det var Antall smågnagere pr 100 felledøgn lemen fanget per figur 1. Nordkynn Bekkarfjord Ifjordfjellet NV Varanger SØ Varanger

Transkript

1 Fjellrev i Finnmark: Årsrapport 1 Oppdragsgiver: Direktoratet forr Naturforvaltningg Fagligg prosjektansvarlig: Universitet i Tromsø (UiT) v/ Rolf A Ims Ansvarlig for tiltak: SNO v/ Kjartan Knutsen Prosjektkoordinator: Siw T. Killengreenn (UiT) Prosjektmedarbeidere: I. Jensvoll (UiT), N. G. Yoccoz (UiT), J.A. Henden (UiT), T. Mørkk (Vet. Inst., Tromsø), Arne Petter Sarre (SNO), Alfred Ørjebu (SNO), Åshild Byee (SNO).

2 1. Innledning Prosjektet Fjellrev i Finnmark har pågått siden sommerenn. I denne årsrapporten oppsummeres de mest sentrale resultater for 1 i forhold til prosjektets hovedmålsetninger mens det neste år vil komme en omfattende faglig vurdering avv hele prosjektet fra til og med 11.. Økosystemrelasjoner.1 Regional smågnagerdynamikk i tiltaks - og referanseområdene Prosjektet legger stor vekt på å kartleggee regionale variasjonerr i bestandene av smågnagere. Det er mengden av smågnagere som danner grunnlaget for forekomst ogg reproduksjon hos smågnageravhengige predatorer. Fordi smågnagerbestandene er e en svært variabel parameter, og som nå synes å være gjenstand for store endringer i nordområdene (Ims and Fuglei, 5, Ims et al., ), må alle vurderingerr av predatorbestander (inkludert fjellrev) skje på bakgrunn av robust informasjon om smågnagerdynamikken. Vi har etablert faste fangststasjoner (småkvadrater) for smågnagere i alle referanse- og tiltaksregionene i prosjektet. Disse fangstene, som skjer med m klappfeller nær vei på fjellovergangene, gjøres hver vår og hverr høst. Vi har også et mer m intensivt fangstopplegg (se sluttrapport for perioden -7) som vi ikke vil omtale i den herværende rapporten. Figur 1. Fangststasjonene (små firkanter) i den ekstensive designen for overvåkning av smågnagerpopulasjonene i tiltaks og referanseområdene.

3 3 Fangstresultatene fra ekstensivfangsten (Figur ) viser at smågnagerbestandene samlet sett (artene slått sammen) nådde en topp høsten 7 og deretter crashet over vinteren 7/ i alle områdene. Våren 9 hadde bestandene nådd en desidert bunn, og det var en svak vekst fram til høsten. Syklene i Finnmark har vært 5-årig helt siden 197 (Oksanen et al., ). Ut i fra de lave tetthetene i 9 forventet vi neste toppår i 1, men i løpet av sommeren 1 har vi hatt en kraftig økning i alle områdene, og det ser derfor ut til at alleredee i 11 kan det være store tettheter av smågnagere. Antall smågnagere pr 1 felledøgn Figur. Dynamikk i smågnagere (antall gråsidemus, fjellrotte og lemen fanget per 1 felledøgn) i de 5 regionene vist i figur 1.. Dynamikk hos lemen Lemen synes å være den viktigste byttedyrarten for fjellrev (Elmhagen et al., ) ). Det er spesielt vårtettheten av lemen som er viktig for at det skal skjee vellykkede fjellrevynglinger. Storskalafangsten viser at dett er en klarr oppgang av lemen i alle områder (Figur 3). Dette tyder på at det også vil være høye bestander av lemen i 11. Antall smågnagere pr. 1 felledøgn Nordkynn Bekkarfjord Ifjordfjellet NV Varanger SØ Varanger vår høst vår 5 høst 5 vår høst vår 7 høst 7 vår høst vår 9 høst 9 vår 1 høst 1 Figur 3. Dynamikk hos lemen (antall figur 1. fanget per 1 felledøgn) i de 5 regionene vist i

