Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Rådhuset Møtedato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Rådhuset Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til eller Infotorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Grøntvedt Ordfører OK-SP Knut Morten Ring Varaordfører OK-AP Laila Selnes Lund Medlem OK-SP Finn Olav Odde Medlem OK-SP Frank Aronsen Medlem OK-H Torhild Aarbergsbotten Medlem OK-H Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Vel møtt! Hallgeir Grøntvedt ordfører

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 14/10 Søknad om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for Reksterberg for tilbygg bolig på 1621/66/407 PS 14/11 Sammen om en bedre kommune - årsmelding 2013 PS 14/12 Etablering og utvidelse av Norges kampflybase - ØHF - avtaler om avbøtende tiltak PS 14/13 Felles elektronisk pasientjournalsystem for lege- og legevakttjeneser for eierkommunene i Fosen Helse IKS Orientering: * Saker fra ordfører og rådmann * Eventuelt Opplæring kl. 13:30-14:40 * Plan- og bygningsloven v/adv. Olsen

3 Ørland kommune Arkiv: 2014/ /66/407- Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Nordgård Saksnr Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet - Ørland kommune Søknad om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for Reksterberg for tilbygg bolig på 1621/66/407 Vedlegg: 1 Situasjonskart 2 Tegninger 3 Utsnitt reguleringsplan for Reksterberg 4 Oversiktskart del av Reksterberg 5 Situasjonsplan vedlagt søknad om oppføring av bolig Sakens bakgrunn og innhold Vidar Olsen ber i søknad om tillatelse tiltak uten ansvarsrett av , om oppføring av tilbygg bestående av garasje og bod til bolig på gnr. 66 bnr. 407 i reguleringsplan for Reksterberg. Tilbygget er plassert delvis utenfor fastsatt byggegrense i reguleringsplanen og betinger da dispensasjon fra reguleringsplanen for å kunne gjennomføres. 1.1 Bebyggelsen plassering i reguleringsbestemmelsene for Reksterberg: Bebyggelsen skal plasseres innenfor de viste byggegrenser på den enkelte tomt slik disse er markert på plankartet. Der byggegrensa er vist 1,5m fra eiendomsgrensa, skal bolighuset der dette er mulig legges inntil denne grensa. Vegg mot nabo som ligger mindre enn 4,0 m fra nabogrense kan ikke ha vinduer til kjøkken, stue eller soverom. Garasjer kan plasseres utenfor byggegrensa, men avstand til nabogrense må ikke være mindre enn 1,0m. Avstand til regulert tomtegrense mot veg må ikke være mindre enn 5,0m der innkjøring skjer normalt på vegen, og ikke mindre enn 2,5m når innkjøringen skjer parallelt med vegen. Garasjer kan ikke plasseres utenfor byggegrense mot ledninger i grunnen. I reguleringsplanen er byggegrensen vist 6 meter fra tomtegrensen mot Jernaldervegen og 4 meter fra boligtomt i nord. Tilbygget er omsøkt 2 meter fra tomtegrensen mot Jernalderveien slik at 4 meter av tilbygget er utenfor byggegrensen. Mot nord er bygget plassert i avstand på 0,2 meter fra nabogrensen. I situasjonsplan i forbindelse med byggetillatelse for boligen (byggetillatelse gitt ) er framtidig garasje vist som frittstående med en avstand på 2,5 meter fra tomtegrense mot Jernalderveien. 1

4 Administrasjonens vurdering Reguleringsbestemmelsene gir åpning for å plassere frittstående garasjer utenfor byggegrense. Ved å sammenbygge garasjen med boligen blir den en del av bygningskroppen og byggegrensen som er vist i plan blir da gjeldene. Omsøkte tiltak er derfor i strid med gjeldene reguleringsplan og betinger dispensasjon fra reguleringsplanen for å kunne gjennomføres. Ved gjennomgang av bebyggelsen langs Jernaldervegen finner ikke saksbehandler noen tiltak som ikke er i henhold til reguleringsplanen. Rekkehusbebyggelsen sør for omsøkte tiltak har sammenbygd garasje som er utenfor byggegrensen, men den er i henhold til reguleringsplanen. Omsøkte tiltak er 2 meter fra tomtegrensen, noe som vil medføre at bebyggelsen vil komme veldig nær en samleveg der det prøvd å begrense direkte avkjørsel til enkelttomter. Adkomsten til boligene er stort sett samlet i sideveger for å samle trafikken før den kommer til samlevegen. Boligen ligger ca 7,5 meter fra tomtegrensen mot Jernaldervegen. Det medfører at en frittstående garasje, med en bredde på 4 meter og avstand 1 meter fra boligen, kan oppføres på eiendommen og være i henhold til reguleringsplanen og dens bestemmelser. Garasjedel for omsøkte tiltak har en bredde på 4,2 meter. Jfr Plan- og bygningslovens 19-2 Dispensasjonsvedtaket, tilsier at dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelsene, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Her er det plass for å føre opp en frittstående garasje i henhold til reguleringsplanen og dens bestemmelser. Når tomtene er små vil det være alltid være spørsmål om å bygge nærmere vegen for å utnytte tomtene best mulig og ved å innvilge dispensasjon fra byggegrensen vil det skape presidens for den andre bebyggelsen i Jernalderveien. Tilbygget i nord, som består av bod, er utenfor byggegrensen, men nabobolig er ca 14 meter fra tomtegrense, slik at et tilbygg til boligen nær nabogrensen ikke er til hinder for den boligen, verken i forhold til innsyn eller til nærhet. Eier av nabotomt har også gitt samtykke til oppføring av tilbygg/garasje inntil 0,20 meter fra felles grense. Administrasjonen anser det som greit at det innvilges dispensasjon fra byggegrense mot nord for tilbygget. Omsøkte tiltak kan løses ved å bygge en frittliggende garasje i henhold til reguleringsbestemmelsene og å innvilge dispensasjon fra byggegrensen for tilbygget i nordre del. Rådmannens innstilling 1. I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 gis det avslag på dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for Reksterberg for oppføring av garasjedel som tilbygg til bolig på gnr. 66 bnr Begrunnelse: Tiltaket kan oppføres som en frittstående garasje i henhold til bestemmelsene. 2

5 2. I henhold til plan- bygningsloven 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for Reksterberg for oppføring av bod-del i nordre del av tomten, som tilbygg til bolig på gnr. 66 bnr Begrunnelse: Tilbygget i nordre del er ikke til hinder for omgivelsene med tanke på innsyn eller nærhet. 3

6 Page 1 ofl SITUASJONSKART Gnr: 66 Eiendom: Hj.haver/Fester: ØRLAND Bnr: 407 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse:Husgrueveien1, 7130 BREKST AD AKSELVOLLHANNEKRISTINE,HUSGRUEVEIEN 1, 7130 BREKSTAD,med flere Dato:14/ Sign: Målestokk KOMMUNE 1:500 \ \ el/ 'fø `$\ ~ _ - / :TrI//{/M :\l: J I / Q Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering[anleggsarbeid må undersøkes nærmere. ledninger/ kabler,

7 4 la QC

8 Zeno 1l 1+ a- â» J

9 <9 i L Fasade 2 S952 QK 510 VS

10 7 _x A. HE mmmmam m. «$4 IJ_ Pals»: å=ll=.. 'á f [HI å» «åå

11 38% A <mm4 figaxe! D.

