Møteinnkalling. Utvalg: Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan Møtested: Øyfjellet, Tydal Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan Møtested: Øyfjellet, Tydal Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Arbeidsutvalget har møte med turistforeningene og oppsynet umiddelbart etter nasjonalparkstyrets møte på samme sted. 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll, møteinnkalling og saksliste. Valg av en til å undertegne protokoll i tillegg til leder. ST 7/17 Vedtak delegerte saker i perioden /201 ST 8/17 ST 9/17 ST 10/17 ST 11/17 ST 12/17 Forskriftsendringer i verneforskriften for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde Sylan landskapsvernområde - søknad om utbedring av rutenettet/klopplegging i Sylan - Trondhjem Turistforening Søknad om utbedring av vintermerking i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og i Sylan landskapsvernområde Søknad om motorisert ferdsel med helikopter i forbindelse med elgmerking - kartlegging av forekomst og spreding av skrantesjuke (CWD) - Norsk institutt for naturforskning (NINA) Eventuelt 2017/ / / /915 3

4 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/201-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 7/ Vedtak delegerte saker i perioden Vedlegg: Kopi av delegerte vedtak i perioden Forvalters innstilling Saken tas til orientering Saksopplysninger I vedtektene for nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan åpnes det for at kurante ferdselsaker kan delegeres til nasjonalparkforvalteren. Slik delegasjon ble gitt av nasjonalparkstyret i sak 5/2016. Vedlegget viser kopi av vedtak siden sist møte i nasjonalparkstyret. 4

5 Vedlegg : Kopi av delegerte vedtak i perioden Sak: 2017/ Unntatt off.: offl. 13, fvl. 13 Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Svein Inge Eidem, Nelly Eidem og Stig Jonny Eidem tillatelse til bruk av snøscooter fra Synnåsen til Ballvollen i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Selbu kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 8 turer pr. sesong i vintersesongene 2017, 17/18 og 18/19 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m, samt for transport av funksjonshemmet fostersønn. 2. Minst 3 av turene pr. vintersesong må være knyttet til transport av funksjonshemmet fostersønn. 3. Det forutsettes at traseen beskrevet i saken benyttes ved transportene. 4. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 6. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 7. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 8. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark. Videre er tillatelsen gitt i medhold av forskriftens 3 punkt 6.3.h, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for transport av funksjonshemmede som skal til egen hytte eller seter. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. 5

6 Sak: 2017/ Vedtak Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Meraker Brug tillatelse til bruk av snøscooter fra Gudå til Gudåvollen ved Øystre Sonvatnet i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Meråker kommune på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer (med to snøcootere pr tur) pr. sesong i vintersesongene 2017 og 17/18 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Traseen beskrevet i saken skal benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 2. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre enn ansatte i AS Meraker Brug. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Tillatelse etter motorferdselloven må foreligge fra kommunen. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 3 punkt 6.3b, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av ved og utstyr til hytter, setrer og buer. Transporten skal skje med beltekjøretøy på snødekt mark Tillatelsen og kjørebok skal være med under transportene for å kunne vises til oppsyn eller politi når de krever det. 6

7 DS 6/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Ballvollen - Svein Inge Eidem DS 7/17 Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - tillatelse til transport med snøscooter til Gudåvollen - AS Meraker Brug 7

8 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/201-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 8/ Forskriftsendringer i verneforskriften for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde Vedlegg 1 Dokumenter fra Miljødirektoratet vedrørende endringer i forskrifter for nasjonalparker og landskapsvernområder Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan ønsker primært å utsette forskriftsendringene til besøksstrategien er fastsatt. Dersom dette ikke er mulig har nasjonalparkstyret følgende forslag til endring av verneforskriftene for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark: 3 pkt 5.2 Organisert ferdsel endres til: «Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette vises det til forvaltningsplanen, se 5.» 3 pkt 5.4 Sykling og bruk endres ikke. 3 pkt 7.3 om støy endres til: «Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, drone, isborr o.l. er forbudt. Unødvendig støyende aktiviteter fra høyttaleranlegg og motorer er forbudt.». Det foreslås ingen endringer av verneforskriften for Sylan landskapsvernområde. Saksopplysninger I Stortingsmeldingen nr 18 ( ) om friluftsliv foreslås det endringer i forskriftene for nasjonalparker og landskapsvernområder. Dette gjelder: Generell åpning for sykling på veier og stier i nasjonalparker og landskapsvernområder. 8

9 Det skal ikke skilles på kommersiell og ikke kommersiell organisert ferdsel i forhold til hva som er søknadspliktig. Fylkesmannen er bedt om å forberede og tilrå endringer i verneforskriftene og legge disse ut på høring. Nasjonalparkstyret skal som forvaltningsmyndighet gi sine anbefalinger før høringsforslaget utarbeides. I tillegg til forskriftsendringer om sykling og organisert ferdsel, kan en ta med andre aktuelle endringer. Miljødirektoratet nevner spesielt bestemmelser om droner etter ny mal. Forskriftsmaler skal utarbeides av Miljødirektoratet. Disse foreligger ikke i skrivende stund, og vil hvis mulig bli lagt fram på møte 20.februar. Vurdering Nedenfor er de ulike vernebestemmelsen vurdert i forhold til ønsket endring uttrykt i Stortingsmelding nr 18 ( ) Friluftslivsmeldinga. Skarvan og Roltdalen nasjonalpark «Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. Det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander skal sikres. Det er også et formål å verne om kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminnene som er knyttet til kvernsteinsdrifta. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.» Bestemmelser som skal vurderes endret: «3 pkt.5.2 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer om ferdsel og ferdselsformer skal følge av forvaltningsplanen, se 5.» Hensikten med forskriftsendring er å ta vekk skille mellom kommersiell og ikke kommersiell virksomhet. Det er i første rekke faren for uheldig markslitasje og forstyrrelser på dyrelivet som gjør at arrangementer og organiserte opplegg er underlagt søknadsplikt. Typen aktivitet/virksomhet er derfor viktigere for verneverdiene enn om det er kommersiell aktør som står bak eller ikke. En ser ikke noe problem med at dette skillet tas vekk, men det er fortsatt viktig at organisert virksomhet som kan 9

