Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN
|
|
- Hannah Haldis Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN
2 REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Bae, Berit: Det interessante i det alminnelige, en artikkelsamling. Pedagogisk Forum, 1996 Bae, Berit: Dialoger mellom førskolelærer og barn, HiO-rapport 2004 nr. 25 Berg, Nina B. J.: Psykisk helse i skolen, Skoleforum 0507 Brunstad, Paul Otto: Behovet for anerkjennelse i Å være voksen, (Brunstad og Evenshaug, Trude (red), Gyldendal akademisk, 2005 Devold, Simon Flem: Hvem skapte Gud?, Verbum Forlag, Oslo 2001 Hagen, Nils Morten: Barna som ingen vil ha. Upublisert manus, 2007 Holmsen, Merete: Samtalebilder og tegninger, N.W. Damm og Søn, 2004 Juul, Jesper og Jensen, Helle: Fra lydighet til ansvarlighet, Pedagogisk Forum 2003 Juul, Jesper og Jensen, Helle: 3Videoer, Fra lydighet til ansvarlighet. Utgitt av Pedagogisk Forum, 2004 Kinge, Emilie: Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov, Ad Notam Gyldendal 1999 Kinge, Emilie: Barnesamtaler, Gyldendal Akademisk, 2006 og 2007 (2. opplag) Kinge, Emilie: Hvor er hjelpen når det trengs, Gyldendal Akademisk, 2009 Kinge, Emilie: Sorg, Impuls, tidsskrift for psykologi Raundalen, Magne og Schultz, Jon Håkon: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget 2006 Raundalen, Magne og Schultz, Jon Håkon: Kan vi snakke med barn om alt?, Pedagogisk Forum, Oslo 2008 Schibbye, Anne Lise Løvlie: Den gode dialogen, Skolepsykologi nr. 2, 2004 Schibbye, Anne-Lise Løvlie: Livsbevissthet, 2006 Øiestad, Guro: Feedback, Gyldendal Akademisk, 2004 Øvreeide, Haldor: Samtaler med barn, Høyskoleforlaget AS 2002 DENNE VEILEDEREN og tilhørende materiell handler om to ting: betydningen av deg som voksenressurs for barn som sliter hvordan foreldregruppen kan bidra til å skape et godt barnehage- og nærmiljø for alle barna i barnehagen Materiellet består av: inspirasjonsfilm, PowerPoint-presentasjon, tips-plakat, foreldrehefte og dette veiledningsheftet. Her gjør vi rede for hva som ligger til grunn for Den ene-tankegangen og viser eksempler på hvordan materiellet kan brukes. Sist, men ikke minst, inneholder det et praktisk eksempel på hvordan et foreldremøte med Den ene som tema kan gjennomføres. Vi ønsker å motivere alle voksne til å ta et ansvar for de barna som faller utenfor - på den måten kan vi oppnå at alle barn blir sett, hørt og verdsatt av minst én trygg voksen. Lykke til med arbeidet! UNICEF Norge Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 2000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge NORGE ER KÅRET til et av verdens beste land å bo i. Likevel vokser et urovekkende stort antall barn opp under tøffe forhold. Over norske barn vokser opp i fattigdom, og det antas at barn og unge i Norge har psykiske lidelser som krever behandling. Det estimeres at mellom barn bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Slik kan vi fortsette å liste opp utfordringer barn utsettes for. På tross av utfordringer i barndommen er det likevel mange barn som klarer seg bra. Erfaring og nyere forskning viser et fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seg godt i voksenlivet: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen. DERFOR STARTET UNICEF Norge prosjektet Du kan være den ene (Den ene). Målet er å inspirere voksne til å ta aktivt ansvar for barn i nærmiljøet, slik at flere barn kan oppleve å ha en trygg, god voksen å støtte seg til. Alle ansvarlige voksne kan være Den ene, og vi har fått tilsendt flere historier fra voksne som forteller at en ansatt i barnehagen var den betydningsfulle voksne for dem i deres barndom. Det er stor sannsynlighet for at du i ditt arbeid allerede har vært Den ene for barn, eller at du kan bli den betydningsfulle ene for barn som har det vanskelig. 3
