Skrevet av Ronny Wollert Andreassen

Transkript

1 Skrevet av Ronny Wollert Andreassen Dette kursoppsettet brukes som et hjelpemiddel i trening av hund. Kompendiet inneholder også diverse andre emner som omhandler problemer med hund.

2 Treningstips...5 Forandringen...5 Lederskap...5 Ros/ris...5 Hunden gjør aldri feil...5 Forslag til innlæring av ulike øvelser:...6 Hva er læring?...6 Læring i etapper...6 Velg din instruktør med omhu!...6 Hva med gleden?...7 Er det bare farten som teller?...7 Bli en klikker!...7 Ros og ris...8 Hvorfor virker ikke godbiten?...8 Hvorfor kommer hunden tregt og motvillig på innkalling?...9 Her kommer noen forslag til treningsopplegg:...9 Hvorfor tygger hunden min på apporten?...10 Hvorfor liker ikke hunden min seg under konkurranser?...11 APPORTERING MED DIRIGERING...12 INNLÆRING Ut til ståmarkør Dirigering...13 APPORTERING...13 INNLÆRING APPORTERING AV METALL...14 INNLÆRING GENERELT...15 AVSTANDSDIRIGERING...15 INNLÆRING INNKALLING...16 INNLÆRING Medhjelper:...16 Som ånden i fillehaugen:...16 INNKALLING MED STÅ...17 Klasse INNKALLING MED STÅ OG DEKK...17 Klasse 3 og elite...17 NESEPRØVE...17 INNLÆRING GENERELT...18 Fremadsending Klasse III og Elite...19 INNLÆRING Belønning inne i ruten eller utenfor?...20 VEDLIKEHOLD...20 FORUTSETNING LINEFØRING - FRI VED FOTEN...21 INNLÆRING Raske sitter

3 Aktiv og passiv ros HOPP OVER HINDER...23 INNLÆRING Klasse I...23 Klasse II...23 FELLES DEKK MED SKJULT FØRER...24 INNLÆRING FELLES SITT...24 INNLÆRING STÅ SITT OG DEKK UNDER MARSJ...25 Stå Oppretthold...25 Sitt...25 Dekk...26 På plass!...26 Firkanten VEDLIKEHOLD...27 På plass og firkant...27 Generelle treningstips GYDA...27 Unngå seriesmell Unngå mas Aktiv og passiv ros DEILIG KOMMANDO...28 DEN LYTTENDE HUNDEN HVA ER DET VI ROSER?...29 Forsterke i øyeblikket System i rotet Gjør lufteturen matnyttig Ikke vær nervøs...30 OPPVARMING...30 Hva som bør være med i ei dagbok...31 Valp og unghund...32 Lære for livet Den første viktige tiden...32 De første dagene...33 Stueren valp?...33 Ikke ha travelt...33 Bruke nesen...33 Lek for læring...34 Generalisere...34 Dekk...35 Sitt opp...35 Opp og stå...35 Hunder som biter regler for å unngå hundebitt...36 Språkinnlæring...37 Møte med andre hunder Valpen og deg

4 SIGNALENE...38 Hvordan få hunden til å forstå...40 Her en liten oversikt over signaler ved berøring:...41 STRESS...42 Hva er stress?...42 Tilpasning av stress!...42 Hva utløser stress?...43 Redde og usikre hunder...44 Sosial usikkerhet...44 Sosial usikkerhet hos hund...46 Trygge hunder...46 Sosial usikkerhet hos hund...46 Valpen et formidabelt vidunder...46 Grunnlaget for løsninger...47 Beskrivelse...47 Opplæringen...47 Bruk av objekt...48 Positiv stimulering...48 Kommunikasjon...49 Videreutvikling...49 Alternative løsninger...49 Aggressivitet hos hund...50 Når hunder sloss...52 Årsaker til slike kamper...53 Når skal man gripe inn...54 Hvordan unngå kamp

5 Treningstips Lydighet appellerer til stadig flere hundeeiere, og med den høye standard som er på norske utøvere i dag, er det vanskelig å hevde seg uten en viss "spesialisering". Ikke for det, lydighet kan meget godt kombineres med f.eks. brukshund arbeide. For noen kan agility være en fin bi geskjeft. Ønsker man å hevde seg, bør hovedvekten altså legges på lydighet. Det er ikke så vanlig at ihuga agility eller brukshund folk hevder seg i lydighet. Jeg vil tro det motsatte er mer vanlig. Men for all del! det er unntak. På disse sidene finner du ulike forslag til innlæring av ulike øvelser, Alle metoder passer ikke for alle. For å lykkes, må man nemlig kombinere ulike metoder. Mange veier fører til Rom heter det. Før jeg begynner, føler jeg at det er på sin plass med litt bakgrunnstoff. Det er faktisk slik at visse forutsetninger må være tilstede om de forventede resultater skal komme. Forandringen Tidene har forandret seg og metodene med den. På begynnelsen av 80 tallet, skulle alle være sjefen og hunden fikk pent avfinne seg med å gjøre som vi ba om. "Ikknò knussel takk" På begynnelsen av 90 tallet var "pølsedressur" i skuddet. Man dyttet i dyret både pølse, kokt lever og jeg vet ikke hva, i håp om at utsikten til godsaker skulle gjøre hunden lydig. Etterdønningene var, i mange tilfeller, matleie, giddaløse hunder. I dag skal vi helst samarbeide med hunden og bruke litt av både det ene og det andre. (her også) Vår generelle oppfatning, i dag, er at en balansert kombinasjon er riktig. Den som lever får se hva fremtidige trenere finner på av metoder. Lederskap Uansett hvordan man snur og vender på det, en ting ligger fast. Nemlig lederskap. Hunden har en iboende egenskap; at den ikke tilegner seg lærdom av en den anser å være under seg i rang. Om den ikke selv finner det formålstjenlig da. Da hører den bare når den selv vil. Som hundeeier må du altså være "flokkleder" for at den skal lytte til hva du har å formidle uten en pølsebit i bakhånd. Lederskap går dermed på noe grunnleggende i oss. På hvordan vi oppfører oss ovenfor hunden i hverdagen mer en på hva vi gjør på treningsplassen. Moralen må bli at veien til lederskap går gjennom øyne og ører og ikke munnen. Ros/ris Vi har ofte hørt at vi må rose hunden med lys stemme og korrigere med mørk. Dette får å få en nyansert stemmebruk. Resultatet er at mange går rundt og "piper" til hunden sin, og hunden går der like apatisk. Slutt med å pip. Ikke tenk på stemmeleiet, men på hva du egentlig "mener" med å rose. Kommuniserer du med hunden din med ærlig engasjement vil stemmeleiet ditt gjenspeile humøret dit både i positiv og negativ retning. Skal vi komme noen vei, må altså hunden reagere på vår påvirkning, både i positiv og negativ retning. Hunden gjør aldri feil. Ja, dette er kanskje en tøff påstand. Hunder er enkle vesener, og har ikke mulighet til å vurdere en handling før den utføres. Om den, i våre øyne, gjør en gal ting, så gjør den det nettopp fordi det, i dens egne øyne, er tillatt. Enten er en handling tillatt, eller så er den forbudt. Så enkelt kan det sies, og omgås vi hunden med denne enkle leveregel, skulle det ikke være så vanskelig å lære hunden hva vi måtte ønske. 5

6 Forslag til innlæring av ulike øvelser: Hva er læring? Læring er et individs evne til å tilegne og tilpasse sin atferd ut fra tidligere minnebilder eller erfaringer. Både varighet og intensitet avhenger av individets personlige egenskaper og oppfattelse av hendelsen. Innlæringen deles i to faser. Korttidsminne og langtidsminne. En opplevelse vil for hundens vedkommende ta ca. 6 minutter før den befester seg i langtidsminne. Ønsker man at en opplevelse eller hendelse skal gå over fra kort til langtidsminne, lar man derfor hunden hvile minst 6 minutter før den gjentas. Kraftig påvirkning vil kunne befeste seg i langtidsminne tidligere. Sjokkopplevelser vil kunne øyeblikkelig befeste seg. Så tid og hendelse henger i sammen. Etter, for hunden, en negativ opplevelse er det viktig å avreagere innen hendelsen befester seg i langtidsminne slik at resultatet av avreagering er det som "setter" seg. Satt i system betyr det at ved fortløpende gjentagelser av like hendelser er det høyst uvisst hva som befester seg i hundens langtidsminne. Sannsynligvis vil hundens eget ønske om gjentagelse eller ikke, gå tapt. Læring i etapper. Under innlæring kommer man til et punkt hvor innlæringsintensiteten begynner å avta. Da er det viktig å ta en pause slik at lærdommen får befestet seg. På fagspråket heter det platåer. Hvor lange læringsøkter og pauser vil variere fra individ til individ. Ser man at hunden ikke lenger konsentrerer seg, så er sannsynligvis økten for lang. Neste gang man starter innlæring med samme moment, må pausen ha vært lang nok til å gi hunden det overskuddet som er nødvendig. I Amerika så man i skolen at mange av barna ikke klarte å konsentrere seg om innlæringen i mer en ti minutter om gangen. Årsaken var at de var flasket opp med tv, og der var det reklame hvert tiende minutt, så det er tydelig at miljøet spiller en vesentlig rolle. Velg din instruktør med omhu! Vær realist med valg av hvilken instruktør du velger. Mange er dyktige med egen hund, men er ikke særlig god til å formidle sine kunnskaper til andre. For en pågående elev, kan det allikevel være bryet verd å velge nettopp en slik instruktør. Siden instruktøren er dyktig med egen hund, så gjelder det å få tak i de praktiske knep og metoder som blir benyttet. Som underviser ovenfor en gruppe elever, er det i tillegg viktig med evnen til å formidle og kommunisere. Andre er dyktige på det teoretiske, men får ikke til noe særlig med egen hund. Hvordan kan du forvente at instruktøren skal lære deg å bli dyktig med hunden, når egne resultater er dårlige? Det sier seg selv at det ikke henger på greip! Ønsker du å lære hvordan man baker gode brød, så oppsøker du en baker som er kjent for sine gode brød og ikke en akademiker som kun er dyktig på det teoretiske. Hvorfor brødene blir gode finner du ut etterpå. Som jeg har nevnt tidligere så er det viktigste de evner og kvaliteter man selv er i besittelse av. Ønsker man å utvikle seg, så må dette være på grunn av egne ønsker og ikke etter påtrykk fra andre. Som elev må du ikke svelge rått alt en instruktør sier. Spør etter logikken og ikke gi deg før du har fått problemet satt i perspektiv i forhold til deg og din hund. Her vil ofte en instruktør uten praktisk erfaring falle igjennom. En av de viktigste oppgaver for en instruktør er å gripe fatt 6

7 i den enkelte elevs forutsetning og tilpasse metodene. Noen legger listen etter egne forutsetninger og det blir helt feil. Hva med gleden? Hva mener egentlig dommere når de sier de vil se at hunden viser glede i øvelsen? Hvordan skal en hund som sitter på "felles sitt" klare å vise glede? Gjør den det, blir det garantert trekk i poengsummen. Hvordan skal en hund oppføre seg under "fri ved fot". Alle gledesutbrudd jeg har sett i min tid som utøver har konsekvent gitt avdrag. Hva er definisjonen på å "vise glede"? Er det å stoppe fort? Eller er det å løpe som om en viss person er i hasene? Kanskje det er å lynraskt klappe ned i dekk på kommando. Nei, selvfølgelig er det ikke det. Alle som har vært rundt hunder en tid er ikke i tvil når en gledessene utspiller seg. Jeg mener at begreper som; iver, entusiasme, arbeidsvillighet, motivert for oppgaven, og ikke minst presisjon, er mer dekkende. Selvfølgelig liker alle å se en glad hund i ringen. Ingenting er vel flottere en det. Bare så synd at de som gir for mye uttrykk for det får trekk. Er det bare farten som teller? Det er dessverre noen dommere som er veldig fokusert på hurtighet. Det virker som om de setter likhetstegn mellom arbeidsglede og stor fart. Kanskje det hadde vært lurt å sette poeng etter stoppeklokken? Utvokste hunder er rasjonelle av natur, og de løper ikke fort uten grunn. Det er i hovedsak 2 grunner. Den ene er jakt betinget, og den andre er frykt. Hunder har altså helt andre måter å vise arbeidsglede på en å løpe fort inne i lp ringen. Det er forholdsvis lett å få stort tempo, bare kravet om det er sterkt nok. Motivasjonen er basert på at straff skal unngåes. Vi ser i dag Lp hunder med ekstremt tempo under utførelse av øvelser. En hund som viser reell arbeidsglede har friere bevegelser fremfor stor fart. Dens motivasjon er basert på eget ønske om gjentagelse av en positiv erfaring. Motivasjon er et nøytralt ord som kan være både negativt og positivt betinget. Ikke vær så fokusert på fart, men på høy moral, presisjon og reell arbeidsglede. Bli en klikker! Å klikke er en ny variant av aktiv betinging. Klikket i seg selv er ikke vesentlig, men heller signalet som sådan. Poenget er å klikke nøyaktig i det øyeblikket hunden utfører ønsket atferd, for så å forsterke med godbit eller annen formålstjenlig forsterker. Før man klikker i treningsøyemed, må det befestes. Pass på når hunden er oppmerksom og klikk en gang. Gi øyeblikket etter en god bit/forsterker som hunden er tent på. Ikke gjenta det flere ganger på rad, kun én gang. Vent til seansen har befestet seg i hundens langtidsminne,(ca minutter) og gjenta. Når hunden gir deg forventningsfull oppmerksomhet når den hører klikket, er det befestet og klart for bruk til innlæring av ønsket atferd. Finn metoden som raskt får hunden til å sette seg. Klikk i samme øyeblikk ned sittet er fullstendig og forsterke, til å begynne med, med godbit. Når hunden har gjort dette noen ganger, er det på tide å sette på kommando, f.eks. "sitt" Man kan si at klikket her erstatter verbal ros fra eier, noe som kan være en fordel for mange da ros i seg selv har null effekt hos svært mange hunder. 7

8 Ros og ris Husk at hunden alltid skal ha belønning etter hvert moment i innlæringsfasen. Når den mestrer det, og du skal sette sammen flere momenter i rad, så skal belønningen komme til slutt. Altså; la hunden få arbeide uforstyrret så lenge den ikke er ferdig med siste moment. Ikke nøle med å gå tilbake til momentene igjen om ikke øvelsen fungerer slik du ønsker. Vi hører ofte at vi må rose hunden med lys stemme og korrigere med mørk. Dette får å få en nyansert stemmebruk. Resultatet er at mange går rundt og "piper", og hunden går der like apatisk. Slutt med å pip. Ikke tenk på stemmeleiet, men på hva du "egentlig" mener. Kommuniserer du med hunden din med ærlig engasjement vil stemmeleiet ditt gjenspeile humøret dit både i positiv og negativ retning. Dette er viktige signaler for hunden som den raskt lærer å rette seg etter, fordi det er handlingen forbundet med stemmeleiet som gir innlæring. Hunden vet altså ikke at det er positivt å bli tilsnakket i et vennlig toneleie før den etterfølgende handling forteller den det. Godbit, lek, klapp osv. I den andre enden er det likedan. Et "NEI", betyr ingenting om ikke hundens erfaring med ordet, tilsier noe annet. Når vi sier at det er viktig å rose hunden og å være ærlig, så er det like viktig å være ærlig andre veien. Alle snakker om ros og positiv innlæring, også jeg for all del!, men vi må også korrigere hunden når den er ulydig. Det blir ubalanse i regnskapet om ikke hunden også erfarer at det slett ikke lønner seg i å være ulydig. Det viktige er at du må vite når hunden er ulydig og når den ikke kan! Hvorfor virker ikke godbiten? Et av de mest vanligste spørsmålene og hvorfor: Jeg har lært at man skal bruke godbit i treningen, men nå vil ikke hunden min gjøre noen ting hvis ikke den ser godbiten. Hva har jeg gjort galt? Spørsmålet er berettiget og mange opplever nettopp dette. Årsaken ligger i gal bruk av godbit. De som gir råd om å bruke godbit i treningen, burde også gi en veiledning i hvordan og hvorfor. Som jeg har gjentatt ofte, så må eventuelle lederskaps- problemer være avklart før innlæring skjer. Om ikke hunden har akseptert og innordnet seg dine lover og regler, vil du kunne oppleve at godbiten alene er det som hunden reagerer på og forholder seg til. Dine kommandoer og påvirkninger ellers, vil ikke ha betydning fordi du er ikke sjefen. Du må også være klar over at bruk av godbiter har to hensikter. Den skal forsterke ønsket handling og betinge din måte å rose hunden på. Det betyr at du alltid må rose hunden i forkant av godbiten. Etter hvert som godbiten trappes ned vil din ros og anerkjennelse bli det som hunden forholder seg til. Altså; om lederskaps- forholdet fungerer, bruker jeg her øvelsen "sitt" som eksempel på riktig bruk av godbit. Punkt 1. Før hånden med en synlig godbit opp og bakover foran stående hund. Setter den seg, har du funnet metoden for å få hunden til å sette seg. Etter noen få ganger, kan du sette på kommando. F.eks. "Sitt" Kommandosordet sies da i forkant av håndbevegelsen. Godbiten gis i det samme hunden har inntatt sittende stilling. Husk å rose i forkant av godbiten. Denne sekvensen må befestes før du går til neste. Punkt 2. Gi kommando for "sitt" og før hånden med usynlig godbit (godbiten skjules inne i hånden) opp og bakover foran stående hund. Nøler hunden med å sette seg uten synlig godbit, er et liten markering i krysset ofte nok til å få utført handlingen. Så lenge du må markere, gis godbiten hver 8

9 gang i det samme hunden er i sitt. Setter hunden seg raskt uten markering, kuttes godbiten gradvis ut. Den gis hver tredje gang i en overgangsfase. Husk at godbiten fra nå av alltid skal være usynlig for hunden før den gis. Punkt 3. Behold kommandosordet uendret, men trapp gradvis ned på armbevegelsen og på frekvensen på godbiten. Begynn å still krav til hundens arbeidsvillighet og ikke vær redd for å ta i hunden. Punkt 4. Når hunden har innarbeidet motor for arbeidsvillighet, gis godbiten bare en eller annen gang i løpet av treningsøktene. Hunden skal aldri vite når. Noen påstår at godbit hver syvende gang er med på å holde intensiteten oppe. Det er mulig at det stemmer. Selv pleier jeg ikke å telle dette så nøye. Armbevegelsen skal også trappes helt ned, og du skal stå igjen med kommandosordet som den utløsende faktor. Dette er grunnmalen i all innlæring basert på bruk av godbit. Hunder er forskjellige og godbit kan, for noen, ikke fungere. En ball, pinne eller annen forsterkning kan da gjøre samme nytten. Så bytt gjerne ut ordet godbit med "forsterkning". Du er i alle tilfeller helt nødt til å finne noe som hunden din reagerer med glede på, nettopp for å klare å forsterke ønsket handling. Om du i det daglige strør om deg med godbiter og annet snacks uten mål og mening, vil effekten av godbit i innlæringen avta og mulig bli helt borte. Hvorfor kommer hunden tregt og motvillig på innkalling? Hunden min kommer i gangfart og knapt nok det. Ofte må jeg rope på den flere ganger før den reagerer. Hva har jeg gjort galt? Hunder får lett minnebilder på tidligere erfaringer med de kommandoer vi gir. Hvis hundens erfaring med kommandoen for innkalling er negativ, vil ulysten vises tydelig ved at tempoet er labert. Vi kommer også her tilbake til grunnmalen som sier at vi må finne en metode som får hunden til å utføre øvelsen slik vi ønsker at den skal være. Det første du må gjøre er å kartlegge de kommandoer og andre forhold som er innblandet i den negative innkallings situasjonen. Når det er gjort, legger du alt som ikke fungerer i glemmeskuffen og starter med nytt. Nye forhold, nye kommandoer og framfor alt; ny holdning fra deg. Hvis tempoet er labert kun i en konkurranse situasjon og ikke under trening, er det også din holdning som gjør utslaget. Det er ikke lett å gjøre noe med nervøsitet, men vi skylder oss selv og hunden såpass at i et treningsopplegg, så må også dette med å holde konkurransenerver under kontroll inngå. Husk at for hunden er det et klart faresignal om eieren er nervøs. Ikke rart at den beveger seg sakte da. Det er den programmert fra naturens side til å gjøre. Her kommer noen forslag til treningsopplegg: Ikke tren fordi du føler at du må. Vent til du merker at hunder er motivert og på hugget som det heter. Få noen til å holde hunden, og gå bort og still deg opp i front. Kall inn (husk ny kommando)og snu deg å løp andre bort fra hunden. Løp helt til den henter deg igjen. Personen som holder må selvfølgelig slippe når du kaller inn. Bruk forsterkning ved innkomst og ikke ta den under kommando. Ikke gjør dette flere ganger på rad. En er nok. Du kan gjenta øvelsen så ofte du føler for, men alltid med pause i mellom. 9