10 skade naturverdiene er søknadspliktige, slik at en kan si nei eller sette nødvendige vilkår. 3 pkt 5.2 Organisert ferdsel kan derfor endres til: «Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette vises det til forvaltningsplanen, se 5.» «3 pkt 5.4 Sykling og bruk av hest Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen, se 5.» Denne formuleringen er ikke i tråd med ønske om å åpne for sykling på stier i nasjonalparken. Miljødirektoratet sier at dersom en skal ha et forbud mot sykling på bestemte stier må dette være begrunnet i verneformålet og sårbarhetsvurderinger (ikke brukerkonflikter). Det er ikke veier i nasjonalparken. Av stier finnes turistforeningens stier og enkelte gamle ferdselsårer fra tiden med setring, gruvedrift og kvernsteinsdrift. Disse stiene går for en stor del på bæresvak mark og det er en god del strekninger med myr. Noen strekninger med mye trafikk er delvis klopplagt for å skåne terrenget mot tråkkskader. I forslaget til forskrift om Skarvan og Roltdalen nasjonalpark fra Fylkesmennene i Nordog Sør-Trøndelag i 2001 var det et generelt forbud mot sykling i hele nasjonalparken. Dette fordi store deler av Roltdalen er relativt slitasjesvak i forhold til ferdsel, særlig på grunn av den store andel myr i området. For å demme opp for en mulig bruk av sykkel i et område som fra naturens side er sårbar for en slik aktivitet, foreslås det et forbud mot sykling. Ingen høringsinstanser hadde merknader til dette, men Direktoratet for naturforvaltning mente at bestemmelsen burde mykes opp og foreslo den ordlyd som nå gjelder, noe som også ble utfallet i kongelig resolusjon om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. I forvaltningsplanen for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (2008) sies det at det vil være naturlig å legge traséer for sykling til det allerede eksisterende løypenettet til turistforeningene. Imidlertid går store deler av dette løypenettet over slitasjesvakt terreng der sykling er uheldig. Da det ikke finnes veier i området, og det heller ikke er opparbeidet stier som egner seg til sykling, samtidig som området har mye bæresvak mark, vil det ikke bli gitt tillatelse til bruk av sykkel i nasjonalparken. Siden forvaltningsplanen ble laget i 2008 er mange slitasjesvake partier langs stier i nasjonalparken klopplagt, for å reparere/forebygge tråkkskader. Denne kloppleggingen er utført ved å legge to planker side om side med et visst mellomrom mellom dem. Kloppleggingen er ikke utført med tanke på sykling, og en anser at kloppene generelt er lite egnet til sykling for allmennheten. Det er foretatt sårbarhetsanalyser for noen ferdselsområder i nasjonalparken. Analysen er ikke ferdigstilt i skrivende stund. Dette gjelder traseen i ytterkant av Stråsjøen- Prestøyan naturreservat og innover forbi Høystakken og videre innover Kalvskinnsfloene. I tillegg gjelder det Øvre Torsbjørkdalen. Foreløpig konklusjon tilsier at dette er områder som ikke vil tåle sykling, og som heller ikke er egnet for det. Det er da lagt vekt på slitetasje på vegetasjon/myr, men også hensynet til våtmarksfugler er tillagt vekt. 10

11 Det vises videre til NINA rapport 1288 om effekt av sykling og ridning på vegetasjon langs stier. Den har en klar konklusjon om at sykling langs fuktige strekninger (eks. myr) gir betydelig slitasje. Hele Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ligger innenfor Essand reinbeitedistrikt/saanti Sijte. Dette er et helårsdistrikt, der mye av reinen drar sørover til Femundsområdet om vinteren. I nasjonalparken er det kalvingsområder og viktige vår, sommer og høstbeiter. Det utarbeides nå egen sårbarhetsanalyse for reindrifta. Det må påpekes spesielt at områdene rundt Mannseterbakken og Bjørneggen er kalvingsområder og spesielt sårbare for forstyrrelser i tiden april-mai. Vår kunnskap om terrengets sårbarhet og eksisterende stier tilsier at vi ikke har egnete områder for å åpne for sykling i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. En kan ikke se bort fra at en i framtida kan tilrettelegge enkelte stier for sykling, og slik sett er det mest hensiktsmessige at dagens ordlyd i forskriften blir stående, slik at en konkret kan ta inn egnede sykkelstier i forvaltningsplanen om slike skulle bli etablerte. Dersom en må definere stier med forbud mot sykling vil dette gjelde hele dagens stinett i nasjonalparken. Sylan landskapsvernområde I formålet med opprettelsen av Sylan landskapsvernområde er det lagt spesiell vekt på hensynet til myrområdene og plantelivet: «Formålet med opprettelsen av Sylan landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert fjellområde som er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet, og med Sylmassivet som et sentralt høgfjellsområde omgitt av store myr- og skogområder. Det er også et formål å ta vare på et område med rikt biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og de naturlige økologiske prosessene som preger landskapet. Videre er det et formål å verne en variert vegetasjon, med spesielt store og sammenhengende myrlandskap. Myrvegetasjonen varierer fra fattig til ekstremrik myr, og de truete myrtyper rik og intermediær skog-/krattbevokst myr, ekstremrik fastmattemyr og palsmyr har høy verdi. Sylan har også varierte skogssamfunn med spesiell verdi knyttet til kontinuitetsskog, høgtliggende skogbestander av gran og en svært variert fjellvegetasjon med innslag av rike og truete vegetasjonstyper, blant annet rike våtsnøleier. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.» Bestemmelser som skal vurderes endret: «3 pkt 4.2 Organisert ferdsel Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette vises det til forvaltningsplanen. Telting utover en uke på samme sted krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder ikke vanlige vandretelt eller bruk av lavvo i 11

