Vi skaper vår egen fremtid!

Transkript

1 Vi skaper vår egen fremtid! Årsmelding 2015

2 futuria.no INNOVASJONS- OG OMSTILLINGSPROSJEKT I RINGERIKSREGIONEN Innovasjon er å skape en ny og bedre løsning som andre tar i bruk GLIMT FRA 2015 NETTVERK = VEKST I LOKALT NÆRINGSLIV LÆRING INNOVASJON KUNNSKAP innovasjonsløft.no SUKSESS = BEHOV x VERDI x ILDSJEL x TEAM x FORANKRING Omstillingsprosjektet Innovasjonsløft i Ringeriksregionen FOKUSERER PÅ SAMARBEID OG VEKST I NÆRINGSLIVET Hva kan vi få til i samarbeid med hverandre? Bli med å skape fremtiden i Ringeriksregionen BLI MED: NETTVERKSTREFF 20. APRIL Påmelding og informasjon: Sonja Bordewich tlf sonja.bordewich@ ringerike.kommune.no Målgruppe er de som deltok på samlingen 9. februar (men også nye er velkomne) - de som tilbyr tjenester innen helse, folkehelse, aktiv livsstil og reiseliv Rådet for Ringeriksregionen HOTEL GENERAL, HELGELANDSMOEN KL

3 Årsmelding fra Innovasjonsløft i Ringeriksregionen 3

4 1. Innledning 5 2. Utfordringer, mål og resultat Utfordringer Overordnede mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet Resultat og erfaringer Resultat Programstatusvurderingen Erfaring og læring Innsatsområdene status og utfordringer Tabeller Innsatsområde Mål Resultat Strategier og prosjektportefølje Innsatsområde Mål Resultat Strategier og prosjektportefølje Innsatsområde Mål Resultat Strategier og prosjektportefølje 3.5. Innsatsområde Mål Resultat Strategier og prosjektportefølje 4. Organisering og drift Organisasjonsform og eierskap Omstillings-/utviklingsstyret Samarbeidsrelasjoner Administrasjon og drift Finansiering Regnskap 27 4

5 1. INNLEDNING BAKGRUNNEN FOR OMSTILLINGSSTATUSEN: Hvorfor har området har fått omstillingsstatus? Hva har skjedd fram til i dag? Buskerud fylkeskommune innvilget Ringeriksregionen status som omstillingsområde den 12. februar Status som omstillingsområde ble gitt i tre år med mulighet for forlengelse i tre nye år. Det ble bevilget til sammen 2,5 mill kroner for 2014 av statlige og fylkeskommunale omstillingsmidler. Fylkestinget bevilger midler til omstillingskommuner i Buskerud under sin årlige budsjettbehandling. Bakgrunnen for innvilget omstillingsstatus er at Ringeriksregionen har behov for flere arbeidsplasser, og å sikre eksisterende arbeidsplasser. Antall sysselsatte i regionen er redusert etter at virksomheter har falt bort. 2013: Omstillingsstatus 2014: Strategisk utviklingssanalyse. Ansettelse daglig leder ( mai 2014). Styret på plass. Omstillingsplan godkjent i Rådet for Ringeriksregionen i november Oppstart første forstudie i desember Profilen «Innovasjonsløft» ble skapt. 2015: Oppstart første innovasjonsprogram i mars Etter vellykket gjennomføring ble det anbudsrunde for å finne en leverandør som kunne levere 5 innovasjonsprogrammer i samarbeid med Innovasjonsløft. Rammeavtale ble signert med Innoco AS oktober Det første innovasjonsprogrammet tilknyttet rammeavtalen startet sept Websiden ble laget. Facebookside og Instagramkonto med #innovasjonsløft ble opprettet. Rutiner innen økonomi og administrasjon ble opprettet. Ulike forstudier samt et SMB-utviklingsprosjekt ble satt igang, noen avsluttet innen utgangen av 2015 og noen fortsatte til i jan/feb Les mer og se film på 5

