Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Befaring Møtet starter med omvisning på byggeplassen til ny barnehage kl 15:00. Oppmøte utenfor kommunehuset. Informasjon - Hallingen 4H presenterer seg. Sakskart Side Saker til behandling 6/17 17/ Buskerud teater 3 7/17 17/ Søknad om tilskudd til arrangement "Reinsjødansen" /17 17/ Søknad om støtte til arrangering av NM-ritt i utfor Sykkelgruppa til Nesbyen IL 11 9/17 17/ Innføring av rammeplan for Nes og Flå kulturskole 13 10/17 17/ Årsmelding Hallingdal barnevernteneste 16 11/17 17/ Årsrapport for Oppvekst og kultur side 1 av 19

2 Referatsaker 10/17 17/ Økonomirapport for Oppvekst-, skole- og kultur mars Nesbyen, Marius Bjørnsen Garnås Leder side 2 av 19

3 Saker til behandling 6/17 Buskerud teater Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 BUSKERUD TEATER Saken avgjøres av: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget. Vedlegg: Ingen vedlegg. Dokument i saken: E-post fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen, datert og Saksopplysninger: På bakgrunn av e-poster fra Buskerud fylke v/utviklingsavdelingen, datert 10. februar og 3. april 2017 (e-post pr. 10/2-17 er referert under), legges det fram informasjon om situasjonen for Buskerud teater. Det gjøres ved å referere protokoll fra Buskerud fylke sitt hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse, datert og notat fra Buskerud teater, datert 29. januar Nes kommune betaler kr årlig til Buskerud Teater. Tilskuddet er beregnet slik: Samlet tilskudd for alle kommunene i Hallingdal var pr (den gang gikk tilskuddet til Hallingdal teaterverksted) kr Gol kommune betaler 1/3 av beløpet, mens restbeløpet fordeles på de øvrige kommunene etter folketall. «Fra: Jon Endre Røed Olsen Sendt: 10. februar :51 Hei Som en oppfølging av møtet vi hadde på Modum i november har vi hatt et møte i den nedsatte arbeidsgruppa. Konklusjonene våre var at det er viktig uansett utfall av situasjonen til Buskerud teater at politisk og administrativt nivå i kommunene innehar kunnskap om Buskerud teater, både historikk og hvilken funksjon de fyller og kan fylle i Buskerud. side 3 av 19

4 Buskerud fylkeskommune hadde en orienteringssak i hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i 2016 hvor det også ble bevilget noe ekstra midler. Nedenfor er link til det politiske møtet og saken har saksnr: 37/16 Dere kjenner kommunen deres best selv men det vedlagte notatet fra Buskerud teater og linken til vår orienteringssak sendes dere slik at dere kan bruke det til å lage egen orienteringssak til deres politikere, eventuelt også til rådmannens ledergruppe. Når Buskerud teater i neste omgang kommer med en henvendelse om å inngå en avtale vil en orientering i god tid i forkant være et godt kunnskapsgrunnlag for den beslutningen som skal fattes. Ta gjerne kontakt med undertegnede og/eller Buskerud teater om det skulle være spørsmål om dette. Med vennlig hilsen Jon Endre Røed Olsen Teamleder kunst og kultur Utviklingsavdelingen» «Protokoll fra Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse Avstemming Utviklingssjefens forslag ble vedtatt med 10 stemmer mot 1 Frp stemme som falt. Vedtak 1. Hovedutvalget bevilger kroner ,- i ekstra engangsstøtte til Buskerud teater slik at stiftelsen settes i stand til å finne løsninger på den vanskelige økonomiske situasjonen. Bevilgningen tas fra hovedutvalgets disposisjonskonto. 2. Hovedutvalget ber utviklingssjefen om å støtte Buskerud i dialogen med Kulturdepartementet.» «NOTAT TIL BUSKERUD FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE I BUSKERUD JANUAR Buskerud Teater i støpeskjeen igjen BUSKERUD TEATER er i sin nåværende form en ung organisasjon, men forhistorien strekker seg mer enn 25 år tilbake i tid. Hele veien har vi vært i utvikling og forandring, og mange ganger i støpeskjeen. Men i alle disse årene har vi hatt en tro på at stegene vi har tatt har vært, eller ville vise å være, steg framover. Nå er vi igjen lagt i en støpeskje, tvunget av økonomi og omstendigheter. Framtiden er mer usikker enn noen gang før. Med et visst hederlig unntak for fylkeskommunen har våre tilskudd stått stille i mellom 10 og 20 år, og med den generelle kostnadsutviklingen forøvrig innebærer det nødvendigvis at vi har levd under metodiske nedskjæringer som egentlig er en langsom kvelning hele denne tiden. I det vi går inn i 2017 er vi strupet ned under et driftsminimum i forhold til det kulturmandatet vi har fått, vi har ikke lenger kapasitet til å levere det som skal forventes av oss og langt mindre det man burde kunne ønske av oss. side 4 av 19