12 UQQ _ 1\. g _ ij1rlzym\ T.u-(tr "inf ^ IL%::r1::: 4Eli r '-_=En*- l i I % --W ow ~ 7 Ff? f a I åå l f å A få /R. \_4L,J l ai.-,_,_ isçó %WL 6h V! fl l U -MÁA :_ u, IKf?*kaffi {W3 I _ ;!%y }H_#_ E L í E I: 'è 1 i & i + mflfi +\++H+ME::f f? fl IJ l1.._... L._., l 005; \ 0 D ~I i,. _,..4. N).,.,..,. -,_,..._. _.».~»._~..-.,..._-. -V..,.. A J-'--- h-> ' " ~ "'2:-:_" ;_, A ~.. L $\w. " * 1_._ ' lh-oo.-.d I ` 1 J I 'MQ 2 I g; _/,3) WAG '_ ` 1 \ «U: 1 få ) j: ZLXLL :L X Q; V E _-A_,fl J `^^EC E'("5 vi1'$v f) OOOQ oo\_

13

14 Utskrift Page 1 of ØRLAND KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester: Dato: 24/ Sign: SITUASJONSKART Gnr: 66 Bnr: 407 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Husgrueveien 1, 7130 BREKSTAD AKSELVOLL HANNE KRISTINE, HUSGRUEVEIEN 1, 7130 BREKSTAD, med flere Målestokk 1:2000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

15

16 Ørland kommune Arkiv: /1027 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Murvold Risvik Saksnr Utvalg Møtedato 14/11 Formannskapet - Ørland kommune Sammen om en bedre kommune - årsmelding 2013 Vedlegg: 1 Årsrapport Saman om en betre kommune Sakens bakgrunn og innhold Ørland kommune har deltatt i programmet Saman om en betre kommune med prosjektet "Kompetanse - tverrfaglig samarbeid" i 2012 og Organiseringen av prosjektet har vært lagt inn under Bjugn/Ørland personaltjeneste med personalsjef som prosjektleder. Dette er et program med fokus på kompetanse i et omdømmeperspektiv og går over 3 år med mulighet for en videreføring i 2015 hvis det er god framdrift i prosjektet. Årlig tilskudd fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet er pr år som er forutsatt brukt til frikjøp av lokal prosjektleder, deltakelse på samlinger i nettverk samt evt aktiviteter i det lokale prosjektet. Det må årlig legges fram årsregnskap, halvårsrapport og årsrapportering. Sammen med tilsagn om støtte for 2014 påpeker imidlertid departementet at aktiviteten i det lokale prosjektet i Ørland har vært for lav og at det etter to års prosjektdrift bør kunne rapporteres på konkret gjennomføring av tiltak. Dersom kommunen fremdeles skal delta forventes det at kommunen leverer en årsplan. Årsplanen bør legge opp til et høyere aktivitetsnivå enn det kommunen har hatt foregående år, samt klare mål på resultat og effekt av arbeidet. Folkehelsevurdering Et godt forebyggende folkehelsearbeid kjennetegnes blant annet ved at arbeidsgiver tar et ansvar for ansattes fysiske og psykiske helse og setter fokus på psykososiale arbeidsforhold. Ved å delta i Saman om en betre kommune settes det krav til utøvelse av lederrollen på alle nivå i organisasjonen og god ledelse er essensielt for et godt arbeidsmiljø. Administrasjonens vurdering Årsrapport for 2013 er utarbeidet og oversendt departementet innen fristen 1.februar. Her beskrives det arbeidet som er gjort og en forklaring på hvorfor aktiviteten ikke har vært tilfredsstillende. Det er fra rådmannens side et fortsatt ønske om at kommunen 1

17 deltar i programmet, men at det restartes og at arbeidet knyttes opp mot kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk. Styringsgruppa har gitt sin tilslutning til årsrapporten og en restarting av prosjektet samt at det blir utarbeidet en årsplan med mål og tiltak. Hovedfokus i det videre arbeidet med programmet skal være lederutvikling i et omdømmeperspektiv og at de tre hovedsatsingsområdene i arbeidsgiverpolitikken skal danne grunnlaget for det videre arbeidet. Årsplanen med mål og tiltak må oversendes departementet innen 1. april Det lokale prosjektet i programmet Saman om en betre kommune videreføres med samme hovedmålsetting, men resultatmål for endres slik at kommunens omdømmearbeidet knyttes opp til et lederutviklingsprogram som tar utgangspunkt i kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk. Framdriftsplan for administrativ og politisk forankring Prosjektleder utarbeider ny handlingsplan for (årsplan) med utgangspunkt i kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk som oversendes Kommunal - og moderniseringsdepartementet innen fristen 1.april. Politisk og administrativ forankring må være gjennomført innen denne fristen. Administrativ forankring skjer i rådmannens lederteam, i kontaktmøte med HTV og i enhetsledergruppen. Politisk forankring skjer ved at handlingsplanen legges fram for alle komiteer for innspill i uke 10 og den behandles i AMU 12.mars og i administrasjonsutvalget 20.mars. Styringsgruppa foreslår at det gjennomføres jevnlige rapporteringer til komiteene og til formannskapet. Styringsgruppa foreslår også at prosjektet Saman om en betre kommune tas inn i budsjettarbeidet for 2015 og at det legges opp til rapportering i forbindelse med tertialrapporteringen. Rådmannens innstilling Årsrapportering 2013 Saman om en betre kommune og videre framdriftsplan for administrativ og politisk forankring tas til etterretning. 2

18 Årsrapportering 2013, pulje 1 Frist 1. februar Merkes Saman om ein betre kommune: Årsrapportering 2013 pulje 1 Kommune: Ørland Dato: Prosjektleder (navn og tlf.nr): Anne Risvik, / Hvorfor og hvordan rapportere Rapporteringen er svært viktig for programmet. Det er gjennom rapporteringen at programmet kan dokumentere resultater av arbeidet lokalt. Med resultater mener vi: 1 Dokumentere bevegelse: Dette betyr at dere bør tilstrebe å tallfeste så mye som mulig. Vi ønsker å vite om hvordan situasjonen var når dere startet opp, og hvordan det har utviklet seg. Læring og ny praksis: Er det noe i prosjektet som har bidratt til at dere har lært noe og som har medført endret praksis i kommunen? Vi ønsker at dere beskriver dette så godt som mulig. Utfordringer: Har dere hatt spesifikke utfordringer? Har dere opplevd hindringer som har gjort at ting har stoppet opp eller endret kurs underveis? Vi ønsker at dere beskriver dette så godt som mulig. Beskriv også hvordan dere har løst utfordringene. Vi ønsker også at rapporteringen skal oppleves som en nyttig evaluering lokalt. Derfor ønsker vi at prosjektleder i samarbeid med prosjektgruppe/styringsgruppe, eventuelt andre, utarbeider rapporteringen. Husk at rapporteringen kan være et virkemiddel i arbeidet med å forankre prosjektet i kommuneorganisasjonen, og et utgangspunkt for å profilere innsatsen utenfor kommuneorganisasjonen. På siste side i skjemaet fyller dere inn hvilket organ rapporten er behandlet i. Dersom dere ikke har fått behandlet rapporten før 1. februar vil vi at dere likevel sender inn rapporteringen og at dere ettersender behandlet rapport når dette er gjort. Rapporteringen er delt inn etter tema. Dere trenger bare å fylle ut for det temaet/de temaene dere jobber med.

