IT-strategi. Juni 2002

Transkript

1 IT-strategi Juni 2002

2 IT-strategi for Helse Nord Ot. prp. 66 som danner grunnlaget for statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten og organisering i helseforetak peker på IT som et viktig satsningsområde. Det pekes på muligheter som følge av at staten overtar som eier og de regionale helseforetak tillegges et betydelig strategisk ansvar for den videre utvikling av IT-området. I felles regionalt koordineringsprosjekt er det lagt føringer for ansvarsfordeling mellom nasjonalt og regionalt nivå, og det er gitt klare føringer for regionalt strategiarbeid. Helse Nord RHF har definert sine virksomhetsstrategiske mål og peker på IT som et viktig hjelpemiddel for videre utvikling av helsetjenester til regionens befolkning. Det er på bakgrunn av dette igangsatt et arbeid med IT-strategi for Helse Nord. Arbeidet startet og ble avsluttet Resultatet av arbeidet presenteres i dette dokumentet. 2

3 Deltakere Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe bestående av Arbeidsgruppe Finn Henry Hansen, strategi- og prosjektdirektør, Helse Nord RHF, (leder) Jan Erik Furunes, foretaksdirektør, Helgelandssykehuset HF, Øystein Lorentzen, IT-sjef, Nordlandssykehuset HF, Terje Nilsen, direktør, Hålogalandssykehuset HF, Hans Magnar Pettersen, IT-leder, Universitetsklinikken Nord-Norge HF, Erik Fjellstad, direktør, Helse Finnmark HF, Morten Amundsen, direktør, Nordnorsk Helsenett, Sture Pettersen, avdelingsleder, Nasjonalt Senter for Telemedisin, Jan Størmer, avdelingsoverlege, Universitetsklinikken Nord-Norge HF, Sekretariat Ole Johan Kvan, sjefskonsulent, Accenture, (oppdragsleder) Bård Seiersnes, konsulent, Accenture, Alexander Bjerke, konsulent, Accenture, Observatører Bjørn Nilsen, påtroppende IT-leder, Helse Nord RHF, Trud Berg, rådgiver, Helse Nord RHF, 3

4 Mandat for arbeidet med IT-strategi Kartlegge og vurdere status for IT området i Helse Nord. Kartleggingen vil omfatte systemer, kompetanse, strategi og prosjekter. Beskrive rollefordeling mellom Helse Nord RHF, helseforetakene og Nordnorsk Helsenett. Beskrive forslag til organisering av IT-funksjoner og kompetanse Utarbeide overordnede strategier for tidsrommet innen områdene: IT-systemer og anvendelse IT-infrastruktur IT-sikkerhet Identifisere og initiere strakstiltak 4

5 Innhold Arbeidet og strategidokumentet har følgende struktur: Strategi for IT-systemer og anvendelse Statuskartlegging Strategi for organisering og styring av IT-området IT-visjon Virksomhetsstrategiske mål og IT-strategiske muligheter Strategi for IT-infrastruktur Overordnet strategi for IT-sikkerhet 5

6 Statuskartlegging

7 Status Systemer og anvendelse Somatikken benytter kun 2 systemer for EPJ/PAS med hovedvekt på ett (i antall installasjoner) Godt utgangspunkt for samordning I psykiatrien er det hovedvekt på to PAS/EPJ-løsninger hvorav den ene også dominerer somatikken Godt utgangspunkt for samordning innen psykiatrien Bør også samordnes med systemet benyttet i somatikken Relativt godt samlet når det gjelder Lab-systemer (KK-Lab) Godt utgangspunkt for samordning (men nytteeffekten er mer usikker) RIS/PACS er lite utbredt i andre HF enn UNN HF og Helse Finnmark HF Viktig forbedringsområde. Håndteres i eget prosjekt Det benyttes kun 2 RIS-systemer i dag Godt utgangspunkt for samordning 7

8 Status Systemer og anvendelse (2) UNN prøver ut booking-løsning tilgjengelig for primærhelsetjenesten Kan videreføres ved å innføre denne løsningen ved andre HF Stort applikasjonsmangfold på andre områder Store samordningsutfordringer Behov for integrasjonsløsning på HF-nivå og RHF-nivå Det gjøres en del egenutvikling innen Helse Nord I høy grad brukerstyrt Behov for mer IT-strategisk styring Må vurdere kost/nytte Må vurdere bredere anvendelse av egenutviklede systemer (kan de benyttes av andre HF?) Installasjon av pasientsystemer for DPS er spredt Skaper utfordringer i forhold til drift 8

9 Status Systemer og anvendelse (3) Generelle styrker Telemedisin Kommunikasjon med PH via Nordnorsk Helsenett Relativt homogen systemportefølje på klinisk side Generelle forbedringspunkter Tilgjengelig ledelses- og kvalitetsinformasjon (hentes fra flere kilder) Samordnet arbeidsplanlegging innenfor HF Nettsider for de enkelte HF Applikasjonsstruktur og styring 9

10 Status Infrastruktur Nordnorsk Helsenett er veletablert leverandør av nettverkstjenester i Helse Nord Har ansvar for tilgjengelighet og sikkerhet HFene er koblet opp med Mbps linjer (UNN har 100 Mbps) Det er behov for større båndbredde og redundans i helsenettet Behov må vurderes nærmere ved valg av driftsløsninger og samordning av applikasjoner Maskinparken ved HFene er rimelig god Det er god tilgang på arbeidsstasjoner de fleste steder, men enkelte områder trenger en opprustning Kun 10-15% av arbeidsstasjonene er eldre enn 4 år Avskrivningstiden for utstyret skal være kort Det vil være behov for en kontinuerlig oppgradering av maskinparken (anslagsvis % bør oppgraderes årlig) Todeling på serversiden (Microsoft og Tandem NonStop) og katalogtjenester (Novell og Microsoft) Behov for avklaring ved eventuelle felles driftsløsninger (avhenger av systemvalg) Lokalnettene ved HFene har rimelig god kapasitet Ofte 100 Mbps - 10 Mbps enkelte steder Enkelte HF har behov for oppgradering ved innføring av nye løsninger Oppkoblingen til andre institusjoner knyttet til HFene er dårligere ( Mbps) Begrensninger på samordning av applikasjoner mellom somatikk og psykiatri (f.eks.pas/epj) 10

