Møteinnkalling. Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Stortrevet, Åmot kulturhus. Dato: Tidspunkt: 09:00 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Stortrevet, Åmot kulturhus Tidspunkt: 09:00 13:00 Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 17/15 Referatsaker PS 17/16 Dispensasjon fra Reguleringsplan for Rena leir for fradeling av areal på gnr 32 bnr 1 - Kilde PS 17/17 Dispensasjon fra veg- og jernbaneareal formål i kommuneplan for oppføring av garasje - gnr. 9 bnr. 1 fnr Koppangsveien 18 - Rena Hus og Hyttebygg AS PS 17/18 Dispensasjon for påbygg på bolig og svømmebasseng - gnr 30 bnr 57/65 - Ingrid Hoff og Dag Hansen - Øgle-Vikenveien PS 17/19 Skogteig gnr. 73 bnr. 1 - Åmot kommune - mulig salg PS 17/20 Økonomirapportering - 1. tertial uttalelse Åmot kommune, Torbjørn Skavern /S/ Utvalgets leder Stian Brandt Eggen /S/ Sekretær 2

3 PS 17/15 Referatsaker RS 17/95 Detaljregulering for Bjøråneset grustak - 1. gangs behandling - Stor-Elvdal kommune RS 17/96 Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr. 4 i LNF - oppføring av uthus/garasje på 70 BYA - gnr 17 bnr 19 - Fleischmann RS 17/97 Dispensasjon fra LNF formålet i kommunedelplan for Deset for fradeling av areal på gnr 38 bnr 35 - Deset - Løklien RS 17/98 Dispensasjon fra LNF formålet i kommuneplan for Åmot kommune for fradeling av areal på gnr 41 bnr 4 - Gjems & Meyer French - Otterhagen RS 17/99 Dispensasjon fra reguleringsplan for Furutangen hytteområder for hytte med takoppløft og for høy gesims - gnr 36 bnr Furutangen felt RS 17/100 Dispensasjon fra reguleringsplan for Nordre Kirkeberget for oppføring av garasje - gnr 9 bnr149 - Østerås og Holen Bjørgen RS 17/101 Dispensasjon fra reguleringsplan for Søndre Kirkeberget for oppføring av garasje - gnr 9 bnr Høie RS 17/102 Ferdigattest - oppføring av fritidsbolig på gnr 24 bnr 160 RS 17/103 Ferdigattest - oppføring av fritidsbolig på gnr 36 bnr 485 RS 17/104 Ferdigattest - oppføring av fritidsbolig på gnr 36 bnr Sandvik 3

4 RS 17/105 Ferdigattest - oppføring av fritidsbolig på gnr 36 bnr 571 RS 17/106 Ferdigattest - oppføring av fritidsbolig på gnr 36 bnr 576 RS 17/107 Ferdigattest for ombygging og bruksendring fra forretningslokale til 2 stk. leiligheter på gnr 9 bnr 32 RS 17/108 Ferdigattest for oppføring av fritidsbolig på gnr 36 bnr 581 RS 17/109 Ferdigattest for oppføring av påbygg på gnr 8 bnr 93 RS 17/110 Ferdigattest til tiltak - oppføring av fritidsbolig på gnr 24 bnr 118 RS 17/111 Igangsettingstillatelse for oppføring av bolig på gnr 13 bnr 7 - Stor-Elvdsal - Walle RS 17/112 Søknad om fradeling av areal i forbindelse med rassikringstiltak langs Fv 215 fra eiendommen Ottershagen gnr 41 bnr 4 - Haugedalen RS 17/113 Søknad om fradeling av tilleggsareal til eiendommen Storhaug gnr 37 bnr 11 fra landbrukseiendommen Stensvoll gnr 38 bnr 35 på Deset RS 17/114 Søknad om fradeling av tomt til eksisterende fritidsbolig tidligere punktfeste nr 21 fra eiendommen Skramstad Nordre gnr 14 bnr 1 Svartåfloen vest for Skramstadsætra RS 17/115 Søknad om fradeling av tomt til eksisterende fritidsbolig tidligere punktfeste nr 24 fra eiendommen Seterteigene gnr 15 bnr 42 Skramstadsætra RS 17/116 Søknad om fradeling av tomt til eksisterende fritidsbolig

5 tidligere punktfeste nr 31 fra eiendommen Seterteigene gnr 15 bnr 42 Skramstadsætra RS 17/117 Søknad om fradeling tomt til eksisterende bolighus, beliggende i LNF-område med særskilte natur, kultur- og friluftsinteresser, fra eiendommen Nysveen gnr 49 bnr 14 i Bergslia RS 17/118 Tillatelse til bruksendring fra enebolig til fritidsbolig på gnr 3 bnr 21 - Torstensson RS 17/119 Tillatelse til endring av gitt tillatelse eller godkjenning for oppføring av tilbygg til fritidsbolig på gnr 26 bnr Morten Bergstrøm og Hanne Havreberg RS 17/120 Tillatelse til tiltak - oppføring av fritidsbolig - gnr 36 bnr 253 RS 17/121 Tillatelse til tiltak for oppføring av fritidsbolig på gnr 25 bnr Amdahl RS 17/122 Tillatelse til tiltak for oppføring av fritidsbolig på gnr 36 bnr Bråthen RS 17/123 Tillatelse til tiltak for oppføring av fritidsbolig på gnr 58 bnr Hedmark Eiendomsinvest AS RS 17/124 Tillatelse til tiltak for utvidelse av avløpsanlegg på gnr 13 bnr 7 - Stor-Elvdal - Walle RS 17/125 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for riving av garasje på gnr 41 bnr Ottesen

6 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2017/ /2017 Saksbehandler: Lasse Asmyhr Arkiv: 32/1 Dato: Saksframlegg Dispensasjon fra Reguleringsplan for Rena leir for fradeling av areal på gnr 32 bnr 1 - Kilde Saksnr. Utvalg Møtedato 17/16 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Vedlegg som følger saksframlegget: Rådmannens forslag til vedtak: Åmot kommune gir i henhold til plan og bygningslovens kapittel 19 dispensasjon fra reguleringsplan for Rena leir for fradeling av ca. 300 kvm fra gnr 32 bnr 1 som skal legges til gnr 32 bnr 85. Dispensasjon gis også for oppføring av garasje på inntil 50 kvm på dette arealet med formål friluftsområde. Jf. søknad datert , mottatt og journalført hos Åmot kommune henholdsvis og Bakgrunn Åmot kommune har mottatt søknad fra Helge Nikolai Kilde om dispensasjon fra reguleringsplan for Rena leir for fradeling av ca. 300 kvm fra gnr 32 bnr 1, arealet er regulert som friluftsområde og søkes som tilleggsareal til boligeiendom gnr 32 bnr 85 som eies av Arne Vegard Sveen. Søknaden er datert , mottatt og journalført hos Åmot kommune henholdsvis og Landbrukseiendommen Kilde gnr. 32 bnr. 1 er på ca daa og beliggende rett nord for Rena tettsted på østsiden av Glomma. Boligeiendommen Maribo gnr. 32 bnr. 85 er på ca. 2,2 daa og er omkranset av gnr. 32 bnr. 1. Eksisterende bebyggelse på gnr. 32 bnr. 85 som arealet skal legges til, er en enebolig med 226 kvm bruksareal og et garasjeuthus anneks til bolig med 45 kvm bruksareal. Plangrunnlaget for det omsøkte arealet er Reguleringsplan for Rena leir og er beliggende i areal regulert til friluftsområde; «I friluftsområde kan ikke oppføring av bygninger, graving (også ledningsnett), fylling, fjerning av særpreget vegetasjon, flatehogst m.m. finne sted. Fradeling av nyes tomter tillates ikke». Arealet søkes fradelt som tilleggsareal til gnr. 32 bnr. 1 som har formål 4

