Hvordan bestemme konsentrasjon av H 2 S / totalt svovel innhold i naturgass! v/ Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering AS

Transkript

1 Hvordan bestemme konsentrasjon av H 2 S / totalt svovel innhold i naturgass! v/ Rolf Skatvedt, Total Fiscal Metering AS Innledning Hydrogen sulfid og andre svovel innholdige komponenter eksisterer naturlig i mange naturgass reservoarer rundt omkring på jordkloden. Det er generelt nødvendig å fjerne disse svovelholdige komponentene fra gassen av hensyn til menneskelig sikkerhet, korrosjon i rørledninger, og kommersielle avtaler. Bestemmelse av hydrogensulfid (H 2 S) og totalt svovelinnhold i naturgass er med andre ord kritisk for industrien. Krav til hydrogensulfid målinger Hydrogensulfid er en klar, fargefri gass som er ekstremt giftig dersom konsentrasjon overstiger etablerte normative grenseverdier. Hydrogensulfid lukter som råtne egg og den menneskelige nese kan detektere H 2 S konsentrasjoner lavere enn 100 ppb (parts per billion / del pr milliard). Det må vises spesiell varsomhet med hensyn på det å bruke den menneskelige nese til å detektere H 2 S som funksjon av at H 2 S over visse grenseverdier lammer nesens mulighet til å lukte, og således kan føre til besvimelse og/eller en rask død. H 2 S er generelt tilstedeværende i naturgass reservoarer i varierende konsentrasjoner fra tilnærmet null ppm (parts per million / del pr million) til prosentvise nivåer. Det finnes diverse prosesser for å fjerne H 2 S fra naturgass. Måling av H 2 S konsentrasjon er kritisk med hensyn på det å imøtekomme spesifikasjoner gitt i kommersielle avtaler. Grenseverdier for hvor mye H 2 S som kan tillates i gass distribusjonssystemer varierer fra anlegg til anlegg, men typisk vil maksimal konsentrasjon ligge mellom 4 og 16 ppm. I enkelte gass distribusjonssystemer tilføres små mengder H 2 S slik at eventuelle lekkasjer er mulig å detektere for den menneskelige nese og derav gi opphav til nødvendige aksjoner. Tilførsel av H 2 S gass må kontrolleres nøye og det er viktig at konsentrasjon av H 2 S måles korrekt. Generell beskrivelse av de vanligste teknologiene for måling av H 2 S /svovel komponenter følger, men felles for alle teknikker er at alle andre parametere som interfererer med målingen må holdes konstant eller elimineres bort gjennom differensielle måle teknikker dersom gode måle resultater skal oppnås. Eksempelvis vil H 2 S konsentrasjon variere i takt med temperatur forandringene dersom temperaturen i måle instrumentet eller prøvehåndteringssystemet ikke holdes konstant. Likeledes vil det måles feilaktig volum konsentrasjon dersom enkelte gass komponenter i gassprøven fjernes i prøvehåndteringssystemet og dette ikke ivaretas likt i kalibreringssystemet. Blyacetat tape Denne metoden baserer seg på at det kjemisk dannes blysulfid når H 2 S kommer i kontakt med blyacetat. Blyacetat har hvit farge, men dersom den eksponeres for H 2 S vil den bli brun-svart som funksjon av dannelsen av blysulfid, med andre ord vil mørkhetsforandringen til blyacetatet over en gitt tid være proporsjonal med H 2 S konsentrasjon i gassen dersom strømningsmengde, temperatur, trykk, osv. holdes konstant. Normalt måles dette ved at impregnert papir tape belagt med blyacetat trekkes inn i et målekammer hvor den eksponeres for gass, og hvor forandring i lys reflektert fra tapen måles i et fastlagt tidsintervall. Blyacetat kan brukes til å måle totalt svovel innhold dersom gassprøvestrømmen blandes med hydrogen og kjøres gjennom et kvartsrør oppvarmet til 1000 grader Celsius. Denne prosessen konverterer svovelholdige komponenter til H 2 S som igjen kan måles gjennom hvor mye tapen mørkner over en viss tid når den eksponeres for H 2 S. Blyacetat metoden er veldig H 2 S selektiv og sensitiv. Tape baserte blyacetat målinger er typisk lineære opptil 50 ppm, men kan brukes for høyere konsentrasjoner dersom fortynningsteknikker benyttes.

