Fylkesrådet Møteinnkalling

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Sak 88/15 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 88/15 15/2388 Friluftslivets år markeringsarrangement i Glåmdal og på Hedmarken 89/15 15/349 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i /15 15/888 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken /15 15/2593 Prioritering av søknader om spillemidler Idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg 92/15 15/2094 Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar /15 15/2844 Driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap Hedmark, tilleggstilskudd 94/15 15/2641 Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen 95/15 15/3016 Regional medfinansiering By og regionprogrammet 96/15 15/2122 Høring - helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar /15 15/ gangs høring og prosess mot endelig godkjenning av regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og regional plan for de norske delene av vannregion Västerhavet

3 Sak 88/ / FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 Sak 88/15 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 88/15 Friluftslivets år markeringsarrangement i Glåmdal og på Hedmarken Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet foreslår følgende disponering av bevilgning satt av til Friluftslivets år 2015 (FÅ15): Inntil kr avsettes til markeringsarrangement på Finnskogen og Atlungstad. Utgiftene belastes Friluftslivets år 2015 som dermed er redusert til kr Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 88/15 Saksutredning Friluftslivets år markeringsarrangement i Glåmdal og på Hedmarken Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stortinget vedtok i august 2013 «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv». Som en del av denne strategien ble det besluttet at 2015 skal markeres som friluftslivets år. Det er tredje gangen det gjennomføres et friluftslivets år, og dette er en nasjonal satsing med aktiviteter gjennom hele året. Overordnet mål med FÅ15 er å: gi friluftsliv økt oppmerksomhet gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Hovedmålgrupper for året er barn, ungdom og barnefamilier. Små turer gir store opplevelser. I 2015 kommer nærmiljøet til å være et viktig satsingsområde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig, og aktivitetene skal gjenspeile dette. Spesielt vil helårsfriluftslivet bli vektlagt. Fritidsfiske og kulturminner vil også gis ekstra oppmerksomhet. Fylkesrådet vedtok i møte 15. desember å bevilge kr til oppfølging av FÅ2015. Kr er avsatt til å forsterke fylkeskommunens egen initierte friluftslivstiltak. Resterende kr ønskes brukt til fire markeringer av FÅ2015 rundt i fylket. I denne saken fremmes fordeling av midler til markeringsarrangement i Glåmdal -Finnskogen og Hedmarken - Atlungstad. Saksopplysninger fakta Markeringsarrangement på Atlungstad, 25. mai : Atlungstad brenneri ligger i nær tilknytning til ved Mjøsa, og både Ottestadstien og Mjøstråkk (sykkelrute) går gjennom området. Her vil det være fokus på nærfriluftsliv og vannaktiviteter. Markeringsarrangementet FÅ15 skjer i regi av Atlungstad Brenneri, Hamar og Hedmarken Turistforening (HHT) og Hedmark fylkeskommune. På Atlungstad er det planlagt et bilfritt arrangement hvor forskjellige lag og foreninger skal komme gående, syklende og til vanns. Under arrangement blir lagt opp til gamle uteleker samt at det blir mulighet for å få kjøpt seg mat. Hamar og Hedemarken turistforening skal gå «Stange rundt» fra torsdag 21. mai og avslutter sin vandring på Atlungstad 25. mai. Turstilagene i Stange samarbeider om tilretteleggingen. Det vil også være mulig å delta på deler av 5-dagers turen.

6 Sak 88/15 Pilegrimssenteret er kontaktet og de arrangerer en sykkeltur som går tur/retur Atlungstad fra Pilegrimssenteret. Hamar Roklubb kommer padlende/roende til arrangementet. Ottestad IL ser for seg et lavterskel turopplegg for familier fortrinnsvis på sykkel tur/retur Ottestad Atlungstad. For de aller minste legges det også opp til en kortere tur langs Ottestadstien f. eks fra HIAS. Syklistenes landsforbund avd. Hamar planlegger også lavterskel-turer i Friluftslivets år. Den 25. mai skal den tradisjonelle turen sammen med Vang historielag og Tor Karseth avholdes, og de vil sykle innom markeringen på Atlungstad. Historisk sti på Varaldskogen, 14. juni: Åpning av Finnskogrunden turstinett på Varaldskogen vil også bli et markeringsarrangement i Hedmark for FÅ15. Dette arrangementet foregår i regi av Finnskogen Turistforening. Riksantikvaren er med! Finnskogrunden er en av 10 historiske stier som Den norske turistforening (DNT) sentralt og Riksantikvaren vil sette fokus på i forbindelse med friluftslivets år. Finnskogen Turistforening som en av snaut 60 medlemsforeninger i DNT, sendte inn en søknad om å få en av disse stiene til Finnskogen, og fikk napp. Åpningen blir den offisielle åpningen for alle de historiske stiene landet rundt, og både riksantikvaren og DNT`s ledelse deltar. Samtidig markeres også friluftslivets år. Bakgrunn for valg av sti-prosjekt Det var mange muligheter blant nesten 1300 km blåmerket sti i området. Austmarka/Varaldskogen (det som kalles Vinger Finnskog) ble valgt som arena for markeringen. Bakgrunn for dette valget er: Runden (på ca. 50 km) er spekket med kulturminner, alt fra steinalderen, via skogfinsk innvandring og fram til i dag. Mye av registreringen er allerede gjort. Runden viser et tverrsnitt av Finnskogen både når det gjelder kultur og natur. Utgangspunktet er lett å nå. Austmarka sentrum har god bussforbindelse, det er butikk der, interessant bygdetun og bensinstasjon for de som kommer med bil. Varaldskogen er et eldorado for sportsfiskere med gode kultiverte fiskevann. Naturreservatet Särkilamp med tilstøtende reservat på svensk side er en opplevelse verdt, og i rekkevidde fra runden. Det er bra med overnattingsmuligheter flere steder på runden. Runden er innom både Finnskogleden og 7-Torprunden som er kjent for mange allerede. Det var kun behov for ca 4-5 km ny-merking av sti for å få til runden. Finnskogrunden er en flott mulighet til å gjøre Finnskogen, skogfinsk kultur, kulturlandskapet og naturen her bedre kjent over hele landet. Gjennomføring av rydding og merking Høsten 2013 ble det nedsatt en styringsgruppe på fire personer med ansvar for stimerkingsprosjektet.

7 Sak 88/15 Produksjon av skilt, infotavler m.m. til siste innsats før åpningsdagen 14. juni er igangsatt. I fjor sommer gjennomførte fire ungdommer og en arbeidsleder grovarbeidet med merking og klargjøring. Blant annet ble det snekret og lagt ut mange hundre meter klopper og bygget flere mindre bruer. Åpningsarrangementet 14.juni Programmet på åpningsdagen er i grove trekk slik: Offisiell åpning av Finnskogrunden med DNTs ledelse og riksantikvar Jørn Holme til stede. Videre går alle "skolevegen" mellom Lebiko og Varaldskog skole (ca. 4 km) i grupper. De som ikke kan gå får busstransport. Ved gamleskolen, som i dag utstillingslokale, er det anledning til å se på utstillingen som er der. Siste delen av programmet brukes til å sette fokus på kulturminner som er en vesentlig del av de historiske stiene. Ved skolen blir det også bespisning med mulighet til å smake på skogfinsk mat. Kostnader for markeringsarrangementet er beregnet til ca. kr I tillegg kommer andre aktiviteter som dekkes på følgende måte: Utgifter til kaffe m.m. på Lebiko dekkes av Statsskog. Guiding av grupper langs «Skolevegen» fra Lebiko til Varaldskog skole gjøres av styringsgruppas medlemmer supplert med 3-4 andre personer. Denne guidingen gjøres på dugnad. Teater i Glåmdal/Kongsvinger kommune bærer kostnadene med teatertablået som skal vises ved Varaldskog skole. Vurderinger Gjennom Plan for fysisk aktivitet i Hedmark er det vedtatt at fylkeskommunen skal videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket og satse på friluftsliv i nærmiljøet i det daglige. Friluftsliv har stor egenverdi for den enkelte, men er også viktig for samfunnet, spesielt for folkehelsen. Fylkesrådet ser det som viktig å legge til rette slik at terskelen for å drive friluftsliv, og få de gode naturopplevelsene, blir så lav som mulig. Tilrettelegging i nærmiljøet «fra døra» er nødvendig for å nå viktige målgrupper, og med dette forebygge uhelse og fremme god helse. I Norge har friluftsliv en lang tradisjon, det er en del av vår kulturarv som det er viktig å ta vare på. I denne sammenheng er innsatsen til frivillige organisasjoner særs viktig. Fylkesrådet er stolt over den verdiskapingen som frivillige friluftslivsorganisasjoner i Hedmark bidrar til. Markeringsarrangementene i anledning FÅ15 på Finnskogen og Atlungstad er gode eksempler på mangfoldet av friluftslivsaktiviteter for folk flest, og gjennomføres i et samarbeid mellom flere frivillige organisasjoner. Konklusjon Fylkesrådet setter av kr til markeringsarrangement av FÅ15 på Finnskogen og ved Atlungstad. Utgiftene belastes Friluftslivets år 2015 som dermed er redusert til kr

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/349-2 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 89/15 Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til kulturbygg prioriteres som følger: Prioritet Anlegg Kommune 1 Moelv Kulturhus Ringsaker 2 Hagatun forsamlingslokale Ringsaker 3 Tussevangen Grendehus Kongsvinger 4 Vestby samfunnshus Trysil 5 Oddheim Grendehus Trysil 6 Engerneset samfunnshus Trysil Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 89/15 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler til kulturarenaer i 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den fylkeskommunale fristen for å søke om tilskudd fra spillemidlene er 15. januar hvert år. Kommunene fastsetter sine egne søknadsfrister, da søknadene først skal til kommunene for kvalitetssikring og prioritering før de oversendes fylkeskommunen. Fylkeskommunen innførte i 2012 nye saksbehandlingsrutiner for tildeling av spillemidler, både til idrettsformål og til kulturbygg. I hovedtrekk innebærer de nye rutinene at fylkesrådet vedtar en prioritert rekkefølge for tildeling av spillemidler, mens selve tildelingen skjer administrativt, etter at fylkeskommunen har fått tildelingen fra kulturdepartementet i mai/juni. Fylkesrådet vedtok i 2013 fylkeskommunens nye retningslinjer for spillemiddeltilskudd til kulturarenaer (sak 156/13). Det er disse retningslinjene som ligger til grunn for årets søknadsbehandling. Saksopplysninger fakta Ved fjorårets behandling ble det fremmet 9 søknader om tilskudd til lokale og regionale kulturarenaer. Godkjent søknadssum var kr Hedmark fylke ble i fjor tildelt kr til kulturbygg. Fordelingssummen til fylkene er basert på innbyggertall og søknadsomfanget. Fylkeskommunen vil øke sin markedsføring av ordningen for å sikre flere gode søknader fremover. En første grovkartlegging har vist at Hedmark har over 300 store og små kulturarenaer som kan være berettiget til å søke på denne tilskuddsordningen. Behovet for oppgraderinger og tilpasning til universell utforming er langt større enn årets søkermengde tilsier. Søknader 2015 For 2015 mottok fylkeskommunen 11 søknader om tilskudd til kulturarenaer. Godkjent søknadssum er kr Godkjente søknader De seks godkjente søknadene er: Godkjent Godkjent Anleggsnr. Kommune Kulturarena Søker Søker om Søknadstype totalbudsjett søknadssum Kongsvinger Tussevangen Grendehus Tussevangen Vel Oppgradering, UU-tilpasning Fornyet Trysil Oddheim Grendehus Ungdomslaget Samhold Trysil Kjøkkenrehab. og toalettanlegg Ny Ringsaker Moelv Kulturhus Ringsaker kommune (Restsøknad) Gjentatt Ringsaker Hagatun forsamlingslokale Hagatun forsamlingslokale Tillegg Tilbygg/ombygging Trysil Vestby samfunnshus Vestby grendeutvalg Takskifte, UU-tilpasning Ny Trysil Engerneset samfunnshus Engerneset Vel Rehabilitering sal og gang Ny

10 Sak 89/15 Ikke-godkjente søknader Følgende tre søknader ble ikke godkjent på grunn av formelle feil og mangler: Kommune Anleggsnr. Kulturarena Søker Søker om Ringsaker Tingvang AL Tingvang Rehabilitering Samfunnshus kjøkken og takskifte Ringsaker Kulturhuset Samvirkelaget Elverum Jømnvang Folkets hus Jømnvang SA Søkers totalbudsjett Søkers søknadssum Avslagsgrunn Søknaden er i strid med retningslinjene. Ordningen gir ikke tilskudd til lokaler til kommersielle kulturformål. Innsendt arbeidsavtale tilfredsstiller ikke kravet om ikkekommersiell aktivitet. SIWU AS Kjøp av hus Søker tilfredsstiller ikke retningslinjenes krav om ikke-kommersiell organisasjon. Kulturarenaen tilfredsstiller ikke kravet om universell utforming, og er heller ikke planlagt å bli det. Rehabilitering Av nødvendige vedlegg spesifisert i retningslinjene mangler søknaden vedleggene: 1, 2, 3, 4 oppdatert kostnadsoverslag, 5 bekreftelse av egenkapital og 6. Søknaden kan derfor ikke vurderes. Søkerne er blitt gjort oppmerksom på søknadens mangler. Heller ikke innenfor en ny frist for å komplettere søknaden, har manglene blitt tilfredsstillende rettet opp. Fylkeskommunen gjennomfører møter med søkerne for å veilede videre i arbeidet med søknadene. Trukkede søknader To søkere trakk sin søknad underveis i søknadsbehandlingen: Kommune Anleggsnr. Kulturarena Søker Søker om Kongsvinger Kulturarena ANNO Kvinnemuseet Heis og MUSEUM AVD utstillingstilpasning Kongsvinger museum Søkers søknadssum Ringsaker Folkets Hus AS, Stavsjø Folkets Hus Stavsjø Kjøkken, gulv sal, UUtilpasning Vurderinger Følgende prinsipper legges til grunn for prioriteringen ved tildeling til kulturarenaer: Gjentatt søknad (for prosjekt som har fått deltilsagn året før) Tilleggssøknad (for prosjekt som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Kommunens prioriteringsliste Lengden på søknadens ventetid før tilsagn blir gitt Total søknadssum fra kommunen Geografiske / regionale hensyn Prioriteringslista ble lagt frem for en referansegruppe bestående av representanter fra Turnéorganisasjonen for Hedmark og Hedmark og Oppland Musikkråd. Representanten fra Teater Innlandet var forhindret fra å møte. Hedmark fylkeskommune ivaretok hensynet til universell utforming. Gruppa støttet opp under den fremlagte prioriteringslista.