6 2. UTFORDRINGER, MÅL OG RESULTAT KORT OM HVILKE UTFORDRINGER OMSTILLINGSOMRÅDET HAR STÅTT OVERFOR I ÅRET SOM HAR GÅTT Utfordringer Kun en person i administrasjon og drift - mange ulike oppgaver - høyt arbeidspress Rekrutteringsprosessen til SMB-Utvikling og Innovasjonsprogram er krevende, med med fornøyde deltakere er det lettere å rekruttere virksomheter til å bli med. Det ble reduserte midler fra Buskerud Fylkeskommune i form av ekstraordinære omstillingsmidler. Mistet kr i omstillingsmidler fra Buskerud Fylkeskommune for Dette kan eventuelt kompenseres ved at de tre kommunene bidrar med midler (penger) til Innovasjonsløft. Kommunene er positive til innovasjonsprogrammene, og gjør fortløpende vurdering om de har utviklingsprosjekter som egner seg får å bli med. Suksesskriterier Nytteeffekt for deltakerne og virksomheten. Stabil og god leveranse fra Innoco AS og god kvalitet i innleide prosjektledere/kursholdere. At «store»og kjente virksomheter ble med på første innovasjonsprogram. Alle deltakere på hvert kurs er godt fornøyd og viser resultater i egne innovasjonsprosjekter. Deltakerne opplever nytteeffekt og fremsnakker Innovasjonsløft. Ledere i virksomhetene i Ringeriksregionen gir sine medarbeidere muligheten til kompetanseheving. Fortsatt omstillingsstatus og tilførsel av midler frem til Fortsatt finansiering via omstillingsmidler. 2.2 Overordnede mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet MERK: Styret endret målsetningen i styremøte 26.oktober 2015, og orienterte Rådet for Ringeriksregionen i november. Kun hovedmålsetningen ble endret. FRA: Inntil 50 virksomheter i Ringeriksregionen gjennomfører kompetansehevende program i innovasjon innen utgangen av TIL: Inntil 70 virksomheter i Ringeriksregionen gjennomfører kompetansehevende program i innovasjon innen utgangen av Innovasjonsløft skal bidra til å skape/sikre minst 250 arbeidsplasser i Ringeriksregionen. ref. omstillingsplanen «Innovasjonsløft» 6

7 Langsiktig mål: Bidra til å øke antall sysselsatte i regionen ved å tilby kompetansehevende vekstprogram til virksomheter i Ringeriksregionen. Det er skapt et nytt AS, det er sikret og opprettet flere arbeidsplasser og vi begynte ikke å måle antall arbeidsplasser før i mai Det er for tidlig å si noe om antall arbeidsplasser skapt, eller sikret. Det har blitt en mer positiv holdning til at virksomhetene kan samarbeid med hverandre, og de ser god nytteverdi i det lokale nettverket som er opprettet. Mange snakker om at de oppnår godt omdømme ved å være med i Innovasjonsløfts satsing. Vi får spørsmål og oppmerksomhet fra flere andre regioner som arbeider med utvikling. De ser til Ringeriksregionen og Innovasjonsløft og spør hvordan de kan få igang prosjektet «Innovasjosnløft» hos seg. Hallingdal er en region som har startet innovasjonsløft forstudie, de deltar på Innovasjonsprogram 3. Slikt har positiv effekt på omdømmet til Ringeriksregionen utad - ordet innovasjon - og nyskaping er enda mer i fokus enn tidligere. Det tror vi i Innovasjonsløft vil gi ringvirkninger på sikt - også i antall skapte og sikrede arbeidsplasser. Innovasjonsløft i Ringeriksregionen 1. Innovasjonsløft for næringslivet i Ringeriksregionen Kompetansehevingsprogrammer innen innovasjon for målgruppen til omstillingsarbeidet. Virksomhetene gjennomfører sine utviklingsprosjekt på kortere tid enn de ville gjort alene/ uten dette tilbudet. 2. STYRKE OG VIDEREUTVIKLE UTVIKLINGSAKTØRENE I REGIONEN Kartlegge potensialet i Ringeriksregionen for å videreutvikle eksisterende utviklingsaktører til å bli et kompetansesterkt innovasjonsmiljø. 3. STIMULERE TIL SAMARBEID OG NÆRINGSKLYNGER Bidra til å styrke grunnlaget for næringsklynger i regionen, og lete etter potensiale for økt samarbeid. De første forstudiene gjelder trebasert næringsutvikling og helse. Utvikle klyngesamarbeid gjerne koblet med miljøer utenfor regionen. 7

8 2.3. Resultat og erfaringer Resultat RESULTAT PR : 15 virksomheter har gjennomført kompetanseheving på innovasjon. Første innovasjonsprogram avsluttet. Målet er å oppnå 70 virksomheter innen utgangen av I 2015 var 36 virksomheter gjennomført eller igang med å gjennomføre Innovsajonsprogrammet. Vi er halvveis til å nå hovedmålsetningen i Innovasjonsløft. Innad i nettverket Innovasjonsløft bygger som består av deltakere i innovasjonsprogrammene har begynt å dele erfaringer med hverandre. Virksomheter som deltar finner nye styreledere, aksjonærer og nye samarbeidspartnere. Virksomheter som ellers ikke naturlig ville funnet hverandre, har funnet hverandre, virksomhetene inspirerer hverandre gjennom sine egne innovasjonshistorier. Ringeriksregionen har blitt lagt merke til utenfor regionen som en region med innovasjon og gjennomføringsevne. Blir kontaktet av andre regioner som vil arbeide slik vi gjør i Innoasjonsløft. Høyskolen ønsker å bidra til næringsutvikling i Ringeriksregionen. I tillegg gir Høyskolen studiepoeng for deltakelse og rapprotskriving i Innovasjonsløft. 7,5 studiepoeng. PAN Innovasjon tilbyr virksomehter (bedrifter og grundere) i Ringeriksregionen kan søke om opptak for å bli inkubatorbedrift innen trebasert næring eller tilknyttet næring. Forstudiet Trebasert næring (SMB-utvikling) ga flere trebaserte virksomheter muligheten til å knytte kontakt. Det ble raskt fokus på at flere deler av verdikjeden har interesse av å holde kontakten, og ha sitt eget nettverk, noe som PAN Innovasjon tar ansvar for sammen med Innovasjonsløft. Tidligere deltakere i Innovasjonsprogrammet viser seg positive til å spre det gode budskap og inspirere andre. Antall sysselsatte er ikke blitt målt pr da det ikke har vært målsatt før på slutten av året. Den første gruppen var ferdig 22. september 2015, og resultater som økt sysselsetting vil ikke vise seg så raskt. 8

