Berg kommune. Lenvik kommune. Torsken kommune. Tranøy kommune. Senja som sjømatregion - Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner

Transkript

1 Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune Senja som sjømatregion - Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner 16. mai 2013

2 RAPPORT Rapportens tittel: Senja som sjømatregion Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Utgitt: Mai 2013 Utgitt av: Oppdragsgivere: Kontakt: Postadresse: Rapporten kan bestilles hos: Forfatter: Utgitt i samarbeid med: Senja Næringshage AS Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Martin Lyngstad eller Gro Lamark Pb. 117, 9305 Finnsnes Senja Næringshage AS (kan sendes på e-post som.pdf-fil) Martin Lyngstad Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i sjømatnæringen i sjømatregionen Senja. Verdien på fangst landet i sjømatregionen Senja utgjør 820 millioner kroner i 2011 og 700 millioner kroner i Utvalgte bedrifter hadde en omsetning på nærmere 2,7 milliarder kroner i Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører sjømatregionen Senja ca. 340 millioner kroner i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 530 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 350 registrerte fiskere i sjømatregionen Senja. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 900 personer innenfor fiskeriog havbruksnæringen i sjømatregionen Senja. Det er fortsatt en økende transport med trailer med over VTE gjennom Finnsnes. Tallene i rapporten viser kun transport, verdiskaping og sysselsetting innen sjømatnæringen. Tungtrafikk langs vegene i Senjaregionen kan tallfestes til å være betydelig større hvis alle næringer i regionen belyses. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3. Employment 4. Transport 4. Transport Gro Lamark (s.) daglig leder Senja Næringshage AS Martin Lyngstad (s.) prosjektleder Senja Næringshage AS 1

3 Forord De fire Senja-kommunene ønsker å samarbeide om saker som har felles betydning for sjømatnæringen. Hver av kommunene har derfor besluttet å inngå et samarbeid om å oppdatere rapporten fra 2009 som gir en samlet status innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken. Kartleggingen skal brukes til flere områder som har betydning for fiskeri og havbruksnæringa i sjømatregionen Senja, og være et grunnlag for å etablere et samarbeid om saker som har felles betydning for sjømatnæringen og tilknyttede næringer. Vi ser et betydelig potensiale for at leverandørnæringen til sjømatnæringen kan få økt både sysselsetting, omsetning og verdiskaping i vår region. Formålet med utredningsarbeidet er å synliggjøre sjømatregionen Senja, og synliggjøre dette tyngdepunktet for alle beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå. Et annet mål er å viske ut noen grenser for å gjøre oss mer attraktive, og for å bli mer synlige hos de aktører som finnes både på flåtesida og markedssida. Dette skal gjøre alle kommunene og næringslivet sterkere. I tillegg vil de fire kommunene ta stilling til samarbeid på flere sjømatrelaterte områder, for eksempel infrastruktur og utviklingsmuligheter innenfor både sjømatnæringen og leverandører til sjømatnæringen. Sjømatnæringen er en betydelig næring i Norge, og Senja Næringshage AS har fått oppdraget med å oppdatere en felles dokumentasjon av betydningen av Senja som sjømatregion som omfatter kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Rapporten skal brukes i ulike beslutningsprosesser, og som grunnlag til innspill i utarbeidelse av Nasjonal Transport Plan, og annet lokalt og regionalt planarbeid. De marine næringene er en vekstnæring som i verdens fremste sjømatnasjon spås en vekst fra dagens 90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner i Sjømatregionen Senja vil fortsatt posisjonere seg for å være med på denne veksten. Ordfører Guttorm Nergård, Berg kommune (sign.) Ordfører Geir-Inge Sivertsen, Lenvik kommune (sign.) Ordfører Fred Flakstad, Torsken kommune (sign.) Ordfører Odd Arne Andreassen, Tranøy kommune (sign.) 2

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn kommuner Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune Metode Vegnett og havner Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) Fiskerihavner Andre havner Bedrifter og arbeidsplasser Fiskerirelaterte bedrifter antall ansatte Sysselsatte innenfor fiskeforedling Utvalgte bedrifter driftsinntekter og antall ansatte Antall fiskere Sysselsetting og pendling i sjømatregionen Senja Fartøy/båter pr. kommune Tall over antall konsesjoner Konsesjoner og deltakende fartøyer Oppdrettskonsesjoner Lakseslakterier Logistikk Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune Fangst av laks og sjøørret Transport Ringvirkninger og verdiskaping fra sjømatnæringen i Senjaregion Vedlegg: Kart Kilder

5 Sammendrag Samlet sett har et utvalg bedrifter i sjømatregionen Senja en omsetning på 2,7 milliarder kroner i 2011 opp 1 milliard fra Det utgjør kr ,- pr. innbygger i sjømatregionen Senja. Når en regner med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen, så er det rimelig å anta at det totalt er sysselsatt nesten 900 personer i tilknytning til sjømatnæringen i Senja. Sysselsatte innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen genererer i tillegg ca. 630 årsverk i andre næringer. Verdiskaping i form av samlet driftsresultat (193 millioner kroner) pluss lønn (261 millioner kroner) fra utvalgte bedrifter i Senjaregionen er på 454 millioner kroner i I tillegg gir utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja en verdiskapning på 320 millioner kroner i andre næringer for I Troms var fangstmengden og fangstverdien etter landingskommune henholdsvis tonn og 3,4 milliarder kroner i I kommunene i sjømatregionen Senja ble det totalt landet ca tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på ca. 0,7 milliarder kroner i Fartøy tilhørende kommunene i sjømatregionen Senja landet fisk til en verdi av 300 millioner kroner i 2012, ca. 43 % av den totale landingen i sjømatregionen Senja. Antall fiskere i sjømatregionen Senja holder seg stabilt rundt ca. 20 % av totalt antall fiskere i Troms, men har hatt en nedgang på ca. 80 fiskere fra 2007, til 320 fiskere i Sjømatregionen Senja har 186 fiskefartøy i Det er ca. 20 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i 2012, mot ca. 23 % i I sjømatregionen Senja er det sysselsatt ca. 126 personer innenfor produksjon av matfisk, og over 20 personer innenfor klekkerier/settefisk. I Troms i 2011 var 350 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk. Det er 27 tillatelser for oppdrett i Senja-regionen, herav 3 tillatelser for settefisk. I 2012 var antall tillatelser for matfiskproduksjon av laks 95 i Troms fordelt på 18 selskaper, samt 11 tillatelser fordelt på 10 selskaper for settefiskanlegg. Senja-regionen har ¼ av akvakulturtillatelsene i Troms fylke. 3 anlegg for slakting av oppdrettet fisk av totalt 9 anlegg i Troms, er lokalisert i sjømatregionen Senja. Samlet sett har oppdrettsselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på tonn matfisk laks og settefisk laks. Salmar Nord AS søker om å øke kapasiteten slik at de kan produsere 10 millioner settefisk. Innenfor fiskeforedling var det i bedrifter i Senja-regionen av totalt 94 bedrifter i Troms, og 618 personer sysselsatt av totalt 1438 personer i Troms det vil si ca. 43 % av antall sysselsatte i Troms (tall for 2011/2012 er ennå ikke publisert). I 2012 er det identifisert en sysselsetting på over 530 personer i 27 utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja. Alle disse bedriftene generer transport inn og ut til bedriftene. Uttransport av fiskeprodukter på veg er økende. Antall vogntogekvivalenter (VET) har økt betydelig fra 2008 til over i

6 1 Innledning På oppdrag fra Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner har Senja Næringshage AS utarbeidet denne rapporten som er en sammenfatting av følgende opplysninger fra disse kommunene sjømatregion Senja; Antall havner, fiskerirelaterte bedrifter, fartøy/båter pr kommune Tall over antall konsesjoner og arbeidsplasser Kart med beskrivelse Logistikkmaterialer med hensyn på sesongens innvirkninger eller sesongvariasjoner (i tonn og vogntogekvivalenter) Flyt av råstoff, varer og tjenester Ringvirkninger med hensyn på arbeidsplasser i tilstøtende næringer Rapporten gir et lite tilbakeblikk og øyeblikksbilde av nå-situasjonen innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen basert på statistisk tallmateriale fra /12, og tall hentet inn fra utvalgte bedrifter for Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy med samlet innbyggertall på pr , utgjør Senja-regionen og fylkets sterkeste sjømatregion. For forvaltning av og utvikling av kystnæringer, er godkjente kystsoneplaner en viktig premissgiver alle kommunene i Senja-regionen er med i et 3-årig samarbeidsprosjekt for å utarbeide kystsoneplaner. Nord-Norge er den største sjømatregionen i Norge målt i verdiskaping og årsverk, men skaper minst ringvirkninger i egen region. Dette har med hvor leverandørindustrien befinner seg rent geografisk, og hvordan sammensetningen av øvrig næringsliv er. For Nord-Norges del oppstår 29 % av ringvirkningene i egen region. Figur 1 Illustrasjon av norsk sjømatnæring (SINTEF 2012) Den totale norske sjømatproduksjonen (fangst og oppdrett) var på rundt 3,4 millioner tonn i Mellom 35 % og 40 % av det tilgjengelige råstoffet blir bearbeidet i Norge før eksport. 95 % av all sjømat som produseres i Norge, eksporteres. Ca. 3 millioner tonn sjømat til en verdi på 51,6 milliarder kroner ble eksportert til om lag 130 land i

