Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2013/2973 Løpenr.: 23886/2016 Arkivkode: 141 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Signe Vinje Kommuneplanens samfunnsdel - vedtak Vedlegg: 1 Kommuneplanens samfunnsdel 2 Utfordringsnotat for Vinje 3 Tal om Vinje 4 Innkomne fråsegner - oppsummert og kommentert Dokument i saka: Alle innkomne høyringar samla Sak 16/79: Kommuneplanens samfunnsdel til høyring og offentleg ettersyn (sak i alle utval, vedtak i kommunestyret 15. september 2016) Sak 16/35: Hovudsatsingsområde for kommuneplanens samfunnsdel (Formannskapet 28. april 2016) Sak 15/25 (PLM) og 15/9 (OVU): Kommuneplanens samfunnsdel hovudsatsingsområde og medverknad Sak 15/53: Vedtak av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel (alle utval, kommunestyret 3. september 2015) Sak 15/55 (PLM) og 15/15 (OVU): Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel (3. og 10. juni 2015). Sak 15/33: Vedtak av oppstart og utsending av utkast til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel (Formannskapet 30. april 2015). Bakgrunn: I denne saka skal kommunestyret handsame det endelege forslaget til kommuneplanens samfunnsdel etter innstilling frå formannskapet. Rådmannens forslag til innstilling er at kommuneplanens samfunnsdel blir vedteke.

2 Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens mest overordna plan, både for samfunnsutviklinga og kommuneorganisasjonen. Planen set langsiktige mål og strategiar for kva utvikling me skal ha i Vinje fram mot 2035, og skal såleis leggje grunnlag og føringar for den kursen me skal ha i framtida. Prosess og medverknad Planprosessen har vart i nesten eit år, og arbeidsgruppa (3 personar frå Økonomi-, plan og utvikling, 1 person frå næring, 1 person frå helse og 1 person frå oppvekst) har stått for organisering av planprosessen, medverknad og utforming av innhaldet i planen. Før planforslaget blei lagt til høyring, hadde det vore ein brei medverknadsprosess: - Arbeid i politiske utval og kommunestyre for å kome fram til hovudsatsingsområde og viktige grep i plandokumentet - Arbeid og innspel i leiargruppa - Samarbeid politikarar/arbeidsgruppe om kafékveldar på Rauland, Haukeli og Åmot knytt til hovudsatsingsområde - Besøk og arbeidsøkt med alle 9. klasser i kommunen - Presentasjon og innspel frå rådet for eldre og funksjonshemma Høyring og innkomne innspel Kommunestyret vedtok 15. september å leggje kommuneplanens samfunnsdel på høyring og offentleg ettersyn. I løpet av høyringsperioden kom det inn 7 fråsegner, desse var frå Fylkesmannen i Telemark, NVE, Rauland hyttevelforening, Statens Vegvesen, Telemark fylkeskommune, Tokke og Vinje revmatikarlag og Ytre Vinje pensjonistlag. Ei oppsummering av fråsegnene med kommentarar er vedlagt saka. Fråsegnene er også tilgjengelege i sin heilskap, men for å unngå for store utsendingar er dei ikkje lagt ved saka. Ta kontakt med Reidun om de ønskjer å få dei ettersendt. Oppsummert dreier innspela seg om desse temaa: Utbyggingsmønsteret bør styrke busetnaden og skape trivelege sentrum, innanfor definert senterstruktur. Tettstader i Vinje har eit potensiale for å bli betre nytta, og eit tettare sentrum er betre for mjuke trafikantar og meir attraktivt for handel og møteplassar (Fylkesmannen og fylkeskommunen). Hytteutbygging må ikkje gå utover reduksjon av trivsel og naturopplevingar i etablerte hyttefelt (Rauland hyttevelforening). Landbrukets rolle som primærproduksjon kjem tydeleg fram (Fylkesmannen). Naturmangfald bør sikrast ved å vise ei kopling til dei regionale villreinplanane og planar for vassforvalting. Rår til ei konkret målsetting om å unngå tap av naturmangfald i areal- og byggjesaker (Fylkesmannen). Vassdragas fleirbruksverdi kan gjerne koma tydelegare fram i planen (NVE). Klima og energi bør sikrast ved å ha ein link til klima- og energiplanen. Klimaendringane vil truleg føre til høgare temperaturar og meir nedbør. (Fylkesmannen, NVE) Barn og unge bør engasjerast i saker om omhandlar deira interesser, og planen bør vise korleis det skal skje (Fylkesmannen). Folkehelseperspektivet kjem tydeleg fram (Fylkesmannen, fylkeskommunen og Ytre Vinje pensjonistlag).