19 Alle fyller ut punktene 1.3, 1.4 og 1.9 Sykefravær: Kommuner som har sykefravær som tema fyller i tillegg ut punktet 1.5 Heltid: Kommuner som har heltid som tema fyller i tillegg ut punktet 1.6 Kompetanse/Rekruttering: Kommuner som jobber med kompetanse/rekruttering fyller i tillegg ut punktet 1.7 Omdømme: Kommuner som jobber med omdømme fyller i tillegg ut punktet 1.8. Fyll ut så godt og fyldig som mulig. Det er ikke tilfredsstillende å vise til det som er rapportert, eller sendt inn tidligere. Vi er opptatt av å vite hvordan prosjektet har utviklet seg siden dere rapporterte sist. Dere kan legge til rader om det er behov for det. Dere kan også slette rader eller de punktene dere ikke trenger å fylle ut. 1.2 Frist for rapporteringen Frist er 1. februar. For at kompetansemiljøet skal klare å levere i tide er vi avhengig av at dere har rapportert innen denne fristen. Er det noe som er uklart kan dere kontakte: Mette Mannsåker, Ina Kathrine Ruud, Fredrik Rivenes, Vi anbefaler også at dere leser rapporten Saman om ein betre kommune, gjennomgang av kommunenes årsrapportering. Dette er oppsummeringen av Pulje 1 sin årsrapportering fra Hvilket tema arbeides det med Jobbes det med flere av temaene i programmet settes det flere kryss. Nærvær Heltid Kompetanse-rekruttering Omdømme Annet, spesifiser: X 2

20 1.4 Mål Her ønsker vi å dokumentere hovedbevegelsen i prosjektet, og status i forhold til ønsket sluttresultat. Dere kan selve legge til flere linjer om det er behov for det Hovedmål/effektmål Her beskriver dere hovdmålet/effektmålet for prosjektet. Dette målet skal beskrive hensikten med prosjektet. Det ønskede resultatet for effektmålet er ønsket status når prosjektet er over. Effektmål Ønsket resultat Nullpunkt (ÅR:..) Når siste måling Resultat siste måling Ørland skal være en attraktiv kommune som skaper begeistring og tilhørighet for sine innbyggere Ørland kommune ønsker fortsatt å ha dette som vårt hovedmål/effektmål, men vil endre på delmål og tiltak i Delmål/Resultatmål Her beskriver dere ønsket resultat av selve prosjektet. Resultatmål Ønsket resultat Nullpunkt (ÅR:..) Når siste måling Resultat siste måling 1. Gjennom innarbeidede prosjekter forankre omdømme som en del av kommunens visjon og verdigrunnlag: Etisk refleksjon - verktøy for kompetanseheving og kvalitetsforbedring i tjenesteutøvelsen (Pleie/omsorg) LEAN - verktøy for kvalitetsforbedring i tjenesteutøvelsen (hele organisasjonen) Beste praksis - verktøy for kvalitetsutvikling av møte med brukerne gjennom refleksjon over egen praksis. (Barnehagene) Verktøyene skal gå inn i enhetenes daglige drift Etisk refleksjon og Beste praksis er innarbeidet i daglig drift. LEAN - arbeidet har lite fokus utenfor deler av pleie/omsorg 2. Være en arbeidsgiver som inkluderer og verdsetter sine medarbeidere. 3. Være en kommune som oppleves som åpen, offensiv og informativ til sine innbyggere og potensielle tilflyttere. 3

21 Kommentarer: 2. Være en arbeidsgiver som inkluderer og verdsetter sine medarbeidere. - det har i 2013 vært satt fokus på kommunens HMS arbeid og organisasjonens psykososiale arbeidsmiljø gjennom lederopplæring og utarbeiding av kjøreregler for sosial samhandling på enhetene. I denne forbindelse har også kommunens verdigrunnlag SOLA blitt løftet opp. 3. Være en kommune som oppleves som åpen, offensiv og informativ til sine innbyggere samt for potensielle tilflyttere. - Dette har det ikke vært jobbet spesielt med i 2013, men vil sammen med delmål 2 være det delmålet som skal ha hovedfokus i det videre arbeidet. Målet er utvidet til også å omfatte nye innbyggere. 1.5 Omdømme Hovedfokus i prosjektet Her ønsker vi at dere spesifiserer hva som er hovedfokus i prosjektet og hvilke spesifikke målgruppe av ansatte rekrutterings/kompetanseutviklingstiltakene er rettet mot. Forsøk også å spesifisere antall ansatte dette gjelder. Legg gjerne til flere linjer om det er hensiktsmessig. Kommunen som organisasjon/arbeidsgiver Kommunen som tjenesteyter Sett kryss X X Kommentarer (er det spesifikke enheter/innbyggergrupper eventuelt annet?) Kommunen har gjennom vedtatt HMSplan satt fokus på organisasjonens psykososiale arbeidsmiljø og ansattes trivsel. Tiltak her har bl.a. vært knyttet livsfasepolitikk, lederdialog, nærværsarbeid. Alle driftsenheter har deltatt i dette arbeidet. Ved å arbeide med Etisk refleksjon og Beste praksis skjer læring og kompetanseheving gjennom utveksling av erfaringer fra praksis. Refleksjon over egne handlinger i møte med brukerne er nødvendig for kvalitetsforbedring på kommunale tjenester og dermed gi kommunen et godt omdømme som en god tjenesteutøver. Gjennom dette arbeidet har det blitt satt søkelyset på at kvalitet er avhengig av det arbeidet den enkelte ansatt utøver i møtet med sine brukere. På denne måten mener vi at den generelle kvaliteten er bedret. Ca 120 årsverk totalt innenfor PO og barnehage har deltatt. 4

