KULTURHISTORISK REGISTRERING

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE KONGERØD GNR. 21, BNR. 233 OG 77 Bilde 1. Kongerød gård sett fra gravhaugen (felt id ) ovenfor.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Kongerød Gardsnummer: 21 Bruksnummer: 233 og 77 Kartreferanse Tiltakshaver: Tor Baksås Adresse: Bjørntvedtveien Skien Navn på sak: Kongerød Saksnummer: 03/01940 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Geir Sørum ( ) og Torbjørn Landmark ( ) Rapport utført: Ved Geir Sørum Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: Gravhaug Kokegroper Keramikk Div anlegg 2 kullmiler nedgravning med dyreknokler XXX-XXX Registreringsnummer Id (gravhaug) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Det er tatt kullprøver av anlegg A2, A503 og A 161KER Merknader: - 1 -

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: I kommunens arealdel er hoveddelen av området vist som fremtidig boligområde. Omkringliggende områder er vist som LNF- område i nord og øst, framtidig friområde i øst og eksisterende nærings- og boligområder i sør og vest. Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av boliger i tråd med kommunens arealdel. Det skal legges vekt på å etablere trafikksikre adkomster og grøntbelter ed turveier samt ivareta randsoner langs Kongerødbekken

4 Bilde 2. Bildet viser den tenkte utbygginga innenfor planområdet. Ut fra områdets beliggenhet mente den regionale kulturminneforvaltingen i Telemark fylkeskommune at det var nødvendig med en arkeologisk registrering før vi kunne gi endelig uttale i saken. Bakgrunnen for dette er at Kongerød ligger i et området med mange til dels - 3 -

5 meget store gravhauger (se kart 1). Flere av disse gravhaugene er blant Telemarks største. Reguleringsplanen som er fremmet omfatter områder hvor det er potensial for å gjøre funn av bosetting, graver og annet fra steinalder frem til moderne tider. Formålet med registreringen er å avklare om det eksisterer konflikt mellom reguleringsplanen og automatisk fredete kulturminner, samt å kartlegge og avgrense hvor det ligger automatisk fredete kulturminner. SAMMENDRAG Det ble lagt 17 søkesjakter i de områdene innenfor den foreslåtte reguleringsplanen hvor det ikke er bakkeplanert. Det ble gjort funn av automatisk fredete kulturminner i 9 av disse sjaktene. Reguleringsplanen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. De automatisk fredete kulturminnene som ble registrert ligger spredt utover jordet vest for tunet. Se kart 6 for lokaliseringen av de automatisk fredete kulturminnene og avgrensing av områdene de ligger i. OMRÅDET Kart 1. Målestokk 1: Kartet viser planområdet (markert med grønn linje). Kongerød gård ligger i Skien kommune ikkje langt fra kommunegrensa mot Porsgrunn. Planområdet er sentrert rundt tunet på Kongerød gård og omfatter de resterende jordene på denne gården. I denne delen av Skien er det registrert en rekke automatisk fredete - 4 -

6 kulturminner. Hovedsakelig dreier dette seg om gravhauger, men det er opp igjennom også gjort en del løsfunn i området. Mesteparten av disse løsfunnene stammer med stor sannsynlighet fra ødelagte gravhauger eller flatmarksgraver. En rekke av gravhaugene (for eksempel , , og ) i området er meget store og blant de største vi kjenner i Telemark. De fleste av dem er datert til eldre jernalder (ca. 500 f.kr 500 e.kr). En gravhaug (id ) ligger innenfor planområdet. STRATEGI OG METODE Størstedelen av områdene i reguleringsplanen er innmark, resten er bebygd eller bratt skråning. Ut fra dette ble det avgjort at den beste måten å undersøke området på var ved maskinell sjakting. Dette er en metode som er svært godt egnet til å finne spor av automatisk fredete kulturminner under markoverflata som for eksempel hustufter, stolpehull, graver, kokegroper, ildsteder og annet. Kart 2. Målestokk 1: Kartet viser de ulike søkesjaktene som ble lagt. De områdene som i utgangspunktet var mest interessante å undersøke var de to flatene nordvest (sjakt 14-17) og vest (sjakt 1-7) for tunet samt området umiddelbart rundt tunet. Størstedelen av området øst og nord for tunet er bakkeplanert og ble av den grunn nedprioritert. Ut fra praktiske hensyn ble det valgt å undersøke flata i nordvest først. Her ble det lagt til sammen 4 søkesjakter (sjakt 14-17). Etter dette ble undersøkelsen av området og flatene rundt tunet påbegynt. Her ble det valgt å først åpne sjakter vest for tunet for så å åpne sjakter nord, sør og øst for det. Dokumentasjonen av arbeidet ble gjort med GPS, digitalfoto og tegning. Alle sjakter og anlegg ble målt inn med GPS. Alle sjakter med anlegg ble tegnet i plan. Funnbærende anlegg er dokumentert med GPS, digitalfoto og tegning (både plan og snitt)