5 I denne situasjonen må vi vende oss til de instansene som gikk inn i samarbeidet om å stifte oss i sin tid, først og fremst kommunene i Hallingdal, Midtfylket, Lågen og Nedre Buskerud, for vi er deres Buskerud Teater: Hvilket Buskerud Teater ønsker dere? Og: hvilket Buskerud Teater er dere villig eller i stand til å ta medansvar for. Sammen med Buskerud fylkeskommune er kommunene nå invitert inn i et samarbeid om planlinjer framover for det frivillige teaterarbeidet i fylket, hvilken plass profesjonell bistand og medvirkning har på dette kulturfeltet, og hvilken rolle Buskerud Teater skal spille i denne utviklingen videre framover. Hvordan kan det best organiseres, finansieres og driftes. Etter fylkeskommunens høstmøte i Modum ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skal drøfte disse spørsmålene. Foruten Jon Endre Røed Olsen fra Buskerud fylkeskommune og Jo Vestly og Einar Breian fra Buskerud Teater, består denne gruppen av Jorunn Larsen fra Nedre Eiker, Jon Wold fra Øvre Eiker og Kristin Hammershaug fra Flesberg. Når vi skal stake ut veien videre, er det nødvendig å se hvor vi står, men like viktig å se hvor vi kommer fra. Derfor en kort repetisjon av historien. Historien om Buskerud Teater OG 90-ÅRENE så en framvekst av teaterverkstedtanken i store deler av landet der det ikke var eget regionteater, inspirert av visjonen om frivillig kulturliv som kunst det også, og at det henger sammen med profesjonell kultur. Det førte til etableringer bl.a. i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold. I Buskerud dannet erfaringene med Hallingdal Teaterverkstad grunnlaget for Plan for Buskerud Teater, som ble vedtatt i Buskerud fylkesting Den modellen som ble vedtatt bygde på fire separate, regionale teaterverksteder og, i siste byggetrinn, en sentral enhet som skulle produsere profesjonelt teater. Det lå imidlertid et paradoks innbakt i denne modellen: Den var initiert ovenfra, men forutsatte at teaterverkstedene ble etablert nedenfra. I ettertid kan vi tenke at dette paradokset ble noe av en hemsko for framdriften i oppbyggingen; det tok sin tid på denne måten. Men vi må også se at den gode lokale forankringen det ga har vært en styrke i modellen. Iallfall er Buskerud Teater den eneste av disse etableringene som har overlevd med noe nær samme mandat og struktur; i de andre fylkene er teaterverkstedene enten nedlagt eller blitt omdannet til noe annet. Opprinnelig var nasjonal kulturpolitikk positiv til utviklingen av teaterverkstedene, og man la til grunn finansieringsmodeller med 60% statlig og 40% lokal/regional finansiering (til forskjell fra de profesjonelle regionteatrene, hvor Staten står for 70% av finansieringen.) Oppjusteringen av statstilskuddet har imidlertid vist seg å sitte langt inne, og i Buskerud begynte man å vente utålmodig på den profesjonelle teateretableringen. Mot slutten av 1990-tallet ble den profesjonelle delen av Plan for Buskerud Teater skilt ut til en egen plan for et profesjonelt teater med barne-, ungdoms- og flerkulturelt perspektiv, det som senere ble Brageteatret. Også her ligger det et paradoks for Buskerud Teater: Vi må trolig innse at det store potensialet for økte statstilskudd forsvant til Brageteatret... på den annen side har vi i Buskerud faktisk klart å ta vare på det desentraliserte arbeidet ut mot de frivillige lokalteateret i hele fylket på en helt annen måte enn i Trøndelag, Hedmark og andre steder med liknende etableringer på 80- og 90-tallet. Noen nøkkelår i denne tidslinjen: 1986 Teaterprosjektet i Hallingdal 1987 HALLINGDAL TEATERVERKSTAD etableres 1990 Plan for Buskerud Teater vedtas i Buskerud Fylkesting fire side 5 av 19

