6. Elektroforese 6.A Generelt om elektroforese 6.B Klassisk elektroforese 6. C Kapillærelektroforese. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
|
|
- Lina Carlson
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, ISBN: A Generelt om elektroforese 6.B Klassisk elektroforese 1
2 2 6.C. 1. Innledning: Kapillær-elektroforese (CE) er en kombinasjon av elektroforese: "differensiell migrering av ioner i løsning i et elektrisk felt " med "kromatografisk praksis" : "instrumentering, automatisering og 'on-line'-deteksjonsmetodikk" Veldig fritt oversatt & adaptert etter : James W. Jorgensen (en av grunnleggerne til den moderne CE en) 2
3 3 6.C. 1. Innledning: Karakteristikk av CE: Elektroforese som utføres i trange kapillærer (fused silica, μm i.d., cm lange) Høy spenning, kv : gir sterke elektriske felt, V/cm) Høy elektrisk motstand i kapillæret (p.g.a. lite tverrsnittareal A) begrenser strømstyrken og varmeutvikling (Joule heating). Høy effektivitet (opp til N = , H 1 μm, p.g.a. EOF's strømningsprofil), og korte analysetider (vanlig ca min). Deteksjon i kapillæret ("in-column"), vanligvis (med unntak)). Basert på transport til/gjennom detektoren ved elektroosmotisk strøm (få unntak). Meget små prøvevolum ( 1-50 nl = 0,001-0,05 μl ), Forskjellige varianter av CE, kan gi tilpasset selektivitet, noe som utvider anvendelses-området. Vandige media ("miljøvennlig", "nært fysiologisk"), "Simple method development" automatiserbar 3
4 4 6.C. 1. Innledning: Noen av de viktigste metodene innen kapillær-elektroforese: (Jfr. f.eks. LRG- Chro '14: s. 130ff.) Sone-elektroforese (Capillary (Free) Zone Electrophoresis, CZE)* Jfr. også Lab-eksperimentet. Isoelektrisk fokusering (IEF) Gel-elektroforese (Capillary gel electrophoresis) Gelfri-sikting ( Gel-free sieving ) * Micelle elektrokinetisk kapillærkromatografi ("Micellar Electrokinetic Capillary Chromatography", MEKC, MECC) * Isotachoforese ( Isotachophoresis, ITP) Elektrokromatografi (Electrochromatography EC, CEC (= capillary EC) - i krysningssonen mellom (kapillær-)elektroforese og kromatografi : Separasjon ved kromatografiske prinsipper (mest RP), med MF-transport v.h.a. elektroosmose istedenfor ved (høy-)trykk ved pumping. De stjernemerkede metodene * : finnes kun "i kapillær-format". 4
5 5 6.C. 2. Kapillær-elektroforese-instrumentering oversikt : Kan være relativt enkelt; pr. i dag mest PC-kontrollerte og automatiserbare systemer. 1. Kapillærrør 2. Detektor (her "in-column") 3., 4. Elektrolyttreservoarer 5. Prøve, plasseres til injeksjon på plassen til elektrolyttreservoar 3 6., 7. Elektrodene (platina-tråder), hhv. anode (6) og katode (7) (polaritet byttbar), m. spenningskilde (HV) 8. Termostatering av kapillær (via luft, eller væske) 9. Nivåregulering for prøven (for hydrodynamisk injeksjon) og/eller 10. Overtrykk-/undertrykk-kontroll (for hydrodynamisk injeksjon) 11 Systemkontroll (PC) 5
6 6 6.C. 3. Sonespredning i CE : Sonespredning omfatter noe mer enn bare diffusjonsbidrag i kapillæret : Bidragene kan (som i kromatografi) oppføres som additive i form av variansen (tilsv. platehøyder) : Cationic Dye Capillary Electrophoresis: Method Electropherogram of Pen A (λ observed = 214 nm) (Fra: Google Pix's (CE): ) Totalvariansen for sonen blir da: 2 T = 2 Dif + 2 Inj + 2 Temp + 2 Ads + 2 Det + 2 Electrodisp Subskriptene står for: diffusjon injeksjon temperaturgradienter adsorpsjonsprosesser deteksjon elektrodispersjon ("mobility mismatch") (evt. muligens litt Eddy-diffusjon når gel-matrise i bruk?) 6
7 7 6.C. 3. Sonespredning i CE : Cationic Dye Capillary Electrophoresis: Method Electropherogram of Pen A (λ observed = 214 nm) (Fra: Google Pix's (CE): ) Fra D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed.,
8 8 6.C. 4. Kapillærer / kolonner : Nesten alltid av silika! Elektrisk isolerende, fleksible, godt UV-gjennomsiktige (for on-column optisk deteksjon) når beskyttelseslaget (polyimid) på utsiden fjernes, kjemisk ganske inerte og med god tilgang til EOF-skapende ioniserbare silanolgrupper,... som kan derivatiseres ved behov. Google-Pix : mrsarge.deviantart.com Typiske lengder (for CZE) ca. 20 cm - 80 cm (i.d μm) : totalt kolonnevolum 0,1-10 μl! Totalt kolonnevolum i lab.-forsøket: L=310 mm, i.d.= 0,05 mm): 0.6 μl Silika er også egnet til: IEF, Gel-E (CGE), MECC, CEC, og ITP. Google-Pix : chemwiki.ucdavies.edu 8
