Regional organisering i Valdres fase 2

Transkript

1 Regional organisering i Valdres fase 2 Bakgrunn: Kommunane i Valdres samarbeider på ei rekke område, og per august 2016 var det i alt 29 ulike samarbeid/avtaler. Det finns i dag 4 hovudtypar interkommunale samarbeid: Samarbeid etter kommunelovas 27, vertskommunesamarbeid etter kommunelovas 28, interkommunale selskap og aksjeselskap. Kommunestyret skal i denne saka ta stilling til styringsstrukturar på etablerte og eventuelt framtidige interkommunale samarbeid, både samarbeid etter IKS-lova og samarbeid etter 27 og 28 i kommunelova. Arbeidsgruppa har hatt bistand frå KS Hedmark/Oppland i sitt arbeid. Valdres-kommunane har tildegare vore igjennom ein prosess med tanke på regional organisering, denne organiseringa tok for seg i hovudsak ikkje-lovpålagte oppgåver. I Regionstyret vart det sett ned ei arbeidsgruppe beståande av: Reidar Thune, Martin Sæbu, Toril Grønbrekk, Kristian Damstuen og Kjell Berge Melbybråten, med slikt mandat: «Målsetting med arbeidet i fase 2 er å få til ei heilskapleg løysing på organisering av interkommunale tiltak, etter IKS- lova og 27 og 28 i kommunelova». I tillegg er arbeidsgruppa bedt om en vurdering av styrehonorar og møtegodtgjering. Saksopplysningar: Arbeidsgruppa har ved gjennomgangen funne at det er ulike styringsmodeller og samansetningar, og gruppa er av den oppfatning at en bør vurdere eigarskaps- og styrerepresentasjon for desse selskapa. Arbeidsgruppa ønskjer ei sterkare og tydelegare kopling til politiske organ og kommunal administrasjon. Etablerte samarbeid er ordinære kommunale tenester, men sidan kommunane er små er fleire tenester organisert som interkommunale selskap. I tråd med dette ønskjer vi for desse selskapa ei utvikling som er meir i samsvar med kommunale tenester med omsyn til krav til innsyn, offentligheit, informasjon, løns- og personalpolitikk. Målet med arbeidet har vore: Gode og forutsigbare tenester God, demokratisk og rasjonell styring Betre innsyn og oversikt (eigarskapsmelding) Forenkling Framdriftsplan: Arbeidsgruppa har arbeida etter ein tidsplan med målsetting om å legge fram eit forslag til kommunestyret innan 1.november. Forankring med dei tillitsvalte meiner gruppa er rådmannen sitt ansvar og løysast lokalt

2 Interkommunale selskap: Arbeidsgruppa har sett nærare på dei IKS som Valdres-kommunane eig saman. Det finns og selskap kommunane eig samane med kommunar utanfor regionen, men desse er ikkje vurdert i denne saka. Navn SelskapDeltakarar Kommentarer Valdres Brannvesen IKS IKS Alle valdreskomm. Deltaker med delt ansvar VLMS-E IKS IKS Alle valdreskomm. Deltaker med delt ansvar Valdres kommunale Renovasjon IKS IKS Alle valdreskomm. Deltaker med delt ansvar IKT Valdres IKS IKS Alle valdreskomm. Deltaker med delt ansvar Kommunerevisjon IKS IKS Alle valdreskomm. + komm. i Hallingdal Deltaker med delt ansvar Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) IKS Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Nord- Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lunner, Gran, Øyer og Lillehammer Generelt går arbeidsgruppa inn for eit politisk representantskap i våre IKS. I dei fleste tilfelle er det naturleg at det er ordfører eller ein annan politisk vald representant, primært med kopling til kommunestyret, for å kunne bringe informasjon tilbake til eigarane. Normalt bør det væra tilstrekkeleg med 6 personer i representantskapet for slike selskap. Dette skal sikre eigarskapsinteressene, og sørgje for informasjonsflyt tilbake til kommunestyra og politisk leiing. Arbeidsgruppa meiner det har vore in noko ulik utvikling i dei interkommunale selskapa, og gruppa har forslag om at rådmenn bør vera styreleiarar. Dette vil kunne bidra til god styring i samsvar med kommunenes interesser og selskapets interesser, samt sikre krav til innsyn, offentlegheit, informasjon, løns- og personalpolitikk. Rådmannen og andre styremedlemmer er i eit IKS styre privatpersoner, og dette må ikkje forvekslast med eigarrepresentasjon. Arbeidsgruppa vurderer dei interkommunale selskapa å vera tenester som ikkje nødvendigvis krev ekstern kompetanse i styret, men at styrearbeidet kan ivaretakast på ein god måte av kommunalt tilsette. Styrets medlemmer er personlig ansvarlege for sine avgjersler, og skal ta dei omsyn som er nødvendig for selskapets beste. Som privatperson vil rådmannen kunne bli kjent inhabil ved