11 Sak 89/15 Konklusjon Fylkesrådet vedtar den fremlagte prioriteringsrekkefølgen. Prioriteringen er foretatt på grunnlag av prinsippene for tildeling til kulturarenaer.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 90/15 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2015/2016 (2017) å gi følgende prosjekter et tilsagn på inntil: Nr Søker Tittel Region Tilsagn 1 Rodrigo V. Lisboa Street art Flere 90,000 2 Ingunn Kleppan Waterproof Flere 60,000 3 Morten Haug Ord som rocker Flere 50,000 4 Tynset kommune The big draw Nord-Østerdal 50,000 5 Tynset kommune Tag tool Nord-Østerdal 140,000 6 Widar Aspeli Fiks den greia Flere 20,000 7 Anno Museum Stangekvissen Hamarreg. 130,000 8 Stange kommune Kunst-refleks Hamarreg. 50,000 9 Erik Lukashagen Røtter Flere 50, Halvard Bjørkås Musikkdet.kokebok Flere 70, Karen Tømte Tormod Haugen Flere 60, Silje Eugenie Strand Øktner Hvordan ser vi verden Flere 50, Fryd scenekunst- og formidling Fred og frihet Hamarreg. 95, Stange kulturskole Frixos og Helle Flere 65,000 SUM 980,000

13 Sak 90/15 1. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2014/2015. Kr 920,576,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2015/2016, som dermed vil være brukt i sin helhet. 2. Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS der det i dag står et udisponert beløp på kr Vedlegg: - Oversikt søknader - Retningslinjer Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 90/15 Saksutredning Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får hvert år i juni tildelt spillemidler fra Kulturdepartementet til arbeidet med Den kulturelle skolesekken. For skoleåret 2014 / 2015 ble Hedmark fylkeskommune tildelt 8,473,445. Fylkeskommunen har ansvaret for å forvalte midlene i tråd med retningslinjene. Midlene fordeles mellom Turnéorganisasjon for Hedmark (TOH) og mellom prosjekter etter søknad, samt til kommunene i Hedmark etter en fastsatt fordelingsnøkkel gjort i samarbeid med fylkesmannen. Kommunene tildeles kr ,- av midlene og TOH kr De resterende midlene på kr ,- lyses ut og tildeles prosjekter. For de kunst- og kulturaktører som skal gjennomføre prosjekter i den kulturelle skolesekken for skoleåret 2015/2016 (17) er det viktig å få vite om de tildeles midler eller ikke før departementets tilsagnsbrev foreligger i juni. Saken legges derfor allerede nå fram til politisk behandling. Vedtaket som fylkesrådet fatter gjøres derfor under forutsetning av at departementets tilskudd til Hedmark fylkeskommune er på samme nivå som for skoleåret 2014/2015. Saksopplysninger fakta Det totale beløpet som skal fordeles til utviklingsprosjekter er kr ,-. Disse midlene retter seg mot søknader fra kunst- og kulturinstitusjoner, frie grupper, kunstnere, kulturskoler og kommuner i Hedmark. Prosjektmidlene ble lyst ut i fylkets aviser med søknadsfrist 15. februar. Det er kommet inn 27 søknader. Midlene skal fordeles til profesjonell produksjon og/eller formidling innenfor fagfeltene, scenekunst, litteratur, visuell kunst, musikk, samt kulturarv. Innholdet i kunst- og kulturtilbudene skal bidra til å realisere målene i DKS. Tiltaket skal ha regional karakter/overføringsverdi og gjennomføres i skoleåret (17) og komme elever i grunnskolen til gode. I følge retningslinjene skal prosjektene vurderes etter blant annet følgende kriterier: -Høy faglig / kunstnerisk kvalitet, samt nyskapende og nyorienterende -Kulturelt mangfold -Regional overføringsverdi -Møte mellom elev, kunstner og kunstuttrykk -intensjonsavtaler Søknadene er videre vurdert ut fra blant annet disse kriteriene: -Produksjonen/formidlingen kan ikke erstatte eksisterende tiltak. -Det gis ikke støtte til produksjons- eller formidlingsarbeid som inngår i skolens ordinære virksomhet. kr

15 Sak 90/15 I vurderingen av søknadene har personer med kunstfagligkompetanse deltatt. Vurderinger Fylkesrådet er tilfreds med å kunne støtte nye DKS-prosjekter som involverer lokale kunst- og kulturaktører i Hedmark og som retter seg mot elever i grunnskolen. Utvikling av nye tilbud er viktig for å kunne gi elevene i grunnskolen varierte og spennende kunst- og kulturopplevelser. Midlene som fordeles gjennom denne ordningen gjør at elevene i større grad kan delta aktivt i prosjekter. Dette bidrar til at elevene også gis praktiske ferdigheter og mulighet til å uttrykke seg kreativt innenfor ulike kunstsjangere. Fylkesrådet har ved fordelingen tatt hensyn til geografi slik at alle regionene i fylket har fått tildelt midler til prosjekter. I behandlingen er det også lagt vekt på at prosjektene skal ha en god og tydelig beskrevet produksjonsidé med en klar kunstnerisk profil, samt at det er proffesjonelle kunst- og kulturaktører som møter elevene. Fylkesrådet har videre vektlagt at de som tildeles midler skal være bosatt i fylket. Fylkesrådet har med denne innrettingen et ønske om å stimulere lokale og regionale kunst- og kulturmiljøer i Hedmark til å delta mer aktivt i arbeidet med kulturelle skolesekken. Fylkesrådet mener det er verdifullt å benytte disse aktørene fordi det vil gi elevene og skolene anledning til å bli bedre kjent med kulturarv og historie, samt de kunst- og kulturressursene som finnes lokalt og regionalt. Bruk av lokale ressurser vil samtidig kunne gi kunstnere og kulturaktører arbeidsoppdrag. Det er i mange tilfeller avgjørende for at kunstnere skal bli værende i Hedmark. Et samarbeid mellom skole og kulturaktører vil kunne skape positive ringvirkninger og stimulere til nye prosjekter og et mer levende lokalsamfunn. Å skape attraktive og levende lokalsamfunn gjennom blant annet kultursamarbeid mellom skole og kunst- og kulturaktører er et viktig bidrag i arbeidet med å øke innbyggertallet i Hedmark. Kunst- og kulturformidlingsinstitusjonene som mottar store driftstilskudd fra fylkeskommunen kan også søke støtte fra DKS-ordningen. I tilfeller hvor de innstilles til støtte dreier det seg om prosjekter rettet mot barn og unge og som vurderes for å være nyskapende og vurderes i tillegg til ikke å være en del av institusjonenes ordinære formidlingsvirksomhet. Prosjektene som tildeles midler er også ofte et samarbeid med eksterne aktører for eksempel andre kunstnere, kommuner og skoler. Konklusjon Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2015/2016 (2017) å gi støtte til følgende prosjekter: Nr Søker Tittel Region Tilsagn 1 Rodrigo V. Lisboa Street art Flere 90,000 2 Ingunn Kleppan Waterproof Flere 60,000 3 Morten Haug Ord som rocker Flere 50,000 4 Tynset kommune The big draw Nord-Østerdal 50,000

16 Sak 90/15 5 Tynset kommune Tag tool Nord-Østerdal 140,000 6 Widar Aspeli Fiks den greia Flere 20,000 7 Anno Museum Stangekvissen Hamarreg. 130,000 8 Stange kommune Kunst-refleks Hamarreg. 50,000 9 Erik Lukashagen Røtter Flere 50, Halvard Bjørkås Musikkdet.kokebok Flere 70, Karen Tømte Tormod Haugen Flere 60, Silje Eugenie Strand Øktner Hvordan ser vi verden Flere 50, Fryd scenekunst- og formidling Fred og frihet Hamarreg. 95, Stange kulturskole Frixos og Helle Flere 65,000 SUM 980,000 Fylkesrådet forutsetter at fylkeskommunen mottar statlige midler til Den kulturelle skolesekken på samme nivå som for skoleåret 2014/2015. Dersom tildelingen skulle bli redusert, vil avvik bli belastet post , Utviklingsmidler DKS, udisponert beløp der det i dag står et beløp på kr

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 91/15 Prioritering av søknader om spillemidler Idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Spillemidler til nærmiljøanlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritet Tolga Tolga sentrum Tursti langs Glåma Tolga kommune 1 Hamar Prestrud skole grusbane Hamar kommune 2 Rendalen Berger Nærmiljøanlegg Rendalen kommune 3 Ringsaker Hempa skole, skateanlegg Ringsaker kommune 4 Stange Espa skole og barnehage, hinderløype Stange kommune 5 Stange Bergsjøen frilufts- og aktivitetsområde Espa Vel 6 Hamar Ankerskogen lysløype Hamar kommune 7 Os Hummelfjell sprintkart Os IL o-gruppa 8 Trysil Østby lysløype Østby Idrettslag 9 Sør-Odal Tronsbu o-kart Odal OL 10 Nord-Odal Korsholen nærmiljøanlegg Bruvoll Ballklubb og 11 kunstgressbane Vel Løten Løten sentrum og tettsteder HHT,Løten krets 12 nærmiljøkart Elverum Sørskogbygda skole nærmiljøkart Elverum kommune 13 Stange Bergsjøen frilufts og aktivitetsområde Espa Vel 14 Stange Bergsjøen frilufts- og aktivitetsområde Espa Vel 15 Elverum Hanstad skole - Naturklatrejungel Elverum kommune 16 Hamar Prestrud aktivitetspark Storhamar fotball 17 Os Dalsbygda skole skipark hoppbakke Os kommune 18 Tolga Morabben idrettsanlegg, Vingelen IL 19

18 Sak 91/15 skiskytteranlegg Hamar Koigen beachhåndballbane 1 Hamar kommune 20 Elverum Sørskogbygda skole ballflater Sørskogbygda IL 21 Hamar Vestre torg buldrevegg Hamar kommune 22 Elverum Sørskogbygda stadion, ball-/asfaltbane Sørskogbygda IL 23 Ringsaker Kirkekretsen Klatremiljøanlegg Kirkekretsen skole 24 Os Rabblia-gruvåsen Nansen IL 25 Elverum Lisjøen badeplass sandvoleyballbane Sørskogbygda Vel 26 Rendalen Midtskogen turstinett - gangbru Midtskogen vel 27 Hamar Koigen beachhåndballbane 2 Hamar kommune 28

19 Sak 91/15 2. Spillemidler til ordinære anlegg prioriteres som følger: Kommune Anlegg Søker Prioritering Hamar Ankerskogen svømmehall, 50m Hamar kommune 1 Kongsvinger Kongsvinger svømmehall Kongsvinger kommune 2 Os Os flerbrukshall Os kommune 3 Tynset Tilleggssøkn Savalen skiarena, varmebu Savalen Skiarena A/S 4 Folldal Tilleggssøkn Stormoegga skiarena/klubbhus Folldal IF 5 Folldal Tilleggssøknad Stormoegga skiarena snøprod Folldal IF 6 Folldal Tilleggssøkn Stormoegga skiarena garderobe Folldal IF 7 Elverum PCB Sørskogbygda lysløype Sørskogbygda IL 8 Ringsaker PCB Åsmarka stadion, lysløype Åsmarka IL 9 Ringsaker PCB Ring lysløype Ring IL 10 Tolga PCB Morabben idrettsanlegg lysløype Vingelen IL 11 Tynset PCB Yset lysløype Kvikne IL 12 Tynset PCB Ulset lysløype Kvikne IL 13 Elverum PCB Bergeknappen lysløype Bergheim IL (H) 14 Ringsaker PCB Næroset lysløype Næroset IL 15 Ringsaker PCB Mesnali lysløype Mesnali Skilag 16 Ringsaker UU Sjusjøen Langrennsarena, Tursti Sjusjøen Idrettsanlegg AL 17 Åsnes UU Myrmoen turveg Åsnes kommune 18 Åmot Renabakken - W-62 Rena IL 19 Tolga Tolga hopp- og skilekanlegg,lys Tolga kommune 20 Ringsaker Brøttum barne/ungd.skole, flerbrukshall Ringsaker kommune 21 Elverum Terningen Arena Friidrett Elverum kommune 22 Åmot Renabakken - lys Rena IL 23 Åmot Åmot Eng idrettspark - garderobeanlegg Rena IL 24 Ringsaker Bygrustaket Speedwaybane, sikringsvant Mjøsa speedwayklubb 25 Stange Hamar O-klubb, Bergsjøen O-kart Hamar OK 26 Våler Våler skytebane 200m Våler Skytterlag 27 Nord-Odal Slettholen motorcrossbane - klubbhus Nord-Odal MX-klubb 28 Trysil Nybergsund skytterhus Trysil Skytterlag 29 Stange Stange Sportsklubb kunstgras 7-erbane Stange Sportsklubb 30 Stange Vallset il kunstgras 7-erbane Vallset IL 31 Nord-Odal Slettholen motorcrossbane Nord-Odal MX-klubb 32 Hamar Stenfjellhytta Hamar og H Turistforening 33 Elverum Ole Reistad senter - administrasjonsbygg Norges Luftsportsforbund 34 Stange Stange stadion kunstgrasbane hovedbane Stange Sportsklubb 35 Elverum Nordvang forsamlingshus - 10 meter luft Hernes Salongskytterlag 36 Os Dalsbygda miniatyrskytebane Dalsbygda Skytterlag 37 Våler Våler stadion 1 Vaaler IF 38 Hamar Vang langrennsenter Konkurransetrase Vang Skiløperforening 39 Hamar Prestrud kunstgressbane 3 Storhamar fotball 40 Stange Brynsåsen sør, orienteringskart Vallset/Stange OL 41 Hamar Briskeby kunstgressbane Briskeby gressbane 42

20 Sak 91/15 3. Søknader oppført i vedlegg 1 «komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 2 «komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes for Søknader oppført i vedlegg 3 «ikke komplette søknader - nærmiljøanlegg» godkjennes ikke for Søknader oppført i vedlegg 4 «ikke komplette søknader - ordinære anlegg» godkjennes ikke for Vedlegg: - vedlegg 1 «komplette søknader - nærmiljøanlegg» - vedlegg 2 «komplette søknader - ordinære anlegg» - vedlegg 3 «ikke komplette søknader - nærmiljøanlegg» - vedlegg 4 «ikke komplette søknader - ordinære anlegg» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Sak 91/15 Saksutredning Prioritering av søknader om spillemidler Idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fristen for å søke om tilskudd fra spillemidlene er 15. januar hvert år til fylkeskommunen. Kommunene fastsetter sine egne søknadsfrister da søknadene først skal til kommunene for kvalitetssikring og prioritering, før de oversendes fylkeskommunen. Innen 1. mai hvert år skal fylkeskommunen få beskjed om rammetilskuddet fra Kulturdepartementet (KUD), og innen 1. juli skal midlene være fordelt og søkere være underrettet. Saksopplysninger fakta Tildelingene til fylkene skjer etter følgende kriterier: 50 % beregnes ut i fra godkjent søknadssum 25 % beregnes ut i fra fylkets anleggsdekning og 25 % beregnes ut i fra andel barn og unge Hedmark fylkeskommune fordeler spillemidler i to forskjellige kategorier til idrettsanlegg: 1. Nærmiljøanlegg (maks tilskudd kr ) 2. Ordinære anlegg (inkl. rehabilitering) Fylkeskommunene mottar en pott med midler og bestemmer selv fordelingen til nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Gjennomsnittlig ventetid for spillemidler til nærmiljøanlegg i Hedmark er ett til to år. For ordinære anlegg er det fire til seks år. Saksbehandlingsrutinene er som følger: Fylkesrådet vedtar en prioritert rekkefølge for tildeling av spillemidler Tildelingen skjer administrativt etter at fylkeskommunen har fått tildelingen fra kulturdepartementet i slutten av april. Målet med dette er at søker skal få svar på sin søknad tidlig om våren, noe som har betydning for lengden på byggesesongen. Ved fjorårets behandling (2014) ble det fremmet i alt 128 godkjente søknader med samlet godkjent søknadssum på kr Hedmark fikk ved den sentrale fordelingen tildelt kr Inkludert rentemidler og inndratte midler ble det fordelt kr til nærmiljøanlegg og kr til ordinære anlegg. Antall ikke godkjente søknader var 28, en andel på 18 %.

22 Sak 91/15 I år er det mottatt 136 søknader som er komplette, og samlet søknadssum for disse er på kr Det er en økning både i antall komplette søknader og søknadssum. Det er 22 søknader som vurderes som ikke er komplette og det er en andel på 14 %. Søkerne er gitt mulighet til å ettersende vedlegg.

