, dører og vinduer, piper og taktekking og endringer av raft og/eller mønehøyde. Side15

16 Ved behandling av søknader om tilbygg og ombygginger må det vurderes om tiltaket strider mot verneformålet og om endret bruk kan komme i konflikt med verneformålet. Formålet med vernet i området er i stor grad knyttet til landskapet og kulturlandskapet, herunder bebyggelsen og kulturminner/kulturmiljøer. Store og omfattende ombygginger vil derfor kunne være i strid med verneformålet. Ombygging i slike tilfeller er ikke hjemlet i verneforskriften, og må derfor vurderes etter Naturmangfoldloven 48. I dette tilfellet er det rivning av et bygg, og det er satt opp et nytt noenlunde tilsvarende bygg på samme fundament. Forvalter vet ikke målene på det gamle bygget, og heller ikke på det nye. Ut fra bildene kan det se ut som de to byggene har samme størrelse. I og med at dette er i landskapsvernområdet er dette som sagt søknadspliktig tiltak i forhold til verneforskriften. Verneområdestyret har ikke mottatt noen søknad om tiltaket. Styret må derfor vurdere hvordan denne saken skal håndteres. I henhold til styrets vedtekter skal medlemmene av styret forvalte verneområdene i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelte verneområde. Alle representantene i styret har et felles ansvar for en helhetlig forvaltning av verneområdene hvor ivaretakelse av verneverdiene og verneformålet er hovedoppgaven. Videre har styret et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det er grunn til å tro at forholdet er straffbart. Miljødirektoratet har nylig utarbeidet en veileder i hvordan ulovligheter i verneområder skal håndheves. Naturmangfoldloven har flere bestemmelser om håndheving og sanksjoner ved brudd på regelverket. Dette er bestemmelser om: Retting og avbøtende tiltak ( 69) Direkte gjennomføring ( 71) Tvangsmulkt ( 73) Miljøerstatning ( 74) Straff ( 75) Disse virkemidlene kan i utgangspunktet benyttes på alle typer overtredelser av lov, forskrift og enkeltvedtak. Det er viktig at forvaltningen følger opp overtredelser. En utbredt praksis med etterfølgende tillatelser vil gi et uheldig inntrykk av at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse. Manglende oppfølging av overtredelser i verneområder kan føre til at respekten for vernereglene svekkes. Hovedregelen er at overtredelser av verneforskriften skal anmeldes. I vurderingen av hvorvidt en overtredelse skal anmeldes eller ikke, må effekten av ikke å anmelde overtredelsen også vektlegges. Dersom ett eller flere av følgende momenter er til stede skal saken normalt anmeldes: Side16

17 Omfattende brudd på lov/forskrift/tillatelse Overtredelsen har store konsekvenser for naturmangfoldet eller risiko for dette Det foreligger sterk grad av utvist skyld Det foreligger sterke allmennpreventive hensyn Denne overtredelsen har ingen konsekvenser for naturmangfoldet eller risiko for naturmangfoldet. Bygget som er satt opp er satt opp på samme fundament som den forrige hytta. Grunneier ville mest sannsynlig fått dispensasjon til tiltaket dersom de hadde søkt. Som en kan se av bildene av den gamle hytta var den i dårlig forfatning og det nye bygget er estetisk finere. Det er imidlertid viktig av forvaltningen får slike søknader om tiltak før tiltaket tar til slik at man kan vurdere om det er grunnlag for å gi en tillatelse og vurdere om det er nødvendig å sette vilkår av hensyn til verneformålet. Det er mulig at hytteeier har handlet i god tro, og antatt at slike saker dreier seg om vedlikehold, og ikke tenkt at dette vil være søknadspliktig i hht. verneforskriftene. Dette med rivning av bygg er ikke nevnt i forskriftene, og da har kanskje hytteeier trodd at dette ikke var søknadspliktig. Verneområdestyret har utarbeidet forslag til forvaltningsplan for området. Utkast til plan ble sendt til alle grunneiere i verneområdet i september. I forvaltningsplanen omhandles dette med bygg grundig. Utkast til plan ble sendt ut etter at dette tiltaket var iverksatt. Det er derfor grunn til å tro at ikke regelverket var så godt kjent for alle med eiendom i landskapsvernområdet. Senere behandlinger i verneområdet vil kunne håndheves strengt da alle har hatt god mulighet til å sette seg inn i regelverket som gjelder, og de ulike vurderinger som vektlegges. Dette med restriksjonsnivået skal også tas med i betrakting når en vurderer anmeldelse eller ikke. Det er strengere restriksjoner i et naturreservat enn hva det er i et landskapsvernområde. Her er det bygd i et landskapsvernområde hvor man kan få tillatelse til slike tiltak dersom en søker. Side17

18 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/203-3 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 3/ Rapport Nordkvaløya -Rebbenesøya verneområdestyre Rapport Nordkvaløya -Rebbenesøya vostyre Elektronisk rapport Nordkvaløya -Rebbenesøya verneområdestyre 2016 Forvalters innstilling Nordkvaløya- Rebbenesøya verneområdestyre vedtar vedlagte rapport for Saksopplysninger Det er utarbeidet forslag til rapport for Verneområdestyrets/verneområdeforvalters aktivitet i løpet av 2016, vedlagt. Side18

19 Rapport Nordkvaløya-Rebbenesøya verneomra destyre 2016 Side 19

20 Styret i 2016 Etter valget, høsten 2015, ble det noen endringer i verneområdestyret. Miljødirektoratet oppnevnte i brev av 21. januar 2016 følgende styre: Rolle Ord. Medlem Varamedlem Representerer Leder Mona Pedersen Agnethe Krøyserth Karlsøy kommune Nestleder Knut Werner Hansen Lise Lorentzen Troms fylkesk. Styremedl Svein Egil Haugen Jan Richardsen Karlsøy kommune Styremedl Elisabeth Johansen Eskild Johansen Sametinget Det nye styret konstituerte seg i møte 3. mars Forvaltningsansvar Verneområdestyret har, i tillegg til Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde, forvaltningsansvaret for følgende naturreservat i tillegg til landskapsvernområdet: Måsvær naturreservat Flatvær naturreservat Breivika naturreservat Verneområdeforvalter Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre deler verneområdeforvalter med Lyngsalpan verneområdestyre. Dette gjør at de administrative ressursene må deles. Mye av forvalters arbeidstid går derfor med til kjøring og administrative oppgaver i forhold til drift og oppfølging av de to styrene. Styrets aktiviteter i 2016 Møter: Verneområdestyret har hatt fire ordinære styremøter i løpet av året. I tillegg er det avholdt et møte med rådgivende utvalg og et åpent møte i forbindelse med høring av forvaltningsplanen. Det ble også hatt et møte med Tromsø båtforening, Hansnes havn og Karlsøy jeger og fisk, samt et møte med Karlsøy jeger og fisk. Side 20

21 Nord -norsk villmarksmesse, Bardu Nasjonalpark- og verneområdestyrene var andre helga i juni representert på Nordnorsk villmarksmesse i Bardu. Dette var tredje året styrene var representert på messa. En viktig arbeidsoppgave forvalterne har, er å informere publikum om nasjonalparkene og de store landskapsvernområdene i Troms. Villmarksmessa er en naturlig arena for slik formidling. Vi hadde denne gangen med en gapahuk som i etterkant skulle brukes i Øvre Dividal nasjonalpark. I tillegg hadde vi informasjonsplakater for alle områdene. Styrene hadde felles stand med SNO og Midt-Troms friluftsråd, barnas naturpark med flere. Verneområdestyrene hadde annonse i messeavisa i forkant av villmarksmessa. I tillegg til verneområdeinformasjon var det natursti med naturrelaterte spørsmål. Spikking av seljefløyte, steking av pinnebrød og popping av popcorn på bål var populært blant barna som besøkte messa. Bilder: Godt vær, mye folk og god stemning under messa. Side 21

22 Tiltak Verneområdestyret fikk tildelt kr i tiltaksmidler i Midlene ble tildelt på bakgrunn av tiltaksplan vedtatt av verneområdestyret. Man har også i 2016 jobbet med innfallsportene i Mikkelvik og på Hersøya. Informasjonsskjermer Verneområdestyrene i Troms har informasjonsskjermer på knutepunktene. Det er et samarbeid mellom styrene og Halti nasjonalparksenter, samt produsenten zpin for utvikling av systemet. Verneområdestyret for Nordkvaløya-Rebbenesøya har sin skjerm stående på biblioteket/rådhuset på Hansnes. På skjermen er det kartløsning en kan zoome inn og ut, trykke på turløyper, få opp bilder fra de ulike stedene. Man kan f.eks stå på Hansnes og trykke seg inn på Nordkvaløya-Rebbenesøya lvo, men man kan også trykke seg til f.eks. Lyngsalpan lvo, Reisa nasjonalpark. Informasjonsskjermene koster verneområdestyret kr 6.000,- i drift årlig (tiltaksmidler). Mikkelvik Verneområdestyret har, i samarbeid med Karlsøy kommune, tidligere kjøpt areal til innfallsport i Mikkelvik på Ringvassøya. Verneområdestyret har også kjøpt tilbake den tidligere kommunale kaia i Mikkelvik slik at den er sikret til offentlig bruk. Det er også utarbeidet reguleringsplan for Mikkelvik som utfartssted. Veien utover til Mikkelvik er gruset opp, stikkrenner og grøfter rensket slik at den er rustet for eventuell større mengde trafikk. Det er etablert en parkeringsplass for biler. Det er også satt opp informasjon om verneområdene på yttersia. Det er satt opp et offisielt toalett på parkeringsplassen. Det er også bord og benker slik at man kan ta seg en kafferast på plassen. På motsatt side av veien for parkeringsplassen for biler, er det laget en egen parkering for båthengere. Begge parkeringene er skiltet. Det viste seg at arbeidet som ble gjort med klargjøring for båtutsett i 2015 ikke var tilstrekkelig. Man har i 2016 derfor måtte ha gravemaskin for å forlenge støttemuren, samt utvide avkjørselen ned til båtutsettet for å unngå at biler og hengere skal havne utenfor veien. Avkjørselen som ble laget i 2015 var alt for knapp. Karlsøy jeger og fisk har gjort en formidabel innsats, og også forskuttert kostnader til gravemaskin. Det gjenstår fortsatt noe arbeid før en kan kalle innfallsporten for ferdig, kaia må bl.a. rustes opp. Det ble likevel holdt offisiell åpning av området 16. august, I et flott sommervær kom mennesker og spiste pølse, kake og drakk bålkaffe på innfallsporten. Folk i området er glade for at det er etablert et tilbud om parkering og mulighet for alle å sette ut båt til områdene utenfor. Styreleder Mona Pedersen klipte snora mens Viktor Strand og Jan Lindrupsen fra Karlsøy jeger og fisk holdt på hver side. Side 22