9 9 6.C. 4. Kapillærer / kolonner : a) Kolonne(-vegg)ens egenskaper er viktige : Veggmodifikasjoner kan tilpasse kapillæret til spesielle CE-metodikk, bl.a. hindring av uønsket vegg-adsorption og kontroll av elektroosmose. Kolonneveggens bufrings-egenskaper er viktige : skaper/styrer EOF, som er avhengig av ph : EOF som funksjon av ph De fleste overflater i kontakt med elektrolytt lager anioniske grupper (f.eks. silanol-grupper eller karboksyl-grupper): gir EOF mot katoden (negativ. pol). Fra D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed.,
10 10 6.C. 4. Kapillærer / kolonner : a) Kolonne(-vegg)ens egenskaper viktige : Alternative faktorer som kontrollerer EOF : økende elektrolytt-konsentrasjon (ionestyrke) reduserer EOF (gjennom avtagende zeta-potensial), økende konsentrasjoner av evt. tilsatt organisk modifikator reduserer EOF, ph styrer, i tillegg til kapillærveggens ioniseringsgrad, også ioniseringen til syrer og baser, og bestemmer dermed deres elektroforetiske mobilitet. surfaktanter (ioniske), overflateaktive stoffer: litt mer komplisert: endrer EOF sterkt, kan t.o.m. reversere retningen, s.n. EOF Fra D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed., 1992 EOF Google-Pix : chemwiki.ucdavies.edu,
11 11 6.C. 4. Kapillærer / kolonner : Beregnings-eksempel: For EOF : kapillær totallengde, L : 58,5 cm (katode anode) migrasjonslengde, l : 50 cm (inngang detektor) Potensial V : 25 kv.. OBS.! : feil i tabellen: μ e (cm 2 /Vs) for "Neutral" skal være null (= 0) (men μ a er korrekt) Fra D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed., 1992 μ ef = μ obs - μ EOF, μ obs = μ a : apparent mobility For anionet μ ef = 1, , = - 1, cm 2 /sv (negativ!) For kationet (vist i fig.): μ ef = 3, , = 0, cm 2 /sv 11
12 12 6.C. 4. Kapillærer / kolonner : b) Joule-varme i kapillærer: Generelt: J = R i 2 t = V i t Q = V i / A L J = Varme totalt produsert Q = effekt-tetthet [W/mL] R = motstand, i = stømstyrke t = tid, V = spenningen L, A = lengde-, tverrsnitt av kapillæret Joule-varmen som dannes må fjernes gjennom kapillærveggen. Fra D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed., 1992 Temperaturen blir høyest i midten av kapillæret. viskositeten minst der (minker ca. 2 % pr ºK). mobilitetene større i midten enn ved veggen: forstyrrer den flate EOF-strø-/ og elektroforese-profilen gir økt båndspredning. Temperatur-gradienten øker i kvadrat med kapillærradiusen r ( ΔT = W r 2 /4k ) k = varmeledningsevne Tynne kapillærer kan brukes med høyere spenning enn tykke, fordi de gir mer "reserve" før T-gradienten i kapillæret blir ødeleggende stor (Men tynne kapillærer har lavere deteksjonsgrenser ved in-column deteksjon.) 12
13 13 6.C. 4. Kapillærer / kolonner : b) Joule-varme i kapillærer: I praksis brukes (for CZE) typisk μm i.d. ( μm y.d.). Alternativt kan lengre kapillærer brukes (evt. elektrolytt med lavere ledningsevne). Må velge effektivitet mot følsomhet. I praksis økes spenningen inntil effektiviteten/oppløsningen i begynner å bli målbart dårligere, eller ved bruk av "Ohm's plot" (når strømstyrken i kapillæret, målt som funksjon av økende potensial, øker mer enn proporsjonalt med økt pålagt spenning). Temperaturkontroll er viktig (termostatering brukes) p.g.a. betydningen av viskositeten. Eks. på "Ohm's plot" 13
14 14 6.C. 5. Prøveapplisering : Applisering av nl eller mindre, reproduserbar, (gjerne også nøyaktig) 2 hovedmetoder: a) Elektrokinetisk injeksjon : Injiserer prøve fra prøveglasset ved elektroforese en kort periode (kapillær-inngang og elektrode innføres i prøveglass, og potensialet settes på en kort periode), før selve den vanlige elektroforesen utføres, fra (etter flytting til) "run buffer"-glasset. Mengde analytt injisert (overført inn i kapillæret) blir (med-)bestemt av hver analytts elektroforetiske mobilitet, elektroforetisk mobilitet skaper noe selektivitet / diskriminering mellom ioner med ulik mobilitet. Q = (μ ef + μ EOF ) V π r 2 C t / L (Q = Mengde injisert analytt, C = analytt-konsentrasjon, V = el. potensial). Mengdekontroll skjer gjennom kontroll av t og V 14
