Satsingsområde VRI4 Sogn og Fjordane (akronym) Rekruttering og mobilisering til FoU i Sogn og Fjordane

Transkript

1 SAMANDRAG AV Satsingsområde VRI4 Sogn og Fjordane (akronym) Rekruttering og mobilisering til FoU i Sogn og Fjordane (tittel) RUP ID: 1863 NØKKELDATA År start slutt: 2017 Regional dekning: Sogn og Fjordane Status: Oppstarta Type prosess: Satsingsområde ANSVAR OG LEIING PROSJEKTLEIINGA Jan Heggheim, prosjektansvar, Fylkesdirektør SF fylkeskommune, NKA Arne Monrad Johnsen, prosjektleiar, SF fylkeskommune, NKA Tlf: SNARVEG UTLYSINGAR 1. FoU-startpakken 2. FoU-prosjekt og forundersøkingar VRI4-VERKEMIDLANE 1. Kompetansemekling 2. FoU-startpakke 3. FoU-prosjekt 4. FoU-forundersøkingar 5. Studentmobilitet KOMPETANSEMEKLARANE Fornybar energi Trond Haavik Segel AS Tlf: Havbruk og sjømatnæringar Paul Jacob Helgesen Segel AS Tlf: Landbruk Stein Harald Hjeltnes Njøs Næringsutvikling AS Tlf: Reiseliv Synnøve Elisabeth Aabrekk 2469 Reiselivsutvikling AS Tlf: Kompetansemeklarar ARBEIDSGRUPPA OG FOU-RÅDGJEVARANE Dag Lothe Forskingsrådet regionansvarleg. Tlf: Zuzana Nordeng forskar/eu-rådgjevar, Vestlandsforsking. Tlf: Karianne Kojen Andersen, rådgjevar H2020, IN. Tlf Helge Hustveit, studentmobilitet, Høgskulen på Vestlandet. Tlf: MÅL OG OPPDRAG Hovudmålet i prosjektet i Sogn og Fjordane er å mobilisere og stimulere til meir forskingsbasert innovasjon, for større verdiskaping, konkurransekraft og berekraft i bedrifter i fylket. Næringslivet skal i større grad ta i bruk forskingsbasert kunnskap. Prosjektet skal redusere barrierar næringslivet har for å ta i bruk forskingsbasert kunnskap. Som indikatorar for hovudmålet skal m.a. nyttast: Tal FoU-søknader frå fylket per år Tal stetta FoU-søknader frå fylket per år Tal stetta søknader i prosent av tal søknader per år (tilslag) MÅLDEFINERING OG INDIKATORAR

2 Delmål 1: Fleire søknader til regionale FoU-program Fleire FoU-søknader til Regionalt forskingsfond Vestlandet frå Sogn og Fjordane. Prosjekta skal ha høg kvalitet, og forventa stor nytteverdi på minst eitt regionalpolitisk mål i fylket. Delmål 2: Fleire søknader til nasjonale FoU-program Fleire FoU-søknader til Forskingsrådet sine program frå Sogn og Fjordane. Prosjekta skal ha høg kvalitet, og forventa stor nytteverdi på minst eitt regionalpolitisk mål i fylket. Delmål 3: Fleire søknader til internasjonale FoU-program Fleire FoU-søknader til internasjonale fond frå Sogn og Fjordane. Prosjekta skal ha høg kvalitet, og forventa stor nytteverdi på minst eitt regionalpolitisk mål i fylket. Satsing og delmål Mål tal søknader Mål tal søknader stetta Mål % tilslag Nærings-PhD Forprosjekt RFF Vestlandet Forskingsrådet - skattefunn RFF Vestlandet - bedriftshovudprosjekt Forskingsrådet ulike program Horisont SMB-programmet i H Interreg og andre EU-program Måltal pr. år for aktivitetsmål, som Forskingsrådet har bedd om (kan justerast): Tal bedrifter kontakt med: 100 bedrifter Tal mobiliseringsprosjekt student: 2 prosjekt forskar: 0 prosjekt næringsliv: 0 prosjekt Tal forprosjekt i mobiliseringsprosjektet: 4 prosjekt OVERORDNA MÅL OG FORVENTA EFFEKT Med «forventa effektar» forstår me forventa effektar av «resultatmåla» i prosjektet, som er mange og gode FoU-søknader til regionale-, nasjonale- og internasjonale FoU-program. Vi må forventa at forskarar og utviklingspersonell gjennom FoU-prosjekta klarar å utvikla nye eller forbetra produkt, prosessar eller tenester, som bedriftene skal ta i bruk, for å oppnå sine mål, og at innovasjonane vil fungera, og at bedriftene opplever vekst og utvikling. Når bedriftene oppnår sine mål, så må vi forventa at vi i neste omgang oppnår regionale mål, heilt eller delvis. Det er også forventa at måloppnåing hjå bedrifter og regional måloppnåing vil ta lang tid, og at det eventuelt vil skje lenge etter at prosjektet er slutt. BAKGRUNN, UTFORDRINGAR OG FØRESETNADER Kva vil vi oppnå gjennom regional satsing I Sogn og Fjordane er satsinga forankra i Verdiskapingsplanen og Regional planstrategi. Ved å mobilisera til meir forskingsbasert innovasjon, vil me oppnå auka berekraftig verdiskaping i bedrifter og fleire arbeidsplassar