22 Kommunen som demokratisk fellesskap Kommunen som sted Tiltak som gjennomføres Tiltak er de aktiviteter som gjennomføres i prosjektet for å oppnå målene. Tiltak * Alle ledere informerer om prosjektet ved å bruke presentasjonen og prosjektplanen Kvalitetssikre at alle ansatte kjenner verdigrunnlaget SOLA gjennom å ha fokus på dette i den årlige medarbeidersamtalen og enhetens HMSplan Kompetanseheving innen pleie og omsorg i forhold til etisk refleksjon ved å delta i KS-nettverket. Kontinuerlig arbeid i samhandlingsgrupper som ledd i arbeidet med "Etisk refleksjon". Barnehagene skal ha kontinuerlig arbeid med "Beste praksis" X 1 X X Under gjennom - føring X Gjennomført Planlagt Utarbeide en strategi for å ta i bruk LEAN metodikk og skape innovasjonskultur i organisasjonen. Etablere info og mediagruppe i organisasjonen som har fokus på å informere om ulike prosjekter som fremmer det "gode omdømme" Medarbeidere med LEAN kompetanse skal bistå i å etablere verktøyet i hele organisasjonen. Temadag 1.mars 2013 Motivasjons - og forankringsdag 19.mars X X X3 X4 Erfaringer: Ad 1. Prosjektet har slitt med god nok forankring på alle ledernivå og arbeidet med verdigrunnlaget SOLA vil variere sterkt mellom enhetene. Ad.2 LEAN metodikken har sin forankring innenfor pleie og omsorg og vi har ikke lyktes å få til en prioritert satsing innenfor andre enheter Ad. 3 Som følge av kampflybasevedtaket juni 2012, skifte av rådmann høsten 2012, ny administrativ organisering høsten 2013 og arbeid med kommunesammenslåing med Bjugn hele 2013, er det ikke gjort noe med dette tiltaket. Ad. 4 LEAN arbeidet videreføres innenfor pleie og omsorg. Når det gjelder bruk av verktøyet i resten av organisasjonen så er det utsatt. 5

23 1.5.3 Utfordringer Programmet er opptatt av å lære av de erfaringene som gjøres lokalt og finne områder for forbedring. Vi vil derfor gjerne vite om eventuelle utfordringer/hindringer. Vi ønsker å få innblikk i om dette gjelder forhold kommunen selv kan påvirke, eller hvorvidt dette ligger utenfor kommunens kontroll. Vi er også opptatt av hva dere har foretatt dere for å løse disse ufordringene. Lokale hindringer/utfordringer Sentrale hindringer/utfordringer Hva er gjort for å løse utfordringene? Beskrivelse Stortingsvedtak om kampflybasen i juni 2012, skifte av rådmann høsten 2012, ny administrativ organisering høsten 2013, forarbeid til kommunesammenslåing med Bjugn hele 2013 og kommuneadministrasjonens utfordringer knyttet til dette legger beslag på de fleste administrative ressursene og vanskeliggjør (umuliggjør) å holde fokus på dette prosjektet. I tillegg har svært anstrengt kommuneøkonomi gjort at det er krevende å få frigjort humanressurser i organisasjonen ut over en liten prosjektlederstilling. Økonomiperspektivet har også vært krevende for enhetsledernivået, B2013 ble bl.a. revidert 2 ganger i løpet av året for å gjennomføre ytterligere kutt på enhetene. Prosjektet er forankret politisk, men har hatt lite fokus og det har sammenheng med det sterke kampflybasefokuset, endringer på rådmannsnivået og kommunesammenslåingsprosessen som har vært de siste to årene. Det er en felles oppfatning både administrativt og politisk at omdømmearbeid er helt nødvendig og ikke minst nå når kommunens skal framstå som attraktiv for nye innbyggere. Vi ønsker derfor å fokusere på kommunens omdømmearbeid i et lederutviklingsperspektiv. Slik situasjonen er nå har vi et sterkt behov for omdømmebygging internt og ikke minst eksternt for å legge til rette for nye innbyggere. Det medfører at vi må justere prosjektplanen noe når det gjelder tiltakene. Målene for arbeidet vil ligge fast. Kommunen vedtok høsten 2013 en overordnet arbeidsgiverpolitikk hvor dialog er en overordnet målsetting og hvor mål og tiltak bygger på tre strategier. ( Vedtatt dokument vedlegges) På bakgrunn av hovedmålet i prosjektet SOBK og kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk, vil vi utarbeide nye tiltak med utgangspunkt i lederutvikling i et omdømmeperspektiv. På den måten mener vi at vi vil stå bedre rustet til å møte de kravene til tjenesteutøvelse som vi møter i årene som kommer, både hos nåværende og nye innbyggere. 6

24 1.5.4 Hva har dere oppnådd i dette arbeidet Her kan dere beskrive mer av hva dere ønsker å fremheve fra prosjektet deres. Dette kan være gode prosesser dere ønsker andre bør få vite om, verktøy dere har utviklet eller resultater dere er spesielt fornøyd med. Vi har fått etablert bruk av gode verktøy inn i enhetenes daglige drift og derigjennom økt kvalitet på tjenesteutøvelsen og et bedre omdømme hos våre innbyggere: Etisk refleksjon i Pleie/omsorg og Beste praksis i barnehagene. Vi har satt søkelyset på kommunens verdiplattform SOLA som grunnlag for medarbeidersamtalen og for refleksjon over egen praksis. Vi har fått løftet opp kommunens HMS-arbeid og fokusert sterkt på psykososialt arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Det er en svært viktig faktor i omdømmearbeidet at ansatte formidler at de trives! (Det er bl.a. utarbeidet sosiale kjøreregler på alle enheter) 7

25 1.6 Egenevaluering av arbeidet så langt Her gjør dere kvalitative vurderinger av arbeidet så langt. Matrisen er hentet fra Innocos modell for vurdering av gode innovasjonstiltak De fem fundamenter sannsynligheten for suksess, noe tilpasset. Denne finnes på programmets nettsider. Behov (hensikt) Hva er behovet (hensikten/ufordringen)? I hvilken grad har dere i foretatt undersøkelser for å komme fram til behovet? Beskriv hva dere har gjort. Vurdering 5 Kommunen hadde et eget ønske om å sette omdømme på kartet Løsning (tiltak) Løser tiltakene det aktuelle behovet/hensikten? I hvilken grad har dere målt at løsningen/tiltaket dekker behovet? Beskriv hva som er gjort. 3 Flere av tiltakene er ikke iverksatt som følge av kampflybasevedtaket, administrativ omorganisering, kommunsammenslåingsprosess og endret fokus i kommuneadministrasjonen som følge av dette Tiltak knyttet til målene innenfor omdømme må revurderes og vil bli justert/endret i Prosjektledelse I hvilken grad har dere støttet opp om prosjektledelsen? Beskriv hva som er gjort. 2 I liten grad høsten 2013 som følge av årsakene nevnt ovenfor. I tillegg gikk prosjektleder over i ny stilling i annen kommune fra Team (prosjektgruppe/styringsgruppe) Hvordan har dere satt sammen prosjektgruppen/styringsgruppe? I hvilken grad har dere fått den kompetansen dere trenger i prosjektgruppe/styringsgruppe? I hvilken grad har teamene støttet prosjektleder? Hvor mange møter har dere hatt? Beskriv. 2 Styringsgruppa er satt sammen med bakgrunn i tre-partstenking og konsensiusprinsippet. Det ble gjennomført 3 møter fram til høsten Styringsgruppa har hatt tilstrekkelig kompetanse og bredde, men prosjektleder fikk liten støtte pga endret fokus i organisasjonen både administrativt og politisk. (Beskrevet tidligere) Forankring Beskriv hva dere har gjort for å forankre prosjektet? (medvirkningsprosesser/informasjonstiltak/rapporteringsmøter med kommuneledelse etc ) Beskriv og tallfest så langt som mulig. 2 Det ble gjort et forsøk på ny forankring gjennom reorganisering av styringsgruppa, gjennomføring av temadag og motivasjons - og forankringsmøt. God respons fra deltakerne som besto av politikere, administrasjon og tillitsvalgte. 8

