Mind the gap. Sluttrapport. Undersøking om bustadmarknaden for unge med nedsett funksjonsevne. (Dykkar referanse 2012/BQ2H34)

Transkript

1 Mind the gap Undersøking om bustadmarknaden for unge med nedsett funksjonsevne (Dykkar referanse 2012/BQ2H34) Sluttrapport 1

2 Føreord Unge funksjonshemmede fekk frå Extrastiftelsen til å finansiera prosjektet «Mind the gap Undersøking om bustadmarknaden for unge med nedsett funksjonsevne». Unge funksjonshemmede ynskjer å takka for støtta, og rapporterer med dette om gjennomføringa av prosjektet. Me viser samstundes til den trykte rapporten på prosjektet som har blitt kalla «Heim, kjære heim?». Ei PDF-utgåve av rapporten er vedlagt. Samandrag Bakgrunn for prosjektet. Mange unge med nedsett funksjonsevne slit med å få råd til å bu godt, eller med å finna ein passande bustad. Målsetnad for prosjektet. Me ynskte å finna ut meir om kva utfordringar unge med endsett funksjonsevne møter, og kva slags politilske tiltak som kan hjelpa fleire til ein god og trygg busituasjon. Gjennomføring. Det blei gjennomført ei spørjeundersøking blant unge med nedsett funksjonsevne. Resultata frå undersøkinga blei brukt til å analysera situasjonen, og komma med framlegg til kva som kan gjerast for å betra denne. Resultat. Eit viktig funn i undersøkinga er at dei som er avhengige av universell utforming slit med å finna ein passande bustad, og at mange bur i bustadar som ikkje er tilpassa deira funksjonsevne. Dessutan er det mange som har høge buutgifter samanlikna med inntektene, og berre halvparten greier seg utan hjelp frå foreldre eller staten. Oppsummering og vidare arbeid. Me tilrår, på bakgrunn av rapporten, ei rekke tiltak for å betra situasjonen. Når det gjeld universell utforming er me opptekne av å vidareføra dagens regelverk, sånn at ein stor del av nybygde bustadar blir tilgjengelege. Økonomisk er me opptekne av å styrka ordningar som etableringstilskot, målretta Startlånet og dessutan etablera ein ikkje-kommersiell utleigesektor for å auka kvaliteten og senka prisane på leigemarknaden. 2

3 Innhaldsliste Føreord... 2 Samandrag... 2 Innhaldsliste... 3 Bakgrunnen for prosjektet og målsetjing... 4 Prosjektgjennomføring og metode... 4 Organisering... 4 Metode... 4 Utval... 4 Arbeid med datamaterialet... 5 Rapporten vart oppsummert i følgande punkt... 6 Oppsummering og videre planar... 7 Tilrådingar... 7 Reknskap og budsjett for prosjektet... Feil! Bokmerke er ikke definert. Formalia: Prosjekttittel: Kven veit? Prosjektleiar: Tore Syvert Haga Søkerorganisasjon: Unge funksjonshemmede Dokumentreferanse: BQ2H34 Verksemdsområde: Førebygging Prosjektet avslutta: 15. desember 2012 Tildelt beløp: ,- 3