10 Eller: Still opp i front mot hunden på normal avstand og ikke kall inn den inn. Prat med deg selv og lat som du har en ball el. lign. skjult i hånden. Bøy deg ned og koseprat med deg selv. Ha hunden i øyekroken. Når du ser at den ikke klarer å sitte rolig lenger og skal til å komme, så må du være litt i forkant med å kalle den inn. Hensikten med dette er å gi hunden nye assosiasjoner til det å komme når du kaller på den. Selv om hunden satt på kommando og egentlig startet mot deg uten lov, er det viktigere å øke lysten til å komme. Å få hunden til å sitte senere, er enklere. Man kan si at i dette tilfelle er det er lov å være ulydig. Eller: Kall inn hunden ikke bare med tanke på Lp varianten, men også av frittløpende hund. Nøler den med å komme, er langline påkrevd. Kall aldri inn hunden om du ikke er hundre prosent sikker på at den kommer til deg slik du ønsker den skal. Om du en eneste gang opplever tilbakefall til gamle synder, vil det du har oppnådd av forbedringer bli redusert. Eller: Still opp i front mot hunden og inntil et hushjørne. Kall inn og hopp en meter til siden.(bak hushjørnet) Løp til hunden henter deg igjen. Du kan også kaste deg ned på bakken med ansiktet ned i stedet for å bruke hushjørnet. Vitsen er at du bruker fantasien din og finner på varianter du og hunden trives med. En vanlig feil mange gjør er å lokke på hunden mens den kommer. Hensikten er å få opp tempoet. Ikke gjør det! Hunden opplever å bli lokket på med det samme som å bli roset. Altså får den ros for å komme sakte. I en slik situasjon har du to muligheter. 1. Å si et skarpt "NEI" og løpe mot hunden å fortelle at dette finner du deg ikke i. 2. Avbryte hele greia og prøve senere når ting ligger bedre til rette. Velger du variant 1, vil du kunne oppleve at hunden neste gang ikke kommer i det hele tatt. Dette er en fase du i så fall må igjennom, men den vil gå over. Det viktige er å ha alternativet klart. Nemlig ros for å komme raskt. Hunden skal altså ikke komme raskt fordi den får ros, men den skal ha ros fordi den kommer raskt. Skjønner du forskjellen? Hvorfor tygger hunden min på apporten? Jeg har et stort problem med at hunden min tygger på apportbukken. Hvorfor gjør den det, og hvordan skal jeg få det bort? Det kommer litt an på hvordan øvelsen er lært inn. Når hunden tygger på apportbukken eller neseprøven, så kan du også legge merke til at tempoet hjem heller ikke så veldig målbevisst. Du skal huske at for hunden vil det mest naturlige belønning er å få beholde "byttet". Selv om du belønner hunden etter avlevering, så vil det ofte ikke oppveie nok. Lær hunden å sitte med apporten i munnen, og legg på kommando for "hold fast" ved den minste antydning til tygging. La hunden gå fri ved fot med apporten i munnen, eller la den ha den i munnen under innkalling. En hund som vanligvis kommer i hundre på innkalling, vil ikke ha tid til å tygge på apporten. I det samme hunden er i ferd med å ta opp apporten/neseprøven, så kall den inn med vanlig innkallingskommando. F. eks. "På plass". Etter at hunden har kommet inn med apporten, så kan du i starten sløyfe innsitt og avlevering, men ha en tilsvarende gjenstand som du kaster. Ikke bry deg med den hunden har i munnen. For noen fungerer det kanskje bedre å ta ifra hunden apporten og kaste den umiddelbart. Hva hunden gjør med den da, er opp til den 10

11 selv. La den gjerne tygge den i filler. Obs! Ikke kjøp apportbukker i dyrebutikk. De er for dyre. Jeg pleier å lage selv av materialer kjøpt hos trelasthandler. Hver apportbukk koster ca. 5-6 kroner. Man kan si at graden av tygging gjenspeiler hundens forståelse av fullført oppgave. Tygging før hjemkomst er ikke tillatt, tygging etter hjemkomst er anbefalt! Forvirret? Ikke hvis du leser videre! Husk at for hunden er den beste belønning å få beholde byttet. Så la den få lov til det da, men ikke før avlevering/hjemkomst. Etterpå er det lov. Resultatet blir at ut og inn blir en ren transportetappe mot hovedbelønning etter avlevering/hjemkomst. Tenk deg selv! Sier jeg til deg at; "Om du henter den hundrelappen der borte til meg, så skal du få de to hundre kronene jeg har her"! Selvfølgelig er du lynrask ut og inn, og finner slett ikke tid til å leke(les tygge) på hundrelappen du bringer meg. De to hundrelappene du får som belønning av meg, kan du selvfølgelig gjøre hva du vil med. Stadig forvirret? Hvorfor liker ikke hunden min seg under konkurranser? Når vi trener er det fart og presisjon på hunden min, men under konkurranser blir den daff og umotivert. Hva kommer dette av? Dette er et helt vanlig problem som mange utøvere sliter med. Det kalles "Lp syndromet". Mange trener kun hunden og glemmer seg selv i treningsopplegget. Skurken i spillet er adrenalin. Hundens vegring i en konkurransesituasjon vil ofte gjenspeile førerens nervøsitet og utskillelse av adrenalin. For hunden er dette et direkte faresignal og om "lederen" utskiller adrenalin, ja da er det all grunn for hunden til å føle situasjonen usikker. Jeg har selv opplevd å være så nervøs at hunden min gikk til dommeren og avleverte apporten. Der fant den litt trygghet. Jeg klandret den ikke! Hunder vil lett ta i bruk minnebilder fra valpetiden for å dempe hva den oppfatter som aggressiv atferd. Du har kanskje oppdaget at hunden blir veldig leken og ivrig etter at du har vært sint på den? Det skyldes den erfaring den har fra valpetiden at lek var fullstendig fri for aggressivitet. Noen hunden kan også vise større iver om føreren er nervøs. De klarer ikke helt å skille nervøsitet og sinne hos sin fører. Når en slik hund er i aksjon i ringen med en nervøs fører kan poengene bli høye. Et paradoks egentlig når vi vet at iveren er aggresjons dempende signaler. Du må altså lage et treningsopplegg som inkluderer både hund og eier. Fortell deg seg selv om og om igjen at det er ingen grunn til å være nervøs. Prøv å se det fra den lyse siden og ha det gøy inne i ringen. Om du trives i ringen og kanskje går med en forventning, så er det mulig å snu nervøsiteten til en positiv forventning. Ved positive forventninger utskiller vi "endorfiner", som virker motsatt av adrenalin. Vi blir glade og tilfredse, noe som igjen smitter over på hunden. Vi får fart og arbeidsglede. Endorfiner er narkotisk stoff i familie med LSD. I store doser får man hallusinasjoner og ser tunneler med lys i enden osv. Stoffet er vanedannende, noe man ofte ser hos folk som trener og jogger mye. De får abstinens om de ikke får den daglige joggeturen sin. Husk også at hunden må føle kravet om presisjon selv om den er inne i ringen. Er hunden "slurvete", er det lurt og ikke la det gå upåaktet hen. Det kan lønne seg på litt sikt å ta den belastningen det er å korrigere hunden. Er øvelsen allikevel "ødelagt", så ta det som trening. Er det forresten noen grunn for å redde en dårlig øvelse? Vil ikke det føre til avlæring? Jeg ser da 11

12 bort fra ev. lag eller annen viktig begivenhet hvor nettopp å redde øvelsen betyr mye. Men dette bør være unntak. Det er viktig å ikke ha overdreven respekt for dommeren. Husk at de fleste av dem ikke har fått til noe særlig selv med egen hund. Det er kanskje derfor de har blitt dommere? Se på deg selv som ringens hovedperson og at dommeren er din ydmyke tjener som skal gi deg honnør for din innsats. Så fra nå av kjære venn, gå inn i ringen og ha det gøy. Still de samme krav som på trening, så skal du få se. Ev. poeng får du se på som bonus! APPORTERING MED DIRIGERING INNLÆRING. Øvelsen består av 2 deler, og de trenes på separat. De må være befestet, hver for seg, før de settes sammen til en helhet. Del 1. Hund og fører leker sammen med en fille, ball, eller annen forsterkning som deretter settes opp synlig ca. 25 m. borte. Bruk en forhøyning og legg gjenstanden på. Dette skal hunden se blir gjort. Ta med hunden, i line, og marker mot den synlige gjenstanden. Når hunden blir oppmerksom på den, slippes den løs uten kommando. Fører løper etter når hunden er framme og roser. Hund og fører fortsetter med å leke med gjenstanden(fille e.l.) Etter noen gangers repetisjon, setter fører på en kommando for "gå ut" før hunden løper mot gjenstanden. Denne "leken" gjentas over tid og i forskjellige retninger. Når dette er befestet, byttes synlig påvirkning med en skjult. f. eks. godbit, ball el. Neste steg er å sette en markør foran påvirkning. Etter hvert er ståmarkøren alltid på linje mellom hund og påvirkning. Påvirkningen bak markøren tas bort og skal bare ligge der tilfeldig. Vitsen er at hunden skal tro at det kan ligge noe der, men skal aldri vite når. Fører skal i starten alltid være sammen med hunden ved markøren for å forsterke sin ros. Nå er tiden kommet til å kommanderes hunden i "stå" ved markøren og fører fjerner seg rolig bakover og bort fra hunden. Så gjentas kommando for "gå ut" samtidig som fører viser retningen mot en ny opphengte gjenstand. Fører må forflytte seg ut fra hunden i ulike retninger slik at retningen blir variert, fortrinnsvis høyre eller venstre. Gå videre først når denne fasen er blitt befestet. Del 2. Dirigering. La hunden "stå" igjen ved markør, og fører går rolig ut og legger apporten til f.eks. Venstre. Gå rolig nærmere hunden og stå 2-3 meter framfor. Gi tegn og kommando "venstre apport" Gi belønning, ros og fri ut hunden. Tren inn en retning om gangen og gå videre til motsatt når venstre er blitt befestet, eller begynner å bli det. Øk gradvis avstanden opp til meter mellom fører og hund når dirigeringen skal foretas. Når høyre/venstre er befestet, begynn å legg ut begge apportgjenstandene. Blir hunden usikker, så gå tilbake til høyre eller venstre igjen og tren videre før to igjen blir lagt ut. Når hunden er sikker ved samtidig utlegg, kan fase 1. og fase 2. settes sammen til en helhet. Etter hunden har fått sin gjemte belønning ved ståmarkøren, gå alltid etter og ros. Gå tilbake til utgangspunktet og dirigere hunden videre. Begynn nå med en medhjelper til å legge ut apportgjenstandene slik at hunden ser utlegget. 12

13 Om hunden feiler på et moment, gå heller tilbake i treningen en å korrigere et moment som ikke er befestet. For å generalisere må man bytte treningsplass og miljøer fra tid til annen. Ut til ståmarkør. Sett ut en ståmarkør i korrekt avstand fra hunden ca. 10 meter, og la hunden sitte igjen mens fører viser hunden en godbit ball, el. Gå raskt ut og legg forsterkningen bak markøren slik at den blir usynlig. Klapp samtidig kraftig i bakken bak markøren for å markere plassen. Dette for å forebygge at hunden går over i søk. Gå så tilbake til hunden og vis retningen og send ut hunden mot markøren. Løp etter og forsterke rosen. Dette pleier å være en grei og enkel måte å lære hunden å gå ut til markør. Etter gjentatte ganger pleier hunden greit å mestre dette momentet. Forsterkeren bak markøren skal etter hvert bare være der en gang i mellom, men hunden skal aldri vite når. Begynn å kommandere hunden i "stå" og "bli" ved markøren før den får ev. godbit. Dirigering. Sett ut på forhånd en større markør i den retning fra ståmarkør man ønsker å trene på. F.eks. venstre. Bak denne legges apportgjenstanden skjult. Kommander hunden "venstre apport" og vis retning mot den litt større markøren. Når hunden framme og finner apportgjenstanden, går man over til vanlig apportering med avlevering og det hele. Når venstre er befestet, går man over til høyre og befester denne siden også. Etter hvert legger man apportgjenstanden synlig foran markøren. Under innlæring lar man ev. tvil om retning bli hundens oppgave. Den har ingen annen mulighet for å finne apportgjenstanden en i anvist retning. De oppgaver som hunden selv løser etter egne anstrengelser vil befeste seg på en positiv måte. Så må man kombinere høyre/venstre og la hunden bli sikker i valget før man setter ut en tredje markør i midten med en apportgjenstand foran. Har man nå drillet skikkelig i høyre/venstre, er det stor sannsynlighet for at hunden overser den i midten. Etter hvert gjør man markørene mindre og mindre, for så å bli helt borte. APPORTERING INNLÆRING. Lær hunden å holde fast apportgjenstanden i 1-3 sekunder. Hunden skal sitte. Når fører putter apporten inn i munnen så gjøres dette fra siden av munnen. Husk å gjenta kommando for "apport" og for "slipp", når apporten føres inn og tas ut. Vær konsekvent med at hunden skal holde fast uten å tygge helt fra starten. Opptre rolig og med stor sinnsro for å gjøre hunden trygg i startfasen. Bruk godbit og husk å rose. Begynn å gå bort fra hunden og øk gradvis tiden og lengden. Husk å gjenta kommando "apport". Har man en hund som er helt propell og konsekvent nekter å få apporten lagt i munnen, så vurdere andre metoder. Det er i alle fall viktig å følge opp og gjennomføre den metoden man velger. Hunden skal stå og apportgjenstanden føres inn i munnen. Det forutsetter nå at hunden kan holde den fast. Kommander hunden i "sitt". Pass på at apporten stadig holdes fast uten tygging. Forsett med godbit og ros. 13

14 Start forsiktig å gå enten fra holdt eller fra stå. Gå bare 1-2 meter og bruk line. Ikke bruk "på plass" kommando, men gjenta kommando for apport. I den grad det er nødvendig- forsett med godbit og ros. Begynn å varier mellom korte og lengre strekninger. Veksle mellom vanlig marsj og løp, og legg inn sitt, fortrinnsvis under marsj. Gjenta kommando for apport om nødvendig. Tren innkalling mens hunden holder apporten i munnen. Begynn med kort avstand og øk lengden gradvis. På dette nivået er det nødvendig at hunden holder apporten uten å tygge og at fører føler seg trygg på at den ikke blir spyttet ut. I den grad det er nødvendig: gi godbit og ros. Hunden oppfordres til selv å åpne munnen og strekke seg etter apporten. Gradvis økes avstanden hunden må strekke seg, for så å legge den på bakken. For hver gang hunden har grepet apporten, skal den tilbake på plass. Gradvis økes avstanden inntil normal avstand m. er innlært. Eller. Start med å oppfordre hunden til en drakamp om apporten. La hunden "vinne" i begynnelsen, men ikke la den få anledning til å stikke av med den. Ta tilbake apporten og fortsett drakampen. Etter noen ganger "vinner" føreren byttet hver gang og ev. bytter med en ball el. som hunden får beholde. Parallelt trener man på opptak av apportbukk ved at man legger den på gulvet eller bakken og oppfordrer hunden til å ta opp og legge den i eiers hånd. Her hjelper vi til så apporten havner i hånden og ikke faller ned på bakken. Samtidig med dette gir vi hunden ballen i bytte. Etter hvert som hunden blir sikker i opptaket, varierer man avstanden man kaster ut apporten. Så går man over til å forlange innsitt og avlevering før et ev. bytte. Hunder tenner som regel lett på denne leken og metoden er etter manges mening en lettere måte trene inn øvelsen på. Eller. Ha apportbukken skjult under jakken og gjør hunden oppmerksom på den. Vær ivrig slik at hunden blir nysgjerrig. Ta apporten bort og forsett med noe annet. Gjenta dette noen ganger. La hunden få lukte på apporten og ta den bort igjen. Etter hvert har dere en drakamp om "byttet". Si "takk" og ta den bort igjen. Denne leken må befestes før videre avansement. Kast apportbukken og la hunden løpe etter den. Bare kort og ha den i bånd. Det skulle ikke forundre meg om hunden tar opp apporten og kommer bort til deg for å ha drakamp. Gjør den det ikke, så fortsett med de foregående momentene en stund til. APPORTERING AV METALL. INNLÆRING. Om hunden vegrer på metall, går man tilbake og begynner med samme fremgangsmåte som ved apportering. En annen fremgangsmåte er å bruke en metallapport med påfestet gripealternativ, f.eks. lær e.l. Annenhver gang man trener, klipper man bort litt av læret. Man får på denne måten en gradvis tilvenning til metallet. Ved kulde må metallet varmes i hånden før avkast. Vær ekstra forsiktig under innlæring og avlevering for å unngå vegring og ev. skade. 14

15 GENERELT. Fører må forvisse seg om at hunden har forstått hva det er vi ønsker. Det er viktig å føle at momentet vi øver inn er befestet før vi avanserer til neste. Å gå tilbake å begynne på nytt kan ofte være nødvendig. Selv elemtære momenter kan gå i glemmeboken og trenger å friskes opp. Treningen skal være morsom og givende så vel for hund som for fører. AVSTANDSDIRIGERING INNLÆRING. Man må ta hensyn til hundens naturlige bevegelsesmønster når man starter innlæringen. Bruk mykt underlag, f.eks. gress el. Start med hunden i utgangsstilling og be den å ligge. Gå ut i front bare rett foran hunden. Vis den en godbit/forsterkning og påvirke hunden til å sitte opp. Det kan hjelpe å føre godbiten fram og over hodet på hunden. Den vil følge etter og sette seg opp. Sett så på en kommando fra nå av og gi godbit/forsterkning ved ønsket adferd. Husk i fortsettingen å gi kommando ros og forsterkning i nevnte rekkefølge. I begynnelsen er det godbiten(forsterker) som er utløseren og kommando/ros som er forsterkeren. Når ønsket adferd begynner å befeste seg, minskes frekvensen av godbit, og kommandoen blir utløseren. og godbit en mulig forsterker. Samme prinsipp gjelder i all betinget innlæring. Pass på at hunden ikke får avdrift. Det er lettest å lære den å sette seg opp ved å trekke forbena bakover inntil bakbena. Det gjør den naturlig ved denne metoden. Bruker vi godbiten i motsatt rekkefølge ved ned dekket fra sitt, (godbiten foran hodet og ned til bakken)vil hunden legge seg men forbena forover og hunden havner på nøyaktig samme plass. Øk gradvis avstanden og varier med befestede avstander. (Klasse II -5 meter.) Ikke tren serier. Er 2 de sittmomentet ikke like bra som den første, har man gjort det en gang for mye. Når hunden mestrer disse to variantene med fører i front, og momentene er befestet, kan vi trene inn stå momentet. Det lønner seg å begynne med hunden i sitt. Vis hunden igjen godbiten/forsterkeren og forsiktig påvirke hundens bakpart opp i stå. Forbena skal stå i ro. Med påvirkning menes at man forsiktig fører en hånd inn under hunden lår og lett dytter oppover. Ikke bruk makt, men vær tålmodig og bruk tiden. Legg merke til hundens egen motor og ros riktig bevegelse. Pass på å gi godbit/forsterker ved fullstendig bevegelse. Når ståmomenter fra sitt er befestet, bruker man samme fremgangsmåte i stå fra dekk. Så på kne i front og påvirke hunden forsiktig, under låret/magen, til å reise seg rett opp. Er ståmomentet befestet fra sitt, pleier det å gå greit også med denne varianten. Sitt fra stå gjøres likedan, men vær obs. på hvordan hunden setter seg. Fører vi godbiten igjen oppover foran hodet vil den sette seg med bakkroppen i ro og vi får ingen avdrift. Eller. Ikke ha hunden under kommando, men ha den gående rundt deg. Vis den godbiten/forsterker og vil hunden ha den må den selv finne ut hva den må gjøre.(skinnerboksen). Er det "sitt" vi skal lære den, kommer belønningen i det samme den setter seg. Etter hvert blir godbiten utløseren til sitt momentet. Så setter vi på en kommando og gradvis minsker frekvensen av godbit. Kommando blir igjen utløser og godbit en mulig forsterker. Samme prosedyre med ståmoment, men da må selvfølgelig utgangspunktet være i fra sitt eller fra liggende. Det er ikke like enkelt å kontrollere avdrift med denne metoden. Kombinert med fysiske sperrer kan det bli lettere for hunden å unngå avdrift. Trappeavsats, bord, o.l. 15