12 reindriftsnæring.» Denne bestemmelsen skiller ikke på kommersiell og ikke kommersiell organisert ferdsel, og er derfor ikke aktuell å endre. «3 pkt 4.3. Sykling, bruk av hundespann og organisert bruk av hest Sykling, kjøring med hundespann på barmark og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen.» Denne formuleringen er ikke i tråd med ønske om å åpne for sykling på stier i landskapsvernområder. Miljødirektoratet sier at dersom en skal ha et forbud mot sykling på bestemte stier må dette være begrunnet i verneformålet og sårbarhetsvurderinger (ikke brukerkonflikter). Sylan er et område med mye myr. I utkast til forvaltningsplan som nå er til endelig godkjenning hos Miljødirektoratet er det definert veger og stier det kan sykles på. Dette gjelder kjøresporet som går under kraftledningen mot Sverige fra Sankåvika og innover, og vegen/traktorvegen inn til Storerikvollen. Resten av stisystemet i Sylan er delvis myrlendt og lite egnet for sykling. Det er ikke foretatt sårbarhetskartlegging for naturverdiene i Sylan, men dette er planlagt i Det kan da vurderes om det er flere stitraseer som kan være aktuelle for sykling, men ut fra den kunnskap vi har i dag synes ikke det særlig aktuelt. Hele Sylan landskapsvernområde ligger innenfor Essand reinbeitedistrikt/saanti Sijte. Dette er et helårsdistrikt, der mye av reinen drar sørover til Femundsområdet om vinteren. I landskapsvernområdet er det viktige vår, sommer og høstbeiter. Det utarbeides nå egen sårbarhetsanalyse for reindrifta. En ser det som lite hensiktsmessig å definere flere stitraseer for sykling/ikke sykling før arbeidet med sårbarhetskartlegging og besøkstrategi er gjennomført. Vår kunnskap om terrengets sårbarhet og eksisterende stier tilsier at vi ikke har flere egnete områder for sykling i Sylan landskapsvernområde enn det som allerede er definert i forvaltningsplanen. Slik sett er det mest hensiktsmessige at dagens ordlyd i forskriften blir stående, slik at en konkret kan ta inn egnede sykkelstier i forvaltningsplanen om slike skulle bli etablerte. Vurderinger av bruk av droner i verneområder Bruk av droner rammes ikke av det generelle motorferdselsforbudet i verneområder, og faller derfor heller ikke inn under forbudet mot lavtflyging som finnes i mange verneområder. Det vil likevel kunne være et særskilt forbud mot bruk av motor på modellfly eller lignende i forskriftene for mange verneområder. I slike områder vil bruk av droner være ulovlig hvis det ikke er gitt dispensasjon fra forbudet. De fleste verneområder har også et forbud mot «unødig forstyrrelse» av dyrelivet. Bruk av droner vil da være forbudt hvis den aktuelle bruken (etter en konkret vurdering) medfører en unødig forstyrrelse av dyrelivet i området. Bestemmelsene i verneområder skiller ikke mellom bruk av droner til rekreasjon/hobby eller kommersielt bruk. 12

13 I verneforskriften for Skarvan og Roltdalen heter det i 3 pkt 7.3 om støy: «Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, isborr o.l. er forbudt. Unødvendig støyende aktiviteter fra høyttaleranlegg og motorer er forbudt.». For å synliggjøre at dette også gjelder droner kan det være aktuelt å endre forskriften til: «Bruk av motordrevet modellfly, modellbåt, drone, isborr o.l. er forbudt. Unødvendig støyende aktiviteter fra høyttaleranlegg og motorer er forbudt.». I verneforskriften for Sylan landskapsvernområdeer det ingen spesifikke bestemmelser i forhold til dyrelivet bortsett fra gjeldende viltlov, reindriftslov og lakse-og innlandsfiskelov. Hovedformålet med vernet i Sylan er landskap og planteliv, og i 3 pkt 6.2 om støy heter det kun at «Unødig støy skal unngås». Hensynet til fjellrev som prioritert art ivaretas gjennom viltloven og naturmangfoldloven. Det vurderes derfor ikke som relevant å endre forskriften for Sylan i forhold til bruk av droner. I Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater er dette mer relevant, men det tas ikke opp i denne saken. 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 9/ Sylan landskapsvernområde - søknad om utbedring av rutenettet/klopplegging i Sylan - Trondhjem Turistforening Vedlegg 1 Sylan landskapsvernområde - søknad om utbedring av rutenettet i Sylan - Trondheim Turistforening 2 Kart - Storerikvollen - Nordre Fiskåa med avstikkere til Sverige Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan viser til Trondhjems Turistforenings søknad om utbedring av eksisterende klopper og legging av nye strekninger med klopper der det er behov langs strekningene: - Storerikvollen svenskegrensen mot Blåhammarstugan - Djupholma Fiskåa på stien mot Nedalshytta - Djupholma svenskegrensen mot Sylstasjonen I forbindelse med arbeidet med besøksstrategi for området skal det gjennomføres sårbarhetskartlegging for naturverdier (i 2017) og reindrift i (2016/2017). Resultatet av kartleggingene kan føre til at forvaltningen vil kreve omlegging av rutene. Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen utsetter derfor behandling av søknaden inntil dette er klarlagt. Saksopplysninger Det vises til søknad fra Trondhjems Turistforening datert angående utbedring av rutenettet i Sylan. I 2017 planlegges det utbedringer på traseen for 34