11 Status Organisering og styring Generelle styrker Høy stabilitet blant IT-personalet i regionen Gode muligheter for å bygge kompetanse som blir værende i regionen Meget god kompetanse på PAS-systemer og drift av slike systemer Generelle forbedringspunkter De fleste HFene har begrenset tilgang på IT-ressurser Sterk konkurranse med andre sektorer IT-kompetansen i Helse Nord er spredt På områder som databasedrift, applikasjonsforvaltning og interne nettverk etableres det parallelle kompetansemiljøer som er relativt små Kompetanseprofilene til IT-ressursene er vide Få ressurser krever stor grad av oversikt og spredning på ulike kompetanseområder IT-organisasjonen er sårbar Enkeltpersoners fravær kan skape store problemer på visse områder 11

12 Status Strategi Selv om det er gjort mye arbeid rundt IT-strategi de siste årene, foreligger det kun i varierende grad IT-strategier på HF-nivå og heller ingen overordnet IT-strategi på RHF-nivå God mulighet for innføring av felles IT-strategi IT-området har varierende grad av lederforankring på HF-nivå UNN har etablert en strategigruppe Samtlige HF bør oppfordres til å opprette forum for strategisk IT-arbeid 12

13 IT-strategiske muligheter

14 IT-muligheter og virksomhetens behov IT gir muligheter for virksomheten Eksempler: Helsenett Elektronisk pasientjournal Digital røntgen Telemedisin Tekstgjenkjenning og stemmegjenkjenning Håndholdte terminaler Pasientportal på internett Virksomhetsstrategi ITstrategi Virksomhetens krav til IT Kunnskap, kvalitet og læring Tilgjengelighet Rekruttering og stabilisering Samarbeid med primærhelsetjenesten God effektivitet og ressursutnyttelse Medvirkning og kommunikasjon Effektiv utnyttelse av Informasjonsteknologi og telemedisin 14

15 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi Kunnskap, kvalitet og læring Mål og satsningsområde i Helse Nord Kunnskap, kvalitet og læring Forbedringsarbeidet forutsetter både organisatorisk og individuell læring. Slik læringsbasert forbedring må omfatte både klinisk praksis og organisering av behandlingskjeder Potensielle IT-muligheter og tiltak Legge til rette for et godt kompetanse- og fagnettverk gjennom elektronisk samhandling Felles elektroniske behandlingsmaler og kliniske prosedyrer Tilgang til interne og eksterne kunnskapsdatabaser med relevante erfaringer Kliniske databaser for sammenstilling av rapporter og data, spesielt med hensyn til kvalitetsindikatorer Verktøy og web for publisering av rutiner for kvalitetssikring, avvikshåndtering og kvalitetsforbedring E-læring via Internett og CD-rom Verktøy for måling av medarbeidertilfredshet Verktøy for periodevis evaluering og tilbakemelding til ansatte Databaser med regionale kvalitetsregistre (f.eks. for kreftsykdommer) Rask og enkel tilgang til registrerte data Felles tilgang til elektroniske kliniske pasientdata kan forenkle funksjonsdeling mellom HF 15

16 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi - Tilgjengelighet Mål og satsningsområde i Helse Nord Tilgjengelighet Tilgjengelighet dreier seg ikke bare om geografiske avstander mellom pasient og tilbud, men om tilgang til rett kompetanse til rett tid. Potensielle IT-muligheter og tiltak Tilgjengelighet av pasientinformasjon gjennom telemedisinske løsninger EPJ/PAS RIS/PACS Mobile løsninger Tilgjengelighet av vurderingskompetanse (i alle nivåer i behandlingskjeden) Spesialistvurderinger via nettverk (bilder / lyd / analysedata) Tilgjengelighet av tjenester ved bedre kapasitetsutnyttelse Direkte oversikt over tilgjengelig behandlingskapasitet Systemtilgjengelighet Nettverkskapasitet Oppetid Tilgang til data Tilpasset brukere med spesielle behov 16

17 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi Rekruttering og stabilisering Mål og satsningsområde i Helse Nord Rekruttering og stabilisering Helse Nord skal utdanne og rekruttere nok helsepersonell til å dekke landsdelens behov samt stabilisere fagmiljøene gjennom gode og utviklende arbeidsmiljø Potensielle IT-muligheter og tiltak Elektronisk opplæringsplan og karriereplan for alle ansatte Internt arbeidsmarked med felles stillings- og CV databaser for gjensidig utnytting av kompetansen innen Helse Nord Internasjonale web-baserte forskningsnettverk som kan dele informasjon og har egne diskusjonsgrupper med tilgang for definerte brukere Studenter, turnuskandidater og leger under spesialistutdanning som tilhører sykehuset får opplæring fra nasjonale og internasjonale kilder på video- og telefonkonferanser Tilgang til databaser med anonymisert behandlingsstatistikk og informasjon basert på definert brukeraksess Aktiv bruk av IT og telemedisin for å tiltrekke kompetanse og arbeidskraft og hindre kunnskapsflukt Standardisering av applikasjoner kan medføre større muligheter for mobilitet innen Helse Nord 17

18 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi Samarbeid med primærhelsetjenesten Mål og satsningsområde i Helse Nord Samarbeid med primærhelsetjenesten En godt fungerende kommunehelsetjeneste er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal fungere optimalt. Potensielle IT-muligheter og tiltak Kommunikasjonsløsninger for gjensidig utveksling av pasientinformasjon Henvisning / epikrise Prøveresultater Informasjonstjenester og kunnskapsdatabaser som gir primærhelsetjenesten et bedre beslutningsgrunnlag for henvisning Elektroniske behandlingsmaler som understøtter behandlingskjeden på tvers av omsorgsnivåer (prosesstyring) Deling av pasientinformasjon gjennom tilgangsstyrte portaler Pasienten styrer tilgang til egne data Mobile løsninger med tilgang til kunnskap og pasientinformasjon for ambulansetjenesten 18

19 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi Informasjonsteknologi og telemedisin Mål og satsningsområde i Helse Nord Informasjonsteknologi og telemedisin IKT er ikke noe mål i seg selv, men et viktig verktøy som kan bidra til å binde Helse Nord sammen, og som bidrar til å kompensere for avstander i tid og rom. Potensielle IT-muligheter og tiltak Helse Nord RHF har bestemt at IT skal være et satsningsområde. Dette bør få konsekvenser for prioriteringer og budsjetter Alle IT-investeringer bør vurderes ut fra et kost/nytte-perspektiv, hvor gevinstrealisering er en sentral del Helse Nord kan bli et utstillingsvindu innen telemedisin og kommunikasjon mellom behandlingsnivåer 19