4 Lemenpopulasjonene har en kraftigere amplitude med høyere bestandstettheter i toppårene og veldig lave tettheter i bunnårene sammenlignet med andre smågnagere. Denne syklisiteten synes å være viktig for opprettholdelse av flere tundra predatorer (Fuglei and Ims, ). I Øst-Finnmark har toppår med lemen vært irregulære med lange tidsperioder (1- år) mellom utbruddene. Det er derfor av stor interesse å finne ut hva som begrenser disse utbruddene både i amplitude og romlig fordeling. Smågnagertoppen i 7 viste at bestandsutviklingen av lemen var forskjellig i de forskjellige områdene. N caught/quadrat Myodes rufocanus Lemmus lemmus Microtus oeconomus [1 33m asl] 5 7 N caught/quadrat [7 m asl] 5 7 N caught/quadrat [15 31m asl] 5 7 km N caught/quadrat [5 3m asl] 5 7 N caught/quadrat [ m asl] 5 7 N caught/quadrat [3 m asl] 5 7 Figur. Populasjonsdynamikken til gråsidemus (Myodes rufocanus), fjellrotte (Microtus oeconomus) og lemen (Lemmus lemmus) fra til. Rød firkant viser en positiv vekst over vinteren /7 mens svart firkant viser en negativ vekstrate i samme tidsperiode.

5 5 Dette ga oss muligheten til å undersøke hvilke faktorer som begrenser lemenutbruddene. De områdene med de høyeste tetthetene av lemen hadde en positiv vekstratee gjennom vinteren /7 mens gråsidemus alltid hadde en negativ vekstrate i samme tidsrom (Figur ). Økningen av bestanden fra høst til vår skyldes at lemen kan yngle y gjennom vinteren under snøen. Denne positive vekstraten fant vii i de områdene som lå høyest over havet (Figur 5). Temperaturen synker med økende høyde (Karlsen et al., ). Det vil si at de høyestliggende områdene får snø tidligere og opplever færre og kortere perioder med mildvær om vinteren. Begge faktorer er gunstige for lemen n som er mer sårbar for mildee vintre enn andre smågnagere som ikke yngler under snøen. Figur 5. Antall lemen og gråsidemus fanget i forskjellige høyder over havet. Denne sårbarheten for milde vintre kan forklare de irregulære utbruddene av lemen i Østregioner Finnmark. Kun i kalde vintre vil snøforholdene gi gode yngleforhold i lavtliggende slik at vi får høye bestander av lemen over store områder. Dette D studiet har nettopp blitt publisert i det vitenskapsakademiske tidsskriftet PNAS (Ims et al., 11), og har vakt oppmerksomhet så vel nasjonalt (forskning.no) samt internasjonalt (new scientist)..3 Resultater fra overvåkningen av smågnageravhengige predatorer Fjellvåk Potensielle fjellvåkreirplasser i Komagdalen, Vestree Jakobselvv og Ifjordfjellet ble undersøkt som i tidligere år av prosjektet. Et hekkende par ble registrert i Vestre V Jakobselv (Figur ).

6 1 1 Fjellvåk Antall hekkende par 1 KO VJ IF Figur. Antall hekkende par fjellvåk i perioden til 1 i studieområdene. Fjelljo Tettheten av hekkende fjelljo estimeres med linjetransekt-metodikk i Komagdalen og Vestre Jakobselv på Varangerhalvøyaa og på Ifjordfjellet. Det ble ikke registrert noen hekkende par i studieområdene (Figur 7). Antall hekkende par pr km Fjelljo KO VJ IF Figur 7. Antall hekkende par fjelljo pr km i de tre studieområdene fraa til 1.. Fjellrev: Ynglebestand og valpekulll Data på frekvens av ynglende fjellrev i tiltaks og referanseområdene er tilgjengelige gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet på fjellrev som s NINA er ansvarlig for. I tillegg får Fjellrev i Finnmark gode data på antall etablerte par på potensielle ynglehi i april, hvor våre medarbeidere i SNO er mye på fjellet i forbindelse med fotoboksrøkting, sporing eller rødrevfelling, og får dermed besøkt de mest aktuelle hiene gjentatte ganger. Vi har derfor informasjon om hvilke hi det har blitt observert par med fjellrev eller sportegn som viser at det er et etablert par på hi. Informasjon om vinteraktiviteten på hi hos fjellrev har vært tilgjenglig fra 5. Forutenom vinterenn etter toppåret hvor det var registeret 7 vinteraktive hi har det vært mellom 3 og