3 KARIN (5) var uvanlig stille og tilbaketrukket i barnehagen. Det var vanskelig å få henne til å si noe, selv om de voksne spurte henne. En dag ble de informert om at foreldrene hadde tatt ut separasjon. Dette kunne forklare Karins tristhet. Avdelingslederen nærmet seg Karin forsiktig og forsøkte å innlede en samtale om det vanskelige som foregikk rundt henne. I en skjermet situasjon sa avdelingslederen ganske enkelt at hun visste at foreldrene hennes hadde flyttet fra hverandre, og hun fortalte henne at hun hadde opplevd det samme med sine egne foreldre da hun var på Karins alder. Hun delte noen av sine minner og følelser fra den gang. Karin var svært oppmerksom og lydhør. Hun sa ikke så mye tilbake, men avdelingslederen registrerte at Karin fra denne stund ikke vek fra hennes side. Det at avdelingslederen hadde delt sine egne erfaringer med Karin fikk henne sannsynligvis til å føle seg litt mindre ensom og litt mindre spesiell. Hennes tilstand ble legitimert, normalisert og forstått. Hun var ikke lenger alene!(kinge 2006) TRINE (5) oppholdt seg på sykehus. Dette skjedde i en tid da foreldre ikke fikk være sammen med barnet ettersom dette opprørte barn. Trine opplevde at alt som var trygt hadde forlatt livet hennes. Det hun selv husker fra dette oppholdet var at hun gjemte seg under et bord og følte seg fortapt og alene. Hun ble ikke sett. Hadde noen satt seg ned til henne på gulvet og sagt: Jeg ser at du er lei deg, derfor vil jeg gjerne sitte litt her hos deg. Er du lei deg, skal du ikke være alene, kunne dette gitt henne en opplevelse av redusert ensomhet, en opplevelse av å bli sett i sine følelser. (Kinge 2006) VI KAN OPPNÅ Å BLI DEN ENE for barn gjennom å skape et klima i barnehagen som fokuserer på følelser og trivsel. I tillegg kan vi benytte hverdagssamtaler og gjentagne barnesamtaler. Spørsmål til drøfting blant dere som jobber i barnehagen: Hvordan tror jeg at barnet opplever seg sett av meg? Hvordan tror jeg at barnet opplever seg hørt av meg? Hvordan tror jeg at barnet opplever seg forstått av meg? Hva gjør jeg som gjør at barnet opplever seg sett, hørt og forstått av meg? Kan det være sånn at jeg hører det jeg vil høre? Lytter jeg lenge og grundig nok? Er jeg ydmyk nok i forhold til hvorvidt jeg har forstått riktig, eller trekker jeg forhastede slutninger? Det kan være nyttig å stille barn disse spørsmålene: Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å høre ordentlig på deg? Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å vise at vi forstår hvordan du har det? Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å bli flinkere til å snakke med dere? Disse spørsmålene kan også løftes inn til foreldregruppen på foreldremøter eller i foreldresamtaler der det er aktuelt å få foreldre til å reflektere rundt og se barn. HVORFOR ER DETTE TEMAET SÅ VIKTIG? BARN SØKER KONTINUERLIG å forstå det som skjer i livene deres, men de har ikke forutsetninger til alene å finne mening og sammenheng. Der de ikke forstår sammenhengen, fyller de på med egne forestillinger. Virkeligheten kan sjelden måle seg med de forestillingene barn selv gjør seg. Fantasien kan blande seg inn og gi en dramatisk effekt. Små barn kan heller ikke alene finne ut av og forstå sine egne følelser og reaksjoner. De er prisgitt de voksne rundt seg. MÅTEN VI MØTER BARN PÅ er av betydning for hvorvidt hendelser fører til belastninger og hemmer livsutfoldelse og livskvalitet, eller om de leder til vekst og styrke. For barn vil det være avgjørende å bli sett og forstått i sin tilstand og situasjon. Ofte kan det være nok med Den ene voksne som vet, som ser, som forstår. Mange barn mangler et støttende oppvekstmiljø i hjemmet, enten gjennom hele eller deler av barndommen. De er prisgitt alle oss som møter dem i deres hverdag, for eksempel i barnehagen. HVA SKAL VI SE ETTER? Barn har, som oss alle, behov for å bli sett - ikke bare for sine handlinger, reaksjoner og prestasjoner, men trenger å bli sett i sin følelsesmessige tilstand. Når noen ser at vi er lei oss, bekymret, redde, fortvilet