20 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi God effektivitet og ressursutnyttelse Mål og satsningsområde i Helse Nord God effektivitet og ressursutnyttelse Tilgjengelige ressurser vil alltid komme til kort i forhold til muligheter og forventninger. For at vi skal oppnå våre ambisiøse mål, må vi derfor forvalte våre ressurser så godt at vi kan frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Potensielle IT-muligheter og tiltak Implementere fellesløsninger som gir muligheter for økonomiske besparelser, både IT-messige og personalmessige Forbedret datafangst (redusere dobbeltregistrering) Utnytte IT for å understøtte organisasjonsutvikling Integrert planleggings- og ressursstyringssystem Systemer for arbeidsflyt gjennom hele behandlingskjeden på tvers av omsorgsnivåer Styringssystemer for fortløpende rapportering og som tilrettelegger for styringsdialog Innføre IT-systemer som dokumenterer effekt av pasientbehandlingen 20

21 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi God effektivitet og ressursutnyttelse (2) Mål og satsningsområde i Helse Nord God effektivitet og ressursutnyttelse Tilgjengelige ressurser vil alltid komme til kort i forhold til muligheter og forventninger. For at vi skal oppnå våre ambisiøse mål, må vi derfor forvalte våre ressurser så godt at vi kan frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Potensielle IT-muligheter og tiltak Sammenstilling av kostnadsinformasjon fra flere kliniske systemer for å synliggjøre kostnader knyttet til én pasients vei gjennom behandlingskjeden Bruk av verktøy for dokumentasjon av brukernes krav og erfaringer Verktøy for epidemiologisk kartlegging og estimering av behandlingsbehov for innbyggere i Helse Nord. 21

22 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi - Medvirkning og kommunikasjon Mål og satsningsområde i Helse Nord Medvirkning og kommunikasjon For å tjene befolkningen på en god måte, trenger Helse Nord hele landsdelens støtte gjennom medvirkning og samarbeid. Potensielle IT-muligheter og tiltak Bruke elektroniske kanaler (Internett) i kommunikasjon med brukere (pasienter) Synliggjøring av ventetider og kvalitetsindikatorer Pasientrettet informasjon om behandlingskjeden Tilgang til egne pasientdata Elektronisk pasientskole Generell behandlingsrettet informasjon pr sykdomsgruppe Diskusjonsgrupper for kronikere hvor helsepersonell bidrar med faglige råd Bruk av telemedisinske løsninger som understøtter egenbehandling og oppfølging av enkeltpasienter F.eks. vurdering via hjemmebaserte digitale bilder ved kroniske hudsykdommer (eksem) 22

23 Fra virksomhetsstrategi til IT-strategi - Medvirkning og kommunikasjon (2) Mål og satsningsområde i Helse Nord Medvirkning og kommunikasjon For å tjene befolkningen på en god måte, trenger Helse Nord hele landsdelens støtte gjennom medvirkning og samarbeid. Potensielle IT-muligheter og tiltak Bruk av elektroniske spørreundersøkelser Møterom for brukerutvalg og kronikere (supplement til fysiske møter) Intranettløsninger gir muligheter for virtuelle organisasjoner som samhandler på tvers av geografiske lokalisering For eksempel Personalavdeling på nett (elektroniske søknader og formularer, distribuert saksbehandling osv) 23

24 IT-visjon

25 Grunnlag for IT-visjon Statusanalysen viser at Helse Nord har: Et godt utgangspunkt for samordning av kjernesystemer Behov for integrasjon mellom ulike applikasjonsområder Behov for bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse Hensiktsmessig applikasjonsvalg og ITorganisering på HF nivå, men ikke nødvendigvis i et samlet perspektiv for Helse Nord Virksomhetsstrategiske mål og ITstrategiske muligheter gir retning: Fokus på pasientens behov og tilgang til rett kompetanse til rett tid Kunnskapsutvikling og læring Effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser Helse Nord Trenger en IT-visjon som: Understøtter pasientflyt, arbeidsflyt og informasjonsflyt innen det enkelte sykehus mellom sykehusene i Helse Nord mellom sykehus og PH mellom helsetjenesten og pasientene Sikrer god anvendelse og organisering av tilgjengelig IT-kompetanse 25

26 Målsetting for bruk av IT i Helse Nord Helse Nord skal Utnytte IT for å fremme effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet på helsetjenestene innen regionen Fremme elektronisk samhandling innen regionen, mellom helseinstitusjoner, med primærhelsetjenesten, pasienter og andre relevante aktører Styrke sin posisjon som et nasjonalt utstillingsvindu innenfor telemedisin og elektronisk samhandling, og dermed gjøre regionen mer attraktiv som arbeidssted for helsepersonell Sette fokus løsninger som gir stor nytteverdi for pasientene 26

27 Visjon for informasjonsdeling Pasient Arzt Innholdsportal Primærhelsetjeneste Arzt Helseforetak Service Centre 27 Henvisning / epikrise Timebestilling Behandlingsplaner Kliniske resultater Kliniske resultater Behandlingsplaner Kvalitetsdata Timebestilling Service informasjon Spørsmål vedr. diagn. og behandl. Kostnadsdata Rådgivning Timebestilling Kliniske resultater Telemedisinske tjenester Innholdsportal Felles kliniske og administrative kjernesystemer

28 Visjon for informasjonsdeling (2) Et viktig trekk ved informasjonshåndtering i helsevesenet er at det er mange aktører som til tider har behov for samme informasjon. Dette kan løses ved å definere behov for informasjonsutveksling og lage meldinger for å sende informasjon mellom de ulike systemer. Dette vil imidlertid på sikt bli et uoversiktlig og kostbart løp fordi det er mange ulike aktører med kompliserte informasjonsbehov. Figuren på forrige side illustrerer en visjon for informasjonsdeling i Helse Nord. Selve kjernen i denne er at kliniske og administrative kjernesystemer i størst mulig grad skal deles og gjøres tilgengelig for flere sykehus og aktører i helsetjenesten. Tilgang til applikasjoner og informasjon styres av rollene til den enkelte bruker av systemene. Helseforetakene vil i all hovedsak hente og lagre informasjon direkte via de ulike applikasjonene. Kliniske resultater håndteres i felles EPJ/PAS-systemer, som er integrert med andre kliniske spesialistsystemer. Via en innholdsportal vil allmennleger, privatpraktiserende spesialister og pleie- og omsorgsinstitusjoner få tilgang til pasientinformasjon og kliniske resultater tilpasset deres behov. Gjennom portalen vil de også kunne gjøre timebestilling inn mot helseforetakenes timebøker samt sende henvisning og motta epikriser. Den aktuelle pasientflyt, arbeidsflyt og informasjonsflyt vil definere hva slags informasjon den enkelte aktør skal kunne se til hvilken tid. Pasienten vil også ha et behov for tilgang til informasjon om sin egen behandling. Via innholdsportalen kan han/hun få tilgang til relevante deler av sin journalinformasjon og kliniske resultater, samt bestille timer. En innholdsportal vil også kunne gi pasienten støtte til egenmestring i form av telemedisinske tjenester. Det er viktig å presisere at dette må oppfattes som en langsiktig målsetting og retningsgiver for det videre arbeid. Flere forhold knyttet til sikkerhet og tilgjengelige produkter vil måtte avklares underveis gjennom en aktiv og løsningsorientert dialog med myndigheter og leverandører. 28