7 frittliggende småhusbebyggelse. Det er ingen bestemmelser for bebyggelsen på areal med dette formålet. Naboer er varslet. Vurderinger Søknaden for fradelingen av ca. 300 kvm fra gnr. 32 bnr. 1 som tilleggsareal til gnr. 32 bnr. 85, begrunnes med at familien har behov for å få gjenstander og biler i en garasje. Det er vanskelig å plassere en ny garasje på tomta uten at den kommer i konflikt med eksisterende bebyggelse og tilleggsarealet er der det vil være mest hensiktsmessig i forhold til vei og eksisterende bebyggelse. Arealet er allerede planert i forbindelse med bygging av privat vei og har vært brukt til lagring av ved. Åmot kommune behandler dispensasjonssøknader om deling og tilleggsareal hvor totalarealet til boligeiendom er inntil 2 daa administrativt, da dette anses som kurant. I dette tilfellet vil totalarealet for eiendommen bli ca. 2,5 daa og saken anses ikke kurant og må derfor i henhold til delegeringsreglementet for Åmot kommune behandles politisk i Hovedutvalget for kommunalteknikk og arealplanlegging. Dette er en allerede opparbeidet eiendom, og søk i Riksantikvarens kulturminnesøk viser ingen kjente registrerte automatisk fredede kulturminner i området. Generelt må det likevel tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er videre slik at den som utfører arbeider i marken skal gjøres kjent med denne bestemmelse, og at melding om funn straks skal sendes samferdsel, kulturminner og plan v/kulturminneavdelingen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Når det gjelder Naturmangfoldloven skal det gjøres en vurdering av tiltaket, spesielt Det har blitt gjort sjekk i Miljødirektoratets Naturbase, og det foreligger ikke kjente registreringer i det aktuelle området. Kommunen mener ut fra dette å ha tilstrekkelig kunnskap om naturmangfold i området og konsekvensene av det omsøkte tiltaket, og at det ut fra dette ikke anses nødvendig å innhente ny kunnskap. Rådmannen ser at utformingen på gnr. 32 bnr. 85 og arrondering av bygningsmassen på tomten blir et problem ved oppføring av en ny garasje. Tilleggsarealet og eksisterende areal på gnr. 32 bnr. 85 vil være innenfor hva Hovedutvalget for kommunalteknikk og arealplanlegging i lignende saker har gitt dispensasjon for. Fradelingen vil heller ikke svekke landbrukseiendommen gnr 32 bnr 1 på noen måte. Rådmannen er således positiv til at det gis dispensasjon fra formålet-friluftsområdet i reguleringsplanen for Rena leir i dette tilfellet. Konklusjon Dispensasjon som omsøkt vil i dette tilfellet ikke på noen vesentlige måter degradere reguleringsplanens intensjoner for området. Fordelene med å gi dispensasjon anses klart større enn ulempene. Dispensasjon anbefales derfor gitt. 5

8 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2017/ /2017 Saksbehandler: Lasse Asmyhr Arkiv: 9/1 Dato: Saksframlegg Midlertidig dispensasjon fra veg- og jernbaneareal i kommunedelplan for deling og oppføring av garasje 9/1/149 Opplysningsvesenets fond og Rena Hus og Hyttebygg AS Saksnr. Utvalg Møtedato 17/17 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Vedlegg som følger saksframlegget: Rådmannens forslag til vedtak: Åmot kommune gir i henhold til plan og bygningsloven kapittel 19 midlertidig dispensasjon fra vegog jernbaneareal i kommunedelplan for Rena tettsted for utvidelse av festegrunn på gnr. 9 bnr. 1 fnr. 149 og oppføring av garasje på 99 m2. Jamfør søknad fra Opplysningsvesenets fond datert og journalført hos Åmot kommune , og søknad fra Rena Hus og Hyttebygg AS datert og journalført hos Åmot kommune Dispensasjon gis på vilkår i henhold til plan- og bygningsloven 19-3: Dispensasjonstiden løper til det evt. kommer pålegg fra Statens vegvesen eller Jernbaneverket. Ved pålegg må søkeren uten ulempe eller utgift for Åmot kommune fjerne eller endre det utførte og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Bakgrunn Åmot kommune har mottatt søknad fra Opplysningsvesenets fond for utvidelse av festeareal på gnr. 9 bnr. 1 fnr. 149, og fra Rena Hus og Hyttebygg AS for oppføring av garasje på dette arealet. Søknaden fra Opplysningsvesenets fond er datert , mottatt og journalført hos Åmot kommune Søknaden fra Rena Hus og Hyttebygg AS er datert , mottatt og journalført hos Åmot kommune Søknadene fremmes som en forberedelse for Rena Hus og Hyttebygg AS til å utvide det eksisterende festearealet på 1,45 daa med ca. 340 m2 og å oppføre en garasje på 99 m2. Arealet er beliggende mellom jernbanen og Koppangveien rett nord for Rena sentrum. Eksisterende 6

9 bebyggelse på arealet er en bygning på 382 m2 registrert som lagerhall i matrikkelen. Dagens festeareal og tilleggsarealet ligger i areal som er avsatt til veg- og jernbaneareal i kommunedelplan for Rena tettsted. Jernbaneverket har gitt dispensasjon etter jernbaneloven 10 for tiltakene. Naboer er varslet Vurderinger Søknaden er grundig utformet og begrunnes med at det er behov for lagringsplass under tak til traktor, gravemaskin og mannskapsvogn. Det argumenteres videre med at Rena Hus og Hyttebygg AS er en av de største private bedriftene i Åmot kommune og at jernbaneverket er positive og har innvilget dispensasjon for tiltakene. Det er ut ifra søkers syn lite sannsynlig at området vil bli benyttet til vei-, jernbane- eller parkeringsareal. Åmot kommune kan ikke se å ha hatt en lignende sak tidligere og saken vurderes ikke som kurant. Saken må derfor i henhold til delegeringsreglementet for Åmot kommune behandles politisk i Hovedutvalget for kommunalteknikk og arealplanlegging. Rådmannen ser bedriftens behov for større lagringsplass på området og jernbaneverket som nærmeste nabo er positive og har innvilget dispensasjon for tiltaket. Rådmannen er etter en faglig vurdering i forhold til plan- og bygningsloven også positiv til at det kan gis dispensasjon i dette tilfellet. Men, arealet er avsatt til samferdselsformål for å sikre areal til eventuelle framtidige utvidelser eller andre tiltak for veg og jernbane. Formålet er også videreført i kommuneplanens arealdel som er under revidering og forventes vedtatt høsten Åmot kommune ønsker derfor å sikre seg mot eventuelle ulemper og utgifter ved å innvilge dispensasjon for å bygge innen areal med samferdselsformål, Rådmannen innstiller derfor til at dispensasjonen gis midlertidig med vilkår i henhold til plan- og bygningsloven Dispensasjonen vil da oppheves ved pålegg fra Statens vegvesen eller Jernbaneverket og alle ulemper og utgifter ved eventuelle pålegg fra Statens vegvesen eller Jernbaneverket er på søkers regning. Dette er en allerede opparbeidet eiendom, og søk i Riksantikvarens kulturminnesøk viser ingen kjente registrerte automatisk fredede kulturminner i området. Generelt må det likevel tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er videre slik at den som utfører arbeider i marken skal gjøres kjent med denne bestemmelse, og at melding om funn straks skal sendes samferdsel, kulturminner og plan v/kulturminneavdelingen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Når det gjelder Naturmangfoldloven skal det gjøres en vurdering av tiltaket, spesielt Det har blitt gjort sjekk i Miljødirektoratets Naturbase, og det foreligger ikke kjente registreringer i det aktuelle området. Kommunen mener ut fra dette å ha tilstrekkelig kunnskap om naturmangfold i området og konsekvensene av det omsøkte tiltaket, og at det ut fra dette ikke anses nødvendig å innhente ny kunnskap. Konklusjon Dispensasjon som omsøkt vil i dette tilfellet strider med kommunedelplanens intensjoner for området med samferdselsformål. Men, Rådmannen ser Rena Hus og Hyttebygg AS sitt behov for garasje og innstiller til at det gis midlertidig dispensasjon med vilkår i henhold til plan- og bygningsloven 19-3 som sikrer Åmot kommune mot eventuelle ulemper og utgifter ved evt. pålegg fra Statens vegvesen eller jernbaneverket. Fordelene med å gi midlertidig dispensasjon anses 7