15 15 6.C. 5. Prøveapplisering : Applisering av nl eller mindre, reproduserbar (gjerne også nøyaktig) 2 hovedmetoder : b) Hydrodynamisk injeksjon : Injiserer prøve fra prøveglasset ved å legge trykk-diffreranse mellom kolonneinngang og utgang (uten el. spenning) (kapillær-inngang med overtrykk, el. -utgang med vakuum, el. "hevert" med høyre inngangs-/ lavere utgangs-væskenivå), før den vanlige elektroforese, fra "run buffer"-glasset, utføres (d.v.s. el. felt slås på). Analytt-overføring til kapillæret trolig 'representativ', uselektiv. inj.vol. = Δp d 4 π t / 128 η L (el. formel 6.4 i LRG, "Chro." 2014) Volumkontroll gjennom kontroll av t og Δp 15
16 16 6.C. 5. Prøveapplisering : Anbefaling (tommelfingerregel) for injeksjon: start-plugg kortere enn ca. 2% av kolonnelengden (få mm lang, tilsv nl). Alt for lange plugger kan gi : Volum-overbelastning (brede topper med flat maksimum) ved mobilitetsforskjell ( mobility mismatch ) - forsterkes felt-inhomogenitet ekstra sterk fronting el tailing. (asymmetriske topper) Det finnes oppkonsentreringsmetoder for applisering av større prøvevolum Stacking -metoder (jfr. lignende innen GC og HPLC, og klassisk el.forese). I enkle tilfeller: injeksjon av prøven i løsning med meget lav ionestyrke : analytt-ionene samles ved grensen til høy(ere) konsentrert elektrolytt i smale bånd. 16
17 17 6.C. 6. Deteksjon : Typisk : on-column / in-column for optisk deteksjon : UV/synlig lys LOD: μm og (litt) lavere. (Med Diode Array fås spektral-info.) fluorescens, høyere følsomhet ( x), men krever ofte derivatisering) RI-deteksjon: (lav følsomhet, lite brukt). Ok med silika-kolonner: etter å ha fjernet polyimid-belegg fås kvarts-celler. Fra : Google pic 1503 Ulemper: meget kort lysvei -- begrenset følsomhet (Beer- Lamberts lov), ikke-optimal lysvei, problemer med strølys o.l. (særlig i fluorescens). Fiberoptiske konstruksjoner er ikke uvanlige. Tilpassede detektor-spesial-løsninger blir mer vanlig (bl.a. "bubble cell" for UV) ideal : real : Fig.'s fra : Fra D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed.,
18 18 6.C. 6. Deteksjon : F.eks. Filter UV-detektor : (her med fiberoptisk lysoverføring) (Beckman-Coulter) 18
19 19 6.C. 6. Deteksjon : F.eks. Diode Array -UV-detektor : (her med fiberoptisk lysoverføring) UV-lampe Optisk fiber Gitter.. Kvikksølvlampe-til λ-kalibrering Diode Array (Beckman-Coulter) (Oppsett som brukt i Lab.-oppgaven) 19
20 20 6.C. 6. Deteksjon : Ved fluorescens-deteksjon (on column): Bruk av laser-lys gunstig: høy intensitet og koherens : øker følsomheten med mer enn x 10 6 i forhold til vanlig lampelys) 1, dl Laser Laser 2 (Beckman-Coulter)
21 21 6.C. 6. Deteksjon : For ikke-absorberende ioniske analytter: mulighet for indirekte deteksjon ved bruk av lys-absorberende buffersalter. Ikke-lysabsorberende analytt-ioner fortrenger /fortynner lysabsorberende elektrolyttioner (ofte aromatiske syrer eller baser) og reduserer lysabsorpsjonen når en ikke-absorberende analytt passerer detektoren. Ion-deteksjon ved måling av økt lysintensitet (Nøytrale stoffer gir ikke tilsvarende utslag ved indirekte deteksjon.) "On column"-måling av ledningsevne er mulig (v.h.a. "Capacitively Coupled Contactless Conductivity Detector" ("C4D")). For elektrokjemisk, -amperometrisk eller massespektrometrisk deteksjon blir målepunktet utenfor - etter - kolonnen, ikke on-/in-column. Kan evt. bli brukt i serie, etter en in-column-deteksjon (f.eks. optisk). 21
22 22 6.C. 6. Deteksjon : Viktig faktor ved kvantifisering: Topparealer øker proporsjonalt med migrasjons-tiden for soner med omtrent lik konsentrasjon og sonespredning (bredde i mm) fordi seine topper migrerer (forflytter seg gjennom detektor-sonen) saktere enn tidlige topper, og blir derfor bredere på tidsaksen. Bruk av topphøyde frarådes fordi innflytelsen av stacking og mobility mismatch (topp-asymmetri) på topp-høyde er større enn på topp-arealet. Alternativt forslag : bruk areal delt med migrasjonstid. 22
23 23 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: a ) Kapillær-sone-elektroforese (=CZE) - separasjon etter mobilitet. Typisk 'ren' elektroforese : Mobilitet til analytt-ionene kan være bestemt av Fast ladning og hydrodynamisk størrelse. I tillegg: likevektsavhengig ladning, protonerings-/ deprotonerings-likevekt, komplekserings-likevekt (inkl. metaller, ligander (også kirale)). Beckman-Coulter; indirect. UV-det. 23