i fylket. Det skal i neste omgang føra til auka folketal, som er det overordna politiske målet. Motivasjon og grunngjeving Grunngjevinga for å satsa meir på mobilisering til forskingsbasert innovasjon, er at det kan bidra til å løysa ut store verdiskapingspotensial i bedrifter i fylket. Me har mange bedrifter som treng hjelp for å kome i gang med forskingsbasert innovasjon. Trua på at dette prosjektet vil vera til hjelp og nytte er god motivasjon. Det regionale innovasjonssystemet, utfordringar og moglegheiter Innovasjonssystemet i Sogn og Fjordane er kjenneteikna av ein relativ stor og viktig offentlege sektor, og ein liten akademisk sektor (FoU og UiH) (Nesse og Skogseid 2014). Bedrifter i Sogn og Fjordane er lite med i nasjonale og internasjonale FoU-prosjekt. Det gjeld både BIA-programmet, Skattefunn og EU-prosjekt. Statistikk frå RFF Vestlandet viser at det er like mange prosjekt frå offentleg sektor som frå privat sektor som ha fått støtte.

3 Utdanningsnivået i bedrifter i Sogn og Fjordane er noko lågare enn elles i landet. (VRI2 Innovasjonsprosjektet, publikasjon Jon Gunnar Nesse (HiSF) et.al), noko som kanskje kan forklara relativt lågare interesse for FoU i bedriftene enn i mange andre fylke. Forskarprosjektet i VRI 2 viste at Sogn og Fjordane har mange samarbeidskonstellasjonar, og liten avstand til verkemiddelapparatet, som til IN, næringsavdelinga i fylkeskommunen, Forskingsrådet sin regionale representant, Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vestlandet), næringslivsaktørar og FoU-miljøa. Det gir rom for utveksling av idear og kunnskap som utgangspunkt for utviklingsprosjekt i bedrifter. Denne utvekslinga går også på tvers av nettverk og næringar av dei same grunnane. Prioriteringar Vi vil prioritera informasjon, rådgjeving, hjelp og økonomisk støtte til vekstbedrifter med FoU-potensiale i Sogn og Fjordane, innanfor fylgjande bransjar/næringar og tema. Fornybar energi Landbruk Reiseliv Sjømatnæringar Kunnskapsnæringar (KIFT) Prioriteringane er politisk forankra i Sogn og Fjordane sin verdiskapingsplan. Dette er næringar og tema som er viktige for fylket, som har vore det historisk, som me har spesielle føresetnader for, og som representerer berekraftige verdiskapingsmoglegheiter. Dei generelle utfordringane er at me ynskjer auka vekst og fleire arbeidsplassar i desse næringane, eller unngå at tal arbeidsplassar går ned, som innanfor energibransjen. For å få vekst og utvikling vil me at satsinga skal føra til fleire produktinnovasjonar. Det kan vera nye attraksjonar innan reiseliv, eller nye sortar og artar innan landbruk og sjømat. Innan fornybar energi har me satsingar på både bøljekraft og hydrogen. Det er ei stor og viktig utfordring å få fram dei gode idéane, som kan bli til nye produktinnovasjonar. I dei prioriterte næringane finst mange problem og utfordringar. Miljøutfordringane kan vera store. Det kan vera problem med sjukdomar og skade på både produkt og produksjonsanlegg. Det kan vera problem knytt til råstoff og underleverandørar, og problem knytt til distribusjon og marknad. Det kan vera produksjonar med høg risiko og store variasjonar i produksjon, innkjøp og inntening. Det kan vera uttrygge arbeidsplassar og problem med å skaffa kompetanse. Det kan vera problem knytt til helse og trivsel på arbeidsplassen. Dette er døme på utfordingar som kan løysast med forskingsbasert innovasjon. Sogn og Fjordane ynskjer å vera i front på det grøne skiftet. Vi ynskjer reine fjordar og fjell med rikt fiske- og dyreliv, vi ynskjer reine bygder og tettstader, med frisk luft og trivsel for alle. Me ynskjer rein, sunn og kortreist mat. Me ynskjer friske og sunne innbyggjar, etc.. STRATEGI VERKEMIDLANE Verkemiddel 1: Kompetansemekling Kompetansemeklarane skal informera om aktuelle FoU-støtteordningar og aktuelle FoU-miljø, og drive rådgjeving til bedrifter på ein ikkje konkurransevridande måte. Fylkeskommunen har lyst ut oppdrag, som offentleg innkjøp, men vil også sjå på andre måtar. Verkemiddel 2: FoU-startpakke => gå til utlysing Utlysing til bedrifter. Inntil kr som bagatellmessig støtte. Vi trur at det er mogleg