3 behandling av saker som angår det aktuelle selskapet i kommunestyre/formannskap. Dette kan handteras ved at ordfører legg fram innstilling, alternativt bruk sette-rådmann frå ai av nabokommunane i dei få sakene dette gjeld. Rådmannen i ein kommune vil kunne være saksbehandlar i dei tilfelle der det er andre kommunalt tilsette som sit i styrene for de ulike IKS. Arbeidsgruppa understrekar at det ikkje er snakk om mistillit til eksisterande styrer, og meiner ein bør følgje eit prinsipp om at endring skje over tid, primært i samband valperioden. Samarbeid etter 27 i kommunelova: I eit 27-samarbeid vert det oppretta eit felles interkommunalt styre, som er det øvste organet for samarbeid om bestemte oppgåver, og styret får delegert beslutningsmynde frå deltakarkommunane. 27 samarbeid var ein vanleg samarbeidsmodell som vart nytta til å løyse store kommunale driftsoppgåver som straum, vatn, avlaup og renovasjon. Regelverket rundt 27 samarbeid er utvikla rundt 1930, og desse samarbeida har etter kvart vorte organisert som IKS eller AS. I dag er 27 mest brukt på: Regionråd Kontrollutval Beredskap Friluftsråd Kommunane i Valdres har fleire samarbeid etter 27, og kommunestyrene har i vedtektene for desse samarbeida fastsett at rådmennene utgjer styret. I høyringsuttale til ny kommunelov (referanse til sak) har kommunestyret i vedtaket sagt at dei finn ei slik organisering hensiktsmessig for denne typen samarbeid. Arbeidsgruppa tilrår at ein ikkje gjer noko med dei etablerte 27-samarbeida før ei eventuell endring av kommunelova blir vedteken, og at ein etter ei eventuell lovendring på nytt tek stilling til korleis desse samarbeida skal organiserast. Vertskommunesamarbeid etter 28 i kommunelova: Modellen er utforma med tanke på samarbeid mellom to eller fleire kommunar om løysning av oppgåver som er lovpålagte, eksempelvis innan barnevern, skule, helse og sosial, landbruk mv. Samarbeidet består av ein vertskommune og ein eller fleire samarbeidskommunar (deltakerkommunar), og samarbeidskommuane overlet sjølve utføring av oppgåvene med tilhøyrande beslutningsmynde til vertskommuna. Dette er eit avtalebasert samarbeid kor dei overordna rammene er vedtatt av kommunestyret. Lova opnar for betydelig styrings- og påverknad frå deltakerkommunane. Det finns to variantar av vertskommune samarbeid: Administrativt vertskommune 28-1 b og vertskommune med felles folkevalt nemnd 28-1 c. Det er ikkje anledning for fylkeskommunar til å vera med i eit vertskommunesamarbeid etter 28-1b/28-1c, eller omvendt. Administrativt vertskommunesamarbeid, kml 28-1b