eller opprørt, føler vi oss noe mindre alene. Vi får litt mer å gå på. Håkon kom ofte opp i konflikter med andre barn og gjorde en del rare ting. Han var også den første til å bebreide seg selv. I en periode beskrev han ifølge mor seg selv som gæren i huet og sa bl.a. Det er ingen andre som oppfører seg sånn som meg. Jeg kan bare dø og fortjener ikke å leve. Og jeg fortjener ikke å være ungen deres. (Kinge 2006) Håkon fikk hjelp. Han er i dag diagnostisert og blir medisinert for ADHD og Aspergers syndrom. I en lang periode, både før og etter diagnostisering, hadde han gode samvær og samtaler med læreren sin. Læreren ble den som hjalp ham med å endre fokus. Hun snakket om de vanskelige situasjonene han kom opp i og rettet oppmerksomheten mot Håkons opplevelse av en situasjon som da ble det vanskelig for deg, og «å ha det vanskelig» ikke være vanskelig. Det å ha det vanskelig ble som et mantra for læreren og dette ble det språket de brukte seg imellom. Med dette ble fokuset flyttet fra alt det rare Håkon gjorde, hvordan han var, handlet og oppførte seg, til å snakke om hvordan Håkon egentlig følte det, opplevde og hadde det. At et barn blir sett, blir avgjørende for hvordan han eller hun opplever seg selv og gir forutsetninger for hvordan utfordringer håndteres videre. Noen så Håkon i hans strev, hans vansker og behov og hjalp ham dermed til å se på seg selv med mildere øyne. Å VÆRE DEN ENE I BARNS LIV INNEBÆRER AT: vi ser barnet og formidler våre observasjoner og vår forståelse til barnet, slik at det opplever seg sett og ikke oversett. vi formidler til barnet en forståelse av hvorfor ting skjer og hvorfor noen situasjoner blir vanskelige. vi bare er der og gjør oss tilgjengelige for barnets følelser, reaksjoner, tanker og behov. vi har en nærværende tilstedeværelse som forhindrer at barn blir overlatt til seg selv med sine tanker og forestillinger. vi ikke venter til barnet selv kommer og forteller, men oppsøker det for å undersøke hvordan han eller hun har det. vi gir det ekstra klappet på kinnet, den ekstra oppmerksomheten, den ekstra lille samtalen, den ekstra lille gesten for å inkludere dem i aktiviteter. vi møter barnet med en holdning basert på empati og anerkjennelse. Kjære Simon. Pappa har kjøpt ny bil. Før gikk vi tur. (fra På Skråss /Aftenposten) På denne henvendelsen responderte Simon på barnets mulige underliggende emosjonelle budskap: Savner du turene med pappa? Er du lei deg for at pappa er så opptatt av bilen? Syns du han skulle være mer opptatt av deg? Dette er et eksempel på empatisk kommunikasjon ettersom det vil hjelpe barnet til å registrere seg selv og bli kjent med seg selv. Dersom vi anerkjenner barnets fortvilelse og redsel i et raseriutbrudd, kan dette hjelpe barnet ut av den opprørte situasjonen med selvrespekten og verdigheten i behold. 5
4 For deg som jobber med små barn hver eneste dag vil det meste av dette sannsynligvis fremstå som selvfølgeligheter. Vi ber likevel om forståelse for at vi her løfter frem noen viktige punkter for å tydeliggjøre Den ene-budskapet. HVORDAN SNAKKER VOKSNE MED BARN? Å HA INNLEVELSE i barns situasjon handler om å fange opp barns følelsesuttrykk, at vi ser bakenfor handlinger, ord og væremåte. Det handler om å ta barnets perspektiv og å se barnets virkelighet gjennom deres øyne. Deretter deler vi våre observasjoner og tanker om det vi ser med barnet. DIALOGEN ER et godt virkemiddel for å få reell medvirkning fra barn. Barn er som regel vant til en samtaleform på voksnes premisser, der den voksne spør og venter svar fra barnet. Vi intervjuer barn. I dialogen, eller den gjensidige samtalen, er det plass til både barnets opplevelser, interesser og tanker og den voksnes formål. I DIALOGSAMTALEN BØR barnet styre samtalen, men få hjelp til å uttrykke følelser og opplevelser. vår egen trang til å forklare, informere og begrunne reduseres. Vent til barnet har fått tenkt og snakket seg ferdig. den