å få fleire bedrifter til å ta i bruk forsking, om vi tilbyr bedriftene hjelp, motiverer og driv aktiv rekruttering saman med mobiliseringsarbeidet. Derfor ynskjer vi å utvikle og ta i bruk dette verkemiddelet, som er ein liten rekrutteringspakke. Prosessleiing: Inntil kr Støtte til prosjektleiar til å leia FoU-prosjektet (innovasjonsprosessen), trinn A, B, C, D (figuren). Innovasjonsprosessleiaren kan gjennomføre alle analysane sjølve, eller nytte andre kompetente. Bedrifta bestemmer kven som skal vera innovasjonsprosessleiar. Trinn 1: Driftsanalyse og mål: Inntil kr Skal her få definert alle trendar og mål, for å få fram GAP mellom mål og trend = ambisjonar. Analysane seier noko om FoU-potensialet. Trinn 2: Problemanalyse: Inntil kr Skal her finna kva problem som er avgransande faktorar i høve måloppnåing. det kan vera produktet, teknologi eller anna. Trinn 3: Idéskaping: Inntil kr Skal her finne forslag (idéar) på moglege løysingar på problema. Trinn 3: Idé-analyse: Inntil kr Analyse av idéane med omsyn på marknad, teknologi, forretningsplan, etc.. Skal finne trong for tekknologi og FoU. Trinn 4: Organisering av FoU-prosjekt: Restmidlane av kr kan nyttast til å førebu neste trinn i innovasjonsprosessen.

4 VRI4 Sogn og Fjordane modellen (c) for trinnvis innovasjon er generisk, og bør tilpassast dei einskilde prosessane Verkemiddel 3: FoU-forprosjekt eller små FoU-prosjekt => gå til utlysing Høve til å søkja små FoU-prosjekt, av kategori forundersøkingar eller eksperimentell utvikling. Midlane er lyst ut via Forskingsrådet. Må ta kontakt med fylkeskommunen fyrst, for å få tilsend skjema. Send e-post til VRI4 Sogn og Fjordane modellen (c) for trinnvis innovasjon er generisk, og bør tilpassast dei einskilde prosessane Verkemiddel 4: Nettverksmøte. Opne møte mellom bedrifter, FoU-miljø og andre aktørar for å diskutera problemstillingar og moglege løysingar. Midlane blir disponert av arbeidsgruppa og kompetansemeklarane for dekka utgifter til møterom og servering. Verkemiddel 5: Mobilitet eller utplassering. Vi ynskjer å involvera studentar frå Høgskulen på Vestlandet, Sogn og Fjordane, i næringsretta innovasjonsprosessar. Aktuelle aktivitetar kan vera kartlegging, observasjonar, analyse av verdiskapingspotensiale etc. Aktivitetane skal rettast mot målsetingane i VRI4. Høgskulen disponerar ei ramme basert på definerte vilkår. AKTIVITETAR OG MILEPÆLAR HOVUDAKTIVITETAR MÅL

5 1. Administrasjon Målet er god økonomistyring, god rapportering til overordna, godt forvalta prosjekt på alle måtar, halde tidsfristar, høg trivsel for mannskap og rollar 2. Målstyring Målet er å styre prosjektet så effektivt og godt som mogleg i høve tildelte ressursar, mål, føringar og samarbeidspartnerar, og kunne rapportera på måloppnåing og effektiv verkemiddelbruk. 3. Informasjonsarbeid Målet er å nå alle relevante bedrifter og andre aktørar i fylket med informasjon, gjennom møteverksemd, bedriftsbesøk, nettsider og sosiale media, og at alle relevante/interesserte bedrifter og aktørar til ei kvar tid skal vera oppdatert, og ha høve til å ringe prosjektarbeidarane i arbeidsgruppa. 4. Kompetansemekling Målet er å ha kontakt med bedrifter som har behov for FoU, eller ser moglegheiter i FoU, og informera om relevante FoU-program, relevante FoU-miljø og anna FoU-hjelp. Kompetansemeklarane kan hjelpe bedriftene noko, men ikkje så mykje at det vert konkurransevriding med bruk av offentlege midlar i høve andre bedrifter. Kompetansemeklarane skal også informera om starpakke 1 for rekruttering til FoU. 5. Utlysing av verkemiddel Målet er å få mange bedrifter og nettverk i fylket med FoU-behov til å søkje om støtte til FoU-prosjekt, som vert lyst ut i prosjektet. Målet er å få bedrifter med FoU-potensiale til søkje støtte til å kome i gang med forsking, startpakke 1, rekruttering. Målet er å til god forskarmobilitet og studentmobilitet. 