26 I vårhalvåret ble det orientert i kommunens administrasjonsutvalg, AMU og rådmannens lederteam. Høsten 2013 har det ikke vært noen aktivitet som følge at årsaker nevnt tidligere. Endringer i forhold til prosjektplan siden forrige rapporteringstidspunkt Hvilke endringer er gjort siden forrige evaluering? Har dere sett behov for ytterligere endringer? Hva? Beskriv. Prosjektet ble reorganisert og tiltakene ble bedre tilpasset og konkretisert ut fra organisasjonens ståsted og kapasitet. Det ble gjort gode forsøk på å forplikte enhetslederne i langt større grad, men det lyktes dårlig pga endringer på rådmannsnivået og ny administrativ organisering sammen med at prosessene vedr kommunesammenslåing og kommuneplanarbeid pga kampflybasevedtaket krevde mye fokus. På bakgrunn av alt dette må tiltakene i prosjektet justeres. Behovet for å jobbe med kommunens omdømme er sterkere enn noen gang, både i forhold til dagens innbyggere, men også overfor framtidige innbyggere.. Vi vil flytte fokuset over til tydelig ledelse og medarbeiderskap i et omdømmeperspektiv, i første omgang rettet mot egen tjenesteutøvelse, men også i videreføringen av dette arbeidet koble det sammen med omdømmearbeidet i kampflyprosjektet. En foreløpig tiltaksplan legges ved rapporten og så vil den endelige handlingsplanen(tiltaksplan) foreligge når den er behandlet i rådmannens ledergruppe og evt politisk behandlet. Det lyktes heller ikke å få samlet styringsgruppa før fristen for årsrapportering gikk ut, men evt innspill derfra vil bli ettersendt sammen med handlingsplanen for Styringsgruppen/prosjektgruppen kan i felleskap diskutere seg igjennom hvert enkelt punkt, og gi punktet en score fra 1-6, der 1 er lavt og 6 er høyt. Bruk gjerne resultatene fra gjennomgangen til å revidere prosjektplan. Beskriv hva som er foretatt på hvert enkelt punkt Sted Dato Underskrift Rapporten er behandlet i Dersom dere ikke rekker å få behandlet rapporten før den 1. februar, sender dere allikevel inn rapporten slik at vårt kompetansemiljø kan starte jobben med å oppsummere. Ettersend melding når dere får rapporten behandlet. 9

27 Ørland kommune Arkiv: /3575 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord Saksnr Utvalg Møtedato 14/12 Formannskapet - Ørland kommune Etablering og utvidelse av Norges kampflybase - ØHF - avtaler om avbøtende tiltak Vedlegg: 1 Etablering og utvidelse av ØHF - avtaler om avbøtende tiltak Sakens bakgrunn og innhold Gjennom etableringen av den nye kampflybasen vil det oppstå konkrete behov i kommunen for avbøtende og tilretteleggende tiltak på mange samfunnssektorer. Pr i dag er fortsatt mye uavklart både når det gjelder støyforhold og bosettingsmønstre i regionen. Spesielt utfordrende er det at flere sentrale avklaringer ikke vil være på plass før Ørland kommune må fatte vedtak om reguleringsplan for ØHF i oktober Eksempler på slike avklaringer er valg av massetransporttraseer med behov for trafikksikkerhetstiltak, behov for flytting av barneskole fra kampflybasens nærområde, støy og erstatningsproblematikk, beslaglegging av jordbruksareal, samt sosiale utfordringer spesielt i anleggs- og utbyggingsfasen. For å bidra til at etableringen av kampflybasen på Ørland blir vellykket, samt skape vekst og utvikling ut over det basen vil generere, er kommunen avhengig av forpliktende avtaler med Forsvarsbygg, Forsvarsdepartementet samt andre aktuelle departement og statlige myndigheter. Det bør også inngås ulike samarbeidsavtaler som sikrer at de ressurser som Forsvaret bruker på ØHF, brukes på en måte som gir gevinster både for Forsvaret og sivilsamfunnet. Kommunen har gjennom flere møter med administrativt og politisk nivå i Forsvarsdepartementet argumentert for at det bør inngås en intensjonsavtale mellom kommunen og Forsvarsdepartementet om ulike avbøtende tiltak. Bakgrunnen for denne tilnærmingen var en avtale som Åmot kommunen hadde inngått med Staten om avbøtende tiltak i forbindelse med utbyggingen av regionfelt Østlandet. Departementet har vurdert dette innspillet, og har nå gitt kommunen klare signaler om at departementet ikke ønsker å gå inn i en tilsvarende avtale som Åmot kommune hadde. Dette medfører at det fra Ørland kommunes side må legges mye større vekt på: hvilke tileggsbestemmelser som kan gå inn i selve reguleringsplanen en eventuell utbyggingsavtale med Forsvarsbygg en samarbeidsavtale med Forsvaret om ulike fellesløsninger mellom militæret og sivilsamfunnet. I tillegg til dette må det arbeides videre mot Stortinget og statlige myndigheter for å oppnå en avtale om andre avbøtende tiltak. En Utbyggingsavtale har hjemmel i plan- og bygningsloven. Under forutsetning av at kommunestyret har besluttet at slike avtaler kan brukes i kommunen kan kommunen kreve at utbyggingsavtale er på plass før det gis tillatelse til utbygging i tråd med planen. Slikt "prinsippvedtak" er under forberedelse i Ørland kommune. Forhandlinger om en Utbyggingsavtale kan gå parallelt med 1

28 planarbeidet, men en avtale kan ikke undertegnes før planen er vedtatt. Hva gjelder rådmannens forslag til tiltak i en utbyggingsavtale, vil dette bli endelig først etter at kommunestyret har behandlet prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler i Ørland kommune. Administrasjonens vurdering Som nevnt vil det fra innbyggerne og kommunens side være mange usikre faktorer og bekymringer rundt det som skal skje fremover, og i denne usikkerheten skal Ørland kommune settes i stand til å håndtere utviklingen, også i det sivile samfunn. Ørland kommune skal behandle reguleringsplanen for flystasjonen, og det er da et stort behov for å redusere denne usikkerheten mest mulig. Dette kan best gjøres gjennom at ulike avbøtende tiltak blir beskrevet og at ansvaret blir fordelt gjennom bindende avtaler. Forsvarsbygg har i sine konsekvensutredninger påpekt ulike tiltak som bør settes inn av kommunen, og tiltak som må gjennomføres i samarbeid mellom kommunen og staten. Det vises også til Rambøll sin rapport kap. 8, som lister opp aktuelle avbøtende tiltak. For Ørland kommune er det da viktig å fastholde at utgiftene for disse tiltakene må finansieres av staten gjennom avbøtende tiltak. Administrasjonen har gjennomgått konsekvensutredningene, og laget et notat der det er listet opp de ulike tiltakene som vi mener må vurderes i forhold til avbøtende tiltak, og et forslag til hvordan disse kan tas inn i de ulike avtaler som må etableres. Listen er ikke utfyllende da det som tidligere nevnt fortsatt er knyttet stor usikkerhet rundt mange tema, men denne listen vil danne et utgangspunkt for en videre forhandling mellom Ørland kommune og Staten. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar rådmannens forslag til tiltak som skal være gjenstand for forhandlinger med Forsvarsbygg, Forsvaret og Staten for å avbøte ulemper som følge av etablering av kampflybasen samt utvikle lokalsamfunnet. Hva gjelder rådmannens forslag til tiltak i en utbyggingsavtale, vil dette kunne bli gjeldende først etter at kommunestyret har behandlet prinsippsak om bruk av utbyggingsavtaler i Ørland kommune. 2