10 derfor klart større enn ulempene og Rådmannen mener derfor at midlertidig dispensasjon med vilkår bør gis. 8

11 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2016/ /2017 Saksbehandler: Mari Solbrekken Arkiv: 30/57 Dato: Saksframlegg Dispensasjon for påbygg på bolig og svømmebasseng - gnr 30 bnr 57/65 - Øgle-Vikenveien Saksnr. Utvalg Møtedato 17/18 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Søknad om dispensasjon - Unntatt offentlighet 2 Tilbakemelding på areal bygg total i forbindelse med tiltak på gnr 30 bnr 57 fnr 60 3 Situasjonsplan 4 Tegninger svømmebasseng 5 Kvittering nabovarsel Rådmannens forslag til vedtak: Åmot kommune gir i henhold til plan og bygningslovens kapittel 19 dispensasjon fra bestemmelse 4a om særlige krav til LNF-områdene i kommuneplanens arealdel (2002), for oppføring av tilbygg på eksisterende bolig på opptil 60 m2 BYA og nybygg av innebygd svømmebasseng på 55 m2 BYA, på gnr 30 bnr 57/65, jf. søknad datert , journalført hos Åmot kommune Det gis dispensasjon over det kommunen normalt godkjenner i LNF-områder i forhold til antall bygg og totalt areal på eiendommens bebyggelse, begrunnet med at nåværende eiere har spesielle behov for tilpasset bebyggelse. Bakgrunn Åmot kommune har mottatt søknad fra hjemmelshavere på gnr 30 bnr 57/65 om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr. 4 om særlige krav til LNF-områder i gjeldende kommuneplan fra Eiendommen ligger innenfor plankartet tilhørende kommunedelplan for Rødsmoen (2002). Søknaden fremmes som en forberedelse til oppføring av tilbygg på bolig på ca. 50 m2 BYA og oppføring av nytt svømmebasseng som eget frittliggende tiltak med et areal på ca. 55 m2 BYA. 9

12 Søknaden er datert , mottatt av Åmot kommune , journalført Søknad om dispensasjon er unntatt offentlighet (vedlegg 1). Eiendommen ligger på østsiden av Glomma langs Øgle-Vikenveien (Fv.606), sør for Kåsmoen og nord for avkjøringen til Rena leir. Eiendommen har et areal på ca daa. Det er i etterkant av dispensasjonssøknaden mottatt etterspurte tilleggsopplysninger som viser areal for all bebyggelse på eiendom, jf. E-post av (vedlegg 2). Det har også vært korrespondanse med søker på telefon for å få nødvendige saksopplysninger. Naboer er varslet og det foreligger ingen merknader (vedlegg 5) Byggesaksdokumentasjon er ikke fullstendig, men dokumentasjon for behandlings av dispensasjon anses tilstrekkelig for å vurdere saken. Vurderinger Søknaden er grundig utformet og begrunnes med ønske om å utvide bolighuset som i dag er på ca. 60 m2 i hovedetasje. Søkerne kjøpte huset i 2011 og har siden slutten av 2015 bodd i huset. Det var da tenkt som midlertidig bolig i påvente av å finne ny bolig, men de ønsker nå å bosette seg på eiendommen permanent. Søker har gjennom sin søknad forklart hvilke årsaker som gjør både tilbygg på bolig og svømmebasseng på eiendommen nødvendig. Boarealet i huset er i dag av mindre størrelse, sett opp mot andre eneboliger. Tegninger ligger ikke vedlagt da de endelige tegninger fortsatt er under utarbeidelse, men utvidelsen vil i følge søker skje i østlig retning. Videre er det ønske om å bygge basseng i hagen med tak og skjerming for vær og vind. Tegninger på dette ligger vedlagt (vedlegg 4), samt plassering på vedlagt situasjonsplan (vedlegg 3). Anlegget vil ha eget renseanlegg i et lukket system hvor bassengvannet sirkulerer og renses, i tillegg til UV-ionisator apparat som vil redusere bruk av kjemikalier til et minimum. Rådmann har vurdert søknaden med tilhørende opplysninger mottatt i etterkant. Eiendommen har i dag fem bygg med følgende arealer oppgitt av grunneier: - Enebolig: 66 m2 1.etg og 59 m2 kjeller. - Uthus med anneks: 104 m2 - Utebod: 6 m2 - Gapahuk/lager: 18 m2 - Garasje 15 m2 Det er ønske om å beholde alle byggene, da dette beskriver eiendommens historie. Uteboden er opprinnelig grisehus og deler av anneks var tidligere hønsehus. Videre har de et stort behov for lagerplass da eier er utdannet antropolog og etnolog og samler av gamle gjenstander, verktøy og brukt material. Eksisterende bebyggelse utgjør ca. 270 m2. Med ny bebyggelse av tilbygg på m2 og svømmebasseng med 55 m2 BYA vil dette gi et totalareal på bebyggelse på opptil 385 m2. Dette overstiger det vi normalt godkjenner på boligeiendommer i LNF både når det gjelder totalareal på bebyggelse og antall bygg. Det overstiger også bestemmelsene foreslått i revisjon av kommunens arealdel som nå pågår. Det vil bli seks bygg på eiendommen. Likevel finner rådmannen her særlige grunner til at dette bør imøtekommes, da søknaden svært godt og detaljert beskriver de spesielle 10

13 behovene eierne har. Denne saken kan i så måte ikke sammenlignes med andre saker. Søker begrunner også godt i tilleggsinformasjonen for at eksisterende bygg ikke ønskes revet da det er ønske om å ta vare på eiendommens historie. Dette er en allerede opparbeidet eiendom, og søk i Riksantikvarens kulturminnesøk viser ingen kjente registrerte automatisk fredede kulturminner i området. Generelt må det likevel tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er videre slik at den som utfører arbeider i marken skal gjøres kjent med denne bestemmelse, og at melding om funn straks skal sendes samferdsel, kulturminner og plan v/kulturminneavdelingen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Når det gjelder Naturmangfoldloven skal det gjøres en vurdering av tiltaket, spesielt Det har blitt gjort sjekk i Miljødirektoratets Naturbase, og det foreligger ikke kjente registreringer i det aktuelle området. Kommunen mener ut fra dette å ha tilstrekkelig kunnskap om naturmangfold i området og konsekvensene av det omsøkte tiltaket, og at det ut fra dette ikke anses nødvendig å innhente ny kunnskap. Vedtatt dispensasjon åpner for innsending og behandling av byggesøknad. Konklusjon Dispensasjon som omsøkt vil i dette tilfellet ikke på noen vesentlige måter stride mot kommuneplanens intensjoner for området. Fordelene med å gi dispensasjon anses klart større enn ulempene. Rådmann anbefaler derfor at dispensasjon blir gitt til følgende tiltak: - Tilbygg på eksisterende bolig opptil 60 m2 BYA. - Nytt tiltak, derunder overbygd svømmebasseng på 55 m2 BYA. 11

14 Fra: Ingrid Hoff Sendt: 17. april :14 Til: Mari Solbrekken Emne: Re: SV: Nabovarsel gnr 30/57/60 Hei, her kommer tilbakemelding på areal bygg totalt på eiendommen. Enebolig: 66 m2 1. etg. og 59 m2 kjeller Uthus med anneks: 104 m2 Utebod: 6 m2 Gapahuk/lager: 18 m2 Garasje: 15 m2 Det er flere grunner til at vi ønsker å beholde all bebyggelsen på eiendommen slik det er. For det første så beskriver Eiendommen med sine hus et levd liv. Eks utebod er opprinnelig grisehus og deler av anelse var tidligere hønsehus. Videre har vi stor behov for lagerplass da mannen min som er utdannet antropolog og etnolog er samler av gamle gjenstander, verktøy og brukt material. Jeg lurer på om det er andre opplysninger som kan være vesentlig for behandling av søknaden, så jeg tar kontakt over påske. Vi håper på postitivt resultat. Mvh Ingrid Hoff Sendt fra min ipad Den 4. apr kl skrev Mari Solbrekken <Mari.Solbrekken@amot.kommune.no>: Hei igjen, Det er mottatt. Jeg har sendt nabovarsel som du sendte tidligere til journalføring. Med vennlig hilsen Mari Solbrekken Kommuneplanlegger Mari.Solbrekken@amot.kommune.no <image001.png> Torget 1, 2450 Rena 12