29 Prioritering av funksjonelle områder Administrativ informasjonsstøtte Strategi for Helse Nord Innføre felles standardløsninger Prioritere funksjonsrike og skalerbare løsninger Klinisk informasjonsstøtte Strategi for Helse Nord Innføre felles skalerbare standardløsninger Tilgangsstyring basert på roller og behov Integrere kliniske spesialsystemer på en enhetlig måte Elektronisk samhandling i behandlingskjeden Strategi for Helse Nord Etablere og utnytte egne felles standarder for kommunikasjon Benytte Nordnorsk Helsenett for å håndtere kommunikasjon på en standardisert måte Elektronisk samhandling med pasientene Strategi for Helse Nord Prioritere utviklingsprosjekter med høy synlighet og nytteverdi Være et utstillingsvindu på nasjonalt nivå innen telemedisin og elektronisk samhandling Tid Standardløsninger Storskala implementering Struktur vs. Utvikling Pilotering Kreativitet 29

30 Prioritering av funksjonelle områder (2) Figuren på forrige side illustrerer utviklingen av IT i helsevesenet som 4 bølger. Selv om disse bølgene til en viss grad er sekvensielle, kan man si at Helse Nord i dag befinner seg i alle 4 bølgene samtidig. Helse Nord har tidligere gått gjennom bølge 1 og 2 og de største utfordringene ligger nå i bølge 3 og 4, men det er likevel et behov for å revurdere enkelte valg gjort i de to første bølgene. Innenfor administrativ og klinisk informasjonsstøtte skal Helse Nord fokusere på å innføre felles systemer med felles databaser. Systemene bør velges blant standardløsninger som er tilgjengelig i markedet. I tillegg bør det fokuseres på at de valgte løsningene er tilstrekkelig skalerbare, dvs at de dekker funksjonalitetsbehovet til de mest krevende brukergruppene. I de tilfeller der det finnes funksjonsrike løsninger i markedet (dvs løsninger som dekker flere applikasjonsområder) bør Helse Nord satse på disse. Innen elektronisk samhandling vil det være behov for en større grad av utvikling. I denne fasen er fokus på elektronisk kommunikasjon mellom aktørene i helsesektoren og mellom pasienten og helsesektoren. Det er viktig at standarder for slik kommunikasjon etableres og følges. For å sikre en enhetlig kommunikasjon i helsesektoren, bør man også benytte den kompetansen som Nordnorsk helsenett har bygget opp på dette området. I informasjonsutveksling med pasientene er målsetningen at Helse Nord skal tilby telemedisinske løsninger og innholdsportaler til pasientene, og gjennom dette utmerke seg på nasjonalt nivå. På disse områdene er det få standardløsninger i markedet, og det vil være behov for en større kreativitet og utviklingsaktivitet for å oppnå målene. 30

31 IT-systemer og anvendelse

32 Utgangspunkt for strategiutforming I utforming av strategi for systemer og anvendelse har vi tatt utgangspunkt i følgende muligheter / problemstillinger Samordning av applikasjoner Identifisering av applikasjonsområder der det kan være aktuelt å innføre en felles løsning Vurdering av hvilket nivå det er aktuelt å velge felles løsning på (HF-nivå eller RHF-nivå) Nytteeffektene og eventuelt ulempene ved å velge samme løsning for samme funksjonsområde på RHF- eller HFnivå Strategi for informasjonsutveksling Identifisering av områder der det er behov for informasjonsutveksling mellom ulike løsninger Behov for å etablere felles løsninger for integrasjon mellom systemer Bruk av funksjonsrike løsninger Identifisere applikasjonsområder der det er aktuelt å innføres systemer som dekker et bredt spekter av HFenes funksjonalitetsbehov 32

33 Forklaring av vurderingsfaktorer Vurdering av strategier innen systemer og anvendelse baseres på vurderinger av følgende faktorer: Behov for informasjonsutveksling Måler det faktiske behovet for at helsepersonell i flere organisasjoner (Innen hvert HF eller innen Helse Nord) får tilgang til samme informasjon for det aktuelle applikasjonsområdet. Ved vurdering av denne faktoren skal det ikke tas hensyn til hvordan dette kan oppnås i praksis, kun behovet for tilgang til konsistente data. Gevinster ved felles anskaffelse Måler både økonomiske og praktiske gevinster ved at systemene innen det aktuelle applikasjonsområdet anskaffes på en koordinert måte. Felles anskaffelse kan oppnås enten for applikasjoner som installeres sentralt og som brukene kjører via nettverk, eller for felles innkjøp av flere lisenser på samme applikasjon som skal installeres i ulike organisasjoner. Gevinster ved felles forvaltning og drift Måler både økonomiske og kompetanserelaterte gevinster ved at systemene innen det aktuelle applikasjonsområdet forvaltes og driftes sentralt. Felles drift kan oppnås ved at en applikasjon installeres sentralt og brukerne aksesserer denne. Kompleksitet ved samordning Måler den organisatoriske og tekniske kompleksiteten ved innføring av ett system for et applikasjonsområde (Innen hvert HF eller innen Helse Nord). Verdiene av denne faktoren vil typisk være høy dersom det allerede benyttes mange ulike systemer innenfor applikasjonsområdet. Mengde data som må overføres til en felles database og ulikheter i funksjonalitetskrav øker også kompleksiteten. Status og progresjon i arbeidet innenfor et gitt applikasjonsområde vil også være avgjørende for kompleksiteten. Dersom en aktør har lagt ned mye arbeid i å utvikle eller innføre en løsning må dette forankres dersom samme løsning skal innføres hos aktører som ikke har arbeidet med dette. 33