16 Eller. Metoden bygger på at hunden kan sitte på plass og dekke sitte opp på kommando. Fører må her lære hunden opp å stå fra utgangsstilling og fra dekk. De andre variantene kan den fra før. Fører bøyer seg i knærne og fører venstre hånd på utsiden og under buken på hunden. Kommander "stå" og reiser seg opp og leder hunden med seg opp i stå. Fri nå ut og avreagere. Bruk samme fremgangsmåte ved stå fra dekk. Disse momentene må være befestet fra plassposisjonen før fører veldig gradvis beveger seg ut i front. Ta bare ganske små, for hunden, umerkelige steg og varier med de som er befestet. Når hundens bevegelser er befestet med fører i front, kan man kombinere med tidligere metoder. Generalisering: Varier alltid kombinasjoner i alle befestede avstander og i ulike miljøer. Bruk godbit bare en gang i mellom men ikke etter noe mønster. INNKALLING INNLÆRING. Innkalling er en øvelse som i hovedsak bygger på hundens valpe og unghundtrening på nettopp innkalling. Med dette som utgangspunkt, settes hunden igjen på kommando. Vis hunden en leke(pipedyr) godbit el. lignende. Kall inn hunden og fører bøyer seg ned og mottar hunden i front og frir ut med belønningen. Medhjelper: Viser hunden treghet i innkallingen, benyttes en medhjelper til å sitte bak hunden og holder igjen. Fører står på avstand og lokker inn hunden, men medhjelper holder igjen slik at hundens motor øker turtallet mot fører. Mens turtallet er på topp kaller fører inn og medhjelper hører dette og slipper. Hunden lykkes i å fare mot fører som en rakett. Om man ønsker å befeste et godt tempo, så roser man mens tempoet er tilfredsstillende. Når hunden beholder lik fart helt inn til fører kan man begynne på innsitt. Fører bøyer seg ned og mottar hunden og lokker den til å innta utgangsstilling. La hunden sitte rolig noen sekunder før man frir ut. Avstanden man kaller inn på, må varieres fra kort til langt hold. Som ånden i fillehaugen: Sett hunden igjen på sitt og gå ut til et f.eks., hushjørne el. Kall inn hunden og hopp til siden. Du blir plutselig borte.ikke vent å se om hunden kommer. Fortsett og løp og lokk hunden etter. Man må løpe helt til hunden henter en igjen. Fri så ut og lek. Bruker man denne metoden for å befeste tempo, må man løpe etter innkalling. Hvis man står rett bak hjørnet, vil hunden etter hvert skjønne det og sette ned tempoet før den når hushjørnet. Det kan også i denne varianten brukes en medhjelper som holder hunden. Eller. Hunden sitter igjen på "sitt" og fører kaller in hunden og snur seg og løper bort. Også her må man løpe til hunden henter igjen fører. Fører kan også etter innkalling kaste seg ned forover og gjemme ansiktet i gresset. Ha en godbit i hånden som hunden får søke opp etter innkomst. Etter hvert trenes innsitt. Det er greit og kombinere alle varianter, men fører må velge den metode som passer nettopp til "sin "hund. 16

17 INNKALLING MED STÅ Klasse 2. Hunden MÅ ha et grunnfestet godt tempo, før man kombinerer den med "stå". Stå-momemtet må også være grunnfestet og spontant. Når man ønsker å kombinere innkalling med stå, så gjøres dette i hovedsak rett før fører og man frir ut med ball, fille, godbit e.l. umiddelbart etter at hunden har stoppet. Innkalling etter ståmoment gjøres vanligvis på stevner, men det må testes også på trening. INNKALLING MED STÅ OG DEKK Klasse 3 og elite. Det samme gjelder også for denne varianten. Både "innkalling" og "stå" og "dekk", må være grunnfestet hver for seg før de kombineres med innkalling. Når man kombinerer, må man igjen fri ut etter momentet med ev. forsterkning. Det lønner det seg å ta momentene rett før fører, og man må veksle på stå og dekk. Ikke la det bli mønster som hunden kan kjenne igjen. Et eksempel. Har man vanligvis et godt tempo på innkallingen, og man prøver å kombinere med stå/og eller dekk, for eks. to ganger på rad, og man den tredje gangen tar en ren innkalling og oppdager at det er en senkning av tempoet, så er ikke innkallingstempoet befestet nok. Slutt og kombiner og tren bare rene innkallinger NESEPRØVE INNLÆRING. Alt. 1. Lær hunden holde fast prøvepinnen og apportere den fra kort avstand. Når dette er befestet, begynn å la hunden søke etter pinnen i ulike situasjoner. Gå ikke videre før hunden har en befestet søksmotor. La en medhjelper legge ut 4-5 nøytrale gjenstander i en sirkel- ca meter fra fører - og med en avstand på ca cm. mellom gjenstandene. Medhjelper går tilbake til fører og henter pinnen som skal søkes og legger denne, uten å forstyrre eiers luktbilde, ut blant de øvrige gjenstandene. På førerens kommando skal hunden ut til samlingen og finne "sin" gjenstand og bringe denne tilbake til fører. Ved befestet adferd byttes en av gjenstandene ut med en trepinne tilnærmet lik førerens apportpinne, men med et nøytralt luktminne. Ettersom vellykkede søk befester seg, byttes gradvis flere av gjenstandene ut med like trepinner. Samlingen kan også ligge på linje, og dette må varieres i treningen. Kommer hunden tilbake med feil gjenstand under innlæring, unnlater vi å kommentere og forholder oss passive. Prøv på nytt etter 5 minutter og øk ros og forsterkning om hunden lykkes denne gang. Alt. 2. Start med hunden i bli sittende og gå ut ca meter og marker med hånden på 4-5- ulike plasser med avstand på ca cm. Markeringsplassene må være i litt høyt gress el. lignende. På en av plassene legges igjen en gjenstand med eiers luktbilde. La hunden løpe ut og søke opp gjenstanden. La hunden få arbeidsro om den søker effektivt, og legg opp treningen slik at det er 17

18 lett å lykkes i søket. Husk å gi ros når hunden markerer på pinnen og oppfordre den til en drakamp om bytte, eller bytt med en ball e.l. Etter hvert skal hunden inn på plass og avlevere før ev. drakamp eller byttelek. Når dette er befestet, legges en luktfri gjenstand, tilnærmet lik søksgjenstanden, ut synlig for hunden, i tillegg til den skjulte apportgjenstanden. Det er lov for hunden å sjekke den synlige, men forbudt å ta den opp. Er første del befestet vil hunden fortsette ut og søke opp "sin" gjenstand. Etter hvert øker vi antall synlige gjenstander og lar apportgjenstanden av og til også ligge synlig blant de øvrige. Kommer hunden tilbake med feil gjenstand under innlæring, unnlater vi å kommentere og forholder oss passive. Prøv igjen etter 5 minutter og øk ros og forsterkning om hunden lykkes denne gang. Alt. 3. Denne metode går ut på at hunden direkte får velge sin pinne bland de øvrige 5 like. Har hunden på forhånd lært å søke på kommando, kan man med denne metode raskere lære øvelsen. Ser man at hunden skal til å plukke opp feil pinne, kan et korrigerende "nei" forhindre opptaket. Rekker man ikke å forhindre opptaket må man igjen forholde seg passiv. Ros hunden ved riktig opptak og la hunden få beholde "byttet" etter avlevering. Selv om hunden tygger på den, vil det ofte føre til at det ikke blir tygging i øvelsen. I praksis virker metoden utmerket på noen hunder. GENERELT. Om formålet med øvelsen er, for hunden, å finne "sin" pinne, kan den føle at jobben er gjort og tygging kan lett bli resultatet. Tempoet tilbake kan også bli redusert. Er derimot formålet med øvelsen, for hunden, å avlevere til fører vil selve søket og momentene ut og inn bli rene transportetapper. Vi får raskt tempo ut og inn og ingen tygging. Vi kan si at graden av tygging og tempo hjem kan gjenspeile hundens oppfatning av fullført oppgave. Ros og belønning vil forsterke situasjonen hunden befinner seg i. Hunden oppfatter nye situasjoner mye raskere en oss. F. eks. ros gitt i forbindelse med avlevering av neseprøven vil ikke hjelpe på et dårlig tempo inn eller på tygging. Er tempoet inn godt vil ros, gitt i det øyeblikket, forsterke det gode tempoet. Er tempoet dårlig og vi på en positiv måte oppfordrer hunden til å øke tempoet, vil hunden oppfatte det som ros og få en bekreftelse på at det dårlige tempoet var korrekt. Er søksmotoren laber vil ros, i søksituasjonen, oppfattes som en bekreftelse på at søket skal være labert. 18

19 Fremadsending Klasse III og Elite INNLÆRING. Alt. 1. Vis hunden et attraktivt mål, ca meter borte. Bruk et objekt eller en medhjelper som hunden er glad i. Velg en kommando for "gå ut". I startfasen skal målet være synlig for hunden, men i overgangen bytter man på synlig/ikke synlig annenhver gang. Gradvis blir målet mer og mer usynlig. Hensikten er altså å befeste et tenkt mål hos hunden. Bruker man medhjelper, kan denne, i starten, poppe frem når hunden er framme og belønne. Når denne delen er befestet, settes det ut en markør ca meter ute og i hundens fartsretning. Av og til lar man denne markøren være selve målet for utsendelsen. I starten legg en godbit på toppen, og senere i skjul bak markøren Klapp i bakken bak markøren for å markere plassen. Gradvis går man over til at markøren oftere er hunden mål, og så kan man kommandere hunden "stå" og la den bli stående noen sekunder før man gir godbiten og frir ut. Etter denne fasen skal ny utsendelse fra markør skje i rett vinkel høyre eller venstre fra markør.(i forhold til fører.) Man går nå tilbake til nybegynnerstadiet for utsendelse, men nå med stående hund ved markøren. Ønsker man å gå f. eks. til høyre gir man kommando for "høyre" og viser hunden men arm og aktivt kroppsspråk den nye retningen. Umiddelbart etter kommando "høyre" dukker det igjen opp et synlig mål for hunden, men nå i riktig anvist retning. Dette gjentas til hundens forståelse av kommando og atferdsmønster er befestet. Ved venstre retning brukes nøyaktig samme fremgangsmåte. Når begge er befestet hver for seg, kan man begynne å kombinere dem. La dette befeste seg før videre avansement. Nå er tiden kommet for å sette ut en markert firkant og den skal nå erstatte tidligere mål for utsendelsen. Legg et synlig mål i bakkant av firkantens sentrum. Når hunden når målet sitt, er fører der og viser en begeistret holdning og roser. Hold julekveld før hunden fries ut. Etter noen gjentagelser vil hunden se på ruten som selve målet for utsendelsen, eller den kan føre til målet. Gå tilbake til utsending til ståmarkør og gjenoppfriske den delen en tid, før man begynner å kombinere dem. Vær tålmodig og jobb målbevisst. Grunnen til at man lærer hunden høyre/venstre ut fra ståmarkør før man setter ut en markert rute, er at blir hunden for fokusert på firkanten i klasse tre varianten, og ikke har lært å gå høyre eller venstre på kommando, kan man få et unødig problem når man skal begynne å trene elite fremadsending, med ut til ståmarkør først. Alt.2. Hund og fører leker sammen med en fille, el. annen gjenstand, for deretter å henge opp gjenstanden på en skistav e.l. Dette skal hunden se blir gjort. Ta med hunden, i line, ca meter og marker mot den opphengte gjenstanden. Når hunden blir oppmerksom på den, slippes den løs uten kommando. Fører løper etter når hunden er framme og roser. Hund og fører fortsetter med å leke med gjenstanden(fille e.l.) Etter noen gangers repetisjon, setter fører på en kommando for "gå ut før hunden løper mot gjenstanden. Denne "leken" gjentas over tid og i forskjellige retninger. Når dette er blitt befestet, legger vi til dirigering gjennom å kommandere hunden i "stå", 19

20 og vi beveger oss bakover bort fra hunden(ikke med ryggen til) Hunden skal stå meter fra tidligere mål.(fille/skistav). Kommander hunden "gå ut" og vær aktiv i retningsangivelse. Løp etter hunden ut til målet og ha julekvelden på nytt. Lær en retning av gangen før de kombineres. Etter hvert som dette blir befestet, setter vi opp en markert firkant rundt fille og skistav. Dette målet gjør vi mindre og mindre, og fokuserer mer og mer på den markerte firkanten. Bruk markeringsklosser av ulike typer. Når hunden er sikker og befestet på å gå i "ruta" legger vi inn kommando "stå" eller "dekk". For mange kan det lønne seg å la hunden stå i firkanten under trening for å unngå at den legger seg automatisk når den er inne firkanten. Belønning inne i ruten eller utenfor? Trapper hunden ned tempoet før den har entret ruten, så ikke dekk eller la den stå inne i ruten, men la den løpe igjennom og fri ut med belønning på baksiden. Man må gå ut i fra at "stå" og "dekk" er befestet, så det trenes ikke så ofte på. Om hunden ikke senker tempoet før den entrer ruten, så skal alltid belønning og forsterkning skje inne i ruten. Det er der hunden skal oppleve julekvelden. Faren med å belønne på baksiden er at hunden kan oppleve å få belønning for å gå ut av ruten og ikke inn. Dette må man se an og justere inn. Mange hunder som kun opplever belønning på utsiden av ruten, vil lett gå rundt på utsiden og vente på belønningen. Alt.3. Både utsendelse til markør og til firkant kan også læres inn med "Gyda" metoden. Man starter på helt kloss hold fra f. eks. ståmarkør, og fokuserer på en godbit som er gjemt i bakkant. Men kloss hold menes 3 til 5 meter Husk alltid å markere på plassen bak markøren for å motvirke at hunden går over i søk. Det skal mye til at hunden ikke lykkes i å gå til den markerte plassen og finne godbiten. Gradvis øker man avstand, kanskje bare med en halv meter i begynnelsen. Går man gradvis fram og tar det pent, er man oppe i normal avstand uten at hunden har merket overgangen. Med gradvis menes i hunde terminologi at man hele tiden veksler mellom de avstander som er befestet, og at nye er, for hunden, umerkelig små. Denne måte å trene kalles for "Gyda", Metoden er markedsført under Gydanavnet av Nils Johannessen fra Bergen. Ved overgang til dirigering høyre/venstre, går man ganske enkelt tilbake til kort avstand igjen, og bruker anvist retning fra ståmarkør.(kort avstand fra ståmarkør til firkantens bakkant.) Husk igjen å markere plassen for godbiten. VEDLIKEHOLD FORUTSETNING. Hunden må kunne øvelsene og alle momenter må være befestet. 1. Bruk 2 oppsatte firkanter med en ståmarkør i midten. Normal avstand fra markøren og til rutene. 2. Sett opp to firkanter på rad, se ill., og fokuser på at hunden skal gå forbi midten i den innerste firkanten. 3. La hunden stå igjen eller send den ut til ståmarkør og kommander "bli stående". 20

21 Kast en ball videre ut til høyre, alt. venstre og kommander hunden i anvist retning etter ballen. 4. Tren på helt kort avstand, med motivasjon i bakkant av midten. Det er mange veier som fører til Rom, og spør man Eliteutøvere om hvordan øvelsen er innlært, så vil svarene variere. Det gjelder her som i alt annet hundearbeide, at man må selv, på eget grunnlag, finne den eller de metodene som fungerer for nettopp meg og min hund. De som ligger i topp sjiktet er alle individualister som finner på egne løsninger. De metodene som går igjen er ofte de som er beskrevet ovenfor. LINEFØRING - FRI VED FOTEN INNLÆRING. Alt. 1. Bruk line. Ekvipasjen inntar utgangsstilling. På kommando for "gå fot", lokker fører med seg hunden 2 skritt fram og gjør holdt. Når hunden selv, for egen motor, følger etter fører, roses og forsterkes atferden. Sitter hunden igjen, gjenta kommando og gi hunden en ny sjanse til å selv følge etter. Alt. 2. I stedet for å gå rett fram, gjør fører vending til høyre, lokker hunden med seg i vendingen og en bit fram. Samme fremgangsmåte som alt. 1. men man starter alltid med høyre om marsj. A. Viser hunden ingen initiativ til å følge, så bryt av og prøv igjen etter minst 10 minutter. B. Fører avanserer ut bare et halvt skritt foran eller til høyre for hunden og setter seg ned på huk. Vis hunden en godbit for så å hjelpe/lokke hunden etter. Sett, etter noen få ganger på kommando f. eks. "fot". Mange finner denne varianten grei å bruke. Når hunden villig følger, økes skrittlengden gradvis og umerkelig for hunden, og varier med befestede lengder. I starten lønner det seg ofte å gi kommando for "sitt" ved holdt. Løft litt i leielenken og "vipp" hunden ned i rett sitteposisjon. Ros, belønne og fri ut. Når hunden lett følger fører, legger vi innvending til høyre. Før vending, sørg for at kontakt hund/fører er etablert, og bøy litt i knærne og lokk hunden med i 90 graders vending. Når vendingen er befestet, varieres treningen med innlærte momenter. Husk å ikke bygge videre med nye momenter før de pågående er befestet og innlært. Når hunden glatt følger med, gjør rett og direkte holdt og vender høyre uten problem er det på tide å utvide sortimentet. F. eks. helt om marsj. Det greiest er i de fleste tilfeller å fortsette høyrevendingen i 180 grader. Gjør vendingen omtrent på stedet og gå tilbake i trinnene og lokk hunden med rundt. Noen velger å gjøre helomvendingen mot venstre. Det er valgfritt, og man må velge den varianten som passer best og som er lettest å lykkes med. Ved forandring av gangart brukes tildels samme fremgangsmåte. Gi hunden et varsel om endringen start så å løp. Lokk hunden til å følge og forsterke dens eget initiativ. Løp bare en kort strekning i starten. Husk hele tiden under innlæringsfasen å varier med befestede moment. Bruk samme fremgangsmåte ved sakte marsj. Venstrevending forutsetter at hunden kan følge fører med etablert kontakt. Ikke tren på venstrevending om hunden er uoppmerksom. Det blir lett trøbbel av slikt. 21

22 Vending til venstre gjøres altså først når hundens oppmerksomhet er rettet opp mot fører. Forbereder man seg på å vende til venstre og hunden ikke er oppmerksom, så ikke gjør vendingen der og da. Gå videre og jobb mer med kontakttrening og høyre/helt om vendinger. Når tilstrekkelig kontakt er etablert, så gjør ganske enkelt en 90 graders vending til venstre. Vend naturlig men slakk litt på tempoet. Hvis fører før vending vrir hodet/skulder i ny marjsretning, er dette et godt tegn til hunden og vil kunne hjelpe den i vendingen. Mange velger å lære inn vendinger under sakte marsj, og det kan være en god ide for mange. Både hund og fører får bedre tid til å konsentrere seg om momentene. Alt.3. Går stort sett bare en vei, til høyre. Man kan starte innlæring med denne metoden, men den er også grei å kombinere med den foregående. Bruk samme påvirkning som i alt. 1. Gå ikke rett fram, med drei hele tiden mot høyre i ulike sirkler. Jobb med holter. Fortsett å gå høyrevending og holdt. Varier med høyre om marsj. og høyredreide sirkler. Hensikten med å hele tiden orientere seg mot høyre er å opparbeide hundens motor mot høyre, altså mot fører. Et øyeblikks uoppmerksomhet fra hunden vil føre til at den plutselig er ute av posisjon. Det fine er at den like plutselig kommer i posisjon igjen fordi fører fortsetter høyredreiningen. Bruk en forholdsvis kort line for å gjøre det lettere for hunden å følge. Når ting og tang etter hvert går høyre rundt for hunden, vil den sitte klistret til førers venstre kne. Så må man bruke metoden etter behov. Det kan bli for tett. Men helomvending til, høyre, pleier å gå greit. Raske sitter. Ved holdt, løft forsiktig linen opp og gi hunden lett berøring i krysset. Ros og belønne når sittet er fullstendig. Vær konsekvent. Blir hunden sittende skjevt, så la den sitte. Retter vi inn sitt, lærer bare hunden å sette seg 2 ganger. Vær mer på vakt ved neste holdt og sørg for at hunden setter seg rett. Det kan være lurt å forberede holten allerede mens man er i fart. Ha linen i høyre hånd og samtidig som venstre (alt høyre) ben føres fram som siste bevegelse, hjelpes hunden ned i sitt. Resultatet blir at hunden sitter samtidig som fører stopper. Hvis fører først skal gjøre holdt, og få hunden til å sette seg, kan det gå litt for lang tid. Hunden får god tid til å gjøre feil. Presser man hunden mot fører i ned sitt, og det ikke skjer raskt nok, vil hundens motor opparbeides utover, vekk fra fører. Det er en vanlig årsak til skjeve sitter. Vil man ha grisen til selv å gå inn i slakteriet, dytter man den motsatt vei. Samme prinsipp her. En annen årsak til skjeve sitter er godbit fra høyre. Gi derfor forsterkning i marsjretningen. Aktiv og passiv ros. Alle øvelser består av en aktiv del og en passiv del. Lineføring/fri ved fot er en salig blanding. Den aktive delen er når hunden er i bevegelse. Passiv når den sitter stille. For å hjelpe hunden under innlæring av øvelsen, må man "prate"(les rose) med hunden på en aktiv måte mens den er aktiv. Bruk aktivt kroppsspråk og tiltalende stemme for å opprettholde hundens interesse. Når hunden gjør holdt og når sittmomentet er utført, går det ca. 3 sekunder før den passive delen inntreffer. I den fasen skal hunden ha passiv ros. Demp kroppsspråk og ha små rolige bevegelser. Bruk mimikk til å kommunisere med. Hunden vil lettere opprettholde kontakten under den passive delen. Løs hund. Ikke tenk så mye på fri ved fot. Konsentrerer man seg om å befeste en god lineføring, spiller det ingen rolle om linen er på eller av. I alle fall ikke for hunden, men det kan være psykisk for fører. 22