23 Bildet: Snora er klippet Bildet: Mye besøk på åpningsdagen Bildet: Veien utover til Mikkelvik Bildet: Toalettet. Det er også bygd rampe foran Side 23

24 Bildet: Manuelt arbeid med betong Bildet: Ferdig båtutsett Verneområdestyret har brukt kr av tiltaksmidlene til dr ift, investeringer og arbeid i Mikkelvik i 2016 Hersøya/Haugland Flytebrygga som har ligget ved innfallsporten på Haugland har vært eid av Tromsø båtforening og Hansnes havn. Verneområdestyret hadde vinteren 2016 møte med båtforeningen, Hansnes havn og Karlsøy jeger og fisk for om mulig å samordne bruk av brygga og anlegget. Man har i de senere årene fått økt bruk av området og vedlikehold av flytebrygga Det ble enighet om at man skulle forsøke å få i gang en betalingsordning for båter som skal bruke kaia. Dette for å dekke kostnader til vedlikehold. Tromsø båtforening gjorde imidlertid et årsmøtevedtak i mai på at flytebrygga skulle tas vekk fra Haugland, hvis da ikke noen ville kjøpe den av dem. Hverken verneområdestyret eller jeger og fisk ønsket å kjøpe brygga til den prisen som båtforeningen ønsket for brygga. Det endte derfor med at flytebrygga ble tatt bort fra Haugland i august Verneområdestyret gjorde derfor noen omprioritering av midler slik at man kunne kjøpe inn ny flytebrygge til innfallsporten på Hersøya. Uten flytebrygge ville alt arbeidet med innfallsporten og det statlig sikrete friluftsområdet vært forgjeves. Det ble derfor høsten 2016 kjøpt inn ny flytebrygge. Brygga ble montert sammen og trukket utover til Haugland på høsten, men er ikke satt på plass. Karlsøy kommune har bidratt med 4 fester til å forankre brygga. Det er behov for innkjøp av ny landgang. Side 24

25 Bildet viser gapahuk, toalett og plassering av den gamle flytebryggen. Ny brygge monteres på samme sted. Huset på Haugland Side 25

26 Vernerområdestyret har brukt kr av tiltaksmidlene til drift, investeringer og arbeid på Hersøya i 2016 Søppelaksjon, Eidebakken skole Verneområdeforvalter i Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde har i samarbeid med Eidebakken skole i Lyngen kommune hatt et prosjekt på marint avfall. Valgfagsgruppen friluftsliv har i 2016 hatt fokus på det marine miljøet. Det var derfor naturlig å trekke inn et av de største globale utfordringene som det marine miljøet står ovenfor nemlig herreløst avfall i havet og på strendene. Det var også naturlig å trekke inn valgfagsgruppa som har media og forskning i praksis slik at aksjonen ble dokumentert godt fra skolens side. I Lyngen er man forskånet for de enorme mengdene med avfall som en opplever i f.eks. Karlsøy. Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde ble derfor valgt som lokalitet. Landskapsvernområdet ligger helt ytterst på kysten i Troms og dermed utsatt til med tanke på havstrømmer og vær. Mye avfall kommer på land i området. Til tross for utallige ryddeaksjoner er det fortsatt mye avfall på de mest utsatte områdene. I umiddelbar nærhet til landskapsvernområdet er det flere naturreservat og deler av området er for øvrig også foreslått til marint vern. Verneområdeforvalteren er derfor glad for alle initiativ som tas til rydding i området. Disse områdene er vernet for at man skal ta vare på landskapet, dyre- og fuglelivet for kommende generasjoner. Involvering av den oppvoksende generasjonen er svært viktig. Dette prosjektet har forhåpentligvis rekruttert mange ungdommer som ambassadører for å bidra til at havet og strendene ikke skal få tilført avfall. Man kan mange ganger tenke at det ikke nytter å rydde strendene på grunn av de store mengdene. Alle ryddeaksjonene, verden over, gjør nok likevel litt med bevisstheten til hver enkelt. Det at ungdommene får delta i slike aksjoner vil bidra til at de vertfall tenker seg om to ganger før de kaster fra seg brusflaska etter bruk. De har med egne øyne sett hvor denne flaska havner til slutt og hvor mye ressurser som settes inn for å rydde. Det som blir samlet opp i løpet av en slik aksjon havner vertfall ikke i magen til en fugl, fisk, plankton, hval Vi kan ikke rydde alle områdene, men alle kan gjøre litt. Til sammen deltok 30 skoleelever, 2 lærere, 1 assistent, verneområdeforvalter, SNO, Bo Eide fra ren kyst og Trond Johansen fra Nina som for øvrig også observerte og telte fugl. Hovedbasen for ekskursjonen var på Haugland gård på Hersøya. Deler av Måsvær naturreservat, Lille-Hersøya og deler av Toftefjorden ble ryddet i løpet av dagene. Side 26

27 Plast finner man overalt, store mengder bak disse steinene. Aksjonen ga resultater i form av noen renere strender og mer beviste ungdommer. Igjen takk til Bo Eide og «Ren kyst», og ikke minst takk til Kystvakta. Verneområdestyret har ikke brukt tiltaksmidler på dette i 2016 Forvaltningsplan Verneområdestyret fikk i mars forvaltningsplanen tilbake fra Miljødirektoratet etter faglig gjennomgang. Verneområdestyret tok innspill fra miljødirektoratet til etterretning og innarbeidet innspillene i planen. I september ble forvaltningsplanen lagt på høring med frist 1. januar Det ble i forbindelse med høringen invitert til åpent møte på Skogsfjordvatnet grendehus. Det kom ingen deltakere på møtet. Ved høringsfristens utløp var det kommet 7 innspill. Det forventes vedtak på planen i løpet første halvdel av Side 27

28 Regional styresamling Midt Troms 4. og 5. april ble det arrangert regional samling for nasjonalpark- og verneområdestyrene i Troms. Samlingen ble gjennomført fra lunsj til lunsj. Det var til sammen 40 deltakere som fulgte programmet på dagtid og nesten alle deltakerne var også med på en tur til Polar Park med omvisning, middag og kulturelt innslag på kvelden. Samlingen var et ledd i opplæring av de nye representantene som var blitt valgt inn i styrene etter kommune- og fylkestingsvalget i Nasjonalparkseminar Miljødirektoratet arrangerte nasjonalparkseminar på Scandic Lerkendal i Trondheim i november Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre var representert med Knut Werner Hansen og verneområdeforvalter. Vedlegg: Innmeldtrapport til Miljødirektoratet levert 7. desember2016 Side 28

29 RAPPORT MIDLER TIL TILTAK I VERNEOMRÅDER (KAP 1420 POST 31) 2016 Foretaksnavn: Verneområdestyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Navn: Oddrun Skjemstad Adresse: Postboks 6105 Postnr.: 9291 Tromsø Telefon: E post: fmtrods@fylkesmannen.no Mottaker: Miljødirektoratet ØKONOMISK RAPPORT REFERANSENR.: 16R8403D Tiltak Sum udisponert: Kr 0 Oversikt over alle tiltak Navn Tiltakskategori Verneområde Øk. ansvarlig Innvilget beløp Status Økonomisk forbruk Innfallsport Mikkelvik Tilrettelegging og informasjon Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm. 0 Igangsatt ikke sluttført Drift av informasjonskjerm Tilrettelegging og informasjon Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm. 0 Igangsatt ikke sluttført Ankomst Hersøya Tilrettelegging og informasjon Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm. 0 Igangsatt ikke sluttført Prosjekt ren kyst Annet Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm. 0 Igangsatt ikke sluttført 0 Pott for tiltak Pott for gjennomføring av prioriterte tiltak Forvaltningsm Sluttført Innfallsport Mikkelvik Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 1 av 3 Side29

30 Navn på tiltaket: Innfallsport Mikkelvik Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Verneområde: Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Øk. ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Søknadsbeløp: Kr Behandlingsstatus: Innvilget beløp: Kr 0 Status: Igangsatt ikke sluttført Økonomisk forbruk: Kr Kommentar: Området offisielt åpnet i august Det er støpt båtopptrekk, forbedret avkjørsel og støttemur til båtopptrekket. Toalettet er tatt i bruk og har blitt driftet gjennom sommeren. Prosjektet er ikke avsluttet. Styret mått omdisponere midler fra dette prosjektet til innkjøp av ny flytebrygge til Hersøya. Det vil bli behov for mer penger til dette oområdet i årene fremover. Området har bl.a. ei kai som trenger oppgradering samt at det vil bli årlige driftskostnader til området. Drift av informasjonskjerm Navn på tiltaket: Drift av informasjonskjerm Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Verneområde: Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Øk. ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Søknadsbeløp: Kr Behandlingsstatus: Innvilget beløp: Kr 0 Status: Igangsatt ikke sluttført Økonomisk forbruk: Kr Kommentar: Skjermen har stått på rådhuset på Hansnes...på bibliotekdelen. Ankomst Hersøya Navn på tiltaket: Ankomst Hersøya Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Verneområde: Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Øk. ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Søknadsbeløp: Kr Behandlingsstatus: Innvilget beløp: Kr 0 Status: Igangsatt ikke sluttført Økonomisk forbruk: Kr Kommentar: Styret måtte omdisponere midler etter at Tromsø båtforening overraskende tok vekk sin flytebrygge fra området. Styret har kjøpt inn ny brygge, men den er ikke montert. Det vil bli noen kostnader i forbindelse med dette på budsjettet for Det vil også bli årlige driftsutgifter til vedlikehold og renhold m.m. Det at området ligger på en øy uten fast forbindelse gjør at alt blir litt dyrere. Prosjekt ren kyst Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 2 av 3 Side30