29 Økonomiavdeling NOTAT Vår ref. Dato 4554/2014/024/GAUKRO Etablering og utvidelse av ØHF - avtaler om avbøtende tiltak Stortinget vedtok 14. juni 2012 at Ørland Hovedflystasjon skal være Norges fremtidige kampflybase. Stortingets vedtak om å legge Norges kampflybase til Ørland Hovedflystasjon (ØHF) var begrunnet i at ØHF var beste lokalisering for Forsvaret, Norge og Nato. For vertskommunen Ørland er det gledelig at flybasen ble lagt til Ørland Hovedflystasjon og Fosen. Kommunen ønsker kampflybasen velkommen, og vil gjøre det vi kan for å legge til rette for at etableringen blir positiv både for Forsvaret og sivilsamfunnet. Utbygging av landets fremtidige kampflybase på Ørland og innkjøp av nye F35 jagerfly, utgjør den største investeringen for Forsvaret i moderne tid. Etablering av kampflybasen ved Ørland Hovedflystasjon (ØHF) er av stor sikkerhetsmessig betydning for nasjonen Norge. Samtidig er det lagt opp til en svært stram tidsplan for gjennomføring av Stortingets vedtak: Følgende er hentet fra Forsvarsbygg sitt forslag til reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon: De første F35-flyet skal være på plass på Ørland i 2017, og leveransen av F-35 skal være fullført i (s 9) Parallelt med at basen bygges opp med de nye flyene skal basen være fullt operativ med F-16 fly, med to skvadroner F-16 på Ørland senest innen (s 9) Forsvarsbygg skal sørge for at nødvendig eiendom, bygg og anlegg er tilgjengelig slik at virksomheten kan flyttes fra Bodø til Ørland og Evenes innen utgangen av (s 16) Luftverntaktisk skole og operativt luftvern i Bodø skal overføres til Ørland hovedflystasjon innen utgangen av (s 15) Baseforsvarstaktiske skole og operativt baseforsvar (basesett) på Rygge skal organisatorisk overføres til Ørland hovedflystasjon innen utgangen av (s 15) Flyaktiviteten ved Ørland hovedflystasjon forventes å bli doblet sammenliknet med dagens situasjon. (s 11) F-35 gir i gjennomsnitt ca 10 db høyere lydnivå enn F-16. (s 12) Planområdet omfatter ca 650 dekar nytt areal i nord, som i dag er jordbruksjord. (s 34) Om utbyggingsbehovet: Det legges til grunn 1200 årsverk på basen, hvorav 550 er nye, og i tillegg ca 600 vernepliktige. Det planlegges med en ny bygningsmasse på m2 og ca m2 ombygging og modernisering av eksisterende bygningsmasse (s 11) Den mest intense byggeperioden vil bli i I toppårene 2016 og 2017 vil det være behov for mellom 500 og 700 årsverk (totalt for entreprenører og Forsvarsbygg) (s 39) Etablering av riggplasser og anleggsveier vil foregå høst 2014 til vår (s 39) Utskifting av masser, inntransport pukk og etablering av voller utføres år (s 39)

30 Framdriftsplanen er stram, og Forsvaret planlegger nå mer aktivitet på Ørland enn opprinnelig beskrevet. Et prosjekt av slike dimensjoner med Stortingets krav til en stram tempoplan for utbyggingen, setter Ørland kommune overfor store utfordringer som kommunene alene ikke kan løse. Dette kommer også klart fram av reguleringsplanen og tilhørende konsekvensutredninger som Forsvarsbygg nå har oversendt Ørland kommune. Forsvarets økte aktivitet fører også til at byggefasen og tilhørende infrastruktur/areal/tjenester mv. som kommunene må skaffe til veie, må komme raskere enn tidligere antatt. Kommunen er pr i dag ikke dimensjonert for eller rustet til, å håndtere de utfordringer vi nå stor ovenfor. De ulike behovene vil oppstå til ulik tid i gjennomføringsprosessen, og kan grovt deles opp i tre faser: Anleggsfasen ( ) Overføring av F-16 og innfasing av F-35 ( ) Ordinær drift og videreutvikling av basen ( ) 1. Prosess og fremdriftplan i forhold til forpliktende avtaler. Det har vært en tett og god dialog mellom staten og Ørland kommune etter Stortingsvedtaket i juni Kommunaldepartementet (KrD/ KMD) har bevilget kr 20 millioner kroner i planleggingsmidler over en treårsperiode, og det er også mottatt betydelige skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Skjønnsmidlene har bl. a muliggjort konsulentbistand for å få frem demografianalyser og behov knyttet til befolkningsøkningen (Rambøll rapport 2013). Rapporten har bidratt til en større forståelse rundt omfanget av planleggingsbehovet i kommunen. Videre har skjønnsmidlene muliggjort opprettelsen av et utviklingsprosjekt som sikrer kommunens planlegging, landbruksutvikling og etablering av et mottaksapparat for tilflyttere. I forbindelse med søknad om planleggingsmidler orienterte kommunen om at en i neste omgang ville komme tilbake med søknad om avbøtende tiltak knyttet til etableringen av basen. I forbindelse med regulering av Ørland hovedflystasjon, der kommunen er planmyndighet, har det vært en god dialog mellom Forsvarsbygg og Ørland kommune. Samrådsprosessen høsten 2013 ga kommunen muligheter til å få overblikk over konsekvensene av kampflybaseutviklingen og dermed også identifisere flere behov for avbøtende tiltak. Samtidig bidro kommunen til å belyse områder der det var behov for videre konsekvensutredninger. Gjennom etableringen av den nye kampflybasen vil det oppstå konkrete behov i kommunen for avbøtende og tilretteleggende tiltak på mange samfunnssektorer. Pr i dag er fortsatt mye uavklart både når det gjelder støyforhold og bosettingsmønstre i regionen. Spesielt utfordrende er det at flere sentrale avklaringer ikke vil være på plass før Ørland kommune må fatte vedtak om reguleringsplan for ØHF i oktober Eksempler på slike avklaringer er valg av massetransporttraseer med behov for trafikksikkerhetstiltak, behov for flytting av barneskole fra kampflybasens nærområde, støy og erstatningsproblematikk, beslaglegging av jordbruksareal, samt sosiale utfordringer spesielt i anleggs- og utbyggingsfasen. Kommunen er også opptatt av at nye innbyggere skal integreres på en god måte i lokalsamfunnet. Det vil bli en økt andel av innflyttere blant barn og ungdom, og et større behov for integrering i ungdomsmiljøet. Nye tilflyttere må få hjelp og støtte til å finne seg raskt til rette, slik at folk trives og kan bidra i ulike roller lokalsamfunnet. Det må også legges til rette for en meningsfylt fritid for anleggsarbeiderne, med tilbud innen idrett, kultur og friluftsliv. Dette vil gagne Forsvaret med tanke på rekruttering av personell og bidra til en så lav pendlerandel som mulig. For å bidra til at etableringen av kampflybasen på Ørland blir vellykket, samt skape vekst og utvikling ut over det basen vil generere, er vi avhengig av forpliktende avtaler med Forsvarsbygg, Forsvarsdepartementet samt andre aktuelle departement og statlige myndigheter. Det bør inngås ulike samarbeidsavtaler som sikrer at de ressurser som Forsvaret bruker på ØHF, brukes på en måte som gir gevinster både for Forsvaret og sivilsamfunnet. Der det er mulig så bør det kunne tas ut størst mulig sekundærverdier og vinn/vinn situasjoner for alle parter i samarbeidet.