7 Norske fiskefartøyer leverte 2,1 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 14,1 milliarder kroner i Antall personer i Norge med fiske som hovedyrke utgjorde 9806 personer, og antall fiskefartøy var Omtrent personer har fiske som hoved- eller tilleggsyrke i Norge. Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten var 22 % i 2011, som er en markant økning fra Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009 og 16 % i Den langsiktige trenden viser en positiv utvikling i driftsmarginen for fiskeflåten i Norge. I Troms ble det landet tonn fisk og skalldyr til en verdi av nesten 2,9 milliarder kroner i Det ble produsert 1,26 millioner tonn oppdrettsfisk i Norge i 2012, hvor 1,2 million tonn av dette var laks. Førstehåndsverdien i 2011 var 29, 3 milliarder kroner. Totalt var det 5430 ansatte i havbruksnæringen i Antall tillatelser i drift (matfiskoppdrett) er i dag rundt 1000 på landsbasis. Gjennomsnittlig driftsmargin på landsbasis for matfiskproduksjon gikk ned fra 32,9 prosent i 2010 til 16,7 prosent i Havbruksnæringen i Troms solgte over tonn laks og regnbueørret i 2011 til en førstehåndsverdi på 2,9 milliarder kroner. Det er 10 settefiskanlegg i Troms med en samlet produksjon på 16,2 millioner settefisk av laks og ørret i 2011 til en verdi på ca. 150 millioner kroner. I Troms var 348 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk (laks/regnbueørret) i 2011 og ca. 53 personer innenfor klekkerier/settefisk. Gjennomsnittlig driftsmargin for matfiskproduksjon i Troms og Finnmark var 17,3 % i 2009, 29,9 % i 2010 og 14,4 % i I Troms var driftsmarginen for settefiskanlegg 15,2 % i 2011, ned fra 16,2 % i 2010 og 26,4 % i Antall tillatelser for matfiskproduksjon var 95 i Troms i I tillegg 30 tillatelser for andre marine fiskearter, og 30 tillatelser for skalldyr. I Troms var det 9 godkjente lakseslakterier i 2012, herav 3 i sjømatregionen Senja. Slakteri- og foredlingsaktivitet gir 258 årsverk i Troms. Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med rundt sysselsatte fra 1995 til rundt sysselsatte i I Troms er sysselsettingen i disse næringene i samme periode redusert med nær 2850 sysselsatte, til 3580 sysselsatte i slutten av Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. I løpet av de siste åtte åra er tallet på sysselsatte redusert med nærmere 3400, fra rundt i 2001 til ca i Fiskeri- og havbruksnæringen er globale næringer hvor utviklingen påvirkes av internasjonale trender, og sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av blant annet økende internasjonal konkurranse. 1.1 Bakgrunn kommuner Senja er Norges nest største øy med et areal på 1586,3 km². Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, fiskevær, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger bygder og småbruk. Øya har i underkant av 8000 innbyggere, og omfatter kommunene Berg, Torsken, Tranøy og ca. 60 % av arealet i Lenvik kommune. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Finnsnes i Lenvik kommune er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Troms regionen, Senja inkludert. Finnsnes har i overkant av 4000 innbyggere (2012), men når man regner med tettstedet Silsand, har byen totalt ca innbyggere. Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Fiskeindustrien er dominerende på Senja, og spesielt Nergårdkonsernets anlegg i Senjahopen sysselsetter mange. Også Brødrene Karlsen på Husøya er en betydelig aktør. I Torsken kommune er det flere oppdrettsselskaper, lakseslakteri og fiskebruk som tar mot sild og hvitfisk. Høsten

8 kommer Arctic Filet AS i gang med produksjon i Torsken. I Gryllefjord er Nergård Senja AS stedets hjørnesteinsbedrift med mange arbeidsplasser. På Stonglandseidet i Tranøy kommune er Troms Stamfiskstasjon AS etablert, samt Salmar Nord AS. På Rubbestad, ca. 3 km øst for sentrum av Vangsvik, er det tilrettelagt for landbaserte oppdrettsanlegg. Her har Senja Akvakultursenter AS etablert seg i Nord-Senja Laks AS og Nord-Senja Fisk AS i Botnhamn er også betydelige aktør innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Nygård på Finnsnes er kjent for sitt maritime miljø. Her ligger hovedkontoret til Refa Frøystad Group samt kjøpesenteret Refa Brygge. På fastlandet nord for Finnsnes, i Kårvikhamn, er rekefabrikken Stella Polaris AS en stor arbeidsgiver. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og potetprodukter, Nicopan AS og Solli Trappefabrikk AS i Sollia. På Skaland er det gruvedrift, hvor man utvinner grafitt. På fastlandet i Lenvik kommune i Finnfjord, ligger smelteverket Finnfjord AS. Alle disse bedriftene har betydelig inn- og uttransport av gods langs veiene. Alle kommunene tilhører en felles arbeidsmarkedsregion, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser i egen kommune. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne større pendlingsmuligheter, og flere muligheter for valg av arbeidsplasser Berg kommune Berg kommune (924 innbyggere ), er sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen. Sysselsettingen i fiske og fiskeindustri og offentlig tjenesteyting utgjør nesten tre fjerdedeler av samlet sysselsetting. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Næringstettheten (arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger) er relativt høy. Nyetableringsrate i Berg kommune i er over 2 % for foretak med ansatte og 11 % for foretak uten ansatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon har økt i kommunen siden 2005, noe som skyldes økt utpendling til Lenvik og Torsken kommuner. Berg kommune hadde netto utpendling på 31 % av antall sysselsatte i Berg kommune har økt innpendlingsandel siden Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 13 %. Berg kommune har hatt en tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 40 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Berg kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr , Lenvik kommune Lenvik kommune (11455 innbyggere ), har hatt relativt sterk vekst i sysselsettingen fra 2005, og er en av kommunene i Troms med bredde i sysselsettingen. Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 7 % av andel sysselsatte i kommunen. Lenvik ligger på andreplass i Troms fylke målt etter næringstetthet, med 0,33 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Lenvik kommune hadde netto utpendling på 17 % av antall sysselsatte i 2010, mens andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 22 %. Lenvik kommune har den største nedgangen i arbeidsmarkedsintegrasjon i Troms fra 2005, hovedsakelig grunnet nedgang i utpendlingsandelen. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er 2 % i gjennomsnitt i , og ca. 18 % for foretak uten ansatte. Lenvik kommune har hatt vekst i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år nesten 50 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Lenvik kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr , Torsken kommune Torsken kommune (880 innbyggere ) er også sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen, hvor fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør over tre fjerdedeler av 7

9 samlet sysselsetting i kommunen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er nesten 40 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Torsken har høyest vekst av Troms kommunene i selvstendig næringsdrivende kvinner fra 2002 til 2007, men i 2010 var det ingen kvinnelige næringsdrivende utenom primærnæringene. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 14 %, mens netto utpendling i forhold til sysselsatte i kommunen er på rundt 19 %. Kommunen har økning i arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2005 grunnet økt innpendling, særlig fra Berg kommune. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er ca. 3 % i gjennomsnitt i , og ca. 16 % for foretak uten ansatte. Torsken kommune har hatt en tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 50 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Torsken kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr , Tranøy kommune Tranøy kommuner (1514 innbyggere ) har også stor bredde i sysselsettingen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på nesten 7 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,18 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Tranøy kommune hadde netto utpendling på 48 % av antall sysselsatte i Kommunen utpreger seg blant kommunene i Troms med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 26 %. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er nesten 2 % i gjennomsnitt i , og ca. 21 % for foretak uten ansatte. Tranøy kommune har hatt en tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. For foretak etablert mellom er den gjennomsnittlige overlevelsesraten etter tre år over 40 %. Kommunen er med i regionalt utviklingsprosjekt for å utarbeide kystsoneplan. Driftsinntekter fra sjømatnæringen pr. innbygger i Tranøy kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr ,-. Tabell 1 Situasjon på arbeidsmarkedet 2009, 2010 og antall innbyggere pr Andel Arbeidssysselsatte Netto Arbeidsplasser Inn- fiskeri- og utpendling plasser privat Kommune: byggere havbruks- av antall dekket ved sektor pr næringen (og sysselsatte innpendling innbygger landbruk) Nyetableringsrate foretak med ansatte Nyetableringsrate foretak uten ansatte Berg ,3 % 0,28 31 % 13 % 2,4 % 11,0 % Lenvik ,1 % 0,33 17 % 22 % 2,0 % 17,9 % Torsken ,4 % 0,28 19 % 14 % 3,1 % 16,4 % Tranøy ,7 % 0,18 48 % 26 % 1,7 % 20,9 % 1.2 Metode Tall i rapporten er i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Fiskeridirektoratet sin statistikk og offentlige rapporter i henhold til oppgitte kilder. Transporttall er i henhold til notat fra profilgruppen fra mai Rapporten er en oppdatering av rapport utgitt i januar 2009 «Senja som fiskeriregion» - og er sammenlignbar med denne. Basert på innhentet informasjon mener vi rapporten gir et øyeblikksbilde av trafikken langs fylkesvegene i 2012, og antall sysselsatte i sjømatregionen Senja i 2011/