34 Vurdering av gevinster og kompleksitet ved felles systemer * = Grad av behov / gevinst / kompleksitet (fra * til ) Behov for informasjonsutveksling Gevinster ved felles anskaffelse Gevinster ved felles forvaltning og drift Kompleksitet ved samordning PAS/EPJ RIS PACS Økonomi Lønn og personal Turnusplanlegging Booking Lab (KK, Mikro, Patologi) Kommunikasjon med primærhelsetjenesten Innen Helse Nord ** * Innen hvert HF Innen Helse Nord *** **** Innen hvert HF **** **** Innen Helse Nord **** *** Innen hvert HF **** Innen Helse Nord ** *** ** *** *** * **** **** *** Innen hvert HF * *** ** * * * * ** *** 34

35 Bakgrunn for vurderingen Behov for informasjonsutveksling Gevinster ved felles anskaffelse Gevinster ved felles forvaltning og drift Kompleksitet ved samordning PAS/EPJ Innen Helse Nord Innen hvert HF Innen Helse Nord Innen hvert HF Innen Helse Nord Innen hvert HF Innen Helse Nord Behov for informasjonsutveksling Ved enkelte avdelinger er over 60 % av pasientene henvist fra andre HF i Helse Nord Fritt sykehusvalg medfører større pasientmobilitet fordi flere pasienter vil velge sykehus basert på rask tilgang til behandling og kvalitet fremfor geografisk beliggenhet En fremtidig funksjonsdeling vil medføre flyt av pasienter mellom sykehusene Gevinster ved felles anskaffelse Innføring av PAS/EPJ er en tidkrevende prosess og krever dyp funksjonell kompetanse ved utarbeidelse av tilbudsdokumentasjon. Ved samordning av innkjøpet kan prosessen gjennomføres én gang istedenfor flere ganger Innen hvert HF Gevinster ved felles forvaltning PAS/EPJ er et kjernesystem og felles forvaltning og drift vil medføre konsentrasjon av driftskompetanse og styrking av den totale forvaltningskompetansen Kompleksiteten ved samordning De er to ulike PAS/EPJ systemer i bruk i Helse Nord. Ved innføring av felles system må ett eller flere sykehus gjennomføre en omfattende konvertering av data til nytt system De ulike HFene vil sannsynligvis også ha avvikende funksjonalitetskrav til et PAS/EPJ-system, hvilket vil komplisere systemvalget ** * 35

36 Bakgrunn for vurderingen (2) Behov for informasjonsutveksling Gevinster ved felles anskaffelse Gevinster ved felles forvaltning og drift Kompleksitet ved samordning RIS PACS Økonomi Lønn og personal Innen Helse Nord ** Innen hvert HF Innen Helse Nord *** Innen hvert HF **** Innen Helse Nord **** Innen hvert HF Det er større behov for samordning av RIS enn PACS fordi PACS-bilder er på standardiserte bildeformater og derfor lettere kan utveksles mellom systemene. Det er stor pasientflyt mellom de enkelte HF ved bruk av radiologiske tjenester og felles RIS kan gi lettere tilgang til informasjon. **** Det er et dokumentert behov for utveksling av digitale røntgenbilder på RHF- og HF-nivå. Det finnes allerede tekniske og organisatoriske rammeverk for overføring av PACS-data Helse Nord RHF har behov for å innhente enhetlig og samlet økonomisk informasjon fra de enkelte HF. Dersom hvert HF benytter samme system, blir dette enklere. Gevinster ved felles anskaffelse og gevinster ved felles forvaltning og drift antas begge å være høye. Kompleksiteten ved samordning ligger hovedsakelig i å finne et system som både dekker de varierende og kompliserte funksjonalitetskravene til HFene og de mer overordnede krav Helse Nord RHFs vil ha. Innen Helse Nord *** *** *** Det er ikke identifisert særlige behov for informasjonsutveksling mellom HF. Gevinstene ved en eventuell samordning vil primært være knyttet til felles anskaffelse og felles forvaltning og drift. ** Innen hvert HF *** ** * * 36

37 Bakgrunn for vurderingen (3) Behov for informasjonsutveksling Gevinster ved felles anskaffelse Gevinster ved felles forvaltning og drift Kompleksitet ved samordning Turnusplanlegging Booking Lab (KK, Mikro, Patologi) * Innen Helse Nord Innen hvert HF Innen Helse Nord **** Innen hvert HF **** Innen Helse Nord *** Innen hvert HF Innen Helse Nord Det er ikke identifisert særlige behov for informasjonsutveksling mellom HF. Gevinstene ved en eventuell samordning vil primært være knyttet til felles anskaffelse og felles forvaltning og drift. **** Primærhelsetjenesten har stort behov for oversikt over tjenester og tilgjengelighet ved sykehusene. En bookingløsning for dette vil gi mest nytte dersom den kjøres som én felles løsning for hele Helse Nord. Det er en viss kompleksitet knyttet til integrasjon mot sykehusenes timebøker. * **** Innen hvert HF * * ** Historiske data for prøvesvar er viktig for å kunne følge utviklingen av pasientene. Det er dermed et behov for informasjonsutveksling. Her vil det også være slik at relevante data er tilgjengelig via journalen. Kommunikasjon med primærhelsetjenesten *** *** Informasjonsutveksling innen dette området er en forutsetning for tilgjengeliggjøring av pasientinformasjon. Det er mye å hente på dette for alle deler av behandlingskjeden. Det er store gevinster ved felles anskaffelse og felles forvaltning og drift gjennom oppretting av felles regional organisasjon. Det er i utgangspunktet relativt like funksjonalitetskrav og aktørene er på samme nivå når det gjelder status/progresjon. På dette området er gevinstene betydelig større enn kompleksiteten ved samordning. 37

38 Alternativer for informasjonsdeling Vurderingene som er gjort har avdekket et stort behov for informasjonsdeling på mange av applikasjonsområdene i Helse Nord. Det er imidlertid ikke tatt stilling til hvordan informasjon skal deles. Dette valget må, for hvert enkelt applikasjonsområde, baseres på vurderingsfaktorenes verdi samt visjon innen området. Vi vil her forklare kort ulike måter å oppnå informasjonsdeling på både på tvers av og innen organisasjoner. Samordning Vertikal integrasjon Integrert løsning Horisontal integrasjon Ett felles system for flere organisasjoner. Det vil si at flere organisasjoner benytter samme installasjon av systemet, og dermed får tilgang til samme informasjon Informasjonsdeling mellom applikasjoner i flere organisasjoner (innen ett applikasjonsområde). Det vil si at at ulike applikasjoner deler data via en integrasjonsløsning Flere applikasjonsområder innenfor en organisasjon dekkes av en og samme applikasjon. Betegnelsen funksjonsrik løsning er også benyttet om dette alternativet Integrasjon av ulike applikasjoner innen organisasjonen. Det vil si at ulike systemer innen organisasjon deler relevante data via en integrasjonsløsning Tabellen under illustrerer de ulike metodene for informasjonsutveksling. Det er også mulig å kombinere de ulike metodene, for eksempel ved å la en og samme applikasjon dekke flere applikasjonsområder for flere organisasjoner. PAS EPJ LAB RIS PACS Lønn / Personal Økonomi Sykehus 1 Integrert løsning Sykehus 2 Sykehus 3 Sykehus 4 Sykehus 5 Samordning Integrasjonsløsning Integrasjonsløsning 38

