Årsrapport 2011 Forskningsløft i nord/nordsats ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Forskningsløft i nord/nordsats ( ) Året 2011 Satsingen ble etablert i 2009 og er i utgangspunktet 8-årig. Hensikten er å bidra til at det nordnorske utdannings- og forskningssystemet rettes mot å produsere forskningsresultater, forskningskompetanse og kandidater som er relevant for det nordnorske næringslivet, og for nordnorsk samfunnsvirksomhet generelt. Universitetene, høgskoler og forskningsinstitutter i Nordland, Troms og Finnmark samarbeider i fem store prosjekter om å styrke og videreutvikle sin næringsrettede forskningskompetanse. Partnerne kommer fra næringslivet, det offentlige og andre relevante aktører og initiativer i de tre nordligste fylkene. Prosjektene startet opp første halvdel av 2010 og har kontrakter som løper til 2014, med mulighet for forlengelse. Budsjettrammene for de enkelte prosjektene varierer fra 55 til 75 mill. kroner for perioden, og støtten fra Forskningsrådet varierer fra mellom 54 og 74 prosent. Det ble igangsatt en følgeevaluering av satsingen i januar Denne skal gå over to år. Første rapport var ferdig 8. mars Følgeevaluators hovedinntrykk er at Forskningsløft i nord er et rimelig vellykket initiativ som er i ferd med å nå sine mål. Det er imidlertid noe variasjon mellom de ulike prosjektene. De fleste er noe forsinket i forhold til fremdriftsplan. Dette gjenspeiles også i underforbruk av kostnader. Forskerutdanning og rekruttering er et vesentlig suksesskriterium for satsingen. Totalt antall doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater ansatt i prosjektene er så langt 43 stk, mot budsjettert 46 stk. I februar ble den årlige konferansen arrangert med 64 deltakere. I tillegg til personer tilknyttet prosjektene, deltok representanter fra KRD, regionale forskningsfond, Forskningsrådet sentralt og regionalt, samt evaluator. Alle prosjektene har hatt egne samlinger i løpet av året, og det er som et resultat av aktiviteter i 2011 identifisert flere spin-off aktiviteter og mulige koblinger og samarbeidsområder mellom prosjektene og andre satsinger, som for eksempel VRI. Programmets overordnede mål/formål Målet med Forskningsløft i nord er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet. De tematiske hovedområdene er arktisk teknologi og reiseliv. Satsingen skal bidra til å utvikle kompetanse som skal danne grunnlag for verdiskaping i nord.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011:70 mill. kroner Forbruk i 2011:47 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2011: 35 mill. kroner fra KRD Antall og type prosjekter i 2011: Hele satsingen består av 5 stk FoU-prosjekter, søknadstype «annen prosjektstøtte» Prosjektene: - Service Innovation and Tourist Experiences in the High North (Opplevelser i Nord, OiN) - Arctic Earth Observation And Surveillance technologies (AEO) - Environmental Waste Management (EWMA) - Subsea Sensors for Oil and Gas (Subsea) - ColdTech - Sustainable Cold Climate Technology (ColdTech) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Målet er å styrke kompetansemiljøene i Nord-Norge og slik bidra til økt verdiskaping i nord. Prosjektene startet opp i 2010 og skal avsluttes i 2014, så det er for tidlig å si noe om måloppnåelsen i forhold til satsingens mål. Prosjektene rapporterer fremdrift to ganger i året og det generelle inntrykket gjennom disse rapportene er at det er mye aktivitet i prosjektene og at fremdriften hovedsakelig følger oppsatte planer. Rekruttering av stipendiatstillinger har tatt noe mer tid enn planlagt i de fleste prosjektene, men de fleste er nå på plass. Satsingens mål og delmål