Guide til riktig energivalg for kommunene
|
|
- Tord Eliassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Guide til riktig energivalg for kommunene» Riktig valg av energiløsninger kan gi betydelige kostnadskutt og klimagevinster
2 GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Mange kommuner utsetter seg for unødig høye energikostnader, fordi det er valgt energiløsninger som vedlikeholds- og driftsmessig er dyre. Ofte er de heller ikke spesielt klimavennlige når alle forhold blir belyst. Forbruket kan relativt enkelt reduseres med prosent. Riktig valg av energiløsninger kan gi betydelige kostnadskutt og klimagevinster. Energieffektivisering er et billig klimatiltak og mye rimeligere enn å bygge ny produksjon/ distribusjon. I denne guiden gir Norsk Teknologi veiledning, slik at kommunene kan foreta kritiske, uavhengige vurderinger og unngå feilinvesteringer i forbindelse med planer og vedtak om energi og klima. Kommunenes energieffektiviserende rolle er todelt:» Stor eiendomsbesitter» Planmyndighet og regulator I denne guiden konsentrerer vi oss hovedsakelig om eiendomsbesitterrollen, fordi den belyser direkte hvor avgjørende viktig riktige energiløsningsvalg er for kommuneøkonomien og for klimaet. Guidens innhold gir imidlertid også nyttige innspill i forbindelse med kommunal klima- og energiplanlegging knyttet til øvrig bygningsmasse (næring og boliger). KOMMUNENES ANSVAR Kommunene har fått utvidede fullmakter og større ansvar for klima- og energiplanlegging (Energiloven og Plan- og bygningsloven). Det grunnleggende prinsippet om at tiltak skal være samfunnsmessig rasjonelle, ligger fortsatt fast. Derfor er det alltid grunn til å stille spørsmål om løsningene som velges og kravene som stilles, er rasjonelle i forhold til målet. Pålagt plan for klima- og energispørsmål, bør i henhold til planretningslinjer fra Miljøverndepartementet blant annet inneholde:» Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer.» Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunen, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser.» Fremskriving av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon.» Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.» Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse.» Tiltak for og virkemidler mot klimagassutslipp.» Fastsette virkemidler for å nå målene.» Handlingsprogram med tydelig ansvars- og rollefordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Mye å spare på energieffektivisering Kommunesektoren har en total eiendomsmasse på 26,3 mill. m² (2009 Statistisk sentralbyrå). I tillegg leies 1,3 mill. ² fra eksterne utleiere. Relativt enkelt kan energiforbruket reduseres med prosent ved bruk av moderne teknologi, samt gjennom styring og regulering. Innsparingspotensialet i kommunale yrkesbygg utgjør 4-6 TWh. Dette tilsvarer forbruket til husholdninger. Det enorme potensialet for energieffektivisering gir store muligheter for betydelige kostnadskutt i den enkelte kommunes årlige drifts- og vedlikeholdsbudsjetter. Ved å redusere energiforbruket, vil det bli økte midler til for eksempel helse- og sosialsektoren, undervisningsformål og andre viktige kommunale oppgaveområder. Europeiske undersøkelser viser at energieffektivisering i bygg er blant de rimeligste tiltakene man kan gjøre. Effektiviseringspotensialet er størst i de dårligste byggene. Hvordan unngå feilinvesteringer? Faren for å satse feil oppstår ofte fordi det legges til grunn at ulike tiltak virker annerledes enn de faktisk gjør. Derfor er det helt avgjørende for et vellykket resultat at det i utformingen av anbudsinnbydelser legges opp til konkurranse- og teknologinøytralitet. Her er noen eksempler på hvor lett det er å havne på feil spor:» Effektive og økonomisk lønnsomme løsningsalternativer er ekskludert i anbudsinnbydelsen.» Man går inn for fjernvarme uten å sjekke om man like godt kunne redusert varmebehovet.» Man går inn for enkelttiltak uten å sette dem inn i en større sammenheng, uavhengig av kostnad og hva man ellers kunne fått for de samme ressursene.» Man gjennomfører ikke selvstendig vurdering av prosjekter og tiltak, men følger uten videre signaler fra sentrale politiske og administrative myndigheter. Det er den enkelte kommune som har kunnskap om lokale forhold og derfor er best i stand til å vurdere hvilke tiltak som er best egnet i forhold til målene.