23 Sak 91/15 Vurderinger Forslag til prioritering av årets midler er diskutert i møte med Hedmark idrettskrets, Det frivillige skyttervesen og Forum for natur og friluftsliv, den 24. mars. Konklusjonen fra dette møtet gjenspeiles i forslaget til vedtak. Forslaget er i tråd med Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Selve prioriteringen gjøres etter følgende kriterier: Gjentatt søknad (fått deltilskudd i fjor) Tilleggssøknad (anlegg som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Utskifting av PCB-holdige lys, miljøperspektivet (satsing i 3 år tom 2015) Universelt utformede friluftslivsanlegg (ut i fra statens satsing på ett UU-anlegg i hver kommune innen 2025) Kommunens prioritering Hvor mange år det er søkt Anlegg som er viktig for flere kommuner Total søknadssum fra kommunen Tidligere tildelinger til kommunen Framtidige behov/søknader vurderes for å unngå lenger ventetid i enkelte kommuner Geografisk fordeling Forholdet dyre anlegg billige anlegg Privat eller offentlig utbygger

24 Sak 91/15 Dette året er utskifting av PCB-holdige lys prioritert foran universelt utformede friluftslivsanlegg, fordi det er siste året med denne satsingen. I praksis vil det ikke få noen betydning, da begge kategorier vil få innvilget tilskudd uansett. Tilskuddene øker også for 2015, da tippenøkkelen økes ytterligere fra 56 % til 64 %. Det betyr at prioriteringslistene er satt opp med noe høyere tildeling enn for Ved tildeling vil også kr i rentemidler, kr i inndratte midler, kr i tilbakebetalte midler og kr i udisponerte midler benyttes. I Plan for fysisk aktivitet er anlegg for lavterskel fysisk aktivitet rettet mot barn, unge og inaktive (nærmiljøanlegg) prioritert. I 2014 ble ca. 50 % av de komplette søknadene innvilget tilskudd, til sammen kr Om man legger seg på samme nivå i år, vil det bare gi en tildeling på kr Både grunnet høyere tilskudd fra spillemidlene og egne fondsmidler, foreslås det at 100 % av komplette nærmiljøsøknader innvilges tilskudd i år. Prioriteringslistene er satt opp med en liste for nærmiljøanlegg og en liste for ordinære anlegg (nye anlegg og rehabilitering). Alle de prioriterte nærmiljøanleggene vil få tildeling for tilsammen kr Sannsynligvis vil også alle de prioriterte ordinære anleggene få tildeling. Fem anlegg kan få deltilsagn grunnet stor søknadssum. Konklusjon Det settes opp prioriteringslister for nærmiljøanlegg (28 prioriterte anlegg) og for ordinære anlegg (42 prioriterte anlegg). Fylkesrådet skal formelt vedta hvilke søknader som er godkjente for 2015 og hvilke som ikke er godkjente.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Ingrid Lundvall SAK 92/15 Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar ut i fra mandatet gitt fra formannskapet i Hamar kommune, og målsettingene for næringsplanen. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært tydeliggjort noe bedre hvordan målene fra inneværende plan skal videreføres i den reviderte versjonen. Fylkesrådet ser videre at det regionale perspektivet i høringsforslaget kunne vært mer helhetlig behandlet, med tanke på at Hamar kommune er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og en del av Mjøsbyregionen og Østlandet. Hamar kommune har et integrert næringssamarbeid gjennom Hamarregionen Utvikling (HrU), men har allikevel valgt å gjennomføre en egen prosess på næringsplanen. Hvorfor dette er valgt og hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene kunne gjerne vært presentert i høringsforslaget. Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. HrU vil få en sentral rolle for iverksetting. Det vil da være viktig at man i handlingsdelen etablerer nødvendige samarbeidskonstellasjoner med fagavdelingene i kommunen og de andre kommunene i Hamarregionen, i tillegg til med kunnskapsaktører og næringslivet i og utenfor Hamarregionen. Fylkesrådet ser at opplegget for gjennomføring vil være avhengig av at kommunen stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak, og at HrU gjøres i stand til å gjennomføre dette arbeidet. Fylkesrådet har også enkelte innspill til satsingsområdene (pilarene) og foreslåtte tiltak i planforslaget.

26 Sak 92/15 Fylkesrådet foreslår følgende formulering i pilar 4, Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum, tiltak a) Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMAT-planen. Fortetting i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet. Fylkesrådet foreslår følgende tillegg til tiltakene i pilar 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer: Hamar kommune vil bidra til å bygge opp under den eksisterende næringsklyngen som er etablert gjennom Arena Heidner, og deres målsetting om å bli Norwegian Center of Expertise. Arena Heidner og bio-klyngen bør nevnes som samarbeidspartnere i de andre tiltakene i pilaren. Fylkesrådet har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med En næringsplan for en av de største næringslivskommunene i Hedmark bør være med å bygge opp om dette. I den anledning bør man revurdere formuleringen i teksten om Forskningsrådets virkemidler som «et tilbud for de få». Kommunen kan med fordel også inkludere Regionale forskningsfond Innlandet i presentasjonen av virkemiddelapparatet. Vedlegg: - Høringsutkast - Strategisk næringsplan for Hamar ØF notat 18/ Kunnskapsgrunnlag for strategisk næringsplan for Hamar Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 92/15 Saksutredning Høringsuttalelse - Strategisk næringsplan for Hamar Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar Til grunn for høringsuttalelsen ligger en vurdering av innhold, regionalt perspektiv og tiltak sett opp mot rammene og mandatet for planarbeidet. Opplegg for gjennomføring er også vurdert. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært arbeidet mer med sammenhengen mellom mål og tiltak i planforslaget. Høringsforslaget er også svært informasjonsrikt. Hamar kommune kan med fordel vurdere om deler av teksten hører bedre hjemme i kommende revidering av kommuneplan. Fylkesrådet ser også at opplegget for gjennomføring vil være svært avhengig av en konkret handlingsdel, gode samarbeidskonstellasjoner og at Hamar kommune stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak. Fylkesrådet har også en del enkeltinnspill til satsingsområdene i planen. Innledning og bakgrunn Hamar kommune har sendt forslag til revidert Strategisk Næringsplan for Hamar på høring i perioden 9.mars-19.april Planen er en revidering av Strategisk næringsplan fra Arbeidet er forankret i Hamar kommunes kommuneplan og kommunens planstrategi. Til planprosessen har Østlandsforskning levert et notat som utgjør en del av kunnskapsgrunnlaget for næringsplanen (vedlegg 2). Her beskrives det en rekke hovedtrekk. Komité for næring og kultur har hatt ansvaret for å utarbeide forslaget til revidert næringsplan. Det har vært høringsrunde tidligere i arbeidet i forbindelse med behandlingen av planprogram for planen. Revidert strategisk næringsplan skal etter planen behandles i kommunestyret innen juni I saken skisseres først rammene for planarbeidet. Deretter vurderes innholdet i planforslaget. Saksopplysninger fakta Strategisk næringsplan for Hamar (SNP2) bygger på første versjon av Strategisk Næringsplan for Hamar og Stange, vedtatt i Planen er en temaplan som bygger på Kommuneplanen og dens visjon: Hamar sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Gjeldende næringsplan ( ), heretter kalt SNP2, hadde følgende hovedmål: Hamar skal fremstå som en næringsvennlig kommune og fremme etablering og utvikling av bedrifter. Hamar

28 Sak 92/15 skal sikre nødvendig infrastruktur for næringslivet. Befolkningsvekst 1 % pr. år i planperioden dvs. ca innbyggere i nåværende Hamar i I forslaget til reviderte næringsplan har Hamar kommune som visjon «å være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet». Hamar kommune har som mål å øke innbyggertallet, antallet arbeidsplasser og antall boliger i kommunen. Hovedmålene fra SNP2 foreslås videreført, men man har valgt å legge seg opp mot Kommuneplanens mål om 1 til 1,5 prosent befolkningsvekst. Mandat for planen: I følge høringsutkastets innledning (side 5-6) har formannskapet i Hamar kommune spesielt bedt om at man i revideringen oppdaterer faktagrunnlag for næringsplanen og at «gjennomføringsplanen i næringsplanen skulle ajourføres og forenkles». I mandatet fremkommer det at planarbeidet skal ha fokus på følgende temaer: «Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot Kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet. Revidere Strategisk næringsplan og avklare hva som skal videreføres. I dette arbeidet må komiteen vurdere måloppnåelsen ift. historikken med 7 pilarer, utvidet til 9 pilarer i forrige evaluering og revisjon. Fremtidig næringspolitikk for Hamar Mål, tiltak og virkemidler. Komiteen skal i planarbeidet ha dialog og medvirkning med næringslivet. Satsingsområder: Planen er strukturert gjennom åtte satsingsområder (pilarer). Målsettingene fra forrige som forrige strategiske næringsplan er også presentert. De åtte satsingsområdene er: 1: Økt befolknings- og næringslivsvekst gjennom utflytting fra(som et alternativ til) Osloområdet 2: Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen 3: Utvikling som innlandshovedstad og regionsenter 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer, herunder landbruk og landbruksrelatert næring 6: Videreutvikle Hamar som utdanningssenter og studentby 7: Utvikling av en dynamisk og utadrettet kommune 8: Kultur Hver av pilarene skal vurderes ut i fra målene fra den inneværende næringsplanen. Det reflekteres over utviklingen fra 2011 frem til i dag, samt at pilaren sees i et lokalt og regionalt perspektiv. Til slutt skisseres viktige tiltak. (side 8). Plan for gjennomføring: Planen går ikke på detaljnivå i beskrivelsen av tiltak. Økonomiske konsekvenser av planen forutsettes konkretisert og vedtatt i forbindelse med den årlige rulleringen av Handlings- og økonomiplanen. Rådmannen, ved leder for politikk og samfunnsutvikling, har det overordnede administrative

29 Sak 92/15 ansvaret for oppfølging av Strategisk næringsplan. I praksis vil Hamarregionen Utvikling kommunens næringssjef ha mye av det operative og driftsmessige ansvaret for iverksetting av planen. Kommunestyret ber rådmannen fremme en statusrapport for handlingsdelen av Strategisk næringsplan midt i kommende kommunevalgperiode, det vil si i løpet av Den skal ta hensyn til en revidert kommuneplan, en avklaring av hvor jernbanetraseen gjennom Hamar skal gå og avklaring av en evt. kommunesammenslåing. Regionalt perspektiv: Komiteen som har utarbeidet planforslaget ønsker å vektlegge betydningen av Hamar som del av en større region; Hamarregionen, med kommunene Ringsaker, Stange og Løten som er rundt oss. «Hamar skal selv sørge for å være en aktiv tilrettelegger og samarbeidspartner for næringslivet, men det er også viktig at infrastrukturen og kompetansen i hele regionen blir utnyttet best mulig». Vurderinger Vi viser her til mandatet fra formannskapet for revideringen av den strategiske næringsplanen og de punkter man i revideringen skal ha spesielt fokus på. Dette er gjengitt innledningsvis i saken. Vi viser også til hovedmål for næringsplanen. Vi har vurdert hvorvidt man gjennom høringsforslaget har gjennomført bestillingen fra formannskapet. Det regionale perspektivet i planen og de ulike tiltakene og pilarene er deretter også vurdert. Planen opp mot mandat og bestilling Status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot 2025 Formannskapet har lagt til grunn for revideringen at man peker på status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor næringsutviklingen i Hamar og Hamarregionen fram mot Østlandsforskning har beskrevet utviklingstrekk for regionen som et innspill til kunnskapsgrunnlaget for næringsplanen (vedlegg 2). Vi gjengir her noen utdrag fra notatet: «Hamar er underrepresentert i alle aldersgrupper fram til års gruppen sammenlignet med landet. [ ]Det forventes knapphet på arbeidskraft fremover på grunn av eldrebølgen. Vi vet også at etterspørselen etter kompetent arbeidskraft vil øke. Rekrutteringsmuligheter vil derfor kunne bli en langt viktigere lokaliseringsfaktor for næringslivet.» «Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. [ ] Bildet i Hamarregionen stemmer overens med den nasjonale trenden. Hadde det ikke vært for innvandring ville befolkningsantallet ha gått ned de siste årene.» «[..] mange arbeidsplasser innen personrettet tjenesteyting står i en nær sammenheng med kommunenes innbyggertall. Befolkningsvekst vil dermed skape lokale arbeidsplasser i slike bransjer, først og fremst innenfor bygg og anlegg, varehandel, underholdning/fritid/service, barnehager og skoler (befolkningsdrevet næringsutvikling).»

30 Sak 92/15 «I de næringene som har tilbakegang i landet for øvrig som varehandel og transport og lagring er tilbakegangen sterkere i Hamarregionen.» «Innen industrien og jordbruk er tilbakegangen mindre enn på landsbasis og innen finansiering og forsikring er det derimot vekst i Hamarregionen.» «Innen private næringer som informasjon og kommunikasjon og teknisk tjenesteyting er sysselsettingsveksten større i Hamarregionen enn ellers i landet.» «[ ]det er innen offentlig sektor, som helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon, hvor veksten er størst i forhold til landsgjennomsnittet. Hamarregionen har nettoinnpendling i bransjene finansiering og forsikring og offentlig administrasjon.» Fylkesrådet mener at dette er utviklingstrekk som kunne vært gitt ytterligere behandling og oppfølging i forslaget til revidert næringsplan. Noen spørsmål som savnes behandlet er: - Hvordan vil kommunen jobbe med å rekruttere personer i aldersgruppen 24-40? - Hvordan vil man jobbe for å skape flere arbeidsplasser til unge under 34 og til innvandrere til regionen? - Hvordan kan kommunen gjennom næringsutvikling jobbe for å møte eldrebølgen? - Hvilken betydning vil de skisserte ulike utviklingstrendene i næringslivet ha å si for kommunen og regionen? Revidere Strategisk næringsplan og avklare hva som skal videreføres. I dette arbeidet må komiteen vurdere måloppnåelsen ift. historikken med 7 pilarer, utvidet til 9 pilarer i forrige evaluering og revisjon. I høringsutkastet kan vi ikke se at det er gjort tilstrekkelig vurdering av måloppnåelse fra forrige planarbeid. Man har riktignok gjengitt målsettingene fra den inneværende næringsplanen, men det er ikke sagt noe om videreføring av disse. Det savnes også en tydeligere sammenheng mellom de valgte tiltakene og målene. Den reviderte planen bør inneholde en vurdering av hva man har bundet seg til gjennom inneværende næringsplan som man ikke vil jobbe med videre og hvorfor. Kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet Formannskapet har lagt til grunn for revideringen skal man beskrive kommunens organisering og samarbeidspartnere i næringsutviklingen og i virkemiddelapparatet. I mandatet fra formannskapet leser vi at formannskapet ønsket at det skal fokuseres på gjennomføring av næringsplanen og det skal skisseres et opplegg for dette. Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. De ulike tiltakene skisserer noen aktuelle samarbeidspartnere, men det kommer ikke frem konkret hvordan operatører som HrU, Hamarregionen Reiseliv (HaRR) og Landbrukskontoret m.fl. skal jobbe ut i fra den strategiske næringsplanen og hvordan de skal samarbeide med andre relevante aktører. Hamar kommune har et godt oppdatert planverk, med langt mer konsistens enn mange andre kommuner. Dette gir god gjenkjennelse i plandokumentene, men det kan også gi en del gjentakelser i de ulike planene. Vi ser at planen har mange overordnede samfunnsmål, dette gir