6. Koordinering og samarbeid med andre verkemiddelaktørar i fylket. Det er eit mål å få til god koordinering og samordning med andre verkemiddelaktørar i fylket, som gir støtte til FoUoI-prosjekt. Her kjem forvaltarane av regionale-, nasjonale- og internasjonale FoU-program også inn. 7. Koordinering og samarbeid med regionale utviklingsprogram og den regionale partnarskapen. Det er eit mål å få til eit godt og målretta samarbeid med leiarane av dei regionale utviklingsprogramma og den regionale partnarskap. Det er eit mål å få til samarbeid om felles møteplassar for dei bedriftene som er målgrupper for dei ulike programma, som bransjemøteplassar på ein måte. 8. Samarbeid med lokale og regionale vekstselskap Målet er systematisk samarbeid med lokale, kommunale og interkommunale vekstselskap inkludert næringshagar og Kunnskapsparken SF. Det er eit mål å få hjelp av desse til å skape møteplassar for bedrifter og nettverk frå ulike bransjar, slik at prosjektet kan informera og kommunisera også med desse. 9. Samarbeid med FoU-institusjonar og UiH-sektoren Det er eit mål å få til godt FoU-samarbeid mellom høgskulemiljøa og FoU-institusjonane i fylket. Det er eit mål å få til godt samarbeid med høgskulen og Vestlandforsking sitt internasjonale arbeid, knytt til samarbeidsavtalen med fylkeskommunen, og det er eit mål å få til godt samarbeid om mobilitet. 10. Statistikk og analyse Det er eit mål å få til god statistikk årleg, for både hovudmålet og dei tre delmåla, som grunnlag for god programstyring og optimal verkemiddelbruk. 11. Prosjektleiing (pilot) rekrutteringsprosjektet konseptutvikling og pilot Målet er å gjennomføra eit moglegheitstudium for vår idé om rekruttering av bedrifter til FoU, gjennom praktisk utprøving, som ein pilot. HOVUDAKTIVITETAR Framdriftsplan og eventuelle milepælar 1. Administrasjon Kontinuerleg arbeid frå før prosjektstart til etter prosjektslutt. Milepålar knytt til årsrapportering og sluttrapportering. Milepålar knytt til statusrapportering til prosjektmedarbeidarane og andre gjennom året.

6 2. Målstyring Kontinuerleg arbeid frå før prosjektstart til etter prosjektslutt. Milepålar knytt til statusrapportering til prosjektmedarbeidarane og andre gjennom året. Avhengig av statistikk (10). Skal involvera arbeidsgruppa. 3. Informasjonsarbeid Kontinuerleg arbeid frå før prosjektstart til etter prosjektslutt. Nettsider skal vera på plass innan 1. februar Møteplan kvart år skal på plass innan 1. februar 2017, og 1. desember seinare. 4. Kompetansemekling Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden Det er eit mål å få på plass minst ein kompetansemeklar innan 1. januar Utlysing av verkemiddel Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Må samordna utlysingane med Forskingsrådet og med fylkeskommunen i høve «regionalforvaltning». 6. Koordinering og samarbeid med andre verkemiddelaktørar. Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Det er eit mål å få oversikt over kven som gir støtte til dei ulike forprosjekta og FoU-prosjekta, og på kva vilkår innan 1. mars Koordinering og samarbeid med den regionale partnarskapen. Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Målet er å få til to bedriftsmøte med kvart program kvart år. Møte 1 innan 1. mars og møte 2 innan 1. oktober. 8. Samarbeid med lokale og regionale vekstselskap Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Målet er å få til to bedriftsmøte med kvart vekstselskap kvart år. Møte 1 innan 1. mars og møte 2 innan 1. oktober. 9. Samarbeid med FoU og UiH-sektoren Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Prosjektleiaren for internasjonalt FoU-arbeid inngår i arbeidsgruppa 10. Statistikk og analyse Kontinuerleg arbeid i prosjektperioden. Målet er å få oppdatert statistikk ein månad etter kvar utlysing/tildeling av midlar, og for året før innan 1. februar. 11. Prosjektleiing (pilot), rekrutteringsprosjektet Det må setjast opp ein eigen prosjektplan for dette prosjektet. Målet er at planen skal vera ferdig før 1. januar METODAR OG VERKTY SPESIELLE OMSYN OG KRITISKE SUKSESSFAKTORAR Kritiske suksessfaktorar for måloppnåing - tal søknader FoU-bedriftsprosjekt Det finst kritiske suksessfaktorar, som kan gjere det vanskeleg å nå måla om tal FoU-søknader, om ein ikkje finn løysingar. Lista under er dynamisk: 1. Interessa for FoU hjå bedrifter og nettverk. Om denne ikkje er til stades i tilstrekkeleg omfang, kan det bli vanskeleg. 