4 Bakgrunnen for prosjektet og målsetjing Unge med nedsett funksjonsevne eller kronisk sjukdom møter fleire utfordringar i den norske bustadmarknaden, både knytt til fysisk og økonomisk tilgjengelegheit. Sidan yrkesdeltakinga og inntektsnivået er lågare enn for befolkninga som heilskap er det mange som slit med å betala det kostar å bu godt i Noreg i dag. Vidare er det nokre grupper, det mest kjende døme er rullestolbrukarar, som er avhengige av at bustadane er universelt utforma. Unge funksjonshemmede har over fleire år jobba med bustadpolitiske spørsmål. Me søkte om dette prosjektet for å få auka kunnskap om dette feltet. Målet for prosjektet var å samla inn kunnskap om korleis situasjonen på bustadmarknaden for unge med nedsett funksjonsevne eller kronisk sjukdom er. Temaet for prosjektet er både dei bustadsosiale/økonomiske utfordringane, og utfordringane knytt til tilgjengelegheit. Kunnskapen skulle brukast i vårt politikkutviklingsarbeid. Prosjektgjennomføring og metode Organisering Prosjektleiar, Tore Syvert Haga i Unge funksjonshemmede, var tilsett i ei 25 % stilling gjennom heile året. Det var ei referansegruppe med tre medlemmar. Denne gruppa diskuterte spørsmåla i undersøkinga før ho blei laga, og drøfta kva som burde stå i fokus i rapporten. Referansegruppa har hatt eit møte, og eller kommunisert per epost. Den delen av rapporten frå prosjektet som omhandlar dei konkrete politiske tilrådingane har vore til behandling i Unge funksjonshemmede sitt styre, for å sikra ei god forankring. Styret er samansett av representantar frå ei rekke ulike organisasjonar for ungdom med nedsett funksjonsevne. Gjennomføring Prosjektsøknaden skisserer ei gjennomføring over seks månadar. På grunn av praktiske omstende blei prosjektet gjennomført over eit lengre tidsrom. Dette har likevel skjedd innanfor dei same økonomiske ramene for lønsmiddel som budsjettet i prosjektsøknaden legg opp til. Metode For å finna ut meir om temaet vart ei spørjeundersøking utført av oss i Unge funksjonhemmede våren Spørjeundersøkinga blei gjennomført ved bruk av eit spørreskjema på nett. I hovudsak var respondentane rekrutterte gjennom ulike diagnoseorganisasjonar for ungdom. Utvalet var breitt samansett, både med tanke på spreiing i alder, kjøn, geografisk tilhøyrigheit, tilknytting til arbeidsmarknaden og diagnose. Utval 186 kronisk sjuke eller funksjonshemma personar mellom 18 og 34 år. I tillegg kom det inn 51 svar som var så ufullstendige at dei ikkje blei brukte i rapporten. Av desse gjekk 46 på arbeidsavklaringspengar, 41 var i lønna arbeid, 37 uføretrygda, 33 var studentar. 4

5 43 budde i Oslo-regionen, 65 i ein av dei andre større norske byane og 77 i ein kommune med under innbyggarar. 64 hadde kronisk sjukdom, 60 hadde psykiske lidingar, 55 rørslehemmingar og 43 nevrologisk skade/sjukdom. I hovudsak var respondentane rekrutterte gjennom ulike diagnoseorganisasjonar for ungdom. Arbeid med datamaterialet Dei innsamla svara på spørjeundersøkinga blei fyrst gått gjennom. Ein del svar blei sletta fordi dei var ufullstendige. På nokon spørsmål var det ei spreiing av svar på ulike svaralternativ som gjorde det naudsynt å slå saman nokon kategoriar for å få meiningsfulle tal ut av datasettet. Ein del av spørsmåla som hadde fritekstsvar blei det oppretta nye kategoriar, på bakgrunn av kva dei typiske svara frå respondentane var. Oppretting av desse kategoriane gjorde det muleg å generalisera svara, og oppsummera tydelegare korleis fleirtalet opplever situasjonen. Etter at datasettet var ferdig opprydda og rekategorisert blei svara på dei ulike spørsmåla oppsummert gjennom figurar og tabllar. Det blei òg gjennomført ein del krysstabuleringar, kor ein ser på samanhengen mellom ulike svar, til dømes samanhengen mellom kor buform og arbeidslivstilknytting. Etter at datasettet var oppsummert blei det gjort ei kritisk vurdering av kva for nokon funn som var mest interessante, og viktigast å ta med i rapporten frå prosjektet. På bakgrunn av denne vurderinga blei sjølve rapporten skreve. Rapporten er eit forsøk på å presentera funna frå undersøkinga på ein lettfatteleg måte. 5