voksne forstå når barnet ønsker å bli spurt og når det ønsker å få være i fred. tilnærmingsformen være gjettende, undrende og søkende. den voksne lytte aktivt og interessert til det som blir sagt. utfallet være åpent og den voksne villig til å la det uventede skje. tempoet i samtalen tilpasses barnet. Kanskje finner barnet selv fram til en løsning hvis vi venter litt lenger. den voksne klare å se forbi barnets væremåte. Barn kan streve med mange ting inni seg, selv om de utad later som om alt er bra. vi tolerere barns innblanding av fantasi og overdrivelse, og unngå å korrigere dem i deres fortellinger. UTFORDRINGEN ER å møte barn med åpenhet og engasjert nysgjerrighet: Hvem er du, egentlig? Hvordan har du det, egentlig? Hvordan ser verden ut fra ditt ståsted? IKKE UNDERVURDER betydningen av tid, plass og ro, slik at barnet får anledning til å dele bilder og forestillinger som lever på innsiden. Vær genuint til stede og ikke stress. HVORDAN OPPNÅ STØRRE ÅPENHET I BARNEHAGEN? Invitere til hverdagssamtaler. Sette av tid til den gode dialogen, både med enkeltbarn og i grupper. Invitere til reflekterende og filosofiske samtaler med barna og skape innsikt og forståelse for hvordan barn kan ha det forskjellig. Legitimere og normalisere barns reaksjoner når de opplever vanskeligheter og tryggheten rokkes. CARL, gift og far til to barn, strevde med en bipolar lidelse og kunne være svært nedtrykt i perioder. I en av disse periodene lyktes han nesten å ta sitt liv. Jenta i familien, Julie, var 5 år og opplevde det hele på nært hold. Det var i barnehagen Julie ble sett og ivaretatt i denne vanskelige tiden. De voksne sa til henne at de visste om det som hadde skjedd, og nå skulle de ta ekstra godt vare på henne framover. Barnehagepersonalet viste både ansvar og handlekraft. I en av de gjentatte fortrolige samtalene med en av de voksne i barnehagen fikk Julie anledning til å dele sine vanskelige tanker og forestillinger omkring det som hadde skjedd. (Kinge2011) 7
5 KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT MELLOM HIMMEL OG JORD? VÅRT SVAR er et betinget ja. Men du skal tilpasse ganske nøye for tid, sted og barnets alder, svarer barnepsykolog Magne Raundalen og spesialpedagog og forsker Jon-Håkon Schultz. De sier også: Den vanskelige samtalen har som mål at barnet skal forstå og bli roet av å snakke om det. Da må vi forsikre oss om at de virkelig blir det. Ett aktuelt tema er barns bekymringer som knytter seg til hendelser i nyhetsbildet, for eksempel katastrofer eller terrorhandlinger der barn og voksne lider stor nød eller omkommer. I slike situasjoner vil barn ha behov for samtaler og trøst for å forstå og bearbeide opplevelser og inntrykk. Her er noen gode råd (som også kan videreformidles til foreldre/foresatte): Vær rolig. Bruk god tid på å snakke med barna om det som har skjedd, og forklare dem at det er greit å stille spørsmål og fortelle om det de er opptatt av. Ærlig og forståelig informasjon er viktig. Sjekk at barna har forstått ved å spørre dem om deres mening og tanker. Forsikre barna om at de er trygge, og tilbring mye tid sammen (utendørs aktiviteter, lesestunder eller lignende). Vis omsorg og kjærlighet. Fortell barnet positive ting om hjelpearbeidet og alt som gjøres for å hjelpe rammede. Samtaler mellom voksne kan i unødvendig grad skremme barn, vær oppmerksom på hva barn overhører. Viktige spørsmål å stille seg (uavhengig av sak): Er jeg forberedt på det barnet forteller meg? Hvordan responderer jeg? Hvordan mottar jeg det som kommer? Er jeg i stand til å håndtere det? Hvor går grensene for meg, og hvem henvender jeg meg til dersom jeg blir usikker? Hvor mye tør jeg/vi egentlig å bry oss? DETTE ER HELT VESENTLIGE spørsmål å drøfte i barnehagen, ettersom den enkeltes trygghet på egen håndtering er avgjørende for hvorvidt vi våger å se og bry oss. Dette betyr at vi møter andre slik vi selv blir møtt. For at vi skal kunne fremtre