24 24 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: a ) Kapillær-sone-elektroforese (=CZE) - separasjon etter mobilitet. Typisk elektroforese : Mobilitet kan være bestemt av I tillegg: likevekt-avhengig ladning, protonerings-/ deprotonerings-likevekt, komplekserings-likevekt (inkl. metaller, ligander, kirale). Fast ladning og hydrodynamisk størrelse. For syrer 1 og 2 (Figure 3) er maksimal forskjell i mobilitet mellom syrene 1 og 2 omkring midt mellom pk a -verdiene. Jo lenger unna dette, desto mer like blir mobilitetene (enten mest ladet, eller mest nøytral form), desto dårligere separasjonsmulighetene. D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed.,
25 25 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: a ) Kapillær-sone-elektroforese (=CZE) - separasjon etter mobilitet. Viktig her at bufferen: Har god bufrings-kapasitet i ønsket ph-område (innenfor ±1 enhet fra pk) er gunstig for deteksjon av analytter f.eks. har egnet UV-absorpsjon (lite for direkte, mye for indirekte deteksjon). har lav mobilitet for å begrense strømstyrken (store lavtladede ioner) men likevel har mobilitet tilpasset analyttene for å minske toppasymmetri (elektrodispersjon) har evt. evne til (nyttig) kompleksering ph-kontroll viktig for EOF-kontroll, analytt-protoneringsgrad ( jfr. Lab.-eksperiment ) Buffere forbrukes - elektrolysen v. elektrodene (og "surgjøring ved luft- CO 2 ") : de må skiftes ofte. Obs.: Lab.-oppgaven illustrerer! D.N. Heiger, "HPCE An Introd.", Hewlett-Packard, 2nd ed.,
26 26 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: a ) Kapillær-sone-elektroforese (=CZE) - separasjon etter mobilitet. Effekt av feltstyrke (spenning) : på migrasjonstid; på effektivitet 26
27 27 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: a ) Kapillær-sone-elektroforese (=CZE) separasjon etter mobilitet. b) Isoelektrisk fokusering, IEF (analog vanlig el.-forese) Sone-elektroforetisk analyse av amfotere ioner i en ph-gradient i kapillæret c) Gel Sone-elektroforetisk analyse av makromolekyler i en ekskluderende (størrelsesdiskriminerende) gelmatriks (kryssbundet gel el. "entangled polymers") d) MEKC Analyse av nøytrale analytter, v.h.a. ladede miceller som fungerer som en upolar fase )med sin egen elektroforetiske mobilitet i forhold til bufferen, og bufferen som den polare fasen, med sin EOF-bestemte mobilitet). En slags fordelings-kromatografi (RP-lignende) i et Kapillær-elektroforetisk system. e) ITaF Elektroforetisk analog til fortrengingskromatografi. f) Elektro-kromatografi = potensial-drevet kromatografi Kromatografi der elektroosmose brukes som MF-"pumpe". SF må ha ioniske grupper, og MF må være elektrolytt. 27
28 28 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: b) Isoelektrisk fokusering, IEF (analog i vanlig el.-forese) Sone-elektroforetisk analyse av zwitter-ioniske stoffer (amfotere ioner) i en ph-gradient. kapillæret skal ikke ha (minimisere) EOF og analytt-adsorpsjon Prøven introduseres i kapillæret sammen med spesialbufferen ("Ampholyte buffer", skaper ph gradienten). Med anode- og katode-buffer (hhv. sur og basisk), og spenningen slått på, "ordner bufferen seg slikt" at en ph-gradient oppstår langs kapillæret. I ph-gradienten forflytter zwitterioniske analytter seg til ph lik deres pi "fokuseres" til punktet ph = pi: - protonerte, kationer, beveger seg mot katoden i økende ph-gradient inntil de er nøytralisert til ladning 0 ved pi. - deprotonerte, anioner, beveger seg i retning anode i ph gradienten som synker inntil anionene er protonerte/ nøytraliserte til ladning 0 ved pi. Når fokuseringen er gjennomført forflyttes "hele gradienten", med de separerte analyttene i kapillæret mot detektoren (elektroforetisk eller hydrodynamisk forflytting) der elektroferogrammet fra fokuseringen registreres. Analyttene detekteres i rekkefølgen til deres pi (oppløsning ned til 0,02 pi-enhet). N.B.: Det isoelektriske punkt, pi (el. ph(i)), er ph-verdien der et molekyl (f.eks. zwitter-ion) har netto-ladning null (+ og kompenserer hverandre eksakt). 28