3 o Universell utforming kan sikrast på ein ikkje-diskrimerande måte med denne endringa i ordlyden: «Me sikrar at bygg og arenaer er tilgjengeleg for alle, også innbyggjarar (erstatte ordet barn) med nedsett funksjonsevne». Understrekinga viser kva ord som er nytt. o For å sikre universell utforming av turløyper er det foreslått eit nytt kulepunkt: «Sentrumsnære gang- og sykkelvegar skal vera i universell utforming». Ordet universell utforming er også foreslått teke inn i strategien om tilgang til eit variert friluftsliv i nærområda til lokalsentera Samfunnstryggleik og beredskap er teke vel vare på (Fylkesmannen, NVE) Trafikksikring bør visast med meir forpliktande mål, og er ein viktig del av infrastrukturen ved utviklinga av nye/eksisterande hytteområde (Rauland hyttevelforening) Hyttefolk som ressurs bør koma tydelegare fram i planen, mellom anna knytt til gode informasjonskanalar og felles møteplassar (Rauland hyttevelforening) Kulturarven bør omtalast i samfunnsdelen, fordi Vinje har ein veldig rik kulturarv. Kultur kan nyttast som eit fortrinn innanfor fleire område, mellom anna bustadattraktivitet, næringsutvikling, skule/opplæring, integrering, reiseliv, turområde og folkehelse (Fylkeskommunen) Idrett og friluftsliv kan koma tydelegare fram med følgjande endring: «Me gjer det gode kultur, idrett-, friluftslivs- og fritidstilbodet tilgjengeleg for alle». Understrekinga viser kva ord som er lagt til. (Fylkeskommunen) Fiberdekning er viktig for teknologiske løysingar, mellom anna for eldre. Forslag til endra ordlyd for å sikre dette. (Ytre Vinje pensjonistlag) Integrering kan takast meir omsyn til med eit nytt kulepunkt «Det må etablerast rutinar som tek i mot alle innflyttarar anten dei er norske eller andre» (Ytre Vinje pensjonistlag) Vurdering: I slutten av saka er ein tabell som viser kva endringar som er foreslått teke inn i planen. Enkelte endringar krev ei litt djupare utgreiing, og det er diskutert i avsnitta nedanfor. Det gjeld temaa knytt til senterutvikling og destinasjonsutvikling. Senterutvikling Kommuneplanens samfunnsdel har eit mål om at i 2035 har Vinje eit utbyggingsmønster som styrkjer busetnaden og skapar trivelege sentrum. Strategiane til dette målet definerer kva som skal vera kommunesenter og lokalsenter. Det er gjort endringar i planen for gjera det tydelegare kva innhaldet i lokalsenteret skal vera. I høyringsutkastet blei lokalsenter omtalt slik: «Lokalsentera har ungdomsskular, kulturbygg, idrettsanlegg, desentraliserte helsetenester, omsorgsbustader og hovudtyngda av nye tenestetilbod.» Dette kan lesast som ei oppramsing av kva funksjonar som kan vera i lokalsenteret, utan å vera særleg bindande. Det kan også lesast som å berre gjelde offentlege tenester. For at eit lokalsenter skal vera triveleg og attraktivt er eit av dei viktigaste grepa at det er her hovudtyngda av handelen og tenestene er. Dette skapar mellom anna møteplassar. Derfor må framtidige handels- og tenestetilbod også bli etablera slik at dei styrkjer, og ikkje utarmar sentrum. Strategien som var i høyringsutkastet er vurdert å vera for vag til å gje tydelege føringar, og derfor er ordlyden foreslått endra til: «Ungdomsskular, kulturbygg, idrettsanlegg,