39 Målbilde for informasjonsdeling i Helse Nord Basert på verdiene av vurderingsfaktorene samt den foreslåtte IT-visjon, kan følgende langsiktige målbilde settes opp for systemer og anvendelse i Helse Nord. Helgelandssykehuset HF PAS EPJ LAB RIS PACS Lønn / Personal Økonomi Nordlandssykehuset HF Hålogalandssykehuset HF UNN HF Helse Finnmark HF Til tross for at analysen ikke avdekket noe særlig behov for informasjonsutveksling mellom HF (innen Helse Nord) for lønn og personal, har vi foreslått samme løsning for alle HF på dette området. Grunnen til dette er at det finnes gode funksjonsrike løsninger for økonomi, lønn og personal i markedet, og vi det vil være fornuftig å velge en slik løsning. En slik strategi vil også gi gevinster via felles drift og forvaltning og felles anskaffelse. 39

40 Strategier for IT-systemer og anvendelse Alle systemanskaffelser skal være begrunnet i virksomhetens strategi og felles IT-visjon Alle prosjekter i forbindelse med valg og innføring av informasjonssystemer skal være underbygget av en kost/nytte-vurdering Helse Nord skal være et utstillingsvindu på nasjonalt nivå innen områdene telemedisin og kommunikasjon med primærhelsetjenesten På de områder hvor det er standard programvare tilgjengelig i markedet skal man velge blant disse Eventuell egenutvikling skal være basert på tydelige behov og skal koordineres på tvers av HFene gjennom etablerte rutiner 40

41 Strategier for IT-systemer og anvendelse (2) Der man sammen finner det hensiktsmessig eller nødvendig skal Helse Nord velge ett felles system for alle tilhørende HF. Dette gjelder følgende områder PAS / EPJ Økonomisystem Booking Helse Nord skal velge funksjonsrike løsninger der det er hensiktsmessig. Dette kan gjelde PAS / EPJ Økonomi / Lønn og personal / Logistikk Der det er behov for integrasjon på tvers av applikasjonsområder skal dette gjøres på en standardisert måte og ved hjelp av en felles integrasjonsløsning. Dette gjelder f.eks. Kliniske spesialsystemer mot EPJ Lab-systemer mot EPJ PAS / Økonomi mot ledelsesinformasjon Valgte felles systemer eller funksjonsrike løsninger må være tilstrekkelig skalerbare for å tilfredsstille brukere med ulike funksjonalitetskrav (både på tvers av og innenfor HF) Helse Nord skal satse på løsninger for å generere god ledelsesinformasjon basert på tilgjengelige grunndata Helse Nord skal velge løsninger som gir fleksibilitet i organisering og koordinering av administrative støttefunksjoner på tvers av RHF 41

42 IT-organisering og styring

43 Modell for organisering av IT-funksjonen Økonomistyring Personalstyring Lokaler og fasiliteter Kompetanseutvikling Anskaffelse av ITsystemer Innføring av ITsystemer Programstyring Risikostyring Prosjektstyring Utvikling Oppgradering IT-anskaffelse, utvikling og oppgradering Ledelse og styring Brukerstøtte IT-strategi, arkitektur og planlegging Utvikling og oppfølging av overordnet IT-strategi, prinsipper og standarder Utforme langsiktige planer basert på overordnede forretningsmål. Valg av IT-systemer Planlegging av ITutvikling Databasedrift Nettverksdrift Applikasjonsforvaltning Drift og forvaltning Figuren over illustrerer en generell modell for organisering av IT-funksjonen. Modellen er brukt som utgangspunkt for utforming av strategi for organisering av Helse Nords IT-funksjon (både på HF- og RHFnivå) 43

44 Innspill til fordeling av ansvar Funksjonelle områder Føringer IT-strategi, arkitektur og planlegging IT-anskaffelse, utvikling og oppgradering En overordnet IT strategi med målsetninger og satsningsområder bør etableres for Helse Nords basert på medvirkning fra alle HF Standarder og policies bør etableres og må koordineres mot nasjonale/ internasjonale standarder (f. eks sikkerhetsløsninger) Det skal være en koordinering av prosjekter og initiativ innen regionen Ønsket fremtidig IT-systemarkitektur bør samordnes innen Helse Nord Innføring av fellesløsninger bør gjennomføres på områder hvor man sammen finner det hensiktsmessig, eller der eier finner det nødvendig Det forutsettes at en over tid går mot en økt grad av felles løsninger innen Helse Nord, og en skal derfor ha en bedre koordinering av systemvalg Brukergrupper skal involveres ved systemvalg Det forutsettes at en over tid går mot en økt grad av felles løsninger innen Helse Nord, og en skal derfor ha en bedre koordinering av anskaffelse For å få maksimal nytteeffekt av eventuell egenutvikling er det ønskelig at behovet for dette tas opp samlet mellom HFene, og at eventuelle løsninger tas i bruk av alle Helse Nord skal ha en felles leverandørstrategi for å sikre konkurranse mellom leverandører der man ønsker dette og koordinering av anskaffelser der dette er hensiktsmessig 44

45 Innspill til fordeling av ansvar (2) Funksjonelle områder Føringer Drift og forvaltning Brukerstøtte Standardisering av applikasjoner og plattformer gir grunnlag for å samle driftsoppgaver mellom foretakene i regionen. Dette bør baseres på et klart bestiller-leverandør forhold mellom de som bruker og leverer tjenestene. Dette kan utformes som en samarbeidsmodell hvor de enkelte miljøer kan få ansvar for ulike oppgaver Eventuell outsourcing av aktiviteter eller bruk av ASP tjenester bør skje koordinert i forhold til en overordnet IT-strategi for regionen For å sikre kontakten med brukerne skal brukerstøtteaktivitetene organiseres som en del av IT-funksjonen ved de ulike sykehusene Brukerstøttefunksjonen skal utformes slik at den støtter nettverksorganiseringen og er tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året Brukerne skal ha enkle kontaktpunkter å forholde seg til for første gangs henvendelse Kvaliteten på brukerstøttetilbudet skal være best blant helseregionene i Norge Nordnorsk Helsenett vil være ansvarlig for første linje brukerstøtte til primærhelsetjenesten 45