31 Sak 92/15 god sammenheng med øvrig planverk, men gir også klart uttrykk for at det mer er kommunens plan enn «næringslivets plan». Fremtidig næringspolitikk for Hamar Mål, tiltak og virkemidler. Mål om befolkningsvekst: Næringsplanen kunne med fordel sagt noe om hvilke framskrivninger som er gjort for befolkningsutviklingen i Hamarregionen. Altså, hva som er begrunnelsen for mål om 1 til 1,5 prosent befolkningsvekst. Hva vil være konsekvensen dersom en ikke får til en ønsket økning i innbyggertallet? I høringsutkastet er det på dette punkt vist til økonomiplanprosessen, og til at HrU skal ha det operative og driftsmessige arbeidet med å følge opp næringsplanen. Det fremkommer også at de ressursmessige oppfølgingene av tiltakene i næringsplanen vil bli vurdert i forbindelse med økonomiplan. Gitt at HrU skal iverksette og gjennomføre tiltak i tråd med næringsplanen, må kommunen sørge for at operatøren har tilstrekkelig midler til å gjøre dette. Komiteen skal i planarbeidet ha dialog og medvirkning med næringslivet Hamar kommunen skrev i planprogrammet til næringsplanen at man ville ha dialog med nabokommuner, næringslivet og aktører innenfor virkemiddelapparatet. Hvordan har det vært lagt til rette for dialog med disse? Hva som er kommet ut av dialog og medvirkning med næringslivet, og hvem disse er fremkommer ikke i vedlegg eller i plandokumentet. Fylkesrådet savner en oversikt over innkomne innspill og oversikt over aktører involvert i prosessen. Høringsforslaget til revidert Strategisk næringsplan gir, slik fylkesrådet ser det, inntrykk av i stor grad å være «utredningsbasert», og ikke et resultat av en større medvirkningsprosess med næringslivet og kunnskapsaktører som en del andre kommuner gjør i sine næringsplaner. Det regionale perspektivet i næringsplanen Det regionale perspektivet kunne vært mer gjennomgående behandlet og helhetlig ivaretatt. Det brukes ofte henvisninger til Hamarregionen i dokumentet. Utvikling av Hamar som innlandshovedstad og regionsenter er også en egen pilar i planen. Videre understrekes det at næringslivet ikke forholder seg til kommunegrenser. «Hamarregionen med sine fire kommuner er en ABS3-region; en region med felles arbeidsmarked, felles boligmarked, felles utdanningsinstitusjoner og felles servicefunksjoner og -institusjoner». I dokumentet fremheves ambisjonene som Regionrådet for Hamarregionens har for regionens arbeid med næringsutvikling. Her er en prioritering å se på behovet for utarbeiding av regional næringsplan (23). Etter fylkesrådets mening vil det vært naturlig at kommunene i Hamarregionen utarbeider næringsstrategier i fellesskap med et sterkt signal til næringslivet i regionen. Til tross for dette og det integrerte næringssamarbeidet tre av kommunene i regionen har gjennom HrU, har en valgt å gjennomføre en egen prosess på SNP. Hvorfor dette gjøres, er lite omtalt i planen. Hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene fremkommer heller ikke. Betyr dette at HrU skal ha fire ulike næringsstrategier/planer til grunn for sitt arbeid? Det vises også her til at Hamar kommune er deltager i en rekke prosjekter hvor HrU har prosjektledelsen, og hvor Hamarregionen er plassert i et større regionalt perspektiv. Dette gjelder prosjektinitiativ som: Regional samhandling Nord

32 Sak 92/15 Kommunikasjonsplattformen Byregionprogrammet Bolyst I det nasjonale utviklingsprogrammet for byregioner er målgruppen bykommuner og deres omlandskommuner, med vekt på funksjonelle regioner det vil si felles bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det innebærer blant annet å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i regionen, og utvelging av tema/samfunnsområde det ønskes å jobbe videre med. I en neste fase skal deltakerregionene utarbeide konkrete strategier og gjennomføre tiltak som må forankres i kommunenes ordinære planer. Hamar kommune og Hamarregionen er også del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion sammen med byer som Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Moelv og Brumunddal. Potensialet ved å samarbeide med de andre Mjøsbyene og resten av fylket om tilrettelegging for næringsutvikling kunne vært utdypet i næringsplanen. Gjennomgang av satsingsområdene i planen (pilarene) Pilar 2: Hurtigere kommunikasjoner til og fra hovedstadsområdet og Gardermoen a) Kommunen må ta politisk ansvar for å oppnå en flertallsløsning for jernbanens trasévalg gjennom Hamar, slik at Hamar 2024 sikres gjennomført til planlagt tid. Her vil vi understreke at selv om kommunen er planmyndighet i spørsmålet om trasévalg gjennom Hamar, har beslutningen også store regionale konsekvenser. Vi viser også her til at utbygging av jernbanen vil virke positivt for koblingen mellom Hamar og Lillehammer. Lillehammer bør inkluderes i beskrivelsen under Regionalt perspektiv. Pilar 4: Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum Vedr. tiltak s. 21: a) Skal Hamar bysentrum fortsette å vokse, må vi i plansammenheng tillate flere etasjer i høyden og ytterligere fortetting. Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMATplanen. Dette gir et litt feil bilde av hva SMAT-planen faktisk sier, og hva Hamar selv har av bestemmelser i sin kommuneplan. Vi vil derfor foreslå følgende formulering: a) Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMAT-planen. Fortetting i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet. Dette er i henhold til bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, og skal legges til grunn ved utforming av bebyggelse, offentlige byrom og gater og omgivelsene for øvrig. Hamar bysentrum skal bygges innenfra og utover, slik at bystruktur og byliv ikke brytes av «hull» i bylivet. Det er viktig at fortettingen skjer ved at bystrukturen kompletteres og forsterkes, og at man unngår at det skapes «brudd» i bystrukturen gjennom mistilpasset bebyggelse. Gode helhetlige kvaliteter i byområdene er avgjørende for en attraktiv utvikling av byen på lang sikt.

33 Sak 92/15 Pilar 5: Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer, herunder landbruk og landbruksrelatert næring FoU-satsing er lite fremtredende i planen. Det er riktignok gode forslag på s. 25, men det står lite om potensiale her for de blå-grønne klyngene i regionen. Kan disse ha nasjonal/internasjonal interesse, og hvordan bygge næringsstrukturer rundt dette? I tiltaksdelen til denne pilaren bør det fremheves hvordan Hamar kommune kan bidra til å bygge opp under den eksisterende bioklyngen som er etablert gjennom Arena Heidner, og deres målsetting om å bli Norwegian Center of Expertise. Arena Heidner og bio-klyngen bør nevnes som samarbeidspartnere i tiltakene generelt. Kommunen spiller en viktig rolle i næringsutviklingen og 1.linjetjenesten er ikke minst viktig i å formidle de virkemidler som er tilgjengelig for næringslivsaktører. Dette inkluderer FoUvirkemidler. Hedmark har blant den laveste FoU-innsatsen i Norge. Å øke FoU innsatsen i næringslivet kan bidra til omstillingsevne og innovasjon i næringslivet, som igjen kan bidra til å øke konkurransekraften og verdiskapingen i fylket. Fylkeskommunene har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med En næringsplan for den største kommunen i Hedmark bør være med å bygge opp om disse felles målsettingene. Formuleringene i modellen på side 9 og fremstillingen av Forskningsrådets virkemidler som «et tilbud til de få» bør også revurderes. Det kan tolkes som at disse virkemidlene er lite tilgjengelige eller lite relevante. I sær med tanke på at strategien inneholder flere tiltak hvor FoU - tjenester og virkemidler er sentrale. Forskningsrådet står bak flere virkemidler som er relevante med tanke på næringsutvikling i Hedmark. Skattefunn er en viktig ordning, men en av flere relevante ordninger. For eksempel er også VRI Innlandet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) som er Forskningsrådets regionale satsing og som eies av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Formålet med VRI er å senke terskelen og mobilisere bedrifter til å ta i bruk forskning i sin utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virkemiddelet er rette mot bedrifter i reiselivet og innen skogens bioøkonomi. Andre ordninger kan Regionansvarlig for forskningsrådet i Innlandet gi oversikt over. Vi kan heller ikke se at Regionale forskningsfond (RFF Innlandet) er nevnt som virkemiddel. Konklusjon Fylkesrådet har vurdert forslaget til revidert Strategisk næringsplan for Hamar ut i fra mandatet gitt fra formannskapet i Hamar kommune, og målsettingene for næringsplanen. Skisserte mål og tiltak i planen ser ut til å samsvare godt med overordnende regionale mål for Hedmark. Samtidig kunne det vært tydeliggjort noe bedre hvordan målene fra inneværende plan skal videreføres i den reviderte versjonen. Fylkesrådet ser videre at det regionale perspektivet i høringsforslaget kunne vært mer helhetlig behandlet, med tanke på at Hamar kommune er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion og en del av Mjøsbyregionen og Østlandet. Hamar kommune har et integrert næringssamarbeid gjennom Hamarregionen Utvikling (HrU), men har allikevel valgt å gjennomføre en egen prosess på næringsplanen. Hvorfor dette er valgt og hvilken dialog det har vært rundt dette med nabokommunene kunne gjerne vært presentert i høringsforslaget.

34 Sak 92/15 Næringsplanen bør i større grad synliggjøre hvordan planen skal gjennomføres. HrU vil få en sentral rolle for iverksetting. Det vil da være viktig at man i handlingsdelen etablerer nødvendige samarbeidskonstellasjoner med fagavdelingene i kommunen og de andre kommunene i Hamarregionen, i tillegg til med kunnskapsaktører og næringslivet i og utenfor Hamarregionen. Fylkesrådet ser at opplegget for gjennomføring vil være avhengig av at kommunen stiller til rådighet tilstrekkelige midler til gjennomføringen av tiltak, og at HrU gjøres i stand til å gjennomføre dette arbeidet. Fylkesrådet har også enkelte innspill til satsingsområdene (pilarene) og foreslåtte tiltak i planforslaget. Fylkesrådet foreslår følgende formulering i pilar 4, Urbanisering og fortetting av Hamar sentrum, tiltak a) Byen må vokse innenfra og utover, i henhold til SMAT-planen. Fortetting i bykjernen og i byvekstsonen skal bidra til økt attraktivitet gjennom å ivareta og utvikle Hamars særpreg, gode kvaliteter og stedsidentitet. Fylkesrådet foreslår følgende tillegg til tiltakene i pilar 5. Utvikling av næringsklynger og etablererkulturer: Hamar kommune vil bidra til å bygge opp under den eksisterende næringsklyngen som er etablert gjennom Arena Heidner, og deres målsetting om å bli Norwegian Center of Expertise. Arena Heidner og bio-klyngen bør nevnes som samarbeidspartnere i de andre tiltakene i pilaren. Fylkesrådet har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med En næringsplan for en av de største næringslivskommunene i Hedmark bør være med å bygge opp om dette. I den anledning bør man revurdere formuleringen i teksten om Forskningsrådets virkemidler som «et tilbud for de få». Kommunen kan med fordel også inkludere Regionale forskningsfond Innlandet i presentasjonen av virkemiddelapparatet.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 93/15 Driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap Hedmark, tilleggstilskudd Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at tildeling av et tilleggstilskudd til Ungt Entreprenørskap Hedmark er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Ungt Entreprenørskap Hedmark, 2305 Hamar, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet gjelder for kalenderåret 2015 og går til drift av organisasjonen. Tilskuddet kommer i tillegg til bevilgningen på kr som er gitt i Hedmark fylkeskommunes årsbudsjett for Generelle vilkår som gjelder for tilskuddet vil gå fram av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad fra Ungt Entreprenørskap Hedmark - Handlingsplan for Ungt Entreprenørskap Hedmark 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

36 Sak 93/15 Saksutredning Driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap Hedmark, tilleggstilskudd Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Ungt Entreprenørskap Hedmark (UE Hedmark) søker om et tilskudd på kr til drift av organisasjonen i Tilskuddet kommer i tillegg til kr som er det årlige bidraget i Hedmark fylkeskommunes budsjett. UE Hedmark har i mange år vært blant fylkene med høye aktivitetstall. Likevel økte talla for elevaktiviteter med 43 % i 2014, da ca elever deltok på en aktivitet i regi av UE. Fylkesrådet ser at UEs aktiviteter fører til at mange barn og unge får god kjennskap til lokalsamfunnet, de får utvikla kreativitet og samarbeidsevne, og de lærer om økonomi og det å starte og å drive bedrifter. De som deltar i ungdomsbedrifter har i ettertid større tilbøyelighet til å starte egne bedrifter, noe som trengs i Hedmark. I tillegg fokuseres det på et inkluderende arbeidsliv, noe som kan føre til mindre fravær og frafall i den videregående skolen. Hedmark fylkeskommune tildelte UE Hedmark et tilleggstilskudd på kr i 2014, noe som bidro til at regnskapet kom ut med et lite overskudd. Fylkesrådet går inn for å innvilge det omsøkte tilleggstilskuddet på kr for 2015 slik at organisasjonen skal kunne opprettholde og øke aktiviteten ytterligere. Innledning og bakgrunn Ungt Entreprenørskap Hedmark (UE Hedmark) er en fylkesorganisasjon som er med i sammenslutningen Ungt Entreprenørskap Norge. Den beskriver seg sjøl slik: «Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.» Hedmark fylkeskommune er den viktigste bidragsyteren for finansiering av virksomheten til UE Hedmark. I fylkeskommunens budsjett settes det hvert år av et tilskudd til UE Hedmarks virksomhet. Det budsjetterte tilskuddet på kr er ikke justert siden Det ble derfor i 2014 innvilga et tilleggstilskudd fra de regionale utviklingsmidlene på kr , slik at samla tilskudd var kr Det ble i 2013 gjennomført et møte mellom fylkesråden med ansvar for næringsutvikling og daglig leder i UE Hedmark, der muligheten for å søke om tilleggstilskudd eller få et større beløp inn i budsjettet ble diskutert. En økning i tilskuddet ble vurdert i arbeidet med fylkeskommunens budsjett for Det var da enighet om at en skulle benytte regionale utviklingsmidler for å

37 Sak 93/15 kompensere for pris- og kostnadsveksten som har vært siden størrelsen på tilskuddet ble justert sist. Den samme vurderinga er gjort for UE Hedmark søker om at det samla driftstilskuddet fra fylkeskommunen økes til kr i år, med en videre økning til kr 1,8 mill. i -16 og kr 2,0 mill. i -17. For inneværende år tilsvarer dette et tilleggstilskudd på kr I tillegg kan det komme søknader om prosjektfinansiering, bl.a. gjennom Interreg. UE Norge utarbeidet for 2014 en oversikt over de forskjellige fylkeskommunenes finansiering av UEs fylkesorganisasjoner. Tilskudda varierte da fra kr til kr 2,9 mill. Hedmark fylkeskommune og Ungt Entreprenørskap Hedmark har en samarbeidsavtale som sist ble revidert i Avtalen gjelder ut 2015, men kan forlenges med ett år av gangen etter dette. Formålet med avtalen er: «at partene skal arbeide for å styrke entreprenørskap, næringsutvikling og kompetanseheving i Hedmark. Dette vil en oppnå gjennom å utvikle kreativiteten og få fram entreprenørielle holdninger hos unge mennesker, og med dette legge grunnlaget for mer nyskapende virksomhet i Hedmark.» Om finansiering står det følgende: «HFK skal - Gi et årlig driftstilskudd til UE Hedmark til dekning av lønns-/driftsutgifter og husleie. Tilskuddsrammen er på kr i 2012 og vil hvert år bli fastsatt i forbindelse med fylkeskommunens årlige budsjettbehandling. UE Hedmark sine årlige planer og resultatrapportering vil inngå i grunnlaget ved vurdering av tilskuddets størrelse» I 2014 var antall elevaktiviteter (elever registrert som deltaker på en aktivitet i UEs regi) på over , en økning fra om lag elevaktiviteter i Målet var elevaktiviteter, men en så stor økning greide de ikke å få til på ett år. Aktiviteten i fylket økte likevel med 43 % i fjor, ut fra et høyt utgangspunkt. UE Hedmark er dermed som året før på andreplass i landet når en ser på antall elevaktiviteter i forhold til antall elever, men kniver nå om tetplassen med Østfold. I absolutte tall ligger Hedmark på en 4. plass, en markant framgang fra 7. plassen i Det er dermed bare folkerike fylker som Akershus, Østfold og Oslo som har større aktivitet enn Hedmark. Daglig leder Anders Enger skriver om aktivitetsøkningen og arbeidet videre (fra e-post av ): «Programmene som har utmerket seg positivt gjennom2014, er «Fra utdanning til jobb» på vgs. og «Økonomi og karrierevalg» på grunnskolen. Videre har vi hatt langt flere elever på Gründercamper på alle trinn. Vi seiler i medvind og aktivitet øker på mange områder. Spesielt positivt er det at vi endelig opplever gjennomslag på Høgskolen. Der ligger det an til å bli flere studentbedrifter allerede i år.»