4 Kommunestyrene i alle deltakerkommunane vedtek rammene for eit samarbeid på et administrativt nivå, og inneber delegasjon av beslutningsmynde frå samarbeidskommune til vertskommune på områder som ikkje er av prinsipiell betyding. Det må gå klart fram av avtala kva slags kompetanse som er delegert. Vertskommuna kan likevel forberede saker for samarbeidskommunane når sjølve vedtaket blir fatta av kompetent organ i den kommunen det gjeld. Delegasjon skjer formelt mellom kommunenes rådmenn. Rådmannen i vertskommuna er då direkte underlagt rådmannen i den kommunen som den gir tenester til. Den enkelte deltakerkommune kan gje instruks til vertskommunen om utøving av myndighet i saker som gjelder deltakerkommunen eller denne kommunen sine innbyggarar. Kompetanse til å gje slik instruks ligg i det einskilde kommunestyret, og kan ikkje delegerast til andre organ. Avtale 28-e Vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd, kml 28-1c Vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd, med representantar frå alle kommunane. Mynde til å fatte vedtak i prinsipielle saker vert delegert til nemnda, medan andre saker kan delegerast til administrasjonen i vertskommunen. Alle deltakarkommunane må delegere same mynde til den politiske nemnda. Den felles folkevalde nemnda har ikkje status som interkommunalt styre, men er knytt til og administrert frå vertskommuna. Slik blir det ikkje etablert ein ny juridisk person, og nemnda vil vera ein del av vertskommunen som rettssubjekt. Det finns ikkje mange vertskommunesamarbeid med felles folkevald nemnd, og det er lite forsking på området. Værnesregionen har hatt vertskommune med felles folkevalt nemnd og Norsk senter for bygdeforskning har gjort ei følgeevaluering av Værnesregionen sin bruk av styringsløysinga vertskommune med felles folkevald nemnd. I rapporten blir det påpeikt mellom anna at det er betydelige styringsmessige utferdingar både med administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med politisk nemnd. Når det gjelde politisk nemnd vises det til at nemnda ikkje får tilstrekkelig legitimitet og ansvar. Det kan oppfattas som om nemnda blir en arena for orienteringssakene meir enn ein beslutningsarena.

5 Forskjeller og likheiter mellom ulike typar samarbeid: Enskilte oppgåver og tenester kan kommunene organisere på ulike måtar, medan den valgfridomen er langt mindre på andre område. Barnvernstenester er eit døme på tenester som kun kan organiserast som eit vertskommunesamarbeid etter kml 28-1b/28-1c. I tabell 1 inneheld ei oppstilling av forskjeller og likheiter mellom ulike typar samarbeid. Tabell 2 viser antall interkommunale samarbeid fordel på sektor/oppgåve og samarbeidsmodell. Tabell 1 Forskjellar og likheiter mellom ulike typar samarbeid.

6 Tabell 2 Antall interkommunale samarbeid fordelt på sektor/oppgåve og samarbeidsmodell. Styregodtgjersle i selskap etter IKS-lova: Arbeidsgruppa har utarbeidd ein modell for styregodtgjersle for styreleder i selskapa som gjer at godtgjersla kan fastsettast ut frå same grunnlag. Modellen bør være retningsgjevande ved fastsetting av styregodtgjersle i dei enkelte selskapa.