31 Navn på tiltaket: Prosjekt ren kyst Tiltakskategori: Annet Verneområde: Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde (VV ) Øk. ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Søknadsbeløp: Kr Behandlingsstatus: Innvilget beløp: Kr 0 Status: Igangsatt ikke sluttført Økonomisk forbruk: Kr 0 Kommentar: Styret har ikke brukt penger på dette prosjektet i 2016 selv om de gjerne skulle ha bidratt til skolenes prosjekt. Pott for tiltak Navn på tiltaket: Pott for tiltak Tiltakskategori: Pott for gjennomføring av prioriterte tiltak Verneområde: Øk. ansvarlig: Forvaltningsmyndighet Søknadsbeløp: Kr 0 Behandlingsstatus: OK Innvilget beløp: Kr Status: Sluttført Økonomisk forbruk: Kr 0 Kommentar: Ikke utfylt [sign] Oddrun Skjemstad for Verneområdestyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Levert Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 3 av 3 Side31

32 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/203-2 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 4/ Rapport Staten naturoppsyn 2016 Vedlegg 1 Årsrapport-notat for 2016 over Lyngsalpan- og Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde Forvalters innstilling Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre tar SNO sin rapport til orientering. Saksopplysninger Verneområdestyret har mottatt rapport fra Statens naturoppsyn, vedlagt. Side32

33 Notat Til: Fra: Verneområdestyrene i Lyngsalpan LVO og Nordkvaløy-Rebbenesøy LVO v/verneområderforvalter Oddrun Skjemstad SNO v/jon Ove Scheie Dato: 3. januar 2017 Antall sider (inkl. denne): 3 Tilsynsaktivitet 2016 i Lyngsalpan LVO og Nordkvaløy-Rebbenesøy LVO Notatet er en kort og summarisk sammenfatning av de feltoppdrag SNO har gjennomført i eller i tilknytning til de ovennevnte LVO. Rapportering av oppdrag gitt i bestillingsdialogen er gjort gjennom verneområdeloggen og vil ikke bli gjentatt i notatet. LYNGSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE 26.februar var SNO i området Lago Storvatnet i Balsfjord på motorferdseltilsyn pr snøskuter. 5.mars ble det gjennomført motorferdseltilsyn i hele Lyngsalpan. Aksjonen var i samarbeid med politiet og vi brukte helikopter. 6 saker ble rapportert i eller i umiddelbar nærhet til landskapsvernområdet. Det ble sett en god del spor etter antatt ulovlig kjøring. Aksjonen ble fulgt opp med en ny runde med helikopter på Lyngenhalvøya den 24.mars. 3 saker ble rapportert inn fra området denne turen. Vi har inntrykk av at omfanget ulovlig kjøring i år er noe lavere enn tidligere år, men fortsatt på et uakseptabelt høyt nivå. Skuterspor, men lite "villmannskjøring" i området mot Storvatnet, Balsfjord. Side33

34 Statens naturoppsyn Side mai var SNO sitt tjenestefartøy "Tyvjo" i området fra Nordlenangen til Koppangen, hvor vi i tillegg til oppsyn drev kartlegging av rovfuglreir i samarbeid med forskere fra NINA. "Tyvjo" var også i området Lyngstuva Indre Gamvik på oppsynstokt 8.juli og 15.august. Kombinerte turer med lakseoppsyn og VO-oppsyn i området Lyngstuva Koppangen er kjørt med båt av SNO v/tommy Larsen på datoene 21/6, 28/6, 10/7 og 23/7. Tommy hadde også to oppsynsturer i området Jægervatn-Stortinddalen den 25/6 og 14/8. Totalt gir dette ca 50 oppsynstimer av SNO i Lyngen LVO. I tillegg var Tommy Larsen engasjert av SNO i 27,5 timer for å bistå områdestyret med ulike skjøtseloppgaver i felt i landskapsvernområdet. Dette ble gjort på datoene 6/7, 5/10, 13/10 og 04/11. NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE 7 tokt er gjennomført innenfor landskapsvernområdet i 2017: april var SNO med Tyvjo på oppsynstokt i området. Under toktet bisto vi med logistikk under en søppelryddingsaksjon i regi av områdestyret. Ellers var fokus på byggesaker og oppsyn med fugl i området. Tyvjo til kai ved Veidebu, Grøtøya Side34

35 4.mai var SNO i samarbeid med KV Heimdal på oppsynsrunde i området. 07.juli gikk Tyvjo gjennom området i forbindelse med lakseoppsyn. Statens naturoppsyn Side 3 SNO sitt tjenestefartøy "Polarjo" har under oppsynsoppdrag langs Tromskysten vært innom Nordkvaløya- Rebbenesøya LVO 02.juli, 13.juli og 23.juli august var Tyvjo igjen i området. Et hovedformål med dette toktet var oppsyn med gåsejakt. Ingen ulovligheter avdekket. Avsluttende kommentarer Gjennomgangen over viser at tilsynsaktiviteten vår fortsatt er på et absolutt minimum i de to landskapsvernområdene. Vi ser ikke for oss en økning i vår aktivitet og tilstedeværelse i 2017, dessverre. Vi takker for et tett og godt samarbeid med områdeforvalter Oddrun Skjemstad! Med hilsen Jon Ove Scheie SNO-Tromsø Side35

36 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 5/ Søknad om dispensasjon til riving og oppbygging av ny hytte og uthus på eiendom 28/2 i Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde Vedlegg 1 Nordkvaløya, Klubbvik _184440_resized _102259_resized _102240_resized _102254_resized _102234_resized _102222_resized _102217_resized Forvalters innstilling Det gis med hjemmel i naturmangfoldloven 48 dispensasjon til riving av hytte og uthus på eiendom 28/2 på Nordkvaløya i Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde. Det gis også med hjemmel i verneforskriftenes 5, pkt. 5 tillatelse til oppføring av hytte og uthus på samme fundament som de gamle byggene sto på. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig til at søknaden kan innvilges. En dispensasjon i dette tilfellet vil ikke stride mot verneformålet eller påvirke verneverdiene nevneverdig. Det vil fortsatt være samme antall bygg i området. Dispensasjon gis med følgende vilkår: Materialer fra de gamle byggene skal fjernes, og det skal ryddes, slik at de ikke blir liggende til sjenanse og til fare for dyr og mennesker. Eventuelt miljøfarlig avfall må leveres til godkjent mottak Verneområdestyret ønsker å få tilsendt bilde av det nye uthuset når det er ferdig. Det gjøres oppmerksom på at en tillatelse etter verneforskriften og naturmangfoldloven ikke fritar for innhenting av nødvendig tillatelse etter annet lovverk. Side36

37 Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksopplysninger Verneområdeforvalter ble våren 2016 gjort oppmerksom på riving av hytte på eiendom 28/2 på Nordkvaløya. Statens naturoppsyn var på tokt i området og oppdaget at hytte på denne eiendommen var revet. Forvalter fikk følgende bilder tilsendt Verneområdeforvalter tok etter henvendelse fra SNO kontakt med Karlsøy kommune for å høre om de hadde fått noen søknad om tiltak på eiendommen. Kommunen hadde ikke fått noen søknad på tiltaket. Kommunen dro derfor ut til Nordkvaløya på befaring og kunne konstatere at det var bygd opp en ny hytte eiendommen: Verneområdeforvalter sendte i etterkant av møte i verneområdestyret 1. desember brev til grunneier, og har mottatt redegjørelse og søknad om tiltaket. Det er i tillegg til hytta også ønskelig å rive uthuset og bygge nytt. Grunneier opplyser på telefon at det er et stort hull i taket på uthuset, samt store råteskader. Søknad fra grunneier ligger vedlagt. Vurdering Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde ble vedtatt opprettet den 4. juni 2004 med det formål å bevare et større, sammenhengende kystområde som er representativt for kystkulturen i Troms. Området har godt utviklede kvartærgeologiske landskapselementer og spor av rike kulturtradisjoner helt fra steinalder og frem til i dag. For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: «Det må ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Eksempler på dette er: oppføring av nye bygninger, anlegg og varige og midlertidige innretninger, opplag av båter, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, ny utføring av Side37

38 kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å endre landskapets art eller karakter vesentlig.», jfr. Verneforskriftenes 3, pkt. 1. I henhold til verneforskriftenes 5, pkt. 5 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: «Oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utformingen av nye bygninger.» Bygningsmassen i verneområdet bør ikke være skjemmende for landskapet. For at dette skal kunne oppnås, bør alle bygningene i landskapet vedlikeholdes. Huseiere, eller ansvarlige for bygninger eller byggverk, er også i henhold til plan- og bygningsloven pliktig å holde dette i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø og slik at dette ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Bortsett fra uthus under 15 m², er rivning av bygninger søkepliktig etter plan- og bygningsloven. For å rive en bygning på eget initiativ må eier derfor søke om rivingstillatelsen fra kommunen. I tillegg til reglene om rivning i plan- og bygningsloven må kommunen og eiere av bygninger også ta hensyn til verneforskriften ved planlegging eller pålegg om rivning. Bygningene i verneområdet inngår i kulturmiljøene, og dermed i kulturlandskapet, som er en del av verneformålet. Verneforskriften tillater ikke tiltak som kan virke negativt på verneformålet. Rivning av bygninger er ikke spesifikt nevnt i verneforskriften. Det er derfor ingen hjemmel til rivning av bygg. Dersom søknader om rivning av bygg skulle bli aktuelt, må forvaltningsmyndigheten gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om rivning av den aktuelle bygningen vil være i strid med verneformålet. En eventuell tillatelse må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. I henhold til verneforskriftene kan bygninger vedlikeholdes for å opprettholde samme standard som på vernetidspunktet uten at det må søkes forvaltningsmyndigheten om tillatelse. I enkelte tilfeller kan det være tvil om et tiltak defineres som vedlikehold eller nybygg. Et typisk tilfelle er at forfallet har gått så langt at bygningen ikke lenger har funksjon som husvære. I slike tilfeller vil en helhetsvurdering legges til grunn der takets og bærende konstruksjoners tilstand vil være av stor betydning. Hvis taket er intakt bør bygningen kunne vedlikeholdes i henhold til vernebestemmelsene. Dersom bygningen ikke lenger kan defineres som en bygning med tak, vil planer om restaurering betraktes som nybygg, og vil være søknadspliktig på linje med en ny bygning. Tiltak som innebærer fasadeendring, ny pipe, skifte til nye vindustyper og ny kledning som bryter med lokal byggeskikk betraktes ikke som vedlikehold. Vedlikehold omfatter heller ikke utvidelser eller ombygginger i form av at bærende konstruksjon skiftes ut eller at bygningen etter arbeidet fremstår som vesentlig fornyet. I slike tilfeller må det søkes til forvaltningsmyndigheten om tillatelse. Vedlikehold som endrer bygningens karakter skal vurderes som ombygging. Med ombygging menes bygningsmessige endringer innenfor eksisterende grunnflate som Side38

