Reguleringsplan for industriområde øst i sandtaket på Verket. PlanID Oppfølging etter offentlig ettersyn.

Transkript

1 SIV.ING. GJERMUND STUVØY AS Hurum kommune Plan og bygg Nordre Sætre vei Sætre Dato 11. november 2016 Arkivreferanse: brev 13 Reguleringsplan for industriområde øst i sandtaket på Verket. PlanID Oppfølging etter offentlig ettersyn. 0. Innledning Det vises til kommunens e-post av vedlagt innkomne uttalelser til nevnte reguleringsplan. Det siste jeg har gjort med saken er min e-post av Der sendte jeg over materiale som skulle være grunnlag for fylkeskommunens uttalelse til saken. For ca. halvannen uke sida snakka vi om saken på telefonen og da etterlyste du kommentarer til fylkesmannens faglige råd i brev av og kommentar til vegvesnets innspill Reguleringsbestemmelsens 4 annet arealformål. Fylkesmannen synes her å ville ta opp til ny behandling en bestemmelse som er vedtatt i gjeldende plan. Det synes å gjelde pkt. 3, avsnitt 3 i gjeldende planbestemmelsene som blei vedtatt av kommunestyret som er slik: «Innenfor planområdet tillates detaljhandel som har naturlig tilknytting til industrivirksomhetens drift.» Denne er nå bare flytta til 4 i de endrede bestemmelsene og skal ikke endres. Begrensningen fylkesmannnen etterlyser ligger allerede inne her. 2. Visualisering av området sett fra sjøen Fylkesmannen hevder området ligger i nær tilknytning til Drammensfjorden og dermed er underlagt Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Formålet med de statlige retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. All bebyggelse i planområdet blir liggende mer enn 350 m fra sjøen. Gjennom kommuneplanen er det lagt til rette for at området skal benyttes til industri og de forhold fylkesmannen peker på må anses avklart da. Bebyggelsen i planområdet er ikke synlig fra sjøen, Se bilde neste side tatt fra et punkt ytterst på Verkesøya. Bebyggelsen i planområdet er skjult bak skogen og slik vil det være fra andre posisjoner også. Står du i Holmsbu vil du kunne se toppen av siloen som i dag er på kote 33. Bedriften arbeider med utvidelsesplaner og vi foreslår at topp bygg Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Org.nr: Samsonbygget Mobiltelefon: Åsveien 9, 3475 Sætre E-post: Gjermund@sgsplan.no

2 2 tillates opp til kote 30 og topp silo til kote 35. Det innebærer en begrensing av byggehøyden med 3 m i forhold til foreliggende forslag til reguleringsbestemmelser. Ut fra dette foreslår vi at reguleringsbestemmelse 4.1 tredje avsnitt endres til: «Topp gesims kan tillates opp til kote 30 og evt. møne 5 m høyere. Spesialbygg, f.eks. silo, kan tillates på opp til kote 35.» Mellom planområdet og næringsområdet ligger det boligbebyggelse som er det som fanger blikket når en er på sjøen. Planområdet «sett» fra sjøsida Når områder legges ut til bebyggelse er det viktig å få en mest mulig effektiv utnyttelse av arealene. Dette er god areal-, miljø og trafikkpolitikk. Utnyttelsen (BYA) i den gamle planen var svært lav og den økning som inngår i dette forslaget til endring av gjeldende plan synes riktig. Det samsvarer for øvrig også med den politikk som kommunestyret fører ved de siste kommuneplanvedtaka. 3. Støy og støv Jeg gjentar at dette er en liten endring av eksisterende plan for området. Som det framgår av planbeskrivelsen blei det gjort utredninger for støy og støv i forbindelse med gjeldende reguleringsplan og vi anser ytterligere utredning for unødvendig. 4. Bekkeløp. Fylkesmannen mener det er uheldig at tiltak allerede er igangsatt og at der er gjort fysisk tiltak som griper inn i vassdraget. Her vil vi peke på at tiltaket som er iverksatt ikke endrer bekkeløpet. Vannet går i samme røret som det har gjort i lang tid. I 2015 oppsto det et ras lenger opp i lia, flom i Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Org.nr: Samsonbygget Telefon: Åsveien 9, 3475 Sætre E-post: gjermund@sgsplan.no