29 29 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: c) Gel-elektroforese Sone-elektroforetisk analyse av makromolekyler i en ekskluderende /størrelsesdiskriminerende gelmatriks (kryssbundet gel, el. ikke kryssbundet gel "entangled polymers") Direkte sammenlignbar med "tradisjonell" gel-elektroforese (sjikt/stav) Kapillæret skal ikke gi EOF (!!) og ikke analytt-adsorpsjon. Weston & Brown, 'HPLC & CE', (1997), editert (Kapillær-)Gel-E utviklet spesielt for makromolekyler av ulik størrelse med omtrent konstant størrelse/ladning-forhold. Der er elektroforetisk mobilitet ca. lik for alle: ingen separasjon p.g.a. elektroforetisk mobilitet alene. (nukleinsyre-polymerer, evt.sds-denaturerte proteiner/peptider). Gelen skal øke diskriminering etter størrelse slik at separasjon etter størrelse blir mulig: Små molekyler migrerer raskere/lenger enn store. Geler: f.eks. polyakrylamid, Agarose som kryssbundet gel og lineær ("entangled") polymer, (PEG'er, Me-cellulose, dextraner, m.m.) Fra D.N. Heiger, "HPCE ", Hewlett-Packard, 2nd ed., 1992 (Rel. lav følsomhet for kap.-sds-ge smlg. med klassisk G-EF. Konkurranse fra slabs, p.g.a. parallellanalyse-mulighet) 29
30 30 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: c) Gel-elektroforese Gene-Analyser / DNA-analyzer - dedikerte CE-systemer : (eksempler fra 1 leverandør) 1-kapillær, Fluorsc.-det: Ex.:Ar-laser 488nm & 514nm Em.: CCD-kamera nm; opt. det. for "dye Sets" El.-for 0,1-15kV 1 Kapill. 47cm x 50μm; opptil 600bp ALS, 48 el. 96 sample tubes (fra ca. 2005, ikke lenger i salg) kapillær, Fluorsc.-det: Ex.:Sol.State-laser 505nm Em.: CCD-kamera nm; opt. det. for "dye Sets" El.-for opptil 20kV 8 el. 24 kapill., 36 cm el. 50cm; opptil 850bp ALS, 48 el. 96 sample tubes kapillærer-"Array", Fluorsc.-det: Ex.:Sol.State-laser 505nm Em.: CCD-kamera nm; opt. det. for "dye Sets" El.-for opptil 20kV 8 el. 24 kapill cm el. 50cm opptil 900bp ALS, el. 384-well -plates 30
31 31 Zones Θ 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: MEKC- Kromatogram. d) MEKC = Micellar ElectroKinetic Chromatography Kromatografi-liknende analyse av nøytrale analytter: med en upolar fase = hydrofob "kjerne" av miceller av ladede detergensmolekyler, i nærkontakt med en polar fase, elektrolytten/bufferen. Fasene har ulik mobilitet : Micellen har EOF + micellens elektroforetiske mobilitet ; bufferen har EOF'en.' Analyttmolekyler fordeles mellom fasene etter deres polaritet, med migrasjonshastighet etter deres mengdemessige fordeling i de to "fasene" (analog kromatografi) Beckman-Coulter; 1993 En slags fordelings-kromatografi (omvendt fase-lignende) i et kapillær-elektroforetisk system. Injeksjons-side detektor-side S. Terabe, MEKC-brochure Beckman-Coulter;
32 32 6.C. 7. Separasjonsprinsipper: e) ITaF (kapillær-) Isotakoforese Elektroforetisk analog til fortrengingskromatografi Enten anioner eller kationer analyseres; uten EOF; et stort prøvevolum. Prøve appliseres mellom en lede-elektrolytt (leading electrolyte) med høyeste mobilitet i systemet og en avsluttende elektrolytt (terminating electrolyte) med laveste mobilitet i systemet. analyttionene separeres mellom de to "system-bufferene" i separate soner for hvert ion, etter hverandre, ordnet etter mobilitet (høyest først, lavest sist). Når sonene med ionene har oppstått forflytter alle seg med samme hastighet ("iso-tacho") i eksperimentet. Beckman-Coulter; Intro CE 1994 Øvre kurve: differensiell ledningsevne (den deriverte av nedre kurve) Alle soner har lignende konsentrasjon av analytt, men ulike lengde (volum) avh. av analytt-mengde i prøven). Nedre kurve: ledningsevne-deteksjon Merk: tidsaksen her, mot normal : høyre venstre Beckman-Coulter; Intro CE
KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 7: Kapillærelektroforese: Separasjon av tre aromatiske aminosyrer ved kapillærelektroforese (CZE) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.... Studieprogr. :... Antall ark... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
Detaljer6. Elektroforese og kapillær-elektroforese. 6.A Generelt om elektroforese. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 6. Elektroforese
Detaljerrefererer til elektroforese. Ionet får umiddelbart en konstant hastighet der akselrasjonskraften er lik friksjonskraften.