39 fører til endring i bygningens konstruksjon, form og eksteriør. Eksempel på ombygginger er når bærende konstruksjoner skiftes ut og bygningen fremstår som i det vesentlige fornyet (jf. plan- og bygningslovens 87), bruk av andre materialer, form og dimensjoner for ytterpanel, dører og vinduer, piper og taktekking og endringer av raft og/eller mønehøyde. Ved behandling av søknader om tilbygg og ombygginger må det vurderes om tiltaket strider mot verneformålet og om endret bruk kan komme i konflikt med verneformålet. Formålet med vernet i området er i stor grad knyttet til landskapet og kulturlandskapet, herunder bebyggelsen og kulturminner/kulturmiljøer. Store og omfattende ombygginger vil derfor kunne være i strid med verneformålet. Ombygging i slike tilfeller er ikke hjemlet i verneforskriften, og må derfor vurderes etter Naturmangfoldloven 48. I dette tilfellet har eier av hytta handlet i god tro. Den gamle hytta var i dårlig forfatning og kunne ikke lenger benyttes på grunn av de ble syke av å være der, mugg i veggene. De siste gangene de har vært der ute har de sovet i telt i stedet for inne i hytta. Grunneier tenkte at man uten å søke kunne rive eksisterende hytte og sette opp tilsvarende hytte på samme fundament. Hytta før den ble revet Ny hytte på samme fundament Den gamle hytta var laget av byggesett, plankelaft. Det er ikke typisk byggeskikk for området, og bygget er heller ikke så gammel at den kommer inn under spesielle regler om kulturminner, eller sefrak-bygg. Det nye bygget skjemmer på ingen måte området. Hytteeierne søker i etterkant om dispensasjon til riving av hytte og om dispensasjon til oppsett av ny hytte på samme undament. Grunneierne ønsker også å rive det gamle uthuset med sjå og utedo. Dette bygget er også i svært dårlig forfatning. Hytteeier opplyser på telefon at det er hull i både tak og vegger slik at det er omfattende råteskader. De mener at det ikke vil ikke la seg gjøre å sette dette i stand Side39

40 Bildet viser doet og sjåen med den gamle hytta i bakkant. Uthuset er under 15 m2 og kan derfor rives uten dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Når det gjelder verneforskriften må dette vurderes i hht. Naturmangfoldlovens 48 da det ikke er noen spesifikk hjemmel til dette i verneforskriftene. Byggesaker vil alltid i en viss grad være kontroversielle i et verneområde. Bygninger er med på å prege landskapet og en bygning som bryter med landskap, terreng eller tradisjonell byggestil vil kunne ha negativ virkning på verneverdier og verneformål. Det er derfor viktig å ha en restriktiv holdning til bygging i vernet natur. En skal imidlertid også ta med i vurderinga at dette er et landskapsvernområde, og at det er landskapets art og karakter som skal tas vare på. Det er også et formildende moment at bygget skal føres opp i et eksisterende bygningsmiljø. I denne saken er det snakk om å føre rive gamle bygninger og sette opp nye med samme størrelse på samme fundament. Antall bygninger vil derfor være det samme. De nye byggene vil være «penere» enn de gamle og den vil ha positive effekter for miljø og trivsel. Det anses derfor at de positive effektene av dette tiltaket vil være større enn de negative. Uthuset og doet er ikke bygd på noen spesiell måte som gjør at de må tas vare på som de er. Byggene ble satt opp på tallet, og er ifølge eier sterkt preget av forfall. Det er foretatt flere kartlegginger i landskapsvernområdet og det er utarbeidet forslag til forvaltningsplan basert på dette. Området der denne eiendommen er registrert som landskapsområde 1, jfr. Forvaltningsplanen. I dette området er det lagt opp til at en kan tillate nybygg knyttet til eksisterende bebyggelse. Kunnskapsgrunnlaget (jfr. Naturmangfoldlovens (nml) 8) anses som tilstrekkelig til at saken kan behandles. Samme lovs 9 om føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. Den samlede belastningen (jfr. nml 10) på naturverdiene vil ikke øke som følge av tiltaket i og med at antall bygninger ikke vil øke. Eventuelle kostnader ved opprydding etter tiltaket vil tiltaksholder måtte stå til ansvar for, men det er ikke ventet at tiltaket vil føre til skade på natur og miljø som en kan bli erstatningspliktig for, Jfr nml 11. Mest skånsomme lokalitet er valgt da byggene skal føres opp i eksisterende bygningsmiljø, på samme fundament som de gamle byggene (jfr. nml 12) Side40

41 Side41

42 Nordkvaløya Rebbenesøya verneområdestyre Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Referanse 2016/ De siste årene har det tilkommet mer og mer muggellukt i hytta vår i Klubbvika. Det ble så ille at vi ikke kunne sove inne da vi ble svimmel og kvalm etter ei overnatting, og vi måtte overnatte i telt når vi var der. Dette gjorde at vi var der mindre og mindre, noe både vi og ungene våre syns var veldig synd. Og i fjor bestemte vi oss for å prøve å finne årsaken til muggellukta og prøve å restaurere hytta. Vi trodde først at det kom fra torvtaket, som hadde blitt delvis revet ned av stormen for noen år siden. Samme år falt også pipa ned. Den ble erstattet med ei utvendig stålpipe. De siste dagene av april startet vi å rive taket. Vi oppdaget fort at muggellukta ikke kom derfra. Så reiv vi sengene og kjøkkenskapene og fant myrmuggel og råte i tømmeret i nesten alle veggene. ( se vedlagte bilder.) Vi bestemte oss da for å sette opp ei ny hytte på samme sokkel. Arbeidet ble så startet sist i mai, og det var ikke i tankene våre at vi måtte søke om det ettersom den er satt opp på samme mur/sokkel som den gamle hytta. Den nye er akkurat like stor som den gamle, men det ble laget en liten veranda med overbygg på utsiden for å sette fra seg ryggsekker, redningsvester ol. Vi har også planer om å restaurere sjåen og utedoen i 2017 som har hull både i tak og vegger, samt bygge en platt imellom hytta og sjåen. Regner med å måtte rive sjåen og utedoen. Da den er under 15 m2 behøver vi vel ikke å søke om det? Tømmeret fra hytta ble satt opp som levegg/gapahuk på uteplatten ved grillhytta, og noe ligger der ute fortsatt. Det som var råteskadet ble brent. Noe material ble høgd opp til tennved. Vortepappen ble rullet sammen og ligger ved sjåen der ute. Steinene til pipa, samt vindusglassene er lagt under den nye hytta. Taktorven er brukt til å fylle ut ujevnheter i terrenget rundt hytta. Hvis det er nødvendig søker vi nå i etterkant om dispensasjon til å sette opp ei ny hytte på samme tomta, samt ny sjå. Vi hører gjerne fra dere dersom dere trenger mer informasjon. Venlig hilsen Ulf Thorsteinsen og Torhild Tollefsen Side42

43 Side 43

44 Side 44

45 Side 45

46 Side 46

47 Side 47

48 Side 48

49 Side 49

50 VERNEOMRÅDESTYRET NORDKVALØYA-REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre 6/ Forvaltningsplan Nordkvaløya-Rebbenes landskapsvernområde, Høringsinnspill Vedlegg 1 Høringsuttalelse 2 Innspill til høringsutkast - Forvaltningsplan for Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde Høring - Forvaltningsplanen 4 Høringsuttalelse til utkast av forvaltningsplan for Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde 5 Høringsuttalelse til utkast av forvaltningsplan for Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde 6 Ishavskysten friluftsråd_ Hørringuttalelse_Forvaltningsplan Nordkvaløya- Rebbenesøya lvo 7 Uttalelse til forvaltningsplan _1_P(L).docx Forvalters innstilling Innstilling til vedtak under hvert innspill til planen: Fiskeridirektoratet: En tillatelse til havbruk som nevnt ovenfor vil kunne få betydning for forslaget til marint vern. Verneområdestyret bør derfor ikke komme med mer tydeligere retningslinjer om havbruk ol. i landskapsvernområdet før det er klart hvilket vedtak som gjøres i forhold til det marine verneområdet. Dersom det i det marine verneområde tillates havbruk, bør man ved rullering av forvaltningsplanen gi mer tydelige retningslinjer på dette. Kystverket: Påminnelser fra Kystverket tas til etterretning. Tar inn et punkt i forvaltningsplanens kapittel 5.10 der dette presiseres. Side50