15 Det gjøres oppmerksom på at e-post kan bli journalført som offentlig post. Fra: Ingrid Hoff Sendt: 3. april :01 Til: Mari Solbrekken Emne: SV: Nabovarsel gnr 30/57/60 Hei, så bra at dere kan gå videre med disp søknaden. Tusen takk. Jeg kommer tilbake til deg med ca areal på bygg på eiendommen. Mvh Ingrid Fra: Mari Solbrekken Sendt: 3. april :43 Til: Ingrid Hoff Kopi: Jose David Campos Salinas Emne: SV: Nabovarsel gnr 30/57/60 Hei. Har diskutert saken internt i dag som antydet før helgen. Vi har kommet fram til at dispensasjonen kan behandles uten fullstendig byggesaksdokumentasjon, men at saken er en prinsippsak og at den må opp til politisk behandling, ihht kommunens delegeringsreglement. Dette fordi det i dag står såpass mange bygg på eiendommen fra før samtidig som det ønskes et nytt bygg. Dette blir utover det vi normalt tillater på boligeiendommer i LNFområder (maksimalt 4 bygg). Saken er derfor ikke kurant. Første mulighet for behandling i Hovedutvalget i kommunalteknikk og arealplanlegging i vedtatt møteplan er 8.juni. Nabovarsel du sendte meg er ok, jeg videresender derfor den for journalføring i sakssystemet hvis du ønsker behandling, da nabovarsel må være dokumentert i dispensasjonssaken. Ber om bekreftelse på dette. Vi anbefaler deg å forberede og sende byggesak så fort det lar seg gjøre hvis du vil ha byggesaken smidigst mulig behandlet i etterkant av politisk behandling av dispensasjon. Orienterer videre om at politisk behandling av dispensasjon har et gebyr på 7000 kr. I forhold til dispensasjonen har jeg noen spørsmål for saksbehandlingen: Etter telefonsamtalen forrige uke har jeg oppfattet at det i dag er 5 bygg på eiendommen. Stemmer dette? Og at det søkes om et nytt bygg (svømmebasseng på 55 m2 BYA) og tilbygg på eksisterende bolig retning østover (ca. 50 m2). Dette vil føre til 6 bygg totalt da jeg ikke har oppfattet at noe søkes revet. Ønsker gjerne ca. arealer på bygg totalt på eiendommen, for å kunne vurdere dispensasjonssøknaden og eiendommen i sin helhet. Dette er vanskelig å ta ut fra kartene våre da det blir svært unøyaktig og fordi alt ikke ser ut til å være registrert hos oss når vi ser på flybilder (regner med det er grunnet eldre bebyggelse). Avventer med dette tilbakemelding. 13

16 Med vennlig hilsen Mari Solbrekken Kommuneplanlegger <image002.png> Torget 1, 2450 Rena Det gjøres oppmerksom på at e-post kan bli journalført som offentlig post. Fra: Ingrid Hoff Sendt: 31. mars :08 Til: Mari Solbrekken Emne: SV: Nabovarsel gnr 30/57/60 Tusen takk for tilbakemelding. Det var god service- tusen takk. Da venter jeg i spenning på tilbakemelding mandag. Mvh Ingrid Hoff Fra: Mari Solbrekken [mailto:mari.solbrekken@amot.kommune.no] Sendt: 30. mars :25 Til: Ingrid Hoff Emne: SV: Nabovarsel gnr 30/57/60 Hei. Viser til samtale i går. Vil bare gi deg en foreløpig beskjed om at jeg ikke rekker å se på dette i dag. I morgen er jeg bortreist, men vi har internmøte på mandag hvor jeg vil ta opp det du etterspurte og vi snakket om i går. Med vennlig hilsen Mari Solbrekken Kommuneplanlegger Mari.Solbrekken@amot.kommune.no <image003.png> Torget 1, 2450 Rena Det gjøres oppmerksom på at e-post kan bli journalført som offentlig post. 14

17 Fra: Ingrid Hoff Sendt: 29. mars :31 Til: Mari Solbrekken Emne: Nabovarsel gnr 30/57/60 ***************************************************** * Meldingen er kontrollert av vårt antivirus program. * This message was controlled by our antivirus software. ***************************************************** ***************************************************** * Meldingen er kontrollert av vårt antivirus program. * This message was controlled by our antivirus software. ***************************************************** ***************************************************** * Meldingen er kontrollert av vårt antivirus program. * This message was controlled by our antivirus software. ***************************************************** 15

18 16

19 17

20 18

21 19

22 20

23 21

24 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2016/ /2017 Saksbehandler: Jesper Engel Arkiv: 73/1 Dato: Saksframlegg Skogteig gnr. 73 bnr. 1 - Åmot kommune - mulig salg Saksnr. Utvalg Møtedato 17/25 Kommunestyret /29 Hovedutvalget for landbruk og utmark /19 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Kjøp av Åmot kommunes skogteig - gnr. 73 bnr. 1 - Nordre Osen - Wiggo Rønningen 2 Salg av kommunal eiendom sentrumsnært i Osen - Reidar Stormoen 3 Betenkeligheter vedrørende salg av kommunal skogeiendom - gnr 73 bnr 1 i Osen 4 Opplysninger om eventuelt skogkjøp gnr 73 bnr 1 i Osen 5 Vedrørende mulig kjøp av gnr 73 bnr 1 6 Ønske om kjøp av kommunal skogseiendom gnr 73 bnr 1 i Osen - Wiggo Rønningen 7 Verdivurdering gnr. 73 bnr. 1 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret i Åmot kommune vedtar å ta utredningen til etterretning og avslår forespørselen om kjøp av gnr. 73 bnr.1. Behandling Kommunestyret : Forslag fra gruppelederne: Saken sendes over til Hovedutvalg for landbruk og utmark, deretter til Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging og til slutt en endelig behandling i kommunestyret i juni. Forslaget fra gruppelederne ble satt opp imot rådmannens forslag. Gruppeledernes sitt forslag ble enstemmig vedtatt. 22

25 Vedtak Kommunestyret : Saken sendes over til Hovedutvalg for landbruk og utmark, deretter til Hovedutvalg for kommunalteknikk og arealplanlegging og til slutt en endelig behandling i kommunestyret i juni. Bakgrunn Åmot kommune ble i august 2017 kontaktet av Wiggo Rønningen, Osenveien 2320, 2460 Osen om mulig kjøp av kommunens skogteig i Nordre Osen gnr. 73 bnr. 1. Administrasjonen i kommunen vurderte henvendelsen i flere omganger og konkluderte med at rådmannen ikke skulle anbefale salg av skogteigen. Hovedargumentet for anbefalingen var at skogteigen har en samfunnsmessig betydning sett i lys av Kommunedelplan for Osen området. Ved et salg vil kommunen miste muligheten til å styre den framtidige områdebruken i den retning kommunen ønsker. Saken ble behandlet av formannskapet den 30. november 2016 og senere av kommunestyret den 14. desember Formannskapets og kommunestyrets vedtak ligger vedlagt. Kommunestyrets vedtak den 14. desember 2016 er som følger: 1. Rådmannen gis i oppdrag å undersøke muligheten for en avtale om etablering av skogsbilvei over eiendommen gnr. 73 bnr Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende forut for neste kommunestyremøte: a. Konsekvensvurdere salg av kommuneskog b. Prisvurdering sett opp i mot kommunens inntektsinteresser som skogeier. c. Kontakte andre mulig interessenter. d. Avklare samarbeid med kommune om utbygging av boliger og annen infrastruktur som tjener allmennheten. Siden kommunestyrevedtaket den 14. desember 2017 er det innhentet verdivurdering av skogteigen og det er kommet inn henvendelse fra annen mulig interessent, i tillegg til Wiggo Rønningen. Den andre som på bakgrunn av avisannonse har vist sin interesse er Reidar Stormoen, Olav Nilsensvei 1, 2460 Osen. Reidar Stormoen har i tillegg sendt Åmot kommune epost datert 21. april 2017 «Salg av kommunal eiendom sentrumsnært i Osen» - se vedlegg. Vurderinger 1. Rådmannen gis i oppdrag å undersøke muligheten for en avtale om etablering av skogsbilvei over eiendommen gnr. 73 bnr. 1. Det er skogbruksmyndigheten i den enkelte kommune som har ansvaret for behandling av søknad om bygging av landbruksvei. Søknad om bygging av landbruksvei blir behandlet etter forskrift om planlegging og bygging av landbruksveier. Det innebærer blant annet at søknaden skal sendes på høring til ulike instanser, tradisjonelt Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Når vedtak fattes skal man sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Eventuelle uttalelser fra ulike instanser skal legges til grunn. Når saken er ferdig forberedt, skal det fattes vedtak om å godkjenne, sette vilkår, eller nekte hele eller deler av omsøkte tiltak. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunnes brukes på en rasjonell og regningssvarende 23