10 2 Vegnett og havner Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Samlet lengde på europa- og riksvegnettet i Troms er 603 km. I Senjaregionen er det 0 km europa- og riksvegnett, mens fylkesveg omfatter 516 km (totalt fylkesveg i Troms 2908). Fra første januar 2010 overtok fylkeskommunene en betydelig større del av ansvaret for riksveier med tilhørende fergesamband. Tabell 2 Kystlinje og veglengder Kystlinje Europaveg og Riksveg Fylkesveg Europaveg og Riksveg Fylkesveg Fylke/kommuner: totalt km lengde i kilometer tom 2009 lengde i kilometer fom Berg Lenvik Tranøy Torsken Troms * Fra og med 2010 overtok fylkene ansvaret for om lag kilometer øvrig riksvei, som et ledd i forvaltningsreformen. * 603 km er beholdt som riksveg f.o.m. 2010, 1180 km overføres til fylkesveg f.o.m De tidligere riksveiene på Senja er nå fylkesveger fra Hovedveien, riksvei 86 kommer via Gisundbrua fra Finnsnes, Sørreisa og Bardufoss. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og Gryllefjord på "Yttersia". Fra Silsand går riksvei 861 nordover langs Gisundet til Gibostad og Nord- Senja. Sørover fra Islandsbotn går riksvei 860 til Stonglandseidet. Og langs Nordvestsiden av øya går riksvei 862 fra Straumsbotn i Berg, via Senjahopen til Botnhamn i Lenvik. Fv 232 Grunnfarnes- Svanelvmo, Fv 243 Flakstadvåg-Sifjordbotn, Fv 277 Husøy-Huselv og Fv 263 Kårvikhamn-Gisundbrua er også viktige samferdselsårer i Senja-regionen i tilknytning til fiskeritransporter inn på riksvegene og Ev 6, og videre transport til markedene. Riksveg 855 Buktamo-Finnfjordbotn er den tredje mest ulykkesbelastende vegstrekning i Troms målt i antall ulykker pr. km. i en fem-årsperiode, med 0,8 ulykker per kilometer. Ved Rv 86 innkjøringen til Finnsnes et det definert et ulykkespunkt (som er en strekning på maksimalt 100 m hvor det har skjedd minst 4 personskadeulykker i løpet av de fem siste årene), med 6 personskader ulykker. For Finnsnes arbeides det med finansiering av vegprosjekter med bompenger. Torskenpakken er igangsatt som beskrevet i rassikringsplan for riks- og fylkesveger i region nord. De fleste av 20 enkeltprosjektene ligger i Torsken kommune, men det er også noen i Berg, Tranøy og Lenvik kommuner fordi vegen mellom sør og nord i Torsken kommune går gjennom disse kommunene. Sjømatnæringen er avhengig av transport i flere ledd avhengig av produktets utviklingsfase fordi anleggene er lokalisert på ulike steder. Eksempelvis er det underdekning på smolt i Troms fylke, inkludert Senjaregionen. Transport av smolt kan gjennomføres både med brønnbåt og lastebil, men transport av levendefisk primært må foregå med brønnbåt. Fiskefor kan også transporteres både med lastebil og sjøveien. I rapporten «Ferskfisktransporter fra Norge til kontinentet» fra 2009 vises det til at både fersk og frossen fisk i all hovedsak transporteres med russiske og estiske transportører til markeder i øst Europa, og med norske og danske trailere til markeder i vest Europa. Andre transportmåter er jernbane fra Bodø/Narvik med omlasting i Oslo, og flyfrakt til Asia. Transport av fersk fisk fra nord med jernbane er økende. Hovedtyngden av eksporten av laks fra Troms synes å gå med bil fram til Narvik der den omlastes til tog. En andel går direkte til kontinentet med bil via grenseovergangene, eks. Kilpisjærvi. En av de viktigste flaksehalsene i Troms er ikke overraskende knyttet til standarden på de lokale vegene som knytter slakteriene til E6, samt standarden på deler av E6. En undersøkelse av lastebil, vogntog og semitrailer transporter ble gjennomført av Statens vegvesen i 2003/2004 Næringstransporter i Region nord. For transport ved transportlengde over 300 km dominerer vogntog og semitrailere. For 9

11 transport over 1500 km utgjør semitrailerne største delen. Gjennomsnitt transportlengde for de som er med i undersøkelsen er 750 km. Det er fisk som transporteres lengst (ca1200 km). Trafikk med vogntog og semitrailere antas å kjennetegne trafikken på vegene i Senja-regionen med hensyn på transport av fisk, og vegstandarden er en flaskehals også i Senjaregionen. De fire kommunene har et omfattende vegnett med til dels stor andel av tungtransport til alle fiskerihavnene, lakseslakteriene og oppdrettsanleggene langs kystlinjen. Tungtransport på smale og kronglete veger på Senja med rasutsatte strekninger, og tunneler som ikke har kapasitet til møte mellom tungtransport og personbiler, medfører store utfordringer for både transport- og sjømatnæringen. Sjømatnæringen har krav om regularitet og forutsigbarhet for godstransport året rundt. Generelt er det beregnet at kostnader ved ras kan eks. variere fra kr pr. time til kr pr. time avhengig av trafikkvolum og omkjøringsmuligheter. Økt sikkerhet, regularitet og fleksibilitet i transportene kan være en nødvendig forutsetning for videre satsning og omstilling i sjømatnæringen. Virkningen av veginvesteringer vil gi størst effekt når flaksehalser forsvinner, og det er et dermed et utviklingspotensial i Senjaregionen. Gjeldende Nasjonal transportplan er for perioden Nasjonal Transportplan (NTP) setter rammebetingelsene for arbeid med stamvegnettet - rute 8a: E6 Fauske Nordkjosbotn med tilknytninger. Ruta har forbindelse med Finnsnes havn fra Ev 6 på Buktamo via Rv 855 til Finnfjordbotn, og derfra Rv 86 til Finnsnes. Inn til Ev 6 foregår all landbasert næringstransport fra produksjonsstedene ute på kysten i Senja-regionen, som i det alt vesentlige leverer fiske- og skalldyrprodukter. Fra Ev 6 fortsetter de fleste av disse transportene til utlandet via Ev 8 over Kilpisjärvi (rute 8b) og Ev 10 over Bjørnefjell, eller omlastes til ARE-togene i Narvik. Nasjonal Transportplan har en planperiode på 10 år, men revideres hvert 4. år. Et nytt satsningsområde fra Regjeringen å stimulere til overføring av gods fra veg til sjø. Det er øremerket tre milliarder kroner de neste ti åra til tiltak som skal gjøre sjøtransporten mer effektiv og konkurransedyktig. Planlagte investeringer i fiskerihavner i Troms og Finnmark er 600 millioner kroner de neste 10 årene, og 750 millioner kroner til ulike farledstiltak. Et av de særskilte regionale målsettingene i fylkesvegplan for Troms er: Videre utbygging og oppgradering av fylkesvegnettet slik at det dekker næringslivets transportbehov. Fylkesvegplan for Troms klassifiserer fylkesvegene i Troms: Kl. I: Høytrafikkveger. Denne klassen har veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) >1000. Veger der personbiltrafikken har et omfang som påvirker standardkrav ut over ren minstestandard. Kl. II: Viktige fylkesveger for næringstransporter. Klassifiseringen av disse vegene bygger i stor grad på de utredninger som Troms fylkeskommune har foretatt i de senere årene om godsstrømmer og maritim infrastruktur i fylket, supplert med enkeltopplysninger om nye utviklingstrekk. Kl. III: Omfatter alle fylkesveger som ikke er nevnt i kl. I og kl. II. Se kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av årsdøgntrafikken på vegene i regionen. Det er registrert et samlet behov på om lag 5,8 milliarder kroner for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Troms. Det største behovet er knyttet til vegoverbygningen med om lag 2,3 milliarder kroner. Det er et behov på om lag 990 millioner kroner knyttet til tunneler, herav tiltak i Sifjordura tunnel på Fv 232 med om lag 80 millioner kroner. Om lag 820 millioner kroner er knyttet til bruer og om lag 115 millioner kroner gjelder fergekaier, herav et behov ved Gryllefjord fergekai på Fv 86 med om lag 35 millioner kroner. Det er registrert behov for tiltak i alle tunnelene. I Senjaregionen er det 17 tuneller og rasoverbygg som har behov for tiltak. Det er også betydelige behov knyttet til drens- og avløpsanlegg med om lag 1,1 milliarder kroner og vegutstyr og miljøtiltak med om lag 530 millioner kroner. 10