som trygge voksne for et utrygt barn, må også vi føle trygghet. Miljøet rundt oss bør derfor ha en tilgjengelig pedagogisk leder/ styrer og/eller tilgjengelige hjelpetjenester som barnevern, barne- og ungdomspsykiatri eller psykisk helsevern. Vi voksne må ikke holde bekymringer eller utrygghet for oss selv. Akkurat som vi vil at barn skal dele med oss, så må vi dele med andre for å stå støtt i kontakten med barnet. Egen uro må vi ta ut i fagmiljøet/-ene rundt oss. Vi må også være tilgengelige for foreldre når de kommer med sin usikkerhet. HVIS BARNET FORMIDLER NOE ALVORLIG, er det først og fremst viktig å lytte uten å påvirke det som blir sagt. Ikke lov at du ikke skal fortelle noe videre. Lov heller at du ikke skal gjøre noe uten å informere barnet. Hvis du ikke vet hva du kommer til å gjøre, så si at du må tenke deg om. Si at du vil komme tilbake når du har funnet ut hva du gjør og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe barnet. Ikke bruk for lang tid før du finner ut hva du skal gjøre. Sannsynligheten er stor for at barnet er vant til at voksne ikke bryr seg. Han eller hun trenger derfor å se at du faktisk handler. Svært mange som har levd med omsorgssvikt, sier senere at de føler seg sviktet av voksne som kjente dem som barn, men som unnlot å handle på deres vegne. DU HAR MELDEPLIKT til barnevernet hvis du får kunnskap om at barn utsettes for omsorgssvikt. Det er nok med mistanke om omsorgssvikt (for eksempel i form av vold, seksuelle overgrep, skadelig rusmisbruk fra foreldrenes side) for at meldeplikten skal utløses. Barneverntjenesten har i neste omgang plikt til å undersøke om det er grunnlag for mistanken. Melderen behøver ikke å gjøre den vurderingen. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn som har det vanskelig. Dersom foreldre forteller at de vegrer seg for å henvende seg til barneverntjenesten, bør det informeres om at de som privatpersoner kan melde fra anonymt. Dette gjelder ikke for offentlige meldere, men dere har mulighet til å drøfte en sak anonymt. 9
6 SAMARBEID BARNEHAGE - FORELDRE SAMARBEID MELLOM barnehage og foreldre handler om å skape klima for fortrolighet og åpenhet om ALLE BARNS trivsel og utvikling. Det er viktig å ha samtaler med fokus på barnas følelser og reaksjonsmønstre, og hva de forstår av det som skjer rundt dem. Barnehagen bør ha en tiltaksplan for hva som må gjøres når dere merker at et barn ikke har det bra. Hvordan dere snakker med barnets foreldre/foresatte og hvordan dere skal informere resten av foreldregruppen hører også med. Hva kan skjule seg bak negative atferdsuttrykk som grensetesting, konfliktsøking, løgnaktighet? Bygg en felles forståelse for at ingen er bare det du ser det gjelder også barn, vær raus og la barn få vise seg fra flere sider. Hvor lite skal egentlig til for at barn opplever seg sett? Hvordan støtte hverandre som foreldre i sårbare situasjoner som skilsmisse, sykdom, dødsfall i familien, arbeidsledighet eller ved alvorlige naturkonflikter som rammer oss i større eller mindre grad? Informasjon, bevisstgjøring, aktiviteter, idédugnader, diskusjonskvelder, ekstra foreldremøter eller foreldregrupper kan skape møteplasser for samarbeid om temaet Den ene. Hva kan gjøres i barnehagens regi? Hva kan foreldrene gjøre utenom barnehagen, på fritiden? Mulighetene er mange. Vår materiellpakke skal være en hjelp i dette arbeidet. Dere kan starte med å skape en felles forståelse med foreldrene om hva som skaper best mulige forutsetninger for trivsel og utvikling for alle barna i barnehagen. Dette kan gjøres ved å arrangere et foreldremøte med Den ene som tema. Disse spørsmålene kan sees sammen med Den ene-tipsene (s.9) og spørsmålene (s.10) i foreldreheftet. Hjelp foreldrene med å se viktigheten av å jobbe videre med disse problemstillingene. Hva kan barnehagen bidra med? Hva kan foreldrene gjøre seg i mellom? MANGE FORELDRE tenker ikke over hvor viktige de kan være for