46 Strategi for IT-organisering og styring Administrerende direktør for Helse Nord RHF har et ansvar for samlet ressursbruk og felles løsninger i regionen Helseforetaksdirektøren har ansvaret for en overordnet organisering, styring og prioritering av egen IT-virksomhet. IT-funksjonen skal følge de ordinære styringslinjer som er etablert for helseforetakene IT-funksjonen i Helse Nord RHF skal ha et avgrenset ansvarsområde og ha kompetanse og kapasitet innen strategi, arkitektur, planlegging og IT-koordinering Helse Nord skal ha et IT-forum med IT-ledere fra HFene og RHF. Forumet skal ledes av ITleder RHF og ha fokus på erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og koordinering av anskaffelser, egenutviking, videreutvikling osv. Forumet skal møtes regelmessig etter behov Helse Nord skal også ha et IT-strategisk forum som skal være forankret på direktørnivå i RHF og for øvrig bestå av toppledere, klinikere og teknologer fra HFene samt IT-leder RHF. Forumet skal ha en rådgivende funksjon og fokusere på oppfølging og kontinuerlig revidering av IT-strategien. Møtefrekvensen foreslås å være 1-2 ganger pr. år eller etter behov IT-strategisk forum og IT forum skal informeres om alle planlagte systemanskaffelser og eventuell egenutvikling ved de enkelte HF i forkant av anskaffelse eller utviklingens oppstart Større IT-prosjekter innen Helse Nord med betydning for hele regionen skal følge en felles prosjektmetodikk Alle avtaler om forvaltning og drift skal baseres på et bestiller-leverandør forhold og dokumenteres i serviceavtaler hvor tjenestenes omfang og kvalitet er tydelig definert 46

47 Strategi for IT-organisering og styring (2) IT funksjonen ved det enkelte HF bør ha en sterk forankring i den strategiske ledelsen, og dens betydning bør oppgraderes Man skal samordne IT-driftsoppgaver for applikasjonsområder der det benyttes samme system i alle HF Man skal samle / standardisere kommunikasjon mellom HF og sikkerhet innen HF Dersom andre leverandører kan tilby bedre og/eller billigere tjenester enn IT-avdelingen ved et HF, bør man vurdere å benytte disse. Ved en slik vurdering vil IT-avdelinger ved andre HF så vel som eksterne leverandører være likeverdige konkurrenter, men det må tas hensyn til transaksjonskostnader ved markedsløsninger Alle informasjonssystemer skal ha en systemeier med et ansvar for informasjonssikkerhet og eventuell videreutvikling i sin applikasjon samt ansvar for å planlegge og gjennomføre opplæring 47

48 IT-infrastruktur

49 Definisjon av infrastruktur Med infrastruktur menes følgende Nettverk mellom sykehusene og mellom sykehus og PH Nettverk mellom DPSer og sykehusene Internt nettverk ved sykehusene Sikkerhetsløsninger ved sykehusene Servere ved sykehusene Arbeidsstasjoner ved sykehusene Basisløsninger som katalogtjenester, sertifikater, kalender og e-post. Standard kontorstøtteprogrammer 49

50 Utgangspunkt for strategiutforming I utforming av strategi for infrastruktur har vi tatt utgangspunkt i følgende målsetninger Helse Nord skal ha en enhetlig, stabil og moderne IT-infrastruktur for å sikre effektiv drift av arbeidsstasjoner, servere, nettverk og applikasjoner Det skal være en tydelig ansvarsfordeling mellom aktører med ansvar for IT-infrastruktur i Helse Nord En enhetlig IT-infrastruktur ved sykehusene gir grunnlag for økonomiske gevinster ved felles anskaffelse. En enhetlig IT-infrastruktur vil også øke den lokale sikkerheten, og følgelig vil den totale sikkerheten i regionen bedres En enhetlig lokal IT-infrastruktur ved sykehusene gir større muligheter for kompetanseutvikling samt at den kompetansemessige sårbarhet reduseres 50

51 Status IT-infrastruktur og Nordnorsk Helsenett Alle sykehus i Helse Nord er allerede koblet opp mot Nordnorsk Helsenett. I tillegg har om lag halvparten av alle legekontorer i regionen enten koblet seg opp eller inngått avtale om oppkobling. Tilknytningen mellom DPSene og sykehusene gjøres både via helsenettet og direktelinjer. UNN HF Helse Finnmark HF Hammerfest sykehus Universitetssykehuset Nord-Norge HF Kirkenes sykehus Hålogalandssykehuset HF Stokmarknes sykehus Harstad sykehus Narvik sykehus Lofoten Sykehus (Gravdal) Nordland Sentralsykehus (Bodø) Nordland psykiatriske sykehus Nordlandssykehuset HF Rana sykehus Sandnessjøen sykehus Vefsn sykehus Helgelandssykehuset HF Sykehus DPS Primærhelsetjenesten Nordnorsk Helsenett Direktelinje 51

52 Ansvarsfordeling Hvert enkelt sykehus Skal standardiseres Nordnorsk Helsenett Nordnorsk Helsenett Internt på sykehusene Arbeidsstasjoner Servere Internt nettverk Sikkerhetsløsninger mot sykehuset Sikkerhetsløsning mot helsenettet Oppkobling mot Andre sykehus Primærhelsetjenesten DPS Internett Andre regionale nettverk Nasjonale nettverk 52

53 Strategier for IT-infrastruktur De enkelte HF skal ha ansvaret for infrastruktur innen HFene, men det bør gjøres en koordinering av produktvalg Det skal etableres felles standarder for arbeidsstasjoner basert på tynne klienter Det skal velges felles basisløsninger for sertifikater, katalogtjenester, e-post, kalender og andre typer registre Det bør etableres felles standarder for servere og operativsystem Man skal benytte det felles nettverk som NH har etablert til kommunikasjon mellom sykehus og mellom sykehus og primærhelsetjenesten. DPSene skal også kommunisere med sykehusene via NH Det bør opprettes rammeavtaler som understøtter standardisering av infrastrukturprodukter Det skal gjøres en rolleavklaring i forhold til oppgaver rundt infrastruktur mellom NH og de enkelte sykehusene NH skal ha en koordinerende rolle når det gjelder sykehusenes sikkerhetsløsninger for tilkobling til NH, som for eksempel brannmurer og routere NH skal fokusere på å oppgradere sitt nettverk slik at man oppnår redundans i nettet og dermed sikrer høyere oppetid NH skal tilby et sikkert nettverk som kan dokumenteres i forhold til Datatilsynets sikkerhetskrav 53