9 Programstatusvurderingen MÅLFORMULERINGEN SKAL FØLGES OPP. Innovasjonsløft skal i 2016 måle «bidra til /skape minst 250 arbeidsplasser». Innovasjonsløft vil intervjue en og en virksomhet - de som har deltatt i innovasjonsprogram for å se om deres arbeide har påvirket i henhold til målformuleringen ovenfor. Antall virksomheter som skal gjennomføre innovasjonsprogram er enklere å måle. ANG. ORGANISERING: Flere vet hva Innovasjonsløft er nå. Vi arbeider aktivt med samspill på tvers av organisasjoner som deltar på innovasjonsløft og med aktører som bidrar til næringsutvikling i Ringeriksregionen. ANG. PORTEFØLJE: Tydelig prioritering i Innsatsområde A - kompetanseheving innen innovasjon. De to andre innsatsområdene skal være med på å sikre tilgang av virksomheter som vil bli med i innovasjonsprogram vi arrangerer. Innovasjonsløft er bevisst angående de ulike prosjektfasene i ProsjektLederProsessen: Forstudie, Forprosjekt og Hovedprosjekt. Selv om ressursinnsatsen er liten i innsatsområde B og C, har det i 2015 vært stor aktivitet i disse tilsammen med 7 forstudier gjennomført. ANG.OPPFØLGING, LÆRING OG ERFARINGSOVERFØRING: Innovasjon er kjernen. En rekke hjelpemidler er tatt i bruk. I 2015 har vi også deltatt på erfaringsseminar i regi av BFK samt omstillingskonferansen i regi av Innovasjon Norge. Her foregår erfaringsoverføring. Innovasjonsløft blir bedt om å fortelle om arbeidet også utenfor regionen i ulike sammenhenger. Vi var bedt til HallingExpo, noe som resulterte i at de nå gjennomfører et forstudie «Innovasjonsløft Hallingdal» som er finansiert av Buskerud fylkeskommune. Andre ser til Ringeriksregionens Innovasjonsløft - det gir positivt eksternt omdømme. ANG. KOMPETANSE: Flere kompetansetiltak er gjennomført. Styret er valgt ut fra kompetanse. Begge sentrale kompetansemiljøer er med v/ Høyskolen i sør-øst Norge og PAN Innovasjon. Innovasjon Norge bidrar med rådgivning og midler til kompetansetiltak via Innovasjonsløft. Forskningsrådet, Raufoss og Kongsberg er kontaktflater i Innovasjonsløfts nettverk. Det er ikke lagt opp til noe utviklingsprogram for styre og adm. ANG. SAMHANDLING SENTRALE AKTØRER: Høyskolen og PAN Innovasjon har i forstudien «Innovasjonsnettverk Ringeriksregionen bidratt med egeninnsats som prosjektgruppe, sammen med Kartverket og TronrudGruppen. Det er godt samarbeid mellom kommunene gjennom Rådet for Ringeriksregionen. Høyskolen har i 2015 ansatt en person som retter sin oppmerksomhet til fordel for lokalt næringsliv og regional næringsutvikling. 9

10 ANG. DEMOGRAFISK UTVIKLING: Innovasjonsløft har ingen mål ang. dette punktet. ANG. ARBEIDSPLASSER: Innovasjonsløft måler basert på enkle metoder gjennom intervju med virksomhetene som deltar i innovasjonsprogrammene - ingen tall foreligger pr. dags dato. Vi vet at det tar tid å skape arbeidsplasser, fra idé / innovasjonsprosjekt til konkrete arbeidsplasser tar tid. Det er mange ulike faktorer som påvirker økt sysselsetting. Innovasjonskompetanse alene er ikke årsak til økt antall arbeidsplasser - positiv vilje til å vokse er stor hos de virksomhetene som deltar i innovasjonsløfts kompetansehevingsprogrammer. Det skapes innovasjonskultur i Ringeriksregioen med økt kompetanse innen prosjektutvikling og innovasjon, det gir økt investeringsvilje, noe som igjen skaper arbeidsplasser - dette kan ta tid. Vedtatt at prosjektlederrapport skal benyttes etter endt innovasjonsprogram pr. virksomhet. ANG. ROBUST NÆRINGSSTRUKTUR: Innovasjonsløft inviterer virksomheter som har potensiale for større robusthet til å bli med. Ringeriksregionen er stor. De største virksomhetene er Ringerike sykehus og Kartverket, altså offentlige. Programmets visjon er: «Ringeriksregionen: en innovativ region med et mangfoldig og robust næringsliv». Vi legger vekt på mangfold og god mix mellom nye gründere og etablerte virksomheter, privat og offentlig i rekruttering av virksomheter til Innovasjonsprosgram. ANG. PROGRAMMETS MÅLOPPNÅELSE: Innovasjonsløft har en klar og sterk profil. Innovasjonsløft er halvveis til å nå hovedmålsetning om 70 virksomheter som har gjennomført Innovasjonsprogrammet. 10