7 DELTAGERE OG TIDSROM Registreringen ble utført av Geir Sørum og Torbjørn Landmark fra den regionale kulturminneforvaltingen i Telemark fylkeskommune. Registreringen ble utført i begynnelsen av desember, men været var ingen hindring. Det ble til sammen brukt 11 og ½ dag i felt (fordelt på to arkeologer) samt to dager til etterarbeid. Samlet tidsbruk har vært 13 og ½ dag. BESKRIVELSE Bilde 3. Målestokk 1: Bildet viser Kongerød gård. TERRENGET Området som skal reguleres er til størstedelen innmark, som nå benyttes som hestebeite, gressproduksjon. I vest ligger en bratt skrent tynt bevokst med bjørk, i nord går det ei tett bevokst ravine og i øst og sør avgrenses området av eksisterende boligfelt. Terrenget er forandret en del ved bakkeplanering (se kart 3), dette gjelder spesielt for den østlige og nordlige delen av området. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Fra tidligere er det kjent en gravhaug (id ) som ligger innenfor planområdet (se vedlegg). Dette er en relativt stor og flott gravhaug situert oppe på kanten av skrenten vest for Kongerød

8 Kart 3. Målestokk 1: Kartet viser sjaktene (brune linjer), anleggene (røde prikker), avgrensinga av det bakkeplanerte området (grønnstripet område) og planavgrensinga (grønn linje)

9 KOKEGROPER Kart 4. Målestokk 1: Kartet viser kokegropenes (lillea prikker) lokalisering. Det ble funnet til sammen 29 kokegroper innenfor planområdet. De fordeler seg som på kart 4. Alle kullgropene er dokumentert med digitalfoto, målt inn med GPS og tegnet. Det er tatt ut kullprøve fra A2 og A503 til datering. De enkelte kokegropenes utseende, plassering osv er beskrevet i anleggslista og plantegninger (se vedlegg)

10 Bilde 4. Bildet viser ei av kokegropene som ble registrert (A2 i sjakt 1). Kokegroper ble i forhistorisk tid benyttet til å tilbrede mat. De ble vanligvis anlagt i nærheten av gårdsbebyggelsen. De er en relativt vanlig funntype og finnes over hele landet. Dateringsmessig knytter de fleste seg til jernalder. Kokegroper er en funntype som per dags dato er svært underrepresentert i Telemark. KERAMIKKFUNN Kart 5. Målestokk kartet viser struktur A161KER hvor keramikken ble funnet. Struktur A161KER avspeiles som en mørk grå nedgravning i undergrunnen (se bilde 4 og 5). Det ble funnet keramikk i overflaten under opprensingen av strukturen. Strukturen ble seinere snittet og det ble funnet ytterligere keramikk. A161KER viste seg å være en grunn nedgravning og inneholdt både keramikk og noe kull. Det ble tatt ut kullprøve av strukturen som er sendt til datering. Etter snitting og dokumentasjon ble den resterende halvdelen av A161KER gravd ut

11 A161Ker ble funnet ute på brinken av flata og ut fra kantene på jordet virker det som det er planeringen begynner et lite stykke innenfor A161KER. A161Ker er nok blitt påvirket av bakkeplaneringen gjennom at den har etterlatt seg kun bunnen av strukturen. Ut fra beliggenheten, utseende og innhold kan A161Ker tolkes som bunnen av ei grav. Bilde 5a og b. Bildet viser A161KER etter snitting. Pilene markerer keramikk konsentrasjonene. Bilde 6. Bildet viser en keramikkbit in situ i anlegg A161KER i sjakt