6 regionale teaterverksteder etter modell fra Hallingdal, dessuten en sentral enhet som skal produsere profesjonelt teater 1993 MIDTFYLKET TEATERVERKSTED etableres 1995 BUSKERUD TEATER stiftes som en felles paraply for de regionale teaterverkstedene 1997 Den profesjonelle delen skilles ut fra Plan for Buskerud Teater til et separat planarbeid for et Teater med barne- og ungdomsperspektiv (senere Brageteatret) 1997 NEDRE BUSKERUD TEATERVERKSTED etableres 2000 Brageteatret etableres som profesjonelt teater 2003 LÅGEN TEATERVERKSTED etableres 2010 Prosessen med å samle de fire teaterverkstedene til én organisjon innledes 2012 Høringsdokument om samorganisering ute i alle kommuner og teatergrupper/lag 2013 BUSKERUD TEATER er samlet til én virksomhet Buskerud Teater FRA HAR BUSKERUD TEATER vært én samlet organisasjon. Daglig leder tiltrådte i februar, først i halv stilling iht. budsjett, senere midlertidig øket til full stilling ut kalenderåret bl.a. i lys av en god del byråkratisk merarbeid i samlingsprosessen (Stiftelsestilsynet, etc.) Fra januar 2014 var imidlertid stillingen som daglig leder nede i 50% igjen. De ansatte regionale instruktørene har etter dette vært et team som riktignok fortsetter å jobbe desentralisert ut i sine regioner som før, men som iallfall vet at de har kolleger. Mye arbeid har vært lagt inn i å samordne og samle interne prosesser og strukturer, og vi er blitt et tett samarbeidet lag i løpet av disse fire årene. Derimot er det en tydelig erfaring at en sammenslått og derfor større organisasjon ikke krever mindre administrasjon, men mer. Med en daglig leder i 50% stilling er Buskerud Teater underadministrert, med den følge at avdelingslederne ikke er blitt så avlastet for administrativt arbeid som hensikten var. Det hører også med til historien at den daglige lederen i en periode i 2014/2015 delvis betjente sin stilling fra bopel i utlandet samtidig som hun også førte regnskapene for virksomheten; det siste var en ordning som nok så rimelig ut på budsjettet, men som dessverre skulle vise seg å bli meget kostbar likevel. Sommeren 2015 fikk daglig leder et slag, ble samme høst helt sykmeldt og har vært det siden (nå i attføringsordning). Styreleder Jo Vestly trådte inn som fungerende daglig leder i en midlertidighet det var umulig å spå varigheten av, regnskapsførselen ble overført til Økonomisenteret i Røyken, og et større økonomisk oppryddingsarbeid ble iverksatt. Det skulle vise seg å være en del å rydde opp i. Årsregnskapet for 2015 ble gjort opp med et underskudd på kr Bortimot halvdelen av dette hadde ligget skjult i oppgjøret for foregående år. Resultatet var uansett at den tidligere oppsparte egenkapitalen fra teaterverkstedene ble strekt redusert. I 2016 ble følgelig store innstramminger iverksatt: En kostbar pensjonsordning ble avviklet, kontorlokaler i Drammen og Hønefoss sagt opp, tiltak for faglig utvikling for de ansatte tatt bort, osv. Takket være en særbevilgning fra Buskerud fylkeskommune kunne Jo Vestly arbeide fullt som daglig leder hele foregående år, og det har hatt vesentlig betydning for at vi har klart å gjennomføre den snuoperasjonen vi har gjort. Når årsregnskapet for 2016 nå side 6 av 19