er ambisiøse, og disse skal operasjonaliseres gjennom en rekke suksesskriterier. Suksesskriteriene vil være utgangspunkt for å vurdere måloppnåelsen og er et viktig referansepunkt for prosjektene. I forhold til flere av suksesskriteriene er inntrykket at prosjektene har satt i gang aktiviteter som er i tråd med disse. Nedenfor følger et utdrag fra oppsummeringen til følgeevaluator: Det er etablert en rekke nye forskerstillinger gjennom prosjektet, og koblinger av miljøer har gitt miljøene økt tyngde samlet sett. Koblingsaspektet og nettverksvirksomheten i programmet vurderes av evaluator som vellykket. Miljøene er blitt mer attraktive som samarbeidspartnere for eksterne aktører, og relasjonene til disse aktørene, også internasjonalt, er styrket. Næringslivsorienteringen i prosjektene er varierende og generelt noe usikker. Synergien mellom de ulike prosjektene er, som evaluator hadde forventet, begrenset. Nye studietilbud og forskerstillinger medfører at miljøene trekker til seg studenter og forskere, men det er prematurt å vurdere om endringen er signifikant. Evaluator vil påpeke at listen ikke må legges for lavt for dette omfattende programmet. Hensikten er å løfte forskningsmiljøene permanent, og ikke kun medføre en midlertidig aktivitetsøkning. Et hovedgrep i Forskningsløft i nord var å etablere store prosjekter med en rekke subprosjekter. Etter følgeevaluators mening er det grunnlag for å ta en diskusjon om det grunnleggende programkonseptet og om de store prosjektene er rett måte å nå målene på. Blir 2

3 det i for stor grad et fremtvunget samarbeid? Hadde det faglige resultatet kunne bli bedre, men administrasjonskostnadene lavere, med noe mindre prosjekter? Prosjektledelsen i de fem prosjektene synes å fungere tilfredsstillende. Samtidig er tilbakemeldingene fra prosjektene at det er allokert svært begrensede ressurser til prosjektledelse, og også at det er mangelfull administrativ støtte for prosjektledelsen. På grunn av programmets kompleksitet og prosjektenes størrelse er det nødvendig med betydelige ressurser til prosjektledelse. Det er en intensjon at følgeevalueringen skal bidra til god gjennomføring, ved at det skal gis forløpende råd og bidrag til diskusjonen om hvilke grep som kan gjøres for å øke sjansene for å nå mål og delmål og leve opp til suksesskriteriene for satsingen. Siden prosjektene er få og store, vil disse presenteres kort hver for seg på slutten av denne rapporten. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 5 Doktorgradsstipendiater: 29, 14 menn og 15 kvinner Postdoktorstipendiater: 14, 11 menn og 3 kvinner Prosjektledere: 5, alle menn Måltall kvinner Ett av suksesskriteriene for prosjektet er at det settes i gang tiltak for å styrke kjønnsbalansen i prosjektene. Dette følges opp ved at man har fokus på å rekruttere kvinner til forskerstillingene. 4 av prosjektene er innenfor teknologifag, og det er en utfordring for disse å få til en balanse mellom kjønnene. Andelen kvinnelige doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater i prosjektet er totalt 42%. Variasjonen mellom de enkelte prosjektene er stor og veksler fra 0% til 87%. De fleste stillinger er nå besatt. Dette betyr at det vil bli liten endring i kjønnsbalansen resten av perioden. Resultatindikatorer, 2011 Publiserte artikler i periodika og serier: 45 Publiserte artikler i antologi: 33 Publiserte monografier: 10 Brukerrettede formidlingstiltak (rapporter, notater, artikler, foredrag): 231 Allmenn formidling (oppslag i massemedia, aviser, tv, radio.): 92 Næringsrettede FoU resultater (nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper): 1 Kommersielle resultater (nye/forbedrede produkter): 1 Ny virksomhet: 3 Innføring av nye/forbedrede metoder/modeller/teknologi for økt verdiskaping: 1 Etter bare to års drift, har det allerede oppstått ringvirkninger i form av nye prosjekter og nyetableringer. Prosjektene har samtidig utløst nye midler fra næringslivet i forbindelse med dette. 3