26 måte. Det skal fremgå av vedtaket at det er gjort vurderinger i samsvar med naturmangfoldloven 7. Saksbehandlingen omfatter også søk i tilgjengelige databaser som viser kulturminner, sårbare og truede arter mv. samt de eventuelle opplysninger man som lokalkjent sitter inne med. Wiggo Rønningen eier naboteigen vest for gnr. 73 bnr. 1 og Tollef Mykleby er skogeier lenger nord. Tollef Mykleby sendte den 5. oktober 2016 søknad om bygging av landbruksvei i veiklasse 3 til Åmot kommune. I påvente av foreliggende sak er søknaden ikke behandlet ferdig. Veien har utgangspunkt i fv 215 og går først over det areal som i kommunedelplan er lagt ut til «boligformål og framtidig område for offentlig tjenesteyting og friområde» og videre inn på kommunens skogteig før den går over eiendommen til Wiggo Rønningen og ender på eiendommen til Tollef Mykleby. Veien vil også kunne gi adkomst til eiendommen Solli, som Wiggo Rønningen eier og bruker i forbindelse med sin virksomhet Osen Adventure. Pr. i dag er således landbruksveien planlagt over tre eiendommer. Siden kommuneskogen eies av kommunen skal søknaden behandles av Fylkesmannen i Hedmark, som førsteinstans og Landbruksdirektoratet som klageinstans. I det tilfelle gnr. 73 bnr. 1 selges til Wiggo Rønningen vil kommunen kunne behandle søknaden om bygging av landbruksvei. Spørsmålet om avtale om etablering av landbruksvei ble rettet til Wiggo Rønningen i møte den 18. april Hvis han ikke får kjøpt skogteigen er han ikke umiddelbart villig til å inngå avtale med kommunen om etablering av veien. Hvis kommunen velger bare å selge det areal, som er regulert kan Wiggo Rønningen inngå avtale med kommunen om bygging av landbruksveien. Reidar Stormoen ble invitert på møte i Åmot kommune den 19. april 2017 angående sin henvendelse og interesse for gnr. 73 bnr. 1. Med seg hadde han Einar Stormoen. Reidar Stormoen opplyser på møtet at hvis det blir på tale for kommunen å selge skogteigen, ønsker han å sikre seg tomt på den motsatte side av veien til gnr. 73 bnr. 67 (Østerheim gamle Fina bensinstasjon), som Reidar Stormoen er eier av. Arealet som Reidar Stormoen ønsker å sikre seg er i størrelses orden dekar. Dette med tanke på at Reidar Stormoen på lenger sikt vil ha mulighet til å utvide sin virksomhet. Reidar Stormoen er i utgangspunktet interessert i hele eiendommen gnr. 73 bnr. 1, men er for øvrig av den oppfattelse at eiendommen bør være i kommunens eie, av samfunnsmessige hensyn. Slik sett er det ikke aktuelt i denne sammenheng å få avtale mellom Åmot kommune og Reidar Stormoen om etablering av eventuell landbruksvei. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende forut for neste kommunestyremøte: a. Konsekvensvurdere salg av kommuneskog Administrasjonen i Åmot kommune har tidligere vurdert hvilke konsekvensene et eventuelt salg vil ha for Åmot kommune. Kommunen vil miste muligheten til å kunne utvikle området i den retning kommunen ønsker i framtiden, blant annet med tanke på planene som er nedfelt i kommunedelplanen samt hensynet til gjennomgående natur- og kulturled og kunnskapsarena for skole og barnehage i Osen med videre. Skogteigen i Nordre Osen har en samfunnsmessig viktig betydning med utviklingspotensiale og er en «buffer» mot den private eide skog rundt om. Åmot kommune har fått forespørsel fra Wiggo Rønningen om kjøp av gnr. 73 bnr. 1. Ut fra hans ståsted vil skogteigen være et bidrag til naboeiendommen han har fra før, som tilleggsjord. I tillegg vil eiendommen ha betydning for den virksomhet han driver med på Osen Adventure. Ved å etablere landbruksvei over eiendommen vil turister lettere få adkomst til Solli og veien vil ha betydning i 24

27 skogbruksmessig sammenheng både for Wiggo Rønningen og videre Tollef Mykleby, som eier skogen lenger mot nord. Wiggo Rønningen har også planer om å etablere en kjerrevei fra Osen Adventure (Gamle Skogskolen), slik at turister kan bli kjørt derfra til Solli med hest og slede/kjerre. Reidar Stormoen har bekjentgjort at han i utgangspunktet er interessert i å kjøpe hele gnr. 73 bnr. 1, men ser allikevel på det slik at det beste for allmennheten at der er kommunen som eier og forvalter eiendommen. Turismen er økt betraktelig i Nordre Osen og det stor etterspørsel etter ulike typer varer og tjenester. Hvis salg kommer på tale vil Stormoen sikre seg et areal på dekar, for å kunne ha mulighet til å kunne utvide sin virksomhet fra Østerheim (gamle Fina bensinstasjonen), men på motsatte side av fv For kommuneskogen i Nordre Osen er det isolert sett ikke avgjørende for forvaltningen av eiendommen å få bygget en landbruksvei, ikke er det økonomisk forsvarlig heller. Avstandene på skogteigen er ikke lenger enn at det er økonomisk forsvarlig at transport av tømmer kan foregå med lassbærer. En landbruksvei vil koste i størrelsesorden kr. 350,- til kr. 400,- pr. meter å bygge og antall meter på kommunes skogteig er ca. 600 meter. Det er etter rådmannens vurdering viktigere å investere i framtidsskogen (planting, ungskogpleie, grøfterensk mv) med skogfond enn å finansiere en landbruksvei. Vi har de seneste år sett en voldsom utvikling i Nordre Osen, ikke minst Furutangen hytteområde i Osdalen. Butikk i Nordre Osen, med søndagsåpent og variert utvalg, i tillegg er det blomstret opp interiørbutikk, som tilbyr sine varer til hytteturister. Lokale aktører tilbyr også andre varer og tjenester i forbindelse med hytteturismen. Det regulerte område for boligbebyggelse og område for offentlig tjenesteyting ligger godt til rette for videre utvikling - ingen kan si om Nordre Osen i framtiden vil bli en plass hvor flere vil bosette seg. Skulle ikke det regulerte område være stort nok ligger kommuneteigen slik til at området har potensiale i den sammenheng. Det betyr mer aktivitet og utvikling som medfører ekstrainntekter til kommunen. Vi har eksempler på at kommunen kan ha interesser i å eie areal, som ligger nær offentlig bebyggelse. Ut fra kommunens synsvinkel kan det være lettere å få til en utvikling i et område, som kommunen eier fra før, enn hvis arealet er i private hender. Det vil være uhensiktsmessig situasjon hvis kommunen senere skal inngå avtale om tilbakekjøp av hele eller deler av gnr. 73 bnr. 1, med en eventuell ny eier. Kommunestyret skal ta stilling til følgende: Ikke salg av gnr. 73 bnr. 1 Selge hele gnr. 73 bnr. 1 Selge deler av gnr. 73 bnr. 1 I det tilfelle kommunestyret vedtar salg av hele eller deler av eiendommen må kommunestyret også ta stilling til om eiendommen skal legges ut på anbud og selges til høystbydende. Velger kommunestyret å selge hele eller deler av eiendommen må eiendommen deles fra etter jordloven 12 og da eiendommen (hele eller deler) er ubebygd må kjøper søke om konsesjon på erverv av fast eiendom. Det er Fylkesmannen i Hedmark, som må ta stilling til både fradeling og konsesjon, siden kommunen er eier og dermed ikke kan behandle søknadene selv. Det er etter det rådmannen kan se ikke kommet noen nye momenter i saken. Rådmannen er derfor fortsatt av den oppfattelse at eiendommen att skal være i kommunens eie. 25