35 «Norge på tvers» mellom Storerikvollen og Nedalshytta, og de to traseene mot Svenskegrensa henholdsvis mot Blåhammarstugan og Sylstasjonen. Alle strekningene er markert på kart som følger søknaden. Saken er sendt over til Fylkesmannens reindriftsavdeling og Essand reinbeitedistrikt (Saanti Sijte) for uttalelse, med frist på tilbakelmelding innen Essand reinbeitedistrikt har bedt om utsettelse av fristen, og fikk det til Fylkesmannens reindriftsavdeling uttaler følgende: «Dette området er et kjerneområde for Saanti sijte. Ut i fra arealbrukskartene benyttes området store deler av året, og kanskje særlig om sommeren og høsten, og det er flere flytteleier som krysser turistforeningens løypenett her. Det er også et oppsamlingsområde i området Vardhøgda Nedalshytta. Så lenge det ikke opprettes nye stier, så har vi ingen merknader mht. søknaden. Klopplegging vil ikke medføre særlig store endringer mht. ferdselen i området slik vi ser det. Det vil likevel være naturlig at man hører med reindrifta hvilke erfaringer de har med løypenettet slik det er i dag og ellers fører en god dialog med de største brukerne av utmarka i området.» Essand reinbeitedistrikt /Saanti Sijte Uttaler følgende: «Saanti Sijte går imot omsøkte prosjekter i søknad fra TT om utbedring av rutenett i Sylan. Før ytterligere arbeid med rutenettet øst for Essand og Sylan vil vi se på mulighetene for å endre evn. slå sammen trasèene. Vi ber om et møte med TT samt befaring. Vi viser og til Sårbarhetsanalyse for reindrift som er under utarbeidelse.» Forvalteren er etter dette blitt informert om at Trondheim Turistforening har invitert Saanti Sijte til et møte for å diskutere saken. Vurdering I vernebestemmelsene for Sylan landskapsvernområde 3 pkt 1.3 c) heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av bruer og legging av klopper. Det kan tilføyes at vedlikehold av slike anlegg ikke krever spesiell tillatelse. I forvaltningsplan for Sylan (som nå er til godkjenning i Miljødirektoratet) heter det at vedlikehold av eksisterende stier med bruer, klopper, varder, merking, skilt og veivisere, kan og bør fortsette. De omsøkte rutene er i samsvar med rutekartet i forvaltningsplanen. I forvaltningsplanens retningslinjene for turistforeningens drift og aktiviteter heter det: Turistforeningenes drift og aktiviteter kan skje når det ikke oppstår konflikter med verneformålet. Forvaltningsmyndighetene kan stille krav om endring av ruter dersom de er i konflikt med verneformålet. CCA-impregnerte materialer tillates ikke brukt som klopper, bruer osv. Merking og skilting av stier skal følge Merkehåndboka Det er nå satt i gang et arbeid med besøkstrategi i Skarvan og Roltdalen og Sylan. I den forbindelse skal det foretas kartlegging av sårbarhet for naturverdiene og reindrifta. Dette arbeidet er startet men ikke avsluttet. Dersom denne kartleggingen viser at det eksisterende rutenettet er i konflikt med verneverdiene kan det bli stilt krav om omlegging av rutene. 35

36 Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12: 8. Kunnskapsgrunnlaget Når det gjelder registrerte arter i området er omfanget størst på strekningen Storerikvollen Djupholma, mens det foreligger få registreringer på de aktuelle strekningene videre. Generelt er floraen i Sylanområdet spesielt verdifull og det er viktig at ferdsel blir kanalisert til noen få traseer. Dette gjelder spesielt myrpartiene som vil være utsatt for tråkkskader. Traseene berører også drivingsleier og viktige beiteområder for rein både vår, sommer og høst. 9. Føre-var prinsippet Vi er nå inne i en prosess med utarbeiding av besøksstrategi for området. Dette innebærer blant annet kartlegging av sårbarhet i forhold til ferdsel både for naturverdier og reindrifta. Dette kan resultere i at eksisterende stitraseer må legges om eller legges ned. Klopplegging er et reversibelt tiltak, og de kan fjernes uten nevneverdig skade, dersom det er nødvendig. Ut fra situasjonen vil det allikevel være hensiktsmessig å avvente klopplegging av nye strekninger. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er her i første rekke snakk om tilrettlegging for ferdsel som allerede eksisterer i område. Legging av klopper på våte partier vil skåne vegetasjonen i området og hindre at myrlendt terreng blir opptråkket. Konsekvensen av å tilrettelegge bedre langs en trase vil kanalisere ferdselen i større grad slik at flere går her. Det er lagt en god del strekninger med klopp i Sylan landskapsvernområde. Dette er gjort i regi av turistforeningen. Hensikten er å kanalisere ferdselen, og skåne vått og myrlendt terreng for opptråkking. Det beste for både folk og natur er om en kan legge stiene der det er fastmark. Dette er ikke alltid mulig, og da er klopplegging en måte å skåne terrenget på. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ved legging av klopper i privat regi, vil vedlikeholdsansvaret ligge på tiltakshaveren. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Kloppmaterialet må være av miljøvennlig materiale. Miljødirektoratet ønsker at man hovedsakelig skal bruke ubehandlet tremateriale med kjerneved ved klopplegging. Går ikke dette på grunn av tilgang kan man bruke Cu-impregnert materiale i klasse A. Kloppene legges på våte partier slik at de ligger stabilt og at en unngår opptråkking i endene. Klopper kan gjerne kombineres med tråkkstein. I områder der en kan legge stien på tørt land, må dette velges framfor å legge den over bløte myrpartier. På deler av disse strekningene har en dårlig erfaring med legging av klopp i bakke. Kloppmaterialet bør legges mest mulig flatt, eventuelt med trapping dersom det ikke finnes mulighet for å legge stien i tørrere terreng. 36