12 Figur 2 Vegnett i Senja-regionen Mefjordvær Husøy FV 252 Senjahopen Laukvik Fjordgård Fv 274 Fv 275 Fv 277 Fv 862 Botnhamn Huselv Fv 862 Kårvikhamn Skaland Fv 862 Stønnesbotn Fv 861 Fv 263 Torsken/Gryllefjord Straumsbotn Fv 86 Silsand Svanelvmo Islandsbotn Bru Fv 232 Sifjordbotn Grunnfarnes/Kaldfarnes Fv 243 Finnsnes Fv 86 Flakstadvåg Fv 860 Fv 225 Finnfjordbotn Fv 221 Vangsvik Fv 855 Skrolsvik Stonglandseidet Buktamo Tabell 3 De viktigste fylkesveger for fiske- og havbrukstransportene i Senja-regionen - Fylkesvegplan for Troms og antall vogntogekvivalenter (VTE) i 2008 fra rapport «Senja som fiskeriregion». Vegstrekninger VTE 2008 Akkumulert VTE 2008 Fv 862 Senjahopen-Stønnesbotn 460 Fv 277 Husøy Huselv 544 Fv 862 Botnhamn Huselv 310 X Fv 862/Fv 861 Stønnesbotn 854 Fv 277 og Fv 862 fra Botnhamn Fv 861 Silsand XFv Fv 862, Fv 277 og Fv 274 Fv 243/232 Svanelmo/XFv Fv 860 Stonglandseidet XFv Fv 86 Torsken/Gryllefjord-Svanelvmo 618 Fv 86 Svanelvmo-Silsand 945 Fv 862, Fv 243/232, Fv 860, Fv 86 Fv 86 på Gisundbrua 2259 Fv 86 og Fv 861 Fv 263 Kårvikhamn - Finnsnes 635 Fv 86/Fv 885 Finnsnes- Finnfjordbotn Buktamo XE Akkumulert all trafikk Antall VET i denne tabellen må multipliseres med to for å kunne sammenlignes med tall fra 2012 i kap

13 2.1 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) Figur 3 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) Finnsnes-Silsand Strekningen Buktamoen-Finnsnes har en ÅDT på mellom 2000 og Finnsnes og Silsand/Laukhella (Fv 855) har ÅDT fra 4000 til 8000 biler. Lokaltrafikk i Finnsnes sentrum gjør at tallet her stiger til mellom 8000 og På strekningen Finnsnes-Trollvik (Fv 263) er ÅDT mellom 2000 og 4000 synkende til mellom 500 og 1000 fra Trollvik mot Bjorelvnes. Det er en ÅDT under 500 fra Bjorelvnes til Kårvikhamn. Fra Silsand og nordover til Gibostad (Fv 861) ligger ÅDT mellom 1000 til Ved Ytre Laukhella (Fv 229) er ÅDT mellom 2000 og 4000, og mot Russevåg (Fv 227) er ÅDT under 500. Fra Vasshaug/Stormoen til Svanelvmo er ÅDT mellom 1000 og 2000.

14 Figur 4 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) nord-senja Strekningen Lysnes-Gibostad har en ÅDT på mellom 500 og Trafikkmengden fra Gibostad (Fv 861) til Husøy (Fv 277)) og Senjahopen (Fv 862) tilsvarer en ÅDT på under 500. I Botnhamn er det lokalt en ÅDT på mellom 500 og 1000, synkende til under 500 i retningene Laukvik og Huselv. På Strekningen Huselv XFv 82 er det en ÅDT på mellom 500 og Vegen videre fra Senjahopen (Fv 862) mot Bøvær, Skaland (Fv 251) og Gryllefjord (Fv 86) har en ÅDT på mellom 500 og Figur 5 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) sør-senja Lokalt i Senjahopen er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.

15 Figur 5 Vegnett og årsdøgntrafikk (ÅDT) sør-senja Fra Laukhella mot Svanelvmoen og Vangsvik (Fv 860) ligger ÅDT mellom 1000 og Strekningen Svanelvmoen Straumsbotn har en ÅDT på mellom 500 og Fra Stormoen til Vesterfjell er det en ÅDT på mellom 500 og Videre mot vest- og sør-senja (Fv 232, Fv 243, Fv 221, Fv 223 og Fv 224), er ÅDT under 500. Lokalt i Gryllefjord er det en ÅDT på mellom 500 og 1000.

16 2.2 Fiskerihavner Figur 6 Fiskerihavner Om en definerer en fiskerihavn til å ha mottak og kaiplass for båter er det 9 fiskerihavner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner; En i Berg kommune: Fire i Lenvik kommune: Tre i Torsken kommune: En i Tranøy kommune: Senjahopen Kårvik, Botnhamn, Husøy og Fjordgård Grunnfarnes, Torsken og Gryllefjord Rødsand, men her er bare båthavn ikke mottak 15

17 2.3 Andre havner Figur 7 Andre havner Kommunale trafikkhavner kjennetegnes ved at kommunen har et godkjent havnedistrikt, og stiller en infrastruktur til rådighet for betjening av allmenn sjøverts trafikk, primært nyttetrafikk som bidrar til gode transportløsninger for lokalt og regionalt næringsliv. Ingen havner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner har status som norske offentlige havner hos kystverket. Lenvik havn KF består av Lenvik havnedistrikt, som geografisk tilsvarer Lenvik kommune. I havnedistriktet er det 22 private og offentlige havner. 16

18 3 Bedrifter og arbeidsplasser 3.1 Fiskerirelaterte bedrifter antall ansatte Figur 8 Antall bedrifter - fiske, fangst og fiskeoppdrett, og ansatte Figur 9 Antall bedrifter produksjon av nærings- og nytelsesmidler Figur 10 Antall bedrifter innenfor transport Figuren viser at det i 2008 (3. kv.) var 235 bedrifter innenfor fiske, fangst og oppdrett, og 17 bedrifter innenfor produksjon av næringsmidler i Senjaregionen. I 2012 er det sammenlignbare tallet 194 bedrifter. Her kan en i tillegg til fiskere finne igjen de store betydningsfulle arbeidsgiverne i forhold til sysselsetting og omsetning innenfor sjømatnæringen i de fire kommunene: - Tranøy kommune Troms Stamfiskstasjon AS og Salmar Nord AS. - Torsken kommune Flakstadvåg Laks AS, Kvalitetsfisk AS, Torsken Havprodukter AS, Eidsfjord Sjøfarm AS, Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Nor Seafood AS og Nergård Senja AS. - Berg kommune Akvafarm AS Nergård Sild AS, Aksel Hansen AS og Coldwater Prawns of Norway AS, Mi Eiendom AS og Chitnor AS. - Lenvik kommune Nord Senja Fisk AS, Nord Senja Laks AS, Brødrene Karlsen AS, Brødrene Karlsen Sales AS, Akvaprins AS, Finnsnes Dykk & Anleggservice AS, Stella Polaris AS og Refa Frøystad Group AS. Kapittel viser utvalgte bedrifter med driftsresultat 2011, driftsinntekter og antall ansatte. Antall ansatte varierer nok noe med sesongene det tas inn ekstra arbeidskraft - hovedsakelig i vintersesongen. 17

19 3.1.1 Sysselsatte innenfor fiskeforedling Tabell 4 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilvirking m.v. innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke Næringsundergruppe Fylke/region Bedrifter Sysselsetting Brutto investeringer (Mill) Produksjonsverdi (Mill) Bearbeidingsverdi i faktorpriser (Mill) Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk Berg : : : : : : : : : : : : : : : : : : Lenvik Torsken : : : : : : : : : : : : : : : : : : Tranøy Senjaregion totalt Troms Frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr Berg : 8 : : 32 5 : 263 : : : 87 : : Lenvik : : : : : : : : : : : : : : : : : : Torsken : 6 : : 228 : : 27 : Tranøy Senjaregion totalt Troms Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr Berg : : : Lenvik Torsken : : : : : : : : : Tranøy Senjaregion totalt Troms Produksjon av fiskehermetikk Lenvik : : : : : : Senjaregion totalt Troms fylke : : : : : : Slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellers Berg : : : : : : : : : Lenvik : : : : : : : : : : : : : : : : : : Torsken Tranøy Senjaregion totalt Troms Senjaregion totalt Troms