7 avsluttes (hos revisor i disse dager), ser det ut til å lande på et positivt resultat på kr : Et interimsår INNSTRAMMINGEN FORTSETTER inn i vårt neste driftsår, og Buskerud Teater går nå til faktisk nedbemanning: Vi budsjetterer ikke lenger med daglig leder i halv stilling, men lar den halve stillingen spise av én av de kunstneriske/produktive stillingene, ved at Einar Breian (Midtfylket) nå går inn som fungerende daglig leder med 50% av sin stilling. Vi setter altså tæring etter næring. Men det går også ut over næringen, for med svekket produktiv kapasitet vil nødvendigvis salgsinntekten også gå ned: Vi er inne i en ond sirkel. Det paradoksale er at nettopp dette året løfter vi fram vårt største fellesprosjekt noensinne DEN STORE KJÆRLIGHETEN som bygger på kjærlighetshistorier samlet inn fra hele Buskerud, engasjerer teateramatører fra alle regioner, skal ha sin première i Drammens Teater oktober 17, og senere turnere andre scener i fylket. Dette er finansiert utenfor vår driftsøkonomi, og hadde ikke latt seg gjøre uten egen bevilgning fra Buskerud fylkeskommune og, ikke minst, partnerskapet SceneFolk, som er coprodusent i dette prosjektet. (SceneFolk er et partnerskap mellom Hålogaland Amatørteaterselskap, Norsk Revyfaglig Senter, Vestlandske Teatersenter og Buskerud Teater, og har i en tre-årig prøveordning nasjonalt mandat fra KUD til å fremme faglig utvikling og fornyelse på amatørteaterfeltet. Den Store Kjærligheten er valgt ut som kunstnerisk utviklingsprosjekt.) Når det gjelder driften av Buskerud Teater, må vi se 2017 som et interimsår en midlertidig tilstand for det økonomiske nivået vi driver på nå er ikke holdbart. Viktige arbeidsmål i 2017 er: Å etablere effektive administrative og organisatoriske rutiner med våre begrensede midler Å styrke kommunikasjonen og samarbeidet med alle deltakende kommuner Å synliggjøre og profilere Buskerud Teater som en verdifull aktør i fylkets kulturliv Det vil være et viktig redskap for vår videre virksomhet å klare å overføre det gamle avtalegrunnlaget som teaterverkstedene bygde på til nye partnerskapsavtaler med kommunene, både for å trygge en viss forutsigbarhet og langsiktighet, men også for å lette vår spinkle administrasjon for å håndtere alle nokså individuelle tilskuddsrutiner fra de ulike kommunene. Videre liv og framtid for Buskerud Teater avhenger likevel av et vesentlig løft i tilskuddsnivået. Drammen, Einar Breian fungerende daglig leder BUSKERUD TEATER» Vurdering: Buskerud teater er viktig for det lokal teatermiljøet i Hallingdal, både gjennom hjelp til oppsetninger av stykker regi, manusbistand (f.eks. Dei Sceneleuge «Little shop of Horrors») - og utleie av kostymer/utstyr. Administrasjonen fremmer eventuell sak om økt tilskudd hvis/når det kommer søknad om dette fra Buskerud teater. side 7 av 19

8 Rådmannens innstilling: Situasjonen for Buskerud teater tas til orientering. side 8 av 19

9 7/17 Søknad om tilskudd til arrangement "Reinsjødansen" Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Formannskapet SØKNAD OM TILSKUDD TIL ARRANGEMENTET "REINSJØDANSEN" Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad fra Arbeidshestens venner om tilskudd til Reinsjødansen Dokument i saken: Søknad fra Arbeidshestens venner om tilskudd til Reinsjødansen Saksopplysninger: Arbeidshestens venner v/harald Rustand søker om kr i støtte til arrangementet Reinsjødansen som holdes 12. august Utgifter er budsjettert til kr Arrangementet ble første gang holdt i Den gang var det basert på dugnadsinnsats. Inntekter er ikke oppgitt, men det skal søkes om støtte hos brufondet på Bromma. Noe billettinntekter er det beregnet, men det er svært usikkert hvor mye det kan bli, grunnet vanskeligheter med å kreve inn billett i dette vidstrakte fjellområdet. Reinsjødansen skal holdes i nordenden av Reinsjøen i Nes. Arrangementet består av følgende elementer: Tur fra Buvasli seter til Reinsjøen med følge av hester med kløvryttere og slep. Kåseri om Kong Håkon 7. og Fritjof Nansens sin rypejakt ved Reinsjøen i De kom fra Bromma stasjon til Langeli seter og reiste deretter videre innover fjellet. Dans-/musikkforestilling ved danserne Heidi Charlotte Sveinsson og Else Margrete Sveinsson og sanger/musiker Målfrid Breivik. Vurdering: Reinsjødansen er et spennende arrangement med en uvanlig miks av gammel tradisjon (kløvhester), kåseri og dans/musikk. Arrangøren skal ha honnør for å tørre å gjøre dette langt inne på fjellet, med side 9 av 19