andres barn. Ved å arrangere foreldremøte om Den ene, vil barnehagen kunne få flere foreldre til å forstå sin egen betydning og komme frem til mange eksempler på hvordan de kan være Den ene i praksis. Når foreldre snakker seg i mellom, vil det komme opp forslag og ideer som de ikke hadde kommet på alene. SENTRALE SPØRSMÅL som kan drøftes, er Hvorfor trenger barn Den ene? og Hva betyr det å være Den ene?, Hva kan den enkelte voksne konkret gjøre?, Hvilken forskjell kan dette utgjøre for barnet? og Hvilken forskjell kan dette utgjøre for trivselen i barnehagen?. Utgangspunktet er at alle kan gjøre noe og at det ikke behøver å ta mye tid eller krefter. Foreldregruppen bør snakke sammen om at de er viktige rollemodeller og om hvordan foreldre som bryr seg om andres barn også påvirker egne barn positivt. Det er viktig å få foreldregruppen til å forstå at alle barn kan være sårbare i en periode, også deres eget barn. Å la foreldrene tenke gjennom hvordan de hadde ønsket at andre foreldre skulle vært mot deres barn i en slik periode, er et godt utgangspunkt for å snakke om hva de selv kan gjøre overfor andre barn. ANDRE KONKRETE PROBLEMSTILLINGER ER: Tenk deg at andre foreldre snakker negativt om barnet ditt. Hvordan hadde det vært for deg? Hvordan snakker vi om andres barn ved middagsbordet? Hvordan kan vi på hjemmebane forholde oss til konflikter som skjer mellom barn? Bygg en felles forståelse for at vi som foreldre snakker positivt om barna i barnehagen og deres foreldre. Tenk deg at andres barn ble invitert med hjem til barnehagevenner, men at ditt barn aldri ble invitert. Hvordan hadde du opplevd det? Bygg en felles forståelse for at alle barna i barnehagen skal inkluderes og at en aldri unnlater å be en eller to. 10 FORSLAG TIL INNHOLD FORELDREMØTE: Den som leder møtet ønsker velkommen, sier noe kort om UNICEF-prosjektet Den ene og går gjennom agendaen for møtet. Deretter viser dere inspirasjonsfilmen Gutten med pinnen (last ned fra denene.no/foreldrepakke-barnehage, på link Inspirasjonsfilm ). Etter filmen kan det være lurt å be foreldrene snakke to og to i fem minutter om hva de synes er tankevekkende med filmen. Det er laget en PowerPoint-presentasjon som dere kan velge å bruke som støtte når dere informerer foreldregruppen om Den ene. (Last ned fra denene.no/foreldrepakke-barnehage, på link PowerPoint-presentasjon.) Betydningen av Den ene må formidles på en enkel og engasjerende måte. Det er viktig å vise til at Den ene-tankegangen er godt forankret i nyere forskning om hva som fremmer barns psykososiale utvikling. Etter presentasjonen deler foreldrene seg i grupper på femseks personer for å snakke videre om tematikken. I gruppene skal foreldrene jobbe med de sentrale spørsmålene og problemstillingene, og komme med konkrete forslag til hva de kan gjøre for å være Den ene: Hva kan foreldre generelt gjøre for å støtte sårbare barn?. I den drøftingen skal foreldrene tenke fritt, ikke ta utgangspunkt i akkurat denne barnegruppen. Dette er en sentral del av foreldremøtet, da det er her foreldrene kan bli engasjert i forhold til hva de selv kan gjøre. Kort oppsummering av forslag i plenum. Det er drøftingene i gruppene som er sentrale, men en kort oppsummering kan føre til spredning av ideer på tvers av gruppene. Barnehagen kan skrive opp alle ideene og gjerne lage et ark med tips som deles ut i etterkant av møtet. Tipsarket kan fungere som en påminner i hverdagen. Til slutt er det viktig å påpeke at voksne som bryr seg er viktige støttespillere for barn - i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet, som er avhengig av at vi varsler dersom vi tror barn blir utsatt for omsorgssvikt. Gå gjennom hva foreldre må gjøre ved mistanke om at barn har alvorlige problemer. om, ders od tid g i n e. et jyr remøt rebros foreld ut på foreld le il t s en å be dele d Husk ker å s n ø dere DETTE ER MATERIELLPAKKEN: Inspirasjonsfilm (6 min) PowerPoint-presentasjon Foreldreheftet : Du er viktigere enn du tror Veileder til Foreldreheftet Tips-plakat Bestill gratis på tlf: eller last ned: denene.no/foreldrepakke-barnehage