3 3 bekken og utgraving av veien langs østgrensa av tomta. Buskerud betong fant det nødvendig å gjøre tiltak for å hindre ytterligere skade. Bildet til venstre under viser vegen det gjelder. Til høyre ser en situasjonen etter flom. Bildene under der igjen viser hvordan flommen og utgravingene som fulgte av den også trua bygningene. Veien i normal stand Veien etter flommen Situasjonene ned mot Buskerud Betongs bygninger etter flommen På innersida av vegen er det nå bygget ei solid betongrenne som kan ta unna bekken dersom den igjen skulle flømme over. Se prinsippskisse under. Prinsippskisse. Snitt av vei, kulvert og skråning Betongrenna fungerer samtidig som nødoverløp for bekken og forstøtningsmur som hindrer utglidning av sandskråninga på oversida av veien. Den er ikke bygget ferdig Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Org.nr: Samsonbygget Telefon: Åsveien 9, 3475 Sætre E-post: gjermund@sgsplan.no

4 4 enda. Renna skal lukkes og masser fylles inntil og over, og blir altså en kulvert som reserve bekkeløp. Se bildet under av renna slik den står nå. Det har til nå ikke vært vann fra bekken i renna. Det betyr altså at normalt så tar det gamle løpet unna (et rør på Ø 600 mm). Kulverten vil ha tverrsnitt ca. 3,5 ganger så stort og er en solid sikkerhet for å hindre framtidige flomskader. Til sammenligning har vegvesenet et rør med Ø 1000 mm under fylkesvegen og det skal i tillegg ta vann fra enda en sidebekk. Sikkerhet mot flom skulle følgelig være vel ivaretatt her nå. Foto av renna slik den står nå Bekkeløp og kulvert markert på kart Det er irrelevant når fylkesmannen her skriver om randsoner langs vassdrag og biologi. Der kulverten/rashinderet er satt opp var det sand og grus og ingenting som har med frodige bekkeløp å gjøre. 5. Asfaltering av atkomstvegen Statens vegvesen mener de nærmeste 50 m av atkomstvegen bør asfalteres for å hindre tilgrising av kjørebanen i fylkesvegen. I samsvar med dette foreslås følgende ny reguleringsbestemmelse. «7.b. Atkomstveien skal asfalteres de først 50 m fra fylkesveien innen » Se vedlagt forslag til bestemmelser. 6. Annet Plankartet blei revidert bare på pdf-fila siste gang i sommer. Dette må gjøres i planprogrammet og konverteres til SOSI og pdf-format. Jeg vedlegger kartet fra i sommer og ber om at kommunen ser gjennom og ser om det er andre endringer som skal med før vi sender inn endelig kart i riktig format. Vedlagt følger: Plankart datert med siste revisjon Forslag til reguleringsbestemmelser Vennlig hilsen Gjermund Stuvøy Siv.ing. Gjermund Stuvøy AS Org.nr: Samsonbygget Telefon: Åsveien 9, 3475 Sætre E-post: gjermund@sgsplan.no