31 Det vises til statsbudsjettet der arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredninger er omtalt, og hvor det pekes på behovet for god samordning mellom de ulike samfunnssektorene: Fra Prop. 1S - Forsvarsdepartementet s post 47 Nybygg og nyanlegg Forsvarsbygg og Ørland kommune forbereder nå utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredninger for etablering av kampflybasen på Ørlandet. Reguleringsplan med konsekvensutredninger planlegges oversendt Ørland kommune i januar Det er planlagt at reguleringsplanen vedtas av Ørland kommune høsten Etablering av kampflybasen på Ørlandet og fermskutt operasjonsbase på Evenes vil også berøre andre samfunnssektorer, og det vil være nødvendig å holde god kontakt og utveksle informasjon med berørte samfunnssektorer for å bidra til god fremdrift i utbyggingen. Når det gjelder avtaler om avbøtende tiltak er dette er en modell som bl.a. ble brukt i utbyggingen av Gardermoen og utbygging av Rena leir/regionfelt Østlandet. Hensikten med avtalen er å realisere tiltak som anses nødvendig for å avdempe direkte negative effekter som vertskommunen vil oppleve på kort og på lengre sikt. Samtidig må avtalen bidra til en utvikling som gjør kommunen attraktiv å jobbe og bo i, både for ansatte i forsvaret og for det sivile. Det vises til avtale som ble inngått mellom Forsvarsbygg og Åmot kommune om avbøtende tiltak i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet. Arbeidet med etableringen / utvidelsen av kampflybasen vil pågå i en 5 - årsperiode, og etter dette går arbeidet over i en fase med ordinær drift og videreutvikling av basen. Pr i dag vil derfor mye fortsatt være uavklart både når det gjelder anleggsfasen, støyforhold og utfordringer knyttet til etableringen og drift av basen. Dette gjør det vanskelig å ha et høyt presisjonsnivå på tiltak langt fram i tid. Det vil derfor være mest hensiktsmessig å ha en modell som gjør at det lokalt kan settes inn tiltak etter hvert som dokumenterte behov oppstår og avdekkes. Det er på bakgrunn av dette behov for at det så snart som mulig startes opp med forhandlinger om aktuelle samarbeid og forpliktende avtaler mellom partene. Hensikten med avtalene vil være: å avklare ansvarsforholdet mellom partene klargjøre et opplegg for å sette av midler til tiltak som anses nødvendig for å avdempe direkte negative effekter som vertskommunen vil oppleve utviklende tiltak av vertskommunen Vi ser for oss følgende muligheter for å inngå forpliktelser og avtaler mellom Staten og Ørland kommune ved utvidelsen av ØHF: 1. Reguleringsplan - tilleggsbestemmelser / rekkefølgebestemmelser til planen 2. Utbyggingsavtale - mellom Ørland kommune og Forsvarsbygg 3. Samarbeidsavtaler - mellom Ørland kommune og Forsvaret 4. Avbøtende tiltak - avtaler mellom Ørland kommune og ulike statlige myndigheter En Utbyggingsavtale har hjemmel i plan- og bygningsloven, og forhandlinger om en Utbyggingsavtale kan gå parallelt med planarbeidet. Men en avtale kan ikke undertegnes før planen er vedtatt. En Utbyggingsavtale skal altså være gjenstand for forhandling, men i stor grad kan kommunen bestemme innholdet i en slik avtale så lenge kravene ligger innenfor de rammer plan- og bygningslovens setter. Avtalen kan ha bestemmelser som sikrer at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Det vil alltid bero på et skjønn hva som kan legges inn i en slik Utbyggingsavtale, og yttergrensen for hva som kan kreves er uklar. I særlig grad vil det gjelde her hvor utbyggingen er meget stor og konsekvensene betydelige og hvor virkningene strekker seg langt ut over det som ellers er vanlig. Det at gråsonen her vil være stor øker viktigheten av å raskest mulig gjennom andre avtaler å avklare forhold av viktighet for kommunen, dvs forhold som

32 ligger i denne gråsonen. Dersom det er tiltak som faller ut av utbyggingsavtalen, må det tas høyde for at disse tiltakene blir med videre i en forhandling om avbøtende tiltak. Når det gjelder avbøtende tiltak, så må det arbeides opp mot Stortinget, Forsvarsdepartementet og andre ulike departement for å utløse nødvendige midler til å avbøte ulemper som følge av etablering av kampflybasen samt midler til å utvikle lokalsamfunnet Det vurderes som svært viktig å ha disse avtalene på plass før reguleringsplanen skal vedtas i oktober 2014, og også at det foreligger tydelige signal om nødvendige avbøtende tiltak i Statsbudsjettet for Foreløpig beskrivelse av aktuelle avtaler og tiltak: Som tidligere nevnt vil det fra innbyggerne og kommunens side være mange usikre faktorer og bekymringer rundt det som skal skje fremover, og i denne usikkerheten skal Ørland kommune settes i stand til å håndtere utviklingen, også i det sivile samfunn. Kommune skal behandle reguleringsplanen for flystasjonen, og det er da et stort behov for å redusere denne usikkerheten mest mulig. Dette kan best gjøres gjennom at ulike avbøtende tiltak blir beskrevet og at ansvaret blir fordelt gjennom bindende avtaler. Forsvarsbygg har i sine konsekvensutredninger påpekt ulike tiltak som bør settes inn av kommunen, og tiltak som må gjennomføres i samarbeid mellom kommunen og staten. Det vises også til Rambøll sin rapport kap. 8, som lister opp aktuelle avbøtende tiltak. For Ørland kommune er det da viktig å fastholde at utgiftene for disse tiltakene må finansieres av staten gjennom avbøtende tiltak. I tabellen nedenfor er det listet opp de ulike tiltakene som vi mener må gjennomføres, og et forslag til hvordan disse kan tas inn i de ulike avtaler som må etableres. Denne listen danner et utgangspunkt for en videre forhandling mellom Ørland kommune og Staten. Listen er ikke utfyllende da det som tidligere nevnt fortsatt er knyttet stor usikkerhet rundt mange tema. Reguleringsplan tilleggsbestemmelser/rekkefølgebestemmelser til planen 1. Flyoperativt mønster - profiler og trasèer 2. Overvåkningssystem for flytrasèer og støyutbredelse /Varsling av øvelser og avvik fra normal flyaktivitet 3. Faste trasèer for fly-/helikoptertrafikk (unntatt utrykning) 4. Bestemmelser for å sikre landbruksinteressene innenfor plangrensen Jordforbedrende tiltak (grøfting, erosjon, flytting av matjord etc) Tilgjengelig og adkomst Forutsigbarhet ( leieforhold ) 5. Dagens kulturlandskap skal i størst mulig grad ivaretas (innenfor planområdet) 6. Krav om at skolevirksomheten ved Hårberg skole skal være avsluttet før anleggsstart/driftsstart 7. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak som avdekkes i den videre planleggingsprosessen, som eksempel - Gang og sykkelvei på strekningen Hårberg Uthaug - Utbedring av FV 231 dersom steinmasser skal tas fra Ottersbo 8. Krav om etablering av evt. ny rørledning fra drikkevannskilden Barset til Ørland 9. Krav om etablering av nytt renseanlegg for spillvann for Brekstadområdet Utbyggingsavtale 1. Sentrumsutvikling Brekstad 1.1. Flytting av Hårberg skole 1.2. Bidrag til bygging av et sjøbad, kunstnermolo og ungdomspark på Brekstad