12 Tegning 1. Tegning over struktur A161KER. AVGRENSING AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER - 2 -

13 Kart 6. Kartet viser avgrensinga av de to områdene hvor det ble gjort funn. Lys blå linje avgrenser flaten hvor keramikkfunnet ble gjort og oransje linje markerer utstrekninga av kokegropene. Avgrensinga av områdene med automatisk fredete kulturminner er gjort på basis av registreringene og topografien. Det nordvestre området (lys blå linje på kart 6) er avgrenset ut ifra topografi, bakkeplanering og A161KER som innehold keramikk. Det ble ikke gjort andre funn av automatisk fredete kulturminner på denne flata. Avgrensingen av dette området er satt til hele flata. Det sentrale området (oransje linje på kart 6) er avgrenset ut ifra topografi, bakkeplanering og registreringer av automatisk fredete kulturminner (29 kokegroper). De automatisk fredete kulturminnene ligger relativt spredt og dekker store deler av flaten øst og sørøst for tunet på Kongerød. NYERE TIDS KULTURMINNER Det ble funnet en del krittpipefragment, restene av to kullmiler og en nedgravning (A1604 bilde 8, 9 og 10) med knokler og ståltråd. Knoklene i denne nedgravningen er tolket å stamme fra en gris. Kullmilene avtegnet seg som sirkulære kullfylte grøfter. Det som er bevart er ikke kullmila i seg sjøl, men grøfta rundt den. Den ble ved tømmingen av mila fylt opp med kullstøv osv. Området har vært pløyd og dyrket gjennom mange år noe som har resultert i at kun grøftene rundt kullmilene er blitt bevart. Bilde 7. Bildet viser grøfta rundt kullmila (A1104) og utkastene

14 Bilde 8. Bildet viser anlegg A1604 etter snitting (se også bilde 8 og 9). Bilde 9. Bildet viser bein som ble funnet under snitting av anlegg A1604 i sjakt 16. Det to metall trådene i midten av bildet er etter alt å dømme ståltråd. Bilde 10. Bildet viser del av en ryggrad funnet under snitting av anlegg A1604 i sjakt 16. Knoklene som ble funnet i anlegg A1604 (bilde 9 og 10) er tolket som griseknokler. Det ble også funnet det vi tolker som ståltråd i kontekst med knoklene. Sammen tegner dette et bilde av denne nedgravningen som moderne

15 Bilde 11. A162NEDGR. Anlegg A162NEDGR ligner i overflaten på A1604 bortsett fra at den er sirkulær. Gjennom bruk av metalldetektor ble det konstatert å være metall i den. Strukturen ble ikke snittet. Dette valget ble gjort i samsvar med Universitetets kulturhistoriske museers råd. A162Nedgr er tolket ikke å være et automatisk fredet kulturminne. Grunnlaget for denne tolkningen er at massen i strukturen ligner den i A161. KONKLUSJON Den varsla reguleringsplanen for Kongerød gård med tilstøtende områder er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. De automatisk fredete kulturminnene innenfor reguleringsplanen er en gravhaug (id ), og 29 kokegroper. Det ble også registrert og gravd ut en struktur (A161KER) som inneholdt keramikk, muligens bunnen av en grav. Denne strukturen (A161KER) er fjernet. Tilstanden til de automatisk fredete kulturminnene er relativt stabil i det utnyttelsesgraden av jordene er sunket de siste årene. Områdene de ligger i har de siste åra gått fra å være åker til eng/hestehage. Kokegroper er til kun funnet en gang tidligere i Telemark, under utgravningene på Faret i Skien. Det er en funntype som etter alt og dømme er svært underrepresentert i Telemark. Den vitenskaplige verdien de innehar må sees i lys av dette. Kokegropene på Kongerød har som følge av dette større vitenskaplig verdi enn en vanligvis ilegger kokegroper. Området kokegropene ligger i er kanskje det området i Telemark med den største og rikeste - 2 -