11 Erfaring og læring HVA HAR VI LÆRT I LØPET AV OMSTILLINGSPERIODEN? HVA ER VIKTIG Å FOKUSERE PÅ I DET VIDERE ARBEIDET? Suksesshistorier skal fortelles, i bilder, tekst og film. Administrasjonen - økonomirutiner må følges opp. Deltakere i Innovasjonsprogrammet skal lyttes til - de har behov som skal innfris, det arbeider Innovasjonsløft med å finne løsninger på. Det er ønskelig at flere samspiller i Ringeriksregionen hva angår å få flere virksomheter til å delta på innovasjonsprogrammene. Tidligere deltakere i innovasjonsprogrammet bidrar aktivt. Det er en fin mulighet for kommunene å delta på innovasjonsprogrammene også for å knytte relasjoner utenfor kommunen. PAN Innvoasjon har et godt verktøy for gründere i regionen, Ringerike Etablerersenter har førstelinjeansvaret for Gründere i Ringeriksregionen - dette er utviklingsmiljøer som bidrar med virksomheter til Innovasjonsløft med hell. 11

12 3. INNSATSOMRÅDENE STATUS OG UTFORDRINGER 3.1. Tabeller Oppsummering kort de viktigste utviklingstrendene som kom frem i strategisk utviklingsanalyse. «Ringvirkninger» - Ringeriksregionens Strategiske utviklingsanalyse var konklusjonen at flere utviklingsområder som kunne være verdt å fokusere på. To gjaldt samfunnsutvikling og fem gjaldt næringsutvikling. For detaljer omkring dette, les den strategiske utviklingsanalysen. Analysen er foreslått som grunnlag for en ny strategisk næringsplan. Det er behov for å øke antall sysselsatte og sikre eksisterende virksomheter for fremtiden. Anbefalt strategi er å fokusere på næringsutvikling, utvikling av miljøer, nettverk og næringsklynger i Jevnaker, Hole og Ringerike - Ringeriksregionen. Les mer i rapporten Ringeriksvirkninger. Omstillingsprosjektet har tatt hensyn til den strategiske utviklingsanalysen ved valg av innsatsområder. Med 2 mill. kr. tilgjengelig og en person - falt begrensingen seg naturlig - valget falt på innovasjon etter intervjuer med virksomheter i Ringeriksregionen. Behovet for å øke kompetansen innen innovasjon og utviklingsprosess var tydelig, og det gir seg utslag i langvarige nettverk og relasjoner som igjen skaper innovasjonskultur innad i virksomheter og på tvers av virksomheter. Det at virksomheter i Ringeriksregionen er positive til å gjennomføre innovasjonsprosjekter kan gi god grobunn for økt sysselsetting etter noe tid Innsatsområde 1 1. FOR NÆRINGSLIVET I RINGERIKSREGIONEN Kompetansehevingsprogrammer innen innovasjon for målgruppen til omstillingsarbeidet. Virksomhetene gjennomfører sine utviklingsprosjekt på kortere tid enn de ville gjort alene/ uten dette tilbudet Mål Innsatsområdet 1 har målsetning om at 70 virksomheter skal gjennomføre et kompetansehevende program innen innovasjon innen utgangen av Resultat Resultat pr Vi velger å ta med innovasjonsprogram 1, 2 og 3. Nr. 1 var fullført før utgangen av Nr.2 Var igang i 2015 og nr. 3 var i rekrutteringsfasen i

13 Strategier og prosjektportefølge INNOVASJONSPROGRAMMENE INNOVASJONS- PROGRAM NR Antall virksomheter gjennomført innovasjonsprogram Antall innovasjonsprosjekter Antall mennesker gjennomført innovasjonsprogram Antall som tar studiepoeng ved høyskolen i Sør-øst Norge som påbygning etter innovasjonsprogram Antall virksomheter som tar studiepoeng Nr Nr Nr Nr Nr TOTALT

14 INNOVASJONSPROGRAM 1: 18 virksomheter, 12 innovasjonsprosjekter, 39 personer fullførte, 1 tok studiepoeng ved Høyskolen i Sør-øst Norge/1 virksomhet tok studiepoeng. En masterstudent studerte om Innovasjonsløft - innovasjonsnettverk. PÅ BILDET F.V.: Sonja Bordewich, Arnt Farbu, Sølvi Slettemoen, Randi Berild, Magne G. Vegel, Reni Sand, Svein Bjerke, Jan Stensby, Thomas Rustad, Peter Einar Lie, Linda Moholdt Nordgården, Haakon Tronrud, Torbjørn Wik, Jonas Gytfeldt, Aksel Olsson, Ellen Grønlund, Elisabeth Klever, Peer Veiby, Jørgen Moe, Sten Magnus, Christian Bjertnæs, Wibecke Sem Jacobsen, Klaus Røiri, Vigdis Wergeland, Tord Laeskogen, Kristian Kihle, Inger Lise Øen, Anette Tronrud og Hans-Olav Granerød. DISSE VAR IKKE TILSTEDE DA BILDET BLE TATT: Amund Berg, Agnethe Børresen, Erling Bentzen, Annlaug Nilsen, Knut Rudolf Stubben, Hege Hammer, Knut Wang, Sverre Haugli, Magnar Enger, Cecilie Laeskogen, Arne Ivar Johnsrud, Ann Helen Løvstad og Reidar Aasheim. 14