33 2. Infrastruktur 2.1. Bidrag til investeringer knyttet til oppgradering av Ørland sivile lufthavn 2.2. Utarbeide konsekvensutredning og kostnadsberegning for fremtidig vannforsyningsbehov, som danner grunnlag for nødvendige tiltak Finansiering av nødvendige tiltak i henhold til framtidige vannforsyningsbehov 3. Kompensasjon for bortfall av natur- og friluftsområder som blir mindre attraktive på grunn av flystøy 3.1. Oppfølgende undersøkelser, effektstudier og overvåkning av fuglelivet i Grandefjæra 3.2. Tiltak for å utvikle nærmiljøanlegg, tur- og friluftsområder, for eksempel - Tilrettelegging i Rusasetområdet og restaurering av Rusasetvatn - Etablering av Våtmarkspark i Brekstadfjæra - Etablering av adkomst og naturscene i Innstrandfjæra - Etablere opplevelsesvei fra Brekstad til Austrått - Bidrag til utredning for å kartlegge og planlegge avbøtende tiltak i Austråttområdet 4. Kompensasjon for bortfall av kulturminner og kulturmiljø 4.1. Bidrag til Herregårdslandskapsprosjektet, forprosjekt og gjennomføring 5. Bistand til privatpersoner som blir støyberørt 5.1. Sikre tilstrekkelige ressurser til juridisk- og annen kompetanse til innbyggere som blir berørt av støy 6. Kompensasjon for bortfall av landbruksareal og landbrukseiendommer 6.1. Bidrag til prosjekt for modellberegninger ulike scenarier gårdsbruk 6.2. Rådgivning av gårdbrukere i en omstillingsfase 6.3. Husdyr og støy - bidrag til forskning og studier lokalt 6.4. Hydrotekniske tiltak inne på basen 6.5. Hydrotekniske i forbindelse med makeskifte Samarbeidsavtaler mellom kommunen og Forsvaret om fellesløsninger 1. Utvikling av sivilsamfunnet 1.1. Bygging av forsvarsboliger på Brekstad integrert i annen bebyggelse 1.2. Opprette felles aktivitetstilbud /idrettshall med Forsvaret 2. Etablering av nødvendig beredskap, og helsetjenester både i anleggsperiode og ordinær drift 2.1. Utarbeidelse av nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser - (anleggsfase/driftsfase) 2.2. Etablering av fellesløsninger basert på risiko- og sårbarhetsanalyser Etablere nødvendig kapasitet innenfor brann Økt risiko for ulykker medfører økt behov for redningsberedskap Kompetanseheving og felles øvelser i krisehåndtering 2.3. Samordning av helsetjenester til Forsvaret og det sivile samfunn, jfr utviklingsprosjekt og intensjonsavtale mellom Forsvaret og Fosen Helse IKS 3. Energi 3.1. Samordning om utbygging av mulige energikilder - f.eks varmepumpe i sjøen på Uthaug

34 Avtaler om avbøtende tiltak - som rettes mot Stortinget og ulike departement 1. Økning av nødvendig kapasitet innen forebyggende helse- og sosiale tjenester mm (anleggsfasen) 1.1. Helsesøster, jordmor 1.2. Norskopplæring - lærer (medflyttere utenlandske anleggsarbeidere) 1.3. Hjelpepersonell legekontor og legevakt 1.4. Psykisk helsearbeid barn/unge, samt voksne 1.5. Forebyggende barnevern 1.6. Sosial/rus, turnus og ressursteam 1.7. Fysioterapeut 1.8. Økning statlige oppgaver Nav - økning saksbehandlere 1.9. Forskning på langtidsvirkninger av støy fra militær flyplass 1.10 Øke kompetanse på støy til saksbehandlere i kommunen 2. Økning i nødvendig kriseberedskap 2.1. Psykolog 2.2. Økte ressurser innenfor Lensmann 2.3. Hjelpepersonell Legevakt 3. Integrering og inkludering av nye innbyggere - med fokus på barn og unge 3.1. Administrativ samhandlingskoordinator 3.2. Folkehelsekoordinator 3.3. Idrettskoordinator 3.4. Tilflytningskoordinator / samarbeid med frivillig lag og org 3.5. Kommunalt leketilbud - Førskolelærer 3.6. Boligsosialt arbeid - koordinator 4. Næringsutvikling knyttet til kampflybasen 4.1. Tiltak innen næringsutvikling, sett opp mot teknologimiljøet i Trondheim og for høyteknologibedrifter nær basen 4.2. Opprette egen flyfaglinje ved Fosen vgs 4.3. Opprette desentraliserte tilbud for etterutdanning i samh. med kunnskapsmiljøene i Trondheim 5. Infrastruktur og kollektivtrafikk 5.1. Kapasiteten på hurtigbåt t/r Trondheim må vurderes løpende 5.2. Kapasiteten på ferjetrafikken Brekstad / Valset må vurderes løpende 5.3. Etablering av sivil flyrute fra Ørland hovedflystasjon på kortbanenettet 5.4. Bidrag til etablering av containerhavn på Uthaug nær basen 5.5. Bidrag til flytting av ferjeleie på Brekstad 6. Kulturminner og kulturmiljø 6.1. Hvordan sikre og formidle gjenstander og funn som kommer frem gjennom utgravninger på basen 6.2. Utvikling av et historisk konsept for andre verdenskrigs kulturhistorie med objekter fra store deler av Ørland og andre kommuner på Fosen 7. Ulike delprosjekter innenfor Landbruk 7.1. Etablering av jordbank og iverksetting av jordskifte 7.2 Nydyrking/erstatningsjord på og utenfor basen 7.3 Husdyrgjødselprosjekt - nye felles gjødsellager 7.4 Grønnsakproduksjon i Ørland 7.5 Konsum til ØHF - lokal mat og lokale leveranser 7.6 Biogassfabrikk som miljøfyrtårn og energikilde 7.7 Motivasjon, rekruttering og kompetanse i Ørlandslandbruket