20 3.1.2 Utvalgte bedrifter driftsinntekter og antall ansatte Tabell 5 Utvalgte bedrifter i Torsken kommune driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Torsken kommune Driftsresultat Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall NOK 1000 % NOK NOK ansatte Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland) , ,08 Matfisk og 9 (tall fra Roger Simonsen) skalldyr Flakstadvåg Laks AS, Kaldfarnes/Husøy , ,61 Matfisk og 13 skalldyr Torsken Havprodukter AS, Torsken 257 0, ,03 Saltfisk, tørrfisk 8 og klippfisk Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Torsken , ,11 Matfisk og 30 skalldyr Nor Seafood AS, Torsken , ,23 Oppdrett, 0 foredling/salg Nergård Senja AS, Gryllefjord , ,10 Frysing, 74 fiskefileter mv Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg 2 0, ,99 Bearbeiding 15 Konservering Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter 149 Tabell 6 Utvalgte bedrifter i Tranøy kommune - driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Tranøy kommune Driftsresultat Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall NOK 1000 % NOK NOK ansatte Troms Stamfiskstasjon AS, Stonglandseidet , ,72 Yngel og 4 settefisk Salmar Nord AS, Stonglandseidet , ,42 Matfisk og 59 skalldyr Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter 63 Tabell 7 Utvalgte bedrifter i Berg kommune - driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Berg kommune Driftsresultat Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall NOK 1000 % NOK NOK ansatte Aksel Hansen AS, Senjahopen 983 1, ,73 Saltfisk, tørrfisk 9 og klippfisk Akvafarm AS, Skaland , ,63 Yngel og 16 settefisk Nergård Sild AS, Senjahopen , ,08 Frysing/bear- 8 beiding av fisk Chitinor AS, Senjahopen , ,79 Konservering 4 Coldwater Prawns of Norway AS, Senjahopen , ,35 Frysing/prod. 31 Mi Eiendom AS, Senjahopen , ,60 Rep./vedl. 5 skip og båter Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen 178 9, ,99 Regnskap og 2 konsulent Maritime Management And Technology AS , ,32 Rådgivning 0 Fiskeriservice Senja AS, Senjahopen 60 16, Handel, skips- 1 utstyr/fiskered. Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter 76 19

21 Tabell 8 Utvalgte bedrifter i Lenvik kommune - driftsinntekter og antall ansatte Bedrift Lenvik kommune Driftsresultat Driftsinntekter % Lønn ansatte Lønn % Type Antall NOK 1000 % NOK NOK ansatte Refa Frøystad Group AS, Finnsnes , ,05 Produksjon av 71 tauverk og nett Nord Senja Laks, Botnhamn , ,24 Oppdrett og 16 skalldyr Nord Senja Fisk AS, Botnhamn , ,50 Engroshandel 9 fisk og skalldyr Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy 224 0, ,36 Engroshandel 0 fisk og skalldyr Brødrene Karlsen AS, Husøy , ,44 Saltfisk, tørrfisk 87 og klippfisk Senja Canning AS, Fjordgård , ,10 Hermetikk- 0 fabrikk Finnsnes Dykk&Anleggservice AS , ,03 Dykkertjenester, 10 servicebåt Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes 18 1, ,71 Veterinær- 2 tjenester Stella Polaris AS, Kårvikhamn , ,17 Produksjon og 53 salg skalldyr Akvaprins AS, Husøy , Brønnbåt 0 Sum - antall ansatte i utvalgte bedrifter

22 3.1.3 Antall fiskere Tabell 9 Antall fiskere blad A og B Kommune Berg Lenvik Torsken Tranøy Senjaregion Troms Figur 11 Antall fiskere blad B Antall fiskere er nedadgående i Senjaregionen. Tabellen viser at fra 2005 til 2012 er det ca. 110 færre fiskere i manntallet i Senja-regionen. I forhold til antall fiskere i Troms er forholdstallet stabilt i hele perioden. En person har rett til å stå i fiskermanntallet dersom vedkommende er fylt 15 år, bosatt i Norge, og arbeider om bord på fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. For blad B må man også ha en inntekt på minst kr på årsbasis fra fiske eller fangst som er minst to ganger så høy som inntekt fra annet arbeid. Figur 12 Antall fiskere blad B For å bli opptatt på blad A kreves at vedkommende ikke er fullt ut sysselsatt i annen næring, driver fiske yrkesmessig, og antas å få en inntekt av fiske oppgitt til beskatning på over kr samtidig som inntekter fra annet yrke ikke overstiger kr

23 3.1.4 Sysselsetting og pendling i sjømatregionen Senja Figur 13 Sysselsatte per 4. kvartal I alt, alle næringer og alle sektorer Tabell 10 Sysselsatte per 4. kvartal , etter arbeidsstedskommune og bostedskommune. Pendlingsstrømmer Senjaregionen Bosteds- Arbeids Ny kommune kommune Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte personer personer personer personer personer personer personer Tranøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Torsken Tranøy Torsken Berg Lenvik Berg Tranøy Torsken Berg Lenvik Lenvik Tranøy Torsken Berg Lenvik Av tabellen ser en at en relativt en stor andel av sysselsatte personer i Tranøy kommuner arbeider i Lenvik kommune, samtidig som Tranøy kommune har stor innpendling fra Lenvik kommune. Pendlere i utvalgte bedrifter: Salmar Nord AS oppgir at 5 personer er ukependlere. Stella Polaris har 44 dagpendlere og 1 ukependler. Wilsgård Fiskeoppdrett AS har 4 dagpendlere. Flakstadvåg Laks AS har 6 dagpendlere. 22

24 3.2 Fartøy/båter pr. kommune Figur 12 Registrerte fiskefartøy, etter kommuner og fylke Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i perioden Fra 2008 er andelen redusert til ca. 20 % med 185 båter i Trenden er en nedgang i antall fiskefartøy i alle kommunene. Nedgangen kan ha sammenheng med innføring av strukturkvoteordningen i fiskeflåten fra 2004 og kondemneringsordningen fra sommeren 2003 for å redusere overkapasitet og bedre lønnsomheten. Adgangen til å tildele strukturkvote gjelder fartøy med en hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 27,9 meter. Det er imidlertid ikke mulig å overføre kvoter mellom fartøygrupper 11-14,9 meter, 15-20,9 meter eller 21-27,9 meter, med visse unntak. Strukturkvoteordning innebærer at fartøyeier kan kjøpe fartøy med fiskerettigheter for å samle flere fiskerettigheter (kvoter) på sitt eksisterende fartøy. En slik overføring medfører et styrket driftsgrunnlag for det gjenværende fartøy. Det innebærer at 80 % av kvotegrunnlaget fra avgivende fartøy kan overføres til eksisterende fartøy, mens 20 % trekkes inn og refordeles på alle fartøy i vedkommende fartøygruppe. Fartøyet som fiskerettighetene hentes fra skal tas permanent ut av fiske og destrueres. Kondemneringsordning fungerer slik at det etter søknad utbetales et kondemneringstilskudd til fartøyeier som velger å ta fartøyet permanent ut av fisket, og samtlige fiskerettigheter knyttet til fartøyet opphøres. Disse rettighetene fordeles så til gjenværende fartøy i den reguleringsgruppen som det uttatte fartøyet tilhørte. Ordningen gjelder fartøy med hjemmelslengder under 15 meter. Fiskeri- og kystdepartementet har i 2009 evaluert strukturkvoteordninga for fiskefartøy mellom 11 og 15 meter. Noe av konklusjon var; Strukturkvoteordningen har gitt svært små omfordelingsmessige konsekvenser på kommunenivå. Strukturkvoteordningen har hatt mye større effekt enn kondemneringsordningen for denne gruppen. At gruppen av fartøy med hjemmelslengde meter per i dag er mindre strukturert enn gruppen med hjemmelslengde 15-21, kan være et tegn på at målet om varsom strukturering så langt har vært vellykket. Fartøy med deltakeradganger med hjemmelslengde meter har hatt forholdsvis minst reduksjon både i Troms generelt og i Senjaregionen. Fra 2005 til 2011 har Berg en reduksjon i antall båter på 20 stk. samlet sett. Nedgangen er størst for båter opp til 10 meter med total nedgang på 20 båter, mens det er en økning på 1 båt mellom 10 og 15 meter. 23

25 Lenvik har en nedgang på 56 båter totalt i perioden, og har en nedgang på 54 båter under 10 meter. Torsken har en nedgang på 29 båter i perioden, herav 22 båter under 10 meter. Tranøy har fra 2008 en nedgang på 10 båter, alle under 10 meter. Totalt var det 300 registrerte båter i Senjaregionen i 2005, 276 i 2007 og 184 i I perioden er det en nedgang på 116 båter totalt, herav 108 båter under 10 meter, og 7 båter over 15 meter. Senjaregionen har prosentvis en større nedgang i antall båter enn totalt for Troms. Se tabellen under for detaljert oversikt. For å drive yrkesmessig fiske og fangst med merkeregistrert fartøy kreves det såkalt ervervstillatelse. I deltakerloven er det fastsatt krav om at ervervstillatelse bare kan gis til aktive fiskere. For å delta i deltakerregulerte fiskerier er det fastsatt krav om at eier er ført i fiskermanntallet. 24

26 Tabell 11 Registrerte fiskefartøy, etter lengde, fylke og kommuner Verdier SSBKODE KOMMUNENAAVN Lengdegruppe Sum av 2005 Sum av 2006 Sum av 2007 Sum av 2008 Sum av 2009 Sum av 2010 Sum av 2011 Sum av 20121) 1927 TRANØY 1. Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over Totalt 1927 TRANØY TORSKEN 1. Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over Totalt 1928 TORSKEN BERG 1. Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over 1 1 Totalt 1929 BERG LENVIK 1. Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over Totalt 1931 LENVIK TROMS - totalt 1. Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over Totalt TROMS - totalt Senjaregion totalt 1. Under 10 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde ,99 meter største lengde meter største lengde og over Senjaregion totalt