15 INNOVASJONSPROGRAM 2: 12 virksomheter, 12 innovasjonsprosjekter, 40 personer fullførte, 10 tar studiepoeng Høyskolen i Sør-øst Norge/5 virksomheter tar studiepoeng. Programmet ble avsluttet i mars 2016, vi velger å ta det med siden det startet i oktober 2015, de var godt igang ved årsslutt PÅ BILDET F.V: Marit Hollerud, Ellen Aamodt, Arnt Farbu, Kristin Helgaker, Stine Larsen, Sonja Bordewich, Harry Hart, Magnus Haugerud, Monica Schau, May Britt Birkeland, Øydis Stigsrud, Ragnhild Moesødegård, Klaus Røiri, Rolf Lie, Kristin Skjerven, Kjetil Gjerdalen, Kari Roll Mathiessen, Marte Østbye Kristiansen, Lisa Moljord, Ann-Catrine Sundstrøm, Vibeke Holter Sogn, Sten Magnus, Stefan Morak, Ole Magnus Grønli, Ingvild Haraldsen, Espen Hval, Bjørn Ove Grønseth og Bård Stevnebø. DISSE VAR IKKE TILSTEDE DA BILDET BLE TATT: Bente Jansen, Steinar Aasness, Tor Ole Dahlø, Siv von Schack, Gunvor S. Ruud, Finn Bergstrøm, Jarle Hoddevik, Bjørn Olav Stavn, Bjørn Mayer, Otto Olsen, Tine Holm-Hansen, Helge Breien, Merete Skaug Altier, Per Arne Hanssen og Thomas Røseth Hansen. 15

16 INNOVASJONSPROGRAM 3: 15 virksomheter, 10 innovasjonsprosjekter, 25 mennesker fullførte innovasjonsprogrammet, 11 tok studiepoeng ved Høyskolen i Sør-øst Norge/11 virksomheter som tok studiepoeng. Vi jobbet aktivt med rekruttering på slutten av året 2015 for å kunne starte 2.-3.februar 2016 med Innovasjonsprogram nr. 3. I skrivende stund ser det ut til at alle vil fullføre. I dette programmet har vi tre gjester. To fra Hallingdal og en fra Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold. NEDERSTE RAD FRA VENSTRE: Helge Stiksrud, Tor Kristian Sørensen, Stig Endre Elvevold, Elisabeth Nilssen, Trine Hamborg Dahl, Agnethe Børresen. Andre rad fra venstre: Emily Hope, Ole Kristian Odden, Gustav Weberg-Aurdal, Kjetil Jensen, May-Britt Jansen, Marja Høgra Lyngås, Klaus Røiri, Stine Sletaker Landmark, Per Ljåstad. Bakerste rad fra venstre: Svein Erik Ovesen, Sten Magnus, Runar Johansen, Anders Gire Dahl, Jon Erik Nygaard, Pål Rørby, Edgar Hansen, Eivind Dybendal, Nils Mugaas og Sonja Bordewich. Arnt Farbu tar bildet. DISSE VAR IKKE MED DA BILDET BLE TATT: Magne Vegel og Jørund Li. 16

17 Innovasjonsprogram 1 (FEB SEPT. 15) Bjertnæs Sag Pan Innovasjon Daisy AS VB eiendomsinnvest AS Advokatfirmaet Bentzen AS Veiby økonomi Fontenehuset Mona Lisa Agentur AS General hotel Tronrud Eiendom Jevnaker 2020 Ringeriksbadet Ringerikes Næringsforening Etter - og videreutdanningen, Campus Ringerike. Høyskolen i Buskerud og Vestfold (nå Høyskolen i sør-øst Norge) sammen med Ringerike Utvikling Ringerike Utvikling sammen med Høyskolen i sør-øst Norge. Menova AS Sundvolden hotell Ringerike sykehus Kartverket Student HBV nå Høyskolen i sør-øst Norge Innovasjonsprogram 2 (OKT MAR. 16) NAV Høyskolen i Sør-øst Norge Kartverket Hadeland Glassverk Salt og pepper Støyten Trafikkskole Dokumentpartner Akonto økonomi Askeladden Hønefoss Sparebank Vegårdsfjerdingen AS Saga BHT Saga Services Innovasjonsprogram 3 (FEB JUNI 2016) Glesne Logopedi AS Advokatfirmaet Bentzen AS Cosima as Gire Dahl KraftCentralen Optime AS Pan Innovasjon AS Mitt Sentralbord / Veiby og Bentzen Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Torpomoen Drift - Hallingdal (prosjekt Innovasjonsløft Hallingdal) HallingExpo (prosjekt Innovasjonsløft Hallingdal) The Field Group Svein Erik Maarø Ovesen (sammen med Jon Erik) Jon Erik Nygård (sammen med Svein Erik) Ringerike Kommune (kultursjef) ROFL (sammen med Marja på kulturprosjekt for Ringerike kommune) ARRANGØR gjelder alle innovasjonsprogrammene Innoco AS - faglig ansvarlig programleder Innovasjonsløft - adm. ansvar. v/ styreleder og daglig leder Høgskolen i Buskerud og Vestfold - studentpoeng og veileder-rolle 17