2. Bedriftene er nøgde med situasjonen. Dei har det tilsynelatande bra. Om dei ikkje har ambisjonar, noko å strekke seg etter, vil dei kanskje heller ikkje tenke utvikling og FoU. 3. Programstyring /målstyring. Om bedrifter og nettverk ikkje ikkje har fått på plass system og funksjonar for arbeide langsiktig, systematisk og målretta, vil det vera meir eller mindre tilfeldig om FoU-prosjektet vil vera til nytte. 4. Små bedrifter kan ha bruk for FoU, men har sjeldan nok ressursar til å etablera "store og gode" FoU-prosjekt. Forsking er dyrt. 5. Statsstøtteregelverket må følgjast. Dei ansvarlege for FoU-programma må lyse ut midlar slik at det er lett å treffe statsstøtteregelverket for offentleg støtte til FoU. Dei må alltid opplysa om kva statsstøtteregel som gjeld. Utlysing, skjema og vurderingskriterium må vera 100% innretta mot den aktuelle regel. Dei må vera i stand til å skilje ut søknader og aktivitetar som er utanfor. Spelereglane må vera eintydige og favorisera dei som gjer det rett. 6. Statsstøtteregelverket må utnyttast. Dei ansvarlege for FoU-programma må tillata alt som er lov. Mange av reglane er laga for å stimulera til FoU-prosjekt i svake næringar og i distrikta, som landbruk, reiseliv, fiskeri etc. Når det vert sett tilsvarande krav til næringar som har unnatak frå regelverket, som til næringar som ikkje har det, kan det fort bli umogleg å etablera FoU-prosjekt i desse næringane.

7 Facebook. Facebook er ein av våre hovudkanalar for kommunikasjon. Men, det viser seg at mange i målgruppene, eller sentrale personar, ikkje er på Facebook, tek i mot invitasjon, eller sjølve tek initiativ, til å bli "ven" med VRI4 på Facebook. Og då når me ikkje desse. Ei løysing kan her vera å ta i bruk RUP Norge sin funksjon for nyheitsbrev. Då når me alle som har e-postadresse i RUP-Norge. Definere alle relevante verkemiddel til TRL-skalaen og reglane for statsstøtte. Dette kan lett gjerast som ein tabell. VRI4 vil lage utkast til tabell, som fangar opp alle trinna i innovasjonsmodellen. Naudsynt for å lage gode søknader, handsame søknader, treffe statsstøtteregelelverket, rettferd i konkurransen om midlar, samordning og samarbeid, rådgjeving, etc.. FoU må bli daglegdags i små bedrifter. FoU må bli noko vanleg og folkeleg, som skjer hyppig, også i små bedrifter som driv med utviklingsarbeid. For å få eit godt og levande FoU-miljø blant bedriftene i ei bygd, bør det kanskje vera minst 10 bedrifter i bygda, som har fleire FoU-prosjekt kvart år. Kritiske suksessfaktorar for søknader å kunne dokumenter regional relevans og samfunnsnytte I retningslinjene frå departementa står det at programstyra / fondsstyra skal rapportera på regional måloppnåing og effektiv verkemiddelbruk. Når dei ulike FoU-programma evaluerer FoU-søknader, vurderer dei regional relevans for søknaden. Det må altså stå noko overbevisande om dette i søknadane. For å gjere det mogleg for søkjarane å skrive noko om søknaden sin moglege nytteverdi for samfunnet, slik at dei som vurderer søknadane skal kunne vurdere søknadane i høve til kvarandre på eit objektivt grunnlag, må regionane og FoU-programma legge til rette for dette. Då finst dei ein metode med ein viktig suksessfaktor, og det er bruk av SMART-mål: 1. Kritisk suksessfaktor: Regionale SMART-mål. Når regionane har definert sine mål som SMART-mål, er det mogleg for søkjarane å kalkulera prosjekta sine foventa effektar på måla, og konkurrera på like vilkår. S=Smesifisert M=Målbart A=Akseptert R=Realistisk T=Tidfesta Vurdering av søknader ved hjelp av SMART-mål Ved hjelp av SMART-mål-metoden, kan ein vurdera prosjekt både på førehand (søknader) og i ettertid (relle effektar). Vurdering på førehand - søknader (trinn D i innovasjonsprosessen) Utrekning av tiltaket (ide, konsept, innovasjon) sine forventa effektar på mål, forventa effektar av verkemiddelbruken og forventa samfunnsnytte. Denne analysen høyrer heime i trinn D i VRI4-modellen for trinnvis innovasjon. Resultata kan ein bruke til å vurdera framhald, og t.d. bruke i søknader om FoU-prosjekt seinare. Vurdering i ettertid - driftsanalyse (TRL9 og seinare) Utrekning av tiltaket (ide, konsept, innovasjon) sine reelle effektar på mål, reelle effektar av verkemiddelbruken og reell samfunnsnytte. Dette er ei driftsoppgåve, som statistikk og analyseavdelinga i produksjonen har ansvar for, og som leiarane er avhengige av, for å drive programstyring og evt. porteføljestyring. Enkle døme og utrekningar Sogn og Fjordane har mål om 500 nye arbeidsplassar årleg. Dette er eit OK SMART-mål etter definisjonen. VURDERING PÅ FØREHAND 1. Forventa effekt på målet. Eit prosjekt forventar 5 nye arbeidsplassar i året, om dei lukkast med innovasjonen. Forventa effekt er 1% av målet på Forventa effekt av verkemidlane Prosjekt A får kr 1 mill i støtte => forventar 5 nye arbeidplassar. Prosjekt B får kr 2 mill i støtte => forventar 8 nye arbeidsplassar. Prosjekt A: kr pr. arbeidsplass (best!) Prosjekt B: kr pr. arbeidsplass VURDERING I ETTERTID 1. Reell effekt på målet og rapportering på måloppnåing. Det viser seg at bedrifta etter 10 år hadde 10 ny arbeidsplassar. På fylkesnivå vart det berre 300 nye arbeidsplassar i middel pr. år dei fyrste 10 åra. a. Måloppnåinga var 60%. (300 = 60% av 500) b. Bedrifta sitt bidrag (effekt) på måloppnåinga: 3,3% (10 = 3,3% av 300) 2. Reell effekt av verkemidlane etter 10 år Prosjekt A fekk kr 1 mill i støtte => oppnådde 10 nye arbeidplassar. Prosjekt B fekk kr 2 mill i støtte => oppnådde 40 nye arbeidsplassar. Prosjekt A: kr pr. arbeidsplass Prosjekt B: kr pr. arbeidsplass (best!) Viktig å vita om analysane Om ein ser på analysane i ettertid, så er utfordringan i fyrst å stadfesta effektane på bedriftsnivå. Når dei er sikre, vil det ikkje vera problem knytt til dei regionale effektane ved denne metoden.

8 Om effektar i bedrifter: Dersom dei to prosjekta i dømet var knytt til to ulike bedrifter, dette var dei einaste tiltaka, og alle andre faktorar var like, så kan ein seia at resultata skuldast desse to tiltaka. Dersom det vart gjennomført fleire tiltak i kvar bedrift, så kan ein prøve å vurdera effekten av dei ulike tiltaka i høve kvarandre i prosent, og justera for det. Det er viktig i programstyring. Om effektar regionalt: Regionale effektmålingar kan gjere når det finst regionale SMART-mål, som prosjekta er retta inn mot, det finst målbare mål på bedriftsnivå, og det er samanheng mellom måla på bedriftsnivå og regionalt nivå. Dersom tiltaka gjeld fleire bedrifter, eller det er snakk om store fellestiltak eller infrastrukturtiltak, så kan ein bruke same metode. Men, då blir det straks verre å kalkulera dei kausale effektane i bedriftene. Det et kritisk for bruk av SMART-mål-metoden at dei regionale SMART-måla er definerte i dei regionale planane, saman med ansvar, programstyring og porteføljestyring. Det er kritisk at dei regionale SMART-måla er definerte i bestillingane til FoU-programma, og at dei regionale SMART-måla er å finna att i utlysingane om FoU-midlar. Dette gjeld FoU-program på alle nivå. 2. SPESIELLE OMSYN Korleis vil kjønn, internasjonalisering, kommunikasjon og berekraft bli teke omsyn til i mobiliseringsprosjektet? Me vil arbeida for at det er samla kjønnsbalanse for prosjektleiinga, kompetansemeklarane, arbeidsgrupper og styringsgrupper. Status i dag er 3 menn inkludert prosjektansvarleg, og 2 kvinner. Me vil ta omsyn til kjønnsbalanse i utlysingane. Internasjonalisering. Samarbeidsavtalen om internasjonalisering av FoU mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandforsking er sentral. Prosjektleiaren, som er forskar og EU-rådgjevar, vil vera med i arbeidsgruppa. Det sikrar også koordinering med dei regionale EU-nettverka. Innovasjon Norge sin EU-rådgjevar for Hordaland og Sogn og Fjordane er også med i arbeidsgruppa. Vi har mål om fleire søknader til internasjonale FoU-program. I EU vert regionale strategiar og geografisk nærleik brukt som verkemiddel for å oppnå måla i forskings- og innovasjonspolitikken. Kommunikasjon Heile prosjektet er eit stort informasjons- og kommunikasjonsprosjekt. Arbeidsgruppa er sett saman av personar som har ansvar for å informera om kvar sine FoU-program. Det gjeld denne ordninga, Regionalt