4 Publisering og formidling Prosjektene har samlet sett betydelig aktivitet når det gjelder publisering og formidling, men variasjonen prosjektene imellom er stor. Oppstillingen nedenfor viser antall publikasjoner og formidling totalt i de ulike prosjektene. Doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater Totalt antall doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater ansatt i prosjektene er 43 stk, mot budsjettert 46 stk. Disse fordeler seg slik: Doktorgradsstipendiater Faktiske, planlagte og andel kvinner 4

5 Postdoktorstipendiater Faktiske, planlagte og andel kvinner Samlet sett ser vi at prosjektene klarer å rekruttere folk til stipendiatstillingene. To av prosjektene har ansatt flere enn budsjettert (ColdTech og OiN), mens ett prosjekt (EWMA) peker seg ut i negativ retning. Dette skyldes misforståelse i avtalen mellom Forskningsrådet og prosjektet. Revidering av kontrakt foretas i Viktigste aktiviteter i 2011 I denne satsingen foregår det meste av aktivitet i de enkelte prosjektene. Det gis en kort status for Forskningsrådets aktiviteter og per prosjekt. Forskningsrådets aktiviteter i 2011 Forskningsrådet har gjennomført ulike typer aktiviteter knyttet til oppfølging og gjennomføring av satsingen. Forskningsfaglige: Satsingen er etablert med de 5 omtalte prosjektene. Det lyses ikke ut midler til flere prosjekter i prosjektperioden. Det ble satt i gang en følgeevaluering i januar med Oxford Research som utførende. Første rapport ble levert mars En spørreundersøkelse som en del av følgeevalueringen ble gjennomført i november/desember. Flere av prosjektene har fått nye internasjonale samarbeidspartnere i løpet av det siste året. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Prosjektene deltok med poster på posterkonkurransen under Forskningsrådets nordområdekonferanse 14. og 15. november, og prosjektet EMWA deltok med foredrag på selve konferansen. PhD-student Kristine B. Pedersen ved Universitetet i Tromsø holdt innlegg med tittelen: Rensing av forurensede sedimenter Utvikling av næringsrettet forskningsprosjekt 5

6 Årskonferansen ble arrangert i Tromsø februar med 64 deltakere. Målgruppene var prosjektledere, delprosjektledere og næringslivspartnere. Alle prosjektene har hatt egne samlinger. Forskningsrådet og Oxford Research har deltatt på disse. Hjemmesiden oppdateres sporadisk. Driftsrelaterte aktiviteter: Oppfølging av kontrakter og rapporteringer på fremdrift og økonomi har fulgt forskningsrådets prosedyrer og standarder. Prosjektene har rapportert framdrift i juni og desember og økonomi for 2011 i januar I forbindelse med rapporteringen i desember, leverte også prosjektene en særskilt rapport med fokus på oppnådde resultater og økonomi. I løpet av året har det vært avholdt egne møter med alle prosjektlederne. Det er også gjennomført et eget møte med prosjekteierne i september