4 desentraliserte helsetenester, omsorgsbustader og hovudtyngda av nye handels- og tenestetilbod skal liggje i lokalsentera.» På denne måten får ein gjort det tydelegare at nye handels- og tenestetilbod bør, og helst skal, liggje sentrumsnært. Dette forpliktar i sin tur kommunen til å ha gode og oppdaterte planar med nok eigna areal, slik at det blir enkelt å etablere seg. Dette må sikrast gjennom arealplanlegginga. Satsingsområde for turistnæring Det første målet under Vinje med naturen som ressurs er I 2035 er naturen i Vinje grunnlag for verksemder. I høyringsutkastet var strategiane om hyttebygging slik: «Me regulerer tett hyttebygging i kommunedelplanar for å sikre miljø og ulike interesser som rekreasjonsområde, destinasjonsutvikling, utmarksinteresser og trivsel.» «Hyttefelta i kommunedelplanane skal ha god utnytting av kommunal infrastruktur» «Hytteutbygging utanfor kommunedelplanar skal leggje større vekt på grendeutvikling, landbruk, friluftsliv og landskap.» I utkastet som er lagt fram for vedtak blir derfor følgjande tilrådt å skifte ut dei to første kulepunkta med eitt nytt kulepunkt: «Rauland og Vågsli er satsingsområde for reiseliv. Med satsingsområde meiner me tett hytteutbygging, tilkopling til kommunal infrastruktur og høg tilrettelegging av fellesgodar som løypenett og andre kvalitetar som gjer satsingsområdet til ein attraktiv destinasjon.». Det siste kulepunktet er foreslått endra til «Hytteutbygging utanfor satsingsområda skal vera mindre i omfang og ta meir omsyn til grendeutvikling og landbruk, i tillegg til friluftsliv og landskap» Grunnen til endringane er for å gjera eit tydelegare skilje på prinsippa mellom hytteutbygging på Rauland og i Vågsli, og i resten av kommunen uavhengig om det er i ein kommuneplan eller ikkje. Rauland og Vågsli er reiselivsdestinasjonane i Vinje, og bidreg i stor grad til næringslivsutvikling i kommunen. Samstundes inneber satsinga på destinasjonsutvikling også fleire plikter og prioriteringar for kommunen, både knytt til kommunal infrastruktur, tilrettelegging for fellesgodar, trafikksikring og destinasjonsutvikling. Kommunen har ikkje kapasitet til å bidra til dømes med kommunal infrastruktur og andre fellesgodar i alle andre hytteområde. Derfor er det naudsynt at samfunnsdelen viser kva område som skal vera satsingsområde. Endringa av bruken i eit område vil alltid gå utover andre interesser, i større eller mindre grad. Ved å prioritere omfattande utbygging opp, vil m.a. beiteinteresser måtte bli prioritert ned i utbyggingsområde. Derfor viser kommuneplanen at andre interesser skal vektleggast utanfor satsingsområda. Det blir ikkje stengt for hytteutbygging andre stader i kommunen, men utbygginga må ha eit anna omfang og vektlegge mellom anna interessene til bønder med gardsdrift, beiteinteresser, bygdeutvikling, landskap og miljø. Kommunen har heller ikkje kapasitet til å sikre dei same kvalitetane med infrastruktur og andre fellesgodar i tilknyting til alle hyttefelt. Med dette som utgangspunkt er det viktig at kommuneplanens samfunnsdel er tydeleg på kva som er satsingsområde for reiseliv, og kva dette inneber. Dette er derfor betre presisert i det nye forslaget.