23 Fri ved fot på liksom. Start med hunden i utgangsstilling og før linen bak ryggen og hold den i høyre hånd. Denne legges i korsryggen og der skal den ligge konsekvent under testen. Venstre arm er ledig og skal svinge naturlig under marsjen. Følger hunden like greit med, er det kort vei til å ta linen helt av. Går det ikke like greit, fortsett å tren lineføring. Mange gjør overgangen ved å la koble linen av, men la den henge løst mellom hund og fører. Man lurer hunden til å tro at den er koblet. Gradvis holder man linen lenger unna, for til slutt å fjernes helt. HOPP OVER HINDER INNLÆRING. Klasse I Det er en stor fordel å begynne med hoppemomenter i ulike varianter på enkle og lett håndterlige hinder. En grei måte kan være å sette opp et lett hinder mellom f. eks. gang og kjøkken. Så lokker man hunden over. Si "hopp" i det hunden forserer hinderet. Under turer i skog og mark, kommer man ofte over naturlig hinder som det er greit å la hunden en oppgave med å forsere. Arranger det slik at det er lett og at ikke vegring får befeste seg. Husk alltid å si kommando for "hopp". Etter hoppet skal det alltid være belønning og fri hund. Gradvis lager man hoppoppgaven vanskeligere, men alltid tilpasset hundens læringsnivå. Ved overgang til hopp i forbindelse med øvelse fri ved fot, er det lurt å gå sammen med hunden over hinderet og belønne.sett også hunden på "sitt" foran hinderet og fører går på andre siden. Lokk hunden over og ta bort alternativet med å gå rundt. Ved kombinasjon "fri ved foten", så belønner man i starten direkte etter hoppet. Gradvis går man noen meter lenger før man gjør holdt og avslutter. Det er lett for hunden å bli programmert til å hoppe over hinderet uten at kommando er gitt. For å forebygge/avlære dette gjør man ganske enkelt høyre/venstrevending rett før hinderet og så tidlig at hunden ikke rekker å ta sats. Det samme kan man også gjøre etter hoppet. Dette for å lære hunden å tilpasse hoppeintensiteten til førers gangtempo. Hunden skal altså kun hoppe på kommando for "hopp". Klasse II Hoppmoment fra klasse I, må være befestet. Ha hunden i line foran hinderet og gi kommando for "hopp". Start å gå med som i klasse I, men fører skal stoppe før hinderet og med linen "lede" hunden over hinderet. Det er ikke nødvendig å ha hunden under kommando i startfasen. Kombinert med dette kan man sette hunden på ene siden og selv sitte på den andre og aktivt lokke hunden til å hoppe over Denne gleden med å hoppe må være befestet før vi begynner å kombinere med korrekt utgangsstilling og innsitt etter hoppet. Er hoppesekvensen skikkelig befestet ut og tilbake, kan vi etter hoppet ut kommandere hunden i "sitt" og raskt "hjelpe hunden i posisjon. Fører må stå på siden av hinderet for å hjelpe til men momentet. Gradvis som hunden raskt og direkte setter seg på kommando, beveger fører seg gradvis tilbake til utgangsstilling og lar hunden selv løse oppgaven. 23

24 FELLES DEKK MED SKJULT FØRER INNLÆRING. Det betinger at hunden har befestet reaksjon på kommando "dekk" og "bli" liggende med synlig fører på litt avstand. F. eks. klasse I. Start trening i et trygt miljø. Still opp i front mot hunden og inntil f. eks. et tykt tre, hushjørne el. lignende. Kommander "bli liggende" og "forsvinn" et øyeblikk for hunden. Kom tilsyne igjen før hunden rekker å forlate dekkposisjonen. Tren bare korte økter omgangen og øk gradvis tiden i skjul. Gjør bare umerkelige små tidsforlengelser og varier med de tidsperioder som allerede er befestet. Ros hunden rolig i dekkmomentet. Når det etter hvert er blitt befestet en tilstrekkelig tidsperiode hunden ligger "alene", kan det lønne seg at fører titter fram fra skjulet sitt i korte glimt for så å raskt forsvinne igjen. En annen metode er å kaste tennisballer foran hunden. Er dekkmomentet befestet i utgangspunktet, vil tennisballene gjør at hunden ligger helt stille og følger intenst med på: " hva kommer nå?" Ball? - eller eiers "titt tei?" Hensikten med dette er altså å engasjere hunden selv om den ligger alene på kommando "dekk". Øvelsen må etter hvert kombineres med andre hunder og i ulike miljøer. Selv om eier er i skjul, er det viktig at hunden er under oppsyn- hele tiden. Man kan ikke tillate seg å mislykkes i øvelsen. Gjør man det, går man tilbake i innlæringen og starter på nytt. Under avslutningen av øvelsen kan det lønne seg å variere mønsteret. Fri ut hunden på avstand eller gå inntil og gi på nytt kommando "bli" og forlat den igjen. Kombiner av og til med innkalling i dette siste tilfelle. Alt som er med på å bryte et ensidig mønster er tillatt brukt, men vær først sikker på at øvelsen som sådan er befestet. Når fører forlater hundene er det lurt og trene på å dreie 90 grader noen meter fra hundene. Urutinerte hunder kan i et slikt tilfelle dreie seg mot den veien fører forsvinner. Variasjon er med på å befeste sikre øvelser. Man kan her lettere se hva hunden er mest opptatt av: Fører, de andre hundene eller miljøet rundt seg. FELLES SITT INNLÆRING. Det betinger at hunden har befestet reaksjon på kommando "sitt" og "bli" sittende med synlig fører på litt avstand. F. eks. klasse I. Start trening i et trygt miljø. Still opp i front mot hunden og inntil f. eks. et tykt tre, hushjørne el. lignende. Kommander "bli" sittende og "forsvinn" et øyeblikk for hunden. Kom tilsyne igjen før hunden rekker å forlate sittposisjonen. Tren bare korte økter omgangen og øk gradvis tiden i skjul. Gjør bare umerkelige små tidsforlengelser og varier med de tidsperioder som allerede er befestet. Ros hunden rolig i sittmomentet. Når det etter hvert er blitt befestet en tilstrekkelig tidsperiode hunden sitter "alene", kan det lønne seg at fører titter fram fra skjulet sitt i korte glimt for så å raskt forsvinne igjen. En annen metode er å kaste tennisballer foran hunden. Er sittmomentet befestet i utgangspunktet, vil tennisballene gjør at hunden sitter helt stille og følger intenst med på: " hva kommer nå?" Ball? - eller eiers "titt tei?" Hensikten med dette er altså å engasjere hunden selv om den sitter alene på kommando "sitt" 24

25 Øvelsen må etter hvert kombineres med andre hunder og i ulike miljøer. Selv om eier er i skjul, er det viktig at hunden er under oppsyn- hele tiden. Man kan ikke tillate seg å mislykkes i øvelsen. Gjør man det, går man tilbake i innlæringen og starter på nytt. Under avslutningen av øvelsen kan det lønne seg å variere mønsteret. Fri ut hunden på avstand eller gå inntil og gi på nytt kommando "bli" og forlat den igjen. Kombiner av og til med innkalling i dette siste tilfelle. Alt som er med på å bryte et ensidig mønster er tillatt brukt, men vær først sikker på at øvelsen som sådan er befestet. STÅ SITT OG DEKK UNDER MARSJ Stå. Alt.1. Gå med hunden i line og sett ned tempoet noe og før høyre hånd foran hundens hode(snute) og venstre hånd i forkant på bakbenet. Både fører og hunden må stoppe momentant. Ros og forsterke for hunden fries ut. Lykkes man i å oppnå et kontant og raskt ståmoment, legger man på et kommando for "stå" etter noen få ganger. Ikke gjenta dette momentet flere ganger i rad p.g.a. at hunden kan bli avventende. Skulle hunden sette seg og man ikke klarer og hindre nedsittet med venstre hånd (ikke bruk kraft på å holde hunden opp i stå), så starter man på nytt og prøver igjen. Vær tålmodig og passiv om hunden setter seg. Får man til et ståmoment, så roser man og frier ut. Oppretthold Begynn å gå i normalt raskt tempo og litt mindre armbevegelser. Belønne bare av og til. La hunden bli stående og øk gradvis tiden. Ros rolig. Alt.2. Gå lineføring noen meter og slakk litt på farten. Ha en godbit i høyre hånd og før den foran snuten samtidig som venstre forsiktig holdes i brystet. Kast godbiten bakover og la hunden løpe etter den. Ball kan også brukes. Legg så på en kommando for "stå" og forsett med denne leken. I starten må fører snu seg rundt å stå i front mot hunden. Det er også i mange tilfeller nok å kaste en ball til hunden etter at kommando for "stå" er gitt. Skulle hunden sette seg, så får den ingen godbit, ball eller noe annet. Resultatet av denne metoden er vanligvis at hunden bråstopper på kommando i påvente av ev. forsterkning, som erfaringsmessig kommer bakover. Det betyr ingen framdrift. Metoden er også egnet til vedlikehold og forsterkning av innlært moment. Sitt. Lær hunden raske sitter på kommando i ulike situasjoner og miljøer. Bruk samme fremgangsmåte som ved stå. Alt.1. Gå fri ved fot og senk tempoet og i sakte marsj, gjør holdt, kommander "sitt", ros hunden og fri den ut. Oppretthold: Begynn å kommandere sitt under fri ved fot/lineføring, og gå rolig ifra. Ros rolig og belønne. Fri ut hunden. 25

26 Alt. 2. For å befeste et raskt og spontant sitt-moment kan man også bruke en godbit. Ha hunden rundt deg, men ikke under kommando. Vis den godbiten, og når fører ser at den skal til å sette seg (det hjelper å føre godbiten bakover over hodet på hunden) gis kommando for "sitt". I samme sekund hunden er i sitt får den godbiten. Fri ut og lek. Etter hvert lar man hunden sitte noen sekunder. Sett på en kommando for "bli". Øk sittetiden gradvis. Denne metoden lar seg også kombinere med Alt.1 Mange hunder som har lært å sitte på denne måten tar det lettere med seg i øvelsen. Dekk. I dekk-momentet kan man bruke samme metoder som i sitt, men det kan være vesentlig vanskeligere å få til et raskt og spontant dekk-moment. Å dekke på kommando kan, for hunden, lett bli første fase av overgivelse om man går for hardt ut. Det greieste er å starte med hunden i sitt.(det momentet må være befestet). Vis hunden en godbit og legger hunden seg selv i dekk er det greit. Da setter vi på en kommando. Hver gang den legger seg, får den godbiten. Legger den seg ikke, er vi passive og prøver på nytt. Legger hunden seg ikke, fører vi godbiten ned foran snuten på hunden og ned til bakken. Dette fører ofte til at hunden følger etter og får da godbiten i samme sekund den er helt nede. Dekker hunden på denne måten, så legger man på kommando "dekk". Gradvis lar vi hunden ligge lenger i ro før vi frir den ut. Noen bruker negativ forsterkning i dette momentet, men det er lett å få vegring og uvilje som resultat. Bruker man krefter på å dekke hunden så betyr det at den rekker å gjøre motstand.(ellers hadde man ikke behøvd å bruke makt). Denne motstanden kan lett føre til vegring og befestede trege ned-dekk hos hunden. Det gjelder å finne en teknikk som resulterer i at hunden legger seg raskt for egen motor. En metode av negativ forsterkning kan dog anbefales i noen tilfeller. Ha hunden sittende i utgangsstilling og gå ned på kne ved siden av hunden. Før høyre hånd bak hundens høyre forben og grip tak rundt venstre. Før bena raskt forover slik at hunden går ned i dekk. Gi umiddelbart ros og godbit. Bruk denne metoden fortrinnsvis på gress eller andre myke underlag. Det er viktig at hunden kommer i dekk lynkjapt og uten å gjøre motstand. Ser man at denne metoden virker, så legg på en kommando for dekk". Metoden kan i noen tilfeller kombineres med selvdekkmetoder. På plass! Tren separat på å få hunden med på plass etter momentene "stå" "sitt" og "sekk". Ha hunden i den posisjon du ønsker, f. eks. "sitt" og gå rolig inntil. Få først kontakt før kommandoen "på plass" kommer. Gi ros og belønning i det hunden reiser seg og følger med. Tren på ulike momenter kombinert med på plass. Ros og belønne og fri ut. Firkanten. Tren separat på å gå venstrevendinger rundt den markerte firkanten. Gå av og til nær markøren og av og til lenger unna. Gå av og til forbi markøren uten å vende til venstre. Ved ensidig trening kan hunden selv vende til venstre ved hjørnemarkøren. Når man trener "stå", "sitt" eller "dekk" i forbindelse med firkanten så gå motsatt vei. 26

27 Altså vend høyre med momenter og gå venstre uten momenter. Når venstrevendinger rundt firkanten er befestet uten forventning om eventuelle momenter, først da kan man kombinere. En annen grei variant kan være å legge stå/sitt og dekk variantene under vanlig lineføring/fri ved foten. Utfører hunden momentene greit på kommando i ulike sammenheng, så er ikke markørene så viktige. VEDLIKEHOLD. På plass og firkant. Sett hunden i ønsket moment f. eks. "stå". Tren på at hunden skal følge med kun på kommando "på plass" i forbindelse med gange rundt firkanten. Gå rundt og ros og gi godbit, ev. sett hunden rolig i nytt moment. f. eks. "sitt". Tren også på opptak i dette momentet og gå i firkanter. Ros, belønne og gi hunden "fri". Momenter og firkant. Gå i firkanten og kommander hunden i f. eks. "sitt". I samme sekund hunden er helt nede i sitt, gi kommando for "bli" og gå videre 2-3 skritt. Ros og gi godbit og gi fri. Tren på alle momenter i kombinasjon i ulike varianter. Ikke vær ensidig, husk å variere alle alternativer i denne øvelsen. GYDA. Generelle treningstips. Gydametoden går i korthet ut på å la hunden lykkes i det små, eller på helt kort hold, før avstand eller vanskelighetsgrad øker gradvis og umerkelig for hunden. Metoden er markedsført under Gyda navnet av Nils Johannessen. Metoden er ellers gammel og velprøvd og kjent som "bakvendtlæring". Unngå seriesmell. Det er ikke lurt å foreta en serie på like momenter. F. eks. har man hatt en vellykket innkalling, er det ingen grunn til å gjenta den. Hvis annen gangs innkalling skulle være litt dårligere en den første, hvilke ikke er uvanlig, har det faktisk foregått en avlæring hos hunden. Er et moment befestet hos hunden, og den ikke utfører momentet slik vi vet den kan, er det heller ingen grunn til gjentagelse. Selv om vi skulle få et bedre moment ved f. eks. annen gangs gjentagelse, så har hunden ikke lært at det er første gang som gjelder. Og det er det som kjent i lp ringen. Der får man ikke et nytt forsøk. Vent heller til forholdene ligger bedre til rette og prøv igjen ved en senere anledning. Hunder bruker mellom 5 og ti minutter på å overføre erfaringer/minnebilder fra korttid over til langtidsminne. Det er derfor det må gå minst denne tiden før vi prøver momentet igjen. Da blir det første gangen hver gang vi gjentar et moment. Er vi misfornøyd med et moment vi vet hunden kan, og om vi presser hunden til å gjenta momentet gang på gang vil vi kunne oppleve at den 5 gangen, så sitter momentet perfekt. Selv om vi da roser hunden og avslutter, vil ikke minnebilde fra den femte gangen feste seg i langtidsminne, men minnebilde fra første gangen. Neste gang vi igjen prøver momentet opplever vi kanskje enda større uvilje hos hunden. Derfor er det så viktig at vi gir hunden følelsen av å lykkes Første gangen - ALLTID! 27

28 Unngå mas. I utgangspunktet forstå ikke hunder oss når vi roser med stemmen. Det er erfaringen den etter hvert forbinder med tonefallet vårt som forteller den om vi er "på humør" eller ikke. Det er av den grunn ikke viktig hva slags tonefall vi har, men hva vi mener med det. Tonefallet vårt vil gjenspeile vår sinnsstemning. Et tilgjort lyst tonefall vil ikke virke. På dressurkurs lærer man at man skal rose med et lyst tonefall og bruke et mørkt i motsatt fall. Resultatet er at mange hundeeiere går rundt og piper. Hunden ser like uforstående ut. Vær deg selv. Har man med seg hjerte og sjel i omgang med hunden, så kommer tonefallet ganske naturlig av seg selv, og hunden vil etter hvert selv gjøre de riktige assosiasjoner ut i fra det tonefallet som er naturlig for oss. Å få beholde "bytte" vil for hunden alltid være den beste belønning. Selv om vi snakker om å rose, vil ikke ros i seg selv ha den tilsiktet effekt om ikke hunden øyner en mulighet til å få belønning. I klartekst betyr dette at hunden ikke gidder å høre på "snakket" vårt om ikke utsiktene til et bytte er tilstede. Det er feil å tro at hunden jobber ivrig bare for å glede oss. Dertil er den for enkel i hodet sitt. Relatert til f. eks. neseprøve vil hunden få opp farten om den erfarer at den får beholde "byttet", (pinnen med kjent luktminne). Ønsker man å øke tempoet ut og inn i øvelsen, lar vi hunden få beholde pinnen før innsittet, men etter innkomst. Er det innsitt og avlevering som vi skal forsterke, så sløyfes ut og inn etappen Bruk Gyda metoden,(la hunden søke på kort hold) og kast pinnen til hunden etter innsitt og avlevering. Selv om hunden tygger i stykker pinnen, vil tygging ikke bli problem i transportetappen. Bytte med ball, fille, el. lign. kan også hjelpe, men vil ha en indirekte effekt i forhold til formålet direkte. Aktiv og passiv ros. Som beskrevet i lineføring/fri ved fot, må hunden roses på en aktiv måte når den er aktiv, og på en passiv måte når den er passiv. Alle øvelser består av en aktiv del og en passiv del. Lineføring/fri ved fot er f.eks. en blanding. Den aktive delen er når hunden er i bevegelse. Passiv når den sitter stille. For å hjelpe hunden under innlæring av øvelsen, må man "prate"(les rose) med hunden på en aktiv måte mens den er aktiv. Bruk aktivt kroppsspråk og tiltalende stemme for å opprettholde hundens interesse. Når hunden gjør holdt og når sittmomentet er utført, går det ca. 3 sekunder før den passive delen inntreffer. I den fasen skal hunden ha passiv ros. Demp kroppsspråk og ha små rolige bevegelser. Bruk mimikk til å kommunisere med. Hunden vil opprettholde lettere kontakten under den passive delen. I momentet "bli liggende", vil en aktiv ros meget lett føre til at hunden reiser seg opp. Vi kaller det for å rose hunden opp fra dekk. Altså tilpass passiv ros i passiv fase. DEILIG KOMMANDO. Når vi har lært å bruke stemmen vår naturlig vil de kommandoer vi gir til hunden bli en del av det gode humør vi skal ha under trening. Det skal være, for en hund, deilig å bli kommandert. Mange er dyktige på å gi hunden negative tilbakemeldinger i forbindelse med en korrigering. Det blir "nei"! og "fy"! og så er det lett i samme åndedrag å slenge på en kommando for hva man ønsker hunden skal gjøre. Denne kommando blir da negativ og gir hunden dårlige assosiasjoner til det å være under kommando. 28