51 Ishavskysten friluftsråd: Det tas inn informasjon om kartleggingen under kapittel 6, friluftsliv. Kartlegging innenfor vernegrensene legges som vedlegg til forvaltningsplanen. Philip Conzett: Når det gjelder kap er det som står i forvaltningsplanen sjekket opp med kartleggingen, og det er riktig det som står i planen. Endres ikke. Tar innspill om nybygg til etterretning og retter opp slik at det står: «Ny bebyggelse bør ikke tillates utenfor områder med eksisterende bebyggelse, og kan bare tillates i landskapsområde 1 og 7. Når det gjelder i landskapsområde 7 kan det tillates tiltak vest for Bårsetsundet. I landskapsområde 1 kan det tillates tiltak konsentrert til eksisterende bebyggelse.» Reglene om motorferdsel spesifiseres mer ved at det tas inn et kulepunkt i retningslinjene/bestemmelsene om at motorferdsel på innmark og langs eksisterende veier er unntatt fra motorferdselsforbudet. Det informeres om det rådgivende utvalget i planen. Sametinget/Samediggi: Innspill fra Sametinget tas til orientering. Innspillene ovenfor innarbeides i forvaltningsplanen og verneområdeforvalter sender forvaltningsplanen til Miljødirektoratet for vedtak. Saksopplysninger Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre har utarbeidet forslag til forvaltningsplan for landskapsvernområdet. Planutkastet har vært på faglig gjennomgang i miljødirektoratet og tilpasset innspill fra direktoratet. Verneområdestyret vedtok på møte 6. september å legge forvaltningsplanen på høring. Planen ble lagt på høring med frist til å komme med innspill til 1. januar Planen ble sendt til alle grunneiere, sektormyndigheter og interesseorganisasjoner. Det ble også annonsert i Nordlys, på kommunens- og verneområdestyrets hjemmesider. Det ble også invitert til åpent møte på Skogsfjordvatnet grendehus til tirsdag 15. november. Det kom ingen til det åpne møtet, og da fristen utløp var det kommet inn 7 uttalelser til planen. I tillegg har Sametinget fått tilsendt innspillene i etterkant, jfr. avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder som sier i punkt 2 at: «i vernesaker som berører samiske områder skal, med mindre annet blir omforent, lokal/regional og sentral høring gjennomføres i to atskilte omganger slik at Sametinget får anledning til å bli kjent med synspunktene til samiske organisasjoner-/lag og rettighetshavere før Sametinget selv går inn i konsultasjoner med statlig myndighet og /eller avgir uttalelse til verneforslaget.» Prosedyren gjelder også forvaltningsplanarbeid, jf Sametingets innspill ble mottatt 16/1. Alle innspill ligger vedlagt saksframlegget. Side51

52 Vurderinger og innstillinger Følgende har kommet med innspill til planen: Fiskeridirektoratet: Kommer med innspill på kapittel 5.4 om havbruksvirksomhet. Det er i forslag til plan sagt at en kan vurdere eventuelle søknader om havbruksvirksomhet i verneområdet. Det bes om en nærmere beskrivelse på hva som menes med vesentlige endringer for å gi større forutsigbarhet for havbruksnæringen hvis det vurderes å søke om lokaliteter i verneområdet. Det pekes også på at det er mulig å søke om dispensasjon fra kystsoneplanen selv om det ikke ble avsatt områder for havbruk i verneområdet. Dette begrunnes i at havbruksnæringen er i endring både i forhold til nasjonale føringer om videre vekst i næringen, og i forhold til teknologiutviklingen. Fangstbasert akvakultur (levendelagring av villfanget fisk over 12 uker med foring) og levendelagring av fisk (levendelagring av villfanget fisk inntil 12 uker uten foring) blir stadig mer aktuelt. Dette er ikke omtalt i verneforskriften. Fiskeridirektoratet ber om at det i forvaltningsplanen presiseres retningslinjer for eventuelt slike søknader. Vurderinger: Fylkesmannen har lagt marin verneplan til høring med frist for innspill 4. april Verneplanen for Ytre Karlsøy marine verneområde omfatter kystområder ut til 4 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde ligger i sin helhet innenfor grensene til verneplanen. Ved eventuelt vedtak av det marine verneområdet vil det bli overlappende verneområder. Verneformålene og tilhørende bestemmelser er ulike i det marine verneområdet, og de eksisterende verneområdene. Blant annet er det et tydeligere vern av dyreliv i det marine verneområdet enn ved landskapsvern. Det er store verdier knyttet til grunne partier og strandsoner innenfor det foreslåtte marine verneområdet. Det er i forslag til marin verneplan lagt opp til at havbruk og fangstbasert akvakultur ikke vil være tillatt i det marine verneområdet. Det er i verneplanen lagt frem to alternative høringsforslag til bestemmelser om havbruk, fangstbasert akvakultur og levendelagring av fisk. I det ene forslaget er det ikke lagt opp til noen spesifiserte dispensasjonshjemler for disse tre aktivitetene, men det i det andre forslaget er bestemmelser til slike spesifiserte dispensasjonshjemler: Alternativ A innebærer at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelser til etablering av havbruk som ikke er i strid med verneformålet ( 5 b), fangstbasert akvakultur ( 5 c) og levendelagring av fisk ( 5 d). Alternativ B innebærer at det ikke kan gis slike tillatelser som nevnt under alternativ A i medhold av 5. Bestemmelsene om dette i bokstav b, c og d vil da tas ut. Dersom alternativ B blir valgt, kan ikke verneområdestyret dispensere til havbruk i landskapsvernområdet. Det vil hele tiden være den strengeste bestemmelsen som gjelder for den enkelte aktivitet/tiltak. Side52

53 Marin verneplan er på høring og er kunngjort etter naturmangfoldlovens 42. Verneområdestyret som forvaltningsorgan kan da avslå en søknad om tillatelse mv. til et tiltak i et område som inngår i verneforslaget. Tillatelse kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for forslaget, jfr. naturmangfoldlovens 44. Innstilling: En tillatelse til havbruk som nevnt ovenfor vil kunne få betydning for forslaget til marint vern. Verneområdestyret bør derfor ikke komme med mer tydeligere retningslinjer om havbruk ol. i landskapsvernområdet før det er klart hvilket vedtak som gjøres i forhold til det marine verneområdet. Dersom det i det marine verneområde tillates havbruk, bør man ved rullering av forvaltningsplanen gi mer tydelige retningslinjer på dette. Troms Fylkeskommune Mener at forvaltningsplanen synes å være godt gjennomarbeidet og at hensynet til kulturlandskap og kjente kulturminner synes å være ivaretatt. De vil likevel minne om at Lov om kulturminner av 1978, 9, undersøkelsesplikten, ikke er ivaretatt innenfor landskapsvernområdet. De ber derfor om å få tilsendt alle saker som kommer inn etter forskriftenes 5, eventuelle tiltak etter søknad Innstilling: Ønske om å få tilsendt alle søknader imøtekommes. Det er allerede utarbeidet instruks på dette i retningslinjene/bestemmelsene. Kystverket Minner om at fremtidige tiltak i verneområde som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farled skal behandles av Kystverket i hht. Havne- og farvannsloven. Det minnes også på at eventuelle tiltak i verneområdet ikke må være til hinder for navigasjonsinstallasjoner i verneområdet og at transport og ferdsel til sjøs ikke må hindres av f.eks plassering av fortøyninger, lektere, prammer, oppdrettsanlegg mv. Innstilling: Påminnelser fra Kystverket tas til etterretning. Tar inn et punkt i forvaltningsplanens kapittel 5.10 der dette presiseres. Ishavskysten friluftsråd Friluftsrådet minner om kartleggingen av friluftsområder. Kartleggingen er ferdig, men ikke lagt ut i naturbase eller levert til Miljødirektoratet. Kartleggingen gir en god oversikt og en relativ vurdering av kommunens friluftsområder der alle verdikriterier som legges til grunn for den endelige verdisettingen. Kartleggingen gir informasjon om hvordan det aktuelle området er vurdert i forhold til andre friluftsområder i kommunen og regionen. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Innstilling: Det tas inn informasjon om kartleggingen under kapittel 6, friluftsliv. Kartlegging innenfor vernegrensene legges som vedlegg til forvaltningsplanen. Philip Conzett Det vises til kap Det stilles spørsmål til om det er feil i nummerering i de to siste avsnittene. Til kapittel er det foreslått at en bør ha med noe om hvor i landskapsområde 7 at en kan tillate nybygg, foreslår følgende: Side53

54 «Ny bebyggelse bør ikke tillates utenfor områder med eksisterende bebyggelse, og kan bare tillates i landskapsområde 1 og 7. Når det gjelder i landskapsområde 7 kan det tillates tiltak vest for Bårset. I landskapsområde 1 kan det tillates tiltak konsentrert til eksisterende bebyggelse.» Til kapittel 5.8, motorferdsel bes det om at regler for bruk av motoriserte byggeog anleggsmaskiner i forbindelse med riving, om-, ut- eller nybygging presiseres. Har spørsmål om hvordan det faglig rådgivende utvalget blir etablert. Innstilling: Når det gjelder kap er det som står i forvaltningsplanen sjekket opp med kartleggingen, og det er riktig det som står i planen. Endres ikke. Tar innspill om nybygg til etterretning og retter opp slik at det står: «Ny bebyggelse bør ikke tillates utenfor områder med eksisterende bebyggelse, og kan bare tillates i landskapsområde 1 og 7. Når det gjelder i landskapsområde 7 kan det tillates tiltak vest for Bårsetsundet. I landskapsområde 1 kan det tillates tiltak konsentrert til eksisterende bebyggelse.» Reglene om motorferdsel spesifiseres mer ved at det tas inn et kulepunkt i retningslinjene/bestemmelsene om at motorferdsel på innmark og langs eksisterende veier er unntatt fra motorferdselsforbudet. Det informeres om det rådgivende utvalget i planen. Sametinget/Samediggi Sametinget mener at verneområdestyret legger fram et gjennomarbeidet forslag til forvaltningsplan som vil være et godt utgangspunkt for forvaltning av området. Sametinget er fornøyd med måte ulike brukergrupper er ivaretatt i forvaltningsplanen. Når det gjelder kulturminner viser de til at kartlegging av samiske kulturminner ikke er fullstendig dekkende i verneområdet. De er derfor fornøyd med at kravet om å sende søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven til Troms fylkeskommune og Sametinget er god nedfelt i retningslinjene i planen. Sametinget viser til veileder for kulturminner i naturvernområder. Sametinget ser ikke behov for å konsultere om forvaltningsplanen med Miljødirektoratet. Innstilling: Innspill fra Sametinget tas til orientering. Side54