38 Sak 93/15 Alle kommunene i Hedmark er medlemmer i UEH enten direkte eller gjennom regionrådet. De betaler noe medlemsavgift, men det viktigste er at de gjennom dette får en større motivasjon for å øke arbeidet med entreprenørskap i skolen. I tillegg til at kommuner og regionråd støtter opp om aktiviteten, bidrar NAV og noen private samarbeidspartnere med tilskudd og kompetanse. Hver fylkesorganisasjon i Ungt Entreprenørskap har ansvaret for sin egen finansiering. Organisasjonene har egne styrer. I Hedmark ledes styret av Tove Gulbrandsen i Odal Næringshage. Fylkeskommunen har to styremedlemmer: Kjell Melby og Torunn H. Kornstad. Det gjøres oppmerksom på at saksbehandler for søknaden fra Ungt Entreprenørskap Hedmark dermed er styremedlem i organisasjonen. Det er i forskrift til og retningslinjer for de regionale utviklingsmidlene gjort klart at disse midlene kan brukes til å finansiere drifta av Ungt Entreprenørskap i fylkene. Saksopplysninger fakta For 2014 satte Ungt Entreprenørskap Hedmark seg som mål å bli det fylket i landet som har størst elevaktivitet relativt sett. De nådde ikke dette målet, men kom veldig nær. Det er satt følgende måltall for treårsperioden : elevaktiviteter i 2014 (nådd ) elevaktiviteter i elevaktiviteter i 2016 Målet på elevaktiviteter er bekrefta i handlingsplanen for 2015, noe som innebærer å øke aktivitetsnivået med enda elevtreff. Det fokuseres nå særlig på økt aktivitet på høgskolenivået, og pr. dato er aktiviteten her allerede på 900 elever (mot tidligere år ca. 500 totalt). Det er også et prioritert område at alle de videregående skolene i fylket får et tilbud om ungdomsbedrifter, og at det blir større aktivitet i Sør-Østerdal, der noen kommuner har lite aktivitet (informasjon fra årsmøtet i UE Hedmark, avholdt 10. april 2015). Det er for tida fem ansatte i UE Hedmark. En av dem er lokalisert i Fjellregionen, og er delvis finansiert av kommunene og regionrådet for å gjennomføre ei forsterka satsing på entreprenørskap i skolen der. Personen (1/2 årsverk) som var lokalisert i Glåmdalen har slutta, og vil foreløpig ikke bli erstatta. En av de ansatte er på engasjement nå, men det er i budsjettet for 2015 regna med fast stilling for henne. Dette under forutsetning av at det innvilges tilskudd som omsøkt fra fylkeskommunen, og at de får inn noe økte inntekter fra private sponsorer. Budsjett og finansiering Driftsbudsjettet for 2015 er satt opp med kostnader på ca. kr 4,9 mill., som er omtrent samme nivå som regnskapet for 2014 viser. Regnskapet for 2014 viser et driftsresultat på kr og et overskudd etter finansposter på kr , mens det budsjetteres med et underskudd i driftsresultatet på ca. kr for i år. På inntektssida er det omsøkte tilleggstilskuddet på kr tatt med, i tillegg til at det er regna med at et nytt Interregprosjekt blir finansiert.

39 Sak 93/15 Budsjettet for 2015 for UE Hedmark ser slik ut: Kostnader: Type kostnad Kr Personalkostnader Arrangementskostnader Administrasjon/kontorutg./IKT Andre driftskostnader Avskriving varige driftsmidler Sum kostnader Inntekter: Type finansiering Kr Registreringsavgifter Private samarbeidspartnere Kommunemedlemsskap Prosjektmidler (inkl. tilleggstilskudd fra Hedmark fylkeskommune) Tilskudd UE Norge Tilskudd Hedmark fylkeskommune (gjennom Hfks budsjett) Sum inntekter Resultat før finansposter Resultat etter finansposter

40 Sak 93/15 UE Hedmark hadde ved sist årsskifte bankinnskudd på kr 3,6 mill. UE Hedmark har dermed egenkapital som dekker det budsjetterte underskuddet, og en bufferkapital til å dekke lønnskostnadene i ca. ett år. En egenkapital av den størrelsen er vurdert som nødvendig for ikke å skape usikkerhet for de ansatte, da finansieringa av organisasjonen i stor grad er basert på prosjektinntekter som vil variere over år. Vurderinger Fylkesrådet ser svært positivt på den store aktivitetsøkninga som Ungt Entreprenørskap har hatt de senere åra, og spesielt det store løftet som ble gjort i At Hedmark nesten har høyest aktivitet i Norge relativt sett, og er på 4. plass i absolutte tall, er svært imponerende. Den store aktiviteten fører til at mange barn og unge får god kjennskap til lokalsamfunnet, de får utvikla kreativitet og samarbeidsevne, og de lærer om økonomi og det å starte og å drive bedrifter. Dette er viktig for den framtidige nyskapinga i Hedmark. Forsking viser også at de som har deltatt i ungdomsbedrifter har større tilbøyelighet til å etablere egne bedrifter enn andre unge, og de går i større grad inn i lederstillinger. I et fylke der etablererfrekvensen er lav er dette svært viktig. De som deltar i ungdomsbedrifter har også inkluderende arbeidsliv (IA) som tema, gjennom et aktivt samarbeid med NAV. Dette fører til økt fokus og bevissthet rundt tilstedeværelse, noe som både kan føre til mindre fravær og frafall. UE Hedmark søkte i 2014 om og ble innvilga et totalt tilskudd fra fylkeskommunen på kr 1,4 mill. Det er for 2016 søkt om et tilleggstilskudd på kr , utover driftstilskuddet allerede fastlagt gjennom fylkeskommunens budsjett. Dette innebærer et totalt tilskudd på kr 1,6 mill. for Ut fra det framlagte budsjettet trenger organisasjonen et tilskudd av en slik størrelse for å opprettholde og øke aktiviteten, og fylkesrådet mener derfor at det ekstra driftstilskuddet kan innvilges som omsøkt. Dette med bakgrunn i den store aktivitetsøkninga, og for å kompensere for den generelle kostnadsutviklinga. Det legges til grunn punktet i avtalen mellom fylkeskommunen og UE Hedmark der det står følgende: «UE Hedmark sine årlige planer og resultatrapportering vil inngå i grunnlaget ved vurdering av tilskuddets størrelse» Det er i søknaden også satt opp at det samla tilskuddet fra fylkeskommunen øker til kr 1,8 mill. for 2016 og kr 2 mill. for Fylkesrådet har forståelse for at UE Hedmark ønsker en forutsigbarhet i framtidige tilskudd, og at nivået på disse heves noe i takt med den generelle kostnads- og aktivitetsøkninga, men kan ikke nå forskuttere noe vedtak for de to neste åra. En økning på kr hvert år kan synes mye, og senere søknader må underbygges med tall som viser at det er behov for dette. Tilskuddet kan innvilges fra de regionale utviklingsmidlene, da det er spesifikt åpna for at disse midlene kan brukes til drift av Ungt Entreprenørskap. Avtalen mellom Hedmark fylkeskommune og Ungt Entreprenørskap Hedmark gjelder ut 2015, men kan forlenges dersom partene er enige om det. Fylkesrådet vil i løpet av høsten ta stilling til om avtalen skal revideres eller forlenges.

41 Sak 93/15 Konklusjon Ungt Entreprenørskap Hedmark innvilges et tilleggstilskudd til drifta av organisasjonen på kr for 2015, slik at det totale tilskuddet fra fylkeskommunen blir på kr Tilleggstilskuddet innvilges fra de regionale utviklingsmidlene, mens det resterende følger av fylkeskommunens budsjett for 2015.

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 94/15 Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen» er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark, og bevilger Regionrådet for Fjellregionen, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 32 % av de godkjente prosjektkostnadene på kr ,- Standardvilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet med vedlegg. Vedlegg: - Søknad om tilskudd til prosjektet «Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen» fra Regionrådet for Fjellregionen - Prosjektplan av februar Hedmark fylkes flerkulturelle råd - Protokoll fra møte 15. april 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

43 Sak 94/15 Saksutredning Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger i Fjellregionen Søknad om prosjektfinansiering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Regionrådet for Fjellregionen har i sin strategiske plan for regionen lagt inn prosjektet «Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger» i sin handlingsplan for Det søkes om kr til delfinansiering av prosjektet, som allerede har fått invilga tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). I prosjektet skal det utredes hvordan det kan legges til rette for mottak av flyktninger på dagens nivå, for 500 flere flyktninger over en treårsperiode, og for et alternativ med et enda høyere antall. I tillegg skal dagens situasjon kartlegges, og det skal utarbeides ei tilråding. Prosjektet er bygd på behovet for rekruttering til regionen, men det legges også vekt på samfunnsansvaret kommunene har for å bosette flere flyktninger. Fylkesrådet går med bakgrunn i dette inn for å bevilge det omsøkte tilskuddet på kr fra de regionale utviklingsmidlene. Innledning og bakgrunn Regionrådet for Fjellregionen har i sin strategiske plan en rekrutteringsstrategi, med en visjon om innbyggere i I handlingsplanen for er et av prosjektene «Utredning av muligheten for omfattende bosetting av flyktninger». Fjellregionen er i utgangspunktet en region med et nokså sterkt innslag av innvandrere. Eksempelvis hadde Tolga kommune i 2013 en innvandrerandel på 10,9 % - på topp i Hedmark sammen med Kongsvinger. Hedmarkskommunene av Fjellregionen hadde samme år 7,8 % innvandrere nokså nært fylkesgjennomsnittet på 8,1 %. Regionen er også den som har hatt størst folketallsnedgang etter tusenårsskiftet, og etter en liten oppgang og utflating fra 2008 gikk tallet litt opp, før det nå har vært nedgang to år på rad. Ut fra dette arbeides det aktivt med rekrutteringsarbeidet i regionen, men det er store utfordringer blant annet knytta til at det har vært en større relativ nedgang i antall arbeidsplasser der enn i Hedmark som helhet.

44 Sak 94/15 Med bakgrunn i dette har regionrådet kommet fram til at det skal utredes hvorvidt det er mulig å bosette et større antall flyktninger i regionen slik at folketallsutviklinga skal bedres. Men det handler også om å ta et ansvar for en større andel av flyktninger som venter på bosetting, og at regionen systematisk arbeider for å få til god norskopplæring, karriereveiledning og integrering for de som allerede er bosatt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har bevilget kr til prosjektet, som omsøkt. Søknaden er oversendt Hedmark fylkes flerkulturelle råd, som behandler den på sitt møte 15. april. En uttalelse fra rådet vedlegges saka når den eventuelt foreligger. Saksopplysninger fakta Prosjektet er planlagt å omfatte følgende tre deler: - Beskrive dagens situasjon (antall, økonomi, organisering, kompetansetilbud m.m.) - Utarbeide 3 ulike modeller for omfattende bosetting av flyktninger (se under) - Klargjøre ambisjonsnivå for bosetting av flyktninger i regionen framover, med grunnlag i utredningene som er gjort De tre ulike modellene som skal utredes omfatter: - Bosetting på samme nivå som i dag - Modell for bosetting av 500 flyktninger i tillegg over en treårsperiode - Modell for bosetting av et enda større antall I utredningene skal det beskrives botilbud, opplærings- og utdanningsprogrammer innen norsk m.m., kvalifisering og utdanning til arbeidslivet i regionen og andre tjenestetilbud. Prosjektet er planlagt starta opp 1. juli 2015, med avslutning juni Prosjektleder skal engasjeres. Kostnadsbudsjett Kostnad Kr Prosjektledelse Bistand fra kommunene (egeninnsats)* Reiser Kontorhold Andre driftskostnader Administrasjonskostnader Sum

45 Sak 94/15 Finansieringsplan Finansiør Kr Hedmark fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Regionrådet Egeninnsats fra kommunene, 600 t à 500 kr* IMDI Sum * Timesats opplyst muntlig fra søker. Timetallet er regna ut med grunnlag i denne satsen. Vurderinger Fjellregionen står overfor store utfordringer for å opprettholde folketallet. Det arbeides derfor kontinuerlig med rekrutteringstiltak som tilbakeflyttingskampanjer, rekruttering av nederlendere, arrangementer for studenter fra regionen m.m. Prosjektet det her søkes om midler til er imidlertid noe annerledes det kombinerer regionens behov for å opprettholde folketallet med et ønske om å ta samfunnsansvar ved å bosette et større antall flyktninger. De strukturene som er bygd opp for de tidligere rekrutteringsprosjektene, slik som vertskapsfunksjonen i kommunene, kan også benyttes i rekruttering av flyktninger. Fylkesrådet vurderer at det å prøve å bosette flere flyktninger i Fjellregionen er svært positivt, og at det i tillegg til å gi positive virkninger for folketallet også er å ta et samfunnsansvar, og et svar på ei viktig utfordring i det norske samfunnet. I en region med såpass få mennesker kan utfordringene knytta til bolig, arbeid og integrering bli store. Det er derfor viktig å gjøre grundige utredninger på forhånd, noe dette prosjektet skal omfatte. Søker peker sjøl i søknaden på at sysselsettingsgraden kunne ha vært høyere hos ikke-vestlige innvandrere i regionen, og utredningen av modellene må derfor ha sterkt fokus på muligheten for å få arbeid eller skape sin egen arbeidsplass i regionen. AButvikling AS skal på oppdrag fra fylkeskommunen gjennomføre et eget etablererkurs for innvandrere i regionen (fylkeskommunens eget prosjekt) i juni. Resultatene fra gjennomføringa av dette kan være viktig grunnlagsmateriale også for dette prosjektet. Prosjektet er planlagt starta 1. juli og skal gå over ett år. Det er søkt om støtte til hele prosjektåret nå i Det vurderes at hele støttebeløpet kan innvilges nå, framfor at det må fremmes ny søknad midtveis, og slik at avgjørelsen på denne søknaden ikke blir fatta før prosjektet er nesten ferdig.

46 Sak 94/15 Konklusjon Fylkesrådet ser svært positivt på prosjektet i Fjellregionen der det skal utredes om det finnes muligheter for å bosette flere flyktninger i regionen. Det bevilges derfor et tilskudd som omsøkt, på kr Tilskuddet tas fra de regionale utviklingsmidlene.