37 Trondheim Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Tydal kommune Søknad om utbedring av rutenettet i Sylan Trondhjems Turistforening drifter som dere kjenner til rutenettet i Sylan. Rutenettet administreres fra TT s administrasjon, men vi bygger på stor frivillighet når det gjelder vedlikehold av alle rutene. I sommersesongen forgår det et stort dugnadsarbeid på rutenettet. Det være seg klopplegging, brubygging/-reparasjon og rydding av traséer. I de nærmeste årene vil Trondhjems Turistforening prioritere utbedring på traseen «Norge på tvers». For 2017 vil det bli gjort et arbeid på strekningen Storerikvollen Nordre Fiskåa, med avstikkerne til Enan (Blåhamarstugan) og Fiskåhøgda (Sylstationen) -(se vedlagt kartskisse). Hovedgrunnen med kloppleggingen er å spare naturen for slitasje, samtidig med at det letter fotturisters passering av spesielt bløte områder. Trondhjems Turistforening søker på dette grunnlag om tillatelse til å gjennomføre nevnte prosjekter i Håper dere ser med velvilje på vår søknad og finner åpning for en slik tillatelse. Mvh Per Gunnar Østeraas Ruteansvarlig Trondhjems Turistforening Sandgata Trondheim Tlf. mob E-post: per.gunnar@tt.no - Nettsider: 37

38 Klopplegging : - Storerikvollen Enan - Storerikvollen Fiskåhøgda - Storerikvollen Nordre Fiskåa 38

39 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/390-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 10/ Søknad om utbedring av vintermerking i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og i Sylan landskapsvernområde Vedlegg 1 Søknad om røde kryss på vinterstaking - Nasjonalparkstyret 2 Røde kryss i Sylan Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Trondhjems Turistforening tillatelse til å merke eksisterende vintervardinger med staker med røde kryss og refleks i Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater. I Skarvan og Roltdalen nasjonalpark tillates ikke røde kryss, her kan vinterledene merkes slik det er beskrevet i «Merkehåndboka». Tillatelsen er gitt i medhold av verneforskriftens b) for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, 5 pkt 6 i Sankkjølen naturreservat og c) i Sylan landskapsvernområde, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av skilt og merking/etablering av nye stier. For Rangeldalen naturreservat er vedtaket fattet i medhold av 48 i naturmangfoldloven (gjengitt i saken). Saksopplysninger Trondhjems Turistforening søker om oppgradering av vintermerkingen i Sylan landskapsvernområde og i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Det søkes om å sette røde kryss og refleksbånd på toppen på alle stakene langs vinterledene. De aktuelle strekningene er fra før merket med ca 3 m lange staker i tre. Det er ikke snakk om merking av nye strekninger kun vedlikehold/supplering av eksisterende 39

40 staking. På svensk side av Sylan har vintermerkingen i alle år hatt et rødt kryss på toppen av stakene. Dette er nå videreført av Trondhjems Turistforening inn på norsk side. Dette er en markert endring i merkepraksisen, og nasjonalparkforvalteren har derfor bedt turistforeningen om å søke om tiltaket. Bildet viser vintervarding med rødt kryss på toppen av staken, ved Storerikvollen i Sylan landskapsvernområde. Bildet viser stolpe med rødt kryss, ved kryssing av Rotla på strekningen Schulzhytta Bjørneggen Vurdering Saken skal behandles etter verneforskriftene for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat. 40

41 For alle disse verneområdene gjelder det at vedlikehold av eksisterende stier og merking kan utføres uten søknad. Når det gjelder merking er det i forvaltningsplanene vist til «Merkehåndboka» (siste utgave er fra 2013) og DNs håndbok «naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv»(1993). I «Merkehåndboka» (2013) er det gitt retningslinjer for hvordan det skal merkes. Om vinterstaking heter det her: «Permanent vinterstaking over tregrensen er et naturinngrep som ikke bør brukes. Et unntak er ruter på norsk side av riksgrensen, som går direkte over i statlige svenske ledsystem. På disse rutene kan det av sikkerhetsgrunner være aktuelt å stake frem til nærmeste norske turisthytte». For de strekningene dette er aktuelt er det allerede merket med staker påsatt røde kryss og refleksbånd. Merkehåndboka har videre retningslinjer for merking av permanente skiløyper. Her heter det blant annet: «I trefattig og åpent terreng brukes merkestaker i bestandig tremateriale. Merkestakene bør være 3 m lange, med toppdiameter på ca 5 cm og skråskåret i toppen så de varer lenger. Disse merkes med en 10 cm bred ring rundt hele stokken, eller eventuelt to ringer med 5 cm bredde med en avstand på 5 cm fra hverandre. De øverste 30 cm males.» TT har tolket dette slik at vinterstakene kan ha en form for merking. De ønsker å bruke røde kryss og refleks av sikkerhetsmessige årsaker, og for å få en enhetlig utforming av merkingen i hele Sylan-området på norsk og svensk side. Traseen fra Storerikvollen til Bjørneggen berører også Rangeldalen naturreservat. Forskriften for Rangeldalen naturreservat har ingen bestemmelser for å gi dispensasjon til tekniske inngrep som merking. Saken må derfor behandles etter 48 i naturmangfoldloven. Her heter det at: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Formålet med fredningen av Rangeldalen naturreservat: «er å bevare et stort og inntakt fjellmyrlandskap, med mange myrtyper representert, inkludert bl.a. rikmyr og mulig palsmyr. Dessuten å bevare et verdifullt område for en rekke våtmarksfugler.» Løypa går gjennom naturreservatet i en strekning på 1,5 km helt i ytterkant av naturreservatet og opp mot fjellet. En endring i merkepraksisen for vinterleden berører i liten grad verneverdiene her, og hensynet til sikkerhet for skituristene tilsier at en bør opprettholde merkingen av leden. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12: 8. Kunnskapsgrunnlaget Dette gjelder eksisterende leder som allerede har en form for vinterstaking. Utformingen med røde kryss og refleks gjør stakene bedre synlig og vil øke sikkerheten for skituristene ved dårlig vær. Dette er et spørsmål om sikkerhet framfor å beholde landskapet mest mulig fritt for tekniske inngrep. Det er ikke noe krav om at all merking skal være enhetlig i verneområdene, og det er derfor rom for å differensiere dette. Endring av utformingen av merkingen anses å ikke ha noen betydning for dyrelivet eller reindrifta i området. 41