1 lektroforese lektroforese er vandring av ioner i løsning under innflytelse av et elektrisk felt. I kapillær elektroforese eksperimentet i figur 26-14 benyttes et elektrisk felt på 30 kv for separasjon
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ORGANISK KJEMI LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG SIK3038/MNK KJ 253 KROMATOGRAFI (TOTAL 91p) Onsdag 3. juni 2009 Tid: kl. 9.00-13.00 Oppgave 1.
DetaljerEKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC) B. Instrumentelle aspekter 8. LC-Deteksjon. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 B. Instrumentelle
Detaljer1. Teori 1. B Sonespredning / Båndspredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1. B Sonespredning
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 6: HPLC: Analyse av UV-filtere i Banana Boat solkrem Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Utført: 12. april 2013 Innhold 1 Resymé
DetaljerHva er kromatografi?
Hva er kromatografi? Adsorpsjonskromatografi, LSC. Løste stoff er i likevekt mellom mobilfasen og overflaten av stasjonærfasen. (Denne type kromatografi har vi tført på organisk lab. Vi brkte TLC plater
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING
AVDELIG FR IGEIØRUTDAIG Emne: Analytisk kjemi Fagnr: L435K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r):2KA Dato: 15. desember 2005 Eksamenstid: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl.
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer 3. Korte
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametre B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen 2.B. 6 GC Temperatur-regulering
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.C. G(L)C med Kapillærkolonner
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
DetaljerStudie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
DetaljerKJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger
KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall
DetaljerHPLC. Elueringsstyrken øker når løsningsmiddelet blir mindre polart i omvent fase kromatografi.
1 HPLC. Hvorfor separeres komplekse blandinger? Man er interessert i å analysere noen få stoffer i blandingen. Prøveinnføring: i løsning Temperatur: Rom temp. (evt opp til 60 C) Trykk: 30 300 bar Væskehastighet:
Detaljer5. Superkritisk fluid-kromatografi, SFC
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1 2 Supercritical
DetaljerFredag 23. mai 2008 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kontaktperson-faglærer-eksaminator: Anne Fiksdahl LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I FAG KJ 2053 KROMATOGRAFI Fredag 23. mai 2008 Tid: kl. 9.00-13.00
DetaljerKJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport
KJ2053 Kromatografi LSC Preparativ kolonnekromatografi Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: C2-115 Utført: 18. februar 2013 Innhold 1 Resymé 1
DetaljerKromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim
1 Kromatografiteori NITO kurs i kromatografi og massespektrometri Trondheim 23.05.2018 Åse Marit Leere Øiestad 2 Disposisjon Innledning historikk Kromatografiske parametere Analytters egenskaper Kromatografi
DetaljerInnhold. Forord... 13
114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 3.C LC-Separasjonsmekanismer
DetaljerOppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem.
NTNU, Institutt for kjemi Kromatografi KJ2053 / 2017 / s. 1 av 4 ppgave 5: HPLC-analyse av UV-solfilterstoffer i solkrem. Hensikt/Mål: Hensikten med denne oppgaven er å gi en innføring i bruk av HPLC som
DetaljerEksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerDenne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs
1 Ikke-instrumentelle metoder. Elektronisk deteksjon har ikke alltid vært mulig. Tidligere absorpsjonsmetoder var basert på å bruke øyet som detektor. I noen tilfeller er dette fremdeles en fornuftig metode.
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerMembran-proteiner (Del 3.4)
Membran-proteiner (Del 3.4) Poriner adskiller seg dramatisk fra andre integral proteiner. Finnes bl.a. i ytre membranen hos E.coli (se Figure 1-7). Poriner er med å beskytte bakterien mot toksiske forbindelser
DetaljerKjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
Detaljer0. Intro / Info Intro / Info. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Hvem møter du: Faglærer: Lab.-leder:
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Forkunnskapskrav: Bestått eksamen i KJ1000 og KJ1020 eller TKJ4102, TMT4115 og TMT4122 (eller tilsvarende emner). KJ2053-2016. Kromatografi, Rudolf Schmid.
DetaljerKJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum
KJ2022 Kromatografi Oppsummering av pensum Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no 4. mai 2013 Innhold 1 Teori om kromatografi 4 1.1 Retensjonsparametre.......................... 4 1.2 Sonespredning..............................
Detaljer1. Teori 1.A Retensjonsparametere 1.B Sonespredning / Båndspredning 1.C Fysiske årsaker til sonespredning. KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 1.A Retensjonsparametere
DetaljerElektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.