3 Eksempel fra Oppegård kommune Eksempel fra Hornindal kommune FRA ORD TIL HANDLING VARMEPUMPESATSING HAR GITT MERSMAK Oppegård kommune har gått fra ord til handling ved å energieffektivisere og kutte kostnader på egen bygningsmasse. Follo-kommunen, som i 2009 fikk prisen som årets varmepumpekommune, har installert varmepumper i fem kommunale bygg og har planer for en slik løsning i ytterligere fire nye byggeprosjekter. De fem byggene som allerede har varmepumpe, har energibrønner som varmekilde. Varmepumpene er tilkoblet disse. Energibesparelsene er beregnet til ca. 1,25 mill. kroner ut fra dagens drift og kraftpris per år. Driftssjef Stein Eiklo i byggadministrasjonen i Oppegård kommune sier at varmepumpeinvesteringene absolutt har svart til forventningene. - Vi er fornøyd med anleggene og skal spare enda mer når vi har fått kjørt de inn og oppnår maksimal utnyttelse, understreker han. Oppegård kommune har et snittforbruk på alle sine bygg på 180 kwt/m², alt forbruk inklusive. - De byggene hvor vi har installert varmepumpe, er av forskjellig kategori, som skole, sykehjem og barnehage. I tillegg leverer et av sykehjemmene varme til et varmtvannsbasseng. Et annet sykehjem leverer til en nærliggende skole, og et tredje leverer også boligoppvarming. Virkningsgraden ligger i dag på ca %, som gir en gjennomsnittlig forbruksreduksjon for alle disse byggene på ca 50 kwt/m². Dette forventer vi skal bli enda bedre når alle anleggene går optimalt, sier Eiklo. En driftserfaring er at fjellets beskaffenhet og antall brønner er viktige faktorer for et godt resultat. Arealet for bygninger knyttet til anleggene er cirka m² fordelt på fem anlegg. Det kommunale omsorgssenteret i Hornindal har fått kuttet energiregningen kraftig etter at det ble installert en sjøvarmepumpe til erstatning for olje og direkte elektrisk oppvarming. Nå utreder kommunen installasjon av varmepumpeløsninger også ved skolen i samdrift med en planlagt flerbrukshall. I forbindelse med utviding av barnehagen er det også vedtatt bruk av varmepumpe som oppvarming. - Sjøvarmepumpen som ble installert ved omsorgssenteret har absolutt virket som forutsatt, fastslår Audun Gausemel, som er leder for forvaltning, drift og vedlikehold i Hornindal kommune. Varmepumpen ga eksempelvis en månedsbesparelse på cirka kwh i oktober i Med en kraftpris på rundt 0,60 øre, utgjorde energikuttet cirka kroner bare for denne måneden. Andre måneder kan reduksjonen være mindre, men kommunen antar at bruttobesparelsen bare på denne ene varmepumpen er i størrelsesorden kwh i snitt per måned. I tillegg kommer ytterligere besparelser gjennom en ny installasjon av en ekstra varmepumpe for tappevann. - Vi har hatt høye kostnader tidligere for tappevannet, så vi får en betydelig gevinst også gjennom denne installasjonen, sier han. I tillegg til omsorgssenteret har Hornindal også andre kommunale bygg som varmes opp enten ved luft/luft- eller vann/vann-varmepumper. Kommunen ble for sin energieffektiviseringsinnsats kåret til årets varmepumpekommune for 2010.