42 9. Føre-var prinsippet Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å kunne behandle søknaden, kommer ikke føre-var prinsippet til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er her i første rekke snakk om tilrettelegging for ferdsel som allerede eksisterer i område. Merkingen av vinterledene med staker i Sylanområdet har vært vanlig praksis siden lenge før vernet, og det anses derfor som naturlig at dette videreføres. En kan forvente at bedre tilrettelegging vil gi noe økt ferdsel av skiturister, særlig i perioden februar april. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ved merking i privat regi, vil vedlikeholdsansvaret ligge på tiltakshaveren. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det viktigste i forhold til merking og sikkerhet er at en kan se fra merke til merke ved dårlig vær. Dette kan gjøres på flere måter, og i Norge har en fastsatt retningslinjer for dette i «Merkehåndboka», og forvaltningsplanene viser til disse retningslinjene. I tillegg til merkingen må en kunne forvente at skituristen har annet nødvendig utstyr for å finne fram i terrenget, så som kart, kompass og/eller GPS. God merking av TT s rutenett er viktig for utøving av det enkle friluftslivet. Hensynet til enhetlig merking med svensk side anses som særlig relevant for løypenettet i Sylan landskapsvernområde, mens det i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark har noe mindre relevans. Konklusjon: Merking av vinterleder er viktig for sikkerheten for utøving av det enkle friluftslivet i verneområdene. Valgt merking har ikke store konsekvenser for verneverdiene, men er et mer markert inngrep i landskapsbildet enn det «Merkehåndboka» anbefaler. Etter en samlet vurdering av konsekvensene for verneverdiene har en kommet til at omsøkt merkepraksis kan godkjennes innenfor Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater. Det er da lagt spesielt vekt på at det er tilsvarende merking på svensk side av riksgrensen. I Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er det ikke ønskelig med så markert merking, Her kan en benytte merking slik det er beskrevet i «Merkehåndboka», dvs uten røde kryss. 42

43 Trondheim, Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Søknad om utbedring av vintermerking i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og i Sylan landskapsvernområde Bakgrunn Trondhjems Turistforening (TT) drifter og vedlikeholder ca 300 km sommerruter og ca 240 km vinterruter i Sylan. Siden 2012 har TT hatt som strategi å utvikle og forbedre vårt rutenett. Mange år med til dels mangelfullt vedlikehold og naturlig slitasje, har ført til at vårt rutenett har fått redusert kvalitet. Strategien som ble startet opp gikk hovedsakelig på forbedring av rødmerking sommers tid, komplementering og utskifting av skilt, klopplegging/brubygging i spesielt sårbare og våte områder. TT ønsker i tiden som kommer å fokusere på utbedring av den permanente vinterstakingen i Sylan. I de siste årene har trafikken på vårt rutenett økt og i Sylan spesielt etter at «Norge på tvers» (NPS) kom som et turtilbud. Spesielt på sommeren har NPT-trafikken økt, men vi ser også at dette turtilbudet har en økende interesse vinterstid. Denne søknaden begrenser seg til de rutene som går innenfor Skarvan og Roltdalen NP og Sylan LVO. Drøfting Som et ledd i utviklingen og forbedringen av våre vinterruter, ønsker TT å montere røde kryss og refleksbånd på vinterstakingen i Sylan. I dag er alle TT s vinterruter i Sylan merket med permanente staker. I tillegg er noen rutestrekninger påmontert røde kryss og refleksbånd (se vedlagt kartskisse). Vernestyrets vurdering er at eksisterende vinterstaka ruter kan vedlikeholdes som i dag (dvs kun enkle staker). Påsetting av røde kryss betraktes som en oppgradering som påvirker landskapsbildet, og må derfor omsøkes. Dette begrunnes med definisjoner i: Merkehåndboka «Permanent vinterstaking»: «Permantent vinterstaking over tregrensen er et naturinngrep som ikke bør brukes. Et unntak er ruter på norsk side av riksgrensen, som går direkte over i det statlige svenske ledsystemet. På disse rutene kan det av sikkerhetsgrunner være aktuelt å stake frem til nærmeste norske turisthytte». I praksis vil dette for TT s del være fra Nedalshytta og Storerikvollen mot Sverige. Disse rutene er allerede i dag merket med røde kryss og refleksbånd. Merkehåndboka «Merking av skiløyper» «I trefattig og åpent terreng brukes merkestaker i bestandig tremateriale. Merkestakene bør være 3 m lange, med toppdiameter på ca 5 cm og skråskåret i toppen så de varer lenger. 43