7 7 hi med aktivitet på hvert år. Som forventet ut fra den svært lave tettheten av smågangere i 9 med en svak oppgang våren 1 ble det kun en yngling på Varangerhalvøya (Figur ). 7 Antall ynglinger Vinteraktivitet på hi Figur. Utviklingen i ynglebestanden av fjellrev på Varangerhalvøya..5 Bruken av åtsler på vinteren: Fotoboksstudiet Det er antatt at åtsler på vinteren er den andre viktige ressursen for fjellrev i innlandsområder, særlig i år hvor det er lite smågnagere. Det er viktig å se på fjellrevens forekomst på åtsler i forhold til en rekke andre arter som bruker denne ressursen, fordi både konkurranseforhold og andre miljøfaktorer kan være spille inn i forhold til fjellrevens tilgang til åtsler. For å kunne belyse dette konkurranseforholdet har vi satt ut åtestasjoner. På hver stasjon har vi etablerte en fotoboks montert på et hvitmalt armeringsstål. Som åte brukes kg blokker med frossen innmat fra rein. Fram til 1 var Varangerhalvøya det eneste område med besøk av fjellrev på åtestasjonene, men i år fikk vi for første gang bilder av fjellrev på Ifjordfjellet. Fordi vi i denne sammenhengen fokuserer på fjellrevens relasjon til de andre artene, diskuterer vi her kun resultatene fra Varangerhalvøya hvor vi har mest data på fjellrev. Det vi forventet skulle skje når vi startet prosjektet i er skissert i figur 9. Ved å redusere bestanden av rødrev på halvøya, minsker konkurransetrykket på fjellrev, slik at den kan utvide leveområdet fra det som har vært kjerneområdet til fjellrev i de høyestliggende, indre områder på halvøya.

8 Figur 9. Forventett utvikling av fjellrevbestanden ved redusering av rødrev. Det er den samme trenden i dataene fra 1 som tidligeree år. Før vii startet å redusere rødrevbestanden var det ingen fjellrev på fotoboksene, men fra har fjellrev besøkt vanligvis 3 eller fotobokser i det som vi regner som kjerneområdet til fjellreven. Det eneste unntaket var 9 hvor fjellrev ble avbildet på hele av fotobokser (Figur 1). Hvor ofte rovdyr oppsøker kadavre avhenger av både ressurstilgang ogg konkurranse. Vinteren 1 hadde vi en svak oppgange i smågnagerbestanden, men sannsynligvis enn viktigere årsak til nedgangen av fjellrev på åtene er økningen i rødrevbesøk (Figur 11). Etter fire år med jevnt lav besøksfrekvenss av rødrev hadde vi i 1 en markant økning. Med den oppgangen vi nå ser i smågnagerbestandene er det meget viktig at det fokuseres på å holde intensiteten i rødrevreduksjonen oppe.

9 Figur 1. Åtestasjoner med besøk av fjellrev i perioden -1. I 5 ble ingen fjellrever observert på noen av åtestasjonen.

10 . Varangerhalvøya.5 Frekvens fjellrev rødrev jerv År Figur 11. Besøksfrekvensen av fjellrev,, rødrev og jerv på Varangerhalvøya i årene Hva forklarer forandringer i bestanden av fjellrev og rødrev på Varangerhalvøya Fram til tidlig 7-tallet var det en relativt stor bestand av fjellrev på Varangerhalvøya (Walhovd, 197). I løpet de siste årr så har fjellrevbestanden gått kraftig tilbake mens rødrevbestanden har økt. Fjellreven tilhører tundraøkosystemet og er tilpasset et miljø med lav produktivitet og lav konkurranse (Callaghan et al., ). Samtidig som rødrevene er blitt mer vanlige både i fjellområder og på den arktiske tundra (Lindstrom, 199, Hersteinsson and Macdonald, 199, Post et al.,, 9) går bestanden av fjellrev i de samme områdenee tilbake (Hersteinsson and Macdonald, 199). Vi ønsker derfor å undersøke hvaa som kan forklare denne økningen i utbredelse hos rødrev.. Siden rødrev trenger flere ressurser for å overleve vinterenn enn fjellrev, var vi interessert i å undersøkee hva som subsidiere s rødrev om vinteren i bunnår i smågnagersyklusen. Til dette brukte vi rødrev skutt på Varangerhalvøya i vintermånedene i forskjellig avstand fra sjøen (Figur 1). Figur 1. Rødrevene skutt av SNO og av jeger Jon Arne Kristiansen K merket med hvite sirkler. Fylte firkanter viser områdene hvor smågnagerbestanden blir estimert.