7 Prosjektenes aktiviteter Arctic Earth Observation and Surveillance Technologies (AEO) Hovedformålet med prosjektet er å forske fram nye teknologier og tjenester innen fjernmåling i Nordområdene. Prosjektet vil utvikle kompetansemiljøer og teknologier som vil forbedre våre muligheter til å møte morgendagens utfordringer og behov for å overvåke og analysere Nordområdene. Dette gjelder for eksempel skipstrafikk, forurensning i forbindelse med økt industriell aktivitet i Nord og viktige miljø og klimaprosesser knyttet til havis, isbreer, snødekning, vegetasjon og atmosfære. Målet skal nås gjennom utdanning, grunnleggende og anvendt forskning på sensorer, algoritmer og modeller basert på data fra satellitter og ubemannede fly. Det som kobler alle delene av prosjektet sammen er fjernmålingsteknologi og videreutvikling av denne. Prosjektperiode: August 2009 til august 2014 Totalbudsjett: ca. 55 mill. kroner Støtte fra Forskningsrådet: 40,46 mill. kroner Prosjektansvarlig: Norut Tromsø Prosjektleder: Seniorforsker Rune Storvold Samarbeidspartnere: Universitetet i Tromsø Høgskolen i Narvik Andøya Rakettskytefelt AS, Norwegian Space Centre Norsk Polarinstitutt NILU - Tromsø NorInnova AS TTO Nord AS IRIS (International Research Institute of Stavanger AS) NAROM AS, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring Forsvarets forskningsinstitutt Kongsberg Satellite Services AS Kongsberg Spacetec AS Viktigste resultater Samarbeidet med Kongsberg Satelilite Services (KSAT) og Kongsberg Spacetec er vesentlig for prosjektet. KSAT har verdens beste dekning på nedlastningsstasjoner for polarbanesatellitter, og Spacetec er ledende på leveranse av satellittmottakingstasjoner. Ved å bygge opp kompetansen rundt disse bedriftene og forske fram nye tjenester, vil prosjektet bidra til at dette miljøet vil forbli blant verdens ledende. Denne kunnskapen og kompetansen gjør prosjektet også særlig egnet til å utvikle ny overvåkningsteknologi basert på ubemannede fly (UAS) og koble satellitt- og UAS-baserte tjenester i nordlige strøk. Det er innledet omfattende samarbeid med ledende internasjonale institusjoner i Russland (Arctic Antarctic Research Institute) og USA (National Oceanic and Atmospheric Administration) på utvikling av UAS i innsamling av miljø og klimadata i Arktis. Prosjektet har utviklet en UAS-basert oljeverntjeneste, og Aranica AS (en spin-off bedrift fra Norut) er nå i kontraktsforhandlinger med Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) om oppsett av dette. Prosjektet har utviklet en algoritme som beregner snømengden i fjellområder tilpasset norske forhold. Det er finansiert 10 relaterte prosjekter basert på kompetansen i AEO 7

8 Sustainable Cold Climate Technology (ColdTech) Det skal etableres et sterkt kompetansemiljø i Narvik knyttet til kunnskap om infrastruktur og operasjoner i kaldt klima. Hensikten er å bygge et senter for Kaldt Klima, basert på trippel helix-modellen, der samspillet mellom akademia, næringsliv og samfunn bidrar til innovasjon og verdiskaping. Prosjektperiode Oktober Oktober 2014 Totalbudsjett Ca. 75 mill. kroner Støtte fra Forskningsrådet 48, 2 mill. kroner Prosjektansvarlig Norut Narvik, Prosjektleder Peter Wide, Norut Narvik Samarbeidspartnere Høgskolen i Narvik NORUT Alta Luleå Tekniske Universitet Det Norske veritas (DNV) EnergiCampus Nord + 4 akademiske partnere og 15 industrielle partnere Prosjektets hjemmeside: Viktigste resultater ColdTech prosjektet er i ferd med å med å skape et internasjonalt anerkjent cluster. 60 personer er tilknyttet prosjektet. Det er etablert forskningsinfrastruktur i form av vindtunneler og klimalaboratorier ved Høgskolen i Narvik. Det er utført felttesting lokalt og utført ekspedisjoner sammen med Kystvakten og KV Svalbard. Det arbeides nå med å publisere resultatene fra svalbardekspedisjonen i internasjonale tidsskrift. I produksjonen av tre planlagte papers deltar Luleå Tekniske Universitet (Sverige), Canadian Hydraulic Center (Canada) og partnere fra Norge (Norut, DNV, Universitetssenteret på Svalbard) Det foregår forskning rundt bærekraftige teknologiløsninger, for å skape en forbedret