44 Disse merkes med 10 cm bred ring rund hele stokken, eller eventuelt to ringer med 5 cm bredde med en avstand på 5 cm fra hverandre. De øverste 30 cm males.» Med denne definisjonen tolker TT dithen at det er grunnlag for at permanent vinterstaking kan ha en form for merking. Merking av stakene i form av maling, vil etter vår vurdering, ha liten effekt da stakene ofte på vinters tid er dekt med snø og is. Trondhjems Turistforening argumenter for påmontering av røde kryss og refleksbånd på permanent vinterstaking i Sylan: Sikkerhetsaspektet: Våre vinterruter går gjennom et meget variert terreng. Fra meget værutsatte områder (eks Ramskardet) og gjennom til dels tette skogsområder (eks rundt Schulzhytta). I Merkehåndboka sikkerhet, presiseres det «At en unngår farlige partier» og «Tydelig merking, skilting og informasjon» som tiltak for å bedre sikkerheten til utøvere av friluftsliv. Påmontering av røde kryss og refleksbånd vil ta hensyn til dette, bedre synligheten og sikkerheten ved dårlig sikt/uvær. Fjellredningen: Norsk Folkehjelp i Tydal og Meråker ved Fjellredningen har anmodet om bedre merking vinterstid. Fjellredning må være forberedt på å rykke ut til alle døgnets tider ifm redningsaksjoner. Påmontering av røde kryss og refleksbånd vil ta hensyn til dette, ved at sikkerheten for de som rykker ut bedres. Merking i skog og på snaufjellet: Det er vel så viktig å få god og synlig merking i skog som på snaufjellet. Kontrastene mellom staker og skog (eks Sankådalen), kan være vanskeligere å se der det kun er staker uten røde kryss og da spesielt ved snødriv. Merkehåndboka skisserer et alternativ der det kan henges opp røde merkefliser i trær. TT anser dette som en dårlig løsning, da dette vil komme som tillegg til staker. Enhetlig vintermerking: Sylan er enestående i landet i og med at det er et grenseoverskridende område. Likeledes er det viktig at området fremstår som sammenhengende mht enhetlig merking. Som nevnt er TT s vinterruter i Sylan alle merket med permanente vinterstaker. I den østlige delen og mot svenskegrensa er det tidligere satt opp røde kryss og montert refleksbånd. TT ønsker at hele vårt rutesystem i Sylan skal ha enhetlig utforming, da dette vil redusere faren for misforståelser og usikkerhet blant turgåere. 44

45 Konklusjon Hovedargumentet for TT s anmodning er sikkerhet og enhetlig utforming. Utøvere av friluftsliv vinterstid skal føle seg trygg ved å benytte TT s rutenett. Samtidig har vi full forståelse på dette kan betraktes som en oppgradering som påvirker landskapsbildet. Trondhjems Turistforening søker med dette Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan om tillatelse til å montere røde kryss og refleksbånd på våre permanente vinterstaking iht vedlagt kartskisse. Mvh Per Gunnar Østeraas Ruteansvarlig Trondhjems Turistforening Sandgata Trondheim Tlf. mob E-post: per.gunnar@tt.no - Nettsider: 45

46 Eksistrende røde kryss : Nye røde kryss Pri 1 : Nye røde kryss Pri 2 : 46

47 Eksistrende røde kryss : Nye røde kryss Pri 1 : 47 Nye røde kryss Pri 2 :

48 NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN-ROLTDALEN OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/915-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen og Sylan 11/ Søknad om motorisert ferdsel med helikopter i forbindelse med elgmerking - kartlegging av forekomst og spreding av skrantesjuke (CWD) - Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vedlegg 1 Søknad om motorisert ferdsel i Skarvan og Roltdalen 2 Forekomst og spredning av skrantesyke Forvalters innstilling Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir NINA tillatelse til lavtflyging og landing med helikopter i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for lavtflyging og landing med helikopter i perioden i forbindelse med bedøving og merking av elg for kartlegging av skrantesjuke (CWD) på hjortevilt. 2. Motorferdselen må begrenses til det strengt nødvendige. 3. Motorferdsel nært hekkelokaliteter for jaktfalk og kongeørn på senvinteren må unngås. 4. Det må tas kontakt med Essand reinbeitedistrikt/ Saanti Sijte for å avklare hensyn i forhold til reindrifta. Dette vedtaket er fattet i medhold av naturmangfoldlovens 48 (gjengitt i saken). Saksopplysninger 48

49 Norsk institutt for naturforskning (NINA) søker i brev av om landing med helikopter i forbindelse med GPS-merking av elg i forbindelse med kartlegging av forekomst og spredning av skrantesjuke (CWD). Prosjektet gjøres på oppdrag for Miljødirektoratet. Områdene for merking er plukket ut i samarbeid med de viltansvarlige i kommunene Selbu, Tydal, Malvik, Trondheim, Meråker, Stjørdal og Klæbu (røde områder på kartet. Det skal totalt merkes 50 elg. Noen lavereliggende områder i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og grenseområdene inn mot nasjonalparken kan være aktuell for merking, og det kan da bli aktuelt å lande innenfor nasjonalparkens grenser. Selve merkingen vil pågå i 1-2 uker, men på grunn av praktiske årsaker med vær og snøforhold må de ha en lengre tidsperiode å gå på. Bilde under: Røde områder på kartet viser områder for merking av elg. Nasjonalparken er markert med grønt. Vurdering: Etter Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark 3 punkt 6.1 er motorferdsel på land og i vann, og i lufta under 300 m forbudt. Lavtflyging og eventuelt landing som er nødvendig for å merke dyrene er dermed i utgangspunktet forbudt i nasjonalparken. Det er ingen bestemmelser om dispensasjon til formålet i verneforskriften for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, og saken må derfor behandles etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48. Her heter det at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 49