7 MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet Du kan være den ene (Den ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene» er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen. DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som jobber i barnehagen, kan være Den ene og hvordan du kan få foreldrene med på laget. Heftet er en del av en materiellpakke for hjem-/barnehagesamarbeidet. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, Barnehagestiftelsen Kanvas (kanvas.no) og Emilie Kinge. Kanvas er en non-profit organisasjon som bl.a. har som formål å bedre barns oppvekstvilkår i Norge. Emilie Kinge er førskolelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk, lang fartstid i PP-tjenesten og nå kursholder og veileder i bruken av samtale med barn. Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-barnehage, og mer om prosjektet finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på facebook. HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang, og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.
- OGSÅ FOR ANDRES BARN
Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Bae, Berit: Det interessante i det alminnelige, en artikkelsamling.
DetaljerTil deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN
Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN DE FLESTE NORSKE BARN HAR DET GODT, men mange har også en tøff hverdag. Erfaring og nyere forskning har avdekket et fellestrekk
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljer- OGSÅ FOR ANDRES BARN
Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 10 000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerDU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene
DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerNÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN
NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerUtdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15
Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com http://www.emiliekinge.no Mob: 92895413 09.04.2013 Emilie C. Kinge 1 Er alt testbart? Og hva styrer
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerÅ HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage
Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
DetaljerVeileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN
Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R.
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerVeileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN
Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R.
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerBarn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
Detaljer«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»
MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
Detaljer- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring
- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring Informasjonshefte for Breidablikk SFO 2 VELKOMMEN TIL OSS! Dette er Breidablikk SFO sitt informasjonshefte. Her finner du mye som er nyttig
DetaljerBarn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet
Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerTil deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt
FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerVeiledningshefte til filmen. «Nytt hjem. ny skole» En film om å begynne på ny skole når man flytter i fosterhjem
Veiledningshefte til filmen «Nytt hjem ny skole» En film om å begynne på ny skole når man flytter i fosterhjem «Jeg hadde det ikke så bra i min første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVisjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerSelvhjelp prinsippene
Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
Detaljer