11 11 Diett hos rødrev ble studert ved hjelp av to metoder: Analyse av mageinnhold som gir et presist øyeblikksbilde av dietten umiddelbart før dyret ble felt, og analyse av stabile isotoper, som gir et mindre detaljert bilde av dietten, men som integrerer dietten over mye lengre tidsperioder enn det mageinnholdet gjør. Isotopanalyser av ulike vevsprøver gir dessuten muligheter til å bestemme diett i ulike sesonger (f. eks. vinter og sommer). Stabile isotopanalyse av vinterpels gir dietten fra foregående sommer/høst, mens muskel- og leverprøve gir dietten til rødreven henholdsvis noen dager og et par månedene før den ble felt. Resultat av undersøkelsene viste følgende: (1) I bunnår av smågnagersykelen (5) var reinsdyrkadaver den viktigste vinterressursen, særlig i de indre områdene av Varangerhalvøya (Figur 13), mens rødrevene skutt nærmest sjøen hadde mer fugl i dietten. mean wet weight (g) A (km) (km) (km) (km) (km) lemming reindeer marine bird vole ptarmigan 5 (N=7) (N=3) 7 (N=3) Figur 13. Diett hos rødrev i forskjellige faser av smågnagersyklusen (5=bunnår, =oppgangsår, 7=toppår). () Isotopanalysene viste det samme mønsteret med en klar nedgang i marine subsidier med avstand fra kysten (Figur 1). Denne gradient var sterkest for lever- og muskelprøvene. Dette skyldes lavere isotopverdier på pelsprøvene tatt av rever skutt ved kysten, og betyr at sensommer/høst så er marine byttedyr mindre viktig for rødrev enn på vinteren.

12 1 Figur 1. Variasjon i isotopsignatur med avstand fra kyst (L=Lever, M=Muskel, F= Pels). Lave verdier av 13 C og 15 N betyr at reven har spist byttedyr fra det terrestriske økosystemet, mens høye verdier av 133 C og 15 N betyr at byttedyrenb ne kommer fra det marine økosystemet. Dette tyder på at det er reinsdyrkadavrene som subsidierer rødrevbestanden på Varangerhalvøya og at marine ressurser ikke er like viktige for rødrev.denn økningen som har vært i hjortedyrbestanden de siste 3 år kan forklare veksten i rødrevbestanden i dett samme tidsrommet. Ved at mer rein overvintrer på Varangerhalvøya, øker mengden kadavre som igjen gjør det mulig for rødrev å overlevee i områder den før ikkee ville klart seg i. 3. Evaluering av rødrevtiltaket Det har siden vinteren 5 blitt felt 93 rødrever i prosjektet. Tabell 1 gir fellingstallene per år fordelt på SNO (vesentlig felling f på de indre delene av Varangerhalvøya) og rev levert l av lokalbefolkningen mot skrottpenger (vesentlig langs kysten). Vinterforholdene i 1 var ikke et spesielt gode for SNOs ekstraordinære felling i de indre delene av halvøya med kun 1 rødrever felt. Resultatet fra den ordinære jakten holderr et jevnt nivå med ca 1 felte rev pr år. I 1 var det 37 jegere som leverte inn rødrever til prosjektet. Tabell 1. Fellingstall for rødrev fordeltt på SNO og ordinært jakt utført av frivillige i de ulike årene tiltaket har blitt gjennomført. År SNO Ordinær jakt Totaltt Rovdyr på toppen av næringskjeden kan være viktige indikatorarter for tilstanden i økosystemet. Revene som kommer inn til universitetet brukes til dennene overvåkningen. I samarbeid med Veterinærinstituttet undersøkes de for sykdommer og parasitter. I tillegg har vi inngått et samarbeid med Statens Strålevern som sjekker det radioaktive nivået hos