47 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 95/15 Regional medfinansiering By og regionprogrammet Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at omsøkte prosjekter til By- og regionprogrammet fase 2 bygger opp under strategiske satsninger for fylket. Det avsettes inntil kr til dette formålet i På denne bakgrunn bevilges regional medfinansiering til fase 2 av By-og regionprogrammet som følger - Fjellregion v/regionrådet for Fjellregionen inntil kr Hamarregionen v/hru inntil kr og - Glåmdalsregionen v/kongsvinger kommune inntil kr Tilskuddet bevilges fra regionale utviklingsmidler, budsjettpost tjeneste 6510 Følgende forutsetninger legges til grunn: 1) Regional medfinansiering til hvert enkelt prosjekt kan ikke overskride 30 prosent av KMDs godkjente kostnadsplan for prosjektet. 2) I kroner vil ikke prosjektene få mer støtte enn hva som ligger til grunn i saksutredningen. 3) Omsøkte prosjekt får støtte i programperioden ( ), men med forbehold om Stortingets bevilgning til regionale utviklingsmidler. 4) Støtten forutsetter årlige søknader i samsvar med fylkeskommunens utlysninger og måloppnåelse i det enkelte prosjekt 5) Ved presentasjon av prosjektet forutsettes det at Hedmark fylkeskommune profileres som medvirkende aktør.

48 Sak 95/15 Vedlegg: - Søknader om regional medfinansiering By og regionprogrammet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

49 Sak 95/15 Saksutredning Regional medfinansiering By og regionprogrammet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lyst ut inntil 91,5 mill. kroner for perioden til fase 2 av utviklingsprogrammet for byregioner. Midlene lyses ut for tre år med forbehold om Stortingets årlige budsjettvedtak. Søknadsfristen er 1.mai Fra Hedmark vil det bli levert inn tre søknader til By- og regionprogrammet fase 2. Fjellregionen, Hamarregionen og Glåmdalsregionen er søkere til programmet. Denne saken gjelder søknad om regional medfinansiering til prosjektene. Alle tre har vært med i fase 1 av By- og regionprogrammet. I Kommunal og moderniseringsdepartementets utlysning er det klare retningslinjer for hva som kan støttes og hva som ikke er støtteberettiget. Et prosjekt kan støttes med inntil 1.mill.kr fra KMD årlig i en tre års periode. Det foreligger ingen krav om regional medfinansiering fra fylkeskommunen til programmet. KMD forventer at fylkeskommunene skal delta i opplæringsnettverk og bidra i utvikling av selve programmet De tre søknadene fra Hedmark vil bygge oppunder vedtatte regionale satsinger. Totalt er det omsøkt en årlig regional medfinansiering på for de tre prosjektene til sammen. Støtteandelen varierer noe mellom de forskjellige prosjektene. Prosjektene vurderes til å være i samsvar med KMDs utlysningstekst. Konklusjonen er at fylkeskommunen bidrar med regional medfinansiering, men med egne forutsetninger nedfelt i vedtaket. Innledning og bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lyst ut inntil 91,5 mill. kroner for perioden til fase 2 av utviklingsprogrammet for byregioner. Midlene lyses ut for tre år med forbehold om Stortingets årlige budsjettvedtak. Søknadsfristen er 1.mai Fra Hedmark vil det bli fremmet tre søknader til KMD. Det er fra Glåmdalsregionen, Hamarregionen og Fjellregionen. Alle tre har vært med i fase 1 av By- og regionprogrammet. Omfang og detaljering for de forskjellige søknadene varierer noe på bakgrunn av status for

50 Sak 95/15 prosjektet ved Hedmark fylkeskommunes søknadsfrist 25.feb. Alle tre søknader forholder seg til KMDs retningslinjer og krav til finansiering av By og regionprogrammet fase 2. Saksopplysninger fakta Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrke vekstkraften for byregionene som er med i programmet, og til økt kunnskap om samspillet mellom by og omland. Programmet er delt inn i to faser. Fase 1 var ettårig og ble hovedsakelig gjennomført i Fase 2 skal gå over tre år, og skal gjennomføres i perioden Utviklingsarbeidet foregår i tilknytning til et nasjonalt nettverk med andre deltakende regioner. Kompetansesenter for distriktsutvikling har ansvar for å etablere og drifte nettverk mellom deltakende byregioner. Målsettingen med fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen. Dette kan være støtte til å gjennomføre nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting osv, for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet mellom byen og omlandet. Byregioner (by- og regionsenterkommuner og én eller flere omlandskommuner) kan søke om tilskudd. Det er ingen krav til kommunestørrelse, men største senter/tettsted må ha karakter av å være et regionsenter og/eller tilby tjenester til omlandet som gir den en bymessig rolle for omlandet. Deltakelse i fase 1 av programmet er ikke en forutsetning for å søke om deltakelse i fase 2, men byregionen som ikke har deltatt i fase 1 må oppfylle kravene i departementets utlysning for å kunne søke om tilskudd og deltakelse i programmets fase 2. Krav til søknaden By- og regionsenterkommuner og én eller flere omlandskommuner kan søke. Det må være minimum to kommuner i samarbeidet. Én kommune i samarbeidet skal stå som søker på vegne av samarbeidet.det skal være gjennomført en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet. Samfunnsanalysen skal ligge til grunn for valg av tema/samfunnsområde som byregionen skal utvikle strategier og tiltak for i fase 2. Søknaden må være forankret gjennom vedtak i kommunestyre eller formannskap i samtlige kommuner som deltar i byregionsamarbeidet.

51 Sak 95/15 Søknaden skal inneholde en treårig prosjektplan med beskrivelse av mål, milepæler og organisering. Det skal herunder omtales hvilke kommuner og ev. andre aktører som deltar i prosjektet. Oppgave- og arbeidsfordeling mellom disse, beskrivelse av aktiviteter, samt budsjett og finansieringsplan skal framgå. Prosjektplanen skal også inkludere en risikovurdering og -håndtering for hele perioden. Budsjettet skal gjelde for hele prosjektperioden, fordelt på aktiviteter og år. Finansieringsplanen skal også gjelde for hele prosjektperioden, fordelt på år. Søknaden skal også inneholde: En vurdering av sammenhengen mellom funn i samfunnsanalysen om samspillet i regionen, valg av prioritert samfunnsområde/tema i fase 2 og økonomisk vekst i regionen som helhet. En vurdering av relevans for regionen, dvs. av forholdet mellom valgt tema og utviklingsmuligheter og utfordringer i regionen. En beskrivelse av koblingen mellom planlegging og gjennomføring av strategier og tiltak med aktuelle regionale og kommunale planprosesser. En vurdering av tilknytning til det ordnede målet for utviklingsprogrammet, dvs. av hvordan prosjektets mål kan bidra til utviklingsprogrammets overordende mål. I det utlyste programmet er tilskuddsberettigede kostnader klart definert. Disse er: Gjennomføring av prosesser i byregionen som skal lede til utarbeidelse av strategier og tiltak innenfor det tema/samfunnsområde regionen ønsker å prioritere i programmet. Dette kan være dokumenterte kostnader i forbindelse med: - prosjektledelse, inkludert eventuell ekstern prosjektleder - utredningsarbeid i kommunene, arrangering av møter, reise-/oppholdskostnader og tapt arbeidsfortjeneste for private deltakere Dokumenterte kostnader i forbindelse med deltagelse i nettverk drevet av Kompetansesenter for distriktsutvikling, som reise-/oppholdskostnader og tapt arbeidsfortjeneste for private. Kunnskapsinnhenting med utgangspunkt i tema byregionen ønsker å utvikle strategier og tiltak innenfor i programperioden. KMD dekker inntil 50 pst. av tilskuddsberettigede kostnader, jf. pkt. over om hva det kan søkes støtte til. Det vil maks kunne oppnås 3 mill. kroner i tilskudd fra KMD for hele prosjektperioden. Egeninnsats knyttet til prosjektledelse og utredningsarbeid kan regnes som del av medfinansieringen fra byregionene.

52 Sak 95/15 Departementet vil i sin vurdering av tilskuddsbeløp legge vekt på å få med flest mulig deltakere. Videre vil departementet vurdere om beløpene det søkes om støtte til står i forhold til aktivitetene og omfanget på prosjektet. KMD vil godkjenne aktiviteten og budsjett for hele treårsperioden, men vil gi årlige tilskudd til gjennomføringen, forutsatt Stortingets vedtak om bevilgning Det gis ikke støtte til følgende: Utforming av søknad om deltakelse i fase 2 av utviklingsprogrammet for byregioner. Tiltak som innebærer at en eller flere markedsaktører får en økonomisk fordel og som kan tenkes å være konkurransevridende eller påvirke samhandelen i EØS. Ordinære driftskostnader i kommunen, bedriftsutvikling, direkte støtte til næringsvirksomhet eller til fysiske investeringer. Kostnader i prosjektet som vil være å betegne som statsstøtte etter EØS-reglene. Slike kostnader vil bli holdt utenfor tilskuddsgrunnlaget. Tildelingskriterier og omfanget av støtten Departementet vil med utgangspunkt i utlysningskriteriene vurdere om prosjektsøknadene er tilskuddsberettiget. Dette inkluderer spørsmål som vurdering av sammenhengen mellom samfunnsanalysen og valgte tema, relevans for regionen og hvordan prosjektet bidrar til programmets overordnede mål. Departementet vil også vurdere om aktivitetene det søkes om støtte til faller innenfor rammen av utlysningen/ordningen. Søknader fra Hedmark Nedenfor vil det kort bli redegjort om søknadene til By og regionprogrammet fase 2. Glåmdalsregionen Bakgrunn Kommunene i Glåmdalsregionen har vært med i Byregionprosjektet fase 1. Gjennom fase 1 har regionen gjennomført en samfunnsanalyse, intervjuet bedrifter, kommuner og næringsutviklingsapparatet i regionen. I tillegg er det gjennomført flere workshoper med politisk ledelse og rådmenn. Med bakgrunn i dette anbefaler prosjektet å gjennomføre åtte tiltak i fase 2. Målet med tiltakene er å bidra til vekst i antall arbeidsplasser. Flere av tiltakene har som mål å øke innovasjonskapasiteten i det regionale næringslivet. Kongsvinger kommune har tatt en ledende rolle i arbeidet.

53 Sak 95/15 Prosjektmål Vekst i antall arbeidsplasser - netto +100 pr år Forankring Prosjektets fase 1 er forankret i alle kommunestyrene i regionen. En søknad om fase vil bli behandlet i de enkelte kommunestyrene innen Søknaden om regionale utviklingsmidler tar forbehold om at en søknad om deltakelse i fase 2 sendes fra 2-7 av kommunene (jfr KMS''s kriterier for søknad om fase 2). Prosjektorganisering I fase 1 har prosjektet blitt organisert som et regionalt prosjekt med en prosjektgruppe med medlemmer fra hver av kommunene, rådmannsutvalget som styringsgruppe og regionrådet som prosjekteiere. Samarbeidspartnere Hedmark fylkeskommune og Innovasjon Norge har vært samarbeidspartnere i fase 1. Næringslivet har også vært involvert gjennom intervjuer og prosesser. Likeens er det kjørt et tett samarbeid med lokalavisa Glåmdalen. I fase 2 vil næringsliv og virkemiddelapparat bli involvert enten som samarbeidspartnere eller i prosjektorganiseringen. Aktiviteter Forutsatt positive vedtak i kommunestyrene vil det i fase 2 av byregionprosjektet bli jobbet med følgende: Utvikling av felles næringsstrategi for regionen som setter fokus på regionens rolle i forhold til det grønne skiftet Utredning av ny modell i forhold til organisering av virkemiddelapparatet (færre aktører og mer målrettet virksomhet) Arbeidet med å knytte Høgskolesenteret sammen med NMBU og andre relevante FoU-miljøer I tillegg vil prosjektet jobbe med følgende: - Implementering felles næringsfond - Utvikling av felles plan for regionen for kommunikasjon / omdømmebygging - Utarbeide felles oversikt over næringsarealer og felles retningslinjer for arealplaner - Utvikle og gjennomføre felles kompetanseprogram for profesjonalisering av mottakerapparatet i kommunene

54 Sak 95/15 Endelig prosjektbeskrivelse utarbeides i forbindelse med søknad om fase 2 av Byregionprosjektet (politisk behandling i felles formannskap 26.03). Konkrete resultatmål og effekter vil utarbeides etter at søknad er behandlet i de sju kommunestyrene. Effekt og resultat vil være knyttet til hvor mange kommuner som faktisk blir med i søknaden Kostnadsplan og finansiering Omsøkt kostnadsplan er i samsvar med KMDs retningslinjer for støtte. Prosjektet har en totalkostnad på kr over en tre års periode eller pr.år i snitt. Det søkes om kr.1 million fra Kommunal og moderniseringsdep. og kr fra Hedmark fylkeskommune. Resterende vil være egeninnsats fra kommunene. Dette budsjettet forutsetter at alle sju kommuner i Glåmdalsregionen vedtar deltakelse i programmet. Hamarregionen Bakgrunn Hamarregionen ønsker å løfte seg til å bli et attraktivt vekstområde i Innlandet. Hamar kommune er sentrum for regionen, som består av kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten. Blant fortrinnene er nærheten til Oslo og Gardermoen, og urbane kvaliteter kombinert med gode muligheter for et aktivt og godt liv nær naturen. Gjennom utvikling av et område basert på gode miljøforutsetninger, kortreist mat og nære opplevelser, ser man et solid grunnlag for balansert, bærekraftig vekst i en godt integrert bo- og arbeidsregion. Et resultat av By og regionprogram 1 er Østlandsforsknings rapport Sammen blir vi større En samfunnsanalyse av Hamarregionen i Byregionprogrammet. Den viser at Hamarregion, med i overkant av innbyggere, er en godt integrert bo- og arbeidsmarkedsregion. En nærmere titt på spesialisering viser at Hamar kan kategoriseres som administrasjons-, finans og servicekommune, Løten innenfor bygg og anlegg, og Stange innen landbruk og helse og omsorg. Ringsaker er landbruks- og industrikommune. Hamar er bykommunen med et sentrum som strekker seg over tre kommuner, mens Stange, Løten og Ringsaker utgjør et arealrikt og attraktivt omland. Hamarregionen Utvikling (HrU) har hovedansvaret for den operative gjennomføringen i arbeidet med programmet. Prosjektmål For Hamarregionen er hovedmålet å styrke regionens konkurransekraft. Det forventes et betydelig