16 konsentrasjonen av levninger fra eldre jernalder. Kokegropene på Kongerød er et viktig bidrag til å forstå dette området på i det de utgjør en tidligere ukjent funntype i området. Kokegroper er en vanlig funntype som en etter hvert har opparbeidet seg god kjennskap til. I nasjonal sammenheng er nok kokegropene som ble registrert av begrenset verdi. Det er ingen fysiske trekk ved kokegropene på Kongerød som tilsier at de skiller seg fra kokegroper andre steder i Sør-Norge. Kokegropene som ble registrert ligger forholdsvis spredt og dekker et stort område (se kart 6). Området inneholdende kokegroper avmerket på kart 6 kommer i konflikt med reguleringsplanen. Dette området må enten reguleres til spesialområde bevaring eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven, J.f. Kml 8. I området hvor kokegropene ligger (se avgrensing kart 6) blir det konflikt mellom de registrerte automatisk fredete kulturminnene (kokegropene) og reguleringsplanen. Området (se avgrensing kart 6) hvor anlegg A161KER ligger er et område hvor det er grunn til å tro at det kan ligge andre automatisk fredete kulturminner. Anlegg A162NEDGR er ikke tolket som et automatisk fredet kulturminne, men etter samråd med Universitetets kulturhistoriske museer ble den ikke videre undersøkt. Området A161KER og A162NEDGR ligger har potensial for å inneholde automatisk fredete kulturminner som ikke ble funnet under vår registrering. Ut fra A161KER som inneholdt oldtidskeramikk er dette området i konflikt med reguleringsplanen. Gravhaugen (id ) ligger slik til at den ikke påvirkes direkte av de foreslåtte utbyggingsplanene.gravhaugen og området rundt kan beskyttes ved regulering til spesialområde bevaring, uten at dette får konsekvenser for utbyggingsplanene. Konflikten mellom gravhaug (id ) og reguleringsplanen kan løses ved å regulere gravhaugen og et tilstrekkelig område rundt den til spesialområde bevaring. Om reguleringsplanen gjennomføres som planlagt vil det medføre at de automatisk fredete kulturminnene innenfor begge områdene avmerket på kart 6 vil bli ødelagt. SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: Anleggsliste Funn og kullprøver Tegninger Registreringsskjema for id (gravhaug) - 2 -

17 ANLEGG SJAKT ANLEGGS NR. BESKRIVELSE NULLET 1 A1 BRUN HUMUS JA A2 KOKEGROP, MED BRENT STEIN OG KULL. DET ER TATT UT KULLPRØVE AV A2 FOR DATERING. A3 KOKEGROP, MED BRENT STEIN A101 GRÅ HUMUS MED ISPETT AV KULL A102 GRÅ/MØRK GRÅ MED ISPETT AV KULL. BUNN AV KOKEGROP? - 3 -

18 A4 A103 MØRK GRÅ MASSE JA A104 MØRK GRÅ MASSE MED SPREDTE KULLFRAGMENT JA A105 MØRK GRÅ/BRUN JA A5 KOKEGROP, MED BRENT STEIN - 4 -

19 A6 A106 MØRKBRUN SPETTETE JA A107 NOE UKLAR MØRKBRUN SPETTETE JA A108 MØRKBRUN SPETTETE JA A7-5 -

20 A8 KOKEGROP MED MYE BRENT STEIN MEN LITE KULL A109 MØRK GRÅ MED NOEN KULLFRAGMENT JA A110 REKTANGULÆR, BRUN HUMUS JA A111 BRUN HUMUS JA A112 MØRK BRUN SPETTETE JA A113 BRUN SPETTETE JA A114 MØRK BRUN SPETTETE, SPREDTE KULLFRAGMENT JA A115 GRÅBRUN JA A9-6 -

21 A10 A11-7 -

22 2 A12 BUNN AV KOKEGROP. STØRSTEDELEN BLE FJERNET UNDER GRAVINGA. A13 A201 MØRK GRÅ MED NOE KULL JA A202 A203 BUNN AV KULLGROP MULIG BUNN AV KULLGROP A204 UKLAR STRUKTUR JA - 8 -

23 A205 KULL KONSENTRASJON JA A206A MØRK GRÅ HUMUS MED NOE KULL. NB! HAR INGENTING MED A206B Å GJØRE

24 A206B BUNN AV KOKEGROP. NB!- HAR INGENTING MED A206A Å GJØRE. A207 A208 A209 A210 MULIG STOLPEHULL. JA

25 A211 MØRK GRÅ SPETTETE. JA 3 A212 A113 A214 A301 A302 A303 UKLAR MØRK GRÅ MED NOE KULL. BUNN AV KOKEGROP KULLKONSENTRASJON. MULIGENS BUNNEN AV EI KOKEGROP MEN MANGLER BRENT STEIN BUNN AV KOKEGROP A304 A305 SIRKULÆR STRUKTUR MØRK GRÅ SPETTETE