18 3.3. Innsatsområde 2 2. STYRKE OG VIDEREUTVIKLE UTVIKLINGSAKTØRENE I REGIONEN Kompetansehevingsprogrammer innen innovasjon for målgruppen til omstillingsarbeidet. Virksomhetene gjennomfører sine utviklingsprosjekt på kortere tid enn de ville gjort alene/ uten dette tilbudet Mål INNSATSOMRÅDE 2: Styrking og videreutvikling av utviklingsaktørene i regionen. FORSTUDIE: Innovasjonsnettverk Ringeriksregionen START: 1. oktober2015 SLUTT: 31. januar 2016 KOSTNAD: totalt ,- FORSTUDIE: Et godt utviklingsmiljø i Ringeriksregionen START: 1. desember 2014 SLUTT: 15. februar 2015 KOSTNAD: , Resultat Intensjonsavtale med HBV/ HSN og PAN Innovasjon er skrevet og disse utviklingsmiljøene er i tydelig innovasjons-bevegelse. Bevisstgjøring omkring hvem aktører som trenger bistand fra utviklingsmiljøer, og hva slags oppfatning virksomhetene har ang. hvilken bistand de har mulighet til å få. Høyskolen, Ringerike Utvikling og PAN Innovasjon har alle deltatt i Innovasjonsløft med hver sine prosjekter. PAN Innovasjon deltok sammen med en inkubatorbedrift. Ringerike Utvikling deltok sammen med Høyskolen og Høyskolen har hatt to innovasjonsprosjekter i innovasjonsprogrammet Strategier og prosjektportefølje Innovasjonsløft følger opp med samspill der det er naturlig. 18

19 3.4. Innsatsområde 3 3. STIMULERE TIL SAMARBEID OG NÆRINGSKLYNGER Bidra til å styrke grunnlaget for næringsklynger i regionen, og lete etter potensiale for økt samarbeid. De første forstudiene gjelder trebasert næringsutvikling og helse. Utvikle klyngesamarbeid gjerne koblet med miljøer utenfor regionen Mål Aktiviteter i innsatsområde 3 skal føre til at virksomheter ønsker å delta i innovasjonsprogram og / eller at de ønsker å gjennomføre egne forstudier/forprosjekter/hovedprosjekter, skape bedriftsnettverk e.l. FORSTUDIE: SMB-Utvikling innen trebasert næring i Ringeriksregionen START: Oktober 2015 SLUTT: Februar 2016 KOSTNAD: kr ,- Innleid ekstern bistand, mangler restfaktura pr MÅL: Kartlegge utviklingspotensiale hos minimum ti virksomheter i Ringeriksregionen innen trebasert næring. RESULTAT: Av de ti virksomhetene som ble intervjuet ble det identifisert utviklingspotensiale i varierende grad i alle virksomhetene. SMB-utvikling innen trebasert næring har pågått i 2015/2016. Det var tydelig ønske om å opprettholde nettverket. Flere av virksomheterne fant hverandre i forstudien. PAN Innovasjon deltok i styringsgruppen og har tatt initiativ til at flere av virksomhetene fra forstudien får bli inkubatorbedrift. PAN Innovasjon har laget avtale om at gründere som er inkubatorbedrift der skal gå innovasjonsløfts kompetanseprogram innen innovasjon før de går videre med idéen sin i PAN Innovasjon. 19