forskingsfond Vestlandet sine utlysingar, Forskingsrådet sine program, og EU sine program i Horizon I tillegg er det kompetansemeklarane si hovudoppgåve å informera og kommunisera med bedriftene om FoU-program og FoU-miljø. Strategien er å få til bransjeretta møteplassar for informasjon om FoU-programma, saman med dei respektive fylkesplanprogramma i verdiskapingsplanen for fylket (hovudaktivitet 7). Vidare vil me få til møteplassar med bedrifter frå fleire bransjar saman med vekstselskap i fylket (hovudaktivitet 8). Prosjektet vil i nytte fylkeskommunen sine nettsider og sosiale media for kommunikasjon. I tillegg vil det vera mykje aktuell informasjon på som skal nyttast som dynamisk styringsverkty i prosjektet. Berekraft: I Sogn og Fjordane har me mange typar berekraftutfordringar. Det kan vera berekraft knytt til økonomi kultur, miljø, etc.. I dette prosjektet har me ingen slike berekraftutfordringar. Det einaste kan vera litt utslepp knytt til reising. I arbeidet med rekruttering og mobilisering er sjølvsagt økonomiske berekraftmål viktig, men også berekraft knytt til miljø og kultur. Seinare, når prosjektet har ført til konkrete FoU-søknader, vil det i FoU-programma også vera krav til berekraft. Det blir omfattande å gå inn på berekraftmåla til dei ulike satsingsområda. Vi tek derfor med berekraftmåla i reiselivsplanen for fylket 2010 til 2015 som døme: Å redusera den lokale miljøbelastinga frå reiselivsnæringa i fylket Å redusera den globale miljøbelastinga frå reiselivsnæringa i fylket Å styrke den lokale eigenarten ved reiselivet i fylket Å styrke den lokale verdiskapinga (overrislingseffektar av reiselivet) Å styrke ressursgrunnlaget for den miljøbaserte reiselivsutviklinga Politikarane i fylket er svært opptekne av at FoU vert nytta i det grøne skiftet. RESULTAT / PRIORITERINGAR EVALUERINGAR Framdrift og læring i VRI4: : Sende ut dei dei fyrste ferdighandsama tilskotsbreva. Til Osland Settefisk og Huseby Hotelldrift. Me fekk søknadane den 23. mai. Trinna ein søknad skal gjennom er: Søkjar skriv søknad i Regionaløforvaltning (23.mai) PL lagar forslag til innstilling i eigen mal Arbeidsgruppa får forslaget til godkjenning, og kan kome med merknader, som må rettast opp, til alle er samde om innstillinga. Arbeidsgruppa si innstilling blir sendt til Forskingsrådet, som gjer vedtak om støtte eller avslag. PL lagar tilskotsbrev i e-sak Leiar godkjenner tilskotsbrevet PL sender tilskotsbrevet til søkjar (20. juni) Dei to fyrste søknadane tok 28 dagar. No er malane på plass, og me vonar at prosedyren går raskare neste gong.

9 : Ny versjon av modellen for trinnvis innovasjon på plass, som skil meir mellom system og teknologi, innleiande aktivitetar og FoU. Heile TRL-skalaen med i kronologisk rekkefølge. Grunnforsking sett som TRL0. Trinn A-D (FoU-startpakken) er ei "BRU", for å få bedrifta fram til FoU : AMJ adminstratortilgang til VRI Sogn og Fjordane si facebookside. Deling frå RUP Norge fungerar : Heile planen lagt inn i RUP Norge : 4 kompetansemeklarrollar innstilt : Fyrste møte i arbeidsgruppa. Hjå Innovasjon Norge fylkeshuset. Alle fire til stades. Sjå agenda og referat under aktivitetar. Kom ikkje gjennom heile agendaen : To søknader til FoU-startpakken : Fyrste utlysing på plass. Gjeld FoU-startpakken, FoU-prosjekt og forundersøkingar. På nettsida til fylkeskommunen og på Regionalforvaltning : Frist søknad kompetansemeklarar. Fekk inn søknader frå 3 tilbydarar. Segel, Njøs Næringsutviklin og Kunnskapsparken SF. Eitt tilbod kom inn for seint. Frå VRI1-3 har me lært fylgjande: Kompetansemekling har vore ein suksess frå siste del av VRI1. Det tek lang tid å utdanne meklarar og gjere ordninga kjend. Det kan ta lang tid å få mobilisert kritisk masse av små verksemder. Kontakt med bedrifter må ha rett «timing». Positiv røynsle med at meklarar med ulik kompetanse vitjar bedrifter saman. Nettverksmobilisering må vidareførast og forsterkast for å ta ut verdiskaping og kapitalisere på aktivitetar i mange bedrifter. Forprosjekt har vore ei vellukka første mobilisering til forsking for bedriftene etter føremålet. Innovasjon Norge har vore gode