4 GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Hvordan energieffektivisere? Energieffektivisering er ikke komplisert og medfører ikke nødvendigvis omfattende ombygninger og store investeringer. Innenfor de ulike forbrukskategoriene er det mulig å oppnå betydelige besparelser. Dette kan gjøres på tre måter:» Mer energieffektiv bygningskropp» Forbedret og mer effektiv teknologi i bygget» Bruk av styringssystemer for å kontrollere, styre og regulere forbruket etter tid og behov Mange bygg har mye å hente på tiltak på bygningskroppen for å redusere energisløsing. God isolering, høy kvalitet på vinduene, samt tett bygningskropp, reduserer varmetapet til et minimum. Slike tiltak vil imidlertid ofte være relativt omfattende og krever større investeringer, spesielt i eksisterende bygg. Ettersom teknisk utstyr står for en betydelig del av energiforbruket i bygg, er det svært lønnsomt å sørge for at IT- og annet kontor- og brukerutstyr fungerer så effektivt som mulig. Belysningen er ofte utdatert, selv i forholdsvis nye bygg. Moderne belysning gir et betydelig lavere energiforbruk med tilstedeværelsessensorer og dagslysstyring. Lys står for ca 15 prosent av et byggs energiforbruk og bør derfor være et satsingsområde i ethvert energieffektiviseringsprosjekt. Styring og regulering handler om å sørge for at det brukes energi der den trengs, når den trengs og i den mengden som er nødvendig. Moderne tekniske løsninger sørger for styring og regulering av lys, varme, kjøling, ventilasjon og teknisk utstyr. Erfaringsmessig står kontorbygg tomme i 2/3 av årets timer. På tross av dette står mange bygg med full belysning selv når det ikke er i bruk. Å begrense energiforbruket til de timene hvor bygget faktisk er i bruk, er en av de sentrale styringsfaktorene. DETTE SPARES VED BEHOVSSTYRT ENERGIFORBRUK Mange kommunale administrasjonsbygg, skoler og andre yrkesbygg utnytter bare deler av arealet til enhver tid. Å redusere energibruken i deler av bygg som ikke er i bruk, gir store gevinster. Dette eksemplet viser lønnsomheten i behovsstyring av energibehovet: Hvis en 40 watts lyspære står på bare når bygget er i bruk (Ifølge Enovas bygningsnettverk timer i gjennomsnitt for norske kontorbygg) i stedet for døgnet rundt hele året (8 760 timer), sparer man 195 kroner i året per lyspære ved en kraftpris på 0,85 kr/kwh. Hvis man i tillegg sørger for at lyspæren bare er på i de deler av kontorbygget som er i bruk (i mange tilfeller står 40 prosent av bygget tomt til enhver tid), kan man spare cirka 250 kroner årlig per lyspære med samme energiprisforutsetning. Styring og regulering handler om at man bruker energi» Der man trenger den» Når man trenger den» I den mengde man trenger den Dagens nye tekniske løsninger sørger for effektiv styring og regulering av lys, varme, kjøling, ventilasjon og teknisk utstyr.