28 b. Prisvurdering sett opp i mot kommunens inntektsinteresser som skogeier. Åmot kommune ga NORSKOG i oppdrag å lage en verdivurdering av gnr. 73 bnr. 1 med bakgrunn for salg i det frie markedet. Verdivurderingen er utført på grunnlag av befaring på eiendommen, lokalkjennskap, opplysninger fra enhetsleder landbruk i Åmot kommune, samt følgende dokumenter: Skogbruksplan fra 2014 utarbeidet av Foran AS Skogbruksplankart over av eiendommen Reguleringsplankart for Osneset Opplysninger fra skogfondsregnskapet om hogst i perioden etter 2014, gitt av enhetsleder landbruk i Åmot kommune Eiendommen er konsesjonspliktig og er dermed underlagt konsesjonslovens bestemmelser i lov av 31. mai 1974 og sist endret i 19. juni Det er videre lagt til grunn for takstberegning og verdiansettelser for eiendommen diverse rundskriv utarbeidet av Landbruksdepartementet som gir veiledende retningslinjer for verdsetting av konsesjonspliktig eiendomserverv. Samlet verdivurdering av eiendommen: Med en verdi på ,- for tømmerproduksjon og kr ,- i utmarksverdier, har eiendommen en samlet bruksverdi på kr ,-, noe som tilsvarer kr. 1087,- pr. dekar. Tar man i tillegg hensyn til arealet avsatt til boligformål har eiendommen følgende verdi: Verdi skog Kr ,- Verdi utmark Kr ,- Merverdi areal boligformål Kr ,- Samlet verdi Kr ,- Som det videre er beskrevet i verdivurderingen er etterspørselen etter skog i Norge stor. Dette har generelt sett bidratt til at vi har hatt en sterk økning i priser på skogeiendommer utover 2000-tallet. Dette gjelder ikke minst i Åmot kommune, hvor vi de senere årene har sett en stor etterspørsel etter kjøp av skogeiendommer, både bebygde og ubebygde. Gnr. 73 bnr. 1 ligger tett inntil sentrum i Nordre Osen med de fordeler og ulemper dette har for forvaltning av eiendommen. Eiendommen kan ha et stort utviklingspotensiale, både som areal til boligformål, turisme og tettstedsnær rekreasjon. Disse verdier er vanskelig å kvantifisere, og hensyn tas ulikt i den markedsverdien den enkelte kjøper legger til grunn. I verdivurderingen er det ikke tatt hensyn til om hvorvidt Åmot kommune ønsker å fradele enkelte arealer, eller sikre rettigheter etter et eventuelt salg av eiendommen. Samlet vurderer NORSKOG eiendommens markedsverdi til å være i størrelsesordenen 1,2 til 1,5 millioner kroner. År 2002 ble det i kommuneskogen foretatt avvirkning og tynning til en bruttoverdi på ca. kr. 1,1 millioner. Fra 2002 og fram til 2014 er det i gjennomsnitt hogget ca. 50 m³ til en gjennomsnittlig bruttoverdi på ca. kr ,-. 26

29 Fra 2014 og fram til og med 2016 er foretatt tynning og avvirkning i kommuneskogen i Åmot og hogstmoden skog på tomter og regulære bestand i tettstedsnære områder er tynnet eller avvirket. I tillegg er kommuneskogen gått igjennom med tynning, frøtrestilling i furubestand og avvirkning i gammel gran det gjelder spesielt skogteigen i Julusdalen, ovenfor Rena bakken og Nordre Osen. Grunnen til et relativt stort uttak fra 2014 til 2016 er at det har vært et stort etterslep, spesielt på tynning og spesielt på skogteigen i Nordre Osen. Det var ikke planlagt hogst i 2017, men siden det av ulike årsaker har vært utsettelser på hogst gjenstår det fortsatt å få gjennomført noe tynning, dette arbeide pågår nå og er ferdig ila våren Avvirkning pr. år for perioden Årstall Avvirkning i m³ Bruttoverdi i kr. Avsatt til skogfond i kr , , , , , ,- Nettoinntekt som kommunen sitter igjen med er bruttoverdien fratrukket driftsutgifter, skogfond, måleavgift, administrasjon og FOU-avgift (forskning og utvikling). Når det gjelder framtidige inntekter er det på grunn av kommuneskogens beskjedne størrelse begrenset hva man forvente i årlig inntekt. Verdivurderingen ligger et årlig uttak (balansekvantum) på 110 m³ til grunn ut fra de priser og prosent fordeling av gran/furu som verdivurderingen viser blir det en årlig langsiktig inntekt på ca. kr ,-. Siden vi nettopp har gått igjennom hele eiendommen vil det ta noen år før det igjen er behov for hogst anslagsvis 10 år pluss. I tillegg til rene inntekter yter kommunen enkel «goodwill» til kommunens innbyggere som har sin boligtomt inn til kommuneskogen. Det være seg i form av avtale om fjerning av enkle trær, som skygger for sol, parabol og vedhogst mv. Uten å påstå at andre grunneiere ikke kan ha samme tilnærming til forvaltning av en skogeiendom kan kommunen oppfattes som en «grei» nabo. c. Kontakte andre mulig interessenter. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak den 14. desember 2016 kunngjorde Åmot kommune i Østlendingen, at kommunen vurderer salg av gnr. 73 bnr. 1 og ba om tilbakemeldinger fra andre interesserte. Som tidligere beskrevet kom det på bakgrunn av dette henvendelse fra Reidar Stormoen. I tillegg er det kommet henvendelse fra Osen Idrettslag, som ytret betenkeligheter omkring eventuelt salg. Hovedtrekkene her går på at Osen Idrettslag opplever det som en sikkerhet for lysløype og skianlegg å ha kommunen, som en offentlig forvalter som nabo. De nevner også at Osen Oppvekstsenter ligger i tilknytning til skogteigen og sett i forhold til folkehelseperspektivet bør kommunen ha fortsatt interesse som eier. De har også betenkeligheter ved at kommunen vurderer salg med tanke på at det er vanntårn og nedgravd vannledning og fiberkabel. d. Avklare samarbeid med kommune om utbygging av boliger og annen infrastruktur som tjener allmennheten. Hvis Wiggo Rønningen får kjøpt hele eller deler av gnr. 73 bnr. 1 er han interessert i samarbeid med Åmot kommune i forhold til utbygging av boliger og annen infrastruktur, som tjener allmennheten. 27

30 Konklusjon Av samfunnsmessige årsaker og hensynet til allmennheten er rådmannen av den oppfattelse at eiendommen gnr. 73 bnr. 1 skal eies av Åmot kommune og anbefaler derfor ikke salg. Kommunestyret tar utredningen til etterretning og avslår forespørselen om kjøp av gnr. 73 bnr