55 51 #389: b72f8cc5-46ac d-9d 3f6fac99b8.1 Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5 8 O4 BERGEN 22 Fylkesmannen i Troms 92 9 l TROMSØ Brev fra Brev fra Fiskeridirektoratet angående Forvaltningsplan Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde Følgebrev fra Fiskeridirektoratet I perioden oktober-desember 2016 innfører Fiskeridirektoratet sikker digital sending av post, og du vil kunne få all pos til din digitale postkasse i Altinn eller til din private digitale postkasse (Digipost eller e- Boks). Samtidig sender videg en sms eller e-post og gir beskjed om at det ligger post fra Fiskeridirektoratet i din digitale postkasse. Virksomheter Virksomheter kan lese dokumentet elektronisk i Min meldingsboks på via rollen Post/arkiv. Inforrnasjon om roller og tilgangsstyring ligger under Profiler, roller og rettigheter i Altinn. Varsel sendes til registrert sms eller e-postadresse. Dokument som ikk er åpnet i Altinn skrevet ut og sendt via Posten. innen2 Virkedager etter at det er tilgjengelig i meldingsboksen, blir Privatpersoner Posten vil bli distribuert til mottakers meldingsboks i Altinn, eller til valgt digital postkasse hos Digipost eller e-boks. Dersom du ikke har valgt en digital postkasse, kan det gjøres her: Privatpersoner oppfordres til å oppdatere Kontaktregisteret. Detter tilgjengelig på: Privatpersoner vil da bli varslet via sms eller e-post om at dokumentet kan leses i den valgte postkassen. Dokument som ikk er åpnet i Altinn eller valgt digital postkasse innen2 virkedager etter at det er tilgjengelig i meldingsboksen, blir skrevet ut og sendt via Posten. Mer informasjon om SvarUt (sikker digital sending av post) finner du på: Side55

56 51 #391 :b72f8cc5-46ac d-9d3f6fac99b8:3 FYLKESMANNEN I TROMS st FISKERIDIREKTURATET U 2 JAN 3337 Fylkesmannen i Troms Saksbehandler: Tom Hansen Teleforli Postboks 6105 Seksjont Kyst og havbruksseksjonen i 9291 TROMSØ region Nord Vår referanse: 16/ Deres referanse: 2013/1489 Vår date: Deres dato: Att: HØRINGSSVAR - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN NORDKVALØYA - REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÃDE Fiskeridirektoratet region Nord (FIN) viser til høring av utkast til forvaltningsplan for Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde. I verneplanens forskrift er det gitt spesifisert dispensasjonshjemmel for havbruk som ikke strider mot verneformålet ( 5 nr.6 eventuelle unntak etter søknad). Havbruk er også omtalt i forvaltningsplanen i eget kapittel. Her framheves det at en skal vurdere eventuelle søknader om havbruksvirksomhet i verneområdet i forhold til eventuelle vesentlige endringer i landskapets art eller karakter. Det er da klart at det vil kunne være havbruksvirksomhet som ikke har en vesentlig påvirkning i forhold til verneformålet. Det kunne derfor med fordel vært gitt en nærmere beskrivelse av hva som menes med vesentlige endringer. Dette vil gi større forutsigbarhet for havbruksnæringen hvis det vurderes å søke om lokaliteter innen verneområdet. I planen vises det til nylig vedtatt kystsoneplan for Karlsøy kommune, og at det til planen ikke kom inn forslag om nye havbrukslokaliteter innen verneområdet. Selv om det ikke ble forslått, eller avsatt, nye havbrukslokaliteter i dette området, er det mulighet for å søke dispensasjon fra en kystsoneplan. Havbruksnæringen er i endring, både i forhold til nasjonale føringer om videre vekst i næringen og i forhold til teknologiutviklingen. Dispensasjonsadgangen kan i enkelte tilfeller gi rom for næringens behov for fleksibilitet med hensyn til behovet for nye lokaliteter for vekst og for å ta ibruk ny teknologi som kan kreve andre betingelser enn mer tradisjonell oppdrett. Vi mener derfor at sjøområdene i verneområdet også kan bli vurdert for havbruksvirksomhet framover. Da er det viktig at forutsetningene for eventuelle nye lokaliteter i dette området kommer tydeligere fram. Fangstbasert akvakultur (levendelagring av villfanget fisk over 12 uker med fôring) og levendelagring av fisk (levendelagring av villfanget fisk inntil 12 uker uten Postadresse: PostbolG 185 Sentrum 5804 Bergen Besuleadressez Telefon; Telefaks: Organisasjonsnr E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett wwwfiskeridirno Side56

57 51#392:b72f8cc5-46ac d-9d3f6fac99b8 4 fôring) blir stadig mer aktuelt. I verneforskriften erdet ikke tatt med spesifiserte dispensasjonshjemler for slike tiltak, som det er for havbruk.ut fra det mer tildet mindre prinsippet (akvakultur er et større tiltak enn fangsbasert akvakultur og levendelagring) børdet være spesifiserte dispensasjonshjemler også forslike tiltak. Når forskriften i seg selvikke skal revideres nå, mener vi atdette må presiseres i forvaltningsplanen ikapittelet om havbruksaktivitet. Fiskeriaktivitet erikke nevnt i verneplanens forskrift. I forvaltningsplanen omtales fiskeriaktiviteten innen verneområdet, uten at det nevnes eventuelle restriksjoner. Vi forutsetter da at det ikke vil være restriksjoner for fiskeriaktiviteten i verneområdet. Med hilsen Otto Andreassen seksjonssjef Tom Hansen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Side57 2

58 51#3932b72f8cc5«46ac« d~9d3f6fac99b8:5 Mottakerliste: Fylkesmannen i Troms 9291 TROMSØ Side58 3

59 Philipp Conzett Tromsø Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre Fylkesmannen i Troms postboks Tromsø Tromsø 1. januar 2017 Innspel til høyringsutkast til Forvaltningsplan for Nordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde Eg viser til høyringsutkast til Forvaltningsplan for Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde og melder med dette inn følgjande innspel og spørsmål: Til kap Landskap, side 19: Etter mitt skjøn er det nytta feil nummerering av landskapsområde i dei siste to avsnitta i kap Det nest siste avsnittet handlar om landskapsområde 3 (ikkje 1), og det siste avsnittet handlar om landskapsområde 1 og 2 (ikkje 2 og 3). Til kap Nybygg, side 35: Under andre kulepunktet i den grøne boksen «Retningslinjer nybygg» bør ein ta med spesifiseringa på side 33 om kor i landskapsområde 7 ein kan tillata nybygg. Andre kulepunktet blir då som følgjer: «Ny bebyggelse bør ikke tillates utenfor områder med eksisterende bebyggelse, og kan bare tillates i landskapsområde 1 og 7. Når det gjelder landskapsområde 7, kan det tillates tiltak vest for Bårset. I landskapsområde 1 kan det tillates tiltak konsentrert til eksisterende bebyggelse.» Til kap. 5.8 Motorisert ferdsel: Kva er reglane for bruk av motoriserte byggje-/anleggsmaskinar i samband med riving, om-, uteller nybygging? Til kap. Rådgivende utvalg i vedlegget: Korleis blir det fagleg rådgjevande utvalet etablert? Beste helsing Sign. Philipp Conzett Side59

60 Side60 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/620313_fix.html Side 1 av Fra: May-Jorunn Corneliussen[may-jorunn.corneliussen@karlsoy.kommune.no] Dato: 23. des Til: Skjemstad, Oddrun Tittel: Høring - Forvaltningsplanen Hei Oddrun Sitter her på lillejulaften og blar i høringsutkastet til forvaltningsplanen for Nordkvaløy Rebbenesøy landskapsvernområde. Lurer på hvorfor det ikke er noe kapittel 7? Det går fra 6 til 8. Ellers vil jeg bare si at det er en flott plan så langt jeg har sett, mye godt arbeid er lagt ned her. Skal den til politisk behandling når høringsfristen er ute? God jul og godt nyttår til deg! Med vennlig hilsen Karlsøy kommune May-Jorunn Corneliussen Enhetsleder drift og utvikling Tlf , mobiltlf

61 45#345:7dd11a C-af0f 6b7f l63cf3c6:3 p -EYL KESMANN-EN I TROMS TROMS fylkeskommune :å W i {L18-'? 55_..r- :?.," ROMSSA fylkkasuohkan 2 3. Kulturetaten»_ _V I fig -A>4V Saksbeh O06 Vemeområdestyret Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde Postboks TROMSØ Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Randi Ødegård C52 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dininnvalg: Deres ref.: Dato: 49559/ / FORVALTNINGSPLAN NORDKVALØYA - REBBENESØYA LANDsKAPvERNoMRÅDE Vi viser til brev datert angående høring av forvaltningsplan for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde. Forvaltningsplanen synes være godt gjennomarbeidet og hensynet til kulturlandskap og kjente kulturminner synes være ivaretatt. Vi vil minne om at forholdet til Lov om kulturminner av 1978, 9 undersøkelsesplikten, ikke er avklart innenfor landskapsvemområdet. Vi ber om å få tilsendt alle saker som kommer inn etter forskriftens 5. Eventuelle unntak etter søknad. Med vennlig hilsen Anne-Karine Sandmo fylkeskonservator Randi Ødegård konservator/arkitekt Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no Side61

62 Side62 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/619726_fix.html Side 1 av Fra: Maja Sjöskog Kvalvik[majakvalvik@ishavskysten.no] Dato: 22. des Til: fmtrpostmottak Kopi: Skjemstad, Oddrun; Ordfører Karlsøy; Christina Solhaug Joakimsen Tittel: Høringsuttalelse til utkast av Forvaltningsplan for Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde - Ishavskysten friluftsråd Hei, Vedlagt følger høringsuttalelse til utkast av Forvaltningsplan for Nordkvaløya-Rebbenesøya landskapsvernområde fra Ishavskysten friluftsråd. Bildene (kart) i dokumentet er komprimert for å ikke ta for stor plass. Ta kontakt om det er ønskelig at vi oversender kart (og tekst) i annet format. Vi ønsker dere lykke til med det fortsatte arbeidet med å ta vare på dette viktige verneområdet! Med vennlig hilsen, Maja Sjöskog Kvalvik Fungerende daglig leder Ishavskysten friluftsråd Mobil majakvalvik@ishavskysten.no