5 GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Fjernvarme er ikke alltid svaret Mange kommuner velger å satse på fjernvarme fordi man oppfatter dette som politisk korrekt. Ofte vurderes ikke lønnsomhet og tilknytningsplikt ut fra at behovet for energi til oppvarming blir stadig mindre. Selv om fjernvarme ikke kan eller skal avvises på prinsipielt grunnlag, har fjernvarme som energiløsning flere forhold mot seg:» Fjernvarme er ingen energikilde og er derfor verken til skade eller til nytte i forhold til klimaet. Fjernvarme er et system for distribusjon av energi. Det avgjørende for klimaet er hva man fyrer med.» Alle bygg må ha elektrisitet. Kostnadene ved det elektriske nettet er i stor grad de samme, uavhengig av hvor mye energi som brukes. Fjernvarme forutsetter ny infrastruktur, som må betale seg ut fra et varmebehov som er i fritt fall. Det kan i denne sammenhengen påpekes at Klimaforliket inneholder ingen vedtak som nødvendiggjør en generell begrensning i adgangen til bruk av elektrisitet til varmeformål og en dreining over til vannbåren varme. Klimakur fremholder tvert om at bruk av elektrisitet ikke genererer utslipp av klimagasser, og det er ingen anbefalinger om å begrense adgangen til bruk av elektrisitet for å redusere utslipp. Klimakur sier faktisk at nettopp elektrifisering av samfunnet er en viktig del av klimaløsningen.» Det er viktig å sammenligne kostnadene ved fjernvarmeutbygging med kostnadene ved å redusere forbruk ved energieffektiviseringstiltak.» I energiloven 5.5 blir det fastslått at fjernvarme ikke får koste mer enn elektrisitet i det aktuelle konsesjonsområdet. Store kostnader blir holdt utenfor dette regnestykket. Det gjelder: - Vannbårent anlegg inne i bygget - Merforbruk knyttet til dårligere systemvirkningsgrad (15 prosent) - Merforbruk knyttet til fellesmåling (20 prosent) - Ingen eller liten reduksjon i nettkostnadene, men uriktig fordeling av kostnadene Bare halvparten av energiinnholdet i norsk søppel kommer inn under biobrenseldefinisjonen. Det betyr at søppel brukt i fjernvarme ikke ville tilfredsstilt et eventuelt krav fra EU om at Norge skal ha 75 prosent fornybar energi i henhold til Fornybardirektivet. Andelen fornybar energi i fjernvarme forverres ytterligere ved at fjernvarmeanleggene normalt baserer seg på prosent tilleggsfyring, bestående av andre energikilder, ofte fossile. Forbruk av brensel til produksjon av fjernvarme (2008) 4% Olje 19% Flis og bark 50% Avfall 17% Elektrisitet 4% Spillvarme 6% Gass
6 GUIDE TIL RIKTIG ENERGIVALG FOR KOMMUNENE Alternativ teknologi Mange har fått øynene opp for at varmepumpesystemer er et effektivt og miljøvennlig alternativ. Varmepumper kan levere varme og kjøling til alle typer bygg, samt fjernvarme- og fjernkjølesystemer. Ved at varmepumper utnytter eksterne og fritt tilgjengelige varmekilder (fornybar varme), reduseres behovet for energi til oppvarming med prosent i forhold til systemer basert på elektrisitet, olje og gass. I tillegg kan varmepumper med sjøvann, grunnvann eller fjell som varmekilde, benytte varmekilden til å dekke hele eller deler av et eventuelt kjølebehov. Varmepumper som utnytter fornybar varme, omgivelsesvarme fra luft, vann, fjell og jord, inngår i EUs direktiv om fornybar energi. Denne teknologien er også viktig for å nå målsettingen i EUs bygningsenergidirektiv om økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp ved oppvarming og kjøling av bygninger. Det internasjonale energibyrået IEA har beregnet at varmepumper kan bidra til å redusere det totale CO-utslippet i verden med inntil 8 prosent. I perioden ble det installert cirka varmepumper i Norge med en årlig varmeleveranse og energisparing estimert til henholdsvis 8 og 5 TWh per år. Mulighetene for økt bruk av varmepumper i Norge er store. Vista Analyse AS har beregnet potensialet for fremtidig varmeleveranse fra varmepumper til å være i størrelsesorden TWh i året. Hvis dette realiseres, gir det en årlig energisparing på 6-8 TWh per år. PÅDRO SEG UNØDIGE KOSTNADER Ved å utelukke enkelte og ofte mer velegnede energiløsninger allerede i anbudsinnbydelsen, kan en kommune pådra seg betydelige unødige ekstrakostnader i en årrekke. En kommune som valgte vannbåren fjernvarme til en kommunal bygningsmasse på cirka m² og et årlig varmebehov på rundt 2 GWh, fikk hvert år i 15 år energikostnader som er kroner høyere enn ved en varmepumpeløsning. Besparelsen representerer kostnadene for anslagsvis to plasser i omsorgsbolig. Varmeproduksjonen skulle ifølge konkurransegrunnlaget fortrinnsvis være basert på lokalt produsert og foredlet biobrensel. Varmepumpeløsning var ikke tatt med i konkurransegrunnlaget, til tross for at dette ikke bare var det billigste alternativet, men også en fullt ut en CO -fri løsning. Vårt regnestykke er basert på energipriser på henholdsvis 0,80 kr/kwh for elektrisitet og 0,55 kr/kwh for pellets, 6 prosent rente, 15 års levetid og standardiserte virkningsgrader.