20 FORSTUDIE: Vekst og Klyngeutvikling på Eggemoen Aviation & Technology Park START: Juli 2015 SLUTT: Desember 2015 KOSTNAD: kr ,- til prosjektleder ble dekket av Innovasjonsløft. Kr ,- i egeninnsats fra daglig leder i Innovasjonsløft til timer brukt på forstudiet. MÅL: Næringsparken sikter mot å være et fremtidsrettet miljø for teknologi og luftfartsindustri, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektmålene var definert som: - Tydeliggjøre behov, forventninger og ønsker hos etablerte virksomheter - Mobilisere etablerte virksomheter til å slutte opp om felles mål og dele erfaringer - Skape et godt utgangspunkt for at EA&T gir stor verdiskapning for hele regionen - Identifisere tiltak for at EA&T skal tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser, bli foretrukket av luftfartsindustrien og bli et Center of Expertise. RESULTAT: Elleve virksomheter i Eggemoen Aviation & Technology Park samt en virksomhet like utenfor gjerdet ble intervjuet. Det er behov for at virksomhetene skal bli bedre bedre kjent med hverandre. En felles visjon er å være en National Center of Expertice. De ønsker å gjennomføre «Forprosjekt Vekst og klyngeutvikling Eggemoen». De har fått tilsagn fra Buskerud Fylkeskommune om midler til gjennomføring av forprosjekt. FORSTUDIE: Reisemål Vikerfjell START: August 2015 SLUTT: Desember 2015 KOSTNAD: kr ,- tilført forstudiet i form av egeninnsats og div. kostnader til workshops fra Innovasjonsløft. Vikerfjell var på nyttige studieturer til Beitostølen og Sjusjøen. MÅL: «Kartlegge potensialet for om vi skal skape Destinasjon Vikerfjell i et fellesskap». RESULTAT: Møter med Vikerfjell fortsetter i Rekrutteringsarena for innovasjonsløft. Jobbe for finansiering av en prosjektstilling. Etablere Destinasjon Vikerfjell. 20

21 4. Organisering og drift 4.1. Organisasjonsform og eierskap ER ORGANISERT SOM ET PROSJEKT: Prosjekteier: Rådet for Ringeriksregionen Prosjektansvarlig: Sten Magnus Prosjektleder: Sonja Bordewich 4.2. Omstillings-/utviklingsstyret STYRET: Styremedlemmer: FINN MOHOLDT, lokal Gründer, langvarig grundererfaring, og er aktiv i regionen med ulike sentrale verv og driver eget foretak. Representerer egen bedrift. JAN BRASETH, lokal Gründer, representerer egen bedrift. HILDE BRØRBY FIVELSDAL, tidligere ordfører i Jevnaker kommune, nå regionkoordinator Rådet for Ringeriksregionen. NAN ROGSTAD, RingeriksKraft. Hun var med i starten av TONE THORESEN, prosjektleder i Ringerike Utvikling AS. RAGNHILD WEBERG, Talentutvikler IKEA Norge. Observatører: Styreleder: Prosjektleder: ANNE HELGESEN, leder for nasjonalt kompetansesenter for regional omstilling Innovasjon Norge. KRISTIN AUDESTAD, Buskerud Fylkeskommune, var med i AMARJIT SINGH, Buskerud Fylkeskommune, tok over fra desember Sten Magnus Sonja Bordewich I 2015 var det sju styremøter. Styret arbeider målrettet i henhold til omstillingsplanen Innovasjonsløft Styret uttrykker også glede over at det er høyt under taket og grobunn for innspill og omprioriteringer. God kontinuitet og godt fremmøte. Styremedlemmene evaluerer etter hvert møte verdien av diskusjonene. Styret har deltatt som jurymedlemmer i Innovasjonsprogrammet. 21

22 4.3. Samarbeidsrelasjoner Høyskolen i Buskerud og Vestfold / Sør-øst Norge. De har vært med i både Innovasjonsprogram 1 og Innovasjonsprogram 2. Intensjonsavtale. De har ansatt en person som skal bidra til å gjøre det lett for næringslivet å samarbeide med høyskolen på ulikt vis. PAN Innovasjon - sentral samarbeidspartner da dette er en nasjonal inkubator som har nedslagsfelt i Ringeriksregionen. Intensjonsavtale. Spesiell fokus har vi hatt i fellesskap på de virksomheter innen trebasert næring. Ringerike Utvikling - daglig leder har deltatt selv i innovasjonsprogram sammen med Høyskolen. De deler informasjon om våre arrangementer og bidrar med kunnskap om regionens næringsliv ved behov. Ringerike Næringsforening. De deler informasjon om oppstart nye programmer og kurs. Deres medlemmer er velkommen til å delta på Innovasjonsløfts kompetansehevende programmer. Tidligere deltakere i innovasjonsprogrammet og nettverk vi har opparbeidet via forstudiene bidrar til positiv omtale av Innovasjonsløft og anbefaler andre virkomheter å bli med på våre tiltak. Ringerike Etablerersenter rekrutterer gründere til Innovasjonsprogrammet. Sprer info om oppstart program til sitt nettverk. Sundvolden hotell. De tilrettelegger på hotellet når vi har kurs. Eieren kommer og presenterer seg og sitt konsept og hvordan de arbeider med innovasjon - inspirasjon til deltakerne. Klækken hotell tilrettelegger godt for oss når vi har samling på deres hotell. Torbjørnrud hotell. De tilrettelegger på hotellet når vi har kurs. Eieren kommer og presenterer seg og sitt fra jord til bordkonsept - god inspirasjon til deltakerne. De har laget osteysteri som er interessant innvoasjonsprosjekt å høre om. General hotell. Tilrettelegger for at vi skal ha utmerkede samlinger på deres hotell. 22