10 alt hva det medfører av logistikk og usikre værforhold. Lokaliseringen gjør imidlertid at det blir en særdeles spektakulær ramme rundt danse-/musikkforestillingen. Søker baserer seg på at kommunalt tilskudd skal dekke mesteparten av utgiftene. Arbeidshestens venner bør også søke andre instanser (både offentlige og private) om tilskudd. Her kan administrasjonen være behjelpelig med veiledning. Dette nyskapende initiativet fortjener støtte fra kommunen og administrasjonen anbefaler at det gis tilskudd til Reinsjødansen OSK har pr. i dag kun en rest på kr på sitt budsjett til prosjekter av denne typen. Budsjettposten til prosjekter er på kr for Det er bevilget tilskudd til to prosjekter så langt og erfaringsmessig så kommer det søknader gjennom hele året. Derfor sendes saken til formannskapet for endelig behandling. Rådmannens innstilling: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget er positive til søknaden og anbefaler støtte, men utvalget disponerer ikke midler av en slik størrelsesorden som det søkes om her og sender saken derfor videre til formannskapet for behandling. side 10 av 19

11 8/17 Søknad om støtte til arrangering av NM-ritt i utfor Sykkelgruppa til Nesbyen IL Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Formannskapet SØKNAD OM STØTTE TIL NM-RITT I SYKLING Saken avgjøres av: Formannskapet. Vedlegg: Søknad fra sykkelgruppa i Nesbyen IL om støtte til NM i utfor. Dokument i saken: Søknad fra sykkelgruppa i Nesbyen IL om støtte til NM i utfor. Saksopplysninger: Sykkelgruppa i Nesbyen IL søker om støtte, primært kr (hovedsponsorplass), til NM i utforsykling. Arrangementet skal være juli Foreløpig budsjett er på kr Søker holder fortsatt på med innhenting av priser, så dette er et budsjett basert på erfaringstall. Søker nevner følgende viktige momenter ved arrangementet: Dere hjelper oss som arrangør med å vise hva vi kan få til. Vi demonstrerer for Norges sykkelforbund at vi er i stand til å nå World Cup-nivå. Skal Nesbyen bli en sykkeldestinasjon er det dit vi må sikte. I tillegg er dette en viktig ting for ungdommen i bygda. Vi vet at NM i år kommer til å ha rekordhøy deltagelse av unge nesninger. Dette har mye å si for motivasjonen til den yngre garde. Her har Nes kommune er mulighet til å spille en stor rolle i noe som er viktig for unge og gamle i Nes. Vurdering: Denne formen for sykkelsport (Downhill) er i rivende utvikling i Nes og det er flott å se at sykkelklubben har store ambisjoner. Sykling er et uttalt satsingsområde i Nes og nå har kommunen enda en mulighet til bidra til at denne sporten blir stor her i bygda. side 11 av 19

12 Sykkelgruppa i Nesbyen IL er forholdsvis nystartet og trenger all den økonomiske hjelp de kan få. At kommunen er bedt om å gå inn som sponsor, gir også kommunen en positiv mulighet til profilering. Administrasjonen kan i tillegg bidra med veiledning mht. bruk av Tilskuddsportalen dersom sykkelgruppa ønsker det. Administrasjonen anbefaler at det gis støtte til arrangementet. OSK har pr. i dag kun en rest på kr til disposisjon til prosjekter og kan ikke bidra med tilskudd i den størrelsesorden det her er snakk om. OSK sin budsjettpost til prosjekter er på totalt kr for 2017 og erfaringsmessig kommer det prosjektsøknader gjennom hele året. Derfor sendes saken til formannskapet for endelig behandling. Rådmannens innstilling: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget er positive til søknaden og anbefaler støtte, men utvalget disponere ikke midler av en slik størrelsesorden som det søkes om her og sender saken derfor videre til formannskapet for endelig behandling. side 12 av 19