29 DEN LYTTENDE HUNDEN. Hunder som venner seg til, over tid, å bli kommandert i et høyt og skingrende tonefall, vil lukke ørene for eiers kommando. Den erfarer at eiers kommando når inn uansett, så den kan tillate seg å følge med på andre ting. Vi ender opp med en ikke lyttende hund. Vi er nødt til å fortsette med høyt tonefall, og en spiraleffekt er ofte resultatet. Går vi andre veien og venner hunden til, fra starten, å anstrenge seg for å kunne høre hva eier kommanderer, vil vi få en såkalt "lyttende hund". Hunden er hele tiden intenst fokusert på sin fører for ikke å gå glipp av eventuelle kommandoer. Med de negative og positive sider det måtte medføre. Vi har lett for å undervurdere hundens hørsel. Den hører antagelig mange ganger bedre en oss, og allikevel går vi altså rundt i lp ringen og skriker til den på 5 meters avstand. Kanskje ikke rart hunden lukker ørene? Ikke tren for enhver pris. Føler man seg ute av lage av en eller annen grunn, så utsett treningsstunden til en annen gang. En hver treningsøkt bør starte med følelsen av at" I dag skal vi virkelig ha det gøy" En hver treningsøkt bør slutte med "I dag har vi virkelig fått gjort noe positivt" HVA ER DET VI ROSER? Mange klarer ikke å følge med i hundens raske skiftning mellom situasjonene som kommer og går. Da blir det ikke lett for oss å forsterke riktig i rett situasjon. Overfører vi dette til en treningssituasjon, kan følgende oppstå. Et eksempel. Om vi under innkalling opplever at hunden kommer gående mot oss, og vi da begynner å løpe bakover og klappe i hender og gjøre oss interessante, vil hunden oppleve vår oppførsel som ros og en bekreftelse på at tempoet var korrekt. Deretter vil den øke farten mot fører fordi den har vært "flink hund" og gjort som den har lært. Først gå og siden løpe. Et eksempel til. Ønsker vi å befeste kontakten men hunden gir vi den ros og forsterkning i det øyeblikket den ser opp på oss. Er vi uheldig å bomme, kan rosen "treffe" i en annen situasjon, f. eks. når hunden kaster et blikk mot en annen hund i periferien. Hunden opplever å få ros og anerkjennelse for å være uoppmerksom. Forsterke i øyeblikket. Overført til et treningsmoment, betyr det at man under innlæring skal rose og ev. forsterke handlingen mens den pågår. Altså i momentet og ikke etterpå. Kjører man en øvelse i sin helhet, betyr det at hunden mestrer alle momentene, og rosen skal da avslutte øvelsen. Vær obs på at hunden ikke skal ha ros etter at øvelsen er slutt, men som avslutning på øvelsen, skjønner? Vi ser det ofte i lp ringen. Hunden synes pyton om øvelsen, men etterpå er det gøy. Det er i øvelsen hunden skal synes det er gøy. Regelen blir derfor under innlæring: Ros i øvelsen og ikke etterpå. System i rotet. Å trene hund til å konkurrere krever ofte mer av fører en å lære opp hunden ute på appellplassen. Det gjør alt lettere å arbeide etter oppsatt plan og system i forhold til de mål som er satt. Derfor er det lurt å føre loggbok over momenter og øvelser. Når man kommer hjem etter endt trening så 29

30 føres alle momenter for dagen inn i loggen. Ved neste treningsøkt, så må man vite hvilke momenter/øvelser man skal trene på. Å møte uforberedt og trene etter innfallsmetoden kan virke bare for noen få. Vær strukturert og tren kun på det momentet eller de momenter som er planlagt på forhånd. Trenes det kun et moment en treningsøkt, kan det være smart i mange tilfeller. Gjør lufteturen matnyttig. Intet er bedre for en hund en å ha oppgaver å løse. Det er smart å legge inn varierende oppgaver under turer i skog og mark. Ja, selv langs veien og i parken kan man finne noe å la hunden "bryne nesa" si på. Hunden synes det er gøy og fører føler at samarbeidet styrkes. Ikke vær nervøs. Mange hevder at man kan godt være litt nervøs og at litt stress hos hunden er positivt i en konkurransesituasjon. Dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Om nervøsiteten skyldes at man er redd for å ikke å lykkes, vil føreren utskille adrenalin. Dette er en negativ faktor for hunden. Vi har tidligere lært at vi skal være en god leder for hunden vår og ha et avklart lederskapsforhold. Hunder er programmert fra naturens side til å oppfatte at adrenalinlukt fra sin leder varsler en livsfarlig situasjon. Og i farlige situasjoner beveger den seg rolig og stille for ikke å bli lagt merke til. Mange hunder opplever derfor at den er "herreløs" i en konkurransesituasjon. I praksis ser vi at den kan søke trygghet hos dommer eller andre i eller utenfor ringen. Et treningsopplegg skal derfor ikke bare omfatte hunden, men førers psyke må også bearbeides. Som det heter; tap og vinn med samme sinn. Og å klare å kunne se seg selv på pallen i en konkurranse. Da kan det være mulig å snu en negativ nervøsitet til en positiv sådan. I stedet for å være redd for å mislykkes, blir vi forventningsfulle og engasjerte. En positiv nervøsitet. Å være forventningsfull betyr at man utskiller endorfiner som virker positiv på både hund og fører. OPPVARMING. Det er ikke lett å finne riktig oppvarming foran en viktig konkurranse til enhver tid. Antagelig er det bedre for fører å varme opp seg selv fremfor å konsentrere seg om hunden. Ingen skal komme og fortelle at en frisk hund trenger noe særlig oppvarming for å være i aktivitet minutter i lp ringen. Det er å sterkt undervurdere hunden. 30

31 Hva som bør være med i ei dagbok Dato. Her fører man inn den aktuelle datoen Mattider. Noen ganger så kan det være viktig å få dette med seg for å se reaksjonsmønsteret til hunden under trening i forhold til når den sist fikk mat og når treningen var. Noen ganger hender det jo at hunden får middag, og dette kan virke inn på treningen. Dvs. at når hunden har et høyt blodsukkerinnhold så virker den litt mindre ivrig etter godbit og treningen blir ofte ikke som forventet. Trening. Her er det viktig å få med tidspunkt på all trening man har hatt med hunden, og de tingene man har trenet på. Det er også viktig å få med seg alle treningsøktene, og hvor lenge hver økt har vart. Det er ikke noe fordel å trene lenge på hver enkel type trening, men heller variere litt. Lek mellom de ulike treningstypene er med på å stimulere hunden. Er det ting som gjør at hunden virker mer ukonsentrert, fører man dette inn og tar det til etterretning til neste trening. Evaluering av trening. Her er det viktig å få ned hvordan hunden gjorde de ulike øvelsene, og hva man bør satse på neste trening. Er man ikke fornøyd med det man oppnådde på denne treningen må man prøve å skrive ned det man tror kan være årsaken til det. Eventuelt. Her kan man føre inn ting som man ikke er sikker på, og må spørre seg til råds om. Hjelpa er ikke så langt borte. Dette kan være ting hunden har gjort og som man ikke forstår sammenhengen med. Planlegger til neste trening. Her fører man ned det man må trene mer på, eventuelt gå tilbake på, for at hunden skal få følge med på det vi vil at den skal gjøre/kunne. Alt er i en innlæringsfase hele tiden, og man må se at hunden klarer å følge med på treningen og at man ikke går for fort frem i hva man trener den til å gjøre. (forståelse for kommandoer og lignende) 31

32 Valp og unghund Lære for livet. Du har sikkert lest og blitt fortalt om hvor viktig valpetiden er. Også unghundstadiet for den sakens skyld. Det er ikke meningen å trøtte deg ut med enda en kjedelig utredning, men om man nå har tanke på lydighet og konkurranse med tiden, så er det en hel del ting det er lurt å forberede seg på. Uansett hvilke ambisjonsnivå man har, så er det viktig å være seg dette bevisst. Mange eliteutøvere har, når valpen kom i hus, tenkt på eliteklassen, og lagt opp løpet deretter. Har man lavere ambisjoner, er dette ok, men man må altså sette seg et endelig mål, og deretter delmål, som fører til dit man har tenkt seg. Om man legger opp sin trening etter "innfallsmetoden", vil sannsynligvis resultatet bli deretter også. Uansett, så mener jeg at det ikke er grunn til å være beskjeden. Har man som mål å delta og gjøre det godt i eliteklassen, er det ingen skam,senere, å innrømme at man ikke lykkes i å nå målet. Sannsynligvis kom man lenger en om man hadde satt klasse I som mål. Det er faktisk slik at om man konsentrerer seg på Eliteklasse, så får man store deler av Klasse I, II, III på kjøpet Jeg har prøvd begge varianter, og tro meg! Det er lettere enn man tror. Til å begynne med trente jeg med klasse I for øyet for å klare opprykk til Klasse II. Deretter Klasse II for å klare III osv. Det var en lang vei å gå. Ikke så rart at det ble kjedelig for begge parter. Jeg pleier å si at enhver får selv sette sine egne mål, så det velger du altså selv, men uansett langsiktige mål; Man kan kun gripe fatt det som er foran en i øyeblikket, Bygg stein på stien, eller moment for moment. Plutselig en dag oppdager du ved å se tilbake, at du har et solid fundament å bygge videre på. Jobb målbevisst"! Den første viktige tiden Det er enkelte som konsekvent hevder at man skal sette grenser og oppdra valpen med en fast hånd fra første dagen. Når en slik uttalelse står alene virker den litt meningsløs på meg og skal gud og hvermann å tolke den etter eget forgodtbefinnende, ja så blir det ikke greit å være valp i noen tilfeller. Problemet med ulydige hunder er ikke at man ikke var konsekvent nok i valpetiden, men at man ikke var konsekvent nok når det var på tide å være det. Det viktigste med valpetrening (unnskyld uttrykket, valper skal ikke trenes med, men jeg bruker det allikevel) er å opprettholde den naturlige kontakten valpen har med deg. Under lufteturer, så vær konsekvent på alltid å la valpen se etter deg, og ikke omvendt. Selvfølgelig skal du holde øye med den, men det skal den ikke vite. Gå bevisst motsatt vei av valpen og prøv å gjem deg for den et øyeblikk. Stor gjensynsglede når den finner deg. Med denne leken oppnår du minst to viktige ting; Valpen lærer seg til å ikke slippe deg av syne(kontakten som du senere vil få så mye bruk for), og den lærer seg til å bruke nesen sin for å finne deg. Du må altså passe på å få gjemt deg slik at valpen må søke litt for å løse oppgaven. Nyttig til senere søksoppgaver. Jeg pleier alltid å ca meter tynn line koblet på valpen under alle turer. Etter hvert som valpen føler trang til å utsette å komme når du kaller på den, vil linen være til stor hjelp. Alle valper burde vært født med langline! 32

33 De første dagene De fleste nybakte valpe eiere er opprømte og spente i tiden før valpen hentes og etter at den er kommet i hus. Husk at det er størst påkjenning for valpen! Først mister den mor, søsken, kjente lukter lyder osv. La den selv,de første dagene, få utforske sin nye familie og omgivelser. Ikke mas på den i tide og utide. Stressede hunder er ofte et resultat av masete valpetid. Er det barn i huset er det de voksnes ansvar og sørge for barna ikke stresser valpen unødig. Ikke vekk den når den sover eller selv trekker seg unna for å hvile. La den gjerne få ligge på sengeforleggeren den /de første nettene. Ønsker man ikke den løsningen på sikt, så pass på at hundens faste hvileplass er der hvor den skal tilbringe natten. Etter hvert vil den akseptere å sove alene. Våre hunder kommer seg aldri ut av soverommet, men det er jo fordi vi trives med den løsningen. Det er ingen dum idé og venne valpen til å sove i bur. Tar man buret med på tur, så er hunden liksom "hjemme". Ønsker man ro, kan man lukke døren under tilsyn den første tiden. Stueren valp? Det er sjelden grunn til bekymring om valpen drøyer med å bli stueren. Pass på å innarbeide gode vaner! Ta den ut hver gang den har sovet, lekt en stund eller spist. Ikke skjenn for uhell inne. Alle valper ønsker å være renslige og de unngår gjerne å forurense sitt nærmiljø. Min generelle erfaring er at hanner er noe senere en tisper. Følger man nøye med, ser man på valpen at den "må" og da lønner det seg å komme den i forkjøpet med å ta den med ut. Vær tålmodig og skryt av den når den gjør noe utendørs. Man klarer ikke alltid å forebygge, men jo oftere man lykkes, jo raskere lærer valpen. Ikke ha travelt For noen utøvere blir det avlæring å delta på Lp konkurranser. Det er ikke alle som klarer å tilføre hunden positive minnebilder av å være med i lydighet om det kun er presisjon og krav eieren forlanger av hunden sin. Valpen og unghunden har mange ulike pregningsfaser, og sett under ett, er hele valpe og unghundtiden en sammenhengende pregningsfase. Inntrykk og opplevelser i denne tiden vil befeste seg hos hunden og skape et befestet atferdsmønster. Det er forholdsvis lett å få en unghund til å "gi alt", bare kravet er sterkt nok. Problemet er at den brenner ut og eieren møter veggen som det heter. Om positive opplevelser er fraværende for hunden i forbindelse med Lp konkurranser, vil jeg tro det lønner seg å vente til alle pregningsfaser er over før man ev. starter. F.eks. ved 2 års alder. Å lære består av trinn. En pause etter hvert trinn er med på å befeste lærdommen man tilegnet seg. Hvor store trinn og hvor lange pauser er individuelt. Det er under hvile og lek man skaffer seg overskuddet som er nødvendig for å yte maksimalt. En utbrent hund kan vekkes igjen om den får hvile lenge nok. Kanskje så mye som et år. Når man begynner "på han igjen" er det viktig å ikke gå i samme fella en gang til. Nye metoder og nye holdninger er det som skal til. Bruke nesen Hold en riktig godbit foran nesen på valpen og vær rask med å "gjemme" den i litt gras el. lign. Skulle den glemme hele godbiten, hvilke er helt vanlig, så er det bare å prøve igjen senere. Det er artig å se hvor raskt valpen lærer dette, og denne søksleken befester en god søksadferd som vi kan dra veksler på senere. 33

34 Ta med familiemedlem eller en annen person som valpen kjenner og er glad i. En av dere går ut i medvind, og gjemmer seg. Bare kort avstand, og slik at valpen lykkes i å gjøre funn første gangen med hjelp av nesen. Gradvis øker man avstanden, men ikke overdriv. Husk at valpen blir fort trett. Lærer man valpen å søke opp gjemte godbiter, blir veien, kortere til neseprøve. Man tilfører pinnen litt godbitlukt, og så får hunden godbiten når den gjør funn på pinnen. Dette er bare en av mange innfallsvinkler til neseprøven Lek for læring Mange hundeeiere er dessverre ikke flinke til å leke. Det er synd, fordi gjennom lek får vi en utmerket måte å styre utviklingen og senere befeste vårt lederskap. Vi skal ikke utøve lederskap ovenfor små valper på samme måte vi gjør med voksne hunder. Skal vi ha lederskap, betyr det igjen at hunden må være innlemmet i familiens rangstige. Og vi vet at valper ikke er innlemmet i noen rangstige. De flyter liksom rundt og gjør stort sett som de vil. Det betyr ikke at vi skal finne oss i valpens herjinger med alt og alle, men vi må simpelthen ta bort mulighetene til å gjøre gale ting. Fordelen er at vi slipper å kjefte og smelle for alt mulig. Valpen blir rolig og unødige stresshormoner blir ikke akkumulert. Mange mener stressede hunder er slitsomme, og jeg er enig. Ikke er det behagelig for hunden heller. Valpetiden er på en måte hellig. Blir det stilt for strenge krav for tidlig, kan vi oppleve at en eller flere brikker i puslespillet blir borte underveis. Den aktiviteten som valpen har skal altså være orientert omkring deg. Du får full kontroll. Når valpen er eldre, eller skal vi si unghund på ca. 6 mnd. er det kanskje på sin plass å innlemme den i rangstigen og de krav som hører med. Har vi latt den få en lugn valpetid uten mas og kjefting, vil den lett tilpasse seg nye krav. Lederskap og rangstige er nøkkelen til vellykket innlæring, derfor er det så viktig å fokusere på det. Generalisere En annen like viktig ting er hundens evne til å generalisere. Det blir utrolig lang og kronglete vei å gå om hunden ikke besitter denne egenskapen. Denne egenskapen er i stor grad medfødt, men må vekkes og befestes og det må gjøres mens hunden er valp. En utvokst hund, vil bare i liten grad kunne lære seg denne egenskapen. Å generalisere betyr at hunden skal mestre å overføre minnebilder fra en situasjon til en annen. Sakt på en annen måte, det som er trygt i en situasjon, eller bestemt plass, skal også være trygt i en annen situasjon og annen plass. Det er altså handlingen som hunden skal forholde seg til og ikke situasjonen eller plassen. Aktiviserer vi valpen gjennom lek og oppgaver vil dette bidra til å befeste evnen til å generalisere. Bruk fantasien og lag små utfordringer for valpen. Nevne søksøvelser, forsering av ulike hinder, la valpen selv finne ut av hvordan den skal gå tilbake og rundt telefonstolpen den havnet på gal side av og andre ting du finner formålstjenlig er alle nyttige ting å holde på med. Med tanke på fremadsending klasse III og Elite, kan dette også forberedes hos unghunden. Sett opp en firkant av markører på ca. 10x10 cm. Firkanten skal være ca. 3x3 meter. Hold valpen eller få noen til på holde den for deg ca. 7-8 meter fra firkanten. Vis valpen en skikkelig godbit, og løp ut og legg den midt i firkanten. Klapp litt på hver kloss og gå tilbake til hunden og la den løpe ut og hente godbiten. Løp etter valpen og sett deg ned hos den inne i firkanten og kos/lek. 34

35 Dekk Hold en godbit foran valpen og før raskt hånden ned til gulvet. Legger valpen seg, kan du ved neste forsøk si "dekk". Sitt. Før hånden med godbiten opp og litt bakover foran stående valp. Setter den seg, kan du ved neste forsøk si!" sitt. Sitt opp Før hånden med godbiten opp og litt bakover foran liggende valp. Setter den seg. kan du ved neste forsøk si "sitt opp" Opp og stå Før hånden med godbiten opp og litt forover foran liggende eller sittende valp. Reiser den seg opp og står, kan du ved neste forsøk si "stå" Husk å gi godbiten så fort valpen er ferdig med handlingen. Spesielt ved "stå", så pass på å gi godbiten før den rekker å bevege seg forover Hunder som biter Dette er et alvorlig problem for mange hundeeiere. Vi skulle ønske vi hadde en enkel metode for å få det bort, men dessverre, det finns ingen lettvinte løsninger. Først må jeg klargjøre hva som er bitt, og hva som ikke er det. Når det gjelder barn og hund, kan det ofte skje at barnet far en rift i huden av en hundetann. Dette er ikke å karakterisere som "bitt", men mer som et hendig uhell. I slike situasjoner er det opp til oss å dempe voldsom lek mellom hund og barn. Jeg har selv flere ganger fatt til dels dype flenger i huden under lek og trening. Etter hvert har jeg lært meg hvordan jeg unngår hundetenner. Hunden har et fryktelig våpen i munnen, og om den bruker det mot oss, blir det vanligvis store skader. Heldigvis har naturen installert et program så den ikke skal ta i bruk våpenet sitt før det er absolutt nødvendig. Det er overlevelsesinstinkt. Selv om vi er leder og hunden aldri biter, så vil den bite deg for å forsvare seg, om den tror du skal drepe den. Går vi bort til en ukjent hund som står bundet, så kan vi skylde oss selv om vi blir bitt. Ja, selv om vi kjenner hunden fra før, men påtreffer den bundet i en ny og ukjent situasjon eller plass, så ikke gå bort til den. En bekjent av meg ble stygt bitt av hunden sin da han bøyde seg ned for å se hvordan det hadde gått etter at hunden hans hadde blitt påkjørt av en bil. Her var det overlevelsesinstinktet som slo til. Dette programmet som hunden har eller bør ha installert heter "bitevegring". Hunden er ikke født med bitevegring. Valpen og unghunden gjennomgår ulike pregningsfaser. Det er i en slik fase at valpen skal "bitevegres". Det er det valpemoren som skal gjøre. Når valpen er ca. 3 uker gammel, begynner den å få tenner, og de er sylskarpe. Det har du sikker kjent selv. Moren syns ikke særlig mye om å bli diet av en valp som ikke er forsiktig med tennene sine, derfor sier hun, eller skal si i fra til valpen at den skal være forsiktig med munnen. Det gjør vont! Det er viktig at hun "tar" valpen for dette, for det er jo nettopp nå bitevegringsfasen er. Valpen lærer nå å være var med munnen, og det vil den være så lenge den lever. Bitevegringen er et faktum. Men, dessverre er det noen valpemødre som ikke sier i fra til valpen om å ta det pent. De lider seg gjennom dieperioden og prøver heller å komme seg vekk fra valpene. Om valpemoren ikke oppdrar valpene til å dempe "munnbruken", er det oppdretteres ansvar å sørge for at det blir gjort. Når jeg skal kjøpe ny valp, så spør jeg alltid om tispa er snill med valpene sine. Svarer oppdretteren at; Å ja! det er hun. De får gjøre hva de vil med henne. Jeg kjøper ikke valp der. Tispa skal oppdra sine valper og sette dem på plass. Det er viktig!! 35