23 Buskerud fylkeskommune finansierer Innovasjonsløft med ekstraordinære omstillingsmidler. De har støttet flere forstudier. Flere av de som arbeider i utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune er positive til vårt arbeide og bidrar sitt beste for at vi skal få dette til. Alle vi har kontakt med i BFK er behjelpelige. De har i 2015 arrangert erfaringsutvekslingstreff for alle tre omstillingskommunene i Buskerud. BFK ga midler til forstudiet Vekst og Klyngeutvikling Eggemoen, til forstudiet Godt utviklingsmiljø i Ringeriksregionen og til forstudiet Innovasjonsnettverk Ringeriksregionen. Fylkesmannen i Buskerud ga midler til forstudien «Reisemål Vikerfjell». Innoco AS er leverandør av innovasjonsprogrammer, rammeavtale. Enkeltpersoner i Ringeriksregionen som har gründererfaring og god ledererfaring blir involvert og invitert til å inspirere våre deltakere. Vi kan nevne Markus Moberg, Svein Ovesen, Jon Erik Nygaard som er gründere med gode erfaringer og gode historier å dele - de blir invitert med i jury på siste samling. Markus Mobergs gründerhistorie er spesiell og han bidrar inn i samlingene med sine erfaringer. Kartverkets Kristian Kihle og TronrudGruppens Thomas Ruud var aktive med i forstudiet «Innovasjonsnettverket Ringeriksregionen». Betydelig innsats i form av tid. Godt samspill med Innovasjon Norge - vår kontakt Tomas Ruud fra Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold er selv med i Innovasjonsprogram nr. 3. Han bidrar med sin erfaring og kompetanse i Innovasjonsløfts eget prosjekt «Hva skjer etter Innovasjonsprosjekt» - det gjør også Agnethe Børresen i Mitt Sentralbord AS og Veiby & Bentzen AS. Magne Vegel i PAN Innovasjon deltar også her. Anders Bjønness i Ringerike kommune. Advokaten hjalp til i starten av 2015 ang. anbudsrunde og dokumenter samt avtaler. 23

24 4.4. Administrasjon og drift Prosjektleder i Innovasjonsløft, Sonja Bordewich, er alene i administrasjonen. Styreleder har vært veldig aktiv som team sammen med Sonja Bordewich i Ringerike Kommune bidrar til regnskapsførsel og vi får noe bistand i den forbindelse fra Regnskapsavdelingen. Det blir kjøpt inn tjenester hva angår layout på annonser og profilarbeide fra Futuria AS. I tillegg til annonsering. Sten Magnus, styreleder gjør også stor innsats i Innovasjonsløft - flere timer går med til rekruttering av virksomheter til Innovasjonsprogrammer. All aktivitet som prosjektlederen foretar seg er drift i Innovasjonsløft. Det er forventet at det brukes mest tid på Innsatsområde A, men styret har full forståelse for at prosjektleder må prioritere andre aktiviteter som støtter opp om innsatsområde A. Tidsbruk prosjektleders tid fordelt etter kostnadsnivå per innsatsområde: ca 51% av tiden har i 2015 gått med til Innsatsområde A. ca 12% av tiden har i 2015 gått med til Innsatsområde B. ca 12% av tiden har i 2015 gått med til Innsatsområde C. Resterende ca 25% av tiden har i 2015 gått med til aktiviteter som støtter opp om de øvrige innsatsområdene. 24

25 5. Finansiering Kvalitetssikring av tallene for 2015 gjenstår med Regnskapsfører Morten Varøy i Ringerike Kommune. Mangler oversikt over inntektene! FINANSIERINGSKILDE SUM (BEVILGET) Innovasjon Norge Fylkeskommunen Kommunene Annet (DELTAKERAVGIFT KURS) SUM TILSKUDD MIDLENE ER BENYTTET SLIK: KOSTNADSTYPE SUM (BEVILGET) Administrasjon Andre driftskostnader inkl. honorar til styret Innsatsområde A Innsatsområde B Innsatsområde C

26 2014 REGNSKAP PR BUDSJETT 2015 REGNSKAP - BUDSJETT 2015 Inntekter Kostnader Resultat Overføring fra året før RESULTAT ETTER OVERFØRING

27 6. Regnskap Budsjettet for 2015 var mer ambisiøst hva angikk antall og størrelsen på prosjekter gjennomført i Det var to større prosjektsøknader som ikke ble realisert i løpet av Istedet konsentrerte vi innsatsen omkring innsatsområde A, rekrutterte virksomheter til tre innovasjonsprogram og oppstart av forstudiet Innovasjonsnettverk Ringeriksregionen. Omstillingsmidlene tildelt fra Buskerud Fylkeskommune ble redusert i forhold til budsjett med. Prosjekttilskudd var lavere grunnet ingen av de store prosjektsøknadene gikk igjennom verken InnovasjonsAkselerator eller søknad om forstudien Trebasert næring - begge søknader ble avslått fra Buskerud Fylkeskommune. Sistnevnte ble endret til å bli et SMB-utviklingsprosjekt - hvilket resulterte i tildeling av 50% fra Innovasjon Norge. Deltakeravgift kr. 5000,- pr virksomhet ble fakturert i Deltakeravgift for Innovasjonsprogram 2 og 3 kommer til inntekt i