2 902 H2S analyzer from Galvanic Applied Sciences Inc Svovel kjemoluminesens basert måling Svovel / H 2 S målingen baserer seg i dette tilfelle på en 2 trinns prosess. I det første trinnet injiseres en liten gassprøve i en hydrogen rik flamme eller brenn kammer. Hydrogen og luft kombinert med tilstedeværelse av vakuum gjør at det dannes svovel monoksid (SO) som trekkes til vakuum punkt hvor ozon kontinuerlig tilføres. SO reagerer med ozon og elektroner eksisteres til et høyere energi nivå som igjen avgir ultrafiolett lys når de faller tilbake til sitt likevekstpunkt. Det ultrafiolette lyset måles med en fotomultiplikator rør og styrken er lineært proporsjonalt med konsentrasjon av total svovel innhold i gass prøven. Dersom det legges inn kromatografiske kolonner i forkant av detektoren kan individuelle svovel komponenter måles. Denne måle-teknikken er lineær over et stort område, er sensitiv og har en lik respons for alle svovel komponenter, noe som kan være en fordel med hensyn på kalibrering dersom det er totalt svovel innhold som ønskes målt. FPD, Flamme fotometrisk (Photometric) detektor FPD er generelt brukt som detektor i en gass kromatograf og måler fotometrisk intensiteten til en hydrogen rik flamme med lav temperatur. Gjennom at prøve gass som har blitt separert ut i kolonner injiseres inn i flammen kan intensiteten koples opp mot forskjellige svovel komponenter. FPD teknikk er veldig følsom og selektiv med hensyn på svovel. Responsen er imidlertid ikke lineær hvilket igjen gjør det hele litt mer komplisert hva gjelder kalibrering. Ultrafiolett (UV) absorpsjon Denne metoden baserer seg på H 2 S gassens karakteristiske absorbsjonsevne. Det optiske systemet består av en UV lampe (kilde) som sender ultrafiolette stråler inn i et rør / kammer hvor gassen strømmer og et differensiert detektor system. Den ene delen av detektor systemet måler intensiteten til bølgelengdene som absorberes sterkt av H 2 S mens den andre detektor delen måler bølgelengdene som ligger i et område som ikke absorberes av H 2 S. Differansen mellom detektor signalene er gitt av H 2 S konsentrasjon. UV absorbsjon er typisk brukt for å detektere H 2 S

3 konsentrasjoner i prosent nivå, men ved å øke lengden på måle cellen og tilføre prøven under trykk kan målinger i ppm område håndteres. Metoden er følsom for olefiner samt aromatiske komponenter, og kromatografi teknikker er i mange tilfeller påkrevd for å separere H 2 S fra interferens komponenter. Ultrafiolett (UV) Visuell (VIS), nm spektrofotometer fra Applied Analytics

4 Ultrafiolett absorbsjon basert analysator, prinsipielt Ametek 933 H2S analysator, prinsipielt, ref. bruk av kolonner i forkant av måle celle

5 Elektrokjemiske detektorer Baserer seg på at strømmen mellom to elektroder som er plassert i en gitt innretning hvor kjemisk reduksjon /oksydasjon foregår er proporsjonal med svovel mengde i gass prøven. Denne metoden har lineær respons med hensyn på svovel innhold i ppm området, men har forskjellig respons knyttet til de forskjellige svovel komponentene og er derfor ikke mulig å benytte dersom det er total svovelinnhold som er ønskelig å måle. Halvleder baserte elektrokjemiske sensorer Halvlederbasert materiale er varmet opp til en temperatur hvor reversibel ledningsevne kan detekteres. Forandringen i halvleder materialets elektriske resistans måles direkte og er proporsjonal med konsentrasjon av H 2 S i gassen. Denne type detektorer er typisk brukt i systemer som måler konsentrasjon av H 2 S i luft og som skal beskytte mennesker og utstyr som der måtte være. De har generelt høy nullpunkts drift og kan lett la seg forgifte, hvilket gjør dem uegnet som prosess analysatorer. Svovel titrering Svovel titrering baserer seg på reduksjon-oksydasjon reaksjoner mellom svovel komponenter og bromid (BR2) og er typisk brukt i kromatografi applikasjoner, hvor detektorer i disse systemene gir målinger som representerer de individuelle svovel komponentene. Teknologien måler imidlertid ikke COS eller CS2 og kan således ikke måle total svovel innhold i gass. Tunable (avstemt) Laser Diode (TDL) Avstemt laser diode teknologi baserer på seg absorbsjons karakteristikken til H 2 S i det nære infrarøde spekter. En laser brukes som lys kilde istedenfor tradisjonelle infrarøde kilder. Spectra Sensors TDL baserte H2S analysator, prinsipielt