55 Sak 95/15 taktskifte, med økende vekst i befolkning og næringsliv basert på investeringer som gjøres tilknyttet infrastruktur og byutvikling. Det jobbes med å gjøre kommunene og næringslivet mer attraktive som bo- og arbeidsregion basert på egne fortrinn. I følge søker gjøres dette best gjennom regional samhandling, felles målsettinger og tiltak, og med en tydelig stemme utad. Regionen ønsker å være en raus, solid, og offensiv region som er motoren for vekst og utvikling i Hedmark, og være Norges mest imøtekommende og tilretteleggende region. Hensikten er at de som kommer til regionen skal føle seg ivaretatt, sett, og få muligheten til å utvikle og utfolde seg. Dette skal oppnås gjennom å etablere prosesser, møteplasser og nettverk hvor viktige aktører og interessenter medvirker til vekst og utvikling. Dette skal sikre forvaltningen av felles verdier som tidligere investeringer gjort i forhold til infrastruktur og byutvikling, og felles identitet og profilering. Gjennom samhandling på tvers av kommunegrenser, bransjer og fagmiljøer, på tvers av skillet mellom offentlig sektor og næringsliv ønsker søker å prioritere tiltak og aktiviteter med solid forankring. Gjennom å arbeide mot å nå målene i Byregionprogrammet 2 (BYR2) vil regional samhandling bli en tydelig, sterk og livskraftig byregion i samsvar med programmets målsettinger. Forankring Prosjektet er forankret gjennom formannskapsvedtak i de tre kommunene Hamar, Stange, og Løten. Kommunene vil gå inn med midler (5 kr pr innbygger pr år) for å støtte opp om BYR2. På søknadstidspunktet påventes avklaring fra Ringsaker kommune. Prosjektet vil også invitere til utstrakt samarbeid med andre organisasjoner som Høgskolen i Hedmark, Hedmark Kunnskapspark, Innovasjon Norge, Hamarregionen Reiseliv, og ikke minst næringslivet i regionen med Hamarregionen Næringsforum. BYR2 Rom for å skape i Hamarregionen er også i tråd med i følgende planer: Strategisk næringsplan Stange Strategisk næringsplan Hamar (under arbeid) Regionrådets handlingsplan Hedmark fylkeskommune - Regionalt framsyn 2011 og Regional planstrategi Kommunene har i stor grad felles målsettinger i sine kommuneplaner. Alle kommunene ønsker gode tjenester for innbyggerne, befolkningsvekst og flere arbeidsplasser. Prosjektorganisering Organiseringen vil i stor utstrekning følge prosjektorganisasjonen fra første fase av programmet. Avklaringer på endringer vil foreligge innen søknadsfristen til KMD 1. mai. Samarbeidspartnere Viktige samarbeidspartnere i dette prosjektet vil være Høgskolen i Hedmark, Hedmark

56 Sak 95/15 Kunnskapspark, Hedmarken Landbrukskontor, Innovasjon Norge, og ikke minst næringslivet i regionen bl.a. gjennom samarbeid med Hamarregionen Næringsforum. Samarbeidsaktørene vil også bidra inn i finaniseringsplanen med egeninnsats som arbeidstid, kompetanse og tilrettelegging, lån av lokaler m.m. Aktiviteter Gjennom næringsvennlige kommuner og samarbeidspartnere skal Hamarregionen være Norges mest imøtekommende og tilretteleggende region. Prosjektet skal organisere arbeidet i fire temaer, seks delmål og tilknyttede aktiviteter, hvor den regionale samhandlingen er virkemiddelet mht. positivt resultat. De seks delmålene er gjengitt nedenfor (aktiviteter vises i vedlagt søknad). Delmål 1. Jobbe for å få flere grundere til å etablere seg i Hamarregionen 2. Mer innovasjon - nye arbeidsplasser og vekst i eksisterende næringsliv 3. Utnytte mulighetene i hele verdikjeden Norges spiskammer. 4. Scenarier, spissing og spesialisering for Hamarregionen, byen og tettstedene. 5. Kampanjer, aktiviteter og tiltak som synliggjør Hamarregionen 6. Analysearbeid, omdømmeanalyse og iverksetting av tiltak, handelsanalyse/ næringsundersøkelse Effekter Følgende effektmål er satt på sikt forutsatt langsiktig satsing: 1. Befolkningsutvikling over landsgjennomsnittet innen 2020 (siste år fra 0,37% i Hedmark, 1,11% i Hamarregionen, til 1,11% i hele landet) 2. Komme høyere opp på NHO sitt regionbarometer (steget fra 17 plass til 7 nå, men mål er å klatre ytterligere ) 3. Økt kunnskap og kjennskap til Hamarregionen i Norge (omdømmeanalyse) 4. Økt andelen nye bedriftsetableringer med 2,5% innen Økt innbyggerstolthet Risikomomenter

57 Sak 95/15 Det er risiko for at samhandlingen på tvers av kommunene ikke vil fungere godt på sikt. Kommunereformen og valgresultater kan påvirke samarbeidsklima både positivt og negativt. Det er også en risiko er at søker ikke lykkes med å bli et attraktivt sted for gründere og bedrifter, og at næringslivet vegrer seg for vekst og investeringer. Noe av prosessarbeidet kan føre oss i andre retninger enn først antatt noe som også kan påvirke effektene i prosjektet. Omdømmet til regionen påvirkes også av mange faktorer utenfor prosjektets kontroll, og dette kan påvirke effekten av tiltakene. Søker mener at fase 1 har lagt et godt grunnlag, slik at sannsynligheten for å lykkes på de fleste områder ansees som god. En fleksibel tilnærming til oppgaver og aktiviteter må derfor likevel påregnes. Kostnadsplan og finansiering Omsøkt kostnadsplan er i samsvar med KMDs retningslinjer for støtte. Prosjektet har en totalkostnad på kr over en tre års periode, eller pr.år i snitt. Årlig søkes det om kr.1 million fra Kommunal og moderniseringsdep. og kr fra Hedmark fylkeskommune. Hamarregionen regionråd skal bidra med kr Resterende vil være egeninnsats fra kommunene ( ),Hamarregionen Utvikling ( ) og næringsliv (kr ). Fjellregionen Bakgrunn I følge søker viser samfunnsanalysen som ble utarbeidet i fase 1 at samspillet mellom regionsentrene og nabokommunene er helt nødvendig for å snu den negative befolkningsutviklingen. Vekst i antall arbeidsplasser er viktig for at innbyggerne skal kunne tilbys solide tjenester og gode levekår i framtiden. Regionen ligger langt unna de store vekstregionene i landet, og kan ikke satse på regionforstørring som avgjørende for vekst. Regionen er i stor grad «selvberget», og arbeidet må ta utgangspunkt i de ressurser regionen har. Rammebetingelser og avstandsulempene regionen har med sin geografiske beliggenhet er sentrale i denne sammenheng. Regionrådet har en ledende rolle i arbeidet. Prosjektmål Hovedmål

58 Sak 95/15 Bidra til å skape flere arbeidsplasser og øke antallet innbyggere i Fjellregionen med Tynset og Røros som motorer i regional utvikling. Hovedinnsatser Lokalmathovedstaden Røros Større økonomisk vekst med utgangspunkt i Røros status som verdensarv-sted Verdiskapning knyttet til etableringen av arkivene på Tynset Verdiskapning knyttet til bioøkonomi (skog og landbruk) For detaljer vises det til prosjektplan. Forankring Strategisk plan for Fjellregionen med handlingsplan for 2015/2016. Tidligere vedtak i alle åtte kommunene om å iverksette arbeidet i fase 1. Nye vedtak skjer våren 2015 i forhold til eventuell fase 2. Prosjektorganisering Styringsgruppe: Formannskapene i Tynset og Røros og de øvrige ordførerne i Fjellregionen. Prosjektledelse: Regionrådgiver sammen med egen prosjektmedarbeider. Ansettelsesforhold for prosjektmedarbeider avklares med kommunene. Prosjektledelsen er ansvarlig for koordineringen og framdrift i arbeidsgruppene, der enkeltoppgaver fordeles. Arbeidsgrupper nedsettes etter behov for de enkelte satsingsområdene. Det legges også avgjørende vekt på koordinering med andre utviklingsprosjekter/tiltak i Fjellregionen. Regionrådgiver er ansvarlig for denne samhandlingen. Det legges til grunn at arbeidsutvalget i regionrådet, der ordførerne i alle åtte kommunene, rådmennene og begge fylkeskommunene er representert, blir fortløpende orientert om arbeidet i prosjektet. Det samme gjelder i forhold til rådmannsforum, der alle åtte rådmennene er med. Både arbeidsutvalget i regionrådet og rådmannsforum møtes månedlig. Samarbeidspartnere Rørosmat SA med sine over 30 medlemmer, andre produsenter, Lokalmat Tolga, Mandelpotetfestivalen i Alvdal, Skinkedestinasjonen Tynset, Destinasjon Røros, regionens tre videregående skoler (Nord-Østerdal (Tynset), Røros og Storsteigen (Alvdal)), Seterlandet, regionale næringssjefer, Rørosregionen næringshage mfl. Det forutsettes nær kontakt med andre pågående prosjekter innen landbruket i regionen.

59 Sak 95/15 Det vil også være naturlig å knytte kontakt med aktuelle samarbeidspartnere innen forsknings- og utviklingsmiljøer utenfor regionen for å hente inspirasjon til arbeidet. Verdensarvrådet, nasjonale og lokale kulturinstitusjoner, Destinasjon Røros. Norsk helsearkiv, samarbeidspartnere som synliggjøres gjennom mulighetsstudie for virksomhet rundt arkivene. SINTEF, Hedmark Kunnskapspark, industrimiljøer, lokale bedrifter og organisasjoner innen landbruk m flere. Resultat Flere arbeidsplasser og innbyggere i regionen, bedre samspill mellom regionsentrene og mellom regionsentrene og nabokommunene. Flaskehalser reduseres gjennom mer samarbeid mellom flere aktører. Effekter - Sterkere og levende lokalsamfunn, som gjør kommunene bedre i stand til å levere gode tjenestetilbud. - Større optimisme og framtidstro i næringslivet. - Bedre samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og ideelle organisasjoner. Kostnadsplan og finansiering Omsøkt kostnadsplan er i samsvar med KMDs retningslinjer for støtte. Prosjektet har en totalkostnad på kr over en tre års periode, eller pr.år i snitt. Årlig søkes det om kr.1 million fra Kommunal og moderniseringsdep. og kr fra Hedmark fylkeskommune. Regionrådet skal bidra med kr og næringslivet med kr som egeninnsats. Tynset og Røros kommune vil bidra med til sammen kr pr.år. Det er søkt Sør- Trøndelag fylkeskommune om kr årlig. Vurderinger De tre søknadene fra Hedmark tilfredsstiller formal kravene fra KMD når det gjelder søknad til By og regionprogrammet fase 2. I forbindelse med saksutredningen er det ikke foretatt en egen vurdering av sammenhengen mellom analyser gjennomført i fase en av By- og regionprogrammet og tiltak/aktiviteter som er planlagt i fase to. Aktivitetene i de tre prosjektene er vurdert ut i fra i hvilken grad satsningene bygger opp under vedtatte strategiske satsninger, enten på fylkesnivå eller regionalt. I tillegg er det vurdert i hvilken grad fylkeskommunen har vært med på å finansiere tilsvarende prosjekt tidligere. Konklusjonen her er at det enten er nye aktiviteter, videreføring av tidligere prosjekter eller komplementære/utfyllende tiltak til allerede eksisterende.

60 Sak 95/15 Kriteriene fra KMD signaliserer en statlig finansiering til prosjekter på mellom kr og 1 mill. årlig. Alle tre søknader fra Hedmark legger opp til maksimum støtte fra departementet. Det er lite sannsynlig at alle tre prosjekter vil få full uttelling, eller evt. at ikke alle tre kommer med i fase to av programmet. En evt. reduksjon i omsøkt støtte fra staten vil medføre en endring i kostnads- og finansieringsplan for det enkelte prosjekt. Alternativt at regional og lokal medfinansiering økes. Kriteriene for By og regionprogrammet fase 2 stiller ingen krav til regional, eller fylkeskommunal, medfinansiering. Det medfører at fylkeskommunen kan avslå de tre sakene som fremmes i saken. På den annen side fokuserer omsøkte prosjekter på utfordringer og satsninger som er i samsvar med vedtatte fylkeskommunale satsninger. Basert på kostnadsplan og finansiering i de tre prosjektene samlet, vil en kr. i støtte fra fylkeskommunen utløse ytterligere to kr. til utviklingsarbeid. Mao er det en forholdsvis høy addisjonalitet i virkemiddelbruken. Slik prosjektene ligger pr. i dag varierer fylkeskommunens regionale medfinansiering mellom de forskjellige prosjektene. Glåmdalsregionen søker om 33,3 prosent finansiering fra Hedmark fylkeskommune, Hamarregionen 27,7 prosent og Fjellregionen om 22 prosent. Hvis en tar med omsøkt støtte fra Sør Trøndelag fylkeskommune vil den regionale medfinansieringen for dette prosjektet bli på 29 prosent. Historisk sett har Hedmark fylkeskommune ofte bidratt med 25 prosent i nasjonale program hvor staten dekker 50 prosent. Ut i fra et likhetsperspektiv kan Hedmark fylkeskommune velge å gi en lik støtteandel til de tre omsøkte prosjektene, f.eks. 25 prosent av en godkjent kostnadsplan fra KMD. På den annen side bør man også se på de prosessene som har pågått gjennom fase 1 av programmet. Dette medfører en noe større differensiering av støttebeløp. På den bakgrunn anbefales det at støtte til prosjektene bindes opp til en prosentandel av godkjent kostnadsplan til by og regionprogrammet. Prosentandelen bør ikke overstige omsøkt beløp i kroner eller prosentandel som er fremmet i denne saken. Videre bør det evt.signaliseres vilje til finansiering i hele prosjektperioden, men med forbehold om Stortingets behandling av regionale utviklingsmidler. Det må fremmes søknader gjennom søkerverkstøyet Regional forvaltning.no i samsvar med fylkeskommunens årlige utlysninger. En annen modell kan være en fast prosentsats til alle prosjektene, men med mulighet til å søke støtte til delprosjekt innenfor ordinære utlysninger. I tildelingsbrevet fra KMD signaliseres det at fylkeskommunene skal ha en aktiv rolle i forbindelse med gjennomføring av By og regionprogrammet fase 2. Dette skal bl.a. skje gjennom deltakelse på opplæringsarenaer i regi av KMD. Hedmark fylkeskommune har i varierende grad deltatt i fase 1 av programmet. I Glåmdalsregionen har en spilt en aktiv rolle i initierende fase av analysearbeidet og vært en aktiv drøftingspart i forhold til satsningsområder i programmet. I tillegg har fylkeskommunen vært representert i nasjonale samlinger rundt programmet. Konklusjon

61 Sak 95/15 Fylkesrådet ser positivt på det arbeidet som er gjort i regionene i forbindelse med By og regionprogrammet. I denne sammenheng vektlegges det at satsninger nedfelt i prosjektene bygger opp under de strategiske satsningene som er vedtatt av fylkeskommunen og i regionene. Fylkesrådet registrerer at By og regionprogrammet som er initiert av sittende regjering ikke gir fylkeskommunen noen formell rolle i selve programmet. Etter fylkesrådets vurdering ville det vært naturlig at fylkeskommunen hadde hatt en rolle mht. samordning og utvikling av programmer utover å delta på samlinger i regi av KMD. Gjennom at det er signalisert (gjennom, utlysning) at fylkeskommunen vil vurdere regional medfinansiering har en hatt en viss påvirkning i innretningen av søknadene. Dette har stor betydning mht. å kunne fylle rollen som regional utviklingsaktør. På bakgrunn av ovennevnte ønsker fylkesrådet å støtte søknader til By- og regionprogrammet fra Hedmark. Endelig støttebeløp vil avhenge av KMDs behandling av de tre søknadene. Til grunn legges et prinsipp om at fylkeskommunens regionale andel ikke skal overstige 30 prosent av KMDs godkjente kostnadsplan. I tillegg skal det ikke ytes mer i faktisk beløp enn hva som er omsøkt fylkeskommunen i søknaden for Fylkesrådet ønsker å støtte prosjektene i programperioden, men med forbehold om Stortingets tilskudd til regional utvikling. Videre forutsettes det årlige søknader.