27 3.3 Tall over antall konsesjoner Konsesjoner og deltakende fartøyer Tabell 12 Antall fartøy og tilhørende kvote, november 2012 Kvoter totalt (tonn): Berg Lenvik Torsken Tranøy Sum Hyse Sei Torsk NVG-sild Kongekrabbe Reke Makrell Sum tonn Antall båter totalt: Antall båter med kvote: I 2008 hadde 94 av 248 båter i Senja-regionen konsesjon med total kvote på ca tonn fisk, og tonn ble landet av disse båtene. I 2012 hadde 91 av 185 båter en total kvote på tonn, og tonn ble landet av disse båtene Oppdrettskonsesjoner Figur 13 Oppdrettskonsesjoner 26

28 Tabell 13 Tillatelser i Senja-regionen Berg Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T BG TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T BG TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T BG ,00 STK Kommersiell Settefisk Laksefisk T BG TN Kommersiell Matfisk Laksefisk Total kapasitet: 2835 TN Lenvik Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T LK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T LK TN Kommersiell Matfisk Sei T LK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T LK TN Slaktemerd Matfisk Laksefisk T LK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk Total kapasitet: 3335 TN Torsken Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TK TN Slaktemerd Matfisk Laksefisk T TK TN Slaktemerd Matfisk Laksefisk T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TK TN Kommersiell Matfisk Laksefisk Total kapasitet: 7560 TN Tranøy Tillatelsesnr Kapasitet Enhet Formål Type Art Etablert T TN TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TN TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TN STK Kommersiell Settefisk Laksefisk T TN TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TN TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TN TN Kommersiell Matfisk Laksefisk T TN STK Kommersiell Settefisk Torsk T TN TN Kommersiell Matfisk Laks Total kapasitet: 5505 TN Samlet sett har oppdrettsselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på tonn matfisk laks som er en økning på ca tonn matfisk laks i Antall settefisk laks er den samme som i stk. settefisk laks. Norsk Marin Settefisk AS har tillatelse for å produsere settefisk for torsk, og Troms Stamfiskstasjon AS 780 tonn stamfisk for laks i Tranøy kommune. Fra 2011 er det ikke lengere knyttet bestemmelser til produksjon av antall smolt. Det er nå bestemmelser knyttet til rammer for vannforbruk, utslipp med videre som bestemmer produksjonskapasiteten. 27

29 Antall akvakulturtillatelser med eget tillatelsesnummer er totalt 27 sjømatregionen Senja (av totalt 143 i Troms) 4 i Berg kommune, 5 i Lenvik kommune, 10 i Torsken kommune og 8 i Tranøy kommune. Hver tillatelse har i tillegg flere lokaliteter: 5 i Berg kommune, 9 i Lenvik kommune, 11 i Torsken kommune og 10 i Tranøy kommune inkludert Rubbestad på land. Akvaplan Niva AS har i 2012 etablert seg med en tillatelse til Senja Akvakultursenter AS på land på Rubbestad med formål å utvikle bærekraftig landbasert akvakultur, samt bidra til kommersialisering av konsepter avledet av dette. Det er et lakseslakteri i Botnhamn, et lakseslakteri i Torsken og et lakseslakteri i Flakstadvåg. MTB (maksimal tillatt biomasse) ble fra 1. januar 2005 det nye avgrensningssystemet for oppdrettskonsesjoner. MTB skal ivareta behovet for avgrensning av hensyn til miljø og helse. MTB setter en grense for maksimal biomasse i oppdrettsanlegget. Grensen vil slå inn på det tidspunktet på året biomassen er høyest. MTB pr. tillatelse i Troms er 945 tonn. Troms fylkeskommune har fra overtatt ansvaret for akvakulturforvaltningen i Troms. I 2011 ble det gitt anledning til å øke biomassen med 5 % av tidligere tillatte biomasse i sjøvann etter søknad. Det vil bli utdelt 45 nye laksekonsesjoner i 2013, benevnt som grønne laksekonsesjoner. De blir ikke gratis for de aktørene som vil konkurrere om konsesjonene. Fordelingen av de 45 konsesjonene vil skje slik: 35 vil bli tildelt oppdrettere som samtidig innløser en eksisterende konsesjon og forplikter seg til at også den innløste konsesjonen disponeres etter tilsvarende grønne kriterier som konsesjonen som blir tildelt. 10 av disse 35 vil bli fordelt til Troms fylke til et fast konsesjonsvederlag på 10 millioner kroner for hver konsesjon. 5 av konsesjonene som tildeles i Troms blir reservert mindre aktører resten kan også tildeles større aktører. Det skal i tillegg tildeles 10 nye grønne tillatelser over hele landet uten krav om innløsning. 3.4 Lakseslakterier Etablering, drift, utvidelse, flytting og endring av drift ved lakseslakteri skal godkjennes av Mattilsynet. Slakting av laks er underlagt en rekke lover og forskrifter, og anleggene og produksjonen blir jevnlig kontrollert av myndighetene. Det er et lakseslakteri i Botnhamn (Nord-Senja Fiskeindustri A/S), et lakseslakteri i Torsken (Wilsgård Fiskeoppdrett A/S) og et lakseslakteri i Flakstadvåg/Kaldfarnes. Eidsfjord Sjøfarm AS sender fisken til Nordlaks på Børøya for slakting, og Salmar Nord AS sender laks nordover til Skjervøy og sørover til Frøya for slakting. Sysselsettingstall og omsetning for de tre lakseslakteriene i Senjaregionen for ligger inkludert i tallene for selskapene i kap Totaleksporten av fisk hadde en verdi på over 51 milliarder kroner i 2012 med en mengde på 2,36 milliarder tonn. Nær 1 milliard tonn laks ble eksportert til en verdi på ca. 29,6 milliarder kroner. Ørreteksporten hadde en verdi på rundt 1,7 milliarder samme år. Dette er en økning på ca. 10 milliarder kroner fra 2008 for eksport av laksefisk. 28

30 3.5 Logistikk Silde/lodde og torskefisket foregår til dels på samme tid av året. Sesongen for hvitfisk/torsk strekker seg fra november/desember til april/mai, mens sildefisken starter i august/september til februar. Seifisket strekker seg fra ettersommeren til oktober. Torsk er viktigste råstoff økonomisk, mens silda har også stort volum. Berg kommune har klart størst landing av fisk. Som en kan se av tabell 15 så landes det ikke fisk i Tranøy kommune. Berg kommune har høyest ilandføringsdel med ca. 3/4 av total mengde i Senja-regionen til en verdi på i underkant av 400 millioner kroner i 2012 fulgt av Lenvik kommune og Torsken kommune. Verdien på ilandført fangstmengde har økt betydelig siden Norske fiskefartøyer leverte totalt 2,34 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 11,9 milliarder kroner i 2007, mens tilsvarende tall i 2012 er 2,1 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 14,1 milliarder kroner. 7 % av dette ble landet av fiskere fra Troms i 2007, herav ca. 1 % av fiskere fra sjømatregionen Senja. I 2012 ble nesten 9 % av årets norske fangst landet av fiskere fra Troms, herav nesten 2 % av fiskere fra sjømatregionen Senja. Av total fangstmengde landet i Troms-kommunene i 2007 og 2012, så ble ca. 26 % landet i Senja-regionen, tilsvarende ca. 25 % av verdien av landet fisk i 2007 og 2012 i Troms-kommunene. I Berg kommune ble det landet tonn fisk i 2007 det tilsvarer ca. 2 % av fangsten norske fiskefartøy leverte dette året. I 2012 ble det landet tonn fisk i Berg kommune, tilsvarende 3 % av fangsten norske fiskefartøy leverte dette året. Totalt utgjør fangsten i Senja-regionen etter landingskommune tonn fisk til en totalverdi på nesten 820 millioner kroner for tonn mer enn i 2007, og til en verdi på 320 millioner kroner mer enn i I 2012 utgjør fangstverdien på fisk landet i sjømatregionen Senja nesten 700 millioner kroner og ca tonn mer enn i Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009, 16 % i 2010 og 22 % i Hvis man legger til grunn en driftsmargin på 10 % i 2007, så utgjorde dette et samlet driftsresultat for fartøyene fra sjømatregionen Senja på ca. 23 millioner kroner i Hvis man i 2012 legger til grunn en driftsmargin på 15 %, så det utgjør et samlet driftsresultat for fartøyene i sjømatregionen Senja på ca. 45 millioner kroner. En del fartøy har leveringsplikt for hele eller deler av sitt kvotegrunnlag, som følge av konsesjonsvilkår og de generelle reglene i forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. En viktig intensjon med leveringsplikten er å sørge for at landanleggene får kontinuerlig tilgang på råstoff i store perioder av året hvor fisken ikke er tilgjengelig for kystflåten. Leveringsplikten skal søke å sikre jevn tilgang av ferdigvarer til markedet og stabil sysselsetting, gjennom jevne leveranser av råstoff til industrien - uavhengig av værforhold og fiskens sesongvandringer. Fartøy med leveringsplikt klarer bare i begrenset grad å dempe de svingningene som genereres av kystflåtens sesongmessige fiskerier. Fiskerne må fiske når fisken er på fiskefeltene. 29