infrastruktur i arktiske regioner, som bl.a.: Frostforhold i jord Intelligente lavenergibygg i betong i kaldt klima. Solenergisystem for anvendelse i arktisk klima, samt sol/vind/vann hybridsystem i nord. Modeller for iskrefter og system for å avdekke atmosfærisk ising Mer kunnskap om vinterisering, dvs beskyttelse fra snø, vind og kulde. En av arbeidspakkene forsker på hvordan store teknologiske satsninger kan implementeres i arktiske forhold (kaldt klima). Prosjektet er involvert i en rekke prosjekter og aktiviteter med relevans til Nordområdene både lokalt, regionalt og internasjonalt. Av industrielle prosjekter nevnes: Problemer med malmhåndtering grunnet tele/frost i pellets, samarbeid med LKAB Istrykk mot dammer, samarbeid med NVE og Statkraft Etablering av internasjonalt jernbaneteknisk kompetansesenter i Narvik 8

9 Northern Environmental Waste Management (EWMA) Prosjektet avfallshåndtering i arktisk miljø har som mål å løse en betydelig miljøutfordring knyttet til olje- og gassaktiviteten, samt skipsfart i nord. Det skal bygges en kompetanseklynge rundt avfallshåndtering i dette segmentet. Prosjektperiode August desember 2014 Totalbudsjett Ca. 69 mill. kroner Støtte fra Forskningsrådet 46,9 mill. kroner Prosjektansvarlig Universitetet i Tromsø Prosjektleder Stian Røberg Samarbeidspartnere RWTH Aachen University, Institute of Heat and Mass Transfer (WSA) Technical University of Denmark NORUT Narvik NORUT Tromsø (ny) UNILAB Analyse AS NILU - Tromsø Høgskolen i Narvik Universitetssenteret på Svalbard AS Akvaplan Niva AS Eni Norge AS Rambøll Oslo (ny) Prosjektets hjemmeside: får snart ny nettside linket til UiT Viktigste resultater Oppbyggingen av konsortiet sikrer et godt samarbeid mellom FOU-miljøer, næringsliv og off. institusjoner. Sammensettingen av EWMAs styre og undervisningsutvalg sikrer at også representanter fra andre deler av næringslivet deltar aktivt i prosjektet. Prosjektet er kommet over i en fase hvor forskningen og utviklingsarbeidet tar form gjennom prøvetakninger, eksperimenter og presentasjoner av delresultater. Samarbeidet med de viktigste industripartnerne har blitt styrket, og nye prosjekter utvikles i samarbeid med disse. Ett eksempel på dette er et nytt10-årig forsknings og monitoreringsprosjekt for Barentshavet som er fullfinansiert eksternt. Prosjektet gir også EWMA muligheten til å være først på en ny forskningsarena. Ettersom kriteriene for petroleumsaktivitet i Barentshavet er blitt tilsvarende som for Norskehavet åpner dette et helt nytt felt som det ikke har vært mye forskning på. Dette betyr at EWMA kan bli en ledende enhet, også internasjonalt innenfor dette feltet. Et resultat av at EWMA vokser er at det tiltrekkes nye samarbeidspartnere, som også trekker med sine egne nettverk. Aktivitetene i prosjektet farges av den kompetansen som deltakerne bringer inn, og i tillegg har deler av konsortiet sikret den nødvendige finansiering. Innenfor utdanning har EWMA til nå 4 doktorgradsstipendiater og 3 postdoktorstipendiater. 6 av disse er kvinner, og alle har internasjonal opprinnelse. Stipendiatene engasjeres, i tillegg til forskningen, også i utdanningsporteføljen til EWMA. Denne utgjør per i dag 5 kurs som retter seg mot petroleumsrelatert avfall. Nivåene er fra bachelor til PhD-nivå. I forhold til kontrakten ligger prosjektet noe på etterskudd når det gjelder stipendiatstillinger. Kontrakten vil derfor bli revidert i