6 Gass prøven som strømmer gjennom en måle celle bestråles av laseren og H 2 S som befinner seg der vil absorbere utstrålt energi. Mengden av laser lys absorbert er proporsjonal med konsentrasjon til H 2 S i gass prøven. TDL er en direkte spektroskopisk metode og krever således ingen komponenter som forbrukes over tid. Følsomhet i ppm område kan oppnås gjennom bruk av flere måle celler. TDL teknologien er følsom ovenfor hydrokarbon konsentrasjon forandringer og også andre svovel komponenter i gassen, slik som merkaptaner. Differensiell maleteknikk kan derfor være påkrevd for å kunne måle H 2 S konsentrasjoner med god nøyaktighet. Farge avsetningsrør Dette er glassrør som er fylt med inert substrat dekket med blyacetat. En gitt mengde prøve gass trekkes inn i glassrøret ved hjelp av en pumpe (svært ofte håndpumpe). H 2 S som måtte være i gassprøven vil reagere med blyacetatet og blysulfidet som dannes vil avtegnes i røret. Lengden på farge avsetningen i røret vil være proporsjonal med mengden av H 2 S i gass prøven. Nøyaktigheten til denne teknologien er +/- 25 % og teknologien er således kun brukbar som et grovt estimat for konsentrasjon. Kalibrering av svovel / H2S baserte analysatorer Det vanligste i dag er nok å kalibrere denne type analysatorer mot trykksatte kalibreringsgass flasker med kjent svovel / H 2 S konsentrasjon. Anbefalt bakgrunn gass i disse standardene er nitrogen. Husk at denne type standarder som alle andre har en gitt holdbarhetstid og det er derfor viktig å sjekke holdbarhetsdatoen på sertifikatet som skal følge med standarden. Material valg er særdeles viktig hva gjelder evnen til å oppnå gode kalibreringer, og verken messing eller rustfritt stål er å anbefale med mindre de er spesielt behandlet. God gjennomspyling av systemet med gass fra kalibreringsgass flasken er viktig før selve kalibreringen gjennomføres. Prøvebehandlingssystemet Hensikten med prøvebehandlingssystemet er å sørge at det frem til analysatoren kommer en representativ prøve av hva som er i prøvetakingspunktet og som samtidig er på en form som analysatoren kan håndtere hva gjelder trykk, temperatur, partikkel innhold, tørrhet, osv. Her er det mye som kan gå galt og i så måte er nok prøvebehandlingssystemet ofte det svakeste leddet i hele analysator systemet, og følgelig et system som må vies stor oppmerksomhet dersom gode representative målinger skal oppnås. H 2 S og også fuktighet (vann) er av de vanskeligste stoffer å måle på grunn av deres reaktive natur og følgelig må det gjøres spesielle material valg for å redusere absorbsjon og adsorpsjon effekter til et minimum, eksempelvis ved å velge rør og komponenter som innvendig er belagt med et mikrotynt kvarts / glass belegg. Prøven vil normalt hentes ut ved hjelp av en rør sonde / probe som har innstikk ca. 1/3 av radius inn i røret. I den andre enden av sonden, dvs. normalt på rørledningens yttervegg, er sonden terminert i en trykk regulator som bringer trykket ned til et trykk mellom 0,5 og 4 barg. Trykk reduksjon så nærme prøvepunktet som mulig er ønskelig ut fra 2 årsaker: 1, Her er normalt temperaturen på sitt høyeste og Joules-Thomson effekten får derved sin minste påvirkning. 2, Transport tiden fra prøvepunkt til analysator reduseres betraktelig som funksjon av at volum mengden i transport systemet reduseres. Prøven bør transporteres fra trykk regulator og frem til analysator med høy hastighet og så tilpasse deler av denne prøven til de spesifikasjonene som analysatoren krever like før analysator inntaket. Typisk prøve tilpasninger til analysator spesifikasjoner er filtrering og reduksjon i strømningshastighet.

7 Det er viktig i forbindelse med svovel relaterte målinger at systemet som skal transportere gassprøven frem til analysator ikke inneholder forurensende stoffer som vann, glykol, aminer og hydrokarbon væsker. Hold transport linjene så direkte og korte som mulig fra prøvepunkt til analysator. Gass har veldig liten varmekapasitet og det er således viktig å unngå kalde punkter hvor gass kan kondensere til væske og eventuelt samles opp i væskefeller som funksjon av ikke optimal forlegning av transport rør. Væskers evne til å binde gass vil variere med temperatur og således vil den målte H 2 S / svovel konsentrasjon kunne variere med svingningene i temperatur dersom det finnes væskefeller i transport systemet. Design kriteriene som ligger til grunn for et prøvehandlingssystem skal håndtere selve gassprøven er viktig å gjøre gjeldene også for systemet som skal stå for kalibrering av systemet. Analysator Probe regulator Flow meter Filter Oppsummering Bestemmelse av hydrogensulfid og/eller total svovel konsentrasjon i naturgass er viktig av mange årsaker og det er således utviklet en del måleprinsipper knyttet til dette, alle med sine fordeler og ulemper, hvilket vil si at valget her som i de fleste andre sammenhenger må vurderes ut fra oppsatte utvalgskriterier. Uavhengig av valgt måleprinsipp er imidlertid behovet for et godt design hva gjelder prøvetaking, transport og kondisjonering, ref. at det er her de største utfordringene ligger i praksis.