31 3.5.1 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune Tabell 14 Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og fangstarter Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Mengde (to nn) Verdi (1000 kr) Tranø y Fis k i alt P elagis k fis k : : : : : : To rs k o g to rs keartar Flatfis k o g bo tnfis k : : : Djupvas s fis k 0 0 : : : : : : Annan fis k, us pes ifis ert : : : : : : Skaldyr og blautdyr : : : : : : 0 0 To rs ken Fis k i alt P elagisk fisk : : : : To rs k o g to rs keartar Flatfis k o g bo tnfis k : : : : : : Djupvas s fis k 0 1 : : : : : : : : Annan fis k, us pes ifis ert : : 0 11 : : 0 0 : : : : : : Skaldyr og blautdyr Berg Fis k i alt P elagisk fisk : : : : To rs k o g to rs keartar Flatfis k o g bo tnfis k Djupvas s fis k : : Annan fis k, us pes ifis ert : : : : 0 0 Skaldyr og blautdyr : : : : 0 0 Lenvik Fis k i alt P elagisk fisk To rs k o g to rs keartar Flatfis k o g bo tnfis k Djupvas s fis k : : : : Annan fis k, us pes ifis ert : Skaldyr og blautdyr : 0 : : Senja-regio nen to talt Tro ms Fis k i alt P elagisk fisk To rs k o g to rs keartar Flatfis k o g bo tnfis k Djupvas s fis k Annan fis k, us pes ifis ert Skaldyr og blautdyr

32 Tabell 15 Fangstmengde, etter ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy Rundvekt i tonn Kommunenavn Fartøyland Totalt 2007 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012 Berg Norske og utenlandske fiskere Lenvik Norske og utenlandske fiskere Torsken Norske og utenlandske fiskere Tranøy Norske og utenlandske fiskere Totalt Senjaregion Norske og utenlandske fiskere Troms Norske og utenlandske fiskere Tabell 16 Fangstverdi, etter ilandføringskommune i Troms fylke. Norske og utenlandske fartøy Verdi i tusen kroner Kommunenavn Fartøyland Totalt 2007 Totalt 2008 Totalt 2009 Totalt 2010 Totalt 2011 Totalt 2012 Berg Norske og utenlandske fiskere Lenvik Norske og utenlandske fiskere Torsken Norske og utenlandske fiskere Tranøy Norske og utenlandske fiskere Totalt Senjaregion Norske og utenlandske fiskere Troms Norske og utenlandske fiskere

33 3.5.2 Fangst av laks og sjøørret Tabell 17 Fangst av laks og sjøørret, sjøfiske (kg) Kommune/ region/fylke Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst Fangst T ranøy Laks Sjøørret T orsken Laks Sjøørret Berg Laks Sjøørret Lenvik Laks Sjøørret Senjaregionen Laks Sjøørret T roms Laks Sjøørret Tabell 18 Fangst av laks, sjøørret og sjørøye i elv avlivet fisk Laukhelle (Lakselvvassdraget) Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Lysbotnvassdraget Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Grasmyrvassdraget Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Åndervassdraget Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Vardnesvassdraget Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Å-vassdraget (i Tranøy) Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Bunkanvassdraget Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Ballesvikvassdraget Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk) Finnsætervassdraget Fangst i alt (kg) Fangst i alt (stk) Herav laks i alt (kg) Herav laks i alt (stk)

34 3.5.3 Transport Flere av de større sjømatbedriftene har gjennom Profilgruppen initiert en gjennomgang og oppdatering av omfanget på vogntogtrafikken som genereres fra sjømatnæringa i Senjaregionen for De tyngst trafikkerte fylkesvegene knytter sjømatregionen Senja til E6. Som figur 14 viser, ledes hovedstrømmen av trafikk over Gisundbrua via Finnsnes til Buktamoen via Fv 855. Tabell 19 under viser transporttall for 2012 i vogntogekvivalenter (VET). Tabell 19 Sjømattransporter i Senjaregionen. Tall fra 2012 Vegstrekninger VT E 2012 Fv 862 Senjahopen-Stønnesbotn X Fv 862/Fv Fv 277 Husøy Huselv 1011 Fv 862 Botnhamn Huselv 718 Fv 862 Huselv Stønnesbotn X Fv 862/Fv Fv 862/Fv 861 Stønnesbotn Silsand X Fv 861/Fv 86, Gisundbru 5624 Fv 86 Torsken/Gryllefjord-Straumsbotn 1938 Fv 86 Straumsbotn-Svanelvmo 1885 Fv 232 Grunnfarnes/Kaldfarnes-Sifjordbotn 270 Fv 243 Flakstadvåg-Sifjordbotn 1096 Fv 232 Sifjordbotn Svanelmo/XFv Fv 86 Svanelvmo-Islandsbotn XFv Fv 221 Stonglandseidet-Islandsbotn XFV Fv 860 Stonglandseidet XFv 86 Islandsbotn 328 Fv 86 Islandsbotn-Silsand/Gisundbru 3440 Fv 86 på Gisundbrua 8744 Fv 263 Kårvikhamn - XFv 86 Gisundbru 1308 Fv 86 Finnsnes- Finnfjordbotn Fv 885 Finnfjordbotn Buktamo XE Figur 14 Kart - antall vogntogekvivalenter (VTE) på vegnettet i Senja-regionen, 2012 Mefjordvær Husøy FV 252 Senjahopen Laukvik 4004 VTE Fjordgård 1011 VTE Fv 274 Fv 275 Fv 277 Fv VTE 718 VTE Botnhamn 333 VTE 3887 VTE Huselv Fv VTE Kårvikhamn Skaland Fv 862 Stønnesbotn 373 VTE 5624 VTE Fv 861 Fv 263 Torsken/Gryllefjord Straumsbotn Fv VTE Silsand 1308 VTE 1938 VTE 1885 VTE Sv anelv moislandsbotn Bru Fv 232 Sifjordbotn 1366 VTE 3440 VTE VTE Grunnfarnes/Kaldfarnes Fv 243 Finnsnes 270 VTE 1096 VTE Fv 86 Flakstadvåg Fv 860 Fv 225 Finnfjordbotn 9449 VTE Fv VTE Vangsvik Fv 855 Skrolsvik Stonglandseidet Buktamo 134 VTE 33

35 Bedriftene har rapportert inn vogntogtrafikk for 2012, og kartleggingen baserer seg på følgende oppsett: Antall tonn råvarer og utstyr som kommer inn til bedriften med bil, pluss antall tonn ferdigprodukt/restprodukt som går ut fra bedriften på bil, fordelt på 20 tonns vogntogekvivalenter (VTE) og multiplisert med to for total veibelastning det vil si kjøring både fram og tilbake. I tillegg har enkelte bedrifter oppgitt emballasje og paller i antall vogntog, som er lagt til. Bedriftene har redegjort for inntransport av råvarer, fôr og nødvendig utstyr til produksjon som salt og emballasje. Videre har de tatt med internkjøring mellom produksjonssteder på Senja og utkjøring av ferdigprodukter, biprodukter og til en viss grad slog og ensilasje. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette ikke utgjør alle vogntog som genereres fra bedriftene. Blant annet har bedriftene i svært liten eller ingen grad oppgitt vogntogtrafikk med ordinært søppel og avfall, kjemikalier, drivstoff, oksygen osv.. Dette utgjør et ikke ubetydelig antall vogntog i tillegg. I rapporten Sjømattransportene i Troms og naboregioner 2011, framheves Fv 855 mellom Finnfjordbotn og Buktamo som den mest sjømattrafikkerte fylkesveien i Troms fylke med ca VTE. Det er verdt å merke seg at i kartleggingen fra 2012, er det Fv 86 gjennom Finnsnes som er den mest trafikkerte strekningen med over VTE. Man kan trygt konkludere med at tungtrafikken på vegene i sjømatregionen Senja er økende fra år til år. De marine næringene er spådd en vekst fra dagens 90 milliarder kroner til 550 milliarder kroner i Skal sjømatregionen Senja ta del i denne veksten vil transportmengdene øke formidabelt langs vegene hvis ikke sjøtransporten blir valgt. Forbruket av hjelpestoffer som salt, paller, emballasje og lignende øker i takt med produksjonen. Transport av søppel, papiravfall og brukte/ødelagte paller ut, skjer med lastebil/trailer. Det samme gjelder en del varer ut spesielt fersk fisk og reker. Planlagt vekst hos Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Salmar Nord AS vil medføre økt behov for transport. Salmar Nord AS planlegger å bygge ut settefiskanlegget i Jøvika i 2014 til 10 millioner smolt. Wilsgård AS sier de vil ha en vekst de neste tre år som også gir 25 % økning i transportbehov langs veiene i Senjaregionen. Coldwater Prawns Production AS vil øke produksjonen til to skift syv dager i uka. Aksel Hansen AS regner med en økning på % i produksjon i 2013, noe som øker volumet på både råvarer, hjelpestoffer og emballasje inn og ferdigvarer ut. Flakstadvåg Laks AS utnytter ikke kapasiteten på lakseslakteriet fullt ut, de kan produsere 50 % mer. Høsten 2013 starter Artic Filet AS opp produksjon i Torsken med 13 nye arbeidsplasser i den gamle kassefabrikken krever Fylkestinget i Troms at sentrale myndigheter kommer på banen på grunn av bekymring over vegsituasjonen: Samferdsel og veier er det mest elementære og viktigste av all infrastruktur i Troms i dag. Uten et godt tilbud på dette området, noe som er en forutsetning for likeverdige tilbud i hele fylket, rammes alle former for verdiskapning, beredskap, helsetilbud og mulighet for samhandling. Vi har mange eksempler på at dårlig samferdselstilbud medfører en negativ utvikling for næringsutvikling og bedriftsetableringer. Investering i samferdsel er en investering i verdiskapning og likeverdige tilbud. Troms har i dag flere tunge og viktige samferdselsutfordringer som det er påkrevd at sentrale myndigheter kjenner til, og aktivt bidrar til å løse. Noen av de viktigste er (utdrag): Betydelig utfordringer knyttet til at Staten overførte ansvar for mange riksveier til fylket i 2010, med etterslep både på investering og vedlikehold. Finansiering av vedtatte planer knyttet til Torskenpakken. Forventede store utgifter til vedlikehold av bruer. Staten må bevilge tilstrekkelig midler til riksveiprosjekter i fylket som står i forhold til total antall km vei og fylkets samlede betydning for verdiskapningen i landet. Troms fylkesting vil også påpeke at fylket ikke har jernbane, og at dette medfører det økt slitasje pga. at en større andel av godstransporten går over vei. Dette må gi grunnlag for ekstra kompensasjon til fylket. Et enstemmig fylkesting stilte seg bak dette. 34