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Lisa Moan Tove Krattebøl SAK 96/15 Høring - helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill: Det er positivt at Hamar kommune utvikler en helhetlig politikk for barn og ungdom med tydelige prioriteringer i et strategisk dokument. Folkehelseperspektivet fremgår tydelig integrert i dokumentet, og de prioriterte temaer som tidlig innsats, medvirkning, fellesskap og deltakelse synes relevante. Hamar kommunes langsiktige arbeid med medvirkning bør videreutvikles, samtidig som kommunens rolle som tilrettelegger for bred deltakelse bør komme tydeligere fram. Vedlegg: - Hamar kommunes forslag til barne- og ungdomspolitikk i perioden Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

63 Sak 96/15 Saksutredning Høringsuttalelse - helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar Innledning og bakgrunn Hamar kommune har valgt å sende strategidokument «Helhetlig barne- og ungdomspolitikk i Hamar » ut på høring i perioden 9.mars - 19.april Dokumentet er utarbeidet av Komité for barn og unge på grunnlag av mandat gitt av Hamar formannskap 7.mai Dokumentet har utgangspunkt i Kommuneplanens samfunnsdel for perioden og er utarbeidet i henhold til føringer gitt i Plan og bygningsloven 3-1 om helhetlig planlegging. Hensikten med dokumentet er et ønske om en helhetlig politikk for barn og ungdom, på tvers av sektorer og med tilnærming til virkemidler og aktører. Dokumentet er ment å være et bidrag til å befeste Hamar som et godt sted og bo og vokse opp i. Saksopplysninger fakta Dokumentets kunnskapsgrunnlag peker på følgende utfordringer: Behov for ny og utvidet kompetanse på flere fagområder. Dette gjelder både i forhold til å kunne avdekke risiko tidlig og kunnskap om hvilke tiltak som gir resultater. Behov for tettere og mer forpliktende samarbeid innenfor de ulike delene av det kommunale hjelpeapparatet. Behov for i større grad å dreie ressursbruken fra behandling til forebygging på flere områder. Behov for å mobilisere, bevisstgjøre og dyktiggjøre foreldre og lokalsamfunn på sentrale områder der vi ser barne- og ungdomskulturen er sårbar. Behov for større engasjement og forpliktelse i hamarsamfunnet til integreringsarbeid, når det gjelder deltakelse på ulike arenaer i lokalsamfunnet. Etablere og utvikle arenaer for medvirkning, som i større grad enn i dag, når de grupper som ikke sees og høres. Med bakgrunn i dette har komitèen valgt ut tre satsningsområder for politikken i perioden : Tidlig innsats Medvirkning Fellesskap og deltakelse. Under hvert satsningsområde er flere strategier nevnt. Disse skal gi retning for kommunens videre arbeid og forutsettes lagt til grunn i revideringen av kommunens planstrategi. Vurderinger Det er positivt at Hamar kommune velger å følge opp kommunens samfunnsplan med et strategidokument for en helhetlig politikk for barn og unge.

64 Sak 96/15 Dokumentet har en god struktur og god lesbarhet. Helhetsinntrykket er at dokumentet er gjennomarbeidet med en god oversikt over utviklingstrekk og utfordringer. Komitéen har fått fram et godt kunnskapsgrunnlag og dette er brukt aktivt i valg av utfordringer og strategier. Hamar kommune har de siste årene gjort store satsninger mot barn og ungdom, blant annet når det gjelder utbedring av skoler, barnehager, idrett- og fritidsanlegg og nytt kulturhus med variert tilbud. Tilbakemeldingen fra innbyggerundersøkelser viser at kommunen skårer høyt på offentlige tjenester som barnehage, skole og helsestasjon målt i kvalitet. Det er likevel utfordringer innenfor inkludering og deltakelse for enkeltindivider og grupper av barn og ungdom. Tidlig innsats er derfor viktig i det framtidige arbeidet. Det er positivt at folkehelseprinsippene sosial utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var prinsippet og medvirkning er synlig i valg av strategiske satsningsområder. Sosial ulikhet er en stor utfordring for folkehelsen. Å vokse opp i hjem med vedvarende lav inntekt gir en ekstra belastning og risikoen for uhelse blir større for denne delen av barne- og ungdomsbefolkningen. Psykisk og sosialt ustabile voksne gir en ekstra risiko for uhelse for barn- og ungdom. Tidlig innstas må derfor inkludere at det fortsatt må settes i verk tiltak rettet mot barn, som lever med voksne med vanskelige psykiske, somatiske, økonomiske og sosiale utfordringer. Større vekt på tverrsektorielt samarbeid er gunstig, også sett fra et folkehelseperspektiv og i tråd med signaler fra sentrale myndigheter. Hamar kommune har gjennom mange år jobbet aktivt med medvirkning og derfor prioritert å involvere barn og unge i mange av sine plan- og utviklingsprosesser. Tall fra Ungdata viser imidlertid at kommunen har et potensial for å øke barn og unges opplevelse av medvirkning, særlig i avgjørelser som angår dem. Målet om å bli best på medvirkning for barn og unge er ambisiøst. Det krever kontinuerlig fokus og fortsatt dedikerte medarbeidere i kommunens organisasjon, som tilretteleggere. Hamar kommune har jobbet systematisk med å bruke elevrådene som arena. Det er positivt at deres rolle og skoleringsbehov fortsatt står sentralt. Flere av de nevnte strategiene innenfor satsningsområdene handler om samarbeid med frivillige organisasjoner. I den forbindelse kunne det i større grad vært tydeliggjort hvilken rolle kommunen selv skal ha. Dette gjelder spesielt det siste punktet om felleskap og deltakelse. Det er også en trend at ungdom i større grad søker seg vekk fra det organiserte, spesielt innenfor idretten. De lager sine egne arenaer og «organiserer» seg selv. Dette har betydning for framtidig planlegging og tilrettelegging. Tilrettelegging av gode møteplasser/arenaer for samvær og aktiviteter kunne vært synliggjort. Skoler og kommunale lokaler kan være sentral i dette. Noe er konkretisert i strategiene under punkt 4.4. Fellesskap og deltakelse. Det er positivt at betalingsfrie fritidsaktiviteter nevnes som en strategi, men det kunne vært enda større fokus på aktiviteter for ungdom. Hamar kommune bør imidlertid vurdere om

65 Sak 96/15 lavterskeltilbud bør omtales i strategien. Dette for å gi både innvandrere og andre som ikke er med i organisert aktivitet en større følelse av fellesskap og deltakelse. Konklusjon Det er positivt at Hamar kommune har et fokus på en helhetlig politikk for barn og ungdom som de tydeliggjør gjennom dette strategiske dokumentet. Dokumentet inneholder mye bra både når det gjelder perspektiver og visjoner. Dersom intensjonene følges opp, viser kommunen at det satses tydelig på barn og unge i Hamar. Hamar kommune har hatt dyktige medarbeidere som har jobbet med tilrettelegging for medvirkning og deltakelse av ungdom gjennom mange år. Kommunenes rolle som tilrettelegger og støttespiller for barn og ungdoms egenaktivitet kunne imidlertid vært tydeligere i den framlagte strategien for å sikre og videreutvikle dette. Det gjelder for eksempel nødvendig voksenstøtte/- kompetanse, fysiske møteplasser/arenaer og skolenes rolle.

66 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 97/15 2. gangs høring og prosess mot endelig godkjenning av regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og regional plan for de norske delene av vannregion Västerhavet Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet delegerer til fylkesdirektøren å legge Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet, , ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven 8-3 i perioden 16. juni til 1. oktober Fylkesrådet slutter seg til foreslått prosess og legger til grunn at de regionale vannforvaltningsplanene kommer til sluttbehandling i fylkestinget innen utgangen av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

67 Sak 97/15 Saksutredning 2. gangs høring og prosess mot endelig godkjenning av regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og regional plan for de norske delene av vannregion Västerhavet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Formålet med regionale vannforvaltningsplaner er å fastsette miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vannforvaltningsplanene er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innlemmelse av EUs vanndirektiv gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). På bakgrunn av dette utarbeidet vannregionmyndigheten i samarbeid med øvrige fylkeskommuner i regionen og vannregionutvalget forslag til forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet (heretter kalt Grensevassdragene). Forvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram var på høring i perioden 1. juli 2014 t.o.m. 31. desember I løpet av høringsperioden kom det inn 108 innspill til planutkastene. Innspillene fordeler seg mellom statlige sektormyndigheter, kommuner og interkommunale selskaper, bransjeorganisasjoner, kraftselskaper, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, svenske vattenmyndigheter og vannområder. Vannregionmyndigheten har i samarbeid med de øvrige fylkeskommunene i vannregionen arbeidet med sammenstilling og vurdering av innkomne høringsinnspill. Høringsinnspillene har også vært drøftet med prosjektlederne i vannregionen, i administrativ arbeidsgruppe hvor sektormyndighetene er representert, og i den politiske styringsgruppen. Dette saksframlegget og forslag til vedtakspunkter er utarbeidet av vannregionmyndigheten, og benyttes som felles mal for alle fylkeskommuner. Saksopplysninger fakta Innkomne høringsinnspill som medfører vesentlig endring Flere høringsparter påpeker at det er behov for å konkretisere miljømålet for regulerte vassdrag. I brev fra Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet av 17. november 2014 presiseres det at alle vannforekomster skal ha miljømål før politisk vedtak i fylkestingene. Med bakgrunn i nevnte brev anmodet Miljødirektoratet vannregionmyndighetene om å legge til rette for en prosess for å konkretisere miljømål i regulerte vassdrag som sikrer god medvirkning fra berørte aktører. Vannregion Glomma satte i gang en prosess for dette arbeidet i januar 2015 i samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene og NVE.

68 Sak 97/15 Med bakgrunn i ovennevnte bestilling, samt øvrige høringsinnspill ble behovet for en 2. gangs høring drøftet i felleskap mellom vannregionmyndighetene i Norge. Dette for å sikre en lik vurdering av hva man anser som vesentlige endringer i planutkastene. Vannregionmyndighetene rettet en felles henvendelse til Miljødirektoratet hvor det ble bedt om en avklaring på om det er mulig med en senere oversendelse til sentral godkjenning dersom det gjennomføres en 2. gangs høring. Behovet for 2. gangs høring må vurderes i den enkelte vannregion. Etter opprinnelig tidsplan skal planene sendes til sentral godkjenning innen 1. juli Klima- og miljødepartementet har i e-post datert 11. februar 2015 vurdert at nye miljømål for kraftproduksjon kan ansees som en vesentlig endring i de vannforvaltingsplaner det gjelder. Dette skyldes både at regulering for kraftproduksjon er en av de vesentligste påvirkningsfaktorene på vassdragene i mange vannregioner, og at omforente miljømål er noe av det viktigste innholdet i en vannforvaltningsplan. Etter deres syn er det viktig at endring av så sentrale elementer i planene blir gjenstand for prosesser som sikrer medvirkning, legitimitet og forankring. I forvaltningsplanen for vannregion Glomma og Grensevassdragene er det også behov for en synliggjøring av vannforekomster med svært god tilstand som standard miljømål. Vannforekomster med strengere miljømål må også synliggjøres der dette ikke fremkom av planforslaget som har vært på høring. Videre må miljømål knyttet til beskytta områder fremkomme i endelig planforslag. Styringsgruppen for vannregion Glomma vedtok på møte 6. mars 2015 at forvaltningsplanene skal legges ut på 2. gangs høring med tydelig merknader til hva som er vesentlig endret og hva det særskilt ønskes innspill på. Prosess og endelig planbehandling Behov for 2. gangs høring meldes opp i fylkesutvalg eller fylkesråd i samtlige fylker som ligger helt eller delvis i vannregionen. Det trengs et delegeringsvedtak for at fylkesdirektøren skal kunne legge planutkastene ut på 2. gangs høring. Dette gir fylkesdirektøren nødvendig tid til å jobbe med ferdigstillelse av planutkastene og gjennomføre gode prosesser som sikrer dialog og medvirkning. Klima- og miljødepartementet har signalisert, i e-post datert 11. februar 2015, at de vil starte opp arbeidet med godkjenning av planene i departementene fra 1. juli. Vannregionmyndigheten må derfor sikre at det er et mest mulig omforent planutkast som legges ut på 2. gangs høring. Vannregionmyndigheten må føre eksakt logg over endringer som gjøres mellom høring og oversendelse av planforslaget til Fylkestinget, og evt. endringer som vedtas i fylkestingenes behandling. Høringsperioden fastsettes fra 16. juni til 1. oktober. Hele planutkastet legges ut på høring, men med informasjon om hvilke områder som er vesentlig endret og det ønskes innspill på. Det vil bli avholdt møte i vannregionutvalget 26. mai hvor planutkastene vil bli presentert. Vannregionutvalget bes om å gi fullmakt til styringsgruppen om endelig godkjenning av planforslagene før det legges ut på 2. gangs høring. Styringsgruppen vil godkjenne planforslagene som skal legges ut på høring på fastsatt møte 12. juni. Det tas også sikte på å avholde møte i vannregionutvalget i oktober etter 2. gangs høring er gjennomført.

69 Sak 97/15 Regional forvaltningsplan med regionalt tiltaksprogram vedtas som regional plan i alle berørte fylkeskommuner jfr. plan- og bygningsloven 8-4 og med de særregler som følger av vannforskriften. Forvaltningsplanene og tilhørende handlingsprogram vil bli behandlet i fylkestingene i desember Planen skal gjelde for perioden Vedtatt regional forvaltningsplan skal til godkjenning av Kongen i statsråd. Eventuell uenighet om planen skal forelegges for departementet for endelig avgjørelse. Den framlagte regionale forvaltningsplanen, vedtakene i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram er ikke gjenstand for godkjenning ved kongelig resolusjon. Oppsummert legges det opp til følgende prosess: April: Behov for 2. gangs høring og videre prosess meldes opp som sak i fylkesutvalgene/fylkesråd. Det bes om fullmakt til fylkesrådmannen/fylkesdirektøren for å legge planforslagene administrativ ut på 2. gangs høring. 26. mai: Planforslaget presenteres for vannregionutvalget, og det bes om fullmakt til styringsgruppa for å godkjenne endelig planforslag før 2. gangs høring. 12. juni: Styringsgruppa godkjenner planforslagene som skal legges ut på høring. 16. juni-1. okt.: Høringsperiode. Oktober: Desember: Vannregionutvalgsmøte. Forvaltningsplanene og tilhørende handlingsprogram behandles i fylkestingene og oversendes til sentral godkjenning. Vurderinger Antall høringsinnspill og grundigheten som er lagt ned i den enkelte uttalelse gjenspeiler at arbeidet med regional forvaltningsplan og tiltaksprogram berører og engasjerer en rekke personer, organisasjoner, forvaltningsorganer og politikere. Når sentrale deler av planen, i dette tilfellet tydeliggjøring og konkretisering av miljømålene, blir gjenstand for endring i etterkant av en høringsprosess vil det være viktig å sikre at disse deler av planen blir gjenstand for gode prosesser som sikrer medvirkning og forankring hos berørte aktører. En rekke høringsparter har også fremsatt behovet for en 2. gangs høring som et krav/ønske. Med bakgrunn i de endringer som er presentert samt signaler gitt av Klima- og miljødepartementet i e-post av 11. februar 2015 anbefales det å gjennomføre en 2. gangs høring på forvaltningsplanene.

70 Sak 97/15 Konklusjon Fylkesrådet mener at det er meget viktig å sikre at forvaltningsplanene blir gjenstand for gode prosesser som sikrer medvirkning og forankring hos berørte aktører og foreslår derfor følgende: 1. Fylkesrådet delegerer til fylkesdirektøren å legge Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet, , ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven 8-3 i perioden 16. juni til 1. oktober Fylkesrådet slutter seg til foreslått prosess og legger til grunn at de regionale vannforvaltningsplanene kommer til sluttbehandling i fylkestinget innen utgangen av 2015.