7 Det vil vera store ulikheiter i kompleksiteten i selskapa. Arbeidsgruppa foreslår at godtgjersle til nestleiar ligg i intervallet 30-50% av styreleiars honorar. Arbeidsgruppa foreslår godtgjersle per møte på 5% av styreleiars honorar. Det skal ikkje kompenserast for tapt arbeidsforteneste for kommunalt tilsette. For eksterne kan det innrømmast tapt arbeidsforteneste med inntil kr per møte mot dokumentasjon. Ein slik praksis er etter KS sin «Veileder for økonomiske vilkår for folkevalgte». Det har vore vurdert om det skal være godtgjersle for kommunalt tilsette. Arbeidsgruppa meiner slikt styrearbeid som hovudregel vil kome i tillegg til ordinært arbeid, og følgjeleg at arbeidet bør kompenserast. I dei påfølgjande tabellane finn døme på berekning av styreleiars honorar i eksisterande IKS. Modellen opererer med «grunnbeløp» som ein faktor i berekningane. Ein ser at størrelsen på grunnbeløpet naturleg nok vil ha ein innverknad på godtgjersla. Arbeidsgruppa meiner størrelsen på grunnbeløpet kan fastsettast av til dømes Regionstyret etter fullmakt til ordfører frå kommunestyret IKT Valdres IKS IKT Valdres IKS Grunnbeløp Grunnbeløp Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Årsverk % Årsverk % Driftsutgifter % Driftsutgifter % Investeringer % Investeringer % Kompleksitet 5 25 % Kompleksitet 5 25 % Sum Sum Møtegodtgjøring (5%) Møtegodtgjøring (5%) Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Differanse Differanse 688 Tabell 3a og b. Valdres kommunale renovasjon IKS Valdres kommunale renovasjon IKS Grunnbeløp Grunnbeløp Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Årsverk % Årsverk % Driftsutgifter % Driftsutgifter % Investeringer % Investeringer % Kompleksitet 5 25 % Kompleksitet 5 25 % Sum Sum Møtegodtgjøring (5%) Møtegodtgjøring (5%) Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Differanse Differanse Tabell 4a og b.

8 Valdres brannvesen IKS Valdres brannvesen IKS Grunnbeløp Grunnbeløp Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Årsverk % Årsverk % Driftsutgifter % Driftsutgifter % Investeringer % Investeringer % Kompleksitet 6 25 % Kompleksitet 6 25 % Sum Sum Møtegodtgjøring (5%) Møtegodtgjøring (5%) Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Differanse Differanse Tabell 5a og b. VLMS-E IKS VLMS-E IKS Grunnbeløp Grunnbeløp Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Elementer Input Vekting Styregodtgjørelse Årsverk - 25 % - Årsverk - 25 % - Driftsutgifter % Driftsutgifter % Investeringer % - Investeringer % - Kompleksitet 3 25 % Kompleksitet 3 25 % Sum Sum Møtegodtgjøring (5%) Møtegodtgjøring (5%) 959 Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Godtgjørelse etter gjeldende avtaler Differanse Differanse Tabell 6a og b Totalt utgjer godtgjeringane etter gjeldande avtaler kr for desse fire IKSa. Med eit grunnbeløp på kr gjev dette ei total innsparing på kr, medan kr i grunnbeløp gjev ei auke på 5.900kr totalt. VKR IKS har ikkje godtgjøring per møte, medan dei andre IKSa godtgjer mellom 1.500kr og 2.000kr per møte. Arbeidsgruppa si anbefaling om godtgjøring per møte på 5% av styreleiars honorar samsvarer godt med dagens praksis. Vurdering: Rådmannen støtter kommunestyret sitt vedtak i sak om høyringsuttale til ny 27 i kommunelova. Kommunane finn denne organiseringa hensiktsmessig og rådmannen tilrår at ein ikkje endrar på etablerte 27-samarbeid no, men at saken blir vurdert på nytt i lys av eventuelle endringar i kommunelova (ei mogleg løysing vil vera å konvertere Skatteoppkreveren i Valdres, Innkjøp Valdres og Forsikringsordningen for kommunene i Valdres, og Valdres-GIS 1 frå 27 til 28-1b). Av samarbeida etter kml 28, vurderer rådmannen at det ikkje er aktuelt å endre desse til 27- samarbeid. Interkommunale barnevernstenester kan ikkje organiserast på anne måte enn etter kml 1 GIS, eller geografiske informasjonssystemer er datamaskinbaserte systemer som brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografisk refererte data.