6 Rapporten vart oppsummert i følgande punkt 61% av dei som trengte universelt utforma eller spesialtilpassa bustadar oppga at bustaden dei bur i no har avvik eller store avvik frå deira behov. 54% dekkar ikkje alle buutgiftene sine sjølve, men mottek bustøtte eller støtte frå slektningar. 78% ynskjer å kjøpa eigen bustad så snart som muleg. Den viktigaste grunnen til det er fridomen det gjev å eiga bustad. Dei fleste unge med nedsett funksjonsevne flyttar tidleg heimefrå, men dei mest økonomisk vanskelegstilte blir igjen, eller flyttar seint heimefrå. Mange har problem med å betala buutgiftene. Problema er vanlegast blant dei med låge inntekter og/eller høge buutgifter 94% har høyrt om BSU, men berre 21% sparar tilnærma maksimalt kvart år. 79% avdei som ikkje sparar maksimalt oppgjev dårleg råd som grunnen til at dei ikkje sparar meir. Funna i rapporten vurdert opp mot delmåla som er formulert i prosjektsøknaden: Delmål: Finna ut korleis kjennskapen til dei ulike bustadsosiale ordningane er. Veit folk i målgruppa at det er muleg å få støtte? Gjennomgåande er kjennskapen til dei bustadsosiale ordningane gode blant dei som er i målgruppa for dei. Eit unnatak er etableringstilskotet, som er lite kjent. Delmål: Finna ut om støtteordningane hjelper unge funksjonshemma med dårleg økonomi til å flytta heimefrå, og vidare inn på eigarmarknaden. Gjennomgåande er svaret på dette at nokon får hjelp, men slett ikkje alle. Dei mest vanskelegstilte tener til dømes for lite til å få Startlån. Ein del bur heime til dei er over tretti, desse oppgjev økonomi som den viktigaste grunnen til det. Finna ut om støtteordningane hjelper unge som treng universell utforming med å tilpassa bustadar til deira behov. Svaret på dette er nei. Mange bur i bustadar som ikkje er tilpassa deira behov. Rapporten viser eit tydeleg behov for styrking av bustadpolitikken, både når det gjeld bustadsosiale verkemiddel og manglande tilgjengelegheit. 6

7 Oppsummering og vidare planar Unge funksjonshemmede ser på prosjektet som svært nyttig. Spørreundersøkinga har gjeve oss auka kunnskap om situasjonen på feltet, og gjort oss merksame på fleire nye problemstillingar som me tek med oss vidare i vårt bustadpolitiske arbeid. I tida framover skjer det mykje spanande innanfor bustadpolitikken. Ved årsskiftet legg regjeringa etter alt å dømma fram ei stortingsmelding om bustadpolitikken. Tilrådingar På bakgrunn av rapporten har me fyljande tilrådingar til styresmaktene: Krava til universell utforming av nye bustadar blir oppretthaldne. Heistilskotet og andre støtteordningar må styrkast for å gjera eksisterande bustadmasse meir tilgjengeleg. Buutgiftstaket i bustøtta må hevast frå dagens nivå, og knytast til ein indeks for leigeprisutviklinga. Dette vil redusera behovet for privat bustøtte frå foreldre. Startlånet må vera eit målretta tilbod for økonomisk vanskelegstilte, ikkje gli over til å bli eit generelt etableringslån for store deler av ungdommen. Det må ikkje innførast eigenkapitalkrav for å få Startlån. Alle unge uføre må, når dei passerer 30 år, ha rett på å få nok Startlån og etableringstilskot til å kjøpa bustad i ynskja kommune, med mindre dei har betalingsmerknadar eller andre spesielle tilhøve tilseier at dei ikkje bør få eit sånt lån. Etableringstilskotet blir utvida til også å kunne brukast til depositum i leigebustadar. For nokon er depositumskravet det som gjer at dei blir buande heime hjå foreldra. Det må satsast på tiltak som ikkje-kommersielle utleigebustadar og leige-for-eige for å gjera det muleg for fleire unge å spara opp nok eigenkapital til å kjøpa eigen bustad. Styresmaktene må sørgja for at det blir bygd nok bustadar til at prisveksten blir dempa, for å redusera buutgiftene for økonomisk vanskelegstilte. For eit meir heilskapleg og detaljert bilete av vår bustadpolitikk visast det til Unge funksjonshemmede sitt bustadpolitiske notat, som hausten 2012 blei revidert på bakgrunn av funna i denne rapporten. 7