36 4 Ringvirkninger og verdiskaping fra sjømatnæringen i Senjaregion Totalt utgjør fangsten for fartøy som har tilhørighet i sjømatregionen Senja tonn fisk til en totalverdi på 300 millioner kroner for 2012 en økning på 70 millioner kroner fra Fartøy med tilhørighet i Lenvik kommune landet 23,8 tonn til en verdi av 194 millioner kroner ca. 2/3 av verdien av landingene til fartøyene fra sjømatregion Senja. Hvis man legger til grunn en driftsmargin på 15 % 1, så utgjør det et samlet driftsresultat for fartøyene i sjømatregionen Senja på ca. 45 millioner kroner for Tabell 21 Mengde, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke, Mengde i tonn Kommune Fartøyland Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Skalldyr og bløtdyr Annet og uspesifisert fisk Totalt Berg Norske fiskere Lenvik Norske fiskere Torsken Norske fiskere Tranøy Norske fiskere Totalt Tabell 22 Fangstverdi, etter hovedgruppe av fiskeslag og fartøy sin hjemkommune i Troms fylke, Verdi i tusen kroner Kommune Fartøy land Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Dy pv annsfisk Skalldy r og bløtdy r Annet og uspesifisert fisk Totalt Berg Norske fiskere Lenvik Norske fiskere Torsken Norske fiskere Tranøy Norske fiskere Totalt Totalt utgjør verdien på alle landinger i sjømatregionen 694 millioner kroner i 2012 (820 millioner kroner i 2011). Det er en økning på 200 millioner kroner fra 2007 til Kostnadene er den eneste faktoren fiskebedriftene kan påvirke. Kvoter, kronekurs, strømpriser og tilgang til likviditet er mer usikkert. Utvalgte fiskeri- og havbruksbedrifter omsatte (produksjonsverdi) for nærmere 2,67 milliarder kroner i Det utgjør kr ,- pr. innbygger i Senja-regionen (totalt innbyggere pr ). Dette er en økning på 1 milliard kroner sammenlignet med tallene fra Det er identifisert en sysselsetting på over 540 personer i utvalgte bedrifter, herav 147 i den havbruksbaserte verdikjeden. I Senja-regionen er det registrert rundt 320 fiskere i manntallet. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt ca. 860 i sjømatregionen en økning på ca. 60 personer fra Dette selv om antall fiskere er redusert med 80 personer i perioden, herav 40 personer på blad B. 1 Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten i Norge var 14,1 % i 2007, 13 % i 2009, 16 % i 2010 og 22 % i

37 Et fiskefartøy er et komplisert redskap med utstyr som blir produsert og vedlikehold, og er resultat av flere årsverk. I tillegg leveres det varer og tjenester til de ulike ledd i sjømatnæringen; emballasje, utstyr, reparasjoner, strømleveranser, utstyr, reklame- og markedsføringstjenester, havforsking/fou-virksomhet, fiskeriadministrasjon, bank, forsikring, regnskapstjenester, varehandel generelt og lignende. Bedriftene og arbeidsplassene på land generer også flere arbeidsplasser. I 2010 skapte hvert årsverk i norsk sjømatnæring 0,8 årsverk i andre næringer (ringvirkninger) i Norge. Hvert årsverk i kjerneaktivitetene i den havbruksbaserte verdikjeden skapte ca. 1,4 årsverk i andre næringer i Hvert årsverk i kjerneaktivitetene i den fiskeribaserte verdikjeden skapte ca. 0,6 årsverk i andre næringer i Om vi benytter disse forholdstallene for 2011, skulle det tilsi at sysselsatte innenfor sjømatnæringen i Senjaregionen genererer 206 årsverk fra havbruk og 428 årsverk i fra den fiskeribaserte verdikjeden totalt over 630 årsverk i tillegg til direkte sysselsetting på 860 personer. Sysselsatte havbruksbaserte verdikjede fra utvalgte bedrifter: 147 * 1,4 =206 Sysselsatte fiskeribaserte verdikjede fra utvalgte bedrifter: 393 * 0,6 =236 Sysselsatte fiskeribaserte verdikjede fiskere i fiskermanntallet: 320 * 0,6 =192 Verdiskaping i form av samlet driftsresultat (193 millioner kroner) pluss lønn (261 millioner kroner) for utvalgte bedrifter i Senjaregionen er på 454 millioner kroner i Hver krone i verdiskaping i norsk sjømatnæring skapte kr. 0,70 i verdiskaping i andre næringer i Ved å bruke denne faktoren gir utvalgte bedrifter i sjømatregionen Senja en verdiskaping på 320 millioner kroner i andre næringer for Ved å bruke et annet eksempel fra Nord-Senja Fiskeindustri AS sitt regnskap for 2006, hvor det anslås at øvrig lokalt næringsliv mottar ca. 4 % av omsetningen i selskapet dette året, kan en ved å bruke 3 % på utvalgte bedrifters driftsinntekter, få et regnestykke som skissert i tabellen under. Samlet sett kan en, basert på pengestrømmen i eksempelet fra Nord Senja Fiskeindustri AS i 2006, anta at utvalgte bedrifter tilfører sjømatregionen Senja 340 millioner kroner i form av lønn (261 millioner kroner) til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv (80 millioner kroner). Det er en økning på 130 millioner kroner sammenlignet med tallene fra 2007 i rapporten "Senja som fiskeriregion fra" Nofima AS viser i sin rapport «Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms» fra 2012, at havbruksnæringen (ekskl. fiskerinæringen) i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken handlet for 60 millioner kroner i Senjaregionen i 2011 det er eksklusivt innkjøp av fôr. 36

38 Tabell 23 Driftsinntekter og lønn ansatte 2011, utvalgte bedrifter. Ringvirkninger for lokalt næringsliv. Alle tall NOK 1000 Selskap 2011 Drifts- Drifts- Lønn Lønn % Antall Næringsliv Torsken kommune resultat inntekter ansatte ansatte lokalt - 3 % Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland)* , Flakstadvåg Laks AS, Kaldfarnes/Husøy , T orsken Havprodukter AS, T orsken , Wilsgård Fiskeoppdrett AS, Torsken , Nor Seafood AS, T orsken , Nergård Senja AS, Gryllefjord , Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg , Sum Torsken kommune Berg kommune Aksel Hansen AS, Senjahopen , Akvafarm AS, Skaland , Nergård Sild AS, Senjahopen , Chitinor AS, Senjahopen , Coldwater Prawns of Norway AS, Senjahopen , Mi Eiendom AS, Senjahopen , Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen , Maritime Management And Technology AS , Fiskeriservice Senja AS, Senjahopen Sum Berg kommune Tranøy kommune T roms Stamfiskstasjon AS, Stonglandseidet , Salmar Nord AS, Stonglandseidet , Sum Tranøy kommune Lenvik kommune Refa Frøystad Group AS, Finnsnes , Nord Senja Laks, Botnhamn , Nord Senja Fisk AS, Botnhamn , Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy , Brødrene Karlsen AS, Husøy , Senja Canning AS, Fjordgård , Finnsnes Dykk&Anleggservice AS , Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes , Stella Polaris AS, Kårvikhamn , Akvaprins AS, Husøy Sum Lenvik kommune Sum totalt sjømatregionen Senja * tall fra Roger Simonsen. Øvrige tall fra purehelp.no. 37

39 Vedlegg: Kart Figur 15 Oversiktskart (fra fiskeridir.no) 38