63 Verneområdestyret Nordkvaløya - Rebbenesøya Landskapsvernområde Postboks Tromsø Dato:22.desember2016 Høringsuttalelse til utkastavforvaltningsplan for Nordkvaløya -Rebbenesøya landskapsvernområde Ishavskysten friluftsrådharmottattutkastettil forvaltningsplanen fornordkvaløya -Rebbenesøya landskapsvernområde. I utkasteterikkeverdikartleggingen forfriluftslivsområdene i kommuneninkludert. Verdikartleggingav friluftsområder Friluftsrådet hargjennomført verdikartlegging enavkommunens friluftsområder påoppdragavtromsfylkeskommune ogmiljødirektoratet. Arbeidetmedkartleggingen ergjorti samarbeidmedkarlsøykommune,karlsøyjeger- og fiskerforening, andre frivilligelagogforeningerogenkeltpersoner, ogergjorti trådmedveilederfra Miljødirektoratet 1. I kartleggingen erviktigefriluftsområder avgrenset, beskrevneogverdsatt, medverdierfrac (registrert friluftsområde), B(viktigfriluftsområde) oga(sværtviktigfriluftsområde). Kartleggingen girengodoversikt ogenrelativvurderingavkommunens friluftsområder, deralleverdikriterier somleggestil grunnfordenendelige verdisettingen (A-C)girinformasjonomhvordandetaktuelleområdetervurderti forholdtilandrefriluftsområder i kommunenogregionen.kunnskapsgrunnlaget skalbrukesi plansaker,enkeltsaksbehandlinger og konsekvensutredninger, i tilleggtil forvaltningogtilrettelegging avfriluftsområder. Områderavverdiforfriluftslivet skalsikresogforvalteslikatnaturgrunnlaget blirtattvarepå. Statusfor kartleggingsarbeidet Kartleggingen erferdig,ogskalleggesutpånaturbase.no, menerendaikkeinnlevert tilmiljødirektoratet. Vi vedleggerderforherenoversiktoverdeninformasjonsomertattframgjennomkartleggingen overområdenesom dekkesavlandskapsvernområdet, oghåperdettekaninkluderesi forvaltningsplanen. Ta kontaktomdeterønskelig atvi oversende r kartogteksti annetformat. Lykketil meddetfortsattearbeidetmedå tavarepådetteviktigeverneområdet! Vennlighilsen IshavskystenFriluftsråd MajaSjöskogKvalvik Fungerendedagligleder 1 Miljødirektoratet. Kartleggingogverdsettingavfriluftslivsområder. M IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side63

64 VEDLEGG- KARTLEGGINGOGVERDSETTINGAVVIKTIGEFRILUFTSOMRÅDER I NORKVALØYA - REBBENESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE Avgrensedeområderi verdikartleggingen Mestepartenavdeavgrensede friluftsområdene beståravutfartsområder, dit besøkenekommermedfritidsbåteller kajakk.områdeneri friluftsøyemed i hovedsakviktigesomutfartsmål ogfortelting,turgåing, jakt,fiskeog fuglekikking, ogi noenområderfinnesogsåprivatehytter.figur1 viserenoversiktoveravgrensedeområder i verdikartleggingen i landskapsvernområdet. Pådefølgendesideneliggerbeskrivel seroverområdenemedmer detaljertekart(figur2-10). Helttilsluttliggerentabellmeddeverdisettingskriteriene somerlagttil grunnfor områdenesendeligeverdi. Figur1. Kartoverlandskapsvernområdet ogavgrensede friluftsområderi verdikartleggingen. Kart:Ishavskysten friluftsråd. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side64

65 1.BREIVIKAPÅREBBENESØYA Områdetype: Verdi: UO- Utfartsområde A Beskrivelse: Breivikaerenkilometerlang sandstrandomgittavfrodigefjellsider oghøyefjell.strandaeromtaltsom enavdefinestestrendenei Troms, menliggerutilgjengelig. Breivikaer likeveletpopulærtutfartsmål for padlereogfolki fritidsbåter, som bader,fyrerbålellertelteri området. Detgårikkeveghit,mendeterogså noksåvanligå tasegover fjellområdene til Breivikafra Rebbenesbotn i sørøstellerfraveiens høyestepunktførdengårnedtil Løksfjorden. Deflestesomdrarhit,tar medteltogsoveposeogblirhelga over.strandanordvikanordfor Breivikablirogsåbruktavpadlereog båtfolk.storedeleravavgrenset områd ervernetsomnaturreservat ("Breivikanaturreservat"), ogligger ogsåinnei Nordkvaløy - Rebbenesøy landskapsvernområde. Formåletmed fredningenerå"bevar etsærpreget områdepåytterkystenmedgodt utformetekvartærgeologiske forekomstermed etstortsanddynefelt oglokalmorener". Områdetharetrikt ogverneverdigplanteliv. I områdeter Figur2.. Kartfraverdikartleggingen: BreivikapåRebbenesøya. Kart:Ishavskysten friluftsråd. detregistrert tufterhelttilbaketilyngre steinalder, engårdshaugfra overgangenmellomalder -reformasjonen ogogsånyeregammetufter. I 1900boddedethelefirefamilieri Breivika. I dagbesøkestedetstortsettavbåtfolk,kajakkpadlere, turgåere, reineiere, jegereogfiskere.deterkarlsøyjegerogfiskeforeningsomforvaltersmåviltjakta i området frakommunegrensen tiltromsøognordover langsde vestvendtefjellsidenesomvettermothavetogbreivika. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side65

66 2.STORHATTØYA - BUKKHATTØYA - HUSHATTØYA Områdetype: UO- Utfartsområde Verdi: C Beskrivelse: Hattøyenebesøkesavogtilavbådepadlereogbåtfolk,førstogfremstsommerstid.Nordvestsiden avhushattøya erenavdevanligstelandstigingsplassene i området.herfinnermanensmalkanalsomenderi enlitensandstrand. Alternativfinnespåsørøstsiden,medenmindreogbratteresteinstrand. MellomHushattøyaogKvalholmen i sør liggerenlitennavnløsholme,medsandstrand i nordsomegnerseggodtfortelting.storhattøya i vestbesøkes også,ogbesøkenegårgjerneopptiltoppenpå121mohderdetfinnesensteinhaugtilvardeogtrestolpe.for padler erdetteetområdederkunmererfarnepadlerekommertil,ogpadlergjennomellertari landforkorteeller lengrestunder.området liggerlangtutetilhavsoganbefalesikkeforannetenneksperter. Figur3. Kartfraverdikartleggingen: Storhattøya- Bukkhattøya - Hushattøya. Kart:Ishavskysten friluftsråd. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side66

67 3.GRØTØYA Områdetype: UO- Utfartsområde Verdi: B Beskrivelse: HeleGrøtøyaerendelavNordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde, og bleverneti 2004.Deneneste fastboende innenforlandskapsvernområdet er lokalisertpånordgrøtøya. Tovindturbiner dekkeroppstrømforbruket påstedet.ei hytteliggerinnersti Kobbvågen. Grøtøya besøkesavfastboende, hytteeiereogfolk i motor-, seilbåterogkajakk. Friluftsakti vitetenavbesøkenerstortsett begrenset tilsommeren,medturgåing, padling, jaktogfiskesomdeviktigste aktivitetene. Demestbrukteområdene vedgrøtøyaerhavområdene rundt,noen attraktivelandstigningsplasser forbåtfolk ogpadlereogendelfjellområder i sør samtendelsmåøyer i nord.ved Sørgrøtøyaerdetvanligå overnattei telt, førturenfortsetterviderenordovereller tilbakesørover.pågressletteneved Sørgrøtøyastårskjelettetavenlavvo, medbarestokkeneogutendukellerbord rundt.detervanligå gåmedbåteller padlebådeøstogvestforgrøtøya. StrendenevedSørgrøtøya i sør, Rikkesjæran (kaltlivsortland-stranda blantlokalepadlere)ellersandvika(også kaltmillennium-strandaeller Bursdagsstranda blantlokalepadlere)i vest,ognordgrøtøya i nordernoksåmye bruktsompadlemål avpadlemiljøet i TromsøogKarlsøy.Tromsø Figur4. Kartfraverdikartleggingen: Grøtøya. Kart:Ishavskysten friluftsråd. havpadleklubb sinpopulæreog tradisjonellepinseturarrangeresårligtil området(alternativemålforpinseturenernordkvaløyaellerhersøya,avhengigavværforholdene). Dethenderogså atfolkleggertil i søroggårturopptilgrøtøyaksla (545moh),LilleBukketind(535moh)ogStoreBukketind(577 moh).pålandjaktesdetpålirype,delvisfjellrypeogorrfugl.tilknyttet fjæraogsjøenjaktesgrågås,laksandog siland,delvisstokkand,ogspredteforekomster avjaktbarevadere.jaktautføresprivatpåprivateeiendommer. Sjøfisk ergodti sundenerundtøya,medgodtfiskepåtorsk,seiogkveite. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side67

68 4.SANDHOLMAN Områdetype: UO- Utfartsområde Verdi: B Beskrivelse: Sandholmenerenlavholmemidti YtreAndamsfjorden, medgrunnesandbuktermotsørogfrodigerabbermotnord. HitkommerbåtfolkogpadlerefraMikkelvikaellerSkarsfjorden. Detteerførsteegnedelandingsplassen etterengvik pårebbenesøy somikkeereksponert forvestaværet. Hererflerefineteltplasserogfolkovernattergjerneførde fortsetter turen.sandholmanerendelavnordkvaløya- Rebbenesøya landskapsvernområde, ogbleverneti Figur5. Kartfraverdikartleggingen: Sandholman. Kart:Ishavskysten friluftsråd. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side68

69 5.ANDAMSSANDEN - NORDKOLLEN Områdetype: UO- Utfartsområde Verdi: B Beskrivelse: Andamssanden nordøstpåøyaanddammenerenkritthvitstrandogetpopulærtutfartsstedforbåtfolkog kajakkpadlere. Hererdetvanligå slåoppsittteltforovernatting. Nordkollen(313moh)liggervestforstranden,og fåravogtilbesøki forbindelsemedturertil Andamssanden. Detjaktesnoeelgi området.anddammenerendelav Nordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde, ogbleverneti Figur6. Kartfraverdikartleggingen: Andamssanden - Nordkollen. Kart:Ishavskysten friluftsråd. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side69