36 Hva gjør vi så med en hund som ikke har bitevegring? Det er vanskeligere å befeste den i voksen alder. Først må man erkjenne at man har et problem og ikke bortforklare bitingen. Velger man å beholde en slik hund, er det meget viktig å unngå situasjoner som fører til at hunden biter. Det er vanskelig, men eneste mulighet. Parallelt med dette kan det hjelpe å avlære bitingen. Dette må man få profesjonell hjelp til og man går inn med avlæring på spesielle kriterier. Å bite er altså en slags funksjonsfeil. Litt avhengig av rase kan hundens evne til å generalisere hjelpe. Jeg sier kan fordi utfallet er usikkert. Om man konsekvent og alltid slår direkte ned på alle biteforsøk, kan hundens evne til å generalisere gjøre at bitingen avtar. Man være meget nøye og konsekvent. Lykkes man å slå ned på f eks. 10 bite forsøk, og hunden lykkes den 11 gangen, så er de foregående 9 ødelagt. Det kan også ta tid. For en voksen hund, kanskje så mye som et helt år med gjentatte forhindringer før eventuell bedring kan spores. Hos nervøse og redde hunder kan bitevegringen og annen innlæring bli satt til side. Med den filosofien at "angrep er det beste forsvar", biter ofte en slik hund som en reflekshandling. Her er det mest effektivt å behandle nervøsiteten fremfor bitingen. Har du fått en valp som ikke vet å dempe bitingen, må du for all del ta fatt i dette og fortsette der valpemoren slapp. Kanskje hun ikke var oppdragende nok? Hunder som er oppdratt av en tispe som satte dem på plass i stedet for å trekke seg unna, blir mer "dresserbare" som voksne individer. Dette er faktisk målbart. Biting på hender bukseben ol. Må være absolutt forbudt. Et knips på nesen er i mange tilfeller nok. Husk å gi valpen et alternativ. Denne behandling av valpen har ingenting med dressur å gjøre, men er rett og slett "oppdragelse" Det trenger alle valper. 10 regler for å unngå hundebitt 1. Gå aldri bort til en ukjent hund. 2. Om eieren gir sin tillatelse, så bøy deg ned, og la den få lov å komme til deg først Har den ikke lyst til å hilse på deg, så la den være 3. Ikke stirre hunden i øynene. Ha delvis bort vendt ansikt. 4. Ikke prøv å dominere en fremmed hund. 5. Gå aldri bort til en hund som står bundet, er bak et gjerde, eller i bil. Dette er situasjoner som direkte kan utløse aggresjon 6. Kjenner hunden fra før, men påtreffer den bundet eller i bil. Så la den være i fred. 7. Ikke forstyrr hunden når den spiser, tygger på en leke, sover eller steller valper. 8. Gå aldri inn i et hus uten at eieren er tilstede. 9. Ikke løp bort fra en aggressiv løshund. Kommer du ikke i sikkerhet, så stå stille! 10. Hold alltid øye med barn og hund når de er sammen. 36

37 Språkinnlæring Ville du ikke synes det var fint å kunne følge denne representanten for en annen art i følelsesytringer og opplevelser? Forutsetningen for det er at både du og valpen lærer hverandres språk så tidlig som mulig. Tenk deg et innvandrerbarn som ikke klarer å lære seg norsk i tillegg til sitt morsmål. Hvordan skal dette barnet kunne klare å uttrykke sine følelser og likeledes kunne kommunisere med deg? Resultatet blir sannsynligvis at de mister sin identitet med følge av nervøsitet og uro osv. På samme måte kan vi også tenke om hunden. Vi forlanger det meste av den, men forteller ikke på dens "språk" hva vi forventer den skal gjøre Møte med andre hunder. Hunder uansett rase har egentlig det samme kroppsspråket, selv om vi mennesker gjennom avl har gjort det vanskeligere for enkelte raser å vise dem på en åpenlys måte. Da tenker jeg på hundens haleutforming osv. Hvis hundene ikke kan få møtes og utvikle sitt "språk", vil resultatet bli konflikter både med mennesker og eventuelle senere tilfeldige møter med hunder. Det er derfor viktig at valpen helt fra starten får møte voksne hunder, og derved gjennom "lek" få muligheten til å finne sin rangplass og bli "oppdratt". Selvfølgelig finnes det unntaket der den voksne hunden heller ikke har fått utvikle sitt kroppsspråk. Valpen og deg. Som nevnt i innledningen startet innlæringen allerede i valpekassen, og det er nå du som skal videreføre denne. Når valpen kommer til sin nye "flokk" er den "redd og underlegen", men vær nettopp derfor våken allerede da på dens kroppsspråk. Når valpen begynner å føle seg trygg og har tilpasset seg flokken starter nemlig klatringen på rangstigen, og lar du valpen få fritt spillerom her har du allerede skaffet deg et "problem". Valpen er jo så søt jo, legger seg på ryggen og slikker oss osv. Ja, valpen strever av alle krefter for å vise hvor liten og ufarlig han er, men er den søt når den litt større knurrer rundt matskåla og i møte med alle rundt seg? Nei, skal du være "læremester" skal du være KONSEKVENT, men rettferdig. Den skal selvfølgelig koses med, men ikke overdriv. Når den f.eks. har forstått hva du mener med ditt "NEI", er det jo passende med ros og litt kos. Følger du opp "ulvemors" oppdragelse vil du gradvis få en hund med et levende "kroppsspråk". Skal du kunne oppdra denne valpen er første betingelse å kunne holde en god kontakt. Valpen skal behandles rettferdig og gjennom det se opp til deg som leder. Med et ord vil jeg her kalle det for LEDERSKAP. Den som tar initiativet til når og hvordan saker og ting skal gjøres, blir den som får lederskapet. For å vinne hundens tillit gjelder det ikke bare å være bestemt. Faste regler gir trygghet, men de må være forbundet med kontakt, vennlige kjærtegn og aktiviteter. Aktiviteten skal være mer enn at hunden blir dradd med på luftetur i all hast, eller får sin daglige tur ved siden av barnevognen o.l. Du må gjøre noe som stimulerer hunden til kontakt. Den kan bli satt til å lete og finne ting, den kan læres opp til å utføre oppgaver som apportering osv. Hunden vil faktisk bli psykisk sliten av slike oppgaver, noe som erstatter lange spaserturer for at den skal være rolig hjemme. Gjør den dette på dine vilkår, blir du lederen, og hunden blir glad når den får være dyktig sammen med deg. 37

38 SIGNALENE Du er ute og spaserer og en fremmed kommer imot deg. Normalt bruker vi da øynene og forsøker å "plassere" denne personen rent generelt slik som ; mann, kvinne, omtrentlig alder. Hvis kontakten utvides vil vi vanligvis danne oss et mer nyansert bilde, som; klesdrakt, status og måten personen beveger seg og bruker blikket. Jo viktigere denne personen er,dess mer nøye blir eventuelt vår analyse. Slik kan vi også i grove trekk sammenligne hunden, men i tillegg har den en utmerket nese som henter inn informasjon. Så hvordan fungerer dette kroppsspråket til hunden? Og hvordan kan vi bedre skille ut de forskjellige signalene? Det er mange hensyn å ta ved dette, og derfor vil jeg kun gå gjennom noe grunnleggende. Avstands- økende og minskende signaler Grunntrekkene i hundens signaler kan vi grovt sett betegne under disse ordene. Som det kommer frem av dette er det hundenes tilbøyelighet til å fjerne seg eller gå nærmere en oppstått situasjon som avgjør den videre atferden. Avstands-økende signaler benyttes av en hund for å holde eller øke avstanden, og vil da få en kroppsholdning som illustrerer dens språk. Som ytterpunkt kan den ranglave hunden øke avstanden ved rett og slett stikke av, mens den ranghøye hunden vil vise sin dominans. Hvordan viser den så sin dominans? Den vil se så "stor" og avskrekkende ut som mulig: stive ben og front, strittende pels, høy haleføring, korte munnviker, ørene rett opp- og fremover. Etter hvert kan disse signalene også forsterkes med knurring og blottet tanngard. Hvis hunden ved avstandsminsking går inn for å oppnå den omvendte virkningen, vil kroppsholdning og signaler arte seg annerledes. Det kroppsspråket den da bruker er litt avhengig av hva den skal takle. Overfor en ranghøy hund vil den gjøre seg "liten", bakkroppen senkes, halen holdes lavt og av og til også mellom bena, munnvikene blir lange og hodet opp på skrå som om den var en bedende valp. Avstandsminkende kan vi jo også kalle det når det er et "flokkmedlem" av arten menneske den går i møte, men der vil holdningen være annerledes og mer "kontaktsøkende". Dette kan du studere både når hunden kommer deg i møte etter at du har vært bort og ikke minst når den søker kontakt for lek. Hvordan kan vi se hvordan sinnsstemning hunden er i da?, spør du kanskje. Hvorfor reiser den bust og logrer med hale osv? Og her får du litt om dette. Hundens haleføring og pels Hvor ofte hører du ikke at hunden min er glad - den logrer", og ja, dette er også EN av årsakene til at den logrer. Men logring kan også forekomme når hunden er opphisset eller vokter på noe. Hvis du følger med hunden når den går over en smal bro og lignende, vil du også se at den logrer. I disse tilfellene fungerer faktisk halen som et balanseror, og har ingenting med sinnsstemning å gjøre. Likevel er halen et viktig redskap for å "lese" hundens holdning i god tid før en eventuell konfrontasjon. Holder hunden dere møter halen høyt kan det være at den har en høy rang, som 38

39 kreves en spesiell måte å bli møtt på. Holder den halen mellom bena, tyder det på at den er redd eller usikker og det kreves da en annen måte ved et møte. Det er viktig å følge denne haleføringen hele tiden mens dere kommer nærmere, for underveis kan jo denne endre seg og også snu helt om. Ved et møte vil en selvsikker og kontaktvillig hund holde halen høyt, men også logre. Oppstår det spenninger vil halen rettes stivt oppover ved dominans, og blir hunden redd eller usikker senkes halen og iblant trekkes den helt innunder magen. "Hunden reiser bust", sier du og konkluderer kanskje med at nå blir det slåsskamp. Dette kan selvfølgelig skje, men kun når hundene ikke kommer til enighet. Enkelte personer av rasen menneske kan jo også gå over streken og bruke fysisk vold, men om det er normalt betviler jeg. Vi mennesker har som hunden forskjellige terskelnivå for våre følelser, noen reagerer fort og andre langsommere. Hos noen hunder skal det bare en ubetydelig påvirkning til før de "reiser bust", mens andre reagerer på betydelig senere stadium, f.eks. ved en rangkonflikt. Vanligvis reiser busten seg ved manken, og er følelsen meget sterk kan pelsen reise seg langs hele ryggraden. I sistnevnte tilfelle pleier det ofte å være mye redsel med i bildet "Ja, men" sier du, "hunden min har ikke hale, eller "den har så kort pels at jeg ser ikke om den reiser bust." Alle hunder har et kroppsspråk, og disse hundene kompenserer for dette på forskjellige måter. Hodet og dets signaler I avsnittet over gikk jeg gjennom halen og pelsens signaler, og disse er ganske lett og se når du er ute med hunden. Utrykk rundt munn og øyne kan være vanskeligere og se, spesielt hvis du har en hund som går litt foran. Forandringen i ansiktsuttrykk er dessuten så små at de kan være vanskelige å oppdage. Imidlertid er ørene en brukbar peilepinn på hundens sinnsstemning. Når det gjelder andre utrykk å se etter er folder og rynker i panne, munnvikene og øyne også deler av hodet som skifter etter hvilken sinnsstemning hunden er i. Snute og tenner har også stor betydning for å kunne avgjøre dette. Hvis vi tenker på oss selv,utrykker vi også et forskjellig kroppsspråk etter hvilken stemning vi er i. Er vi glad løses muskulaturen i kroppen opp og hele vårt "kroppsspråk" blir helt annerledes enn når vi er i en sammenknyttet sint sinnsstemning. Dette er også å tenke på når du er sammen din hund, for de ser alle våre endringer av utrykk mer nyansert enn oss mennesker imellom. La oss tenke oss at vi stiller oss foran vår hund og ser på hvordan dens hode ser ut når den møter en annen hund. Er hunden normalt selvsikker, retter den ørene fremover, munnvikene er korte, og blikket stirrer stivt på den møtende hunden. Ønsker den å vise dominans, rynker den pannen og snuten holdes rettet nedover. Hvis det viser seg at den andre hunden er mer dominant enn han selv forandres signalene. Ørene legges bakover, munnvikene blir lange og pannen glatter ut. Forandringene kan forsterkes ved at blikket glir unna og snuten løftes oppover. Forutsetningen for at hunden skal kunne opptre på en slik måte er selvfølgelig at han behersker sitt språk. Hunden bruker alle disse muskelforandringene samtidig i større og mindre grad, og derfor er det viktig å holde øye med både uttrykk på hodet og hele kroppen. Vi gjør jo det når vi er i møte med medmennesker, så husk også dette når du er sammen med din hund! 39

40 Hvordan få hunden til å forstå På grunn av at mange bruker fysisk avstraffelse med slag og tvangsmidler velger jeg her å fortelle litt om hvilket språk hunden kan forstå fra oss mennesker. I andre avsnitt har jeg forsøkt å grunngi hvordan virkningen av et bjeffehalsbånd, sprøyting av vann og lignende tvangsmidler virker på hunden. Generelt vil jeg si at man med disse midlene kan få hindret uønsket adferd, men hunden oppfatter ikke dette som en naturlig bestraffelse. Så derfor ønsker jeg å fortelle om noen signaler hunden forstår. Jeg velger å dele dette opp i to deler, den første med signaler vi gir til hunden ved berøring, og som også er flokkleders signaler til flokken. Det neste er vår kroppsholdning som skal vise vår posisjon i flokken. En kombinasjon av disse er ofte nødvendig. Øret: Å nappe valpen i øret har en virkningsfull effekt ved oppdragelse, men pass på så ikke den klypingen blir smertefull. Dette er også et signal den har fått innlært i valpekassen når den utfører en negativ handling, og som regel er det nok å ta et tak i øret for å få den til å avslutte. Hvis man ønsker en større effekt og raskere avslutning kan du også riste den i øreflippen. Samtidig som du napper den i øret sier du kort og kontant "NEI" for å forbinde det med at NEI har samme betydning som det å bli ristet i øret. Noe av den samme virkning vil det også ha å ta tak i pelsen på kinnet og dra/riste. Selvfølgelig skal den også straks roses når den har avbrutt en handling etter å ha blitt straffet, for å forstå at avbruddet var riktig. Da kan du jo forsatt anvende øret, men nå ved å klø den bak ørene og også stryke den langs kinnet og munnviken mens du bruker en rolig positiv stemme. Å klø den ved haleroten har også en kontaktskapende virkning. Du kan også rose den med "bra" og deretter eventuelt avlede den med annen aktivitet. Det er meget viktig at du aktiviserer /rettleder valpen til ønsket adferd etter at den har fått korreks. Gjør du ikke det vil effekten av nei avta og den kan derved fortsette med sin adferd. Den nye handlingen kan eksempelvis være i en helt annen funksjon en den du har avbrutt. "NEI" = Forbudsord En viktig detalj i så vel sosialt samvær og dressur er innlæringen av forbudsord. Dvs. at hunden skal forstå og avbryte en handling på ordet "nei". Dette forbudsordet læres inn allerede på valpestadiet og skal utføres i virkelige situasjoner der du ønsker at hunden skal avbryte den uønskede atferden den holder på med. Når valpen forsøker å gjøre noe uønsket må du de første gangene gi den dette fysiske ubehaget med napp i øret eller kinn. En truende kroppsholdning eller en løftet hånd i samband med "NEI" er også et signal om at den skal avslutte dette. Forbudsord kan ha lett for å bli situasjonsbetinget slik at valpen f.eks. oppfatter at "nei" betyr at den ikke får bite i stykker ting. Det er derfor viktig at det blir trent inn "nei" i varierende situasjoner der hunden gjør uønskede ting. Husk også at det skal komme raskt og konsekvent. Forbudsordet skal altså dels bety at den skal avbryte den pågående handlingen og dels at den deretter skal ta kontakt for å få nye oppgaver. Ryggen: Hvis hunden prøver å være dominat overfor deg som leder er det en virkningsfull effekt å trykke den over ryggen på en slik måte at den kryper sammen. Dette forbinder den med at den skal underkaste seg, og selvfølgelig kan du oppleve at den protesterer, og også kan begynne å knurre. 40

41 Du skal hvis dette skjer bare trykke den ned, for du er tross alt lederen og den SKAL underkaste seg. Hunden selv vil oppfatte dette som en psykisk kraftmotsetning og trykket på rygg og manke som ubehagelig. At hunden har underkastet seg vil du merke ved at hodet og halsen strekkes oppover, og den kan da også rulle helt rundt på ryggen og trekke forbena oppover til en total underkastelse. Det kan faktisk gå så langt at du må legge deg over den og tvinge den til å underkaste seg, men ned skal den, og det er ikke lov å gi opp. Du skal selvfølgelig slippe trykket når den har FORSTÅTT hvem som er sjefen, og når den etterpå kommer for å ta kontakt skal den ikke avvises. Munnpartiet: Spesielt valper har en tendens til å småbite mens de har melketennene, noe som kan være smertefullt hvis det går ut over ben og armer. Her kan du også praktisere de samme signalene som forgår i hundeverden og som kan sammenlignes med en bestraffelse. Når valpen har tatt tak holder vi hånden rundt snuten uten å klemme hardt, samtidig sier vi kontant NEI (eller knurrer slik som en hund ville gjøre) for derved å forbinde dette med noe uønsket. Mest sannsynlig vil valpen reagere med å forsøke og komme seg løs, noe som vi også lar den gjøre etter kort tid. Den piper kanskje litt og føler seg som regel også underlegen, og nettopp da har vi fått den ønskelige reaksjonen som viser at den har fått "kjeft". Hvis det eventuelt er snakk om kløing i tennene kan du heller avlede valpen ved å gi den et tyggeben eller noe annet, men den skal IKKE ha noe som den forbinder med godbit. Dette er bare å innby til ny biting. At du som menneske setter valpen på et rom for seg selv som straff vil jeg advare mot, da dette ikke har noe med naturlig oppførsel fra en leder. Det er meget viktig for at valpen skal kunne endre sin adferd at den etter å ha avsluttet en uønsket handling blir rost for å ha avsluttet denne. Dernest skal den stimuleres til å utføre en handling som er positiv. I motsatt fall har ikke avbryting av handlingen noen mening og hunden kan igjen fortsette med sin handling. En ulvemor er utrolig tålmodig og tolerant med sine barn og de har valpeprivilegier helt opp til 1 års alder, men hvis hun mener at de går over streken i sin oppførsel så bruker hun to typer irettesettelser. Det ene er fysisk avstraffelse til valpen underkaster seg. Det andre er å gå bort og la valpen bli igjen alene. En særdeles slukøret, forvirret og "veloppdragen" valp kommer da diltende etter mor. Her en liten oversikt over signaler ved berøring: Trykk på rygg og hode frambringer dominans og likeledes underkastelse. Grep over snuten kan sammenlignes med straff Grep i kinn eller øret oppleves som rettledning av adferd Berøring bak ørene og på brystet har beroligende effekt. Berøring av munnviken og på siden av hodet har kontaktskapende virkning Berøring av blant annet buk og halerot gir lystopplevelser 41