31 Wiggo Rønningen Osveien OSEN Dato: Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref: 2016/ /2017 Saksbehandler: Jesper Engel Deres ref: Telefon: Arkiv: 73/1 Kjøp av Åmot kommunes skogteig - gnr. 73 bnr. 1 - Nordre Osen - Wiggo Rønningen Vedlagt oversendes særutskrift fra behandling i kommunestyret den 14. desember Som vedtaket i kommunestyret viser ble saken sendt tilbake til administrasjonen for videre utredning. Saken vil trolig komme opp i kommunestyret igjen den 15. februar Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Jesper Engel Enhetsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor uten signatur. Kopi til: SVENKERUD HALVOR 2435 BRASKEREIDFOSS Postadresse: Åmot kommune Torget Rena Telefon: E-post: postmottak@amot.kommune.no Org.nr: MVA 29 Bankgiro: Uten kid: Med kid: Skatt:

32 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2016/ /2016 Saksbehandler: Jesper Engel Arkiv: 73/1 Dato: Saksframlegg Kjøp av Åmot kommunes skogteig - gnr. 73 bnr. 1 - Nordre Osen - Wiggo Rønningen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/97 Formannskapet /80 Kommunestyret Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Ønske om kjøp av kommunal skogseiendom gnr 73 bnr 1 i Osen - Wiggo Rønningen 2 Kart - vedlegg til brev far Rønningen datert den 8. august Foreløpig svar på henvendelse om kjøp av skogteig - gnr. 73 bnr. 1 i Åmot kommune 4 Vedrørende mulig kjøp av gnr 73 bnr 1 5 NIBIO - gårdskart gnr. 73 bnr. 1 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret i Åmot kommune vedtar at skogteigen gnr. 73 bnr. 1 i Nordre Osen ikke selges. Begrunnelse er at kommunestyret anser skogteigen som så viktig sett i lys av Kommunedelplan for Osenområdet at salg ikke anbefales. Ved et eventuelt salg vil Åmot kommune miste muligheten til å kunne styre framtidig utvikling av området i den retning kommunen ønsker. 30

33 Behandling Formannskapet : Forslag fra SV v/ Vivi Nysveen: Åmot kommune tar sikte på å selge hele eller deler av den omtalte teigen. Forslaget ble satt opp imot rådmannens forslag til innstilling. Forslaget fra SV ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : Åmot kommune tar sikte på å selge hele eller deler av den omtalte teigen. Behandling Kommunestyret : Forslag fra AP v/ Tove Brenna Holmen: Kommunestyret i Åmot kommune vedtar at skogteigen gnr. 73 bnr. 1 i Nordre Osen ikke selges. Begrunnelse er at kommunestyret anser skogteigen som så viktig sett i lys av Kommunedelplan for Osenområdet at salg ikke anbefales. Ved et eventuelt salg vil Åmot kommune miste muligheten til å kunne styre framtidig utvikling av området i den retning kommunen ønsker. Tilleggsforslag fra SP v/åse Forbord: Kommunestyret ber Rådmannen gjennomføre en vurdering av eiendommen mht. hvor stor andel av eiendommen kan selges og at det avsettes areal kommunen trenger til fremtidig boligformål, areal for offentlig tjenestebygg og friluftsområde. Kommunestyret ber om å få saken opp til ny behandling i første kommunestyremøte i Felles forslag, SV, SP og FRP, tillegg til formannskapets innstilling v/ Silje Østerås: 1. Rådmannen gis i oppdrag å undersøke muligheten for en avtale om etablering av skogsbilveg over eiendommen 73/1 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende forut for neste kommunestyremøte: - konsekvensvurdere salg av kommuneskog - prisvurdering sett opp mot kommunens inntektsinteresser som skogeier - kontakte andre mulige interessenter - avklare samarbeid med kommune om utbygging av boliger og annen infrastruktur som tjener allmennheten Tilleggsforslaget fra SP v/ Åse Forbord ble trukket. Forslaget fra AP v/ Tove Brenna Holmen ble trukket. Formannskapets forslag til innstilling falt enstemmig. Fellesforslaget punkt 1 ble vedtatt med 12 stemmer for og 7 stemmer imot. Fellesforslaget punkt 2 ble enstemmig vedtatt Vedtak Kommunestyret : 1. Rådmannen gis i oppdrag å undersøke muligheten for en avtale om etablering av skogsbilveg over eiendommen 73/1 31

34 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede følgende forut for neste kommunestyremøte: - konsekvensvurdere salg av kommuneskog - prisvurdering sett opp mot kommunens inntektsinteresser som skogeier - kontakte andre mulige interessenter - avklare samarbeid med kommune om utbygging av boliger og annen infrastruktur som tjener allmennheten Bakgrunn Åmot kommune har mottatt forespørsel fra Wiggo Rønningen, Osenveien 2320, 2460 Osen om kjøp av kommunens skogteig i Nordre Osen gnr. 73 bnr. 1. Første henvendelse er datert 8. august Administrasjonen i Åmot kommune med representanter i enhet for plan, byggesak og geodata, enhet for interne tjenester (kommunal eiendom) og enhet for landbruk avholdt møte den 31. august, hvor henvendelsen ble diskutert. Det ble enighet om at vi viste for lite om hvilke planer Wiggo Rønningen har med et eventuelt kjøp. Det ble deretter rettet en henvendelse til Wiggo Rønningen hvor han ble bedt om å komme med innspill til hvilke planer han har med kjøpet. Svar på det kom i brev datert 19. september. Hovedintensjonen med kjøpet har bakgrunn i videreutvikling av reiselivskonseptet rundt Osen Adventure. Det vil gi økte muligheter for etablering av turmuligheter blant annet med lettere adkomst til eiendommen Solli, som Wiggo Rønningen nettopp har kjøpt og fått konsesjon på. Eiendommen Solli er ervervet med tanke på å bruke bygningene i forbindelse med hans virksomhet på Osen Adventure. Osen Adventure er et opplevelses og turist senter som tar i mot turister fra både inn- og utland og bruker omkringliggende skog- og utmarksområder som arena for sine aktiviteter. Wiggo Rønningen har planlagt landbruksvei igjennom kommunens teig og videre inn på eiendommen til Tollef Mykleby og med mulighet for videre adkomst til Solli. Åmot kommune har mottatt søknad om bygging av denne veien. Vedlagt kart i brev datert 8. august 2016 viser beliggenhet av planlagt vei. Søknaden er foreløpig ikke behandlet nettopp med tanke på forespørselen om kjøp av skogteigen. Dette er nøyere beskrevet i brev fra Wiggo Rønningen. Vedlagt kart i brev datert den 19. september figur 2 viser hvilke deler av eiendommen som Wiggo Rønningen ønsker å kjøpe arealet som ønskes kjøpt er merket med rød strek. Hvis det er arealer som kommunen utover det ønsker å avstå kan disse følge med i kjøpet. Etter Wiggo Rønningens syn vil et eventuelt kjøp gi rasjonaliseringsgevinster da han fra før eier gnr. 73 bnr. 11 og 150 som ligger nord-nordvest for gnr. 73 bnr. 1. (Gnr. 73 bnr. 150 var tidligere kommuneskog på til sammen 191 dekar og som Wiggo Rønningen fikk konsesjon på i 2012). Administrasjonen har hatt ennå et møte, hvor henvendelsen ble diskutert ytterligere. Store deler av omsøkte areal omfattes av Kommunedelplan for Osenområdet og lagt ut for boligbebyggelse, offentlig og privat tjenesteyting samt friareal, dette er illustrert under. 32