13 9/17 Innføring av rammeplan for Nes og Flå kulturskole Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 INNFØRING AV RAMMEPLAN FOR NES OG FLÅ KULTURSKOLE Saken avgjøres av: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget Vedlegg: Dokument i saken: Saksopplysninger: I denne saken blir det orientert om det regionale arbeidet med rammeplan for kulturskolen. Saken er utarbeidet av avdelingsleder Arild Rønsen. Det blir også lagt fram forslag om å legge "Rammeplan for kulturskolen-mangfold og fordypning", vedtatt av Norsk kulturskoleråd på landsmøtet i oktober 2014, til grunn for drift og utvikling av Nes og Flå kulturskole. Bakgrunn: Norsk kulturskoleråd vedtok i oktober 2014 ny rammeplan for kulturskolene. Rammeplanen er en læreplan for kulturskoledrift, men er i utgangspunktet ikke bindende for den enkelte kommune på samme måte som f.eks. Kunnskapsløftet (L06) er for grunnskolen. Rammeplanen fra Norsk kulturskoleråd blir først gjeldende etter at det er fattet kommunalt vedtak om at den skal legges til grunn for kulturskolen i egen kommune. Rammeplanen fastslår kulturskolens samfunnsoppdrag med tilhørende mål, bringer inn en faglig struktur i form av programområder og fagområder inn i kulturskolen og introduserer behovet for et kvalitetssystem for skoleslaget. Rammeplanen ligger til grunn for utviklingsarbeidet som Nes kommune, sammen med alle de øvrige kommunene i Hallingdal, har inngått en avtale om å delta i: Norsk kulturskoleråds veilederprogram for perioden Fakta: Norsk kulturskoleråd er en interesse-, samarbeids- og utviklingsorganisasjon for kommuner som kulturskoleeiere. Nes kommune er medlem, sammen med mer enn 95% av norske kommuner. Kulturskolen er hjemlet i opplæringsloven 13-6: "Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med side 13 av 19

14 andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles." Forankringen i opplæringsloven knytter kulturskolens oppdrag sammen med grunnskolens målsetting: " målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking." Rammeplanen er et grunnlagsdokument for å utvikle nasjonale standarder og lokale læreplaner for kulturskolene. Planen inneholder fire kapitler: 1. Kulturskolens samfunnsoppdrag 2. Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet 3. Fagplanene 4. Mal for kvalitetssikringssystem Forhold til overordnet plan: Kommuneplan for Nes kommune , samfunnsdelen pkt : Alle som bor og vokser opp i Nes skal kunne identifisere seg med, og føle tilhørighet til kommunen sin gjennom varierte fritidstilbud. Alle barn og unge skal ha trygge og utviklingsfremmende oppvekstvilkår. Økonomiske konsekvenser: Rammeplanen gir føringer hvordan undervisningen skal organiseres og for kvalitetsstandarder i kulturskoledriften. Den sier ikke noe om omfanget for kulturskolens aktivitet eller hvilke fagområder det skal undervises i. Kulturskolens økonomi vil derfor også for fremtiden være en del av kommunens ordinære budsjettbehandling, uavhengig av et vedtak om å legge Rammeplan for kulturskolen til grunn for skolens drift. Kommunene i Hallingdal har etter søknad fått kr i utviklingsmidler fra Norsk kulturskoleråd, region BTV, til regionale nettverkssamlinger for lokalt læreplanarbeid for perioden Dette dekker lokale kostnader knyttet til deltakelse i veilederprogrammet. Kostnadene knyttet til veilederne blir dekket av Norsk kulturskoleråd. Vurdering: Rammeplanen vil være et viktig dokument for utviklingen av kulturskolen som skoleslag på nasjonalt nivå i årene fremover. Selv om den trolig ikke vil bli vedtatt som forskrift til opplæringsloven, vil mange kommuner velge å legge planen til grunn for utvikling av sin kulturskole. Nes kommune er allerede involvert i regionalt utviklingsarbeid som bygger på prinsippene i rammeplanen. Det er verdt å merke seg at kulturskolene i Hallingdal allerede har et utstrakt samarbeid om lærerkrefter, og at det vil være positivt at kommunene legger samme rammeplan til grunn for driften, selv om det fortsatt vil være lokal profil på tilbudet i den enkelte kommune. Den vil også være et viktig grunnlagsdokument ved prosjektsøknader o.l. Planen vil gi retning for utviklingen og gir et godt grunnlag for å drive lokalt læreplanarbeid. Særlig viktig er fokus på kulturskolen som lokalt ressurssenter, fokus på samarbeid med foresatte, lokalt kulturliv og grunnskolen, og fokus på lærerrollen og kvalitetskriterier. Det er ikke utarbeidet en egen plan for kulturskolen i Nes kommune og rammeplanen vil derfor være et godt grunnlagsdokument for videre utvikling av Nes og Flå kulturskole. Utvikling av lokale læreplaner vil være et viktig verktøy for å kvalitetssikre og videreutvikle tilbudet til barn og unge i Nes kommune. Rammeplanen gir ingen side 14 av 19