26 A306 KULL KONSENTRASJON A307 MØRK GRÅ HUMUS I SENTRUM, MED EN RING RUNDT DETTE IGJEN AV LYS GRÅ LEIRE. A308 A309 A310 A311 A312 BRUN/GRÅ SPETTETE BRUN GRÅ HUMUS MØRK GRÅ SPETTETE LYS GRÅ LEIRE LYS GRÅ LEIRE

27 4 A400 A400 ER EGENTLIG FLERE STRUKTURER FORBUNDET MED PLØYESPOR. A401 5 A506 A

28 A504 BUNN AV KOKEGROP? INNEHOLDER KULL MEN MANGLER STEIN. A505 A503 A502 A501 A500. DET ER TATT UT KULLPRØVE AV A503 TIL DATERING. 6 A600 7 A700 A

29 8 A702 A801 LYSGRÅ LEIRE MED EN KJERNE INNEHOLDENE MØRKERE MASSE MED NOE KULL. A

30 A803 KULL KONSENTRASJON 11 A804 A1101 A1102 A1103 BUNN AV KOKEGROP

31 A1104 KULLMILE, GRØFTA RUNDT OG UTKASTET

32 16 A1601KER AVLANG STRUKTER SOM INNEHOLDT KERAMIKK. MØRK GRÅ MASSE. DET ER TATT UT KULLPRØVE TIL DATERING. A162NED GR MØRK GRÅ MASSE MED NOEN LYSERE STRIPER. DET BLE MED METALLSØKER PÅVIST METALL I STURKTUREN. MASSEN I STRUKTUREN MINNER OM MASSEN I A164. A163 GRÅ MASSE

33 A164 MØRK BRUN/GRÅ MASSE, NOE SPETTETE. NEDGRAVNING. DET BLE FUNNET BEINRESTER I STRUKTUREN UNDER SNITTING

34 FUNN Det ble funnet keramikk i anlegg A161KER. Bildene er organisert slik at både for og baksiden av keramikken vises

35 - 21 -

36 - 22 -

37 KULLPRØVER Det er tatt ut kullprøver til datering i fra tre strukturer. To av disse er kullgroper (A2 og A530), mens den siste er en funnbærende struktur (A161KER). Følgende strukturer er det tatt ut kullprøve fra: 1. A2 2. A A161KER

38 Felt ID: SubID: 0 Enkeltminner Gravhaug Fornminnebeskrivelse: På toppen av kollen:rundhaug. Noe uklart markert. Lagt på en knaus, slik at dens opprinnelige høyde er vanskelig å fastslå. En del stein er synlig i overflaten. Haugen er sterkt skadet. I midten et stort krater, d 3-4m, dybde 1-1,4m. Den N-lige del av haugen er også utgravet med to uregelmessige søkk med tvm 2m og dybde 0,5-1m. Haugen er bevokst med grantrær. D 20m, h inntil 2m. En sti går over haugen i retning N-S. Litteraturhenvisninger: Ingen Terrengbeskrivelse Frittliggende, markert bergkolle grensende til dyrket mark i N og Ø som faller bratt av i N, Ø og SØ. I S og V går den mer i ett med terrenget. Granskog med gressbunn. Vidt utsyn i NØ, Ø og SØ over bygda og Skienselva, Porsgrunn sees i SØ. Orientering 200m V for våningshuset på Kongerød, 221/233, og 50m N for blokken Kongerødveien 56. Kulturmiljø Boligbebyggelse Beskrivelsesdata registrert av: R Bay Dato: Beskrivelsesdata skrevet av: Inga Dato: Stedfesting Lokalitet Kongerødåsen ØK Kart CD Sted Gabnr: 0, Bjørntvet, 221, 1257 Skien, Telemark Forvaltning Vernestatus AUT Restaurering Restaurert. Parkmessig behandlet. Anmerkninger Bør bevares Koordinatfesting GPS_ID SEKV_NR NORD_X ØST_Y HOH_Z AN M

39 Enkeltminne SubID: 1 Fornminnets art Gravhaug Antall 1 Datering jernalder Stedfesting ØK Kart CD Sted Gabnr: 0, Bjørntvet, 221, 1257 Skien, Telemark Forvaltning Vernestatus AUT