42 STRESS Hva er stress? I dagliglivet bruker vi ofte utrykket "stresset" når en person virker veldig urolig, og ofte hvis man ikke klarer å utføre en ting systematisk. Stress er en fysiologisk tilstand i vår organisme. Når hypofysen blir påvirket av ytre ting vil binyrene produsere adrenalin, og vi får derved et økt kortisoninnhold i blodet. Slik sett kan vi si at stress er helt nødvendig for å holde oss i gang. Stress forbereder og øker prestasjonsevnen, fremfor alt i muskulaturen, men også reaksjonsevnen øker. Hvis denne produksjonen blir for høy i forhold til det vi skal utføre, kan vi bruke uttrykket "stresset" av den grunn at vi har overskredet terskelen for hva kroppen aksepterer. Terskelen for stress kan variere individuelt. Hundens organisme fungerer også på samme måte som hos oss mennesker. Den må også ha et visst stressnivå for å fungere, men terskelen er her også individuell og kan også variere fra rase til rase gjennom nedarving i genene. Som jeg nevnte i forrige avsnitt kan et høyt stressnivå i forhold til hva som skal gjøres, føre til at vi kommer over dette terskelnivået. Det vil også si at hvis vi gjennom forskjellig adferd stresser hunden opp mer enn det som trengs for den aktiviteten den skal benyttes til, kan hundens adferd når den "renner over" bli ineffektiv. Gjennom det jeg har forklart her skjønner vel alle at valpens behov for aktivering må kartlegges på et tidlig stadium for at den ikke skal bli en "stresshund". For å utnytte dette stresset positivt og samtidig unngå skadelige effekter er det viktig å kunne analysere hunden så tidlig som mulig. Noen valper må aktiviseres mer gjennom oppveksten, mens andre må man lære å roe ned. En valp som har lett for å bli stresset og blir sysselsatt med høy intensitet i oppveksttiden kan få store problemer både med å koble av og konsentrere seg, og du får en generelt urolig hund. I motsatte enden har du den rolige valpen med et lavt stressnivå, som også trenger å få høynet nivået for ikke å bli håpløs å jobbe med. Ideelt sett bør man vite hvor denne stresstoleransen ligger for å kunne påvirke den med hensikt å dra positiv nytte av hunden. Ved å aktivisere hunden gjennom lek vil vi øke stressfaktoren, men det er da viktig å vite hvor mye den tåler før vi oppnår en negativ virkning av det. Tilpasning av stress! Uten stress kan som tidligere sagt ikke innlæring og dressur gjennomføres. Derfor er det viktig at stressnivået er godt tilpasset den enkelte situasjon. Generelt kan man si at hundens stressnivå skal være lavt ved innlæring av dressur da det er viktig å få passe stor muskelaktivitet og konsentrasjon. Etter hvert kan man øke nivået for å få en rask og effektiv utførelse. Vil du lære en hund å holde en pinne uten å tygge på den, skal den være rolig og konsentrert, og det er da helt feil å begynne å kaste denne gjenstanden mange ganger. Det vil derimot gjøre at hunden blir opphisset og får vanskeligheter med å holde fast. Hundens adrenalin dannes raskt, og dette gjør at vi kan påvirke den til å utføre en ting med høy intensitet. Det vil si at den kan utføre en øvelse raskt for deretter å umiddelbart koble av igjen. 42

43 Hovedsaken der er at hunden vet hva den skal utføre. Hvis man repeterer passende stressøvelser vil dette på sikt gi både høyere prestasjons og reaksjonsevne. Imidlertid er det veldig viktig at disse stressopplevelsene er forbundet med den situasjonen vi har tenkt å utnytte den. Et høyt stressnivå ved f.eks. sporarbeid kan innebære at hunden bruker mange dyrebare minutter på å springe frem og tilbake. Hva utløser stress? Understimulering er en vanlig årsak til at stress blir utløst. Hunden trenger ikke bare denne fysiske mosjonen mange bedriver for å trives. Den må også få stimulere hjernen, og dette kan den få ved å lete opp ting, gå spor, apportere og gjøre andre øvelser. Når man aktiviserer hunden på en slik måte vil man oppdage at den blir "psykisk" sliten og dette kan erstatte mye av den rent fysiske treningen. Uregelmessig stimulering er også en årsak til at hunden utløser stress. Dette skjer ofte hvis man gjennom en tid har lagt opp treningen intensivt og derved går over til å trene hunden med lengre mellomrom. Hunden er et vanedyr, og ved urytmisk trening vil dette føre til stress. Noe å tenke på hvis man går på kurs med hunden er jo at den også trenger trening mellom kursdagene. Får den bevisst aktivitet i ukens løp vil det føre til at den ikke blir så stresset på kursdagene. Forhindring av kontakt skaper også stress. Hvis hunden vil hilse på folk og andre individer og blir hindret i det, kan den bli stresset. Dette kan øke for hver gang man hindrer den, noe som også gir negative følger. Man kan imidlertid også utnytte dette i positiv retning på den måten at man lar noen holde hunden mens man selv løper unna og roper på den. Dette kan føre til større fart og effektivitet ved innkalling. Utydelige signaler/påvirkning kan også være med på å utløse stress. Hvis vi er inkonsekvent med å vise hva vi ønsker kan hunden bli usikker og vil selv finne en løsning på problemet. Dette er noe som skjer ofte hvis vi ikke har god nok kontakt med hunden under innlæringen. Som eksempel kan nevnes lineføring hvor du plutselig stopper opp uten å ta kontakt med hunden for å fortelle hva du ønsker at den skal gjøre. (manglende signaler). Kulde / varme kan også gi et motsetningsforhold. Hvis hunden har vært nødt til å ligge passiv en stund er den lett å få i aktivitet igjen når den får reise seg. Et kaldt bad vil sette alle musklene i aktivitet for at kroppen skal bli varm igjen. Vi kan derfor oppnå en positiv stresseffekt ved at en varm hund gis et kaldt bad. Intensiteten vil høyne umiddelbart. 43

44 Redde og usikre hunder Jeg velger her å dele opp dette i flere betydninger. Redde hunder og usikre hunder er også de som mange ynder å kalle "angstbitere". På grunn av sosial redsel er det dessverre disse som angriper uten å først vise tydelige signaler. Hvis de har muligheter for å komme unna, så kan selvfølgelig resultatet være at de stikker av. Et minst like viktig tema er den miljømessige redselen der hunder kan være redd for å gå i trapper, være tilstede der det er stor ferdsel og ikke minst skuddredde hunder. Det er her viktig at vi kan tyde hunden og styre den på riktig kurs. Jeg vil i avsnitt her prøve å komme med noen tips. Sosial usikkerhet Hvis vi tar utgangspunkt i flokken, har hundene generelt nedarvet i genene en reservasjon mot individer som er utenfor denne. Tildels kan den også ha en redsel for flokkmedlemmer. Gjennom avlsarbeidet strebes det stadig for å gjøre forskjellige raser mer kontaktvillig. Gjennom preging og videre kontakt med mennesker og andre individer vil også den sosiale redselen avta. Det sier seg derfor selv at ved en manglende preging fra valpekassen og videre frem til den er voksen, kan medføre at den ikke har de normale sosiale signaler og språkevner. En slik hund vil føle seg usikker og også i påtrengte situasjoner utføre handlinger på tvers av det en nervefast hund ville gjøre. Har du en hund som er usikker skal man også ta konsekvensen av det ved forsøk på avvenning. Dette kan være en lang og vanskelig prosess, og mulighetene for å lykkes er også helt avhengig av hvordan du som eier takler situasjoner som du og hunden kommer opp i. Som en fast kjøreregel skal du IKKE presse den, men la hunden selv få avgjøre. I situasjoner der dere møter andre skal du som menneske være den som først går i mot og hilser på den "fremmede". Du har da også muligheten til å fortelle at denne personen ikke skal ta kontakt med blikket, men gjerne snu hodet litt bort og holde seg rolig til hunden tar kontakt. La deretter hunden få snuse litt, og ikke gjør noen stor episode av det med rosing osv. Det medfører bare at hunden vil bli stresset. Årsaken til at den kan bli stresset kan også skyldes din egen usikkerhet ovenfor et slikt møte, noe som smitter over på den. Få gjerne denne personen til å senke hånden slik at hunden får snuse på den. Går dette bra kan man bøye seg ned og begynne å ta blikkontakt samtidig som man stryker/klør den rolig. Lat deretter som ingenting og forlat stedet mens hunden har en positiv oppfatning av dette møtet. Gjennom slike møter vil mest sannsynlig usikkerheten kunne avta på sikt. Generelt sett er miljøredsel det som er verst å avvenne fordi hunden kan risikere å være usikker på forskjellige gjenstander, lyder og lukter. Har den vent seg til en av disse tingene på en plass, kan den likevel bli skremt av det samme på en annen plass. Denne redselen kan minske og også opphøre hvis den får muligheter til å tilpasse seg dem mange nok ganger over tid. Som ved sosial redsel er det også her veldig viktig at vi ikke presser den for hardt, men lar hunden få tilpasse seg gradvis. Samtidig må vi også være såpass våken på hundens redsel at den ikke får muligheten til å stikke av fra dette. Man vil under en slik trening være nødt til å stimulere hunden til å ta kontakt med "faremomentet", men her må du ikke overaktivisere hunden med lek for derved tro at den lettere kan takle situasjonen. Det du vil oppleve da er at den får et høyere stressnivå, og du forsterker derved redselen. 44

45 Hvis du skal starte en slik trening er det viktig å gjennomføre det med rolig oppførsel og la hunden få den tid den trenger. Det elementære ved avvenningen her er at tidsfaktoren skal kunne minske redselen. Hvis den etter en stund ikke prøver å nærme seg gjenstanden er det du som først skal gå bort og ta kontakt. Her skal du ikke bry deg om hunden, men ta i gjenstanden og eventuelt prat med deg selv. Husk at du også her skal forholde deg rolig. Hvis den fremdeles ikke gjør tegn til å ta kontakt, går du tilbake og kobler hunden, og passerer forbi dette faremomentet og tar rolig i det mens dere passerer. Hvis den prøver å stikke nå, forhindrer du det ved bare å holde den i kobbelet. Snakk rolig med den og klø den på brystet for å roe den ned. Du kan også gjøre gjentagne passeringer, først på god avstand og derved nærmere og nærmere. Når hunden slutter å være oppspilt og rykke unna, er det på tide å forlate stedet slik at den får en mest mulig positiv utløsning etter sin redsel. Uansett må man ikke bruke makt og tvinge hunden mot det den er redd for, det vil uansett bare øke redselen. Redsel for trapper er for mange hunder et problem. Man opplever også at hunder som kan gå i trapper, nekter å bevege seg opp en med åpning mellom trinnene. Her kan du bli nødt til å løfte den direkte opp til et trappetrinn, for deretter å la den få tid på seg. Det er derfor viktig at du har kobbel på den ved slik trening, slik at den ikke får mulighet til å stikke av. Prat rolig med den og klø den på brystet. Prøv også med godbit, men sørg for at den først får den når den har tatt et steg. I verste fall må du kanskje også flytte hundens føtter steg for steg. Når du har startet med slik trening er det viktig at du ikke gir opp før at redselen har avtatt. Hunden må kunne gå opp og ned trappen noenlunde avbalansert før man avslutter treningen. Reserverte hunder kan få redselen avvent mange ganger ved at fremmede bare tar kobbelet og går rolig forbi gjenstander og i trapper uten å ta kontakt med hunden. Skuddredsel er også en meget vanlig miljøredsel, og også veldig vanskelig å avvenne. En hund som egentlig er skuddfast kan også plutselig bli skuddredd. Spesielt kan man si at jakthunder som fungerer godt i jaktsammenheng, kan være lettskremt av raketter ved nyttårsfeiring. Deres instinkt under jakt kan være så fokusert på byttet at de ikke reagerer på skudd som blir fyrt av i umiddelbar nærhet, men kan reagere på skudd i andre sammenhenger. I de tilfeller der hunden egentlig er skuddfast og har blitt skremt er det imidlertid gode muligheter for å avhjelpe denne redselen. Ved avvenning er det lurt å ta turer ved skytebaner (hvis mulig) der det skytes ofte og uregelmessig. Ta det hele som en tur og ta gjerne med en avis og lignende. Hele atmosfæren rundt deg og hunden skal ikke være preget av lek, men av ro der du egentlig ikke engasjerer deg så mye i hunden. Hvis den vil ha kontakt klapper du den og prater rolig til den. Etter noen besøksturer og hvis hunden virker roligere på skuddløsning, kan du nærme deg for hver gang. Skulle den begynne å reagere skal dere heller gå tilbake dit den følte seg trygg, fremfor å presse den. Til slutt en liten historie om en liten hund som var redd på nyttårsaften! Mange kjenner vel til de mange smell og all støy de siste ukene før man skifter årstall. Det gjorde også denne damen med en liten "selskapshund". Diverse forholdsregler ble tatt, og med tilgang til en kjelleretasje uten vinduer ble det damens tilholdssted når den verste smellingen på nyttårsaften foregikk. Lydisolert var det ikke, men blinkingen og alt slapp de iallfall unna. Med hunden i fanget klarte hun likevel å få hunden så oppmerksom på lydene at uling, bjeffing og 45

46 skriking ikke var til å unngå. Men etter en halv natt var gått, fikk hun roet ned skjelving og pustet lettet ut for denne gang, t r o d d e hun!!! Utpå første nyttårsdag startet hunden på igjen, helt uten at det var raketter og slikt som kunne ha forårsaket dette. Damen sto på kjøkkenet og Tv-en sto på med lyden høyt på slik at hun skulle høre kommentarene fra nyttårshopprennet. Løsning: Lukk øynene når neste skihopper setter utfor og også lander!!! Sosial usikkerhet hos hund Trygge hunder Ditt forhold til hunden er avgjørende for om den blir en trygg og sikker kamerat. Det finnes hunder som er utrygge fordi eieren ikke har lagt forholdene til rette for å skape trygghet. Dette ansvaret må taes alvorlig og innebærer både at man gir hunden den nødvendige opplæring, men også at man gir sin venn den nødvendige respekt som tilsier at den føler seg trygg og tillitsfull. Sosial usikkerhet hos hund Enda en gang har jeg hatt den tvilsomme oppgaven å skulle analysere atferden til hunder som er engstelige for mennesker. Enkelte viser også usikker adferd over for sin egen eier (familiemedlemmer). Det er ikke enkelt å finne svar når en blir møtt med det fortvilte utsagnet "Hadde jeg bare kjent til hva hvorfor hvorledes...". Jeg vil derfor benytte anledningen til å ta tak i dette problemet, selv om det ikke kan bli tilstrekkelig i en kortfattet artikkel. Trolig kan det allikevel være til noe nytte i dette vanskelige arbeidet med hund. På fagspråket kalles atferden - Sosial usikkerhet -. Som all annen adferd har det to. evt. flere hovedårsaker. Dette er: Arven fra foreldrene Mangelfull utvikling og Uriktig opplæring/trening. Hvor stor grad det skyldes den ene eller den andre av nevnte årsaker vet vi ikke, men jeg vet at de fleste hundene kunne ha unngått å leve med denne usikkerheten om de hadde fått muligheten. Dette må ikke oppfattes som negativ kritikk av de som har hunder med angst. Ingen kan kritiseres for ikke å ha tilstrekkelig kunnskap om dette kompliserte emnet. Hundene jeg hadde til analyse denne gangen var heldigvis utviklet slik at det var mulig å redusere problemene. Blir ikke treningen korrekt utført vil de med stor sannsynlighet utvikle seg til "angstbitere". Valpen et formidabelt vidunder Problemet er at vi ikke begynner tidlig nok til å kunne forebygge at usikkerheten utvikler seg. Det kan være for sent når valpen er 6 uker gammel. Like viktig er tiden fram til hunden er 4 mnd. Som kjent er det langt vanskeligere å helbrede enn å forebygge. Detaljene om forhold som har tilbøyelighet til å utvikle usikkerhet vil vi trolig komme tilbake til ved senere anledninger. Vi må bare kort nevne at det er meget uheldig om en vil tro at dette er ting som går bort av seg selv, eller kan tas bort ved daglige turer i byer og tettsteder. Det kan være nyttig å venne hunden til å møte mennesker på den måten, men det tar ikke bort noe som kalles "sosial usikkerhet". Er 46

47 du uheldig kan en på den måten forsterke problemet. Som nevnt må det en felles aktivitet til. Det er vanlig at eierne finner lettvinte begrunnelser for problemene egen hund har. Velkjente er "han ble angrepet av en schæferhund da han var liten valp", eller "det var noen guttunger som...". Tror man på slike forklaringer har en ingen mulighet for å hjelpe hunden. Grunnlaget for løsninger Skal en ha noen mulighet til å hjelpe hunden må det suksessivt bygges opp en motivasjon, dvs. En positiv holdning, en indre dragning i hunden og en trygghet i forholdet til mennesker. Hundeorganisasjonene har i sine konkurranseprogram flere øvelser som er til god nytte i denne sammenheng. I tillegg er øvelsene gode målsettinger for den generelle lydighetstreningen. De legger også et uvurderlig grunnlag for bruk av hunden. Dette akselerer og stabiliserer tilliten til mennesker generelt. Ikke minst fremelsker det hundens selvfølelse. Vi er på vei til å utvikle en funksjonell som vi kan være stolte av. Den vekker beundring med sine ferdigheter og sin trygge måte å være på. Hendelsen vi skal se på ved denne anledning kalles BUDFØRING. Får vi den til og holder den vedlike med jevnlig trening vil det ikke være mange hunder som ville vise engstelse og usikker aggressivitet til mennesker. Beskrivelse Beskrivelsen finner vi som spesialøvelse bl.a. i NKK s regler for bruksprøver De vesentlige detaljene er følgende: Budføringen skal foregå mellom fører og hjelpefører som begge er synlige for hunden. Øvelsen begynner når fører og hjelpefører står ved siden av hverandre med hunden mellom seg og på førerens venstre side med front mot budføringsretningen. På tegn fra dommeren beveger hund og fører seg 50 m i anvist retning. Ved fremkomst til startplassen vender fører mot hjelpefører - kan sette på rapporthalsbånd om han ønsker det. Kobbelet tas av og skal under resten av øvelsen oppbevares skjult for hunden. På tegn fra dommer sendes hunden til hjelpefører. Hunden skal, etter å ha blitt klappet e.l. forbli i utgangsstillingen hos hjelpefører uten påvirkning til denne har gitt ny kommando. Opplæringen Først av alt må det advares mot å presse hunden til å ta kontakt med mennesker som den viser uvilje mot. Trygghet utvikles best under en eller annen felles aktivitet med hunden. Alle varianter av lek gir en balansert samhandling. Det blir derfor et nødvendig grunnlag. Får vi ikke til lek med et eller annet objekt, har vi mistet vesentlige muligheter, men det er ikke umulig. Vi kan følge et system med bruk av godbiter. Det er både ønskelig og nødvendig å trene denne øvelsen for alle hunder. For hunder som viser noe usikkerhet er det et vesentlig moment at vi velger medhjelpere som har et naturlig forhold til hunder. Hjelperen bør også ha en relativt lav dominant utstråling og en sikkerhet i måten å være på. Når hunden er i stand til å bevege seg de meterne fram og tilbake fra deg til hjelperen er det på tide å begynne. Ikke med hele øvelsen, men med de innledende detaljene. Jeg vil enda en gang presisere at det er langt lettere å hindre at hunden utvikler skyhet når vi begynner treningen med valpen. Begynner vi med den voksne hunden vil det avhenge av graden av usikkerhet hvor langt vi er i stand til å dempe det. 47