5 Desse presiseringane endrar ikkje hovudgrepet i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel som blei sendt på høyring, men den gjer kommunens politikk og praksis meir tydeleg. Dette gjev mindre rom for tolking i sakshandsaminga, og gjer arealutnyttinga meir føreseieleg for ulike interesser. Alle endringane i kommuneplanens samfunnsdel Skjemaet nedanfor vise alle endringane som er gjort i kommuneplanens samfunnsdel etter at planen har vore på høyring. Kvar i dokumentet Ny formulering Grep Visjonen s. 3, første setning under overskrifta «Menneska i Vinje er den største ressursen» Dei trivelege samfunna i Vinje blir skapt av oss som er her, både dei av oss som bur her fast og dei som er her periodevis, som hyttefolk. Den siste leddsetningen er ny for å understreke at både fastbuande, besøkande og hyttefolk ressursar for samfunnet. I 2035 er samfunnet i Vinje inkluderande og engasjerande, siste kulepunkt (s. 4) I 2035 har Vinje eit utbyggingsmønster som styrkjer busetnaden og skapar trivelege sentrum (s. 5), kulepunkt 3 I 2035 har Vinje eit utbyggingsmønster som styrkjer busetnaden og skapar trivelege sentrum (s. 5), kulepunkt 6 I 2035 har barn og unge trygge oppvekstvilkår og gode, utfordrande leike- og mestringsarenaer (s. 6), kulepunkt 5 Me gjer det gode kultur-, idretts- og fritidstilbodet tilgjengeleg for alle. Ungdomsskular, kulturbygg, idrettsanlegg, desentraliserte helsetenester, omsorgsbustader og hovudtyngda av nye handelsog tenestetilbod skal liggje i lokalsentera. Frå sentrumsnære byggjefelt skal det vera mogleg å gange/sykle/sparke til handelstilbod og daglege offentlege tilbod. Gang- og sykkelvegane bør vera universelt utforma. Me legg til rette for at bygg og arenaer er tilgjengeleg for alle, uavhengig av funksjonsevne. Lagt til ordet kultur, fordi Vinje er ein kulturkommune og har eit godt kulturtilbod. Setninga i førsteutkastet kunne lesast som ei oppramsing av funksjonar som kunne vera i eit lokalsenter. No er ordlyden snudd på, slik at setninga presiserer kva funksjonar som skal lokaliserast i eit lokalsenter. I tillegg er det lagt til ordet «handels-», for å vise at det også gjeld privat handels- og tenestetilbod. Sjå utfyllande diskusjon under overskrifta senterutvikling. Lagt til siste setning for å vise at gang- og sykkelvegane bør vera universelt utforma. Det er sagt bør fordi det også kan vera behov for vegar som ikkje er mogleg å utforme universelt på ein god måte. I høyringsutkastet stod det «...også barn med nedsett funksjonsevne». For å ikkje utelate nokon er ordlyden endra slik at den gjeld for alle, samstundes som det blir presisert at temaet dreier seg om funksjonsevne.

6 I 2035 er naturen i kulepunkt 4 I 2035 er naturen i kulepunkt 5 I 2035 er naturen i Fjerna kulepunkt I 2035 er naturen i kulepunkt 7 Vinje er ein leiande turistkommune som brukar naturressursane og kulturarven til å auke verdiskapinga innan reiseliv og besøksnæring Rauland og Vågsli er satsingsområde for reiseliv. Med satsingsområde meiner me tett hytteutbygging, tilkopling til kommunal infrastruktur og høg tilrettelegging av fellesgodar som løypenett og andre kvalitetar som gjer satsingsområdet til ein attraktiv destinasjon. Følgjande kulepunkt er teke ut: Hyttefelta i satsingsområda skal ha god utnytting av kommunal infrastruktur Hytteutbygging utanfor satsingsområda skal vera mindre i omfang, av omsyn til grendeutvikling og landbruk, i tillegg til friluftsliv og landskap. Lagt til og kulturarven for å framheve at kombinasjonen natur og kultur er eit kvalitetsmerke i Vinje. Lagt til ei presisering om kva som er satsingsområde for reiseliv, og kva dette inneber. Dette gjer det tydelegare at reiselivsdestinasjonane skal ha eit større omfang av hytteutbygging enn andre område i kommunen. Temaet er diskutert seinare i saka under overskrifta Destinasjonsutvikling. Kulepunktet er sikra i den nye formuleringa, som er skildra ovanfor. Det er lagt til «mindre i omfang» for å vise at det kan byggast hytter også utanfor satsingsområda, men at det skal gjerast i eit mindre omfang og at andre omsyn skal leggjast særleg vekt på. Sjå ei grundigare utgreiing under overskrifta Destinasjonsutvikling Rådmannens framlegg til vedtak: Kommuneplanens samfunnsdel blir vedteke. Dette er i medhald av plan- og bygningslova 11-2 Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/