9 28-1b eller c. NAV Valdres er eit 28-samarbeid, og rådmannen ser det ikkje som eit alternativ å endre dette til 27. Andre samarbeidsmodellar er ikkje mogleg for NAV-tenester. PPT vart i 2016 endra frå 27 til 28, med Nord-Aurdal som vertskommune. Det er og mogleg å organisere PPT som eit IKS, men dette vil rådmannen ikkje tilrå. PPT høyrer naturleg inn i undervisningssektoren i kommunane, medan PPT Valdres ligg i verksemd Familien hus i Nord-Aurdal. Familiens hus samlar fleire tenester for barn og unge i ein felles bygning. Lik fleire andre kommunar har og Nord-Aurdal lagt PPT inn under Familiens hus. Rådmannen tilrår at ein ikkje bør trekkje PPT ut av Familiens hus, men fortsette som ei 28-samarbeid. Det bør utgreiast nærare om dei felles helsetenestene i VLMS framleis skal vera eit 28-samarbeid, eller om ein kunne sett på moglegheitene for eit interkommunalt selskap, og då i same prosessen sjå på om kommunane no treng VLMS-E IKS. Dette selskapet vart stifta for å bygge VLMS. Etter at bygget er ferdigstilt, er det mindre aktivitet i sjølve eigedomsselskapet. Utgreiinga må svare på om eit nytt VLMS IKS kan innehalde både helsetenester og eigedom. Eit anna alternativ er å bruke VLMS-E til å forvalte større delar av den kommunale bygningsmassa. Det vil då vera naturleg å endre namn på selskapet. Ut frå den kunnskapen ein har om regionen Valdres og det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag synes det unaturlig å opprette en politisk nemnd på enkeltområder av interkommunale samarbeid. Det avgjerande vil være kva ein ynskjer å delegere og kva ein ynskjer politisk behandling av. Bruk av politisk nemnd i vertskommunesamarbeid kan være fornuftig, men då må ein samle større fagkrinsar slik som skule, eldreomsorg, barn og unge osv. for så å opprette ei nemnd for kvar av desse. Behovet for politisk nemnd er størst der ein skal fatte politiske vedtak og som ikkje skal behandlast vidare i formannskap og kommunestyre. Dette krev delegering frå kommunestyret til felles folkevald nemnd. Ved oppretting av interkommunale samarbeid utan politisk nemnd bør det i avtala kome klart fram at «eigarane» skal ha orienteringar om drifta slik at avklaringar og eventuelle behov for å justere avtalen kjem fram for eigarane. Samarbeide om enkeltområder som barnevern og PPT vil ein kunne oppnå ei like god politisk styring gjennom gode avtaler mellom kommunestyret i vertskommunen og kommunestyret i samarbeidskommunane. Ein ser for seg eit møte etter fyrste kvartal kvart år kor alle kommunane er representert med til dømes to frå kvart formannskap får å gå gjennom dei ulike interkommunale samarbeida i Valdres, og på eit tidleg tidspunkt koma med eventuelle innspel til vertskommuna. Forslag til vedtak: Regionstyret i Valdres rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: 1. Kommunestyret i XX ønskjer ei utgreiing av moglegheitene for å organisere dei interkommunale tenestene i VLMS som eit eige interkommunalt selskap etter IKS-lova. 2. Kommunestyret støttar dei vurderingane som er gjort for dei aktuelle IKS, og ber om at prinsipp om politisk representantskap og rådmenn som styreleiarar vert sett i verk når dette er naturleg ut frå valperiode. Det er naturleg at ein i desse IKS nyttar den kompetanse som er tilknytt kommunal administrasjon med omsyn til fagkunnskap, personalarbeid og

10 økonomistyring. Det er ynskjeleg at eit fleirtal i styra er personar tilknytt kommunal administrasjon. Selskapsavtalene i desse IKS bør opne for ein fleksibilitet i talet på styremedlemmer 3. Etablerte samarbeid etter 27 i kommunelova vert vidareført etter gjeldane avtaler. Rådmannen bes gjere ei ny vurdering når ny kommunelov er vedteken. Det skal organiserast ein årleg gjennomgang av alle 27 og 28-samarbeid i Valdres etter fyrste kvartal kvart år. Dette blir ein arena kor samarbeidskommunane kan kome med innspel til vertskommuna. Kommunestyret gjev ordføraren fullmakt til å fastsette størrelsen på grunnbeløpet for berekning av styreleiars godtgjersle i dei interkommunale selskapa. Modell for utrekning av styreleiars godtgjøring skal vera retningsgjevande for representantskapet ved fastsetting av styregodtgjering.