5

6 Forslag til reguleringsbestemmelser for detaljreguleringsplan for Reguleringsplan for industriområde, øst i sandtaket på Verket. Endring av reguleringsplan vedtatt Planid: Formål med planen avgrensing Hensikten med endret reguleringsplan er å oppdatere eksisterende plan, vedtatt , Det regulerte området er vist på plankartet datert med siste revisjon Reguleringsformål Området reguleres til: a. Bebyggelse og anlegg. Industri/lager b. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Annen veggrunn tekniske anlegg Parkering (P) c. Grønnstruktur Parkbelte i industristrøk Vegetasjonsskjerm d. Hensynssoner Sikringssoner frisikt 3. Fellesbestemmelser Det tillates ikke iverksatt byggetiltak som berører automatisk fredede kulturminner, jfr. lov om kulturminner. Dersom det under arbeid fremkommer automatisk fredede kulturminner, skal arbeidet straks stanses og berørte fagmyndigheter skal varsles, jfr. kulturminnelovens 8.2. Kabler til høyspent, telefon mv skal legges i grunnen. 4. Bebyggelse og anlegg 4.1 Industri / lager Innenfor området tillates et totalt bebygd areal på inntil BYA = m 2, eksklusive areal til utelagring og parkering. Tiltak omfattet av 20-1 i Plan- og bygningsloven tillates når tiltaket er forenlig med industrivirksomhetens drift. Støy og støvutslipp skal ligge innenfor rammen beskrevet i kapittel 30 i forurensingsforskriften eller senere forskrifter som gjøres gjeldende. Topp gesims kan tillates opp til kote 30 og evt. møne 5 m høyere. Spesialbygg, f.eks. silo, kan tillates på opp til kote 35 Innenfor planområdet tillates detaljhandel som har naturlig tilknytting til industrivirksomhetens drift.

7 Det er tillatt å gjerde inn området helt eller delvis. Områder som brukes til lagring som kan være til fare for omgivelsene skal gjerdes inn. Området skal ha brannvannforsyning sikret gjennom minimum to uttak fra vannledning som til sammen gir 501/sek, jfr. teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. 4.2 Utomhusplan Sammen med søknad om tiltak skal det foreligge en kotesatt utomhusplan som viser: - Bygningers plassering, høyde og funksjon - Interne produksjons -, tilvirknings og utendørs lagringsareal - Interne veger og parkeringsplasser - Opparbeidelse av restareal, grøntrabatter, adkomstsoner og lignende. - Eventuell tomteinndeling 5. Parkeringsnorm a. 1 biloppstillingsplass pr. 50 m2 gulvareal forretning b. 1 biloppstillingsplass pr.100 m2 gulvareal industri c. 0,5 sykkelparkeringsplass pr ansatt. 6. Grunnforhold Grunnundersøkelser tilpasset nybygg som søkes oppført og geoteknisk prosjektering skal være dokumentert før igangsettingstillatelse kan gis. 7. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Vei a. Område avsatt til vei skal ha kjørebanebredde 6 m og total reguleringsbredde på 10 m. Veien kan stenges for allmenn motorisert ferdsel. Utrykningskjøretøyer skal sikres fremkommelighet på veien b. Atkomstveien skal asfalteres de første 50 m fra fylkesveien innen Grønnstruktur Parkbelte i industristrøk (GAA1 OG GAA2) Innenfor området skal eksisterende vegetasjon opprettholdes og utvikles. Det tillates ikke flatehogst. Området skal framstå som uberørt natur og være åpent for allmenn ferdsel. Vegetasjonsskjerm a. Området skal også fungere som en vegetasjonsskjerm for sandtaket. Det tillates ikke flatehogst. Området skal fremstå som uberørt natur. Eventuelle rester etter masseuttak skal tilplantes med stedegen vegetasjon. b. Etter hvert som de enkelte deler av masseuttaket avsluttes, skal skråningene legges med et fall på maksimum 30 grader. 9. Hensynssoner a. Frisiktsone Det skal i frisiktsonen være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende veiers planum b. Hensynsone c Sikringssone mot utglidning av masser ved steinalderlokalitet.

8 Innafor denne sona må det ikke forekomme inngrep som kan føre til utglidninger i skråningen eller framkalle fare for at dette kan skje. Ved utvidelse eller opprusting av veg eller annen veggrunn, skal skråningen sikres og kulturminnevernetmyndigheten få mulighet til å gi innspill slik at arbeidet ikke framkaller skade på automatisk fredet steinalderlokalitet (id 15742) c. Hensynssone d Båndleggingssone 730. Båndlagt etter lov om kulturminner av Innafor gjeldende område (H730) ligger en automatisk freda steinalderlokalitet, id Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innafor denne sona uten tillatelse fra kulturmyndighetene. Sætre 11. november 2016 Gjermund Stuvøy