1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
DetaljerKromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler
Kromatografisk separasjon og deteksjon av legemidler Elisabeth Leere Øiestad Avdeling for rusmiddeltoksikologisk forskning Folkehelseinstituttet Kromatografi Kromatografi = fargeskriving (Tsvet 1903) chroma
DetaljerSammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven
Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Kandidat-nr.:... Antall sider vedlagt i tillegg :... Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel.
DetaljerFysikalske applikasjoner
20 års erfaring som leverandør av analyseinstrumenter Fysikalske applikasjoner ph Alkalitet Turbiditet Konduktivitet Farge ph Prinsipp ph er definert som log [H + ] Skalaen er derfor logaritmisk, med nullpunkt
DetaljerFagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI
25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK
DetaljerHva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk. Ingeborg Amundsen 4. februar 2015
Hva bør man tenke på ved valg av kromatografi som analysemetodikk Ingeborg Amundsen 4. februar 2015 Agenda Kromatografiske metoder Ny analysemetode- viktige spørsmål Screening/bekreftelse Ny analysemetode-hvor
DetaljerIFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass
IFEA On-Line Analyse September 2011 Sesjon 2: Målemetoder Prøvetaking og Prøvebehandling Gass Sampling og Sample handling GAS Hva er viktig for en vellykket Prøvebehandling? Hvorfor? Hvordan? Alle har
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger
Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme
DetaljerTakk til. Kromatografisk separasjon og deteksjon. Disposisjon. Hvorfor separere stoffer? Hvordan separere stoffer? 03.02.2015.
Kromatografisk separasjon og deteksjon Takk til Professor Leon Reubsaet, Farmasøytisk Institutt Elisabeth og Åse Marit Leere Øiestad, Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling, Folkehelseinstituttet
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203, (evt. M.: 913 75 546) MED LØSNINGSFORSLAG Eksamen
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidatnr.:... Studieprogr.:... (frivillig) NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094
DetaljerMandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NTNU NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; F.-Aman. Rudolf Schmid Tel. 735 96203,
Detaljer2. Gasskromatografi, GC (Gas Chromatography) 2.B. Gasskromatografen
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 (Gas Chromatography)
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK Kromatografi (Analytiske separasjoner og kromatografi) Rudolf Schmid 1 Analytiske separasjoner og kromatografi Overblikk : (Lærebok SWHC, Fundam. Analyt. Chem. 8th/2004, s. 920
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Kjemi
S. 1 (av 7) IV. Gasskromatografi B. Gass-væske-kromatografi (GLC) 0. Gasskromatografen.8 Signal - integrering V. B. Gass-væske-kromatografi (engelsk: Gas-Liquid Chromatography, GLC, ofte bare Gas Chromatography,
DetaljerGC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.
GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang
Detaljer4. Planar Kromatografi
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 4. Planar
DetaljerPrøveopparbeidelse for komatografiske analyser
Prøveopparbeidelse for komatografiske analyser Lisbeth Solem Michelsen Kromatografikurs arrangert av NITO i Trondheim 23. 24. mai 2018 Hvorfor prøveopparbeidelse? Ulike typer matriks Hår prøver Lever,
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 A. Innledning
DetaljerIN 241 VLSI-konstruksjon Løsningsforslag til ukeoppgaver uke 36
IN 41 VLI-konstruksjon Løsningsforslag til ukeoppgaver uke 36 1) Beregn forsterknings faktoren ß for en nmofet fabrikkert i en prosess med: µ = 600cm/V s (Elektronmobilitet for n-dopet materiale) ε = 5
DetaljerVi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer. Ni 510
nvendelser av spektroskopi. nale av en blanding kjemiske forbindelser ε 1 bc 1 + ε 2 bc 2 + ε 3 bc 3 + ε 4 bc 4 + ε 5 bc 5 +. Vi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer.
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 10
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 10 Oppgave 17.15 Tegn figur og bruk Kirchhoffs 1. lov for å finne strømmene. Vi begynner med I 3 : Mot forgreningspunktet kommer det to strømmer,
DetaljerTirsdag r r
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2008, uke 6 Tirsdag 05.02.08 Gauss lov [FGT 23.2; YF 22.3; TM 22.2, 22.6; AF 25.4; LHL 19.7; DJG 2.2.1] Fra forrige uke; Gauss
DetaljerBrytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.
Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger
Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk
DetaljerIEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr
IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm
DetaljerHvordan bestemme konsentrasjon av H 2 S / totalt svovel innhold i naturgass! v/ Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering AS
Hvordan bestemme konsentrasjon av H 2 S / totalt svovel innhold i naturgass! v/ Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering AS Innledning Hydrogen sulfid og andre svovel innholdige komponenter eksisterer naturlig
Detaljer+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
DetaljerAdsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent)
S. 1 (av 8) II Adsorpsjonskromatogafi C. Adsorpsjonsmiddelet II. C. Adsorpsjonsmiddelet ( adsorbenten ) (eng.: adsorbent) Polare adsorpsjonsmidler virker gjennom (primært) : dipol-dipol-krefter, H-bindinger
DetaljerTypiske ligand(affinant) / prøve - par eller prøve / ligand(affinant)-par :
S. 1 (av 6) 3.C.6 Andre LC-separasjonsmekanismer : 3.C.6. a) Bioaffinitetskromatografi (BAC) (også Affinitetskromatografi) Kromatografi-teknikk med hovedsakelig biokjemisk/biologisk anvendelse. Den brukes
DetaljerOnsdag og fredag
Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 7 Onsdag 11.02.09 og fredag 13.02.09 Gauss lov [FGT 23.2; YF 22.3; TM 22.2, 22.6; AF 25.4; LHL 19.7; DJG 2.2.1] Gauss
DetaljerSolcellen. Nicolai Kristen Solheim
Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut
DetaljerMolekylære metoder i medisinsk mikrobiologi.