15 økonomiske føringer for driften av kulturskolen, men det vil være naturlig at Nes kommune legger planen til grunn for drift og faglig utvikling i årene fremover innenfor den til enhver tid vedtatte budsjettramme. Rådmannens innstilling: "Rammeplan for kulturskolen- Mangfold og fordypning" gjøres gjeldende som overordnet plan for Nes og Flå kulturskole og danner grunnlag for utvikling av lokale læreplaner i kulturskolen. side 15 av 19

16 10/17 Årsmelding Hallingdal barnevernteneste Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Kommunestyret ÅRSMELDING HALLINGDAL BARNEVERNTENESTE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding 2016 Hallingdal barnevernteneste Dokument i saken: Årsmelding 2016 Hallingdal barnevernteneste Saksopplysninger: I kommunestyremøtet 6. april 2017 ble det fremmet ønske om at årsmeldingen for 2016 fra Hallingdal barnevernteneste skulle behandles som politisk sak. Vanligvis legges årsmeldinger fra ulike interkommunale virksomheter fram som referatsak, da virksomhetene er underlagt egne styringsorganer. Ål kommune er vertskommune for Hallingdal barnevernteneste. Årsmeldingen blir for øvrig gjennomgått og drøftet i ulike administrative fora. Vurdering: Årsmeldingen belyser de ulike deler av virksomheten ved Hallingdal barnevernteneste i Rådmannens innstilling: Årsmelding for 2016 fra Hallingdal barnevernteneste tas til orientering. side 16 av 19

17 11/17 Årsrapport for Oppvekst og kultur 2016 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 ÅRSRAPPORT FOR OPPVEKST OG KULTUR 2016 Saken avgjøres av: Oppvekst-, skole- og kulturutvalget Vedlegg: Årsrapport for oppvekst og kultur 2016 Dokument i saken: Årsrapport for oppvekst og kultur 2016 Årsrapport for barnehagene Årsrapport for kultur Årsrapport for Nes barneskole og SFO Årsrapport for Nes ungdomsskole / Nes og Flå kulturskole Saksopplysninger: Det vises til «Rutiner for budsjettarbeid» hvor det framgår at «Årsrapport til hovedutvalgene utarbeides i enhetene». Årsrapporten er utarbeidet på bakgrunn av foreløpig regnskapsutskrift per Det gjøres oppmerksom på at årsmeldingen, som utarbeides av økonomisjefen, vil bygge på endelige regnskapstall. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel. Økonomiske konsekvenser: Drift for regnskapsåret 2016 viser et underskudd på kroner i forhold til vedtatt budsjett. Oppvekst og kultur har i mange år hatt et overskudd ved årsslutt, men i løpet av 2016 ble det klart at det kom til å bli krevende dette året. Dette ble bl.a. varslet i halvårsrapport 2016 og i budsjettkonferanse høsten Uventede endringer i løpet av året har vi delvis klart å dekke inn fra andre poster, med til sammen Overskridelse av ramma på grunn av uventede endringer skyldes bl.a.: merutgifter til barnevern kr , tap av statstilskudd (nedlegging av asylmottaket) kr , økte lønnskostnader vedr. barn med spes.behov barnehage kr , økte lønnskostnader vedr. utvidet barnegruppe (rett til plass) kr side 17 av 19

18 Vurdering: Det har vært et år med høy aktivitet på alle tjenesteområder. Kommunebarometeret (KS) og andre målinger viser at sektoren leverer gode tjenester og resultater, samtidig som det er nøktern drift. For øvrig vises det til årsrapportene. Rådmannens innstilling: Årsrapport for Oppvekst og kultur 2016 tas til orientering. side 18 av 19

19 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 10/17 17/ Økonomirapport for Oppvekst-, skole- og kultur mars 2017 side 19 av 19