54 IT-sikkerhet

55 Mål for arbeidet med IT-sikkerhet Tilgjengelighet Informasjon og dataressurser skal være tilstede og anvendelig for brukere som har tjenestlig behov for dette Konfidensialitet Informasjon skal kun være tilgjengelig for autoriserte personer og godkjente systemer slik at den ikke blir kjent for uvedkommende Integritet Informasjon skal være fullstendig, korrekt og oppdatert og den skal ikke kunne endres eller slettes på en uautorisert måte 55

56 Viktige elementer i IT-sikkerhet Informasjonsprofil Risikovurdering GAP analyse Hvem? Hvem skal beskytte (ansvarlige personer) Policy (spilleregler) Standarder Prosedyrer Hva? Hva skal beskyttes? (f eks. informasjon) Hvordan? Hvordan skal dette gjøres? Audit (Kontrollere at sikkerheten fungerer) Arkitektur Løsningsdesign Endringer i forretningsprosesser Holdningsendringer Revisjon (utføres ikke av de samme personene.) Penetrasjonstest Systemevaluering Identifikasjon av trusler Lovgrunnlag, forskrifter og retningslinjer 56

57 Forslag til overordnet sikkerhetspolicy Helse Nord skal følge offentlige lover, forskrifter og retningslinjer når det gjelder sikkerhet. I utforming av løsninger skal det først og fremst tas utgangspunkt i funksjonelle behov. Der dette representerer en utfordring i forhold til lover og forskrifter for sikkerhet skal man føre en aktiv og løsningsorientert dialog med sentrale myndigheter Helse Nord skal følge den teknologiske utviklingen og der det er hensiktsmessig være i forkant når det gjelder å løse funksjonelle behov. Dette setter ekstra krav til å kunne avdekke potensielle risikoområder, sette i gang tiltak, og føre en aktiv myndighetsdialog. Det skal legges vekt å utvikle kompetanse, erfaring og relasjoner i myndighetsdialogen. Dette må derfor skje på en koordinert måte innen Helse Nord. Tilgang til sensitiv pasientinformasjon skal defineres av medisinsk faglig ansvarlige. All benyttet tilgang skal logges, og loggene skal vurderes av personer med teknisk og medisinsk faglig innsikt. Sanksjonssystemer skal innføres for å håndtere urettmessig tilgang til informasjon Det skal utarbeides en detaljert sikkerhetspolicy for Helse Nord som skal revideres årlig Det skal opprettes en rolle som sikkerhetsansvarlig per HF og på RHF-nivå. Sikkerhetsansvarlige skal ha ansvaret for å avklare sikkerhetsspørsmål og føre en dialog med sentrale myndigheter. 57

58 Forslag til overordnet sikkerhetspolicy (2) Det skal legges vekt på å utvikle holdninger og kultur ift sikkerhet. Det skal utdannes sikkerhetskoordinatorer i hvert brukermiljø innen det enkelte HF. Det skal etableres felles elektroniske maler og dokumentasjon som kan benyttes ovenfor Datatilsynet for å dokumentere sikkerhetsløsninger, slik at det oppnås en raskere og mer kvalitetssikret utvikling av sikkerhetsløsninger Nord-Norsk helsenett skal ha et særlig ansvar for sikkerhet. De skal ha ansvar for sikkerhet ved Kommunikasjon mellom sykehus og PH Kommunikasjon innen PH Tilgang til Internett, andre regionale nettverk og nasjonale nettverk 58

59 Oppsummering og videre arbeid

60 Oppsummering Med bakgrunn i kartlegging av status og gjennomgang av Helse Nords virksomhetsstrategi er det utarbeidet en visjon for IT i Helse Nord samt strategiske føringer på følgende områder: IT-systemer og anvendelse IT-organisering og styring IT-infrastruktur IT-sikkerhet Visjon Visjonen fokuserer på at Helse Nord skal utnytte IT for å fremme effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet på helsetjenester og spesielt styrke sin posisjon som et nasjonalt utstillingsvindu innenfor telemedisin og elektronisk samhandling i helsesektoren og med pasientene. Det skal fokuseres på løsninger som gir pasientene stor nytteverdi. I denne visjonen ligger at kliniske og administrative kjernesystemer i størst mulig grad skal deles og gjøres tilgjengelig for flere sykehus og aktører i helsetjenesten. 60

61 Oppsummering (2) Strategi Det skal satses på å innføre felles systemer for hele regionen for viktige applikasjonsområder. Ved behov for integrasjon mellom systemer skal det benyttes en enhetlig og standardisert integrasjonsløsning. Driftsoppgaver i regionen foreslås også samordnet der det benyttes samme system, og konkurranseutsetting av driftsoppgaver bør vurderes nøye der det er aktuelt. Det foreslås også at IT-utviklingen i Helse Nord skal koordineres via to fora med ansvar for hhv strategiske vurderinger og koordinering av erfaring, kompetanse og utvikling / implementering. På infrastruktursiden vil Nordnorsk Helsenett være en sentral aktør med ansvar for kommunikasjon mellom aktørene i helsesektoren og sikkerhet i helsenettet samt koordinering av lokale sikkerhetsløsninger ved de enkelte sykehus. Når det gjelder IT-sikkerhet foreslås det at det utarbeides en detaljert sikkerhetspolicy og at det etableres sikkerhetsansvarlige som håndterer kontakt med myndighetene. Det skal legges vekt på å beholde konfidensialitet og integritet i dataene både via tekniske og organisatoriske tiltak, men det skal først og fremst fokuseres på funksjonelle behov. 61

62 Videre arbeid Strategien som er utarbeidet peker ut en klar retning for framtidig arbeid med IT i Helse Nord. For å sette fart i arbeidet med realisering av strategien, anbefaler arbeidsgruppen at det utformes et handlingsprogram for implementering. Innhold i et slik handlingsprogram vil være: Prioritere og definere prosjekter og andre aktiviteter som må gjennomføres Beskrive aktiviteter, tidsplan og milepæler for prosjektarbeidet Vurdere kost / nytte for de enkelte prosjekter / aktiviteter Velge personer som er ansvarlige for gjennomføring av prosjekter / aktiviteter Det anbefales at arbeidet med et handlingsprogram igangsettes som en naturlig forlengelse av strategiarbeidet. Varigheten for dette arbeidet anslås til ca. 6 uker og bør være avsluttet innen 1. Oktober