35 Kommuneskogen i Åmot kommune er på ca dekar til sammen, hvorav ca er produktiv skog (Kilde: NIBIO gårdskart). En del av kommuneskogen er i Skramstadseterområdet med hyttefelter og påstående hytter. Skogteigen i Nordre Osen er den største sammenhengende regulære skog som kommunen eier og er på ca. 670 dekar til sammen, hvorav ca. 540 er produktivt. Vurderinger Det er argumenter som taler for og argumenter som taler i mot at rådmannen anbefaler salg av gnr. 73 bnr. 1. Wiggo Rønningen har vist stor gjennomføringsevne og har investert stort i det som tidligere var Statens Skogskole i Osen, og nå Osen Adventure. Osen Adventure tilbyr i dag blant annet servering av mat, catering, og mulighet for overnatting i flotte omgivelser. Wiggo Rønningens investeringer har i stor grad vært med på å sette Nordre Osen på kartet. Sammen med arealet Wiggo Rønningen har fra før vil skogteigen han ønsker å kjøpe sannsynligvis ha utviklingspotensiale. Det som imidlertid taler mot salg av skogteigen er at store deler av skogarealet er regulert til framtidig boligformål og framtidig område for offentlig tjenesteyting samt eksisterende friområde. Wiggo Rønningen skriver at hovedintensjonen med kjøpet har bakgrunn i videreutvikling av reiselivskonseptet rundt Osen Adventure og at dette vil gi økte muligheter for etablering av turmuligheter. Det er etter rådmannens syn ikke nødvendig med grunnerverv for å få til dette. Wiggo Rønningen og Tollef Mykleby har planlagt landbruksvei over kommuneteigen for å få lettere adkomst til skogeiendommen til Tollef Mykleby lenger nord og lette adkomsten til Solli. Etter rådmannens umiddelbare syn må eksisterende adkomst fra fv. 611 (Osdalsveien) fortsatt kunne brukes i den forbindelse. En annen mulighet kan være et samarbeid med Tollef Mykleby om å bruke eksisterende skogsbilvei fra fv. 610 (Slemdalsveien). 33

36 Ved salg av skogteigen vil kommunen miste muligheten til å utvikle området i den retning kommunen ønsker i framtiden, blant annet med tanke planene nedfelt i kommunedelplanen samt hensynet til gjennomgående natur- og kulturled og kunnskapsarena for skole og barnehage i Osen mv. Salg av skogteigen i Nordre Osen vil redusere arealet i kommuneskogen med ca. 21 % og selvsagt miste en ressurs og framtidig kilde til inntekt. Åmot kommune ser på den utvikling som har skjedd i Nordre Osen og Osen for øvrig som svært positiv. Og man ser ikke bort fra et mulig samarbeid med Wiggo Rønningen i forbindelse med den videre utvikling av området i Nordre Osen spesielt med tanke på den aktivitet som tilbys på Osen Adventure. Konklusjon Rådmannen anser at skogteigen i Nordre Osen gnr. 73 bnr. 1 har en samfunnsmessig viktig betydning sett i lys av Kommunedelplan for Osenområdet. Og med tanke på at Åmot kommune mister muligheten til å kunne styre framtidig utvikling i den retning kommunen ønsker, rådmannen anbefaler at skogteigen ikke selges. Man ser ikke bort fra et mulig samarbeid med Wiggo Rønningen i forbindelse med utvikling av området for øvrig. 34

37 Hei. Reidar og Einar Stormoen er i utgangspunktet interessert i hele eiendommen som kommunen vurderer salg av i Osen. Men vi ser det som uaktuelt av kommunen som forvalter av en fellesverdi og selge Osens utviklingsmuligheter til en privat aktør. Hvem vet hva fremtiden vil bringe? Men når dette likevel blir vurdert vil vi som næringsdrivende i Osen ikke sitte å se på at at alt av utvikling havner hos en privat aktør. Vi vil med det sikre oss vår mulighet til utvikling i fremtiden og viser interesse for å kjøpe området ovenfor ( på motsatt side av fv215) Østerheim (gamle Fina) der vi holder til i dag. Ser for oss området mellom Brekke og Rønning mål. Vi tenker da muligheten for vaskehall, ladestasjon, dagnhvilsplass osv... Med Vennlig hilsen Einar og Reidar Stormoen. Reidar Stormoen Transport AS Osen Bensin 35

38 Knut Stener 74,,;i c»?cg? På vegne av et sarnlet styre for Osen idrettslag Hva gjelder demie teigen, er det vanskelig å forstå at kommunen ikke har betenkeligheter med å selge regulert område til privatpersoner. Sentralt i området ligger komrnunens vannledning og tilhørende vanntårn, og det er nedgravd fiberkabel. Vi ser også av reguleringsplanen at det ligger tomter regulert til fremtidig boligformål i området, noe vi synes er underlig at kornmunen overlater til private eiere. Som idrettslag er vi opptatt av et velfungerende lokalsarnfunn med mulighet for og vilje til vekst, og ser dette best ivaretatt med kommunen som grunneier og samarbeidspartner. Osen oppvekstsenter ligger også i tilknytning til gjeldende teig, og både barnehage og skole bmker i stor grad området som friareal. I tillegg til å være i skog og mark, brukes idrettslagets opparbeidede anlegg av oppvekstsenterets barn i alle årstider. Dette ser vi utelukkende positivt på, og vi som idrettslag ønsker at oppvekstsenteret skal ha disse mulighetene i umiddelbar nærhet. I et folkehelseperspektiv bør kormnunen ha interesse av å selv ivareta barn og unges aktivitetsmuligheter, og derrned selv eie og forvalte det aktuelle området. kommunen som eier. 36 Midt i ornrådet som vurderes solgt, ligger Osen idrettslags lysløype og tilhørende skilekanlegg med hoppbakke, samt deler av idrettslagets ene fotballbane. I lysløypa arrangeres klubbrenn der praktisk talt alle grendas unger deltar, og er derrned en viktig idrettslig og sosial arena. På idrettslagets område er det for øvrig nylig investert i garasje til løypemaskinen. Osen idrettslag opplever det som en sikkerhet for lysløype og skilekanlegg å ha kommunen som eier av arealene som disponeres, og vi ser i det lange løp tryggheten best ivaretatt med I forbindelse med kunngjøring fra Årnot kornmurie l 4.januar 2017, om at kommunen vurderer å selge deler av skogteig beliggende i Nordre Osen, gårds- og bruksniunmer 73/1, ønsker Osen idrettslag å komrne med noen synspunkter om hvordan dette påvirker idrettslaget spesielt og Osen som grend generelt. Betenkeligheter vedr. salg av 73/ Rena Torget l Årnot kornrnune sen 2.febmar 201 '7 Osen idrettslag Nordnesvegen 18 Joumalnr: 1 & FEB 2017??WA'Fgl':5'I?' i6(t?i.!'-sl?u'ne

39 Åmot kommune. v/ Jesper Engel Osen 15/ Opplysninger om event. Skogkjøp G.nr.73-1 teig nr.1 i osen. Fikk høre i går at saken ikke ble avgjort i kommunestyremøtet Jeg tror det oppsto en misforståelse i møte med rådmann 13/12, der vi gikk gjennom hvilke arealer jeg ønsket kjøpt. Det er ikke slik at får jeg ikke kjøpt alt så er jeg ikke interessert. Det gjaldt teig nr 1 som vegen er planlagt igjennom. Her hadde rådmannen et ønske om at kommunen skulle beholde arealet som er avsatt i kommunedelplanen til boligområdet. Det vanskeliggjør og få til en vegløsning pga mange kulturminner. Jeg har som beskrevet i brev dat 19/9-16 hvordan dette ønskes. Det står det viktigste for undertegnede er kjerneområde merket med rød strek på fig.2. Og det ønskes i sin helhet. Det er synd at slik oppstår, og det er så unødvendig. Sender med brev dato 19/ samt kart. Hvordan blir saken videre.? Uansett får dere ha en fortsatt fin dag. Mvh. Wiggo Rønningen 37

40 38

41 39

42 40

43 41

44 42

45 43

46 44

47 45

48 46

49 47

50 Controller - innkjøp / Økonomi Vår ref.: 2017/ /2017 Saksbehandler: Jørn Heiberg Arkiv: 200 Dato: Saksframlegg Økonomirapportering - 1. tertial uttalelse Saksnr. Utvalg Møtedato 17/20 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging 17/30 Hovedutvalget for landbruk og utmark /12 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og omsorg Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Tertialrapport 1. tertial 2017 Rådmannens forslag til uttalelse: Saken legges frem for hovedutvalgene uten forslag til uttalelse. Bakgrunn Med bakgrunn i delegeringsreglementet skal tertialrapporten legges frem for alle hovedutvalg til uttalelse. Vurderinger Konklusjon Hovedutvalgene lager uttalelser på sine fagområder til tertialrapporten. 48

51 Tertialrapport for Åmot kommune 1. tertial 2017 Rådmannens forslag til innstilling 49