48 Bruk av objekt Vi forutsetter at vi har, eller kan utvikle hunden slik at vi kan benytte oss av et objekt. Hvilket objekt som benyttes er ikke vesentlig i denne sammenheng. Det som har betydning er den dragning det lager i hunden. FØRSTE MÅ LEDER FÅ HUNDEN TIL Å GÅ TIL HJELPEREN FOR Å HENTE OBJEKTET. Det er en forutsetning at hunden kjenner noe til hjelperen. Er det en helt fremmed prøver vi først å opprette kontakt mellom dem ved det normale møteprogrammet hundene har. Deretter bør alle tre oppholde seg sammen en stund slik at hunden får et avslappet forhold til hjelperen. Bruker vi en person som hunden kjenner fra før er ikke dette noe problem. Når hjelperen får positivt svar fra hunden på invitasjon til lek med et objekt er det tid til å gå videre på følgende måte: Eieren holder hunden i halsbåndet. Hjelperen viser fram objektet og løper 10-15m (evt. lenger) fra hunden. Hunden slippes like etter at hjelperen har stoppet. Når hunden har kommet fram til hjelperen får den objektet. Trolig løper den straks tilbake til eieren. Hjelperen må ikke holde hunden tilbake eller på noen måte hindre den i å gå tilbake til eieren. Dette utvikles senere som en naturlig følge av den generelle treningen. For hunder med noe usikkerhet bør ikke hjelperen snu seg med front mot hunden, men bli sittende på huk med ryggen vendt mot hunden. Usikre hunder reagerer sterkt på kroppsholdning, og mimikk. Ikke minst reagerer den på at man fester blikket på dem. Dette må tilpasses hundens selvfølelse og den utstrålingen hjelperen har. Kall hunden tilbake, stimuler innkallingen med objektet som belønning. Innkallingen går normalt lett om du starter med valpen. Har du en unghund som enda ikke behersker hele øvelsen apportering. vil den stoppe noen meter fra deg. Kanskje legger den objektet på bakken og inviterer deg til å ta den. Prøv gjerne, du vil aldri klare det, men du gjør hunden henrykt av ekte livsglede. Det stimulerer forholdet mellom deg og hunden og vi utvikler viktige instinkter. Ikke minst legger dette grunnlag for opplæring av andre krevende øvelser. Positiv stimulering Vi må på ingen måte tenke lydighet i form av at: "Jeg vil - du skal" Kort sagt dette må være positivt, senere skal det formes til en perfekt apportering. Kommer den helt inn til deg er det selvsagt greit. Som nevnt gjør ofte valper det. Før eller siden vil du nok få utfordringen - ta den om du kan -. Dette er egentlig en tillitserklæring. Inviteres du til flukt og fangingslek av hunden er den ikke engstelig for deg. Om du vil kan du prøve å få hunden inn ved bruk av godbit. Dette er vanskelig. Hunden vil som regel slippe gjenstanden for å få godbiten. Å lære hunden at den må bære gjenstanden helt inn til deg krever ganske stor kunnskap om både adferd og læringssystemer. Bommer du her kan det være meget vanskelig å rette senere. 48

49 Kommunikasjon Så lenge hunden viser reservasjon for å møte hjelpeføreren benytter vi ikke kommandoord eller spesielle tegn. Det kan da assosieres med noe som for den er negativt. Først når vi har bygd opp tilstrekkelig motivasjon og trygghet i hunden slik at den villig henter objektet hos hjelperen er tiden inne til å benytte kommandoord og tegn. Hvilke ord en skal bruke får en velge selv. Bruk ord som du finner naturlig. F eks..'melding", "Bud" eller "Rapport" Ønsker vi å bruke tegn, kan vi f eks. bevege handa fram mot hjelpeføreren. Ordet, evt. tegnet gis umiddelbart før du slipper hunden og lar den få gå/løpe til hjelpeføreren. Videreutvikling Den videre utviklingen av øvelsen kan være gradvis økning av avstanden til hjelpeføreren, endring av stillingen han tar imot hunden og tiden den blir hos hjelpeføreren. Vi bytter også hjelpeførere, men husk å velge dem ut fra forsiktighet. Det er bortkastet tid og arbeide å bruke en hjelpefører hvor øvelsen mislykkes. Det tar lang tid å rette opp den ene gangen hunden ikke våget å gå fram. Når holdningen til hjelpeføreren er blitt positiv kan øvelsen starte ved at han sender hunden til deg. Kanskje kan den da sendes tilbake til hjelpeføreren. Gjør den det har vi kommet langt. Fungerer det også når vi bytter hjelpefører har vi nådd det største målet. Du har sørget for at din firbeinte venn ikke utvikler skyhet overfor andre mennesker. Selv om du har startet noe sent har du nå dempet usikkerheten slik at det er til å leve med både for deg og for hunden. Det gjelder nå å vedlikeholde tryggheten hos hunden. Den er ikke ferdig med det holdningsskapende arbeidet. Et opphold i treningen på bare noen uker kan gi katastrofale tilbakefall. I tillegg bør vi utvikle øvelsen til vi behersker den i samsvar med kravene i nevnte program til NKK. Alle burde gjøre det. Alternative løsninger Har vi en hund som ikke utvikler noe forhold til lek med objekter kan vi som nevnt benytte oss av godbiter. Dette kan være en god nok løsning, men kan aldri gi den allsidige effekten vi får ved bruk av et objekt. Vi følger prinsippene i fremgangsmåten som beskrevet, men justerer det ut fra en annen belønningsform. 49

50 Aggressivitet hos hund Når hunden er aggressiv viser den truende adferd sammen med kamp og angrepsadferd. Dette har til hensikt å holde et individ på avstand i situasjoner der hunden forsvarer seg selv, sin familie, eiendom eller annet område. Hunden forsøker først å skremme bort inntrengeren. Har den sterk motivasjon til å forsvare og angriperen ikke trekker seg tilbake, blir hunden farlig og kan bite. Hundeaggressiviteten grunnlegges ofte i valpestadiet. Valpen treffer flere mennesker enn hunder og får utilstrekkelig trening i å omgås sine artsfrender. Den beste måten å unngå en slik aggressivitet er om valpen får kontakte og være sammen med andre hunder i varierende alder og raser. Det som dessverre skjer er jo at eierne griper for mye inn i dette på grunn av redselen for hundeslagsmål. Vår redsel forhindrer med andre ord muligheten for at våre hunder skal kunne møtes på en naturlig måte og sosialisere seg. På grunn av arvelige faktorer har hunder mer eller mindre lett for å vise aggressiv adferd. De opplevelser hunden får gjennom omgang med andre hunder i oppveksttiden påvirker kraftig deres opptreden i deres videre utvikling. Den dominante hunden som har fått uvanen med å tøffe seg mot andre hunder viser vanligvis dominante holdninger (kroppsspråk) og starter ikke bråk med de som er svakere, men gjerne med de som svarer. Hunder som lett forsvarer fører og revir viser gjerne truende adferd mot hunder. Den virkelig problemfylte aggressiviteten oppstår imidlertid når hunden er redd og usikker. Den går raskt fra trusselholdning til angrep og viser vanligvis ikke riktig kroppsspråk. Har en hund blitt hundeaggressiv er det nesten umulig å kunne lære den å omgås andre hunder uten at den starter bråk. Derimot kan du med lydighet og sosial forpliktelse forhindre utfall mot andre hunder. Den første forutsetning for dette er at du har lederrollen over hunden. Dette lederskapet får du gjennom å ta initiativ i samværet med den og få hunden til å lyde deg. Lederskap Den som tar initiativet til når og hvordan saker og ting skal gjøres, blir den som får lederskapet. For å vinne hundens tillit gjelder det ikke bare å være bestemt. Faste regler gir trygghet, men de må være forbundet med kontakt, vennlige kjærtegn og aktiviteter. Aktiviteten skal være mer enn at hunden blir dradd med på luftetur i all hast, eller får sin daglige tur ved siden av barnevognen o.l. Du må gjøre noe som stimulerer hunden til kontakt. Den kan bli satt til å lete og finne ting, den kan læres opp til å utføre oppgaver som apportering osv. Hunden vil faktisk bli psykisk sliten av slike oppgaver, noe som erstatter lange spaserturer for at den skal være rolig hjemme. Gjør den dette på dine vilkår, blir du lederen, og hunden blir glad når den får være dyktig sammen med deg. Innen den egentlige aggressiviteten kan mestres må hunden forstå enkle ord som forbudsordet «Nei» og ved ros «Bra», og også viktige kommandoer som «sitt» osv. Det aller viktigste er imidlertid at du har en bra kontakt med hunden. Selv bør du også vite en del om hvordan en aggressiv adferd ytrer seg og fremfor alt kjenne til de forskjellige instinkter og signaler. "NEI" = Forbudsord En viktig detalj i så vel sosialt samvær og dressur er innlæringen av forbudsord. Dvs. at hunden skal forstå og avbryte en handling på ordet "nei". Dette forbudsordet læres inn allerede på valpestadiet og skal utføres i virkelige situasjoner der du ønsker at hunden skal avbryte den uønskede adferden den holder på med. 50

51 Når valpen forsøker å gjøre noe uønsket må du de første gangene gi den dette fysiske ubehaget med napp i øret eller kinn. En truende kroppsholdning eller en løftet hånd i samband med "NEI" er også et signal om at den skal avslutte dette. Forbudsord kan ha lett for å bli situasjonsbetinget slik at valpen f.eks. oppfatter at "nei" betyr at den ikke får bite i stykker ting. Det er derfor viktig at det blir trent inn "nei" i varierende situasjoner der hunden gjør uønskede ting. Husk også at det skal komme raskt og konsekvent. Forbudsordet skal altså dels bety at den skal avbryte den pågående handlingen og dels at den deretter skal ta kontakt for å få nye oppgaver. Hundens uønskede adferd må altså avbrytes, hemmes FØR de utløses. Resultatet beror helt på at hemmingen av denne atferden avbrytes ved første tegn på aggressivitet. Hunden strammer seg opp, reiser halen, rynker nesen og reiser bust osv. Kommer irettesettelsen i samband med et utfall av slik adferd får den ikke ønsket effekt, da dette kan øke faren for er utbrudd. Innebærer irettesettelsen smerte kan det heller høyne aggressiviteten, og risikoen for at hunden biter deg som fører ved f.eks. et rykk i kobbelet er da stor. Gjennomfør de første treningene i arrangerte situasjoner der du kan få hundene på ønsket avstand. Viser hunden ulydighet allerede på lang avstand kan du ta den i øret slik at den skjønner at du mener alvor. Den skal adlyde dine kommandoer og holde kontakt med deg. Skulle hunden allerede her før den har kommet inn i en aggressiv holdning overse deg som leder må du gå hardere til verks for å fortelle den at den SKAL respektere deg. Såfremt hunden ikke har inntatt en aggressiv holdning kan du ta tak i kinnene og rist den skikkelig og bestemt. Har den derimot begynt å signalisere aggressivitet går du heller lengre bort fra de andre hundene til din hund har roet seg ned, dette fordi du ved å begynne å riste den opp nå kan føre til at du hisser den ytterligere og blir bitt. Hvis hunden derimot setter seg og kanskje viser aktiv underkastelse når du har ristet den skal du straks gi den ros. Gå imidlertid ikke nærmere de andre hundene enn at du fortsatt kan ha kontroll over hunden. Aktiv underkastelse I motsetning til passiv underkastelse der hunden underkaster seg og eventuelt legger seg på ryggen og snur hodet bort, vil den ved aktiv underkastelse forsøke å få kontakt med lav kroppsstilling og senket hale. Den kan vri bort ansiktet og munnen blir dradd opp i en spiss vinkel, samt at ørene legges bakover mot halsen. Den kan også prøve å slikke deg på hånden (les slikke i munnen på flokkmedlemmer av samme art). Dette er en naturlig adferd som den viser nå den er i unåde til ett flokkmedlem, og den prøver gjennom dette å bli "benådet". Når hunden er i en slik posisjon er det viktig at man stopper "avstraffelse/ irritasjon" over hunden og roer den bestemt og vennlig ned. I motsatt fall kan den lett gå over i passiv underkastelse. Den nå er veldig lettpåvirkelig og der er derfor viktig at du ikke roser den for aktivt. Årsaken til dette er at den lett får et høyere stressnivå, og kan begynne å hoppe og klenge. Med andre ord så kan du få en stresset hund. I fortsettelsen er det nå viktig at du er meget påpasselig når du møter hunder. Aner du en tendens til aggressivitet så gir du en kontant advarsel og beordrer hunden på fot. Avreagerer den og kanskje også vender hodet / blikket bort fra den møtende hunden må du også straks gi den ros i en vennlig tone. Hvis du skal kunne minske hundeaggressiviteten kreves det at du holder ved like den sosiale treningen sammen andre hunder også etter at du selv føler at den lyder deg i slike møter. 51

52 Når hunder sloss Årsakene til at hunder sloss kan være mange, ofte er det en høy dominans hos begge og også høy nedarvet kamplyst, men også hunder med manglende kroppsspråk forsvarer seg med å gå i kamp. Dessverre er det ikke bestandig enkelt for oss mennesker å bryte inn og stoppe en slik slåsskamp. Hundene blokkerer totalt for påvirkninger fra oss, og ved å gripe inn fysisk mot dem kan resultere i alvorlige bittskader endog fra ens egen hund. Spesielt gjelder dette om man skulle være alene om å skille ad to hunder. De fleste som har sett seg nødt til å måtte gripe inn i slike kamper har opplevd at hunden retter angrepet mot deg som prøver å skille dem. Grunnen til dette er at man som regel tar tak i nakken på hunden, og den vil med en gang reagere på denne påvirkningen på dette og bite løs på deg. Årsaken til at hunden retter angrepet mot deg er at den er i en slik posisjon at den har et høyt adrenalin nivå, og sloss for å overleve mot den andre hunden. Den ser rett og slett ikke forskjell på deg og den andre hunden i kampens hete. Er man alene om å skal prøve å skille to hunder som sloss så er nok det beste man kan gjøre å sprute pepperspray i øynene på dem. Dette er ikke skadelig, men det svir noe forferdelig, og hundene vil trekke seg bort fra kampen. Slik unngår man at man skader seg selv. Er man flere til å skille hundene bør begge være enige om metode, slik at man tar hver sin hund. Man kan fortsatt bruke peppersprayen, men en annen måte er å ta tak i hundenes bakben, krysse bena og løfte opp. Det man da vil se er at hunden vil rette angrepet mot deg, men vil ikke nå bak fordi du holder hunden i bena, og den vil for alt i verden ikke komme ut av balanse. Det man så gjør er å bevege hundene i en stor sirkel fra hverandre, slik at de helst mister blikkontakten og man får satt på de band på dem og får kontroll over situasjonen. I utgangspunktet er det blikket mellom hundene som er med på å føre frem til en kamp, så derfor er det viktig å unngå blikkontakt mot to hunder av samme kjønn og som man frykter kan komme i kamp. Et annet effektivt grep er å ta tak i testiklene på en hannhund og klemme til, dette vil også gjøre at den vil kunne komme ut av den blokkeringen, men dessverre så er det ikke like effektivt hver gang. Har en hund blokkert fullstendig så er løsningen mange ganger å ta tak i underkjeven og presse den ned med stor makt. Det er imidlertid ikke å anbefale for folk som ikke er helt sikker med situasjonen, da man kan få voldsomme bittskader, men er det rett person som gjør dette slipper man ofte unna med noen rifter. Dette taket må man ikke slippe før hunden er rolig, og den skjønner hva som skjer, for å unngå at man blir bitt voldsomt. Samtidig som man holder dette taket, må man holde hunden nede på bakken med makt, og det til den er helt rolig og ikke kjemper for å komme seg løs. 52

53 Etter en slik kamp er det lurt å oppsøke dyrlege/veterinær for å få undersøkt skadene på hunden. Det kan mange ganger bare se ut som helt overfladiske sår, men det kan være store skader under huden på hunden og faren for infeksjon i disse skadene er meget store. Årsaker til slike kamper Grunnen til at kamper oppstår er mange, og kan skrives tilbake til hundens oppvekst og valpestadiet. Ofte med manglende sosialisering og mangel på kontakt med andre individ for å bli omgjengelig er to av dem. Det er viktig at hunden har sosial kontakt med andre hunder, og at kontakten med mennesker er god. Da vil hunden få ei god preging og vil føle seg trygg. Hvis valpen for eksempel blir født en skjermet plass og ikke har kontakt med andre enn moren vil den være utrygg når den møter fremmede elementer, det være seg mennesker og andre hunder. Har hunden truffet flere hunder av forskjellige aldre og raser i sin oppvekst fra den er ca 5 6 uker og oppover, vil den også kunne takle slike situasjoner bedre i fremtiden på den måten at den vil vite om den er sterkere eller svakere enn en motstander. Årsaken til dette er at den vil få en hurtigere innlæring av det man kaller hundens kroppsspråk, og den vil lære seg å "lese" hva andre hunder sier i situasjoner den kommer opp i. Man skal ikke la valper være sammen med hunder man forventer eller ikke vet hva de vil gjøre når de kommer opp i en slik situasjon, grunnen til dette er at valpen vil få en negativ innlæring hvis den skulle bli angrepet mer eller mindre uoppfordret. Den vil da ofte for ettertiden tenke slik at angrep er beste forsvar, og da har man et problem. Hunden vil når den blir voksen bli aggressiv mot andre hunder, og viser tegn til at den skal ta de andre hundene uten noen form for forvarsel. Andre ting som er viktig er at valpen ikke forlater moren før den er gammel nok til å tåle det. Som regel så selger man ikke valper før de er 7 til 8 uker, og da er det også viktig at valpen kommer til et trygt hjem. Har man barn må man fortelle til dem at en hund er et eget individ og at den skal behandles med respekt under både lek og trening. Man må forklare barna hva de får lov til og hva de ikke får lov til å gjøre med hunden. 53

54 Når skal man gripe inn Når man skal gripe inn i en situasjon hvor to hunder måler krefter, må man gjøre det etter at den virkelige slåsskampen er i gang. Det er naturlig for to hunder som møter hverandre at det kan komme til et lite basketak, men det er sjelden de biter etter hverandre da. Som regel hvis alt er som det skal vil den ene gi seg og da er kampen over, det tar som regel ikke lange tiden som mange sier så er det over i løpet av noen sekunder hvis det i det hele tatt blir noen kamp. Ser man så at hundene begynner å bite etter hverandre, så kan man gripe inn, for da er det gått for langt hunder som da begynner å virkelig sloss, sloss for å overleve den andre, og det kan fort gå galt da. Da griper man inn i situasjonen for å skille dem, og det er en fordel å være to stykker det er ikke lett for en person å få kontroll over to hunder. Griper man for tidlig inn i en finn ut av hverandre situasjon, så kan man gjøre vondt verre. Kommer man for nært sin egen hund i en slik situasjon, så vil hunden prøve å beskytte deg som eier, og den vil føle at den har støtte fra deg, så det beste er at begge eierne er på trygg avstand fra hundene ( meter ), slik at hundene føler seg alene og situasjonen vil da være en helt annen enn hvis du står rett på siden av den. Hunden vil da sloss ut fra egen styrke, og finner fort ut om den er tøffere eller svakere enn den andre, og da gir som regel en av dem seg, og kampen går over til lekeadferd. Det er det naturlige i slike trefninger. Hvordan unngå kamp Hvis man har en hund som man vet er snill og ikke er av en type som utfordrer alle hunder den kommer over til kamp, uansett hvor tøff den er, den har god forståelse for og kan hundens signalmetoder (kroppsspråk) godt, så har man kommet langt. Slike hunder roter seg meget sjeldent opp i bråk, og bruker dempesignaler og dominanssignaler for å fortelle den andre hunden hvem den er. Da blir det som regel ingen kamp i det hele tatt. Disse signalene kan hunden av instinkt. Og får ikke hunden sosial kontakt med andre hunder i det hele tatt, vil den ikke automatisk lære seg å forstå disse signalene, og man har et problem. Der har man som eier ikke vært flink nok til å trene hunden i de situasjoner man kan komme opp, og det bør man gjøre. Når hunden er valp kan man la den være i kontakt med andre hunder av ulike raser slik at den lærer seg disse signalene. Her bør man bruke hunder som er stabile og hvor eieren av disse vet at hans hund ikke vil gjøre den lille noe, for det er ikke rett. Selvfølgelig kan den voksne hunden si fra om at nå er grensa nådd, men det vil valpen skjønne ut fra situasjonen, så det vil den ikke ta som en negativ ting. Hvis derimot en voksen hun direkte angriper en valp, vil valpen få en negativ innlæring, og det må man så fort som mulig få den til å glemme med å oppsøke en snill hund som kan fortelle den at det er greit å være valp og andre hunder er snille, så det må du også være. 54

55 I slike situasjoner er det viktig at valpen får positiv stimuli, slik at den ikke vil tro at angrep er beste forsvar. Det er på slik trening at man danner grunnlaget om hvordan hunden vil bli som voksen, og det er viktig at det skjer på en slik måte at valpen ikke utsettes for negative ting, da det vil bli husket like godt som det positive. Det er verre å avlære en ting enn å trene inn ett nytt moment. Så er hunden trent godt og hører etter hva far sier, så er muligheten stor for at man får en hund som ikke lager bråk hver gang den treffer andre hunder. Lykke til med treninga 55