7 SJEKKLISTE FOR ENERGIEFFEKTIVISERING Her er en sjekkliste som er nyttig for saksutredere og besluttende myndighet i kommunene i forbindelse med arbeid med energi- og klimaplaner herunder energieffektiviseringstiltak:» Sørg for at planer og anbudsinnbydelser er teknologi- og konkurransenøytrale, slik at ikke effektive og lønnsomme løsningsalternativer blir ekskludert.» Mål og kartlegg energibruk og kostnader.» Vurder energibruken opp mot normerte tall for å anslå energieffektiviseringspotensialet» Inviter til åpne anbudsrunder for å redusere energibruken.» Inngå serviceavtaler tilknyttet tekniske anlegg, eventuelt sørg for at eget driftspersonell innehar nødvendig kompetanse som sikrer optimal energibruk.
8 Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0369 Oslo Pb 7175 Majorstuen, 0307 Oslo T: F: Norsk Teknologi en landsforening i NHO
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerVurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav
Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerNorges energidager NVE, 16. oktober 2014
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerEnergieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?
Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Et sammendrag av rapporten som gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerKlimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!
Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerKlimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
DetaljerSmarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene
Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerForedrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerKlima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerProduksjonsprofil med ulike energibærere
Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerFra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerNOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE
NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerBygninger og naturvern: Hva må til?
Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerKlimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
DetaljerKlima og energiplaner og planlovverket
Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste
DetaljerEnergieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava
Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting
DetaljerLøsninger for energiforsyning med reviderte energiregler
Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerBærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.
Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerEnovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF
Enovas Industrisatsing Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen
Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerTeknologiutvikling og energieffektivisering
Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerNydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010
Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem
DetaljerLokal energiutredning for Vennesla kommune
Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift
DetaljerEnøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader
Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre
DetaljerEksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen
Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerIndustri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød
Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerEksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.
Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:
DetaljerEnergistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009
Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og
DetaljerEnova - støtteordninger
Enova - støtteordninger Kommunene og det grønne skiftet. Arendalskonferansens fordypningsseminar, 14-15. september 2014 Christian Hemmingsen, Markedssjef Yrkesbygg - Enova SF Et energieffektivt og fornybart
DetaljerStøtteprogram for kommunesektoren
Støtteprogram for kommunesektoren Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal styrke forsyningssikkerheten og redusere
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerGruppe 4 Bygg og anlegg
Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerKort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018
Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene Kihl gård- 13/6 2018 Fremtidsrettet siden 1809 Ideell og uavhengig medlemsorganisasjon Bærekraftig, naturbasert næringsutvikling Norge Internasjonalt
DetaljerEnovas industrisatsing
Enovas industrisatsing Slik kan Enova hjelpe deg med å kutte energiforbruket Generalforsamling 2019 for NRV og NVK Marit Sandbakk, Enova SF Norske klimagassutslipp (MtCO 2 e) 60 50 40 30 20 10 Behov for
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerKjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.
Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerStøtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF
Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerLokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14
Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerFjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
Detaljer