13 13 rødrevene. Foreløpig resultater viser at aktivitetskonsentrasjoner av menneskeskapte radionukliden Cs-137 i muskel hos rev felt på Varangerhalvøya er lav (mindre enn Bq/kg).. Nye aktiviteter i prosjektet I løpet av 11 er det to nye undersøkelser som skal gjennomføres. (1) Rødrevreduksjonen har nå pågått i fem år, og Fjellrev i Finnmark er interessert i å finne ut hva forskjellige interessegruppe mener om prosjektet og uttaket av rødrev. Dette gjøres ved hjelp av en interessentgruppeanalyse hvor man plukker ut personer og/eller organisasjoner med forskjellige interesser knyttet til Varangerhalvøya. Disse blir bedt om å vurdere prosjektet. Vi håper at resultatene fra denne analysen skal være ferdig ved årsskiftet. () Utsetting av fotobokser for å overvåke rovdyr har blitt stadig mer populært både i Norge og i utlandet, men hittil har det ikke vært noen vurdering av hvilken innsats er tilstrekklig for å oppnå bestemte overvåkningsmål. I prosjektet har vi hatt høy en intensitet i bruk av fotobokser, og dette gir oss mulighet til å evaluere denne innsatsen. Målet er å finne ut hvilken romlig og temporær skala som er tilstrekklig for å overvåke rovdyrbestanden. Referanser Callaghan, T. V., Björn, L. O., Chernov, Y., Chapin, T., Christensen, T. R., Huntley, B., Ims, R. A., Johansson, M., Jolly, D., Jonasson, S., Matveyeva, N., Panikov, N., Oechel, W., Shaver, G., Elster, J., Henttonen, H., Laine, K., Taulavuori, K., Taulavuori, E. & Zöckler, C. () Biodiversity, distributions and adaptations of arctic species in the context of environmental change. Ambio, 33, -17. Elmhagen, B., Tannerfeldt, M. & Angerbjörn, A. () Food-niche overlap between arctic and red foxes. Canadian Journal of Zoology,, Fuglei, E. & Ims, R. A. () Global warming and effects on the arctic fox. Science in Progress, 9, Hersteinsson, P. & Macdonald, D. W. (199) Interspecific competition and the geographical distribution of red and arctic foxes Vulpes vulpes and Alopex lagopus. Oikos,, Ims, R. A. & Fuglei, E. (5) Trophic interaction cycles in tundra ecosystems and the impact of climate change. Bioscience, 55, Ims, R. A., Henden, J. A. & Killengreen, S. T. () Collapsing population cycles. Trends in Ecology & Evolution, 3, 79-. Ims, R. A., Yoccoz, N. G. & Killengreen, S. T. (11) Determinants of lemming outbreaks. Proceedings of the National Academy of Sciences, 1, Karlsen, S. R., Tolvanen, A., Kubin, E., Poikolainen, J., Høgda, K. A., Johansen, B., Danks, F. S., Aspholm, P., Wielgolaski, F. E. & Makarova, O. () MODIS-NDVI-based mapping of the length of the growing season in northern Fennoscandia. International Journal of Applied Earth Observation and Geoinformation, 1, 53-. Lindstrom, E. (199) The role of medium sized carnivores in the Nordic boreal forest. Finnish Game Res.,, Oksanen, T., Oksanen, L., Dahlgren, J. & Ofsson, J. () Arctic lemmings, Lemmus spp. and Dicrostonyx spp.: integrating ecological and evolutionary perspectives. Evolutionary Ecology Research, 1, Post, E., Forchhammer, M. C., Bret-Harte, M. S., Callaghan, T. V., Christensen, T. R., Elberling, B., Fox, A. D., Gilg, O., Hik, D. S., Høye, T. T., Ims, R. A., Jeppesen, E., Klein, D. R., Madsen, J., McGuire, A. D., Rysgaard, S., Schindler, D. E., Stirling, I., Tamstorf, M. P., Tyler, N. J. C., van der Wal, R., Welker, J., Wookey, P. A., Schmidt, N. M. & Aastrup, P. (9) Ecological dynamics across the Arctic associated with recent climate change. Science, 35, Walhovd, H. (197) Records of snowy owls and arctic fox from Finnmark, Norway. Fauna, 31, 33-3.