70 6.REBBENESØYA NÆROMRÅDE Områdetype: NT- Nærturterreng Verdi: A Beskrivelse: Rebbenesøy i TromsøogKarlsøy kommunerhartotaltca.65fastboende. Det gårfergetilbromnesi nordframikkelvika påringvassøy. FraBromnestil Toftefjordengårenmerketurløype.Det jakteselgogsmåvilti området,ogfiskesi flerevanni området.jaktogfiskegjøresi hovedsakavgrunneierneogandrelokale. Storfjellet (432moh)eretattraktivt turmåli området.området fungererførstogfremst sometnærturområde fordefastboende, samteiereavfritidsboligene oghyttenepå øya.friluftsområd enebrukesogsåengod delavdemangebesøkernesombruker Rebbenesøya somutfartssted, og ankommer i fritidsbåtellerkajakk.endel tilreisendekommerogsåmedbilmed ferga,bådenorskeogutenlandske turister. Devanligstefritidsaktivitetene påøyaer turgåingogfiske.folknyterdenflotte naturenmedaltfraidylliskehvite sandstrender tilstupbrattefjell,tarbilder, kikkerpåfuglerogplanter.i Toftefjorden stårenminnebauta tilminneav mannskapet ombordpåm/kbratholmsom bleangrepetavtyskerneunderkrigeni 1943.Denenestesomklarteå flyktevar JanBaalsrud, somflyktetogoverlevde takketværeutalligehjelpereunderveis Figur7. Kartfraverdikartleggingen: Rebbenesøya nærområde. Noteratbareenmindre sompleiethamogfraktethamvidere delavavgrenset områd erinkludert i landskapsvernområdet. Kart:Ishavskysten stykkeforstykketil Sverige. I Toftefjorden friluftsråd. starterdenårligebaalsrudma rsjen. Kommentar:Noteratbareenmindredelavavgrenset områd erinkludert i landskaps vernområdet, ogatdeter områdenenærtbebyggelsensomi hovedsakgittområdetsinverdi. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side70

71 7.HERSØYA Områdetype: Verdi: UO- Utfartsområde B Beskrivelse: HersøyaerendelavNordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde somble verneti 2004.Tilforskjell fradeandre områdenei landskapsvernområdet terrengetpåhersøyaslaktogvennligutende sterkekontrasteneogdramatiskefjell.øya liggersentraltplassertforbåtfolk,mellom Rebbenesøya, Ringvassøya,Grøtøyaog Nordkvaløya. NordsidenavHersøya,ved Sandvika,eretmyebruktpadlemålmed lettilgjengelige fjæreområder og sandstrender. Hererdetvanligå overnattei telt,ogdetarrangeresenpopulærtradisjonell pinseturtil områdetavtromsø havpadleklubb. Alternativemålforpinseturen ernordkvaløyaellergrøtøya,avhengigav værforholdene. Deterflereandreplasser rundthersøyaderfolktari landmedkajakk ogfritidsbåt, forå gåturerogspise nistepakken. Hersøyaerennoksålavøymed lettilgjengelige topperpå226mohog241 moh,somoftebesøkesi forbindelsemedbåtogkajakkturer tiløya. Figur8. Kartfraverdikartleggingen: Hersøya. Kart:Ishavskysten friluftsråd. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side71

72 8.HAUGLANDGÅRD Områdetype: Verdi: UO- Utfartsområde A Beskrivelse: HauglandgårdpåHersøyaerenfraflyttet fiskarbondegård sørvestpåhersøya,oger i dagenkommunal eiendomogetstatlig sikretfriluftsområdemedforvaltningsplan. Hovedhuset pågårdenleiesut,og besøkerneankommermedfritidsbåteller kajak.karlsøyjeger- ogfiskeforening (KJFF),Tromsøhavpadleklubb, Tromsø båtforeningoghansnesbåtforeningeralle viktigebrukereogbidragsytere til gården. KJFFharansvarforvedlikeholdav gården,oghartotalrenovert hovedhuset mednykledning,nyevinduerognytttak, samtinnlagtstrømogtoalett.gårdenhar ogsåfåttomfattendeoppryddingog oppussingavnevnteforeninger. Tilknyttet gårdenfinnesenflytebrygge, sjøbu,tre naust/sjåer, brønn,grillplass,eneldre utedoogflerekulturminner somtufter, veier,murer,gamlefortøyningspæler, to støer,sporettertorvtakingi myrområdene ogryddingsrøyser tilknyttetgamlejorder. FolkenepåHauglandvarforøvrigde førstesomhjalpbaalsrudviderei sinflukt etteratm/s Bratholm bleskutti senki Toftefjord1943. Figur9. Kartfraverdikartleggingen: Hauglandgård. Kart:Ishavskysten friluftsråd. IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side72

73 9.NORDKVALØYA, MÅSVÆRETOGFLATVÆRET Områdetype: UO- Utfartsområde Verdi: A Beskrivelse: PåNordkvaløya finnesendel hytterogfritidshusmeningen fastboende. HeleNordkvaløyaer delavnordkvaløya - Rebbenesøya landskapsvernområde somble verneti 2004.Nordkvaløyablir relativtmyebruktomsommeren, medbegrensetbrukomvinteren. Hitkommerfolki motorbåt, seilbåtellerkajakk. Fritidsaktiviteter påogrundtøya erturgåing, fiske,jaktomhøsten ogpadling.påøyafinnesgode jaktområder forhønsefugl, ender ogandrevadere.jakterprivat påprivateeiendommer,men Tromsøjeger- ogfiskeforening (TJFF)ogKarlsøyjeger- og fiskeforening (KJFF)disponerer eiendommer hvordetselges jaktkort.i østvedlillevikaligger enavtjffsineutleiehytter. LillevikaeiesavTJFFoger disponibelt formedlemmer og andremotkjøpavjaktkort.på Nordkvaløyaerdetogsåflere godeørretvannogdelvis vassdragmedanadrome fiskearter.ferskvannsfisket er privat,mentjffeiendomi Lillevikahargodefiskevannmed mulighetentil å kjøpefiskekort, ellersforegårfiskeetteravtale medgrunneier.sjøfisk ergodti sundenerundtøya,medgodt fiskepåtorsk,seiogkveite. Sørsidaerkjentforetgodt Figur10. Kartfraverdikartleggingen: Nordkvaløya, Måsværet ogflatværet. Kart:Ishavskysten seifiske.vednordskarvågen friluftsråd. finnesengammelmurtvei.fra Nordskarvågen overtilsørskarvågen gårengammel ferdselsåre, somi dagavogtil blirbruktvedturgåing.rekvika, Fuglebergvika, Laukviknesset, SteikarvikaogSkjærvikaerpopulærepadlemål i nord- nordvest,samt Hermannsfjorden påvestsida.endelavdisseområder,spesieltfuglebergvika, blirogsåmyebesøktavfolki fritidsbåter. Rekvikaerogsåenpopulærplassforovernattingi telt.påøstsidenliggerogsåendelstrender,som Trollvika,Nordskarvågen, KlubbevikaogBreivika.Skjerviktinden (672moh),Storalangen (736moh),Finnsultinden IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side73

74 (530moh)erblantde navngittefjellenepånordkvaløya, sombesøkesavogtil.tromsøhavpadleklubb sinpopulære ogtradisjonellepinseturarrangeresårligtilområdet(alternativemålforpinseturenergrøtøyaellerhersøya, avhengigavværforholdene). Medi avgrensingen erogsåflatværet i nordsamtmåsværet i vest.flatværeteret populærtstoppestedforfolki fritidsbåterogkajakkpadlere. Flatværethari nyeretidværtdetviktigst egg- og dunværi området,ogdetvarderforfredlyst.hereri alt52grasgroddeholmer,medheimeværet somdenstørste. HeleFlatværeteri dagnaturreservat, ogområdetharsærligbetydningforsjøfugl.storemåsværbeståravstoreog LilleMåsværet, samtenmasselaveholmerogskjærpånord- ogøstsid avhovedøya.mellomholmen erdetstore grunneområder.hertrivesbåtfolki motorbåt,seilbåtogkajakksombevegersegpåkryssogtversi været,ellertari landforeksempel i nordvedmoltebærneset. HamnavestpåStoreMåsværbrukessomankrings- og overnattingssted avfritidsbåter, bådemedmotorogseil.påhovedøyatarbesøkernesmårusleturer, ogtelterhvis værmeldingaerenigi atdeterengodide.sørpålillemåsværet liggerengammelgård,somi dagfungerersom fritidsbolig.måsværerhekkeområde formangeartersjøfuglogvar fredlystsomegg- ogdunværframtil1982. Området liggeri Måsværnaturreservat, sombeståravstoremåsvær,nordligedelavlillemåsværogenmengde mindreholmerogskjær.naturreservatet eromkranset avnordkvaløya -Rebbenesøya landskapsvernområde. Verdisettingskriterier Verdsettingen gjøresvedhjelpavetsettmedverdsettingskriterier derulikekriteriervektesfra1 til5.tabelle nede viserverdisettingskriteriene somer lagttil grunnfordenendeligeverdien.deterdesjuførstekriterienesomi hovedsakstyrerhvilkenverdisomsettespåområdene.deresterendefemkriterieneri hovedsakstøttendei helhetsvurdering enavområdene(generellhøy/middels/lav skåre).seveilederen 2 formerinformasjon. Områdenavn Verdsettingskriterier s k e re k v e n g o ru b e s - a le k s fre n a le n v e ls r te ru e g io a s jo le p B R n O k v a lite i e rd lv o b y m S n n k s jo u F e t n e th g E g g in le te ilre T r ie s v e rd n s k a p u K p re g n In g in k n tre ts U k ru l b s ie n te o P e t h e lig g n je ilg T iljø m y d L VERDI 1 Breivikapå Rebbenesøya A 2 Storhattøya- Bukkhattøya C 3 Grøtøya B 4 Sandholman B 5 Andamssanden- Nordkollen B 6 Rebbenesøyanærområde A 7 Hersøya B 8 Hauglandgård A 9 Nordkvaløya,Måsværet og Flatværet A Tabell1. Tabellenviseravgrensedeområder i landskapsvernområdet ogdeverdisettingskriteriene somerlagttilgrunnfordenendelige verdien. 2 Miljødirektoratet. Kartleggingogverdsettingavfriluftslivsområder. M IshavskystenFriluftsråd Besøksadresse: Rådhuset, Tromsø Postadresse: Postboks742,9258Tromsø E-post:post@ishavskysten.no Org.nr.:Foretaksregisteret Side74