50 «Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen. Det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander skal sikres. Det er også et formål å verne om kulturminner og sammenhengen mellom disse, særlig de kulturminnene som er knyttet til kvernsteinsdrifta. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.» Det er en intensjon om å begrense motorisert ferdsel i nasjonalparken til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Forskningsprosjektet er i seg selv nyttig for hjorteviltstammen og reindrifta i område. Søknaden skal videre vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8 til 12: 8. Kunnskapsgrunnlaget Den omsøkte motorferdselen skal foregå på vinterføre om våren eller førjulsvinteren. På senvinteren er dyr og fugler generelt i dårlig kondisjon etter en lang vinter, samt at rovfugl er i ferd med å etablere seg på reirplassene. Av arter som finnes i området og som er spesielt sårbare i forhold til forstyrrelse kan jaktfalk og kongeørn trekkes fram.. Det er reindrift i området og Essand reinbeitedistrikt er et helårsdistrikt. Det meste av reinen er på vinterbeite i Femundsområdet, men trekker nordover til kalvingslandet på slutten av vinteren. Den omsøkte motorferdselen må ta hensyn til reindrifta dersom det er rein i området. Dette må avklares med Essand reinbeitedistrikten/saanti sijte v/laila Bergstrøm. 9. Føre-var prinsippet Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle søknaden, kommer ikke føre-var prinsippet til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det foregår en god del motorferdsel med snøscooter i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, i første rekke knyttet til transport til hytter og setrer. Vi vil tro at bruken av helikopter i første rekke vil skje utenom hytteområdene, og slik sett i områder som fra før har liten motorferdsel. Dette anses som uheldig, da det gir forstyrrelser i områder som normalt ikke er utsatt for støy og forstyrrelser. Det positive er at den omsøkte motorferdselen har en klar tidsavgrensning (kort tid/noen få dager), og slik sett er forbigående. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Anses som lite relevant i denne saken, da det neppe vil være snakk om permanente skader som kan repareres. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Den omsøkte motorferdselen er hensiktsmessig og forståelig ut fra det formål den har, og en kan ikke se klare alternativer dersom det omsøkte prosjektet skal gjennomføres etter intensjonen. 50

51 Merking og handtering av elgen må skje på mest mulig skånsom måte for dyret. 51

52 Vurdering 52

53 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen v/ Marit Berger 7468 Trondheim fmstpostmottak@fylkesmannen.no fmstmsb@fylkesmannen.no Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 70/ Trondheim Søknad om tillatelse til motorisert ferdsel i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i forbindelse med elgmerking - kartlegging av forekomst og spredning av skrantesjuke (CWD) I 2016 fikk to elger i Selbu påvist skrantesjuke, også kjent som CWD. Skrantesjuke er kategorisert som en B-sykdom ( cwd_/). Dette er de eneste elgene som har fått påvist denne alvorlige sykdommen i Europa. Vi vet derfor svært lite om både utbredelsen og forekomsten av skrantesjuke hos elg. Som en del av oppfølgingen planlegges det å merke omkring 50 elg. Dette er planlagt gjort i utvalgte områder i Selbu, Tydal, Malvik, Trondheim, Meråker, Stjørdal og Klæbu. Områdene er valgt ut i samråd med de viltansvarlige i hver kommune. Norsk institutt for naturforskning (NINA) vil drifte prosjektet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det vedlagte kartet (vedlegg 1) viser områder som til nå er valgt ut sammen med kommunene og en del større grunneiere (i rødt). Noen flere områder vil komme til. Også noen lavereliggende områder av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark kan være aktuelle merkeområder. I utgangspunktet antar vi at det ikke er mye elg innenfor grensene til nasjonalparken, men siden det uansett vil merkes elg helt inntil grensene så ønsker vi å ha mulighet for motorisert ferdsel med helikopter i Nasjonalparken. Litt om prosjektet Totalt er målet å merke omkring 50 elg i de sju kommunene. Elgene vil merkes med GPS-sendere. Til arbeidet vil vi benytte helikopter. Arbeidet er planlagt å foregå i perioden , og det vil være snøforhold og andre praktiske årsaker som bestemmer når elg blir merket. Normalt vil dette arbeidet være gjennomført i løpet av 1-2 uker. Vi må likevel søke om tillatelse i en lengre tidsperiode på grunn av at vi er avhengig av gunstige værforhold og andre praktiske forhold for å kunne sette i gang arbeidet. Et av formålene er å følge disse dyrene over lang tid, blant annet for å se om de utvikler skrantesjuke når de blir eldre. I tillegg skal det merkes et fåtall kalver, fortrinnsvis avkom av de GPS-merka kyrne, som gir mulighet til å studere forholdet mellom mor og kalv. Merkeprosjektet skal også bidra til å øke kunnskapen om elgens områdebruk i det aktuelle området. Alle dyrene som merkes skal testes for skrantesjuke, både under merking og etter at de er døde. Testen som gjøres under merking er fremdeles under utvikling, men vi vil bidra til å undersøke om denne kan benyttes til å påvise skrantesyke. Dette gjøres i samarbeid med blant andre Veterinærinstituttet. En beskrivelse av prosjektet er vedlagt (vedlegg 2). Spørsmål om prosjektet kan rettes til NINA, ved prosjektleder Christer M. Rolandsen (christer.rolandsen@nina.no, mobil ). Med vennlig hilsen Christer Moe Rolandsen NINA - samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger NINA hovedkontor: Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Høgskoleringen 9, 7034 Trondheim. Telefon: Telefaks: NINA Bergen: Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen. Telefon: NINA forskningsstasjon, Ims: Ryfylkeveien 980, 4308 Sandnes. Telefon: NINA Lillehammer: Fakkelgården, 2624 Lillehammer. Telefon: NINA Oslo: Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Telefon: NINA Tromsø: Framsenteret, Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø. Besøksadresse: Framsenteret, Hjalmar Johansens gate 14, 9007 Tromsø. Telefon: Org.nr: NO MVA 53