- 1 - Molekylære metoder i medisinsk mikrobiologi. Laboratorieøvelser onsdag 18.mars 2014. Øvelser: 5. Gelelektroforese på PCR produkt fra meca og nuc PCR fra dag 1 6. Mycobakterium genus FRET realtime
DetaljerEksamen i emnet KJ 2053; KROMATOGRAFI
Kandidat-nr.:... NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Studieprogr.:... (frivillig) Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; Professor Anne Fiksdahl, tel. 735 94094
DetaljerForelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler
Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser
DetaljerKorrosjon. Øivind Husø
Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare
DetaljerOhms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.
.3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at
DetaljerSYSMEX XS-1000i. Analyseprinsipper
SYSMEX XS-1000i Analyseprinsipper Prinsipper RBC Plt impedans måling Hb fotometrisk måling WBC 5 Diff fluorescens flowcytometri 2 Erytrocytter og trombocytter Telles i en egen kanal, impedans kanalen,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN FY1013 ELEKTRISITET OG MAGNETISME II Fredag 8. desember 2006 kl 09:00 13:00
NOGES EKNISK- NAUVIENSKAPEIGE UNIVESIE INSIU FO FYSIKK Kontakt under eksamen: Per Erik Vullum lf: 93 45 7 ØSNINGSFOSAG I EKSAMEN FY3 EEKISIE OG MAGNEISME II Fredag 8. desember 6 kl 9: 3: Hjelpemidler:
DetaljerKap. 22. Gauss lov. Vi skal se på: Fluksen til elektrisk felt E Gauss lov. Elektrisk ledere. Integralform og differensialform
Kap. 22. Gauss lov Vi skal se på: Fluksen til elektrisk felt E Gauss lov Integralform og differensialform Elektrisk ledere. E-felt fra Coulombs lov: E k q r 2 r E k n q r n 2 0n r 0n dq E k r 2 r tot.
Detaljer3. Væskekromatografi, LC (med HP-LC)
1 KJ2053 Kromatografi (Analytiske metoder II) Lundanes Else, Reubsaet Léon, Greibrokk Tyge, Chromatography, Basic Principles, Sample Preparations and..., Wiley-VCH, 2014. ISBN:978-3-527-33620-3 3.C LC-Separasjonsmekanismer
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
Detaljerph kurs teori og praksis
ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 11. august 2006 kl
NOGES TEKNISK- NATUVITENSKAPELIGE UNIVESITET INSTITUTT FO FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFOSLAG TIL EKSAMEN I TFY4155 ELEKTOMAGNETISME
DetaljerIoneselektive elektroder
Ioneselektive elektroder Hva kan måles med ioneselektive elektroder? Arbeidsprinsipp Direkte / Indirekte måling Fordeler / Ulemper analytisk (direkte/indirekte) Klinisk problematikk Prøvetaking Hva kan
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no
DetaljerKJ2050 Analytisk kjemi, GK
KJ2050 Analytisk kjemi, GK (Analyse ved kromatografisk separasjon) 1. Innledning (og noe terminologi) 2. Noe generell teori A. Retensjonsparametere B. Sonespredning C. Sonespredningsmekanismer (fysiske
DetaljerForelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L
Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle
DetaljerPrinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:
Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
DetaljerKOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
DetaljerKJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport
KJ2053 Kromatografi Gasskromatografi (GC) Reaksjonsforløp fulgt ved GC - reduksjon av keton til alkohol Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie: D2-152
DetaljerKROHNE Instrumentation Vann mengdemåling
KROHNE Instrumentation KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation Teknisk personell Roar Stormoen Avdelingssjef Olje & Gass Frode Endresen Salgssjef Region Vest Kristian Stang Salgs-ingeniør
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 10.
TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 015. Løsningsforslag til øving 10. Oppgave A B C D 1 x x 3 x 4 x 5 x 6 x 7 x 8 x 9 x 10 x 11 x 1 x 13 x 14 x 15 x 16 x 17 x 18 x 9 x 0 x 1) Glass-staven
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013
Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Oppgave 1 a) Totalrefleksjon oppstår når lys går fra et medium med større brytningsindeks til et med mindre. Da vil brytningsvinkelen være større enn innfallsvinkelen,
Detaljer