10 Service Innovation and Tourist Experiences in the High North (OiN) Prosjektet skal være relevant for reiselivsbransjen og reiselivsfaglig utdanning i nord med det mål å bidra til verdiskaping knyttet til denne sektoren. Mange reiselivsbedrifter i Nord-Norge deltar i prosjektet. Universitetet i Nordland er ansvarlig for prosjektet og har med seg Nordlandsforskning, Høgskolen i Harstad, Universitetet i Tromsø, Bioforsk NORD og Norut Alta i samarbeidsgruppen. Det er også flere andre nasjonale og utenlandske partnere, og prosjektet samarbeider tett med ARENA Innovative Opplevelser og VRI. Prosjektet er det eneste i satsingen innenfor reiseliv, og det fokuseres på tre områder: Markeds- og konsumentforskning, nærings- og bedriftsforskning med vekt på innovasjon og verdiskaping og destinasjonsforskning. Prosjektperiode Totalbudsjett 54,8 mill kroner Støtte fra Forskningsrådet 34,7 mill. kroner Prosjektansvarlig Universitetet i Nordland Prosjektleder Professor Øystein Jensen, Universitetet i Nordland Samarbeidspartnere Nordlandsforskning Universitetet i Tromsø Høgskolen i Harstad NORUT Alta Bioforsk Nord, Holt Prosjektets hjemmeside: Viktigste resultater Flere delprosjekt har nå kommet så langt i arbeidet at de i samarbeid med bedrifter og virkemiddelapparatet har generert og bidratt til realisering av flere spin-offs i form av forskningsideer, nye søknader som har gitt friske midler, og en økende positiv trippel helix spiral, særlig knyttet til ARENA og VRI-prosjektene. Prosjektet har åtte doktorgradsstudenter som arbeider med konkrete problemstillinger innenfor OiN. Som et resultat av OiN har også U&H-miljøene lagt inn ytterligere midler til prosjektet, noe som har resultert i at antall doktorgradsstipendiater er økt fra 7 til 8. Det er produsert en rekke publikasjoner til forskningstidskrifter. Dette har i stor grad skjedd gjennom samarbeid med en rekke utenlandske forskere. Fire prosjektmedarbeidere har i løpet av prosjektets gang fått professorkompetanse. OiN har medført at forskermiljøene har kunnet videreutvikle sine internasjonale forskernettverk; flere forskere har nå forskningsopphold ved utenlandske miljø, og flere skal gjennomføre sine forskningsopphold i løpet av Arbeidet med de to planlagte bøkene er igangsatt. Av konkrete produkter som er et resultat av OiNs aktiviteter har en ved UiT utviklet målemetoder og verktøy for fysiske utslag i ekstremopplevelser. To forskere samarbeider med eksterne leverandører om mulig produktutvikling. OiN har bidratt til opprettelsen av NOVADIS (Norsk forskningssenter for opplevelsesbasert reiseliv) som ble lansert under Nordnorsk opplevelseskonferanse i Svolvær i november. Prosjektets årskonferanse ble i år arrangert i tilknytning til Nordnorsk opplevelseskonferanse i Svolvær 1.-3-november. Samarrangementet ble en stor suksess, spesielt med tanke på nye formidlingsformer og kontakt med næringslivet. 10

11 Subsea Sensors for Oil and Gas Det skal etableres et ledende forskingsmiljø på sensorer for olje og gass, med spesiell fokus på undersjøisk bruk og bruk i arktiske strøk. Spesielt vil man forske på sensorer for deteksjon av gasslekkasjer basert på ultralyd, og optiske sensorer for metan i sjø og i luft. Prosjektet skal støtte eksisterende industri og nye firma innen olje- og gassteknologi i Nord-Norge. Overføring av kunnskap fra forskning til teknologisk industri er viktig for prosjektet. En gruppe ved Universitetet i Nordland vil studere hvordan slik overføring kan skje på en effektiv måte i Nord-Norge, der befolkning, industri og forskning er spredd over et stort område. Prosjektperiode Oktober juni 2014 Totalbudsjett Ca. 59,7 mill. kroner Støtte fra Forskningsrådet 33,075 mill. kroner Prosjektansvarlig Fakultet for naturvitenskap og teknologi Universitetet i Tromsø Prosjektleder Førsteamanuensis Olav Gaute Hellesø Samarbeidspartnere NORUT Tromsø Universitetet i Nordland Bedrifter: NILU Ymir Energy Viktigste resultater De første resultatene fra de teknologiske arbeidspakkene er publisert (noen konferansebidrag og to artikler). Det er etablert lab for utvikling og karakterisering av ultralydelement. Laber og fasiliteter for karakterisering av optiske sensorer og for måling av gasslekkasjer er under etablering. Det er initiert flere nye forskningsprosjekt, blant annet ett som er finansiert av den viktigste brukeren (SIVA). Dette forskningsprosjektet vil kartlegge aktiviteten i alle norske inkubatorer og inkubatorbedrifter over de neste 6 årene. Prosjektet finansieres av SIVA og vil gi viktig informasjon med implikasjoner for utviklingen av inkubatorprogrammer og driften av inkubatorer. Prosjektet vil også bidra til økt kunnskap om etableringen av teknologibaserte bedrifter og hva som gjør at disse lykkes. Det har også vært jobbet nært med industribedrifter på Helgeland for å videreutvikle forskningssamarbeidet. To av PhD-stipendiatene har innledet et samarbeid med Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening for innsamling av data om samarbeidende allianser i norsk industri. Videre har prosjektgruppen arbeidet med en satsing innenfor kommersialisering av energiteknologi hvor det har blitt innvilget et forprosjekt fra Regionale Forskningsfond og søkt om midler i programmene RENERGI og PETROMAKS i Forskningsrådet. Det arbeides også med en prosjektidé vedrørende forskningsbaserte nyetableringer i Norge hvor det er søkt om forprosjektmidler fra Regionale Forskningsfond og hvor det på sikt tenkes å søke midler fra FRISAM-programmet i Forskningsrådet og EUmidler gjennom ERC Starting Grants. Prosjektet hadde årssamling desember i Mo i Rana. Forskningsaktiviteten ble presentert og videre framdrift diskutert. Det internasjonale samarbeidet er styrket i de fleste arbeidspakkene. 11

12 Høydepunkter, resultater og funn Følgeevaluering av Forskningsløft i nord delrapport 1, Oxford Research, mars 2012 Følgeevaluators hovedinntrykk er at Forskningsløft i nord er et rimelig vellykket initiativ som er i ferd med å nå sine mål. Arktisk teknologi Arctic Earth Observation Ved bruk av ubemannede fly kan forskerne ved Norut Tromsø, forske på klima, overvåke isforhold, avdekke oljeforurensning eller måle asketetthet i luftrommet. Prosjektet Arctic Earth Observation samarbeider med både russiske og amerikanske forskningsmiljøer i utviklingen av såkalte droner. Droner kan gjøre skipstrafikk og oljevirksomhet sikrere, blant annet ved å finne seilingsleder og drivende isfjell før de gjør skade. Dronene kan få en viktig rolle i overvåking av miljø og klima, for å finne oljesøl og registrere for eksempel bevegelser i usikkert fjell. I alt 6 doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater er knyttet til prosjektet, som er ett av 4 prosjekter innenfor temaet arktisk teknologi i Forskningsløft i nord. Prosjektet samarbeider tett med de beste innen området, både nasjonalt og internasjonalt. Reiseliv Opplevelser i nord OiN har bidratt til opprettelsen av NOVADIS (Norsk forskningssenter for opplevelsesbasert reiseliv) som ble lansert under Nordnorsk opplevelseskonferanse i Svolvær i november. Senteret er et samarbeid mellom Nordlandsforskning og Universitetet i Nordland og skal være en døråpner mellom forskning og næring. Nærhet til forskningsmiljøene skal bidra til å ta opp nye problemstillinger, gjerne direkte fra bedrifter. I alt 8 doktorgradsstipendiater er knyttet til prosjektet Opplevelser i Nord og i løpet av 2011 kvalifiserte fire av forskerne seg til professorer. Opplevelser i Nord er det eneste store prosjektet i regi av Forskningsrådet som er rettet mot reiseliv. 12