samarbeidspartnarar for å delfinansiere forprosjekt. Pengemangel til forprosjekt og andre verkemiddel kan fort bli ein flaskehals. Det har teke tid å forankra VRI godt hjå næringslivet. Ein strategi kan vere å jobbe meir målretta mot færre aktørar. Det er viktig å få fram gode døme på bedrifter som har hatt nytte av FoU for å mobilisere fleire til å nytte moglegheiter som ligg i samarbeid med forskarar. Vi må ta betre høgde for avstand i språket mellom akademia og næringsliv. Det er viktig å følgje opp etter dialogkonferansar for å unngå at prosessar stoppar opp. EU-prosjekt er krevjande å delta i både for bedrifter og forskingsmiljø. FoU-miljø i fylket har erfaring med EU-prosjekt. VRI har spela ei viktig rolle i studentmobiliseringa til bedriftsoppgåver, der VRI har verka strategisk for studentoppgåver på dei priorterte innsatsområda. Dei fire verkemidla som er nytta i VRI3, dialog, kompetansemekling, bedriftsprosjekt og mobilitet, har fungert etter hensikta. Eit verkemiddel i VRI vi burde utvikla meir er møta mellom bedrifter og forskarar. Vi bør få betre fram kva VRI er og kva VRI kan bidra med, som til dømes ordet «kompetansemekling». Vi bør tenke på tvers av næringar. PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR OG INFORMASJONSAKTIVITET ØKONOMI ANNA DELTAKING

10 Vi har etablert satsinga som eit prosjekt med prosjektansvarleg og prosjektleiar og ei arbeidsgruppe. I prosjektperioden vil me likevel operere meir som eit program med programmål og målstyring, enn eit typisk prosjekt, som skal levera eit resultat ved prosjektslutt. Arbeidsgruppa har oppgåver knytt til fleire aktivitetar. Stillingane som kompetansemeklarar skal lysast ut som oppdrag på å utføra kompetansemeklartenester, etter reglane for offentlege innkjøp. Kompetansemeklarane skal vera medlemer i arbeidsgruppa. Overordna ansvar Fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane / fylkespolitikarane Prosjektansvar Jan Heggheim, fylkesdirektør NKA, SF fylkeskommune Prosjektleiar Arne Monrad Johnsen, seniorrådgjevar FoU, SF fylkeskommune Arbeidsgruppe - medlem Dag Lothe, Forskingsrådet regionansvarleg / SF fylkeskommune engasjement Arbeidsgruppe - medlem NN, RFF Vestlandet, fylkesrepresentant Sogn og Fjordane Arbeidsgruppe - medlem Zuzana Nordeng, forskar/eu-rådgjevar, samarbeidsavtalen SFFK, HISF og VF, PL internasjonal del og med i Regionalt EU-nettverk Arbeidsgruppe - medlem Ingvild Håvardstun Kjørrefjord, IN Hordaland, Horizon 2020 for SF også Karianne Kojen Andersen, IN Hordaland, med for Ingvild frå 1. april Kompetansemeklarar NN, 1-4, er lyst ut. Tabellen viser mannskap og rollar i prosjektet. Suppleringar kan skje i prosjektperioden. Stillingane som kompetansemeklarar skal lysast ut. Kompetansemeklarane skal berre drive med aktivitetar og tenester som skal vere tilgjengelege for alle, og ikkje vera av konkurransevridande karakter i høve andre bedrifter. For å få til rådgjeving til bedrifter på ein lovleg måte, vil me lyse ut tilskota knytt til rekruttering til bedrifter, som bagatellmessig støtte. Utlysingane skal vera opne for alle bedrifter i satsingsområda, og kjende for alle. FORANKRING ANDRE REGIONALE STRATEGIAR Denne satsinga er forankra i Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane , som i dag er fylket sin regionale strategi for næringsutvikling. Sjå REGIONALE PARTNERSKAPEN Verdiskapingsplanen til Sogn og Fjordane er den regionale partnarskapen i Sogn og Fjordane sin plan. Den regionale partnarskapen er representert i dei ulike satsingsområda og dei regionale utviklingsprogramma. Programleiarane er aktive i hovudaktivitet 7. ANNA INNSATS Koordinering med andre verkemiddelaktørar er definerte som hovudaktivitet 6. Koordineringa vil skje gjennom møte og avtalar og fordelinga av ansvar og oppgåver. Dette vil også skje utanom sjølve prosjektet i stor grad. RFF-VESTLANDET Prosjektet er i sin heilskap retta inn mot det regionale forskingsfondet og andre FoU-program. Koordineringa er skildra i hovudaktivitet 6, men, RFF Vestlandet sin fylkesansvarlege vil også vera medlem av arbeidsgruppa og ha ansvar for å skaffe statistikk til delmål 2.